Tariffspalten

Part-dansen

Forhandlingssjef

Tonje Leborg Det kan se kaotisk ut i slutten av et lønnsoppgjør: Noen sier ja, noen sier nei. Og hvorfor kan man ikke gå rett ut i streik etter brudd i meklingen?

TIRSDAG 24. MAI var det avslutning i meklingen i både statsoppgjøret og kommuneoppgjørene (KS og Oslo kommune). Mange av medlemmene til Norsk Lektorlag berøres av lønnsoppgjøret i KS. Så jeg skal ta for meg dette litt grundig.

Mange parter

I dette KSoppgjøret er det fem parter. KS på arbeidsgiversiden forhandler med fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden: LO, Unio, YS og Akademikerne. Til sammen representerer disse fire 64 ulike organisasjoner. KS representerer alle landets kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo kommune, som er et eget tariffområde). De fire sammenslutningene representerer sine foreninger og forhandler for deres medlemmer.

Det er egentlig de enkelte foreningene som er part i avtalen, men for å unngå at det er altfor mange foreninger i forhandlingene, forhandler man via hovedorganisasjonene sine.

Ulike styrkeforhold

I KSområdet er Akademikerne den minste av forhandlingssammenslutningene. På KSområdet har Akademikerne nesten 20 000 stemmeberettigede medlemmer. Norsk Lektorlag er størst, med om lag 3800 medlemmer. For å få flertall i forhandlingsutvalget trenger Lektorlaget støtte fra flere andre foreninger. Tekna, Legeforeningen og Samfunnsviterne er omtrent jevnstore med Norsk Lektorlag i KSområdet. I forhandlingsutvalget sitter representanter for alle medlemsforeningene, og de stemmer ut fra hvor mange medlemmer foreningen har i tariffområdet. Stemmene for foreninger med mange medlemmer i KSområdet veier altså tyngre enn foreninger med få medlemmer.

I de andre hovedorganisasjonenes er ikke størrelsesforholdet like jevnt fordelt. I LO er Fagforbundet suverent størst, og Utdanningsforbundet er suverent størst i Unio, mens Delta er størst i YS. Det gir en helt annen balanse i disse forhandlingsutvalgene ved avstemming i tariffoppgjør. Avstemming

Fristen i offentlig sektor er alltid natt til 1. mai. Når lønnsforhandlingene nærmer seg fristen for å bli ferdig, kommer arbeidsgiverne med et siste tilbud. Da må forhandlingssammenslutningen ta en beslutning om de forkaster eller anbefaler tilbudet. Dette gjør man gjennom en avstemming. Valget er da enten å si absolutt nei, eller et ja med forbehold.

Siden beslutningene må tas fort, har representantene fullmakt til å stemme uten å forankre resultatet i sin forening. Avstemmingen foregår i et lukket rom, så det er kun det samlede svaret som skal videreformidles til de andre partene. Det har heller ingen betydning om det ble enstemmig eller ikke.

Til mekling

Dersom partene, som i år, sier nei til det siste tilbudet fra KS natt til 1. mai, går oppgjøret til mekling. Meklingen starter umiddelbart etter brudd i forhandlingene, med frist tidligst to uker etter bruddet. I praksis blir det som regel etter 17. mai. Da er det riksmekleren som har ansvaret for at det ikke blir konflikt i tariffområdet. Etter mekling legger riksmekleren fram en skisse som partene skal ta stilling til. Da blir det igjen en avstemming i forhandlingsutvalgene – med de samme stemmereglene. Dersom flertallet av foreningene stemmer ja, betyr det formelt at skissen er anbefalt av forhandlingsutvalget.

Tilbake til foreningene igjen

Fra dette tidspunktet er det foreningene, og ikke forhandlingssammenslutningen, som er part i avtalen. Det betyr at det nå er den enkelte foreningen som skal behandle resultatet og fatte en endelig beslutning. Foreningene får maksimalt to uker på seg til å behandle resultatet. Tiden må brukes til å bli godt kjent med resultatet og formidle det i nødvendige organer, og til slutt fatte et endelig vedtak som er forankret i organisasjonen.

Dersom foreningen godtar det anbefalte forslaget, blir avtalen iverksatt. Dersom det ikke blir godtatt, blir det streik.

Streik umiddelbart eller senere?

Noe som er egnet til å skape forvirring, er tidspunktet for streik. Dersom hovedsammenslutningene sier nei i meklingen, er det hovedsammenslutningen som går i streik. De har egen konfliktberedskap, og er beredt på å gå i streik dagen etter at de har avvist meklingsresultatet. Streikevarsel er sendt senest fire dager før meklingens sluttfrist.

Men dersom bare én forening i en hovedsammenslutning sier nei til riksmeklerens skisse, som var situasjonen til Norsk Lektorlag både i 2021 og nå i 2022, går foreningen eventuelt i streik alene – med eget streikeuttak og egne frister for når man kan starte en streik.

Først må riksmeklerens forslag til behandling og forankring i organisasjonen, deretter er det frist for når man kan offentliggjøre svaret og når man kan gå i streik. Disse fristene kan typisk være på rundt to uker. Før dette er det ikke lov å gå i konflikt.

Lønnsoppgjørene og meklingsprosessen er en spesiell prosess som det kan være lett å bli forvirret over. Mye skjer, og skal skje bak lukkede dører når alle organisasjonene kjemper om å få mest til sine egne medlemsgrupper, mens KS som regel holder igjen alt de kan på økonomien på vegne av arbeidsgiversiden.

I lønnsoppgjør og mekling er det mye som foregår bak lukkede dører. Det gjør det tidvis krevende å informere om hva som foregår mens prosessene pågår. (Foto iStock)

OSLO KOMMUNE

Oslo kommune er et eget tariffområde og representerer seg selv i de forhandlingene, og det er de samme forhandlingssammenslutningene på arbeidstakersiden. Prosess, partsforhold og tidspunkt for forhandlinger er lik i KS og Oslo kommune.