Visma InSchool sliter fortsatt

Det nye skoleadministrative systemet Visma In School skulle løse mye –men er fortsatt plaget av mange barnesykdommer.

Alle fylkeskommunene har besluttet å innføre et nytt administrativt datasystem i alle landets videregående skoler. I 2013 vant Visma oppdraget med å utvikle et nytt administrativt datasystem til alle videregående skoler i Norge, samt grunnskolen i Oslo. Visma InSchool (VIS) skal blant annet håndtere timeplaner, fravær, kommunikasjon skole–hjem og karakterer, og det skal erstatte flere eldre systemer.

VIS ble pilotert blant annet på to skoler iAkershus i skoleåret 2018/2019. Høsten 2019 fikk 34 videregående skoler i Akershus innført det nye datasystemet. Innen 2022 skal det innføres ved alle videregående skoler i landet ogigrunnskolen i Oslo.

VIS skulle etter planen tas i bruk allerede høsten 2017, men blir ikke helt ferdigfør høsten 2020.

DET HAR STORMET rundt datasystemet Visma InSchool etter at det ble innført i alle de fylkeskommunale videregående skolene i Akershus fylkeskommune høsten 2019. Feil i datasystemet har ført til mye merarbeid og skapt frustrasjoner for både elever og lærere. Det har vært feil i timeplaner, dobbelbookinger av klasserom, sikkerhetsproblemer, problemer med innlogging, tilganger og fraværsføring som har stjålet tid fra undervisningen, problemer med lønnskjøring og elever som faller ut av lister, for å nevne noe.

Ba om risikovurdering Det har ikke manglet på advarsler. VIS ble prøvd ut ved to pilotskoler i Akershus skoleåret 2018/2019. Tilbakemeldingene fra Mailand og Eidsvoll videregående skoler var krystallklar. VIS hadde altfor mange feil, og det ble advart mot innføring i hele Akershus fra skolestart 2019. Tross advarselen, og at både rektorer og personalet mente det ikke var tilrådelig å innføre systemet i hele Akershus fylkeskommune, valgte fylkeskommunen å ta systemet i bruk. Etter flere bekymringsmeldinger i høst fikk en arbeidsgruppe mandat fra styringsgruppen i VIS til å ta en risikovurdering av arbeidsmiljøet ved innføringen av Visma InSchool. Arbeidsgruppen bak rapporten har identifisert og prioritert elleve risikofaktorer. Samtlige overstiger akseptgrensen – det vil si at det er sannsynlig at dette er faktorer som forekommer ofte og at arbeidsmiljøet påvirkes som en konsekvens.

Her lyser det rødt 1 Mangelfull endringsledelse, enten grunnet manglende kompetanse eller tid til å sette dette på agendaen 2 Mangelfull kommunikasjon og informasjon om hensikt og mening med nye systemer 3 For lite (eller for lite behovstilpasset) opplæring i nye, digitale flater 4 For stor grad av arbeidsbelastning over tid, både for ledere, merkantilt ansatte, lærere, tillitsvalgte og fylkesadministrasjonen 5 Mangelfullt arbeidsverktøy skaper usikkerhet og uforutsigbarhet i utførelse av arbeidet 6 Forsinket beslutning om skoleadministrativt system vil påvirke både arbeidsbelastning og arbeidsmiljø. 7 Mye nytt på en gang (som fagfornyelsen) – endring av arbeidsmetoder og opplæring i flere nye systemer 8 Opplevelsen av at VIS begrenser skolens autonomi og pedagogiske frihet 9 Usikkerhet knyttet til hvordan innføringen av VIS påvirker merkantilt ansatte på skolene 10 Usikkerhet knyttet til hvem som kan se ansattes opplysninger i VIS 11 Vedvarende negativt omdømme knyttet til innføringen av nye, digitale verktøy (spesielt VIS)

«Derfor er vi opptatt av å gjøre livet enklere for de som jobber i skolen, slik at de kan dedikere mer tid til å følge opp den viktigste ressursen vi har for fremtiden; morgendagens helter.» Omtale av Visma InSchool på www.visma.no

Foreslår tiltak Arbeidsgruppen foreslår deretter en rekke tiltak for å redusere risikoen for et dårligere arbeidsmiljø. På mange av områdene pekes det på bedring i ledelse, informasjon og at det trengs mer tid og opplæring.

Arbeidsgruppen foreslår flere tiltak for å minske risikoen, men på to områder tviler de på at de foreslåtte tiltakene vil være tilstrekkelig til å få belastningen nok ned til at arbeidsmiljøet ikke påvirkes negativt.

Innføringen av mange nye systemer på en og samme tid, som innføringen av fagfornyelsen, påvirker arbeidsmiljøet på en negativ måte. På samme måte mener de at tiltak for å gjøre noe med et vedvarende negativt omdømme knyttet til innføringen av Visma InSchool ikke vil være tilstrekkelig til å redusere risikoen for at arbeidsmiljøet ikke er fullt forsvarlig.

På disse to områdene vil det trolig lyse rødt en stund til.

Fra august 2020 skal systemet tas i bruk i resten av Viken, Nordland, Rogaland, Møre og Romsdal, Vestfold, Telemark og Innlandet.

Stor medlemsvekst i 2019

I 2019 ØKTE medlemstallet i Norsk Lektorlag med 13,3 prosent til 7839 medlemmer. Dette er den største økningen siden 2014, da striden om arbeidstidsavtalen i skolen og streik førte til en vekst på nesten 19 prosent. Det er fortsatt studentene som står for mye av veksten, men i år ser vi en økning på ni prosent blant yrkesaktive medlemmer. En del av årsaken ligger i at mange av lektorstudentene beholder medlemskapet i Norsk Lektorlag når de blir yrkesaktive.