Tidlig innsats og tilpasset opplæring

Rett kompetanse gir god tilpasset opplæring

Norsk Lektorlag mener at kompetansekrav til dem som gir spesialundervisningen, er helt vesentlig for å oppnå godtilpasset opplæring og tidlig innsats i skolen –itillegg må det stilles kompetansekrav for å undervise i alle fag på alle trinn.

I NOVEMBER LA daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner fram stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». Her ble det blant annet varslet strengere regler for bruk av ufaglærte når det gis spesialpedagogisk hjelp i barnehager og skoler. 28. januar var det høring i utdannings- og forskningskomiteen. Norsk Lektorlag meldte inn at det er riktig og helt nødvendig å stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialundervisning. Samtidig understreket Lektorlaget at behovet for spesialpedagoger i skolen ikke må føre til at man firer på kravene til undervisningskompetanse i fagene.

Må stille krav til kompetanse –Spesialpedagoger må møte samme krav om faglig fordypning for å undervise som andre lærere. Hvis ikke får elever som trenger spesialpedagogisk hjelp dårligere undervisning enn andre – stikk i strid med intensjonen, sa Rita Helgesen i Stortinget.

Det mest effektive verktøyet for å få til dette vil være en langsiktig, konkret opptrappingsplan som gradvis faser inn høyere kompetansekrav både for spesialpedagogikk, for ulike profesjoner i skolen, og for undervisning i alle fag på alle trinn. –Vi får dessverre rapporter om at lærertetthetsnormen har gitt kutt i sosiallærere og minoritetsrådgivere, og at fagkompetanse nedprioriteres ved ansettelser for å spare, sa hun til komiteen.

System forskoleforskning Norsk Lektorlag støttet i høringen Stoltenbergutvalgets forslag om et helhetlig system for skoleforskning, som foreløpig ikke er fulgt opp av regjeringen: –Dessverre har vi fortsatt for lite dokumentasjon på hvilke tiltak som faktisk virker i skolen. Vi støtter forslaget om at personentydige forløpsdata registreres i et nasjonalt system. Dette vil gi et helt annet grunnlag for skoleforskning og kan samtidig ivareta personvernet bedre enn det som gjøres lokalt i dag, sier Helgesen.

Tilpasset undervisning på tre nivå –Alle elever bør møtes med positive forventninger om at de kan lære. Lektorlaget mener det er like viktig i ungdomsskolen og i videregående opplæring som i barneskolen at elever som ikke har forventet læringsprogresjon, kan få ekstra oppfølging og intensiv opplæring. En slik modell må gjelde for mer enn de fire første årene, slik regjeringen legger opp til for flere av tiltakene.

Norskopplæring –Å vurdere norskkunnskaper er jo ikke mindre viktig om språkhullene først oppdages i ungdomsskolen eller på videregående – tvert imot. Som i introduksjonsprogrammet må det også i skolen innføres krav til ferdighetsnivå, sier Helgesen.

I dag sender skoleeieren elever videre til ordinær undervisning og neste skoletrinn uten at de har forutsetninger til å kunne følge undervisningen. Systemet må fange opp svake norskferdigheter i hele skoleløpet, og skoleeieren må ha plikt til å gi intensiv opplæring på alle trinn. Norsk Lektorlag foreslår derfor felles regler om B1-nivå (CEFR) som inntakskriterium på alle ordinære utdanningsprogrammer i videregående skole, og mener elever med norsk som andrespråk må få både rett og plikt til å dokumentere nivået på sine norskferdigheter gjennom en standardisert norskprøve. –I noen fylker erfarer våre medlemmer at mange flerspråklige elever på ordinært løp i videregående opplæring har norskferdigheter kun på A1-nivå, da har de ingen mulighet til å få utbytte av opplæringen, slår hun fast.

Må finansieres Norsk Lektorlag er positiv til at den spesialpedagogiske kompetansen i PP-tjenesten kommer mer ut i skolene for å møte elevene og veilede dem som underviser. Helgesen var i høringen tydelig på at det må settes av nok tid i skolen til å samarbeide med PP-tjenesten. – Samarbeid tar tid, og det gjør også kompetanseutvikling og veiledning av lærere. Stortingets vedtak utløser et tidsbehov som må finansieres og inn i skolens tidsressursfordeling for at tiltakene skal kunne virke.

Meldingen er til behandling i utdannings- og forskningskomiteen, og foreløpig dato for behandling i Stortinget er satt til 24. mars.