a product message image
{' '} {' '}
Limited time offer
SAVE % on your upgrade

Page 1

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning  |  norsklektorlag.no  |  #1-2020, 19. årgang

Foreslår store endringer i videregående De siste 25 årene er det skjedd lite nytt i videregående opplæring. Liedutvalget har 100 forslag til forbedringer og endringer.

Foto: IRJ

Venter på Høyesterett

Mørketall på etterutdanning

Lektor Clemens Saers har anket saken sin til Høyesterett. Side 8–9

Mange godt voksne lektorer bruker fritiden på faglig oppdatering. Side 12–13


2

1-20

leder   lb # 1-20

w

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

Rett og krav til å meistre

DET HAR IKKJE vore mange ballongar og serpetinar å spore sjølv om Reform 94 har eit slags 25-årsjubileum – reforma som ga alle ungdommar med fullført grunnskole rett til vidaregåande opplæring. Generell studiekompetanse vart innført som inngangsbillett til høgare utdanning. Linjer i vidaregåande vart slått saman og lagt ned. Norsk, engelsk og matematikk vart styrkt – også på yrkesfag. Reforma har ofte blitt kritisert for teoretisering av yrkesopplæringa, og fleire meiner dette er årsaka til stort fråfall blant teorisvake elevar. For fråfallet har vore sørgjeleg stabilt sidan 1994 trass massive tiltak for å få fleire til å fullføre. No er det Liedutvalet som – i tillegg til fleire andre grep – foreslår endringar i vidaregåande skule for å få fleire til å fullføre. Eitt av dei viktigaste tiltaka dei meiner trengst, er at retten til vidaregåande opplæring ikkje vert avgrensa i tid. Mandatet var klart: Liedutvalet skulle mellom anna sjå om vidaregåande skule legg til rette for at flest mogeleg fullfører – og om dagens modell i stor nok grad fremjar lærelyst og motivasjon. Slik sett er den underlege tittelen Med rett til å mestre ikkje overraskande – men eigentleg

foreslår dei eit krav om å meistre. For dét Liedutvalet faktisk foreslår, er at vidaregåande opplæring skal sørge for at elevane er kvalifiserte. Elevar som ikkje har eit godt nok fagleg nivå frå ungdomsskulen skal få innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk, og dei må bestå faga for å kunne gå vidare til neste fagnivå. Her tek utvalet tak i det som har vore den verkeleg store utfordringa i vidaregåande opplæring: alle elevane som startar med altfor svake faglege føresetnader og med for dårlege norskkunnskapar. Retten har vore på plass, men ikkje meistringa. Ved å gje denne elevgruppa eit tilbod tilpassa det faglege utgangspunktet dei faktisk har, vil langt fleire av elevane oppleve meistring i vidaregåande skule.

«Vi elsker ham likevel!» Skoleklokker ringer ikke lenger, og elevene må passe tiden selv ved konstant å spørre andre hvor mye klokka er. To elever beveger seg hastig opp trappa til klasseromsfløyen litt etter de andre. Spisefri sitt bulder, rammel, skrik og skrål er i ferd med å stilne på en av landets videregående skoler. Det er mulig for meg som kommer bak dem i trappa – også litt sent ute – i brokker å høre hva guttene foran meg sier. Jeg drasser på et klassesett med slitne Fugletribunaletromaner, laptop, pennal og analog lærerplanlegger, og tross anstrengelsen lytter jeg med stigende interesse til det guttene foran meg diskuterer. Temaet er den nylig gjennomførte undervisningsevalueringen – dere vet, den som gjerne

kommer rett før karakteroppgjøret i januar, når oppgitthet og amperhet brer seg blant elevene over det som komme skal, og læreren står lavt i kurs. Guttene foran meg sier de synes de er spurt om vel mye og om vel mange av lærerne sine i evalueringen. Noen av spørsmålene går vel strengt tatt ikke på læreren og hans eller hennes undervisning, heller? «Jeg er motivert for å lære i faget.» («Enig? Delvis enig? Verken enig eller uenig? Delvis uenig? Helt uenig? Vet ikke?») «Ikke bare lærer’ns feil om det svikter her, vel? Alle vet jo at man som regel er mer motivert for fagene man velger selv, enn for fellesfagene?» Velsigne dere, gutter – der reddet dere dagen min!

Men trappa er lang, og det kommer mer. Jeg hører heldigvis ikke navnet på læreren det er snakk om, men merker meg kjærligheten i guttenes stemme når de sier at det er kjipt at denne læreren nok ikke får noe bra score på mange av spørsmålene i undervisningsevalueringen. Han er ikke så nøye med å informere om vurderingskriteriene, han varierer strengt tatt ikke undervisningen sin noe særlig, og det er han som bestemmer arbeidsmåtene i faget. Guttene er likevel skjønt enige om en ting: «Vi elsker ham likevel! Burde vært en rubrikk for det også»!



Lektoren


# 1-20

Innhold

2

Leder

6–7

4

Politisk leder har ordet

6

Liedutvalget har sett på videregående

Liedutvalget har levert

8

Saers venter på Høyesterett

Liedutvalget har i sin nye rapport Med rett til å mestre 100 forslag for fremtidens videregående opplæring.

10 Ny opplæringslov på trappene 11 Eksamen og vurdering 12 Læring i senkarrieren 14 Visma InSchool sliter fortsatt 16 Et mer rettferdig studieopptak

8–9 Clemens Saers anker til Høyesterett Lektoren som ble utsatt for vold av en elev, har saksøkt Oslo kommune. Etter tap i to rettsinstanser har han nå anket til Høyesterett.

Leif Kristensen

18 Tidlig innsats og tilpasset

opplæring

19 cand.smile. 21 Napp-ut-plakat 25 Matematikklærere uten

fordypning

26 Generasjon prestasjon og

curlingforeldrene Kristin Ask

28 Historisk tilbakeblikk

19

29 Søk på årets Nobel-kurs

cand.smile

32 Lektorstipendet

Gamle quizbøker sliter med ­kategorien norske fylker.

30 Juridisk talt

Nedbemanning

34 Tariffspalten

Arbeidstid

36 Spørsmål og svar

29 Søk på Nobel-kurset Norsk Lektorlag har to plasser på Nobelinstituttets årlige lærerkurs. Søknadsfrist er rett rundt hjørnet.

38 Når elever representerer fare

for lærere Innlegg av Børge Skåland

40 Hva med lærerne?

Innlegg av Steinar Larssen

41 Lektorquiz 42 Kontaktinformasjon


4

politisk leder   lb # 1-20

Fremtidens videregående Er mestringsrett og programretting rett medisin for en bedre videregående opplæring?

LIEDUTVALGET KOM rett før jul med sin hovedinnstilling NOU 2019:25 Med rett til å mestre.1 I utredningen kommer utvalget med mange ulike forslag til endringer av struktur og innhold i videregående skole. Norsk Lektorlag skal selvfølgelig komme med et grundig høringssvar, men noen problemstillinger er aktuelle å løfte frem allerede nå.

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

Rett til å mestre – men innenfor hvilke rammer? Regjeringen har satt seg som mål at innen 2030 skal ni av ti elever fullføre, og så er spørsmålet om Liedutvalgets forslag inneholder de grepene som skal til for å nå dette målet. Liedutvalgets analyse av nå-situasjonen har i alle fall mye for seg. De peker på at ordningen i dag forutsetter at alle elever går i takt og bruker like mye tid, og at systemet ikke er godt nok tilpasset det at elevene har svært ulike forutsetninger. Liedutvalget foreslår at elevene skal ha rett til å fullføre, setter ingen tidsbegrensing og vil endre retten fra en tidsbegrenset rett til å gjennomføre til en rett til å fullføre videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. Målet er at flere skal gjennomføre, og sluttkompetansen skal holde høyest mulig kvalitet. Skolen skal sørge for at elever som stryker, får tilpasset opplæring og hjelp til å ta faget på nytt. Det kan fungere godt for den gruppen av elever som bare mangler karakter i ett eller to fag, at skolen i større grad enn nå tilrettelegger for at de kan få et vitnemål. Dersom elevene får en tidsubegrenset rett til å gjennomføre, er det svært viktig og nødvendig å tydeliggjøre elevens ansvar. Ellers risikerer vi at dette blir en sovepute for elevene, og at det minsker deres motivasjon til å stå på for å fullføre og bestå. For eksempel virker det urimelig at elever med stort udokumentert fravær stadig skal få nye muligheter. Det bør også være en øvre grense for hvor mange ganger man kan stryke i et fag. Individuell tilpassing er idealet, men økonomien og praktiske hindringer setter også grenser. Ikke minst læreren vil få mye merarbeid. Retten til å fullføre kan dessuten forsterke presset fra skoleeiere og skoleledelse til å sette en toer, fordi stryk vil påføre skolen og fylkeskommunen økte utgifter. I praksis vil det da bli en nivåsenking. Hvem som skal finansiere voksnes rett, og hvordan det skal organiseres, er spørsmål som er adskillig mer komplisert å besvare.

Alle har rett til å komme inn – men ikke alle er kvalifisert Hver sjette elev som begynte i videregående skole i 2013, gikk ut av ungdomsskolen med et karaktersnitt på tre eller lavere. Når

du mangler for mange poeng, er forsk­ ningen entydig – du klarer ikke videregående. Da har du egentlig fått rett til å feile like mye som rett til å mestre. Det er nærmest strukturell mobbing at alle tas inn i videregående uansett om de har de grunnleggende ferdighetene eller ikke. Liedutvalget går imot poenggrense for opptak til studieforberedende løp. Både Stoltenbergutvalget2 og et stort flertall av delegatene på Norsk Lektorlags landsmøte støttet krav om et visst faglig nivå, og et visst antall grunnskolepoeng, for å kunne begynne på studieforberedende. Forskning fra bl.a. NIFU tyder på at da bør karakternivået ligge over 3,5 i snitt. Vi mener det må stilles klare krav til kunnskapsnivå, og vi må ha ambisjoner om å høyne det faglige nivået på studieforberedende og påbygging. Liedutvalget vil heller styrke opplæringen i starten av videregående opplæring. Utvalget foreslår at elever som mangler de grunnleggende kvalifikasjonene, skal gå gjennom obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk, og at språkopplæring for minoritetsspråklige skal integreres i dette tilbudet. Grunnskolekarakterene og kartleggingsprøver må sette grenser for hvem som eventuelt skal få et slikt tilbud. Forslaget er i tråd med Norsk Lektorlags nye utdanningspolitiske program, og er et positivt tiltak for elevgrupper med for svake faglige forutsetninger til å begynne i ordinært løp. Der Norsk Lektorlag fastslår at det for noen elever kan være aktuelt med et ekstra forberedelsesår, argumenterer Liedutvalget imot. Hvor lang tid det skal ta for å få til den nødvendige faglige progresjo-


lb # 1-20   politisk leder

Det er nærmest strukturell mobbing at alle tas inn i videregående uansett om de har de grunnleggende ferdighe­tene eller ikke.

nen og et akseptabelt faglig nivå, vil variere, og jeg mener det er urealistisk å tro at en termin med tilrettelagt opplæring i grunnleggende ferdigheter og stå­karakter vil være nok. Noen elever trenger faktisk et helt år. Det er en kjensgjerning at i kombinasjon med faglige utfordringer har mange både sosiale og psykiske problemer, og disse vil ha god nytte av et tilbud som gir eleven tid til å modne både faglig og sosialt. Minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge trenger ofte mer tid. Man har gode erfaringer med kombinasjonsklasser3 og differensiert opplæring. Elevene får grunnskoleopplæring i videregående skole, og kan gjennom dette tilbudet opparbeide seg norskferdigheter og gå sammen med jevnaldrende. De kan hospitere i ordinære klasser og på den måten forberedes til videregående opplæring. Elever som skal begynne på studieforberedende program, bør ha B1-nivå for å få godt nok utbytte av undervisningen. I dag er det bare Oslo som stiller et slikt krav. Lærernes mulighet til å tilpasse undervisningen i alle fag reduseres dersom elevenes språklige nivå er for lavt.

Programretting Liedutvalget har også mange forslag til omlegging av innholdet i videregående opplæring. Utvalget foreslår at deler av fellesfagene engelsk, norsk og matematikk programrettes fra vg2, timetallet i norsk foreslås redusert, og omfanget av programfag økes. Fellesfagene på yrkesfag i fagfornyelsen har blitt mer yrkesrettet. Tanken er at de skal motivere mer, og at elevene skal oppleve fellesfagene som relevante og tettere på lærefagene. Det kan ha mye for seg, men er samtidig krevende i praksis. Relevansen skal ikke gå på bekostning av det som ligger i kompetansemålene i faget, og fellesfagene må ikke ende opp som redskapsfag.

Det fagspesifikke og dannelses- og samfunnsaspektet er vel så viktig som hva eleven på kort sikt får «bruk for», som tømrer, frisør eller helsefagarbeider. Det er faglæreren som må jobbe for å gjøre de andre aspektene ved faget relevante og interessante, og slik ruste elevene til å utvikle seg som hele mennesker med blant annet verdier, holdninger, kulturkunnskap og demokratiforståelse. At fellesfagene i studieforberedende løp skal programrettes, er enda mer problematisk, og jeg frykter at fagligheten forsvinner. Naturfaglig engelsk, språkfaglig matematikk og samfunnsfaglig norsk kan kanskje høres forlokkende ut, men hvem skal definere det faglige innholdet? Hvert programfag har sine egne begreper og metoder, og jeg som norsklærer har ikke god nok kompetanse til å gjøre jobben. Disiplinfaglige utdanninger og forskning legger opp til økt tverrfaglig samarbeid i fremtiden, men så lenge vi verken har kunnskaper, læremidler eller systematisk forskning, kan det lett ende opp som dilettantisk eksperimentering. Man kan tenke seg at systematisk samarbeid mellom programfaglærere og fellesfaglærere kan heve kvaliteten på slik programretting, men igjen mener jeg at det ikke er realistisk hvis vi tar utgangspunkt i dagens arbeidstidsavtaler og kompetanse­ nivået i videregående. Vi trenger fordypning på fagets premisser, ikke utvanning og instrumentalisme. Undervisning i fag der hovedmålet er å tilpasse faget til en bestemt bransje, er ikke veien å gå. Eleven vil sannsynligvis bytte yrke flere ganger i livet, hun har behov for grunnleggende, generiske og fagspesifikke kunnskaper som kan anvendes i mange studier, yrker og sammenhenger. Det har relevans for enkeltmennesket og samfunnet. Programfagene skal også forberede elevene til høyere

utdanning, og eventuelt tverrfaglig samarbeid mellom fellesfag og programfag kan faglærerne selv ta initiativ til. Det skal ikke pålegges oss.

Rett til kompetent underviser Viktigere enn programretting er at retten til tilpasset opplæring blir reell. Retten må også gjelde for elever med høyt læringspotensial. Det beste virkemiddelet er at elevene møter faglig kompetente lærere og lektorer. Kompetansekrav bør gjelde for alle som underviser i videregående – ikke bare dem som er ansatt etter 2014. Kravet om 60 studiepoeng bør omfatte alle. Lektorer og lærere som settes til å undervise i fag der de mangler fordypning, må få rett til videreutdanning. Som et langsiktig mål bør alle som underviser i programfag, og etter hvert alle undervisere i videregående, ha minst 90 studiepoeng i undervisningsfaget. Elevene må rett og slett og først og fremst få rett til en underviser som kan faget sitt.4

Noter 1 https://www.regjeringen.no/co ntentassets/2c79526bf80444b7 ba90d1f22e52530b/no/pdfs/nou201920190025000dddpdfs.pdf 2 https://www.regjeringen.no/co ntentassets/8b06e9565c9e403 497cc79b9fdf5e177/no/pdfs/nou201920190003000dddpdfs.pdf 3 https://www.ks.no/globalassets/ fagomrader/forskning-og-utvikling/ nyhetssaker/sprakopplering-til-minoritetsungdom.pdf 4 program.lektor.no

5


6

aktuelt   lb # 1-20

Ny rapport om struktur og innhald i vidaregåande opplæring Liedutvalet har undersøkt kor godt vidaregåande opplæring førebur elevar til studiar og jobb.

DÅ UTVALSLEIAR RAGNHILD Lied presenterte NOU 2019: 25

«Med rett til å mestre» i desember, fekk kunnskapsministeren overrekt forslag til over 100 tiltak som skal svare på utfordringane i vidaregåande opplæring. Nokre av dei viktigaste er desse: – Retten til vidaregåande opplæring vert utvida til ein tids­ uavgrensa rett til å fullføre. – Elevar som ikkje har eit godt nok fagleg nivå frå ungdomsskulen, skal få innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk, og elevane må bestå faga for å kunne gå vidare til neste fagnivå. – Vidaregåande opplæring skal føre til enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse. – Skuleåret skal bli delt inn i to eller tre terminar. Lieduvalet vil ha ei ny og meir fleksibel organisering av skuleåret, og vil dele året inn i to eller tre terminar. Målet er å samle undervisninga i enkelte fag med låge timetal til ein termin, og gi sluttvurdering i faget etter at terminen er over. Liedutvalget trur dette vil gi betre rom for fordjupning ved at skulen tilbyr færre fag om gongen. Kortare terminar skal gjere det enklare med omval undervegs, og elevane får sluttvurdering etter kvar termin. Når elevane samtidig må oppnå kompetanse i

faget før dei kan gå vidare, vil elevane kunne ha ulik takt for gjennomføring av faget. Leiar i Norsk Lektorlag Rita Helgesen er positiv til at elevane får betre høve til å fordjupe seg, men vil sjå nærare på detaljane rundt forslaget frå Liedutvalet i høyringsprosessen. – Det er sjølvsagt bra å legge til rette for djuplæring i fag, men forslaga om terminar vil gjere planlegging og logistikk rundt timeplanar og fag endå meir krevjande, seier Helgesen.

