Tariffspalten

Den kompliserte arbeidstiden

Hvor mye skal jeg undervise? Slik beregner du årsverket, og avdekker ulovlige timekutt.

Seniorrådgiver Tonje Leborg

VI SOM ER rådgivere i Norsk Lektorlags sekretariat, får mange spørsmål om arbeidstid og undervisningstid. Det hele tar utgangspunkt i lærernes årsverk og arbeidstidsavtalen på skolen, som viser at lærernes arbeidstid er tredelt: arbeidstid på skolen, arbeidstid utenom skolen og undervisningstid. De to første elementene skal det forhandles om lokalt, mens den siste er sentralt bestemt. Spørsmålet om hvor mye en lærer skal undervise, avhenger av flere komponenter.

Fra leseplikt til årsrammer Det første begrepet vi må kjenne til, er årsrammene for de ulike fagene. Årsrammebegrepet erstattet for mange år siden begrepet «leseplikt». Årsrammene viser hvor mange timer en lærer skal undervise for at det skal utgjøre en 100 prosent stilling. En lærer i barneskolen må undervise i 741 timer (à 60 minutter) i en 100 prosent stilling. I ungdomsskolen og den videregående skolen har partene imidlertid kommet fram til et system som tar høyde for at fagene er forskjellige, og at det derfor kreves ulik grad av for- og etterarbeid i de ulike fagene. Derfor har for eksempel kroppsøvingsfaget en høy årsramme – altså at en lærer må undervise flere timer i året for å fylle en 100 prosent stilling. På den andre siden har norskfaget den laveste årsrammen, hvor det kreves færrest timer undervisning i en full stilling. Det høres tilsynelatende enkelt ut, men det finnes vel knapt en lærer som kun underviser i ett fag. De aller fleste lærere har en sammensatt timeplan med flere forskjellige fag som har flere forskjellige årsrammer.

Årstimer Med ulike fag, må man regne ut hvor mye hvert enkelt undervisningsfag utgjør i prosent av et årsverk. Da må vi ikke bare se på årsrammen, men også årstimene i et fag. Årstimene angir hvor mange timer eleven har rett på opplæring i et fag. Årstimene er ikke bestemt av partene i arbeidslivet, men av Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet. Årstimene utgjør en del av læreplanen. For å finne fram til hvor mye et fag utgjør av en 100 prosent stilling, må du regne ut følgende: årstimene delt på årsrammen ganger 100 som utgjør prosenten i et årsverk.

Et eksempel: Norsk vg1: 113 årstimer / 496 årsramme x 100 = 22,78 prosent. En elevgruppe med norsk på vg1 utgjør altså 22,78 prosent av et årsverk.

Vær på vakt! Det er imidlertid viktig å være på vakt fordi vi har erfart at mange arbeidsgivere forsøker å spare penger ved å sjonglere med dette regnestykket. Timetallet oppgitt i læreplanen i et fag (årstimene) er elevenes krav til minstetimetall for opplæring, men det er ikke nødvendigvis slik at en lærer har rett på alle disse timene i sin årsbeskjeftigelse. Dette gjør at mange skoler lager et regnestykke med færre timer enn det som er oppgitt i læreplanen, fordi de regner med at det vil falle bort timer til utenomfaglige aktiviteter, eksamensgjennomføring etc. Dette mener Norsk Lektorlag er svært problematisk, da det betyr at arbeidsgiveren faktisk planlegger å bryte loven overfor elevene ved ikke å gi dem den opplæringen de har krav på. Dersom du oppdager denne formen for timekutt, bør du gå til rektor og be om en redegjørelse for hvilke kompetansemål i læreplanen du ikke trenger å undervise i og vurdere, siden du som lærer ikke har fått all tiden til disposisjon. Dette kan være vanskelig, men du kan få hjelp av din tillitsvalgte. Hvis

det gjelder deg, så gjelder det sikkert flere lærere på skolen også.

Den underlige undertiden Systemet med årsrammer og årstimer fører også til bruk av såkalt «teknisk undertid». Det betyr at en liten prosent av den fulle stillingen ikke blir knyttet til et konkret fag. Dette skjer ofte siden det er vanskelig å få timeplanen til å gå nøyaktig opp. Det er enighet sentralt om at denne prosentandelen skal være så liten som mulig, og at det ikke kan være en «pott» med timer som rektor kan bruke til fri disposisjon, og som dermed blir en rimelig vikarløsning. Det er viktig å finne gode og forutsigbare ordninger på skolen for hvordan denne tiden blir brukt. Forhandlingene om arbeidstid på skolen er en god anledning til å finne gode lokale løsninger.

Foto: Eva Rose.