cand.smile

Oransje er det nye svaret

TENK PÅ HVOR mange quizbøker som ligger rundt på hytter i Norge, som ble utdaterte ved nyttår. Eller, de har nok ikke vært HELT oppdaterte tidligere heller, om en ser på spørsmål som gjelder sittende regjering den uka som vedkommende bok ble utgitt, kultur om filmer ingen husker, og sport med spørsmål om hvem som kom på tredjeplass i NM på ski på åttitallet. Men det er én kategori en alltid har kunnet stole på. Norges fylker. Men ikke nå lenger. Som det heter med de fine ordene: Innbyggerne beveger seg i dag over betydelig større geografiske områder enn tidligere, de tar ikke hensyn til administrative grenser, og grensene som finnes, er flere hundre år gamle. Akkurat dette var faktisk hentet fra begrunnelsen for den svenske regionreformen, for de har gjort det de også. Med de samme ordene. Medisinen er å slå sammen.

Implisitt i regionreformen ligger det en sterk forventning om umiddelbare innsparinger, og at de nye storfylkene over natta skal bli mye bedre og mer effektive enn de gamle var det. Det er som å ta en stor elefant og slå den sammen med en annen stor elefant, og så forvente at en får en nett liten ballettdanser. Nå er det sikkert mye å hente på å gjøre ting på nye måter, og for alt jeg vet, kan man sikkert lære en gammel elefant å sitte. Men det er nå engang sånn at det aller meste fylkeskommunene driver med, er videregående skoler, og skolene skal fortsatt ligge der de gjør. Og de som jobber på skolene, kommer ikke til å merke så mye til reformen, selv ikke i fylker som er slått sammen. Kanskje ett og annet nytt datasystem som ikke virker, og en ny e-postadresse som ikke virker den heller.

Du vet at de ulike fargene i en pose med Non Stop smaker forskjellig? Selvfølgelig gjør du det. Men når du vet dette, så er det så godt som umulig å spise Non

Stop uten å smake forskjellen, med mindre du bruker Brøyt i godteriskåla, bøtter innpå og knusprer som en knølhval. Dersom du suger litt på dem, så kjenner du det. Brun og svart smaker vanilje, den røde smaker bringebær. Den grønne smaker ananas, den gule smaker sitron. Og den oransje smaker medisin. Sånn der appelsin som vitamintabletter med smak smakte i gamle dager.

Noen av de nye fylkene har allerede nå signalisert at de vil ha særeie, og har begynt å krangle om ungene, mens andre har det langt fredeligere. Så riktig svar nå er ikke sikkert at er riktig svar i fremtiden.

Jeg vet medisinen. Om du skal på hytta i vinterferien, sett deg med blyant og viskelær, sutt på oransje Non Stop – og lag ei spørrebok som kan rettes opp fortløpende. Riktig svar er både ja, nei, jeg vet ikke – og begge deler.

Karakter og måloppnåelse

UTDANNINGSDIREKTORATET JOBBER MED å utvikle kjennetegn på måloppnåelse for de nye læreplanene i grunnskolen og fellesfagene i videregående. Dette skal være en støtte i arbeidet med standpunktvurderingen, og en hjelp for å skape felles forståelse av hva som er forventet for å oppnå karakterene 2, 4 og 6.

Du kan gå inn på udir.no og lese forslagene for hvert enkelt fag. Utdanningsdirektoratet ønsker tilbakemelding på de nye forslagene, og fristen er 1. april 2020.

Lærernorm og ukvalifiserte

22 PROSENT AV offentlige grunnskoler trenger flere lærere for å oppfylle normen for lærertetthet. Fra høsten 2019 krever normen at det i gjennomsnitt er maksimalt 15 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.–4. trinn og maksimalt 20 elever på 5.–10. trinn. For at alle skolene skal oppfylle normen, er det behov for nærmere 700 årsverk. Det har vært en bekymring for at normen ville medføre at andelen lærere uten godkjent utdanning ville øke. Ut fra GSI-tallene ser det ikke ut til at dette er tilfelle så langt. Skoleåret 2019–20 blir 3,9 prosent av undervisningstimene ved offentlige grunnskoler gitt av personale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, det er en liten nedgang siden foregående skoleår da andelen var 4,2.

Fødselsmåned og skoleresultater

HVERT ÅR BEGYNNER om lag 60 000 barn på skolen for første gang. Elever født sent på året får lavere skår på nasjonale prøver og går ut av grunnskolen med lavere karaktersnitt enn øvrige elever. Det er analyser av resultater fra nasjonale prøver som viser at elevene gradvis får lavere skår desto senere på året de er født. Det er viktig å merke seg at forskjellene reduseres desto eldre elevene blir, men man ser en effekt på valg av utdanningsprogram. Barn født i januar velger idrettsfag og studiespesialisering i større grad enn barn født i desember. Til motsetning velger barn som er født i desember, oftere helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag.

Millionstøtte til grammatisk hunkjønn

VED NTNU HAR et forskningsprosjekt som skal se på hvordan grammatisk hunkjønn forsvinner i det norske språket, fått tolv millioner kroner i støtte. Professor ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, Terje Lohndal, skal lede en forskningsgruppe på rundt 20 personer inkludert postdoktorer og masterstudenter, og forskningsprosjektet skal foregå over en femårsperiode.

Hunkjønnsformen av ubestemt artikkel kan vise seg å være på veg til å dø ut. Forskerne har allerede kartlagt at barn i Tromsø og Trondheim sier «en bok» og «en jente», i stedet for «ei bok» og «ei jente». Spørsmålet er om dette bare skjer i de store byene eller også i andre dialekter?

Hunkjønnsformen av ubestemt artikkel forsvant i Sverige og Danmark for flere hundre år siden, og nå har skal norske forskere studere dette fenomenet i sanntid i Norge.

Foreldreforskjellen

OGSÅ I FJOR hadde elever der foreldrene har høy utdanning, en større andel med høyt mestringsnivå enn dem med lavt utdannede foreldre. Elever som har foreldre med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning, hadde i 2019 størst andel elever i de to laveste mestringsnivåene med 43 prosent. 18 prosent av elevene med lavt utdannede foreldre skåret på de to høyeste mestringsnivåene i 2019. Til sammenligning skårer en klart lavere andel – kun 20 prosent – av elevene med foreldre med universitets- og høyskoleutdanning på de to laveste mestringsnivåene i 2019.

Forskjellene i nasjonale prøveresultater i 8. klasse har vært stabile siden 2014.