Vil ha innføringsfag De siste tre åra har rundt 8000 elever kvart år gått ut av grunnskulen med under 30 grunnskolepoeng. Frå tidlegare år veit vi at mindre enn 50 prosent i denne elevgruppa har fullført vidaregåande. Elevar med svake føresetnader møter forventningar og krav som alle andre elevar, og då vert vegen frå skulebenken til fråfall kort. Utvalet foreslår obligatoriske innføringsfag i engelsk, norsk og matematikk for elevar som treng det for å kvalifisere seg til den ordinære opplæringa i dei tre faga. – Alle elevar skal få oppleve meistring, og opplæringa skal vere tilpassa det faglege utgangspunktet til elevane. Vi må derfor sørge for at elevar er kvalifiserte, og at dei får ein tydeleg sluttkompetanse som er relevant både for dei sjølve og samfunnet når dei er ferdige, sa Ragnhild Lied. Rita Helgesen er tydeleg på at Norsk Lektorlag vil gå lenger enn Liedutvalet, som ikkje foreslår inntakskrav til vidaregåande opplæring. Norsk Lektorlag meiner at differensierte opptakskrav og poenggrenser for ulike studieretningar er naudsynte. Dette er også foreslått utgreidd av Stoltenberg­ utvalget, og er særlig viktig for opptak til studie­førebuande løp. – Regjeringa bør sjå forslaga frå Liedutvalget i samanheng med forslaget frå Stoltenberg-utvalet om poenggrenser og differensiering, særleg for studieførebuande, men også for yrkesfaglege løp, avslutter Helgesen.

Fornøgde med rapporten. Rita Helgesen sat i referansegruppa til Liedutvalet og Olav Myklebust var utvalsmedlem.


lb # 1-20   aktuelt

Nye program, meir fleksibilitet

Vil sjå på kompetansekrav

I tillegg til at altfor mange elevar byrjar i vidaregåande med svake føresetnader, er det i den andre enden av skuleløpet mange elevar som ikkje er godt nok førebudde på vidare studium og livslang læring. Elevane på studieførebuande program etterlyser mellom anna meir undervisning i akademisk tekstforståing og skriving, i tillegg til opplæring i kritisk tenking og praktisk kunnskap. Utvalet foreslår at det skal lagast nye studie­førebuande utdanningsprogram, og at vidaregåande skal bli mindre likt ungdomsskulen. Utvalet ønsker også at dei yrkesfaglege utdanningsprogramma skal få større fleksibilitet. I nokre yrke er det større behov for god språkkunnskap, som i reiselivsbransjen, medan det i andre yrke vil vere meir behov for endå meir realfagskunnskap. Utvalet foreslår difor større variasjon mellom dei yrkesfaglege utdanningsprogramma.

Norsk Lektorlag er svært positiv til at Liedutvalet meiner det bør greiast ut om ein skal utvide kompetansekrav for lærarar i vidaregåande opplæring. I tillegg understrekar utvalet at vidaregåande skule har behov for lærarar med mastergrad på dei studieførebuande programma. Eit anne forslag frå utvalet er å etablere eit nasjonalt fagråd for studieførebuande utdanningsprogram og høgare utdanning for å fremje samarbeid, jobbe for utvikling og sjå på behov for endringar i ulike utdanningsprogram. – Dersom det vert etablert eit slik fagleg råd, er det viktig at dei faktiske ekspertane vert inviterte inn, nemleg dei som jobbar i skulen, seier Rita Helgesen. Rapporten frå Liedutvalet blir sentral inn i arbeidet med stortings­meldinga om vidaregåande opplæring, som etter planen skal bli lagd fram våren 2021.

På innsida av Liedutvalet OLAV MYKLEBUST, LEKTOR ved Volda vidaregåande skule,

sat i Liedutvalet som den einaste praktiserande læraren av utvalsmedlemmene. – Vi har ikkje alltid vore einige i utvalet, det er store utfordringar vi vart bedne om å finne løysingar på. Vi kjem frå ulike ståstadar med ulikt syn på vidaregåande opplæring. Gjennom gode dialogar i utvalet, hjelp frå ei tydeleg referansegruppe, innspelskonferansar og skulebesøk, klarte vi på ein god måte å samle oss om NOUen, seier han. Han framhevar Ragnhild Lied som ein svært god og diplomatisk leiar av utvalet, og meiner at det var verdifullt å ha ein utvalsleiar som har bakgrunn frå skulen. Myklebust trur at dersom forslaga vert gjennomførde, vil det gje ein mykje betre skule i framtida. Han la også vekt på at sjølv om det har vore viktig for å utvalet å tenkje ut tiltak som får ned fråfallet, har det vore like viktig at det vert stilt høge krav til sluttkompetansen. Han seier at utvalet er klar over at det er store kostnader knytt til å innføre fleire av tiltaka, men viser til at den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å få fleire elevar gjennom vidaregåande opplæring er større. – Eg er fornøgd med arbeidet vi har gjort i utvalet, og er veldig spent på tilbakemeldingane frå sektoren, seier han.  To sunnmørslektorar i Liedutvalet: Olav Myklebust og utvalsleiar Ragnhild Lied med NOUen Med rett til å mestre.

7


8

aktuelt   lb # 1-20

Venter på Høyesterett Er det ingen som har ansvaret når en lærer blir skadet av en elev? Clemens Saers har nå vendt seg til Høyesterett for å tvinge fram et svar. AV | Inger Johanne Rein

DEN VOLDSUTSATTE LEKTOREN ­Clemens

Saers sendte i januar anke til Høyesterett etter at han tapte søksmålet mot Oslo kommune både i tingretten og i lagmannsretten. Det er ankeutvalget som nå skal avgjøre om Saers-saken tas inn for Høyesterett.

Overfallet i 2014 Det er snart seks år siden Clemens Saers ble angrepet av en 18-årig elev på Oslo handelsgymnasium. 15. mai 2014 underviste Saers tre elever i en forberedende innføringsklasse da det banket på døra. Fem gutter stod utenfor, og den ene ville inn i klasserommet for å inndrive gjeld fra en av Saers elever. Lektoren prøvde å hindre dem i å komme inn. Den ene 18-åringen tok da grep rundt halsen på han og vred strupehodet hans slik at Saers besvimte og gikk i bakken. Den ene av de tre elevene til Saers, norsksomaliske Farhiya Muhamed, får slått bort angriperen med kost. Hun blir

senere tildelt Carnegies bronsemedalje for sin modige opptreden hvor hun bidro til å redde livet til læreren sin.

Første rettsrunder Den voldelige eleven ble straffedømt i 2015 og dømt til å betale erstatning. Saers er også tilkjent yrkesskadeerstatning for skadene han ble påført. I 2017 gikk Saers til sak mot Oslo kommune, og krevde en oppreisning på 250 000 kroner fordi skoleledelsen visste at eleven var farlig, men unnlot å informere alle lærerne ved skolen om dette. I tingretten ble gjerningsmannen, som hadde et betydelig «aggresjonsproblem og et eksplosivt temperament», dømt til seks måneders betinget fengsel, og dømt til å betale erstatning. Saers fikk medhold i at skoleledelsen hadde opptrådt kritikkverdig ved at de ikke hadde informert alle lærerne om at det var en potensielt farlig elev ved skolen. Likevel frifant tingretten Oslo

kommune: Å ikke gi informasjon om den farlige eleven var uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt. Erstatningsansvar utløses bare ved grovt uaktsomt. Clemens Saers tok saken videre til Borgarting lagmannsrett, som falt ned på samme konklusjonen. Saers ble her dømt til å dekke kommunens utlegg i lagmannsretten på 193 675 kroner.

25 prosent ufør Angrepet påførte ham både fysiske og psykiske skader. Stemmen er gradvis bygget opp igjen ved hjelp av logoped og trening. Han har i tillegg fått konstatert posttraumatisk stresslidelse. Det er ingen tvil om at det er belastende å snakke om overfallet og etterspillet, og det er også krevende å forberede seg til en eventuell ny runde i retten. Men det han synes er verst i denne saken, er mistroen han er blitt møtt med fra arbeidsgivere og andre om at det var han som angrep eleven.

– Jeg har ikke tenkt å gi meg. Jeg gjør dette for alle landets lærere. For læreres sikkerhet må tas på alvor – og da må ansvaret ligge et sted når sikkerheten svikter, sier Clemens Saers, som nå venter på svar fra ankeutvalget i Høyesterett.


lb # 1-20   aktuelt

– Få dager etter angrepet ble jeg innkalt til rektors kontor hvor en jurist fra Utdanningsetaten i Oslo sa at anonyme vitner påsto at det var jeg som hadde gått i strupen på eleven. Disse anklagene opplevde jeg som sterkt krenkende, sier han, og legger til at det har vært svært tungt å høre at det i lang tid ble spredd historier om at han selv var skyld i overfallet. To rettsinstanser har slått fast at det var Saers som ble angrepet, og eleven er dømt til fengsel og til å betale erstatning. Likevel har Utdanningsetaten aldri, ifølge Saers, beklaget at de la ansvaret på angrepet over på ham. – Selv i tingretten i mars 2018 bekreftet overfallselevens kontaktlærer at han trodde på eleven, på at det var jeg som hadde overfalt eleven som senere ble dømt til fengsel, forteller han. Selv om det er tøft å stå i kampen etter to tap, nekter han å gi opp. Og han forteller om uvurderlig støtte fra familie og venner. – Jeg har ikke tenkt å gi meg. Jeg gjør dette for alle landets lærere. For læreres sikkerhet må tas på alvor – og da må ansvaret ligge et sted når sikkerheten svikter, sier han.

Savner fagforeningene Etter to rettsrunder har Clemens Saers betalt over 1,5 millioner kroner fra egen lomme. Han var ikke medlem av noen fagforening da overfallet skjedde, og har derfor ikke rett til juridisk bistand. Dette er han innforstått med, men han savner likevel en større interesse og støtte fra lærernes fagforeninger i en sak som han mener berører absolutt alle lærere i landet – og berører den grunnleggende sikkerheten på arbeidsplassen. – Det er fantastisk å motta den enorme støtte jeg har fått fra enkeltpersoner og grupper – både i form av økonomiske bidrag, og gjennom alle støtteerklæringene og meldingene jeg får. Det varmer, forteller han.

Vil til Høyesterett Saers og advokatene hans ønsker en avklaring av organansvaret. Siden eleven er dømt og skal betale erstatning, er det organansvaret som eventuelt kan gi Saers oppreisning fra arbeidsgiveren etter skadeserstatningsloven. Spørsmålet er om rektor direkte kan identifiseres med Oslo kommune og dermed påføre kommunen ansvar. – Både tingretten og lagmannsretten vegret seg for å gå inn i dette spørsmålet, mener Saers.

Får mye støtte CLEMENS SAERS SKRIVER på sin egen

nettsider at ca. 2700 borgere, flertallet av dem lærere, har støttet ham med beløp fra 10 kroner og oppover. Til sammen er støtten per 3. februar 2020 kommet opp i ca. 850 000 kroner blant annet gjennom bidra.no. Han skriver på nettsiden at saken til nå har kostet ham 1 521 925 kroner.

Øystein Kvamme Skjæveland har nettopp utgitt en bok der blant annet Saers-saken er omtalt. Han donerer 50 kroner for hver solgte eksemplar av boken.

Han er ellers svært negativ til at ankesaken i Borgarting lagmannsrett stort sett gikk for lukkede dører. – Hensynet til eleven som angrep meg, ble vektlagt over allmennhetens rett til å få innsyn i en svært viktig sak, mener Saers. Hans opplevelse etter å ha gjennomgått to rettssaker er at det offentlige støtter det offentlige. Han er kritisk til at hans vitner ikke ble tillagt vekt, og til at vitnemålene fra hans elever og vitner fra Securitas ble utelatt i dommen.

Venter på ankeutvalget Uavhengig av utfallet i ankesaken til høyesterett har Clemens Saers oppnådd at to rettsinstanser har slått klart fast at skoleledelsens taushetsplikt IKKE gjelder like sterkt overfor ansatte som overfor for andre elever eller foresatte når en elev utgjør en fare. Den 10. januar 2020 leverte Clemens Saers jurister i Wiersholm inn en anke av dommen i Borgarting lagmannsrett til Høyesterett. Oslo kommune har frist til den 3. februar 2020 med å komme med et tilsvar. Deretter er det bare å vente på ankeutvalgets beslutning.

9


10

aktuelt   lb # 1-20

Ny opplæringslov på trappene Forslag til ny opplæringslov ble lagt frem i desember. – Å kutte inntil ti prosent fra hvert fag for å jobbe med andre aktiviteter er et svært dårlig forslag, sier Rita Helgesen.

OPPLÆRINGSLOVUTVALGET LEVERTE SIN 800-siders NOU til kunnskaps- og

integreringsminister Jan Tore Sanner fredag 13. desember. Norsk Lektorlags leder syns det var mye positivt som ble fremlagt på pressekonferansen, men er svært kritisk til forslaget om at det kan kuttes inntil ti prosent av hvert fag for å jobbe tverrfaglig eller opp mot overordnet del av læreplanen. – Dette forslaget går helt på tvers av premissene for fagfornyelsen. Tverrfaglige temaer skal gis gjennom fagene, og skal være aktiviteter som faglærerne skal gjennomføre. Vi er redd for at dette gir fritt spillerom for praksisen med timekutt som mange skoleeiere bedriver: et fristende innsparingstiltak som gjør at både elever og undervisere må løpe enda fortere for å rekke gjennom alle kompetansemål, sier hun.

Krav til grunnskoleopplæring Forslaget fra det regjeringsoppnevnte opplæringslovutvalget skal på høring, og Norsk Lektorlag vil gå nøye inn i den omfattende stortingsmeldingen. De umiddelbare reaksjonene er at det er mange interessante forslag fra utvalget. Helgesen mener det er svært positivt at det stilles krav om et visst omfang grunnskoleopplæring for at en elev kan sies å ha fullført grunnskolen og dermed få rett til videregående opplæring. Ungdom som ikke har fullført grunnskolen, får rett til ett år med grunnskoleopplæring ved en videregående skole. Helgesen mener det ideelt sett burde være krav om nivå og ikke tidsbruk, men at dette uansett er et skritt i riktig retning.

Lærer, ikke assistent Utvalget foreslår å lovfeste at all opplæring skal forberedes og følges opp av en lærer. Læreren skal som hovedregel

være til stede. Assistenter kan brukes, men er det i en opplæringssituasjon, skal læreren være til stede. – Dette vil gi en mye bedre sikring av at undervisningen gis av en som har relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Det er også svært positivt at utvalget mener skolene må ha så stor dekning av ansatte lærere og lektorer at de kan dekke vikarbehovet ved normalt fravær, sier Helgesen.

Bruk av tvang Dagens opplæringslov har ingen regulering av bruk av tvang eller fysisk inngripen mot elever som står i fare for å skade andre. Utvalget ønsker å forebygge og begrense bruken av tvang og andre fysiske inngrep. Utvalget vil

innføre et krav i loven om at skolen skal arbeide forebyggende mot skade og fare. Utvalget foreslår også at det tydeliggjøres at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever dersom det er nødvendig for å avverge skade på andre personer eller avverge vesentlig skade på eiendom. Det åpnes også for at ansatte skal kunne gripe inn fysisk mot en elev for å opprettholde ro og orden dersom dette er nødvendig for å unngå mer inngripende tiltak. – Denne tydeliggjøringen er jeg positiv til. Dette er viktig for å bedre rettsikkerheten til både elevene og lærerne, uttaler Helgesen. Frist for å melde inn høringssvar er 1. juli.2020.

Utvalget foreslår blant annet • egne bestemmelser om vektlegging av elevens beste, elevmedvirkning, ­foreldresamarbeid og skoledemokrati; • at det stilles krav om et visst omfang grunnskoleopplæring for at en elev får rett til videregående opplæring. Ungdom som ikke har fullført grunnskolen, får rett til ett år med grunnskoleopplæring ved en videregående skole; • at skolen får en plikt til å arbeide forebyggende slik at det i minst mulig grad er nødvendig å gripe inn fysisk mot elever for å opprettholde orden eller avverge skade; • at ansatte i skolen skal kunne gripe inn med milde fysiske tiltak overfor elever hvis det er nødvendig for å opprettholde orden eller avverge skade; • at aktivitetsplikten og håndhevingsordningen for saker om psykososialt skolemiljø videreføres med enkelte endringer; • at opplæringen i større grad gis av en lærer med relevant faglig og pedagogisk kompetanse, og at lærerne får tid til å være lærere. All opplæring skal forberedes og følges opp av en lærer, og læreren må som hovedregel være til stede; • at lærernormen ikke videreføres fordi utvalget foreslår flere andre krav som vil bidra til å oppnå målene med lærernormen og samtidig legge bedre til rette for at ressursbruken kan tilpasses elevenes behov; • å åpne for fjernundervisning i flere tilfeller enn i dag; • større fleksibilitet i fag- og timefordelingen ved å kutte inntil 10 prosent i hvert fag for å jobbe tverrfaglig eller opp mot overordnet del av læreplanen; • å innføre en rett til videregående opplæring ut over de tre årene som ligger i ungdoms­ retten til videregående opplæring, for dem som ikke har oppnådd kompetanse.


