Norsk Lektorlag går i streik

Et enstemmig styre i Norsk Lektorlag sier nei til meklerens forslag i lønnsoppgjøret. Lektorlaget går dermed i konflikt mot KS.

DET GÅR MOT en storstreik blant norske lærere siden også Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund har avvist meklerens forslag til løsning i lønnsoppgjøret 2022 for kommunesektoren. – Hovedårsaken til at vi sier nei, er profilen på oppgjøret, hvor de med høy utdanning og erfaring blir nedprioritert. Nå har vi hatt to år med reallønnsnedgang, og bildet forverres av at prisveksten trolig blir enda høyere, sier Helle Christin Nyhuus. Dårligere jo mer erfaring

I tilbudet fra KS er årslønnsveksten for lektorer med over 16 års ansiennitet på 3,4 prosent – godt under frontfagets ramme på 3,7 prosent. KS har i den andre enden økt begynnerlønna til lektorer med kort ansiennitet med 5,6–4,4 prosent, blant annet ved å endre ansiennitetsreglene.

Lektorlagslederen finner det sterkt kritikkverdig at KS er så lite opptatt av å beholde godt kvalifiserte og erfarne lektorer. – KS viser i oppgjør etter oppgjør at de ikke er villig til å gi lektorene samme lønnsutvikling som andre ansatte, sier Nyhuus. – Arbeidsgiveren vår ser ut til å være langt mer opptatt av å utdanne og rekruttere enn å beholde. De må ta inn over seg at det er ikke er startlønna som er problematisk, derimot er det bråstoppen i lønnsutvikling som kommer etter 16 års ansiennitet, sier Lektorlagets leder.

Unisont nei fra fylkene

Da sentralstyret i Norsk Lektorlag hadde møte 31. mai, deltok alle fylkeslederne via Teams. Her informerte de om hva tillitsvalgte og medlemmer i de respektive fylkene hadde meldt inn. – Det var unison tilbakemelding fra alle. Norsk Lektorlag må si nei til et lønnstilbud som i så liten grad verdsetter kvalifiserte lektorer som har stått lenge i jobb, forteller Nyhuus.

Medlemmene aksepterer ikke skjevfordelingen i lønnsoppgjøret. De aksepterer heller ikke at ingenting gjøres med lønnsetterslepet etter flere år med dårlig lønnsutvikling.

Konfliktstrategien

– Sentralstyret vil komme tilbake med informasjon om streikeuttak og når streiken blir iverksatt, forteller Nyhuus, og legger til at styret selvsagt vil ta en vurdering på når det er mest hensiktsmessig å starte en streik.

Norsk Lektorlag har dialog med de andre lærerorganisasjonene som også har varslet at de går i konflikt. – Men det er viktig å huske at vi er tre selvstendige organisasjoner. Selv om vi streiker på mye av det samme grunnlaget, har vi nok ulike løsninger på problemene, sier hun.

Norsk Lektorlag ønsker en systemendring der lektorene får bestemt lønnen sin i kollektive lokale oppgjør – slik de andre akademikerne i KommuneNorge gjør. – Ikke minst i de siste sentrale lønnsoppgjørene, ser vi at systemet med sentral lønnsdannelse ikke fungerer for lektorene, sier hun.

Alle i konflikt, noen i streik

Medlemmer vil bli informert om og når de eventuelt blir tatt ut i streik. Selv om du som medlem ikke er tatt ut i streik, er hele organisasjonen i konflikt. Det er en mindre gruppe som streiker på vegne av fellesskapet.

Sentralstyret diskuterer meklingsresultatet sammen med fylkeslederene som deltok via Teams.

En streik i Norsk Lektorlag kan etter avtaleverket tidligst iverksettes to uker fra meklerens forslag ble fremlagt. Siste frist for å melde inn er 22. juni. Fra den datoen Riksmekleren blir informert om streik, er hele organisasjonen i konflikt. Følg med på nettsidene til Norsk Lektorlag.

Årslønnsvekst Lønnstilbudet fra KS – med prosentvis årslønnsvekst etter stilling og ansiennitet 0 2 4 6 8 10 16+

Stillinger uten særskilt krav til utdanning

Fagarbeider- stillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger 4,1 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,7 % 3,6 %

5,8 % 4,6 % 4,1 % 4,1 % 4,0 % 3,8 % 3,8 %

Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning

Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning

Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning 5,3 % 4,4 % 4,0 % 3,9 % 3,8 % 3,7 % 3,7 %

6,8 % 5,3 % 3,9 % 3,8 % 3,8 % 3,6 % 3,6 %

6,7 % 5,2 % 3,8 % 3,8 % 3,7 % 3,7 % 3,8 %

Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning 5,7 % 4,4 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % 3,6 % 3,5 %

Lektor og Stillinger med krav om mastergrad

Lektor med tilleggsutdanning 5,6 % 4,4 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % 3,6 % 3,4 %

5,6 % 4,4 % 3,7 % 3,7 % 3,6 % 3,6 % 3,4 %

I tilbudet fra KS er det lektorene med 16 års ansiennitet som er tilbudt lavest prosentvis lønnsvekst av alle gruppene. NB! Prosentene i denne tabellen er direkte sammenlignbare med frontfagets 3,7 prosent som også viser årslønnsvekst. Tall på datolønnsvekst gir mye av det samme fordelingsbildet, men kan altså ikke ses direkte opp mot 3,7 prosent.

Mindrelønnsutvikling over flere år

«Så konstaterer eg at dei yrkesgruppene i vår sektor som har den høgaste lønna også er dei som klagar mest.»

FORHANDLINGSLEDER I KS, Tor Arne Gangsø, uttalte dette på Dagsnytt 18 dagen etter at det ble brudd i meklingen. KS er opptatt av å fortelle at de med lengst utdanning i kommunen har fått de høyeste tilleggene i kapittel 4. I kroner stemmer dette, men ikke i prosent. Når de store gruppene av kommunalt ansatte uten, eller med kortere, utdanning får høyere prosentvis lønnsvekst hvert år – da sakker de langtidsutdannede etter.

I lønnsoppgjøret i fjor fikk lærere og lektorer bare 2,3 prosent lønnsøkning. Ansatte ellers i landet fikk i gjennomsnitt 3,4 prosent. Til tross for dette nedprioriterte KS lærerne i lønnsforhandlingene dette året også. Alle lektorene med mer enn ti års ansiennitet fikk et lønnstilbud som er lavere enn frontfaget. Andre akademikergrupper forhandler lønn i kapittel 3 og 5 – og er dermed ikke med i sammenlikningsgrunnlaget til Gangsø.

Noen går mer i takt og er blidere enn andre etter lønnsoppgjøret i KS. Forhandlerne i kommuneoppgjøret: Tor Arne Gangsø (KS) foran, tett fulgt av Mette Nord (LO), Steffen Handal (Unio) og Tonje Leborg (Akdemikerne). Foto: Torstein Bøe / NTB Lønnsutviklingen gjennom 20 år: Med utgangspunkt i lønnen i 2021, har undervisningsansatte hatt en lønnsutvikling på 101 prosent. Ansatte i industrien, staten og kommunene ellers har hatt en tilsvarende vekst på 109–111 prosent.

Indeks for årslønnsutviklingen i store forhandlingsgrupper siste 20 år (2001 = 100) 120

100 111 110 109 101

80

Indeks 60

40

20

0 Industri i alt Statsansa e Kommuneansa e i alt Undervisningsansa e

20112010200920082007200620052004200320022001 2021202020192018201720162015201420132012

Kilde: TBU