Når skal det meldes til Arbeidstilsynet?

Børge skåland

Førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Når skal en skade fra elev mot lærer meldes Arbeidstilsynet?

ULYKKER PÅ ARBEIDSPLASSEN er meldepliktige. Arbeidstilsynet slår fast at det gjelder «alvorlig personskade eller dødsfall i forbindelse med arbeid. Skolen er en arbeidsplass på linje med alle andre. Her er det opp til skolelederen som arbeidsgiver å vurdere om skaden er så alvorlig at den er meldepliktig til Arbeidstilsynet.

Det er mye som tyder på at det er en alvorlig underrapportering av vold til Arbeidtilsynet. Spørsmålet er hva som er årsakene: Er det mangel på kunnskap? Er det frykt for omdømmetap og stempel som «verstingskole», eller er det rett og slett Arbeidstilsynets definisjoner av «alvorlig skade» som er for strenge og lite dekkende for skolen som arbeidsplass?

Noen tall

Arbeidstilsynet mottok i perioden 2011–2014 133 meldinger om hendelser med personskader på landsbasis. Kun tre prosent av hendelsene gjaldt undervisningssektoren. 3 prosent av 133 meldinger skulle tilsi at kun fire hendelser gjaldt lærere som var blitt skadet i løpet av den treårsperioden. At det her må kunne dreie seg om en systematisk underrapportering, synes nærliggende (åpenbart??). Tall fra Osloskolen viser at det i perioden fra 2016 til 2020 ble det meldt inn over 17 000 voldshendelser. 8107 av disse sakene betegnes som alvorlige eller svært alvorlige. I fireårsperiodene ble i underkant av 2000 volds og trusselhendelser definert som svært alvorlige. 141 forhold ble politianmeldt, men kun 13 hendelser ble rapportert til Arbeidstilsynet. Mindre enn én prosent av sakene av de aller groveste voldssakene er altså meldt videre til Arbeidstilsynet.

Ikke overraskende mistenker Arbeidstilsynet en underrapportering av voldsog trusselhendelser. I 2019 kartla Arbeidstilsynet 93 tilfeldig utvalgte grunnskoler i Østfold og Akershus. 87 prosent av skolene hadde brudd på kartlegging, risikovurdering, og/eller? plan og tiltak for å beskytte arbeidstakerne mot vold og trusler. Arbeidstilsynet prøvde å finne ut av årsakene til at svært få hendelser rapporteres. Det som oppgis, er frykt for omdømmetap, manglende informasjon om avvikssystem, manglende opplæring, manglende definisjon av vold og trusler og frykt for ledelsens og kollegers reaksjon om man sier fra. I tillegg blir det pekt på at det er mangler tilbakemelding på meldte avvik. Dette er saker som Arbeidstilsynet antyder skulle vært rapportert, men som skolelederen ikke vurderte som så alvorlige at de tilfredsstilte krav om langvarig sykemelding eller tap av liv. Hvor alvorlig er alvorlig?

I grunnskolen i Drammen ble det i løpet av tolv måneder registrert 215 varslingssaker i det interne varslingssystemet for grunnskolene. Ikke én av disse hendelsene ble meldt videre til Arbeidstilsynet.

Kommunens fagrådgiver, Marianne Støa, forklarer i Utdanningsnytt (2021) at det kun er de «aller mest alvorlige hendelsene som havner hos Arbeidstilsynet. Støas utsagn har for så vidt samsvar med Arbeidstilsynets eksempler på alvorlige skader; • hodeskade/hjernerystelse med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser • skjelettskade unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær • Skader på indre organer som lunger, nyrer, milt osv. • tap av kroppsdel, amputasjon av legemsdel eller deler av slike • forgiftning med fare for varige helseskader som for eksempel hydrogensulfidforgiftning • bevissthetstap på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel • forbrenning, frostskade eller etseskade • generell nedkjøling • skade som krever sykehusbehandling – unntatt enklere poliklinisk behandling

Ut fra Arbeidstilsynets eksempler på skade har skoleledere grunnlag for å vurdere et flertall av skader på skoleansatte som «ikke alvorlige nok» til å meldes til Arbeidstilsynet.

Betyr dette da at elevers spark mot ribben, trussel med kniv, kasting med hammer som bommer på hodet, ikke er å anse som alvorlige? Ut fra Arbeidstilsynets eksempler på skade har skoleledere grunnlag for å vurdere et flertall av skader på skoleansatte som «ikke alvorlige nok» til å meldes til Arbeidstilsynet. Det finnes ikke noen forskriftsmessig eller entydig definisjon av «alvorlig skade». I tilknytning til Arbeidstilsynets punkter står det at arbeidsgiveren må melde skade dersom den skadde arbeidstakeren omkommer … innen ett år. Vi har til nå ikke hatt lærerdødsfall i Norge grunnet vold fra elever. Imidlertid ble to lærere nylig drept av en elev på en videregående skole i Malmø.