Fornyelsen i eksamen og vurdering Skal lærelyst være et av formålene med vurdering? Skal det innføres eksamen i praktisk-estetiske fag i 10. klasse? Og hva med karakter i orden og oppførsel? DETTE ER BLANT de mange og svært

viktige spørsmålene som Utdanningsdirektoratet nå har sendt ut på høring. Dette er foreslåtte endringer i vurderings- og eksamensordningene som følge av fagfornyelsen, og forslagene bygger blant annet på arbeidet i en eksamensgruppe som blant andre Rita Helgesen har sittet i.

Slipper joggende sekundering – Jeg er glad for at direktoratet har tatt innover seg kritikken vi fremførte mot at det skulle være løpende og systematisk underveisvurdering – eller joggende sekundering, som vi kalte det. Nå foreslår de – som vi spilte inn – at underveisvurdering skal være en integrert del av opplæringen, sier Helgesen.

Vurderingslyst Direktoratet ber høringsinstansene om å vurdere om lærelyst skal tas inn i formålet med vurdering i fag.

– Jeg er veldig skeptisk til tanken om å formålsfeste følelser. At all underveis­ vurdering skal gi lærelyst, er en krevende øvelse. Selvsagt skal vi jobbe for å fremme lærelyst, men det må ikke stå i formålet med vurdering. Dette er godt nok beskrevet i overordnet del, sier hun.

For og mot orden og oppførsel Direktoratet foreslår videre at ordensreglementet beholdes som grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel, men de ber om innspill om hva som taler for, og hva som taler mot, å beholde karakterene i orden og oppførsel, samt en vurdering om det er behov for endring. – Det er ingen tvil om at ordenskarakterene er i spill nå. Norsk Lektorlag ønsker å beholde karakterene i orden og oppførsel for å kunne ha en sanksjonsmulighet overfor elever når dette tvinger seg fram, sier Helgesen. En spørreundersøkelse blant Norsk Lektorlags medlemmer i november

Fra sidemålseksamen på Bryne videregående skole. Foto: Leif Harboe, flickr.com

2019 viste at 77 prosent av lektorene mener det fortsatt bør gis karakterer i orden og oppførsel.

Endringer i eksamen Norsk Lektorlag er fornøyd med at dagens formål med sluttvurdering er foreslått videreført. Utdanningsdirektoratet foreslår å videreføre dagens eksamensordninger i en rekke fag, men vil åpne for flere kombinasjoner av eksamensformer enn det vi har i dag, blant annet foreslås en kombinert muntlig-praktisk eksamen for mange fag. Helgesen tror det er positivt å endre skriftlige lokalt gitte eksamener i norsk på vg2, matematikk 1P-Y og 1T-Y til sentralt gitt eksamen. Norsk Lektorlags styre skal behandle de foreslåtte endringene i vurdering og eksamen på møte i mars. Hørings­fristen er 14. april.


12

aktuelt   lb # 1-20

Dagne Nordli Seniorrådgiver NL

Læring i senkarrieren – positive «mørketall» Arbeidstakere over 55 år er mer selektive når det gjelder å gå på kurs, enn det som er tilfelle for deres yngre kolleger. Ny forskning peker mot at godt voksne i arbeidslivet likevel i utstrakt grad driver med faglig oppdatering, men på andre måter enn gjennom formell etter- og videreutdanning.

DETTE GJELDER SPESIELT yrkesgrupper

som prester og lærere – de som i jobb­ hverdagen føler et krav om fortløpende å være oppdatert på globale trender og samfunnsmessige endringer ved siden av eget fag.

Fanges ikke av statistikkene Er det på tide å utvide definisjonen på hvilke aktiviteter som gir læring i senkarrieren? Svaret er ja, ifølge Dorothy Sutherland Olsen, forsker ved Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hun har ledet et norsk delprosjekt i et større internasjonalt forskningsprosjekt kalt Silver Lining omkring godt voksnes læring i arbeidslivet. Hun og forskningsmakker Tone C. Carlsten (også NIFU) har gjort noen oppsiktsvekkende funn1, presentert på Senter for seniorpolitikks forskningskonferanse i Oslo i november 2019. Om de godt voksne ikke deltar så ofte på kurs som yngre kolleger gjør, så betyr det

ifølge Olsen og Carlsten langt ifra at seniorer i arbeidslivet ikke driver med faglig oppdatering. Oppdateringen er bare mer uformell, og fanges derfor ikke opp i statistikkene, da disse bare tar med formell deltakelse i etter- og videre­utdanningstilbud. Ser man altså kun på statistikken, for eksempel det årlige Norsk seniorpolitisk barometer, deltar seniorer i arbeidslivet i mindre utstrekning på kurs enn sine yngre kolleger. Deltakelsen faller allerede fra fylte femti år, for å gjøre et ordentlig dropp etter fylte 60, men det er ikke nødvendigvis fordi seniorene ikke får lov av arbeidsgiver til å gå på kurs eller fordi de ikke selv ønsker å oppdatere kunnskapene sine, ifølge NIFU-forskerne. Gjennom intervjuer med blant andre en stor gruppe prester i alderen 50 år og oppover i Den norske kirke fant forskerne at de i utstrakt grad drev med fortløpende faglig oppdatering gjennom selvstudium.

Uformelle selvstudium Det interessante i lektorlagssammenheng er at NIFU-forskerne trekker paralleller mellom det å virke som prest og det å være lærer. Begge yrkesgruppene har et krav på seg om å være oppdaterte ikke bare på egne fagområder, men også på globale trender og den generelle samfunnsmessige utviklingen. Kravet kommer både innenfra og utenfra fordi begge gruppene står i så tett kontakt med mennesker i sin yrkesutøvelse, blant annet som formidlere. Og ønsket om faglig oppdatering stopper altså ifølge NIFU-forskerne på ingen måte opp når man har fått den ikke alltid velkomne merkelappen «senior i arbeidslivet» etter fylte femti. Prestene i NIFU-forskernes undersøkelse var i alderen 55+. De rapporterte at når de i sitt virke i hverdagen støtte på problemstillinger innenfor områder der de følte de kom til kort, foretrakk de i stor grad å finne svaret selv gjennom å oppsøke relevant litteratur eller gjen-


lb # 1-20   aktuelt

Linda Methi, lektor ved Oslo handelsgymnasium, kjenner seg veldig godt igjen i beskrivelsen i rapporten. – Både for meg og flere andre voksne kollegaer glir arbeid og fritid ofte over i hverandre ettersom vi stadig er lidenskapelig på jakt etter faglige oppdateringer og påfyll for å gjøre innholdet i undervisningen mest mulig relevant og aktuell, sier hun. Foto: Eva Rose.

nom å gå i dialog med kolleger fremfor å melde seg på kurs. NIFU-forskerne peker på at mye av læringen altså skjedde uformelt, som selvstudium eller i yrkesrelaterte nettverk prestene inngikk i. Den faglige oppdateringen gjaldt ikke av den grunn nødvendigvis kun enkle problemstillinger. Man ønsket å gjøre faglige dypdykk, men helst knyttet til konkrete arbeidsoppgaver som utfordret dem som fagmennesker. Studiepoeng hadde de nok av, flere av dem hadde ikke bare én, men to mastergrader, så de følte ikke at de trengte mer formell utdanning. Tilsvarende ville prestene bare nødig forlate arbeidet for å gå på kurs. De så hvilke praktiske problemer det ville ha om de ikke var på jobb. Dette var en av grunnene til at de ønsket å være svært så selektive når kurstilbudene kom, men også at kurstilbudene ofte ikke «traff» helt. NIFU-forskerne mener at det siste handler om at godt voksne arbeidstakere føler seg friere enn sine yngre kolleger til selv å avgjøre hva som er

relevant for dem å lære som fagpersoner. De ønsker ikke å kaste bort tiden på etter- og videreutdanning som ikke treffer hundre prosent.

Drevet av indre motivasjon Men at de skulle drive med faglig utvikling, så prestene altså på som en så stor selvfølge at de selv hadde store problemer med å kalle denne type aktivitet ved det rette navn. NIFU-forskerne peker på at dette sannsynligvis også gjelder for lærere – fordi lærere har en beslektet arbeidssituasjon og derfor kanskje en tilsvarende indre motivasjon – et slags kall, om du vil – for sitt yrkesvalg. NIFUforskerne kommer imidlertid ikke inn på eventuelle problematiske sider ved en slik innstilling til egen profesjonsutvikling. At den kan føre til en arbeidsinnsats som risikerer å gå langt utover den arbeidstiden som er definert i årsverket, blir ikke berørt. Det er likevel nærliggende å slutte at siden så mye handler om uformell læring i nettverk, foregår en del av

den nevnte uformelle læringen i det som kan defineres som den enkeltes fritid. Og kanskje er det slik for prestene i undersøkelsen som for mange som underviser – at arbeid og fritid av ren og skjær faglig lidenskap har en tendens til å flyte sammen? Funnene til FAFO-forskerne innebærer i alle fall en kraftig framsnakking av godt voksne arbeidstakere og deres innstilling til profesjonsutvikling – og især altså av yrkesgrupper som prester og lærere.

Noter 1 Tone Cecilie Carlsten, Dorothy Sutherland Olsen: Lifelong learning among older professionals: How competence strategies and perceptions of professional learning affect pastor’s participation, The European Journal of Education 2019; 1-10

13


14

aktuelt   lb # 1-20

Visma InSchool sliter fortsatt Det nye skoleadministrative systemet Visma In School skulle løse mye – men er fortsatt plaget av mange barnesykdommer.

Alle fylkeskommunene har besluttet å innføre et nytt administrativt datasystem i alle landets videregående skoler. I 2013 vant Visma oppdraget med å utvikle et nytt administrativt datasystem til alle videregående skoler i Norge, samt grunnskolen i Oslo. Visma InSchool (VIS) skal blant annet håndtere timeplaner, fravær, kommunikasjon skole–hjem og karakterer, og det skal erstatte flere eldre systemer. VIS ble pilotert blant annet på to ­skoler i Akershus i skoleåret 2018/2019. ­Høsten 2019 fikk 34 videre­gående skoler i Akershus innført det nye datasystemet. Innen 2022 skal det innføres ved alle videregående skoler i landet og i grunn­skolen i Oslo. VIS skulle etter planen tas i bruk allerede høsten 2017, men blir ikke helt ferdig før høsten 2020.

DET HAR STORMET rundt datasystemet

Her lyser det rødt

Visma InSchool etter at det ble innført i alle de fylkeskommunale videregående skolene i Akershus fylkeskommune høsten 2019. Feil i datasystemet har ført til mye merarbeid og skapt frustrasjoner for både elever og lærere. Det har vært feil i timeplaner, dobbelbookinger av klasserom, sikkerhetsproblemer, problemer med innlogging, tilganger og fraværsføring som har stjålet tid fra undervisningen, problemer med lønns­kjøring og elever som faller ut av lister, for å nevne noe.

1 Mangelfull endringsledelse, enten grunnet manglende kompetanse eller tid til å sette dette på agendaen 2 Mangelfull kommunikasjon og informasjon om hensikt og mening med nye systemer 3 For lite (eller for lite behovstilpasset) opplæring i nye, digitale flater 4 For stor grad av arbeidsbelastning over tid, både for ledere, merkantilt ansatte, lærere, tillitsvalgte og fylkes­administrasjonen 5 Mangelfullt arbeidsverktøy skaper usikkerhet og uforutsigbarhet i utførelse av arbeidet 6 Forsinket beslutning om skoleadministrativt system vil påvirke både arbeidsbelastning og arbeidsmiljø. 7 Mye nytt på en gang (som fagfornyelsen) – endring av arbeidsmetoder og opplæring i flere nye systemer 8 Opplevelsen av at VIS begrenser skolens autonomi og pedagogiske frihet 9 Usikkerhet knyttet til hvordan innføringen av VIS påvirker merkantilt ansatte på skolene 10 Usikkerhet knyttet til hvem som kan se ansattes opplysninger i VIS 11 Vedvarende negativt omdømme knyttet til innføringen av nye, digitale verktøy (spesielt VIS)

Ba om risikovurdering Det har ikke manglet på advarsler. VIS ble prøvd ut ved to pilotskoler i Akershus skoleåret 2018/2019. Tilbake­ meldingene fra Mailand og Eidsvoll videregående skoler var krystallklar. VIS hadde altfor mange feil, og det ble advart mot innføring i hele Akershus fra skolestart 2019. Tross advarselen, og at både rektorer og personalet mente det ikke var tilrådelig å innføre systemet i hele Akershus fylkeskommune, valgte fylkeskommunen å ta systemet i bruk. Etter flere bekymringsmeldinger i høst fikk en arbeidsgruppe mandat fra styringsgruppen i VIS til å ta en risikovurdering av arbeidsmiljøet ved innføringen av Visma InSchool. Arbeidsgruppen bak rapporten har identifisert og prioritert elleve risikofaktorer. Samtlige overstiger akseptgrensen – det vil si at det er sannsynlig at dette er faktorer som forekommer ofte og at arbeidsmiljøet påvirkes som en konsekvens.


lb # 1-20   aktuelt

«Derfor er vi opptatt av å gjøre livet enklere for de som jobber i skolen, slik at de kan dedikere mer tid til å følge opp den viktigste ressursen vi har for fremtiden; morgendagens helter.» Omtale av Visma InSchool på www.visma.no

Foreslår tiltak Arbeidsgruppen foreslår deretter en rekke tiltak for å redusere risikoen for et dårligere arbeidsmiljø. På mange av områdene pekes det på bedring i ledelse, informasjon og at det trengs mer tid og opplæring. Arbeidsgruppen foreslår flere tiltak for å minske risikoen, men på to områder tviler de på at de foreslåtte tiltakene vil være tilstrekkelig til å få belastningen nok ned til at arbeids­miljøet ikke påvirkes negativt. Innføringen av mange nye systemer på en og samme tid, som innføringen av fagfornyelsen, påvirker arbeidsmiljøet på en negativ måte. På samme måte mener de at tiltak for å gjøre noe med et vedvarende negativt omdømme knyttet

til innføringen av Visma InSchool ikke vil være tilstrekkelig til å redusere risikoen for at arbeidsmiljøet ikke er fullt forsvarlig. På disse to områdene vil det trolig lyse rødt en stund til. Fra august 2020 skal systemet tas i bruk i resten av Viken, Nordland, Rogaland, Møre og Romsdal, Vestfold, Telemark og Innlandet.

Stor medlemsvekst i 2019 I 2019 ØKTE medlemstallet i Norsk Lektorlag

med 13,3 prosent til 7839 medlemmer. Dette er den største økningen siden 2014, da striden om arbeidstidsavtalen i skolen og streik førte til en vekst på nesten 19 prosent.

Det er fortsatt studentene som står for mye av veksten, men i år ser vi en økning på ni prosent blant yrkesaktive medlemmer. En del av årsaken ligger i at mange av lektor­studentene beholder medlemskapet i Norsk Lektorlag når de blir yrkesaktive.

15


16

leserinnlegg   lb # 1-20

Leif Kristensen

Tidligere assisterende rektor ved Valler vgs.

Et mer rettferdig studieopptak Bingoeffekten av trekk til eksamen og opptak til høyere utdanning. Har dagens opptaks­ system de kvaliteter det er rimelig å kreve av et system som fordeler studieplasser?

STANDPUNKTKARAKTER OG EKSAMENS­ KARAKTERER regulerer inntak til mer

eller mindre lukkede studier. Et opptakssystem må både være forutsigbart og oppleves som rettferdig. Det bør være mest mulig gjennomgående for flest mulig studier, siden mange elever i videregående skole ikke har bestemt seg for hva de vil studere, før de er ferdig med videregående skole. Et system der ulike studiesteder har egne opptakssystemer med ulike krav og ulike måter å «sortere» sine søkere på, blir uoversiktlig og vanskeligere å kvalifisere seg for.

Sju konkurranseelementer Antall konkurransepoeng er nøkkelen inn til en studieplass. Mange ulike komponenter settes sammen til Skolepoeng, og skolepoengene brukes for å fordele plassene innen Kvote for førstegangsvitnemål. Den viktigste komponenten er den som kalles karakterpoeng og som beregnes ut fra karakterene på vitnemålene

Karakterpoeng – dagens modell. Dagens system for å beregne gjennomsnittet har etter min mening vesentlige svakheter og er direkte urimelig. I dag beregnes karakterpoengene etter gjennomsnittet av alle enkeltkarakterer på vitnemålet multiplisert med 10. Alle karakterer på vitnemålet teller helt likt, uavhengig av fag, om det er standpunkt eller eksamen og uavhengig av

eksamensform. Det er ikke uten videre sikkert at det gir det beste målet på en søkers gjennomsnittskarakter.

