Lønnsoppgjøret i staten

Over frontfaget i staten

Årets mekling i statsoppgjøret ble en krevende prosess, men endte med en ramme på 3,84 prosent etter mekling 18 timer på overtid.

STATSOPPGJØRET har en økonomisk ramme på totalt 3,84 prosent, noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. Noe av rammen er allerede fordelt med et overheng på 1,7 prosent og en glidning på 0,4 prosent. 0,1 prosent er satt av til fellesbestemmelser. Den disponible rammen til lokale forhandlinger er dermed på 1,64 prosent.

Fornøyd med gjennomslag

Marianne Lindmark Pedersen har forhandlingsansvar for statlig tariffområde i Norsk Lektorlag i Akademikernes forhandlingsdelegasjon. – For at universitetene og høgskolene i fremtiden skal kunne utdanne de beste lærerne, må de klare å beholde og rekruttere de beste lektorene. Derfor er vi fornøyde med at vi fikk gjennomslag for at alt av lønnsmidler blir lagt ut til fordeling til lokale kollektive lønnsforhandlinger. Dette gjør at arbeidsgiveren kan bruke lønn som et godt personalpolitisk virkemiddel, sier hun.

Seniorpolitikk og bærekraft

Som et nytt seniorpolitisk tiltak kan de lokale partene nå avtale karriere og kompetansetiltak som alternativer til tjenestefri med lønn.

Partene i staten er enige om at arbeidet med miljø og bærekraft skal styrkes i tariffperioden for å bidra til at Norge når FNs bærekraftsmål og klimamålene. Det er også enighet om at partene lokalt skal arbeide for å fremme likestilling og mangfold og hindre diskriminering.

Hjemmekontor

Partene i staten vil jobbe videre med vilkårene for hjemmekontor. En arbeidsgruppe skal blant annet vurdere hvordan forsikringsordninger, dekning av kostnader til utstyr og forsvarlige arbeidsforhold på hjemmekontoret kan ivaretas. Arbeidet skal sluttføres senest 1. februar 2023.

Unio inn i Akademikernes avtale

Det har skjedd en maktforskyvning på statlig tariffområde etter at Unio gikk over til Akademikernes avtale med lokale lønnsforhandlinger.

– DET ER VELDIG INTERESSANT at Unio, som også organiserer utdanningsgrupper, med dette markerer at de har mer tro på en god lønnsutvikling for utdanningsgruppene gjennom å forhandle lokalt og ikke gjennom sentrale lønnsoppgjør. Dette er nye toner fra Unio, som i andre tariffområder er svært skeptisk til kollektive lokale forhandlinger, sier Helle Christin Nyhuus.

Fram til nå har Unio samarbeidet i staten med LO og YS, mens Akademikerne har vært på siden.

Godt samarbeid

Unio stat startet høsten 2021 sonderinger med Akademikerne om et tariffsamarbeid i statlig sektor. Akademikerne fikk en egen avtale i staten i 2016. Unio gikk derfor inn i årets lønnsforhandlinger med mål om en ny, felles tariffavtale med Akademikerne.

Unio uttaler at de har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Akademikerne under forhandlingene og meklingen, og ser fram til å fortsette samarbeidet ute i virksomhetene.

Målet er god lønnsutvikling

– Målet har hele tiden vært å sikre en bedre lønnsutvikling for utdanningsgruppene i staten, og en ny avtale er et viktig skritt på veien. Ikke minst vil avtalen sikre Unio større handlefrihet over lønnsmassen til våre medlemmer, uttalte Unio stats forhandlingsleder, Guro Lind.

Også Akademikerne ser fram til et tettere samarbeid med Unio fremover. – Vi er begge opptatt av at utdanningsgruppene har gode lønns og arbeidsvilkår, og sammen står vi sterkere, sier lederen i Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli.

Den nye hovedtariffavtalen er felles med Unio og strekker seg til 1. mai 2024. Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte, og avtalen blir nå den største i staten.