16
innlegg
lb # 3-22
Børge Skåland
Førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Når skal en skade fra elev mot lærer meldes Arbeidstilsynet? ULYKKER PÅ ARBEIDSPLASSEN er melde
pliktige. Arbeidstilsynet slår fast at det gjelder «alvorlig personskade eller dødsfall i forbindelse med arbeid. Sko len er en arbeidsplass på linje med alle andre. Her er det opp til skolelederen som arbeidsgiver å vurdere om skaden er så alvorlig at den er meldepliktig til Arbeidstilsynet. Det er mye som tyder på at det er en alvorlig underrapportering av vold til Arbeidtilsynet. Spørsmålet er hva som er årsakene: Er det mangel på kunn skap? Er det frykt for omdømmetap og stempel som «verstingskole», eller er det rett og slett Arbeidstilsynets defi nisjoner av «alvorlig skade» som er for strenge og lite dekkende for skolen som arbeidsplass?
Noen tall Arbeidstilsynet mottok i perioden 2011–2014 133 meldinger om hendel ser med personskader på landsbasis. Kun tre prosent av hendelsene gjaldt undervisningssektoren. 3 prosent av 133 meldinger skulle tilsi at kun fire hendelser gjaldt lærere som var blitt skadet i løpet av den treårsperioden. At det her må kunne dreie seg om en systematisk underrapportering, synes nærliggende (åpenbart??). Tall fra Oslo-skolen viser at det i perioden fra 2016 til 2020 ble det meldt inn over 17 000 voldshendelser. 8107 av disse
sakene betegnes som alvorlige eller svært alvorlige. I fireårsperiodene ble i underkant av 2000 volds- og trussel hendelser definert som svært alvor lige. 141 forhold ble politianmeldt, men kun 13 hendelser ble rapportert til Arbeidstilsynet. Mindre enn én prosent av sakene av de aller groveste voldssakene er altså meldt videre til Arbeidstilsynet. Ikke overraskende mistenker Arbeids tilsynet en underrapportering av voldsog trusselhendelser. I 2019 kartla Arbeidstilsynet 93 tilfeldig utvalgte grunnskoler i Østfold og Akershus. 87 prosent av skolene hadde brudd på kartlegging, risikovurdering, og/eller? plan og tiltak for å beskytte arbeids takerne mot vold og trusler. Arbeids tilsynet prøvde å finne ut av årsakene til at svært få hendelser rapporteres. Det som oppgis, er frykt for omdøm metap, manglende informasjon om avvikssystem, manglende opplæring, manglende definisjon av vold og trus ler og frykt for ledelsens og kollegers reaksjon om man sier fra. I tillegg blir det pekt på at det er mangler tilbake melding på meldte avvik. Dette er saker som Arbeidstilsynet antyder skulle vært rapportert, men som skolelederen ikke vurderte som så alvorlige at de til fredsstilte krav om langvarig sykemel ding eller tap av liv.
Hvor alvorlig er alvorlig? I grunnskolen i Drammen ble det i løpet av tolv måneder registrert 215 varslingssaker i det interne varslings systemet for grunnskolene. Ikke én av disse hendelsene ble meldt videre til Arbeidstilsynet. Kommunens fagrådgiver, Marianne Støa, forklarer i Utdanningsnytt (2021) at det kun er de «aller mest alvorlige hendelsene som havner hos Arbeids tilsynet. Støas utsagn har for så vidt samsvar med Arbeidstilsynets eksem pler på alvorlige skader; •
• • • •
•
• • •
hodeskade/hjernerystelse med tap av bevissthet og/eller andre alvor lige konsekvenser skjelettskade unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær Skader på indre organer som lun ger, nyrer, milt osv. tap av kroppsdel, amputasjon av legemsdel eller deler av slike forgiftning med fare for varige helse skader som for eksempel hydrogen sulfid-forgiftning bevissthetstap på grunn av arbeids miljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel forbrenning, frostskade eller etse skade generell nedkjøling skade som krever sykehusbehand ling – unntatt enklere poliklinisk behandling