Overvekt av standpunktkarakterer Antall standpunktkarakterer på vitnemålene varierer. Ca. 20 standpunktkarakter er etter min erfaring et gjennomsnitt for elever på studiespesialiserende, men med en variasjon mellom 14 og 24. Antall eksamenskarakterer er fem for de fleste elever fra studiespesialiserende. Ca. 20 prosent av elevene skal trekkes til eksamen i vg1, og for disse vil det som regel være seks eksamener. For de aller fleste elever fra studiespesialiserende vil standpunktkarakterene dermed utgjøre ca. 80 prosent av karakterpoengene. På et typisk vitnemål fra programområde for idrettsfag er det 23 standpunktkarakter og 5 eksamenskarakterer. Standpunktkarakterene vil da telle enda litt mer. Standpunktkarakterene er helt dominerende for antall karakterpoeng, og det er derfor veldig viktig at karakterer er sammenlignbare mellom ulike fag, ulike klasser/grupper, ulike lærere, ulike skoler – private og offentlige – og fylker. Dette er et ansvar som system­eier, dvs. departement og direktorat, har, men som er helt forsømt.

Fagenes ulike verdi De fleste fag på vitnemålet har en bare standpunktkarakter, og ingen eksamenskarakter. Trekkes eleven ut til

eksamen i et slikt fag, vil faget ha to karakterer med i beregningen av karakterpoengene. Programfag i engelsk og fremmedspråk har alle to standpunktkarakterer og kan i tillegg ha en eller to eksamenskarakterer. Norskfaget er i en særstilling. I utgangspunktet er det tre standpunktkarakterer i norsk, men en del elever bare har to. Alle elever skal opp i norsk hovedmål, men i sidemål og muntlig norsk er det tilfeldige trekk. I norsk kan det dermed variere fra tre til seks karakterer. De ulike fagene har dermed ulik vekt eller «verdi», varierende fra énverdige for de fleste fag, helt opp til seksverdig i norsk for enkelte elever. Denne forskjellen i vekting av fagene har ingen bakgrunn eller begrunnelse i læreplaner eller i regler for føring av vitnemål. Den ulike vektingen av fagene er kun en konsekvens av hvordan beregningen av karakterpoengene er definert. Vektingen av fagene er uavhengig av antall årstimer i faget. Antall årstimer varierer fra 56 i geografi til 393 i norsk. Fellesfaget fremmedspråk har for de fleste elever 225 årstimer, men for noen elever er det 365 årstimer. Har en søker bare standpunktkarakter i geografi og i fremmedspråk I+II, vektes disse to fagene likt selv om fremmedspråk I+II har over seks ganger så mange årstimer sammenlignet med geografi. Hvordan denne ulike vektingen av fag kan slå ut for den enkelte eleven, varierer med


lb # 1-20   leserinnlegg

hvilke programfag elevene velger, og hvordan det tilfeldige trekket til eksamen slår ut.

dig med trekk til eksamen og kommer opp i fag som de begge har karakteren 4 i. Begge får samme eksamenskarakter som de hadde som standpunkt.

I sommer varslet regjeringen at de vil sette i gang et forskningsprosjekt som skal se på om opptakssystemet til høyere utdanning i Norge fungerer godt nok, og hvilken effekt ordningene med kvoter og tilleggspoeng har. Forskningen skal gjennomføres av NIFU, og rapporten skal etter planen leveres i begynnelsen av 2020.

Karakterpoeng – alternative modeller. Det er flere alternative modeller som karakterpoeng kan beregnes etter. • Alle fag tillegges vekt slik som læreplanene bestemmer antall standpunktkarakter i fagene. (Denne modellen ble brukt før kunnskapsløftet.) • Alle fag tillegges samme vekt ved at fagets gjennomsnitt beregnes først. • Fagene tillegges vekt slik som læreplanene definerer antall årstimer i fagene. Felles for alle disse tre modellene er at de reduserer det som kan kalles bingoeffekten av trekk til eksamen. To av modellene fjerner også effekten av at læreplanene til de ulike fagene bestemmer at noen fag skal ha én og andre skal ha to standpunktkarakterer og dermed i praksis at noen fag er énverdige, andre er toverdige, mens norskfaget for de fleste elever er treverdig.

Eleveksempler To eksempler på førstegangsvitnemål viser effektene av de ulike måtene å beregne karakterpoeng på. For hvert vitnemål har jeg beregnet karakter­ poeng etter fire ulike modeller: 1 etter dagens regler for å beregne gjennomsnitt 2 etter reglene som ble brukt i de fleste Reform-94-årene 3 etter prinsippet om at alle fag har samme verdi, uavhengig av trekk til eksamen og læreplanens bestemmelser om antall standpunktkarakterer 4 etter hvordan fagene vektlegges ut fra årstimetallet i læreplanen Eksempel: Konsekvenser av forskjellig trekk til eksamen Anne og Siri har samme fagkombinasjon og samme standpunktkarakterer i alle fagene. Anne er heldig med trekk til eksamen og kommer opp i fag som de begge har karakteren 6 i. Siri er uhel-

På grunn av bingoeffekten ved trekk til eksamen får Anne en gevinst fremfor Siri på 3,85 karakterpoeng med dagens regler til tross for at de har samme karakterer i alle fag. De tre andre modellene angitt over, gir Anne og Siri samme antall karakterpoeng.

FORENKLET VITNEMÅL FOR ANNE OG SIRI

Anne fag

Siri

stp

eks

eks.f.

stp

eks

eks.f.

Engelsk

6

6

S

6

Fransk II

6

6

S

6

Geografi

5

5

Historie

4

4

4

M

Kroppsøving

5

5

Matematikk 1T

4

4

4

S

Naturfag

5

Norsk hovedmål, skriftlig

5

5

S

Norsk sidemål, skriftlig

5

5

Norsk, muntlig

5

5

Religion og etikk

5

5

Samfunnsfag

5

5

Fransk nivå III

6

6

S

6

Fransk nivå III, muntlig

6

6

M

6

Biologi 1

6

Biologi 2

6

Fysikk 1

4

4

4

M

Kjemi 1

5

5

Matematikk R1

4

4

4

S

Matematikk R2

4

4

4

S

5 5

S

5

6 6

S

6

KARAKTERPOENG FOR ANNE OG SIRI

Anne

Siri

forskjell

Dagens system

52,31

48,46

3,85

R’94-alternativet

50,50

50,50

0,00

Basert på fagsnitt

50,00

50,00

0,00

Vektet på omfang

50,22

50,22

0,00

Bare standpunkt

50,50

50,50

0,00

17


18

aktuelt   lb # 1-20

Rett kompetanse gir god tilpasset opplæring Norsk Lektorlag mener at kompetansekrav til dem som gir spesialundervisningen, er helt vesentlig for å oppnå god tilpasset opplæring og tidlig innsats i skolen – i tillegg må det stilles kompetansekrav for å undervise i alle fag på alle trinn.

I NOVEMBER LA daværende kunnskaps-

System for skoleforskning

minister Jan Tore Sanner fram stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». Her ble det blant annet varslet strengere regler for bruk av ufaglærte når det gis spesialpedagogisk hjelp i barnehager og skoler. 28. januar var det høring i utdannings- og forskningskomiteen. Norsk Lektorlag meldte inn at det er riktig og helt nødvendig å stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialundervisning. Samtidig understreket Lektorlaget at behovet for spesialpedagoger i skolen ikke må føre til at man firer på kravene til undervisningskompetanse i fagene.

Norsk Lektorlag støttet i høringen Stoltenbergutvalgets forslag om et helhetlig system for skoleforskning, som foreløpig ikke er fulgt opp av regjeringen: – Dessverre har vi fortsatt for lite dokumentasjon på hvilke tiltak som faktisk virker i skolen. Vi støtter forslaget om at personentydige forløpsdata registreres i et nasjonalt system. Dette vil gi et helt annet grunnlag for skoleforskning og kan samtidig ivareta personvernet bedre enn det som gjøres lokalt i dag, sier Helgesen.

Må stille krav til kompetanse – Spesialpedagoger må møte samme krav om faglig fordypning for å undervise som andre lærere. Hvis ikke får elever som trenger spesialpedagogisk hjelp dårligere undervisning enn andre – stikk i strid med intensjonen, sa Rita Helgesen i Stortinget. Det mest effektive verktøyet for å få til dette vil være en langsiktig, konkret opptrappingsplan som gradvis faser inn høyere kompetansekrav både for spesialpedagogikk, for ulike profesjoner i skolen, og for undervisning i alle fag på alle trinn. – Vi får dessverre rapporter om at lærertetthetsnormen har gitt kutt i sosiallærere og minoritetsrådgivere, og at fagkompetanse nedprioriteres ved ansettelser for å spare, sa hun til komiteen.

Tilpasset undervisning på tre nivå – Alle elever bør møtes med positive forventninger om at de kan lære. Lektorlaget mener det er like viktig i ungdomsskolen og i videregående opplæring som i barneskolen at elever som ikke har forventet læringsprogresjon, kan få ekstra oppfølging og intensiv opplæring. En slik modell må gjelde for mer enn de fire første årene, slik regjeringen legger opp til for flere av tiltakene.

Norskopplæring – Å vurdere norskkunnskaper er jo ikke mindre viktig om språkhullene først oppdages i ungdomsskolen eller på videregående – tvert imot. Som i introduksjonsprogrammet må det også i skolen innføres krav til ferdighetsnivå, sier Helgesen. I dag sender skoleeieren elever videre til ordinær undervisning og neste skoletrinn uten at de har forutsetninger til å kunne følge undervis-

ningen. Systemet må fange opp svake norskferdigheter i hele skoleløpet, og skoleeieren må ha plikt til å gi intensiv opplæring på alle trinn. Norsk Lektorlag foreslår derfor felles regler om B1-nivå (CEFR) som inntakskriterium på alle ordinære utdanningsprogrammer i videregående skole, og mener elever med norsk som andrespråk må få både rett og plikt til å dokumentere nivået på sine norskferdigheter gjennom en standardisert norskprøve. – I noen fylker erfarer våre medlemmer at mange flerspråklige elever på ordinært løp i videregående opplæring har norskferdigheter kun på A1-nivå, da har de ingen mulighet til å få utbytte av opplæringen, slår hun fast.

Må finansieres Norsk Lektorlag er positiv til at den spesialpedagogiske kompetansen i PP-tjenesten kommer mer ut i skolene for å møte elevene og veilede dem som underviser. Helgesen var i høringen tydelig på at det må settes av nok tid i skolen til å samarbeide med PP-tjenesten. – Samarbeid tar tid, og det gjør også kompetanseutvikling og veiledning av lærere. Stortingets vedtak utløser et tidsbehov som må finansieres og inn i skolens tidsressursfordeling for at tiltakene skal kunne virke. Meldingen er til behandling i utdannings- og forskningskomiteen, og foreløpig dato for behandling i Stortinget er satt til 24. mars.


Cand.smile.

Oransje er det nye svaret TENK PÅ HVOR mange quizbøker som

ligger rundt på hytter i Norge, som ble utdaterte ved nyttår. Eller, de har nok ikke vært HELT oppdaterte tidligere heller, om en ser på spørsmål som gjelder sittende regjering den uka som vedkommende bok ble utgitt, kultur om filmer ingen husker, og sport med spørsmål om hvem som kom på tredjeplass i NM på ski på åttitallet. Men det er én kategori en alltid har kunnet stole på. Norges fylker. Men ikke nå lenger. Som det heter med de fine ordene: Innbyggerne beveger seg i dag over betydelig større geografiske områder enn tidligere, de tar ikke hensyn til administrative grenser, og grensene som finnes, er flere hundre år gamle. Akkurat dette var faktisk hentet fra begrunnelsen for den svenske regionreformen, for de har gjort det de også. Med de samme ordene. Medisinen er å slå sammen. Implisitt i regionreformen ligger det en sterk forventning om umiddelbare innsparinger, og at de nye storfylkene over natta skal bli mye bedre og mer effektive enn de gamle var det. Det er som å ta en stor elefant og slå den sammen med en annen stor elefant, og så forvente at en får en nett liten ballettdanser. Nå er det sikkert mye å hente på å gjøre ting på nye måter, og for alt jeg vet, kan man sikkert lære en gammel elefant å sitte. Men det er nå engang sånn at det aller meste fylkeskommunene driver med, er videregående skoler, og skolene skal fortsatt ligge der de gjør. Og de som jobber på skolene, kommer ikke til å merke så mye til reformen, selv ikke i fylker som er slått sammen. Kanskje ett og annet nytt datasystem som ikke virker, og en ny e-postadresse som ikke virker den heller. Du vet at de ulike fargene i en pose med Non Stop smaker forskjellig? Selvfølgelig gjør du det. Men når du vet dette, så er det så godt som umulig å spise Non

Stop uten å smake forskjellen, med mindre du bruker Brøyt i godteriskåla, bøtter innpå og knusprer som en knølhval. Dersom du suger litt på dem, så kjenner du det. Brun og svart smaker vanilje, den røde smaker bringebær. Den grønne smaker ananas, den gule smaker sitron. Og den oransje smaker medisin. Sånn der appelsin som vitamintabletter med smak smakte i gamle dager. Noen av de nye fylkene har allerede nå signalisert at de vil ha særeie, og

har begynt å krangle om ungene, mens andre har det langt fredeligere. Så riktig svar nå er ikke sikkert at er riktig svar i fremtiden. Jeg vet medisinen. Om du skal på hytta i vinterferien, sett deg med blyant og viskelær, sutt på oransje Non Stop – og lag ei spørrebok som kan rettes opp fortløpende. Riktig svar er både ja, nei, jeg vet ikke – og begge deler.

Knut mot havet


20

notiser   lb # 1-20

Karakter og måloppnåelse

Fødselsmåned og skoleresultater

UTDANNINGSDIREKTORATET JOBBER MED å utvikle kjen-

HVERT ÅR BEGYNNER om lag 60 000 barn på skolen for

netegn på måloppnåelse for de nye læreplanene i grunnskolen og fellesfagene i videregående. Dette skal være en støtte i arbeidet med standpunktvurderingen, og en hjelp for å skape felles forståelse av hva som er forventet for å oppnå karakterene 2, 4 og 6. Du kan gå inn på udir.no og lese forslagene for hvert enkelt fag. Utdanningsdirektoratet ønsker tilbakemelding på de nye forslagene, og fristen er 1. april 2020.

første gang. Elever født sent på året får lavere skår på nasjonale prøver og går ut av grunnskolen med lavere karaktersnitt enn øvrige elever. Det er analyser av resultater fra nasjonale prøver som viser at elevene gradvis får lavere skår desto senere på året de er født. Det er viktig å merke seg at forskjellene reduseres desto eldre elevene blir, men man ser en effekt på valg av utdanningsprogram. Barn født i januar velger idrettsfag og studiespesialisering i større grad enn barn født i desember. Til motsetning velger barn som er født i desember, oftere helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag. 

Lærernorm og ukvalifiserte 22 PROSENT AV offentlige grunnskoler trenger flere lærere

for å oppfylle normen for lærertetthet. Fra høsten 2019 krever normen at det i gjennomsnitt er maksimalt 15 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.–4. trinn og maksimalt 20 elever på 5.–10. trinn. For at alle skolene skal oppfylle normen, er det behov for nærmere 700 årsverk. Det har vært en bekymring for at normen ville medføre at andelen lærere uten godkjent utdanning ville øke. Ut fra GSI-tallene ser det ikke ut til at dette er tilfelle så langt. Skoleåret 2019–20 blir 3,9 prosent av undervisningstimene ved offentlige grunnskoler gitt av personale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, det er en liten nedgang siden foregående skoleår da andelen var 4,2.

Millionstøtte til grammatisk hunkjønn VED NTNU HAR et forskningsprosjekt som skal se på hvor-

dan grammatisk hunkjønn forsvinner i det norske språket, fått tolv millioner kroner i støtte. Professor ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, Terje Lohndal, skal lede en forskningsgruppe på rundt 20 personer inkludert postdoktorer og masterstudenter, og forskningsprosjektet skal foregå over en femårsperiode. Hunkjønnsformen av ubestemt artikkel kan vise seg å være på veg til å dø ut. Forskerne har allerede kartlagt at barn i Tromsø og Trondheim sier «en bok» og «en jente», i stedet for «ei bok» og «ei jente». Spørsmålet er om dette bare skjer i de store byene eller også i andre dialekter? Hunkjønnsformen av ubestemt artikkel forsvant i Sverige og Danmark for flere hundre år siden, og nå har skal norske forskere studere dette fenomenet i sanntid i Norge.

Foreldre­forskjellen OGSÅ I FJOR hadde elever der foreldrene har høy utdan-

ning, en større andel med høyt mestringsnivå enn dem med lavt utdannede foreldre. Elever som har foreldre med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning, hadde i 2019 størst andel elever i de to laveste mestringsnivåene med 43 prosent. 18 prosent av elevene med lavt utdannede foreldre skåret på de to høyeste mestringsnivåene i 2019. Til sammenligning skårer en klart lavere andel – kun 20 prosent – av elevene med foreldre med universitets- og høyskoleutdanning på de to laveste mestringsnivåene i 2019. Forskjellene i nasjonale prøveresultater i 8. klasse har vært stabile siden 2014.


