lb # 3-22
aktuelt
Tillitsreform i støpeskjeen Det er fortsatt uklart hva regjeringen legger i en framtidig tillitsreform i skolen. Norsk Lektorlag ønsker mindre styring ovenfra, mindre dokumentasjonsplikt og at kvalitetsutviklingen i skolen styres av profesjonen selv.
REGJERINGEN SIER at en tillitsreform
i offentlig sektor er et av deres viktig ste prosjekter. Målet er mer velferd og bedre tjenester til deg og meg. Kunn skapssektoren og skolen er en sentral del av denne reformen. Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen, men Lektorlaget har gitt både muntlige og skriftlige innspill til tillitsreformen.
Autonomi og læremidler Regjeringen har uttalt at mer faglig fri het i førstelinjen skal være en ramme for reformen. Lektorlaget peker på at skolens faglige og politiske ledelse i så fall må vise tillit til at faglærerne selv skal bestemme hvordan timene skal brukes. Samtidig må skoleeierne sørge for at lærerne har de verktøyene de trenger. Det inkluderer oppdaterte og relevante læremidler for undervis ningen. – Dette har Lektorlaget tatt opp med myndighetene flere ganger. Vi har også spilt dette inn igjen i forbindelse med tillitsreformen, sier Nyhuus.
Faglig frihet til faglig sterke Mer faglig frihet krever faglig sterke lektorer og lærere. Krav om kompe tanse må kombineres med et bedre tilbud om etter- og videreutdanning til lektorene. Norsk Lektorlag ønsker at faggruppers ønsker for etterutdan ning kan sendes rett til universiteter og høgskoler, som deretter kan skreddersy relevante kurs til ulike skoler. Dette gir kvalitetsutvikling innenfra og viser til
lit til at undervisningspersonalet selv gjør gode vurderinger av sine behov.
Laget rundt eleven Ulike profesjoner i skolen skal ha ulikt ansvar. Lektoren og læreren skal først og fremst undervise. De som jobber i skolen, må være trygge på at det fin nes et system for å følge opp elever som har psykiske, sosiale eller helsemessige utfordringer. Det må være et lag rundt eleven og læreren, og det er skoleeier ens ansvar at det er på plass.
Mindre dokumentasjonsplikt Norsk Lektorlag mener faglærerens arbeid skal handle om kjerneopp gavene: undervisning, planlegging av undervisning og vurdering. Vi ønsker så liten dokumentasjonsplikt som mulig for lærerne, og at det bør være administrativt støttepersonell som let ter arbeidspresset på hver enkelt lærer. – Forslaget fra regjeringen om å redusere rapporterings- og dokumen tasjonskrav må konkretiseres. Når opp læringsloven skal revideres, er det en god anledning til å kutte rapporterings kravene for lærerne ned til beinet, sier Nyhuus.
Skolen er politisk styrt – Norsk skole er i svært stor grad poli tisk styrt. Vi har spilt inn til regjeringen at den bør i mindre grad styres ovenfra, og i større grad utvikles av skolens egne ansatte, sier leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus. – Regjeringen må fortsatt sette nasjo nale rammer for kvalitetsutvikling og kvalitetsstyring av fellesskolen, men politisk styring fra skoleeiernivå bør bli mindre, sier Nyhuus. Lektorlaget mener profesjonene i skolen i mye større grad må få drive kvalitetsutviklingen i skolen, slik at skolene blir mindre utsatt for lokal politisk detaljstyring.
Norsk Lektorlag er spent på om innholdet vil svare til forventningene om mindre politisk styring av skolen. Foto: Digitalt museum
19
