10
aktuelt
lb # 3-22
Over frontfaget i staten Årets mekling i statsoppgjøret ble en krevende prosess, men endte med en ramme på 3,84 prosent etter mekling 18 timer på overtid. STATSOPPGJØRET har en økonomisk
ramme på totalt 3,84 prosent, noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. Noe av rammen er allerede fordelt med et overheng på 1,7 prosent og en glidning på 0,4 prosent. 0,1 prosent er satt av til fellesbestemmelser. Den disponible rammen til lokale forhandlinger er dermed på 1,64 prosent.
Fornøyd med gjennomslag Marianne Lindmark Pedersen har for handlingsansvar for statlig tariffom råde i Norsk Lektorlag i Akademikernes forhandlingsdelegasjon. – For at universitetene og høgsko lene i fremtiden skal kunne utdanne de
beste lærerne, må de klare å beholde og rekruttere de beste lektorene. Derfor er vi fornøyde med at vi fikk gjennomslag for at alt av lønnsmidler blir lagt ut til fordeling til lokale kollektive lønns forhandlinger. Dette gjør at arbeids giveren kan bruke lønn som et godt personalpolitisk virkemiddel, sier hun.
Seniorpolitikk og bærekraft Som et nytt seniorpolitisk tiltak kan de lokale partene nå avtale karriere- og kompetansetiltak som alternativer til tjenestefri med lønn. Partene i staten er enige om at arbeidet med miljø og bærekraft skal styrkes i tariffperioden for å bidra til at
Norge når FNs bærekraftsmål og klima målene. Det er også enighet om at par tene lokalt skal arbeide for å fremme likestilling og mangfold og hindre dis kriminering.
Hjemmekontor Partene i staten vil jobbe videre med vil kårene for hjemmekontor. En arbeids gruppe skal blant annet vurdere hvordan forsikringsordninger, dek ning av kostnader til utstyr og forsvar lige arbeidsforhold på hjemmekontoret kan ivaretas. Arbeidet skal sluttføres senest 1. februar 2023.
Unio inn i Akademikernes avtale Det har skjedd en maktforskyvning på statlig tariffområde etter at Unio gikk over til Akademikernes avtale med lokale lønnsforhandlinger.
– DET ER VELDIG INTERESSANT at Unio,
som også organiserer utdanningsgrup per, med dette markerer at de har mer tro på en god lønnsutvikling for utdan ningsgruppene gjennom å forhandle lokalt og ikke gjennom sentrale lønns oppgjør. Dette er nye toner fra Unio, som i andre tariffområder er svært skeptisk til kollektive lokale forhand linger, sier Helle Christin Nyhuus. Fram til nå har Unio samarbeidet i staten med LO og YS, mens Akademi kerne har vært på siden.
Godt samarbeid Unio stat startet høsten 2021 sonderin ger med Akademikerne om et tariffsam
arbeid i statlig sektor. Akademikerne fikk en egen avtale i staten i 2016. Unio gikk derfor inn i årets lønnsforhandlin ger med mål om en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Unio uttaler at de har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Aka demikerne under forhandlingene og meklingen, og ser fram til å fortsette samarbeidet ute i virksomhetene.
Målet er god lønnsutvikling – Målet har hele tiden vært å sikre en bedre lønnsutvikling for utdannings gruppene i staten, og en ny avtale er et viktig skritt på veien. Ikke minst vil avtalen sikre Unio større handlefrihet
over lønnsmassen til våre medlemmer, uttalte Unio stats forhandlingsleder, Guro Lind. Også Akademikerne ser fram til et tettere samarbeid med Unio fremover. – Vi er begge opptatt av at utdan ningsgruppene har gode lønns- og arbeidsvilkår, og sammen står vi ster kere, sier lederen i Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli. Den nye hovedtariffavtalen er fel les med Unio og strekker seg til 1. mai 2024. Sammen representerer Akademi kerne og Unio om lag 75 000 ansatte, og avtalen blir nå den største i staten.