Mye rapportering og dokumentasjon i skolen er unødven-

Fjern tidstyver og byråkrati

Undervisning er skolens kjerneoppgave. Byråkrati, sammensatte elevgrupper og læringsressurser av ujevn kvalitet gjør det stadig mer tidkrevende å gi god undervisning. For å sikre nok tid til dette må undervisningsbegrepet defineres tydelig, og elevene må få årstimetallet de har krav på.

Tid til undervisning

Solid faglig forankring er en forutsetning for å utvikle forståelse og dybdelæring og må derfor stå sentralt helt fra skolestart. Tydelig faglig og metodisk progresjon sikrer elevene bedre læring og bedre læringsmiljø og reduserer frafall.

Skolens samfunnsbyggende rolle og lektorens betydning for kvaliteten i skolen gjør det vesentlig å fortsette å heve

Lektor- og lærerutdanningene

Vurdering skal bidra til læring og fortelle hva eleven kan. Lærestoff og undervisningsopplegg må sikre elevene forutsigbarhet og objektivitet i vurderingen. Faglæreren skal vurdere om rammer og grunnlag for standpunktvurdering er forsvarlig. Det er viktig å sikre at faglærer er godt kvalifisert, og at det gis tilstrekkelig tid til vurderingsarbeidet og til etterutdanning innen vurdering.

VURDERING

HØYERE UTDANNING Kvalitet må stå sentralt i hele universitets- og høyskolesektoren. Høyere utdanning i Norge skal holde høy internasjonal standard. Fremragende undervisning må anerkjennes bedre i akademia.

Alle elever har rett til en fullverdig grunnopplæring. Et helhetlig kunnskapssystem for skoleforskning er nødvendig for å sikre et høyt faglig nivå i norsk skole. Norsk Lektorlag er positiv til nettundervisning, som åpner nye muligheter både for undervisning og for etter- og videreutdanning.

GOD SKOLEKVALITET I HELE LANDET

Faglæreren forvalter våre kunnskapstradisjoner, er kulturformidler og rollemodell, og har en avgjørende rolle i elevenes læringsprosesser. Lektoren skal ha tilstrekkelig profesjonelt handlingsrom. Det er hverken ønskelig eller mulig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene eller det relasjonelle arbeidet i undervisningen. Hovedmålet for Norsk Lektorlags program er at alle elever møter en skole der de kan tilegne seg kunnskap og utvikle ferdigheter for videre utdanning, yrkeskarriere og livsmestring. Nøkkelen til en god skole er kompetente lektorer og lærere som har gode arbeids-, lønns- og rammevilkår.

En god skole er avhengig av at lektorer og lærere får utvikle seg som undervisere gjennom hele yrkeskarrieren. Fagkompetansen hos undervisningspersonalet gir merverdi i alle deler av grunnopplæringen. Det må finnes faglige karriereveier i skolen, ikke bare administrative.

Karriereveier

LEKTORENS AUTONOMI

Fagene bærer skolen

kan anvendes på flere ulike måter. Dette gjør det viktigere enn før å bygge skolefagene på oppdatert kunnskap. I et samfunn med rask endringstakt trenger arbeidslivet mer kompetanse, kreativitet og omstillingsevne. Solide fagkunnskaper er en forutsetning for alt dette. Kunnskap er grunnleggende for både utdannelse og dannelse. Dannelsesoppdraget – å la elevene utvikle seg som individer og samfunnsborgere – må være integrert i skolens arbeid med elevenes faglige utvikling. Kunnskap er nødvendig for å sette elevene i stand til kritisk refleksjon og til å gjenkjenne ufaglige og uvitenskapelige påstander.

Skolens viktigste oppgave er å formidle kunnskap og la elevene utvikle ulike ferdigheter. Skolens fag skal bygge på akademiske, profesjonsfaglige og håndverksmessige tradisjoner. Norsk skole skal gi alle elever like muligheter til å realisere potensialet sitt og kunne delta aktivt i samfunnet. Utdanning er et av våre viktigste velferdsgoder, derfor har elevene et selvstendig ansvar for å utvikle kunnskap og ferdigheter. Dette ansvaret tiltar gjennom skoleløpet. Kunnskap er kjerneelementet i all kompetanse. I et kunnskapsintensivt og spesialisert arbeidsliv øker behovet for solide praktiske og teoretiske fagkunnskaper som

KUNNSKAPSSKOLEN BÆRER KOMPETANSESAMFUNNET

Kunnskap bygger kompetanse

NORSK LEKTORLAGS UTDANNINGSPOLITISKE PROGRAM


Lektorer og lærere har samme rett til et forsvarlig arbeidsmiljø som ansatte ved andre arbeidsplasser. Elevrettigheter må ikke gå ut over ansattes helse, trygghet og rettssikkerhet.

Trygg arbeidsplass

Arbeidsgiveren må stille nødvendig fysisk infrastruktur til rådighet, som pauserom, stillerom og samtalerom, mobiltelefoner og annet teknisk utstyr. Skolen, elevene og de foresatte må respektere at lektorer og lærere har arbeidstid.

Forsvarlig arbeidsmiljø

TRYGT OG FORSVARLIG ARBEIDSMILJØ

Skoleeieren må sørge for at skolen har nok ressurser og drives i tråd med lov- og avtaleverk. Retten til fast stilling og fortrinnsrett til utvidet stilling må respekteres. All undervisning i skolen skal gis av kompetent personale.

ANSVARLIGE SKOLEEIERE

Gode skoleledere har skolefaglig og pedagogisk bakgrunn, ansetter høyt kvalifiserte lektorer og lærere, og bygger utviklingsarbeidet på faglærernes vurderinger. Tiltak som ikke kan knyttes direkte til fag, må effektmåles og evalueres kritisk.

PROFESJONELL SKOLELEDELSE

Faglig fordypning kombinert med PPU er den viktigste veien til en yrkeskarriere i skolen for akademikere og andre profesjoner med og uten yrkeserfaring, og PPUstudiet bør derfor få større nasjonal oppmerksomhet.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

kravene til kvalitet ved lektor- og lærerutdanningene.

Vedtatt av Norsk Lektorlags landsmøte 15. november 2019

Godt utviklede læremidler er nødvendige verktøy i undervisningen. Underviseren skal ha reell påvirkning på valg og bruk av alle typer læremidler, som ekskursjoner, digitale læremidler og lærebøker på papir. Læremidlene må ikke være utdatert.

LÆREMIDLER PÅ FAGENES PREMISSER

Alle elever skal ha reell rett til tilpasset opplæring av kvalifiserte faglærere. Til spesialundervisning trengs undervisningspersonale som både har fagkompetanse og spesialpedagogisk kompetanse. God utviklingsstøtte krever at skoleeieren i tilstrekkelig grad får andre profesjoner inn i skolen.

TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE

Eksamens- og vurderingssystemene i norsk skole må være pålitelige og sikre at elevene vurderes på likt grunnlag, og at hver elev blir vurdert ut fra sin faktiske kunnskap i faget.

Like rammer for vurdering

Eksamen er en viktig del av vurderingsarbeidet. Sentrale myndigheter og skoleeier må gjennom tilstrekkelige tidsrammer og godtgjøring legge til rette for at høyt kvalifiserte undervisere påtar seg sensorarbeid.

kortversjon | Fullstendig program på program.lektor.no

Elevene og samfunnet trenger oppdaterte lektorer og lærere. Offentlige skoleeiere er forpliktet til å kartlegge og planlegge behovet for kompetanseutvikling. Lektorer og lærere har like stort behov for jevnlig faglig oppdatering som i en rekke andre yrker der dette er lovpålagt. Relevant etter- og videreutdanning på faglig tilfredsstillende nivå må tilbys alle i skolen.

Etter- og videreutdanning

Lektoren har en avgjørende rolle i elevenes læringsprosess. Lektorer og lærere med høy faglig kompetanse gir bedre elevprestasjoner og bidrar til sosial mobilitet hos elevene. Elever fortjener lærere med faglig fordypning i fagene de underviser i, derfor må lektor- og lærertitlene beskyttes, og norsk skole må få kompetansekrav på alle trinn i alle fag.

Kompetente lærere til alle

KOMPETANSE

Opplæringen skal fremme vitenskapelig tenkemåte, demokrati og likestilling. Skolens ansatte har vid og omfattende ytringsfrihet om forholdene i skolen, Norsk Lektorlag vil ha større åpenhet i og om skolen.

EN DEMOKRATISK OG ÅPEN SKOLE

dig, IKT-systemer må lette arbeidshverdagen. Lektorer og lærere bør bruke størstedelen av sin tid til undervisningsrettet arbeid.


24


lb # 1-20   aktuelt

Hver fjerde matematikklærer mangler fordypning Hele 8100 matematikklærere mangler fordypning i faget de underviser i. Det samme gjelder 8200 engelsklærere og 6300 norsklærere.

FRA 1. AUGUST 2025 må alle lærere som

skal undervise i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk på barneskolen ha minimum 30 studiepoeng i disse fagene. Ungdomsskolelærere må ha minst 60 studiepoeng for å undervise i de samme fagene. Siden skoleåret 2015–16 har antallet lærere som ikke oppfyller kompetansekravene sunket med opp mot 10 700 (om lag 3200 for norsk, 4300 for matematikk og 3100 for engelsk). Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det fortsatt er en stor andel lærere som underviser i fag de ikke

har nok fordypning i, og som trenger videreutdanning innen 2025: • 24 prosent av matematikklærerne • 35 prosent av engelsklærerne • 17 prosent av norsklærerne

2025. Noen kommuner gjør allerede en veldig god jobb, mens andre kan bli bedre, sier Skei Grande.

Kommunene har ansvaret for å gi lærere påfyll

Siden 2014 har rundt 34 000 lærere fått tilbud om videreutdanning i ulike fag. I fjor fikk 6 800 av 11 500 søkere tilbud. I år er det satt av 1,54 milliarder kroner.

Det er skolene og kommunene som har ansvaret for at lærerne oppfyller kompetansekravene. – Kommunene må prioritere videreutdanning, og de bør ha klare kompetanseplaner for hvordan de skal sørge for at lærerne får nok fordypning innen

34 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning

Søkeportalen åpner 1. februar. Fristen for å søke videreutdanning er 1. mars.

Antall og andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning i grunnskolen norsk

matematikk

engelsk

Hele landet, alle grunnskoler

6 336

17 %

8 071

24 %

8 174

35 %

Hele landet, kun kommunale grunnskoler

5 906

17 %

7 606

24 %

7 736

35 %

Agder

297

13 %

484

24 %

545

38 %

Innlandet

330

13 %

475

22 %

431

28 %

Møre og Romsdal

305

16 %

415

23 %

422

33 %

Nordland

405

21 %

473

27 %

447

37 %

Oslo

608

20 %

637

24 %

611

33 %

Rogaland

594

18 %

858

29 %

840

41 %

Svalbard

2

10 %

2

15 %

7

50 %

Troms og Finnmark

372

19 %

437

25 %

454

37 %

Trøndelag

479

15 %

584

21 %

752

37 %

Vestfold og Telemark

414

15 %

598

25 %

638

38 %

736

15 %

978

23 %

1054

36 %

1 364

18 %

1 665

25 %

1 535

33 %

Vestland Viken

Tabellen viser antall og andel lærere i grunnskoler som ikke oppfyller kompetansekravene: – På nasjonalt nivå er det tatt med to tall – for alle grunnskoler, og for de kommunale skolene alene. – På fylkes- og regionsnivå er det bare kommunale grunnskoler som er inkludert. – En og samme lærer kan mangle fordypning i ett eller flere fag de underviser i.

25


26

aktuelt   lb # 1-20

Generasjon prestasjon og curlingforeldrene Lektor Kristin Ask snakket om curlingforeldre, forventningspress, iscenesatte kropper og gjennomdiagnostiserte ungdomsår på Lektorkonferansen. INNLEGG PÅ LEKTORKONFERANSEN 2019 | Kristin Ask

NÅR EN LEKTOR på fem og førr skal si noe om dagens elever, så

Alt rettes mot skolen

kan det bli et scenario som ville fått Elias Rukla til å rødme. Denne karakteren fra Solstads roman som denger løs med paraplyen mot drikkefontenen i frustrasjon over dagens unge. Alt var bedre før – eller var det kanskje verre? Det var i alle fall ikke særlig gøy å være 16 år i 1990 da jeg satt alene med mor i kjellerstua og så på LørDan, mens vennene mine var på en fest jeg ikke var invitert til. Men det jeg slapp, var direkte­sendte filmer og bilder med oppdatering fra festen. Det får dagens 16-åringer. Foran speilet ga det liksom mening at ikke jeg var invitert. Den hormonelle tenåringskroppen stemte ikke helt. Intet nytt med hensyn til kroppspress altså, men jeg hadde i alle fall sett at kropper kom i alle størrelser og fasonger. I dag har 16-åringene knapt sett en normal-kropp. Ungdommene dekker seg til i dusjen, men sender vågale, iscenesatte og redigerte nakenbilder til hverandre. Det er den redigerte kroppen som skal vises frem, så det er ikke rart ungene sliter med dårlig selvbilde.

Så hvorfor starter jeg med å konstatere prestasjonspresset utenfor skolen, når det er skolen jeg skal snakke om? Jo, fordi vi ikke må gjøre den feilen som alltid gjøres når vi snakker om problemer knyttet til dagens unge: Alt rettes mot skolen, både årsak og løsning. Det er ingenting galt med å ha livsmestring i den overordna delen av fagfornyelsen, men skolen kan ikke løse dette alene. Det finnes ingen rask løsning. Men i skolen har vi også gjort vårt for å forsterke prestasjonspresset. Det er vel ingen som lenger tror at nasjonale prøver kun holdes for å kartlegge elever med ekstra behov. Med fritt skolevalg og individuelle rektorlønninger knyttet til resultatene og offentliggjøring av de samme tallene skjønner man at de svakeste blir fritatt, og at elevene blir satt til å øve til prøvene. På barneskolen der mine unger går, forbereder de selv utviklingssamtalen ut fra visse kriterier og blir bedt å vurdere seg selv både faglig og sosialt. De får vite resultatet på de nasjonale prøvene og har full oversikt over hvordan de ligger an sammenlignet med resten av klassen. Dette er ikke noe nytt. Differensiering har de hatt siden første klasse, og selv om de kaller gruppene Tussi, Ole Brumm eller Nasse Nøff, vet alle at Tussi er for dem som ikke kan lese, og at medlemskap i Ole Brumm-gruppa er for de skarpeste. Jeg sier ikke at det er feil med differensiering, men vi må vite også de negative konsekvensene av de pedagogiske grepene vi innfører i skolen, og ikke bli overrasket over at ungene vokser opp med et kritisk blikk på seg selv. En annen ting som kjennetegner dagens unge, er at de har et gjennomdiagnostisert språk når de snakker om problemene sine. De er ikke nervøse for eksamen, de har «eksamensangst». Å være åpen om psykisk helse er et toegget sverd. Det er flott at tabuer forsvinner, men fokuset på psykisk helse kan noen ganger fortone seg som en opplæring i og triggere til diagnoser. Det som før var normalt, blir nå diagnose, og med diagnose følger kravet om tilretteleggelse. Fraværsgrensa har bidratt til diagnosesyken. Det er mye bra med fraværsgrensa, men jeg har ikke tall på hvor mange av mine elever som nå har fått kroniske diagnoser og nærmest blankofullmakt til å være borte fra skolen.

Prestasjon og curling Prestasjonspresset gjelder også sunne fritidsaktiviteter som idrett og lagspill. Jeg formanet nettopp en elev til å glemme historieprøven og heller gå ut med venner og spille fotball. Men dette fikk ikke skuldrene hans til å senke seg en millimeter. Uttaket til førstelaget er rett rundt hjørnet. Om han skulle være så heldig å få plass på førstelaget, vet han at han kommer til å bli konstant evaluert. For bak hver spiller med schlatters eller forstua ankel, finnes overivrige foreldre som ønsker å pushe sin pode inn på den tomme plassen. Hvorfor snakker jeg om «generasjon prestasjon», når jeg har blitt bedt om å snakke om «curling-generasjonen»? Jo, fordi jeg synes det er urettferdig å klistre denne negative merkelappen på ungdommen. De er en konsekvens av foreldrenes og skolens ønske om å tilrettelegge. Kanskje er det foreldrene som burde hatt søkelyset på seg. Vi foreldre som benytter den historiske muligheten vi har, til å gi ungene våre alt de måtte trenge og ønske til enhver tid. Foreldrene forteller ungene sine at de kan blir hva de vil. For en gigantisk løgn, og en skadelig løgn. Å være ansvarlig for sin egen lykke er et tungt ansvar å bære for unge på allerede for høye skuldre.


lb # 1-20   aktuelt

Opplæring eller oppbevaring Reform 94 og kunnskapsløftet vil ha alle med i videregående opplæring. Intensjonen er god, men vi som jobber i skolen, vet at mange elever, særlig de med særskilte behov, burde fått et annet tilbud. Elever med tunge diagnoser og broket bakgrunn blir skuflet gjennom skoleløpet, uten at noen egentlig tar ansvar for at de får noen uttelling som hjelper dem. Lærerne gjør så godt de kan med de få ressursene de får tildelt, mens ledelsen prøver å holde elevene på skolebenken til første oktober når elevene endelig kan telles og pengene skal deles ut. Men når elever i tredje klasse i videregående skole enda ikke vet hvem Hitler er, eller tror at Ibsen er et parkeringshus, eller når de får utdelt et vitne­mål som ikke er verdt papiret det er skrevet på, da har opplæringen fungert som oppbevaring. Frafallsstatistikken er ikke problemet, for det er ikke sikkert at de som faller fra, burde vært i skolen. Kanskje burde de fått et helt annet tilbud, men det koster altså mer å lage en arbeidsplass enn en skoleplass.

