Tillitsreform i støpeskjeen

Det er fortsatt uklart hva regjeringen legger i en framtidig tillitsreform i skolen. Norsk Lektorlag ønsker mindre styring ovenfra, mindre dokumentasjonsplikt og at kvalitetsutviklingen i skolen styres av profesjonen selv.

REGJERINGEN SIER at en tillitsreform i offentlig sektor er et av deres viktigste prosjekter. Målet er mer velferd og bedre tjenester til deg og meg. Kunnskapssektoren og skolen er en sentral del av denne reformen. Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen, men Lektorlaget har gitt både muntlige og skriftlige innspill til tillitsreformen.

Autonomi og læremidler

Regjeringen har uttalt at mer faglig frihet i førstelinjen skal være en ramme for reformen. Lektorlaget peker på at skolens faglige og politiske ledelse i så fall må vise tillit til at faglærerne selv skal bestemme hvordan timene skal brukes. Samtidig må skoleeierne sørge for at lærerne har de verktøyene de trenger. Det inkluderer oppdaterte og relevante læremidler for undervisningen. – Dette har Lektorlaget tatt opp med myndighetene flere ganger. Vi har også spilt dette inn igjen i forbindelse med tillitsreformen, sier Nyhuus.

Faglig frihet til faglig sterke

Mer faglig frihet krever faglig sterke lektorer og lærere. Krav om kompetanse må kombineres med et bedre tilbud om etter og videreutdanning til lektorene. Norsk Lektorlag ønsker at faggruppers ønsker for etterutdanning kan sendes rett til universiteter og høgskoler, som deretter kan skreddersy relevante kurs til ulike skoler. Dette gir kvalitetsutvikling innenfra og viser tillit til at undervisningspersonalet selv gjør gode vurderinger av sine behov.

Laget rundt eleven

Ulike profesjoner i skolen skal ha ulikt ansvar. Lektoren og læreren skal først og fremst undervise. De som jobber i skolen, må være trygge på at det finnes et system for å følge opp elever som har psykiske, sosiale eller helsemessige utfordringer. Det må være et lag rundt eleven og læreren, og det er skoleeierens ansvar at det er på plass.

Mindre dokumentasjonsplikt

Norsk Lektorlag mener faglærerens arbeid skal handle om kjerneoppgavene: undervisning, planlegging av undervisning og vurdering. Vi ønsker så liten dokumentasjonsplikt som mulig for lærerne, og at det bør være administrativt støttepersonell som letter arbeidspresset på hver enkelt lærer. – Forslaget fra regjeringen om å redusere rapporterings og dokumentasjonskrav må konkretiseres. Når opplæringsloven skal revideres, er det en god anledning til å kutte rapporteringskravene for lærerne ned til beinet, sier Nyhuus. Skolen er politisk styrt

– Norsk skole er i svært stor grad politisk styrt. Vi har spilt inn til regjeringen at den bør i mindre grad styres ovenfra, og i større grad utvikles av skolens egne ansatte, sier leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus. – Regjeringen må fortsatt sette nasjonale rammer for kvalitetsutvikling og kvalitetsstyring av fellesskolen, men politisk styring fra skoleeiernivå bør bli mindre, sier Nyhuus.

Lektorlaget mener profesjonene i skolen i mye større grad må få drive kvalitetsutviklingen i skolen, slik at skolene blir mindre utsatt for lokalpolitisk detaljstyring.

Norsk Lektorlag er spent på om innholdet vil svare til forventningene om mindre politisk styring av skolen. Foto: Digitalt museum