lb # 3-22
aktuelt
Burde rykket fram i køen Koronakommisjonen mener skole- og barnehageansatte burde fått vaksine tidligere. Dugnadsånden i pandemiens første fase gikk etter hvert over i stadig flere sykemeldte lærere.
SOLBERG-REGJERINGEN burde ha prio
ritert lærere og barnehageansatte tid ligere i koronavaksineringen. Dette er en av konklusjonene til Koronakom misjonens andre delrapport, hvor de har sett på myndighetene håndtering av koronapandemien.
Tidligere vaksinering Prioritering av lærere og barnehage personell ble trukket fram av både Verdens helseorganisasjon og av Folke helseinstituttet (FHI) i desember 2020. Etter kommisjonens oppfatning burde ansatte i skoler og barnehager vært prioritert tidligere og i større grad. Dette kunne i større grad bidratt til å holde skoler og barnehager åpne og slik ha redusert tiltaksbyrden for barn og ungdom. Kommisjonen trekker fram at lærere på alle nivåer har undervist fra kjøk kenbordet, noe som har vært avgjø rende for utdanningen til barn, unge og studenter. Men det har kostet: I en uke i september 2020 hadde 18 prosent av lærerne sykefravær – nesten halvpar ten var «koronarelatert». Behovet for ekstra lærerressurser førte til at perso ner i assistentstillinger og skoleledel sen ofte fungerte som lærere i perioder.
Fra dugnadsånd til sykemeldinger Kommisjonen har hatt møte med skole ledere i Oslo og Viken for å få mer informasjon om livet i skolen under pandemien. Alle rapporterte om et høyt sykefravær som økte gjennom pandemien. Det ble rapportert om en første periode preget av «dugnadsånd»
og mye jobb hjemmefra – selv om de var slitne eller syke. I senere faser av pandemien tok lærerne i større grad ut sykemelding. – Vi bruker mye tid på å stable lærerne på bena, har en rektor uttalt i kommisjonsrapporten. De som drev skoler i områder med store levekårsbelastninger, etterlyste større nasjonal oppmerksomhet om den spesielle situasjonen de sto i. Det ble uttrykt frustrasjon over at de ekstra ressursene kom som tidsavgrensede tiltak, og at de heller ikke på dette området hadde forutsigbarhet. – Alt elevene har tapt, må koste noe. Vi kan ikke bare basere oss på ekstrainnsats fra lærere og skoleledere, uttalte en av skolelederne til kommi sjonen.
Økte forskjeller Både foreldre og lærere rapporterte at de opplevde at elevene fikk mindre læringsutbytte i perioden. På denne bakgrunnen er det paradoksalt at standpunktkarakterene til elever i videregående skole er uendrede og fak tisk noe høyere enn de to foregående årene. Progresjonen i videregående skole er også historisk god, frafalls tallene har aldri vært lavere. Utdanningsdirektoratet slår fast at karakterene har gått opp, og at det står i motstrid til det elevene sier selv om opplevelsen av tapt læring. Kommisjo nen mener det ikke er godt nok kunn skapsgrunnlag for å anta at det har skjedd et læringstap i elevmassen som sådan, men trekker fram at alle aktø
rene som kjenner utdanningsfeltet, er bekymret for elevene som strevde i utgangspunktet. Om lag ti prosent av elevene opp levde utfordringer på hjemmeskolen fordi de manglet datamaskin eller nett brett eller manglet et sted å jobbe i fred. Andelen var dobbelt så høy blant unge med innvandrerbakgrunn. Noen elever opplevde at toalettet eller balkongen var de eneste mulige (noenlunde ufor styrrede) arbeidsstedene i hjemmet.
Fra elev til student Kommisjonen mener det er tvetydige funn knyttet til gjennomstrømming og læringsutbytte. Selv om en rekke undersøkelser viser at elever og stu denter har tapt læringsutbytte, har dette hittil ikke vist seg i høyere stryk prosenter eller dårligere karakterer. Dette kan skyldes at det ikke har vært eksamen på videregående skole, mens høyere utdanningsinstitusjoner har gjennomført hjemmeeksamen. Det er dermed fare for at karakterene ikke gjenspeiler elevenes og studentenes faktiske kunnskapsnivå. Dette vil være uheldig av flere grunner: For det første er det en risiko for at overgangene fra ungdomsskole til videregående opplæ ring til høyere utdanning blir krevende for ungdomskull som har tapt lærings utbytte og ikke fått realistiske tilbake meldinger på hvor de faktisk står. For det andre vil «pandemikullene» kon kurrere på ulike vilkår med eldre og yngre årskull som har hatt ordinær eksamen og dermed sannsynligvis er strengere vurdert.
23