Vi må ikke gjøre den feilen som alltid gjøres når vi snakker om problemer knyttet til dagens unge: Alt rettes mot skolen, både årsak og løsning.

Tilrettelegging for toppkarakter Om jeg skal forsøke å sammenfatte den virkeligheten som møter oss lektorer i dagen skole, må jeg konkludere med at den er sammensatt. Hverdagen vår rommer både de som faller fra, og de som strever seg syke. Er det noe som ikke fører til økt kunnskap, er det følelsen av prestasjonsangst og utenforskap. Jeg synes jeg ser en akselererende utvikling mot ungdom som i mindre og mindre grad klarer å fokusere på læring. Som lærer føler jeg at jeg snart står i spagaten mellom forventning om og behov for tilrettelegging på den ene siden og kravet og ønsket om å få elevene opp på et nivå som gjør dem forberedt på et yrkesliv eller høyere studier, på den andre siden. Elevenes medvirkning er viktig, men når elevene og ikke minst foreldrene mener å vite best hva de skal lære, hvordan de skal lære, og hvordan de skal bli evaluert, føler jeg meg vingeklippet. La meg ta et konkret eksempel: Jeg fikk en mail fra en mor som forlangte ny prøve for sønnen sin. Årsaken var at eleven hadde grudd seg slik til prøven at han ikke hadde sovet, og hadde dermed ikke fått gjort sitt beste. Ikke så urimelig krav kanskje, men når eleven presterte til over middels, slo det meg at tilretteleggingsbegrepet har fått et nytt innhold. Elevene og foreldrene – og kanskje også skole­ledelsen – forventer ikke lenger at læreren skal tilrettelegge for at eleven skal kunne gjøre sitt beste, men at de skal oppnå toppkarakter. «Mitt problem, ditt ansvar», er et slagord som mange av oss i skolen kan kjenne oss igjen i. Forslaget om at elevene selv skal kunne velge eksamensfag og -form, ser jeg som et resultat av en slik tankegang. I iveren etter å tilrettelegge for at elevene skal kunne gjøre det best mulig, kan vi miste en av

de få kontrollfunksjonen vi har igjen i skolen. Og elevene får enda et valg eller ansvarsområde som kan føre til økt usikkerhet. Hvilket fag skal jeg velge, hvilken eksamensform og hva om jeg velger feil?

Hvor er pragmatismen? Så hva er konklusjonen på mitt Elias Rukla-raseri? Jeg tror skolen må være en motvekt mot «curlingforeldrene». Skolen må forberede ungene på ubehaget med voksenlivet, men uten å ta fra dem dialogen og elevmedvirkningen i skolen. Jeg ønsker meg ikke tilbake til Elias Ruklas skole. Det jeg savner fra 90-tallet, er ikke undervisningsmetodene, men elevenes mer pragmatiske forhold til egen framtid. Kanskje bør målet være å få elever og unge til å kunne fungere i studielivet og arbeidslivet, at de har god psykisk helse og kan være deltagende samfunnsborgere og ikke minst skattebetalere – ikke å streve etter den uoppnåelige drømmen. Vi lærere har fått hjelp bare de siste årene. Lavterskeltilbudet i skolen har blitt bedre på de skolene jeg har hatt kjennskap til. Mer ressurser brukes til elevterapeuter, helsesøstre og skolepsykologer. Til dere politikere: Kjør på, vi trenger hver eneste elevterapeut. Kanskje kan vi lærere endelig igjen begynne å konsentrere oss om den faglige og pedagogiske utviklingen. Så får vi som samfunnsborgere, lærere og foreldre forsøke å lage en mer sunn kultur med mindre fokus på prestasjon. Vi må senke våre egne ambisjoner på ungenes vegne. Vi må ikke forsøke å fjerne ubehaget, men heller styrke elevenes og ungenes tro på at de kan klare livet.

27


fra arkivet   lb # 1-20

28

Historisk tilbakeblikk for 100 år siden

for 10 år siden

Uten spor av Wergeland

Monopolfrykten

Saa har vi litteraturkundskap i middelskolen. Efter loven av 1869 maatte man ha noget kjendskap til modermaalets litteratur, efter loven av 1896 behøver man bare at gjøre rede for «utvalgte stykker». Der findes ikke spor av sikkerhet for at eleven stifter bekjendtskap med vore mest fremtrædende forfattere. Man kan f.eks. ta middelskoleeksamen uten at ha læst en linje av Bjørnson eller Wergeland.

La oss gå rett på sak og svare på spørsmålet om NDLA kan bli en monopolist- og dermed en trussel mot mangfoldet av læremidler i Norge? Ja, NDLA er allerede en trussel mot mangfoldet – både mot den digitale og den analoge læremiddelutviklingen. NDLA er et eksempel på en konstruksjon, et offentlig økonomisk foretak, som mangler prinsipiell utredning og konsekvensanalyse før ideen ble satt ut i livet. William Nygaard, forleggerforeningen.

Den høiere skole nr. 1–1920 Lektorbladet 1–2010

Nye fag i skolen Skal vi først gaa til det betydningsfulde skridt at indføre et nyt fag i skolen, maa det være et som kan samle alle dens forskjelligartede indflydelser som i et brændpunkt, og rett lysstraalen ind i barnets eget skjæleliv til eftertanke og til selvprøvelse. Den høiere skole nr. 2–1920

for 5 år siden

Hva bør ut av norskfaget? For fem år siden var det dette medlemmene i Norsk Lektorlag mente kunne utgå fra norskfaget for å slanke faget. Nå er de nye læreplanene kommet.

Misnøyen i 1920 Vor tids teknisk-økonomiske kultur har vist sig moralsk bankerot. Den har skapt en misfornøiet slegt, hvis eneste stræben er at albue sig frem til stedse større materielle livsnydelser. Oprettelsen av det pædagogiske seminar er uttryk for den tanke at en lærer ikke blot er en fililog eller realist, men i første række en oppdrager, en sjælesørger. Den høiere skole nr. 2–1920 Lektorbladet 1–2015

!

Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag. Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.


lb # 1-20   aktuelt

Søk på årets Nobelkurs! Norsk Lektorlag har to plasser på lærerkurset ved Det Norske Nobelinstitutt 16.–17. mars. Medlemmer som underviser i samfunnsfagene, oppfordres til å søke.

ÅRETS NOBELKURS AVHOLDES 16.–17.

mars på Nobelinstituttet, Henrik Ibsens gate 51, Oslo. Kurset er for lærere i grunnskole og i videregående skole som underviser i samfunnsfag, his­torie eller lignende fag, og som er interesserte i utenrikspolitikk og internasjonale spørsmål. Det er en forutsetning at deltakerne er aktive på kurset, og at de deler ny kunnskap med kollegaer i etterkant. Norsk Lektorlag ønsker også en artikkel fra kurset til Lektorbladet. Det er ingen kursavgift. Nobelinstituttet dekker kostnader til foredrag, kursmateriell og lunsj. Norsk Lektorlag betaler overnattingen i Oslo om det trengs, samt reise og diett utover felles­lunsjene. Kurset er ikke åpent for dem som har deltatt på lærerkurset i løpet av de siste fem årene. Kontaktperson i Norsk Lektorlag er Tonje Leborg, og interesserte kan sende søknad til tonje.leborg@norsk­ lektorlag.no. Søknaden må inneholde informasjon om faglig bakgrunn, og en kort begrunnelse for hvorfor man ønsker plass på kurset. Søknadsfrist er 21. februar 2020.

Ved Nobelinstituttet har det vært to faste årlige arrangementer helt siden tidlig på 1900-tallet. Det ene er utdelingen av fredsprisen, det andre er lærerkurset. Foto: Thomas Widerberg.

NOBELINSTITUTTETS LÆRERKURS 2020

«Verdensorden i krise. Mot bedervelse eller bedring?» PROGRAM Nobelprisen og den regelbaserte verdensordenen Olav Njølstad, direktør, Det Norske Nobelinstitutt The future of peace: leaving the Kantian triangle? Scott Gates, professor, Universitetet i Oslo Kina som trussel mot den amerikanske verdensorden Øystein Tunsjø, professor, Institutt for forsvarsstudier Amerikansk retrett eller forandring fra 2020? Hilde Restad, førsteamanuensis, Bjørknes Høyskole Storbritannia og EU etter Brexit – veien videre Øivind Bratberg, førstelektor, Universitetet i Oslo I feil retning? Demokratiets tilstand i 2020 Carl Henrik Knutsen, professor, Universitetet i Oslo Atomvåpenregimenes kollaps og faren som gjenoppstår Målfrid Braut Hegghammer, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

29


30

juridisk talt   lb # 1-20

Nyttig å vite om nedbemanning Blir det nedbemanning på skolen din? Loven har klare rammer for hvordan dette skal gjennomføres. Her er en oversikt over hva du bør være oppmerksom på, i det som ofte er en krevende prosess for alle parter.

AKKURAT NÅ SITTER skoleeiere rundt om i landet og vurderer

Advokatfullmektig Marianne L. Pedersen

hvor stort behov de vil ha for lærerkrefter i neste skoleår. Hvis behovet vurderes å bli mindre enn i inneværende skoleår, vil arbeidsgiveren i løpet av våren starte en nedbemanningsprosess. Her er en oversikt over ti ting som du bør være oppmerksom på hvis det blir aktuelt med en nedbemanningsprosess på din skole. 1 Medbestemmelse Arbeidsgiveren skal drøfte ulike spørsmål ved nedbemanning med de tillitsvalgte enten på skolenivå eller kommunenivå. Både utvelgelseskrets, det vil si hvor nedbemanningen skal skje, og utvelgelseskriterier skal drøftes. Når det gjelder kriterier, vil det for eksempel være aktuelt å drøfte innholdet og betydningen av kriteriet kompetanse. Det er derimot ikke meningen at de tillitsvalgte skal «kvalitetssikre» selve utvelgelsen av de overtallige. Det skal skrives et referat hvor det fremgår hvem som deltok i møtet, og hva partene eventuelt var enige/uenige om. Arbeidsgiveren plikter å informere alle ansatte om prosessen og utvelgelseskriteriene før kartleggingen starter. Etter at utvelgelseskriteriene er bestemt, kan ikke arbeidsgiveren senere endre på disse. 2 Utvelgelseskriterier De vanligste utvelgelseskriteriene er kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold. Kompetanse blir ofte definert av arbeidsgiveren til å være sammenfallende med skolens behov. Vi har flere ganger sett at rektor ut fra skolens behov velger å skjerme en ansatt med flere fag – selv om vedkommende kun oppfyller minimumskravene til undervisningskompetanse – fremfor en med utdannelse på mastergradsnivå, men som har færre eller kun ett fag. Når det gjelder ansiennitet, er det greit å vite at enkelte skoleeiere skiller mellom ansiennitet i fylket/kommunen og ansiennitet på skolen. Hvis to står likt i ansiennitet på skolen, vil ansiennitet i fylket/kommunen være relevant. Det er heller ikke uvanlig at det kreves at ansienniteten må være sammenhengende for å få betydning.

Sosiale forhold er ofte brukt som det siste utvelgelseskriteriet. Det er vanskelig å angi hvor listen ligger her. Generelt sett skal det noe mer til enn at man for eksempel er aleneforsørger med barn. Et eksempel fra en sak hvor vedkommende var aleneforsørger, i tillegg til at et av barna var sykt og trengte ekstra oppfølging, var tilstrekkelig til at hun ble skjermet fra å bli nedbemannet. Et annet tilfelle hvor vedkommende hadde et kronisk sykt barn og behov for arbeidsplass i nærheten av både barnehagen og sykehuset, var derimot ikke tilstrekkelig. Det er med andre ord ingen fasitsvar, det vurderes konkret fra sak til sak. 3 Utvelgelseskrets Vi mener at som en hovedregel bør skolen sees under ett, og at utvelgelseskretsen ikke begrenses til den avdelingen eller linjen som skal legges ned. En ansatt som underviser i et fellesfag på yrkesfag, kan like gjerne undervise i et fellesfag på studiespesialiserende. Hvis vedkommende har lengre utdannelse og/eller flere fag enn en annen som underviser på studiespesialiserende, blir det fort urimelig å begrense yrkesfag som utvelgelseskrets. Når beslutningen om utvelgelseskrets først er tatt, kan det være vanskelig å få endret dette. Men ta kontakt med oss eller tillitsvalgt for en vurdering. I en sak hvor en avdeling ble definert som en utvelgelseskrets, fikk tillitsvalgt med vår støtte omgjort beslutningen, slik at hele skolen ble definert som utvelgelseskrets. Dette medførte at et medlem


lb # 1-20   juridisk talt

Både utvelgelseskrets, det vil si hvor nedbemanningen skal skje, og utvelgelseskriterier skal drøftes med tillitsvalgte.

som først sto i faresonen, fikk fortsette sitt arbeidsforhold.

oss i sekretariatet. Du har rett til å ha med deg en tillitsvalgt eller rådgiver i møtet.

4 Kartlegging Når utvelgelseskriteriene er bestemt og informert om, må arbeidsgiveren vurdere de ansatte i utvelgelseskretsen opp mot disse. Arbeidsgiveren kan ikke ta for gitt at hun sitter med tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere dette, men må kartlegge de ansatte. Vanligvis skjer dette ved at den enkelte blir innkalt til en samtale og bedt om å oppgi opplysninger om kompetanse/utdannelse, ansiennitet og sosiale forhold. Under en slik kartleggingssamtale er det ikke uvanlig at arbeidsgiveren spør om hvordan man stiller seg til en mulig omplassering eller videreutdanning. Enkelte blir betenkte over slike spørsmål da de frykter at de lettere står i fare for å bli nedbemannet hvis de stiller seg positive til en omplassering. Jeg mener at en slik positiv holdning ikke skal være utslagsgivende i denne sammenhengen, da det er utvelgelseskriteriene som er bestemmende.

6 Overtallighet Det finnes ingen definisjon i lovgivningen av hva en «overtallig» er. Men det menes at vedkommende har, selv om man ikke er blitt sagt opp enda, mistet sine arbeidsoppgaver. Hvis arbeidsgiveren ikke finner nye arbeidsoppgaver til den overtallige, vil arbeidsgiveren etter hvert vurdere en oppsigelse. Så lenge du er definert som overtallig, vil du ha et arbeidsforhold i fylkeskommunen eller kommunen. Du har derfor krav på lønn i denne perioden. Det kan derfor være lurt å sjekke om din kommune eller fylkeskommune har egen avtale eller egne retnings­ linjer for overtallige. Hvis ulike alternativer til oppsigelse ikke er blitt drøftet tidligere, bør arbeidsgiveren innkalle til en samtale hvor dette gjøres.

5 Drøftingsmøte Når arbeidsgiveren har kartlagt mulige overtallige, skal disse innkalles skriftlig til et drøftingsmøte, jf. arbeidsmiljø­loven § 15–1. Det skal være henvist til § 15–1 i innkallingen, og det skal fremgå hva et drøftingsmøte er. De kommunale skolene er også bundet opp av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Det innebærer at arbeidsgiveren i tillegg til å innkalle til et drøftingsmøte må sende ut et forhåndsvarsel til de mulige overtallige. Poenget med et forhåndsvarsel er at arbeidstakeren skal varsles om at det forberedes sak om oppsigelse, og at de får mulighet til å uttale seg. I praksis velger arbeidsgiveren ofte å kombinere møteinnkallingen med forhåndsvarselet. Det er greit og i samsvar med regelverket. Hvis du får en slik innkalling, vil vi råde deg til å ta kontakt med tillitsvalgt eller

7 Omplassering Finnes det ledig behov i en annen enhet eller skole i samme kommune eller fylkeskommune, plikter arbeidsgiveren å tilby den overtallige denne stillingen forutsatt at vedkommende er kvalifisert. Hvis den overtallige kan bli kvalifisert ved å ta etter- eller videreutdanning, mener vi at stillingen bør tilbys vedkommende. Den overtallige står fritt til å ta imot tilbudet om omplassering. Hvis du takker nei, er det viktig å vite at arbeidsgiveren kan bruke dette i neste omgang som en del av begrunnelsen for å si deg opp. I hvilken grad arbeidsgiveren kan legge vekt på dette, er avhengig av hvilken grunn du kan vise til for å takke nei til omplasseringen. Hvis omplasseringen gjelder en stilling som i utgangspunktet er lavere lønnet, kan du ha rett til å beholde din nåværende lønn som en personlig ordning.

