14
aktuelt
lb # 3-22
Utvikler sin egen vurderingskultur Digital skole ble en nødvendighet da pandemien kom. Da var de tilfeldigvis allerede i gang med å utvikle en digital vurderingskultur på Spjelkavik videregående skole.
PÅ SPJELKAVIK videregående skole
avrundes i disse dager et prosjekt hvor det er jobbet med utvikling av vurde ringspraksis i digitale sammenhenger. Fem kollegaer med ulike fag har i to år samarbeidet med en gruppe forskere ved Høgskolen i Volda, med professor Siv Gamlem i spissen. Gamlem har lang og solid erfaring, og er blant annet med i et internasjonalt nettverk som jobber med vurdering og vurderingsordninger. – Vi så i utgangspunktet for oss en utvidelse av egen vurderingspraksis, men da alt ble digitalt under pande mien fikk jeg ideen om å se på digital vurdering, forteller Siv Bente Ringseth. Hun kontaktet da Høgskulen i Volda hvor det var en forskningsgruppe som jobbet med læring og vurdering. Ringseth og kollegaenes prosjekt ble Digital læring og vurdering i videre gående skole. Opprinnelig var det en større gruppe lærere og lektorer og flere fag inne i prosjektet ved skolen. Etter hvert var det fem som dro prosjektet videre i fagene norsk, engelsk, IKT og økonomi.
Digitale muligheter Det var særlig innsikten i ny forskning om hva som virker og ikke virker i vur deringsarbeidet, som gav dem en dytt i egen utvikling. Samarbeidet med forskerne gav mer kunnskap om hva de bør fokusere på i vurderingssitua sjoner. Forskningen sier blant annet noe om hva som fremmer og hemmer læring når man gir tilbakemeldinger, og dette prøvde de ut i praksis med egne elever.
Både didaktiske og metodiske pro blemstillinger ble drøftet og presen tert for forskerne, og vi fikk konkret og direkte respons som var svært nyttig, sier Ringseth. – Min opplevelse er at det gir mer effektiv læring å ha dialog, muntlig og digitalt, underveis med elevene, sier Reidun Kviebakk.
Timing – Det er ikke alltid et tydelig skille mel lom vurdering og undervisning, sier Trine Heen, og legger til at det i pro sjektet har handlet om å bli bevisst på hvilke type tilbakemeldinger som blir gitt til elevene og ikke minst på timin gen. De fire kollegaene legger vekt på at elevene må få tilbakemelding mens de er i prosess med oppgaven eller arbeidet, ikke etterpå. Dette fungerer langt bedre enn slik det ofte ble gjort tidligere; at elevene jobber med et tema som avsluttes med en innleve ring eller prøve, og at det først er da de får tilbakemeldinger. Da er de gjerne langt inne i et annet tema og legger bare merke til karakteren – ikke tilba kemeldingene.
Tidkrevende En av utfordringene med mer prosess basert jobbing og vurdering underveis er å få prøveplanen på skolen til å gå opp både for elevene og lærerne. – Å gjennomføre skriveprosesser der elevene får veiledning underveis og der målet er at de skal revidere tek stene sine gjennom perioden krever at
man setter av en god del av timene i faget. Man er derfor avhengig av å plan legge prosessene godt på forhånd slik at de er plottet inn i fagets årsplan, sier Synnøve Skare Baade. Det tar mer tid, men de mener at arbeidet gir gode resultater. Ikke minst merker de at elevene blir mer selvsten dige. Det tar tid å venne elevene til en ny vurderingspraksis som denne, og det er et vedvarende utviklingsarbeid. De er usikre på om det er en målbar effekt allerede.
Kvaliteten Kvaliteten på vurderingen som gis, er åpenbart et stort poeng. Det har ikke så stor effekt å si «Så flink du er» og «Bra!». Tilbakemeldingene må være faglig spe sifikke. – Det er også interessant å gå inn i hvilke typer tilbakemeldinger som fungerer på ulike typer elever. Man gir selvsagt andre tilbakemeldinger til en elev som strever med å stå i faget, enn til en som vipper mellom 5 og 6 i karak ter, sier Siv Ringseth. – Dette er selvsagt ikke noe revo lusjonerende nytt med vurdering for læring, men det er en større vektleg ging av hva DU som lærer gjør for å søke informasjon om elevens læring, og at det du finner, skal brukes for å fremme læringsprosessen til den enkelte. Der etter skal undervisningen justeres etter hva som avdekkes, legger hun til.
Oppgave- og vurderingsdesign Trine Heen mener at det ikke har ført til de veldig store justeringene i hvor