Eksempler på skader i skolen

Det kan synes som om Arbeidstilsynets eksempler på alvorlig skade ikke er tilpasset ansatte i skolen som er utsatt for vold og trusler. La meg illustrere med eksempler fra Rogaland på hva lærere utsettes for. I Sandnes ble det dokumentert 5000 avviksmeldinger i løpet av de fem siste årene. Eksempler som oppgis i en reportasje i Stavanger Aftenblad, er: «slag mot hode, spark i magen, kvelertak, spytting, kasting av pulter, trusler om drap.» En reportasje fra Gjesdal siterer følgende fra lærere i grunnskolen:

Jeg ble spyttet i ansiktet og sparket hardt i magen. – kraftige blåmerker etter bitt i armene og spark på leggene. – Eleven … slår meg hardt med flat hånd i ansiktet ... – Jeg har store blåmerker på begge føtter. Fysisk og psykisk uvel av slag og tilrop. – skal jeg kløyve hodet ditt med jernstangen.

Eksemplene fra Sandnes og Gjesdal oppfatter jeg som grov vold, men åpenbart ikke alvorlige nok til å rapporteres til Arbeidstilsynet?

Oppfordrer Arbeidstilsynet

Ifølge Arbeidstilsynet vil eksemplene som det vises til over, ikke kvalifisere til alvorlig skade. Arbeidstilsynets definisjon og eksempler på alvorlig skade synes uklare. I pedagogisk sammenheng blir kravene til hva som faller inn under alvorlig skade, strenge og krevende og lite dekkende for skolen som arbeidsplass. Jeg oppfordrer Arbeidstilsynet til å utarbeide en adekvat definisjon på hva som er alvorlig skade etter alvorlig vold, og oppgi kriterier tilpasset pedagogenes arbeidsliv.

Kjønnsbalanse – helse

AKADEMIKERNE er bekymret for kjønnsbalansen i de lange helseutdannelsene. Blant søkerne til studier i psykologi, medisin, veterinær og tannlege utgjør menn under 30 prosent. Akademikerne mener dette går ut over mangfoldet. Kvinner utgjør 92,2 prosent av søkerne til veterinærutdannelsen, og i overkant av 85 prosent til tannlegestudiet. Blant søkerne til medisinstudiet er kun 27 prosent menn.

Kjønnsbalanse – skolen

HVER TREDJE søker til barnehage og lærerutdanningene er mann. I 2022 var det 11 005 søkere til de ulike lærerutdanningene. 67 prosent av disse var kvinner. Søkertallene til PPU er ikke med i disse tallene siden de ikke er en del av statistikken i samordna opptak.

Nordisk sluttvurdering

PÅ OPPDRAG FOR Utdanningsdirektoratet skal NIFU gjøre en systematisk kartlegging av internasjonal forskning på eksamen og sluttvurdering, med fokus på Norden, som har utdanningssystemer som ligner det norske. Prosjektet vil i tillegg til å sammenfatte forskning på eksamen i Norden også sammenligne eksamenes og sluttvurderingens rolle i Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge. Prosjektet ferdigstilles høsten 2022.

Færre søker videreutdanning

10 000 LÆRERE har i år søkt om videreutdanning, noe som er en nedgang på 7,5 prosent fra i fjor, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Nedgangen skyldes i hovedsak færre søkere innen matematikk, engelsk og norsk. Samtidig er det en økning i søkertallene til spesialpedagogikk og praktiske og estetiske fag. I mai vil 5500 av søkerne få tilbud om videreutdanning.

Stadig færre skoler

DET ER 2761 GRUNNSKOLER skoleåret 2021–22. Det er 240 færre enn for ti år siden, og 37 færre enn i forrige skoleår. 404 av skolene som eksisterte i skoleåret 2012–13, er lagt ned. I samme periode har det kommet til 205 nye skoler. Det er i hovedsak små skoler som legges ned.

De siste 10 årene er det opprettet 106 offentlige og 138 private grunnskoler. Det betyr at 57 prosent av alle nye grunnskoler de siste ti årene er private. Samtidig er 442 av de 484 skolene som har blitt nedlagt i samme periode, offentlige.

Det er 20 000 flere grunnskoleelever i dag enn for ti år siden. Med færre skoler betyr det at skolene i snitt har blitt større. En grunnskole har i 2021–22 i gjennomsnitt 230 elever, det er 25 flere elever enn for 10 år siden.

Saers fikk erstatning

ET FLERTALL i Oslo bystyre vedtok å gi lektor Clemens Saers erstatning for volden han ble utsatt for i 2014. I et enstemmig vedtak beklager Oslo kommune at Saers ble utsatt for en alvorlig voldshandling mens han var på jobb for kommunen. Alle partiene i bystyret, med unntak av SV og Ap, gikk inn for å gi Clemens Saers 350 000 kroner i erstatning fra Oslo kommune.

Én av fire lektorstudenter slutter

FLERE LEKTORSTUDENTER enn tidligere fullfører studiene, men fortsatt faller én av fire studenter fra. Den vanligste årsaken er at de vil studere noe annet. Det går frem av en ny rapport fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), som er en del av en større evaluering av de femårige lektorutdanningene.

142 tilsyn i 2021

PÅ OPPLÆRINGSOMRÅDET ble det til sammen gjennomført 142 tilsyn i 2021. Tilsynene ble gjennomført i 114 kommuner. Det er avdekket flest brudd på regelverket innenfor skolemiljø og spesialundervisning. Til sammen ble det gjennomført 54 tilsyn med elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Tre av disse tilsynene ble avsluttet uten brudd på regelverket, men hovedbildet er at mange skoler og skoleeiere mangler kompetanse om regelverket og hvordan man skal involvere elever, foresatte og ansatte.