8 Interesseavveining Før arbeidsgiveren sier opp arbeidstakeren, må arbeidsgiveren vurdere hvilke konsekvenser dette får for arbeidstakeren. En oppsigelse er ofte negativ for den enkelte, og arbeidsgiveren må vurdere om oppsigelsen ut fra sosiale forhold påfører arbeidstakeren større ulemper enn de fordelene virksomheten oppnår ved å nedbemanne. Dette må være forhold som arbeidstakeren selv har brakt på bane. Det er derfor viktig at arbeidstaker under kartleggingen eller drøftingsmøtet får anledning til å legge frem slike opplysninger. 9 Oppsigelse Hvis det ikke finnes en passende ledig stilling, vil arbeidsgiveren etter hvert vurdere oppsigelse. En oppsigelse skal være skriftlig. Hvor lang oppsigelsestid du har, vil fremgå av ansettelseskontrakten din. Det er vanlig med tre måneder, men arbeidsmiljøloven angir lengre oppsigelsestid for enkelte tilfeller. Hvis du mener at arbeidsgiverens utvelgelse av deg som overtallig er feil, og at grunnlaget for oppsigelsen dermed er uriktig, kan du bestride oppsigelsen som usaklig. Ta kontakt med oss for nærmere vurdering og bistand. 10 Fortrinnsrett Arbeidstakere som er nedbemannet, har fortrinnsrett til ny stilling i virksomheten ifølge arbeidsmiljø­ loven § 14–2. Forutsetningen er at man er kvalifisert. Med virksomheten menes ikke bare den enkelte skole, men også fylkeskommunen eller kommunen. Fortrinnsretten gjelder ett år etter at du ble sagt opp. Du kan ikke ta for gitt at arbeidsgiveren gir deg beskjed om ledige stillinger i denne perioden. Vi råder deg derfor til å søke selv og oppgi i søknaden at du har fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven § 14–2.

31


32

aktuelt   lb # 1-20

Tysk litteratur og cubansk musikk I 2019 fikk 14 medlemmer i Norsk Lektorlag innvilget støtte gjennom lektorstipendet. To av dem er Karstein Djupdal og Margit Langseth, som fikk bidrag til faglig påfyll av tysk litteratur og cubansk musikk. Tysk-norsk litteraturfestival

Trommefestival på Cuba

Margit Langseth, lektor og avdelingsleder ved Sandnessjøen vgs., deltok på Tysk-norsk litteraturfestival i Oslo i april i fjor. – For oss som bor i periferien, er det ekstra viktig å kunne delta på nasjonale eller internasjonale faglig relevante arrangement. Innen germanistikk er det langt fra Sandnessjøen til fagmiljøet i akademia og andre instanser som formidler fagkompetanse, sier hun. Hun opplevde Tysk-norsk litteraturfestival som en stor faglig opptur. – Det var et fantastisk arrangement med fokus på samfunnsforhold, kulturdebatt og litteratur og kunst i Tyskland, Sveits og Østerrike. Og samtidig var det koblet til mange norske forfattere og kulturpersonligheter, slik at båndene mellom nasjonene ble mer synlige, sier hun. – Jeg fikk kjennskap til nye podcaster og nye forfattere. Jeg kjøpte det som var tilgjengelig av tysk litteratur på litteraturfestivalen, og bøkene jeg kjøpte på Litteraturhusets bokhandel, er allerede utlånt til og lest av en av mine elever, forteller hun. Som en ekstra bonus traff hun mange gamle kjente studenter fra studietiden sin både i Tübingen og i Bergen. – Jeg ble faktisk så inspirert av dette at jeg fikk lyst å begynne å studere igjen. Så kanskje kommer jeg tilbake med en søknad om et studieopphold i Tyskland ved en senere anledning, avslutter hun.

Karstein Djupdal, lektor ved Bodø vgs., fikk støtte til å reise til Cuba for å lære mer om cubansk musikktradisjon. – Jeg er glad for at jeg fikk støtte til å oppleve musikkfestivalen Fiesta del Tambor. Det var en opplevelse å reise til Cuba, og det var både inspirerende og lærerikt å gå på konserter og workshops på «trommefestivalen». I løpet av en liten uke gikk jeg på seks konserter og overvar to mesterklasser, forteller han. Djupdal ønsket å bli mer kjent med den unike cubanske musikktradisjonen med et virvar av benevnelser på ulike stiler og retninger som etter hvert bare har blitt kalt salsa i vår del av verden. I tillegg til konsertene på festivalen, kan man på Cuba alltid høre grupper som spiller på kafeer og restauranter overalt der det er turister. Det er inspirerende å oppleve denne musikkulturen hvor det rytmiske har en så sterk posisjon. Cubansk musikk er avledet av vestafrikansk musikk, og har også innflytelse fra spanske musikktradisjoner. – Latinske rytmer er ofte brukt i musikkundervisning og er en fin innfallsvinkel til å arbeide med polyrytmer. Utgangspunktet er relativt enkelt, en liten rytme kalt clave som holder det hele sammen, men resultatet kan bli svært komplekst, forteller han. – Jeg anbefaler alle som har lyst å reise ut og delta på noe å søke på Lektorstipendet. Å reise ut og oppleve noe nytt er alltid inspirerende. Å få nye impulser til faget sitt vil bidra positivt til den daglige undervisningen, avslutter han.

Margit Langseth (t.v) traff studievenninnen Jorun Aadnevik Vollstad på Tysk-norsk festival.

Trommefestivalen Fiesta del Tambor er en av Cubas mest kjente festivaler.


Søk på lektorstipendet!

LEKTORSTIPENDET HAR SOM mål å fremje fagleg

utvikling for einskildmedlemmer. Norsk Lektorlag er tufta på ideen om at kvalitet i skulen krev undervisnings­ personale med god allmenndanning og fagleg fordjuping i tillegg til pedagogisk kompetanse. Lektorstipendet bidreg til å støtte medlemmer som ønskjer å utvikle seg og ­oppdatere kunnskap. Stipendet er på maksimalt 10 000 kroner. Søkjaren må sende inn søknad med ei oversikt over kostnader og ei skildring av tiltaket. Norsk Lektorlag finansierer inntil halvparten av dei totale utgiftene. Lektorstipendet skal støtte etter- og vidareutdanningstiltak som skal gi fagleg inspirasjon og utvikling i dei faga ein allereie underviser i. Merk at vi difor ikkje gir stønad til

ordinært utdanningsløp for å oppnå mastergrad, og heller ikkje til tiltak som fell inn under arbeidsgjevaren sitt ansvar, og som skal bidra til minimumskompetanse. Lektorstipendet er oppretta for betalande medlemmer, og studentmedlemmer kan difor diverre ikkje søke. Meir om Lektorstipendet: • Ein kan søkje om støtte til studieavgift, faglitteratur og utgifter til reise og opphald for etter- eller vidareutdanningstiltak som gir utvikling innanfor eigne ­fag/ arbeidsområde. • Ein kan søkje om tiltak for inneverande kalenderår og for tiltak som er gjennomførte i det førre kalenderåret • Maksimal tildeling er 10 000 kroner. Tildelinga skal ikkje utgjere meir enn 50 prosent av dei totale kostnadene. • Søknader som kjem inn etter søknadsfristen 1. mars, vert ikkje vurderte.

Husk å søkje innan 1. mars! Søknadsskjema for Lektorstipendet 2020 ligg på norsklektorlag.no/lektorstipendet


34

tariffspalten   lb # 1-20

Den kompliserte arbeidstiden Hvor mye skal jeg undervise? Slik beregner du årsverket, og avdekker ulovlige timekutt.

VI SOM ER rådgivere i Norsk Lektorlags sekretariat, får mange

Seniorrådgiver Tonje Leborg

spørsmål om arbeidstid og undervisningstid. Det hele tar utgangspunkt i lærernes årsverk og arbeidstidsavtalen på skolen, som viser at lærernes arbeidstid er tredelt: arbeidstid på skolen, arbeidstid utenom skolen og undervisningstid. De to første elementene skal det forhandles om lokalt, mens den siste er sentralt bestemt. Spørsmålet om hvor mye en lærer skal undervise, avhenger av flere komponenter.

Fra leseplikt til årsrammer Det første begrepet vi må kjenne til, er årsrammene for de ulike fagene. Årsrammebegrepet erstattet for mange år siden begrepet «leseplikt». Årsrammene viser hvor mange timer en lærer skal undervise for at det skal utgjøre en 100 prosent stilling. En lærer i barneskolen må undervise i 741 timer (à 60 minutter) i en 100 prosent stilling. I ungdomsskolen og den videregående skolen har partene imidlertid kommet fram til et system som tar høyde for at fagene er forskjellige, og at det derfor kreves ulik grad av for- og etterarbeid i de ulike fagene. Derfor har for eksempel kropps­øvingsfaget en høy årsramme – altså at en lærer må undervise flere timer i året for å fylle en 100 prosent stilling. På den andre siden har norskfaget den laveste årsrammen, hvor det kreves færrest timer undervisning i en full stilling. Det høres tilsynelatende enkelt ut, men det finnes vel knapt en lærer som kun underviser i ett fag. De aller fleste lærere har en sammensatt timeplan med flere forskjellige fag som har flere forskjellige årsrammer.

Årstimer Med ulike fag, må man regne ut hvor mye hvert enkelt undervisningsfag utgjør i prosent av et årsverk. Da må vi ikke bare se på årsrammen, men også årstimene i et fag. Årstimene angir hvor mange timer eleven har rett på opplæring i et fag. Årstimene er ikke bestemt av partene i arbeidslivet, men av Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet. Årstimene utgjør en del av læreplanen. For å finne fram til hvor mye et fag utgjør av en 100 prosent stilling, må du regne

ut følgende: årstimene delt på årsrammen ganger 100 som utgjør prosenten i et årsverk. Et eksempel: Norsk vg1: 113 årstimer / 496 årsramme x 100 = 22,78 prosent. En elevgruppe med norsk på vg1 utgjør altså 22,78 prosent av et årsverk.

Vær på vakt! Det er imidlertid viktig å være på vakt fordi vi har erfart at mange arbeidsgivere forsøker å spare penger ved å sjonglere med dette regnestykket. Timetallet oppgitt i læreplanen i et fag (årstimene) er elevenes krav til minstetimetall for opplæring, men det er ikke nødvendigvis slik at en lærer har rett på alle disse timene i sin årsbeskjeftigelse. Dette gjør at mange skoler lager et regnestykke med færre timer enn det som er oppgitt i læreplanen, fordi de regner med at det vil falle bort timer til utenomfaglige aktiviteter, eksamensgjennomføring etc. Dette mener Norsk Lektorlag er svært problematisk, da det betyr at arbeidsgiveren faktisk planlegger å bryte loven overfor elevene ved ikke å gi dem den opplæringen de har krav på. Dersom du oppdager denne formen for timekutt, bør du gå til rektor og be om en redegjørelse for hvilke kompetansemål i læreplanen du ikke trenger å undervise i og vurdere, siden du som lærer ikke har fått all tiden til disposisjon. Dette kan være vanskelig, men du kan få hjelp av din tillitsvalgte. Hvis


lb # 1-20   tariffspalten

det gjelder deg, så gjelder det sikkert flere lærere på skolen også.

Den underlige undertiden Systemet med årsrammer og årstimer fører også til bruk av såkalt «teknisk undertid». Det betyr at en liten prosent av den fulle stillingen ikke blir knyttet til et konkret fag. Dette skjer ofte siden det er vanskelig å få timeplanen til å gå nøyaktig opp. Det er enighet sentralt om at denne prosentandelen skal være så liten som mulig, og at det ikke kan være en «pott» med timer som rektor kan bruke til fri disposisjon, og som dermed blir en rimelig vikarløsning. Det er viktig å finne gode og forutsigbare ordninger på skolen for hvordan denne tiden blir brukt. Forhandlingene om arbeidstid på skolen er en god anledning til å finne gode lokale løsninger.

Foto: Eva Rose.

35


36

spørsmål og svar   lb # 1-20

Juridisk rådgiver: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg 61 år og personlig egnethet

Vil starte lokallag

Det skal gjennomføres en nedbemanning på min arbeidsplass. Vi har nettopp fått vite av arbeidsgiver at det er blitt besluttet at de skal følge disse utvelgelseskriteriene: kompetanse og skolens behov, ansiennitet, personlig egnethet samt sosiale/personlige forhold. Jeg lurer spesielt på om arbeidsgiver har lov til å bruke personlig egnethet som et utvelgelseskriterium? Jeg er 61 år og frykter at alderen min skal brukes mot meg nå som skolen har så mange unge flinke lærere.

Vi er fire medlemmer på skolen vår som ønsker å starte et lokallag, men vi er litt usikre på hvordan vi skal gå fram. Alle sammen er i grunn litt nølende til å bli valgt som tillitsvalgt fordi vi ikke helt vet omfanget av oppgavene. Er det mulig å få støtte fra dere i sekretariatet?

SVAR: Vår erfaring er at det er uvanlig å bruke personlig egnethet som et utvelgelseskriterium i skolesektoren. Det betyr ikke at det ikke er lov. Hvis dette er utvelgelseskriterier som er blitt drøftet med de tillitsvalgte, og som de ansatte har fått informasjon om i kartleggingen forkant av en nedbemanning, er arbeidsgiveren bundet av dette. Det arbeidsgiveren derimot ikke kan, er å føye til eller endre kriteriene underveis i nedbemanningsprosessen. Alder i seg selv har ingenting med personlig egnethet å gjøre. Derimot vil jeg råde deg til å vise til din alder under sosiale/personlige forhold. I din alder kan det være vanskeligere å få seg en ny jobb, og det kan brukes som et argument for at du skal skjermes mot en nedbemanning.

Marianne

SVAR: Så flott at dere ønsker å starte et lokallag! Alt dere trenger å gjøre, er å velge en tillitsvalgt. Deretter må dere underrette oss sentralt og arbeidsgiver skriftlig om valget. Jeg forstår at det kan virke litt skummelt å ta rollen som tillitsvalgt dersom du aldri har gjort noe tilsvarende før. Vi arrangerer grunnkurs for tillitsvalgte to ganger i året, en gang i januar og en gang ved skolestart. Der går vi gjennom det du trenger som fersk tillitsvalgt på jobben. Vi er veldig opptatt av at våre tillitsvalgte skal være trygge i rollen sin, så vi forsøker å være spesielt serviceinnstilte når nye tillitsvalgte kontakter oss om råd.

Dødsfall og forsikring Min avdøde sønn var ansatt i Osloskolen. Var han omfattet av en kollektiv gruppelivsforsikring, og hvor skal jeg henvende meg for å kreve utbetaling? SVAR: Ja. Ordningen med kollektiv gruppelivsforsikring er en rettighet fastlagt i dokument 25 (del A § 5.4). Dette gir etterlatte etter Oslo-lektorer som dør mens de fortsatt er i arbeid, en rett til å får utbetalt en kollektiv gruppelivsforsikring. Ansatte i Osloskolen har

tjenestepensjonsordningen sin i Statens pensjonskasse, men personalforsikringene i Oslo Pensjonsforsikring. Ettersom den kollektive gruppelivsforsikringen regnes som en personalforsikring, skal et krav etter denne forsikringen rettes til Oslo pensjonsforsikring. De har egne meldingsskjema for dette som skal signeres og stemples av arbeidsgiveren. Else

Ikke kalt inn på intervju For en stund siden søkte jeg på en undervisningsstilling i matematikk. Jeg har en master i matematikk i tillegg til at jeg har undervisningskompetanse i kjemi. En bekjent av meg har også søkt. Hun har kun en bachelorgrad i matematikk, men har allerede vært inne på intervju. Jeg mener at jeg er bedre kvalifisert enn henne, og reagerer derfor på at jeg ikke er blitt innkalt til intervju. Hva bør jeg gjøre? SVAR: Alle offentlige skoler er pliktig til å ansette den som er best kvalifisert ut ifra utdannelse, erfaring og personlig egnethet. Hva slags utdannelse og erfaring hver enkelt søker har, vil fremgå av utvidet søkerliste som arbeidsgiveren plikter å utarbeide. Som søker har du krav på å få se utvidet søkerliste. Hvis du etter en gjennomgang av denne mener du blir forbigått av søkere med mindre utdanning og erfaring, kan du ta kontakt med oss for videre hjelp og vurdering.

Marianne


Flere og flere velger Norsk Lektorlag – fordi vi er det naturlige førstevalget for lektorer. Ronja Kristin og Lars Peder er tillitsvalgte i Norsk Lektorlag. Foto: Eva Rose.

Nyvervede medlemmer får bomullsnettet i velkomstgave.

Verv én

få et solid bomulls­ nett, lektorkrus eller en minnepinne

Verv to

få lektorsekken eller termokrus

norsklektorlag.no/verving eller send LEKTOR <navn> og <e-post> til 1963


38

leserinnlegg   lb # 1-20

Børge Skåland

førsteamanuensis ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet – storbyuniversitetet

Når elever representerer fare for lærere VI SER ET økende antall voldssaker i

skolen. Dette viser nyere undersøkelser utført blant annet av Utdanningsforbundet og SSB. Et eksempel er voldshendelsen der lektor Clemens Saers ble påført varige skader av en elev. Saers anmeldte eleven, og arbeidsgiveren. Han fikk medhold i saken mot eleven som ble idømt fengselsopphold og oppreising, men han fikk ikke medhold i søksmålet mot Oslo kommune for å ha unnlatt å sørge for et trygt arbeidsmiljø. Hele saken gjør at man kan stille spørsmål ved om lærerne som yrkesgruppe har beskyttelse mot elevvold.

Lærers rett til å bli informert om voldelige elever Advokat i Norsk Lektorlag, Else McClimans, skriver i Klassekampen, 6. januar at taushetsplikten ikke hindrer ledelsen i å informere alle lærere ved skolen om utagerende elever. Hun skriver også at det må avklares hvilken rett lærerne har til informasjon om elevene, og ledernes plikt til å informere. Det ble vist til at dersom Saers hadde hatt kunnskap om eleven, hadde han trolig avverget angrepet.   Kjennskap om elevene er avgjørende for at lærerne skal kunne planlegge undervisningen og veilede elevene i faglige og sosiale spørsmål. Informa-

sjon og innsikt i hva lærere har rett til å vite om enkeltelever, er sentralt. Uten kjennskap til enkeltelever kan ikke lærerne ivareta egen, kollegers og elevers helse.

Ledelsen Ledere i skolen må etter min mening ha kjennskap til enkeltelever med voldstendenser. Ledelsen har arbeidsgiveransvar og plikt til å ivareta lærernes arbeidsmiljø og helse. I tilfellet Saers ivaretok ledelsen ikke sitt lederansvar med å informere lærerne om at de hadde elev som kunne være en fare for helsen deres. Min vurdering er at det er uforsvarlig når ledelsen ikke ivaretar informasjonsplikten om en risikoelev. Lederopplæring må innbefatte veiledning om hvordan de kan gi støtte til lærere i møte med risikoelever.

Enkelthendelsen som illustrerer et allment problem Lektor Saers, ansatt ved Oslo handelsgymnasium, ble 15. mai 2014 angrepet av en elev ved samme skole. Gjerningspersonen forsøkte å trenge seg inn i klasserommet for å inndrive gjeld. Saers hindret elevens inntrenging. En handling som forankres i proposisjon 57 L (2016–2017) om plikt til å gripe inn «umiddelbart og … å stoppe en situa-

sjon som pågår og er forholdsvis akutt». Denne situasjonen, hvor en veltrent elev var i ferd med å trenge seg inn i et klasserom, må falle under dette. Da Saers ble angrepet av eleven, kjente han et kraftig grep rundt strupehodet. Eleven røsket ut strupehodet og vred om, hvorpå Saers hørte et «klikk» (NRK-artikkel 08.10.17). Grepet er kjent fra militære selvforsvarsformer, og er brukt for raskt å uskadeliggjøre fienden. «Klikket» Saers hørte, er ifølge nærkampekspert knusing av brusk.

Hva visste skolen? Da skolen høsten før angrepet engasjerte en Securitas-vekter for å følge med på eleven, opplyste rektor at «eleven ble ansett som farlig … mistenkt for å bruke anabole steroider … kunne være aggressiv». I en bekymringsmelding til barneverntjenesten, med kopi til politikontakten i februar 2014, nevnes «mistanke om bruk av anabole steroider … voldelig … vi mener at han er en stor fare for sine medelever, lærere». Skolen skriver dessuten i vedtak om utvising i mars 2014 at eleven har vært truende mot to navngitte lærere, har truet medelever med knivstikking, og at skolen «er i en uavklart situasjon med hensyn til tryggheten for skolens personale». Disse konkrete beskrivelsene, gjengitt


lb # 1-20   leserinnlegg

Som lærerutdanner frykter jeg at dom­men gir grunnlag for at yrkesgruppen vi utdanner, er usikret.

fra dommen, var ikke nok til at skolen valgte å informere personalet om risikoen eleven utgjorde. Clemens Saers var derfor uforberedt på faren eleven utgjorde.

Konsekvenser for fremtidige lærere Som lærerutdanner frykter jeg at dommen gir grunnlag for at yrkesgruppen vi utdanner, er usikret. I straffeloven § 286 bokstav c er undervisningspersonale definert under «Vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper». Ifølge arbeidsmiljøloven § 4-3 punkt 4 skal enhver arbeidstaker beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger. Dommen i lagmannsretten slår fast at arbeidsgiveren ikke gjorde nok for å verne «per-

soner som har ansvar for opplæring» (straffeloven § 286). Skolen­ hadde opplysninger som førte til at eleven ble beskrevet som en «ikke ubetydelig risiko for skolens ansatte og elever». Dommen konkluderer med at «Det var en kumulativ feil fra rektor og utdanningsetaten» at de unnlot å informere alle skolens lærere om sikkerhetsrisikoen. Til tross for konklusjon om feil, selv når lærers helse er ødelagt av farlig elev, blir ikke arbeidsgiver ansvarliggjort. Clemens Saers-saken ble drøftet i Dagsnytt 18 18. desember 2020.  Utdanningsdirektør Marte Gerhardsen uttrykte forståelse og ekte empati gjennom å uttrykke «Jeg blir lei meg … episoden med Saers er dypt tragisk …

etaten skulle ta lærdom». Dette holder ikke som reaksjon fra en arbeidsgiver. Vi må kunne stole på at de pedagogene vi utdanner, er rettslig sikret. Min egen forskning av læreres subjektive opplevelser av elevvold, peker på at lærere føler seg sviktet, at de opplever manglende støtte, og at vold og trusler fra elever fører til personlig og profesjonell utrygghet. Lagmannsdommen fra desember er kommentert i ulike avisinnlegg. Felles er reaksjoner på at svikt ikke får konsekvenser. Vi trenger en avklaring i Høyesterett om arbeidsgiverens ansvar for å informere om elever som utgjør en sikkerhetsrisiko, og om skoleansattes rett til et trygt arbeidsmiljø.

Nye koster i fag- og tariffpolitikk Disse to sentrale utvalgene er rådgivende for sentralstyret. Tariffpolitisk utvalg har ansvar for å følge opp og utvikle tariffpolitikk i Lektorlaget. Fagpolitisk utvalg behandler saker med tilknytning til fagpolitikk i tråd med overordnede fagpolitiske vedtak og de til enhver tid gjeldende styringsdokumenter. Begge utvalgene er underlagt sentralstyret og ledes av 1. og 2. nestleder. Tariffpolitisk utvalg Helle C. Nyhuus, Drammen vgs. (leder) Knut A. Knutsen, Grim skole David Løvbræk, Hersleb vgs. Ørjan Arve Sunde, Ramstad skole Silje Moen, Gjøvik vgs.

Fagpolitisk utvalg Øystein Hageberg, Ulsrud vgs. (leder) Karoline Torkildsen, Oslo handelsgymnasium Ingrid Brekke, Torstad ungdomsskole Knut Kirknes, Mailand vgs. Sigurd Vagstad, Holmestrand vgs.

Varamedlemmer: Karin Winsnes Gullichsen, Skien vgs. Marit Eivindson, Tangen vgs.

Varamedlemmer: Njål Gjølstad, Fyrstikkalleen skole Henriette Sandberg, lektorstudent NTNU

39


40

leserinnlegg   lb # 1-20

Hva med lærerne? Før jul leverte det regjeringsoppnevnte Liedutvalget hovedutredningen sin om endringer i den videregående skolen. Utvalget foreslår en ubegrenset elevrett til videregående utdanning og får applaus for utspillet. Spørsmålet ingen reiser, er: Hva betyr dette for de lærerne som på landsbasis skal håndtere 60 000 nye elever?

FREM TIL SKOLEÅRET 2016–2017 kunne

elever i den videregående skolen få sine vitnemål nær sagt uansett hvor mye de hadde vært borte fra undervisningen. De hadde likevel rett til å gjennomføre videregående skole innen en viss tidsramme. Læreren måtte se på at enkeltelever nærmest kom og gikk som de ville. Etter lang tids debatt kom fraværsgrensen på ti prosent, en grense som imidlertid kunne overskrides med legeattest. Denne uthulingen bidro blant andre Arbeiderpartiets Trond Giske til. Elevorganisasjonen gikk selvsagt imot endringen. Fraværsgrensen som nå gjelder, har ført til dokumentert redusert fravær. Men elevene er gjennom hele skoleløpet lært opp til å kjenne sine rettigheter. Fylkeskommunale elevombud holder seminar om deres rettigheter, deres klageadgang mot undervisning, karakterer og enkeltlærere. Dette er en del av sosialiseringsprosessen i offentlig regi.

Fra 4/5 til en klar 5-er Presset fra elever mot lærere for å sikre seg beste karakter er en realitet for lærere i den videregående skolen. Dermed er det lett å gi etter og heve karakteren for å unngå foreldreklager og konflikt med avdelingslederen og rektor. Da blir en svak karakter mellom 5 og 4 plutselig en klar 5-er, ett steg unna 6, som er toppkarakteren. Og i norsk videregående skole brukes ikke halve eksamenskarakterer eller bokstavkarakterer med pluss eller minus. Resultatet kan være et langt bedre nasjonalt

karakternivå enn hva som egentlig er reelt. I rekrutteringen av elevene fra ungdomsskolen er kunnskapen om karakternivået ved den enkelte videregående skolen meget viktig for elevene. Også for skolen og lærerne er denne kunnskapen særdeles betydningsfull. Hvorfor? Fordi elevenes skoleplasser er stykkprisfinansiert – altså uten elever ingen penger til lærerlønninger. De skoleansatte har jo sine huslån og avdrag som skal betales. Så enkelt er dette systemet som Liedutvalget har vurdert flere sider ved.

60 000 ungdomsskoleelever Ragnhild Lied har som leder av Liedutvalget levert to offentlige utredninger etter at Solberg-regjeringen nedsatte utvalget med håndplukkede medlemmer i september 2017. I hovedutredningen som utvalget leverte 17. desember 2019, foreslår de at elevenes rett til videregående utdanning utvides til en ubegrenset rett. Ifølge utvalget går 60 000 tenåringer ut av ungdomsskolen og over i videregående opplæring hvert år. Ifølge Liedutvalget var det i 2017 nesten 40 000 ansatte i den videregående skolen. Av dem utgjør lærere den største gruppen på drøyt 26 500. Det er de som hvert år skal håndtere en stor, ny elevmasse i den videregående skolen.

Hva mener lærerne? Så langt jeg har oversikt etter å ha lest Liedutvalgets innstillinger, er ikke lærernes synspunkt vektlagt i utvalgets

konklusjon om konsekvensene av en ubegrenset elevrett til videregående utdanning. Utvalget nevner lærerne noen enkeltstående ganger, men spørsmålet om hvordan en ubegrenset skolerett skal håndheves og praktiseres, er ikke vurdert. I andre, profesjonelle sammenhenger ville nettopp de som skal gjennomføre de oppsatte målene, bli spurt om råd, og de ville bli hørt. Skoleverket som sektor styrer seg selv og dikteres i første rekke ovenfra av kunnskapsdirektoratet. Lærerkollegiene må lete frem løsninger og ofte etablere ny, tidkrevende praksis når endringene lanseres. Liedutvalgets anbefaling om ubegrenset rett til å gjennomføre videregående skole oppfattes lett som utelukkende positiv. Færre forstår konsekvensene av en slik anbefaling innen en detaljstyrt skolepolitikk. Konkurransen om elevplassene er karakterbasert. Hvorfor reiser ikke Liedutvalget dette spørsmålet: Hva blir konsekvensene for lærerne dersom alle får en ubegrenset rett til videregående utdanning? Steinar Larssen, cand.polit, cand.philol, master i spesialpedagogikk.


Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

1. Hva heter 1. nestleder i Norsk Lektorlag?

11. Og hva markerer den?

2. Når omtrent ble Nidarosdomen ferdigbygget?

13. Og hva markerer den?

5. Hvilket dyr skjuler seg bak den latinske betegnelsen felis ­silvestrus catus? 6. Hvilken dansk forfatter skjuler seg bak pseudonymet Isak Dinesen? 7. Hvilken amerikansk jurist og samfunnsaktivist ga i fjor ut boken «Becoming»? 8. Når er Tysklands nasjonaldag? 9. Og hva markerer dagen? 10. Hva er Frankrikes nasjonaldag?

15. Kun to land i verden har bare en stavelse i navnet. Hvilke? 16. Et medlem av den norske konge familien fylte nylig 16 år. Hvem? 17. Arpanet er forgjengeren til internett. Når ble det etablert? 18. Hva er hamstrings? 19. Hva er hovedforskjellen mellom lønnsdannelse i kapittel 4 og 5 i hovedtariffavtalen for KS-området? 20. Hva skjer dersom det ikke blir enighet i et hovedtariffoppgjør?

13. At Christoffer Colombus går i land i Amerika, 1492 14. Trine Skei Grande 15. Sveits og Tsjad 16. Prinsesse Ingrid Alexandra 17. 1968 18. Muskelen på baksiden av låret – de strekker hofteleddet og bøyer kneleddet 19. Sentral og lokal lønnsdannelse 20. Partene går til mekling.

4. Hva er 29 x 1687

14. Hva heter Norges ­kunnskapsminister?

1. Helle C. Nyhuus 2. 1300 3. Sofi Oksanen 4. 48923 5. Vanlig tamkatt/ huskatt 6. Karen Blixen 7. Michelle Obama 8. Tredje oktober 9. Tysk gjenforening 1990 10. Fjortende juli 11. Stormen på Bastillen som utløste den franske revolusjonen 1789 12. Tolvte oktober

3. Hvilken finsk-estisk forfatter står bak historiske romaner som «Utrenskning» og «Stalins kyr?»

12. Og Spanias nasjonaldag?

Svar

leserinnlegg

Protest mot Lektorlagets forhold til lønnsforhandlinger JEG ER LEI av å se at Lektorlaget slår seg på brystet og fortsetter sin egenreklame for hva som i mange år har vært en feilslått politikk. Lektorlønnen har i mange år sakket akterut. Det krever ikke store matematikkunnskaper for å regne på hva 600 tusen var verdt i 2008 sammenliknet

med i dag. Vi ser at adjunkter og sykepleiere øker i lønn fordi de tar i bruk kollektive lønnsforhandlinger. Lektorlaget synes surret til masten under en idiotisk idé om at de kan forhandle seg fram til bedre lønninger ved direkte samtaler med arbeidsgiver. Dette er utrolig naivt. Dette er romantisk

politikk som høver fint som silkefint innhold i en leilighetstale hos BunadsHøyre, men har ingenting å gjøre med politiske realiteter. Det er på tide at Lektorlaget forlater sin idiotiske politikk, kort og godt. Nils Ole Hagen, Jar


42

organisasjonsnytt   lb # 1-20

Norsk Lektorlags sentralstyre 2017–2019 Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus. Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen. Studentobservatør Henriette Sandberg.

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Ansatte i sekretariatet Generalsekretær

Seniorrådgiver

Organisasjonsrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Advokat og leder av juridisk kontor

Spesialrådgiver

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Redaktør Lektorbladet

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Administrasjonskonsulent

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530  ta@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver

Kontoransvarlig

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no


Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Stavanger (UiS)

Malin Wallstad malinw@outlook.com Tlf.: 482 26 078

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com Tlf.: 465 08 296

Nord universitet, Bodø

Universitetet i Oslo (UiO)

Eugen Sebastian Hovden Haush sebhovden@hotmail.com Tlf.: 934 04 686

Roger Johnsen rj@norsklektorlag.no Tlf.: 416 75 224

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Henriette Sandberg sandberg.henriette@gmail.com Tlf.: 450 15 432

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com Tlf.: 979 53 918

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Steinar Timenes steinartimenes@gmail.com Tlf.: 452 91 268

Tuva T. Lund tuvalundjohansen@gmail.com Tlf.: 905 74 074

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Inger Johanne Rein Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 3. februar 2020. Neste utgivelse: Lektorbladet nr. 2/2020 sendes ut 2. april. Materiellfrist er 27. mars.

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Akershus

Møre og Romsdal

Trøndelag

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Aust-Agder

Nordland

Telemark

Janne Kornbrekke Tlf.: 951 34 911 janne.kornbrekke @moglestu.vgs.no

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live.nielsen@vtfk.no

Buskerud

Oppland

Troms

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@­oppland. org

Hilde Markussen Tlf.: 481 29 501 hilde.markussen@tromsfylke.no

Finnmark

Oslo

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Hedmark

Rogaland

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Hordaland

Sogn og Fjordane

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Vestfold

Vest-Agder Arne Jørgen Løvland Tlf.: 975 05 760 arlo@vaf.no

Østfold Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Fra 1. januar 2020 ble flere fylker slått sammen gjennom regionsreformen. Landsmøtet har vedtatt at vi skal gå over til ny struktur og at dette vil bli gjennomført fram mot landsmøtet 2021. Inntil videre fortsetter fylkeslederne i de gamle fylkene.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no    norsklektorlag    @norsklektorlag


Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Du trenger ikke lete etter en bedre boliglånsrente. Lektorlaget har gjort det for deg. Boliglån

2,62 %

nom.

2,70 % eff. rente*

*Pr. 24.1.2020. Eff.rente 2,70 %, 2 mill., o/25 år, Totalt 2 741 604. Forutsetter at låntakere har lønnsinngang og kort- eller regningsbetaling i Danske Bank.

Akademikerne Pluss tilbyr sammen med Danske Bank en bankavtale til alle medlemmene i Norsk Lektorlag og de 11 andre foreningene. Den kollektive avtalen sikrer at du kan være trygg på å alltid ha blant markedets beste betingelser. Som kunde i Danske Bank får du personlig rådgivning tilpasset dine individuelle behov, planer og ambisjoner – nå og i fremtiden. Når og hvordan du ønsker å møte banken er opp til deg. Les mer på danskebank.no/lektorlaget eller ring oss på 987 05550

Foto: xxx

Profile for Lektorbladet

Lektorbladet #1 2020