Ny opplæringslov på trappene

Forslag til ny opplæringslov ble lagt frem i desember. – Å kutte inntil ti prosent fra hvert fag for å jobbe med andre aktiviteter er et svært dårlig forslag, sier Rita Helgesen.

OPPLÆRINGSLOVUTVALGET LEVERTE SIN 800-siders NOU til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner fredag 13. desember. Norsk Lektorlags leder syns det var mye positivt som ble fremlagt på pressekonferansen, men er svært kritisk til forslaget om at det kan kuttes inntil ti prosent av hvert fag for å jobbe tverrfaglig eller opp mot overordnet del av læreplanen. –Dette forslaget går helt på tvers av premissene for fagfornyelsen. Tverrfaglige temaer skal gis gjennom fagene, og skal være aktiviteter som faglærerne skal gjennomføre. Vi er redd for at dette gir fritt spillerom for praksisen med timekutt som mange skoleeiere bedriver: et fristende innsparingstiltak som gjør at både elever og undervisere må løpe enda fortere for å rekke gjennom alle kompetansemål, sier hun.

Krav til grunnskoleopplæring Forslaget fra det regjeringsoppnevnte opplæringslovutvalget skal på høring, og Norsk Lektorlag vil gå nøye inn i den omfattende stortingsmeldingen.

De umiddelbare reaksjonene er at det er mange interessante forslag fra utvalget. Helgesen mener det er svært positivt at det stilles krav om et visst omfanggrunnskoleopplæring for at en elev kan sies å ha fullført grunnskolen og dermed få rett til videregående opplæring. Ungdom som ikke har fullført grunnskolen, får rett til ett år med grunnskoleopplæring ved en videregående skole. Helgesen mener det ideelt sett burde være krav om nivå og ikke tidsbruk, men at dette uansett er et skritt i riktig retning.

Lærer, ikke assistent Utvalget foreslår å lovfeste at all opplæring skal forberedes og følges opp av en lærer. Læreren skal som hovedregel være til stede. Assistenter kan brukes, men er det i en opplæringssituasjon, skal læreren være til stede. –Dette vil gi en mye bedre sikring av at undervisningen gis av en som har relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Det er også svært positivt at utvalget mener skolene må ha så stor dekning av ansatte lærere og lektorer at de kan dekke vikarbehovet ved normalt fravær, sier Helgesen.

Bruk av tvang Dagens opplæringslov har ingen regulering av bruk av tvang eller fysisk inngripen mot elever som står i fare for å skade andre. Utvalget ønsker å forebygge og begrense bruken av tvang og andre fysiske inngrep. Utvalget vil innføre et krav i loven om at skolen skal arbeide forebyggende mot skade og fare. Utvalget foreslår også at det tydeliggjøres at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever dersom det er nødvendig for å avverge skade på andre personer eller avverge vesentlig skade på eiendom. Det åpnes også for at ansatte skal kunne gripe inn fysisk mot en elev for å opprettholde ro og orden dersom dette er nødvendig for å unngå mer inngripende tiltak. –Denne tydeliggjøringen er jeg positiv til. Dette er viktig for å bedre rettsikkerheten til både elevene og lærerne, uttaler Helgesen.

Frist for å melde inn høringssvar er1. juli.2020.

Utvalget foreslår blant annet • egne bestemmelser om vektlegging av elevens beste, elevmedvirkning, foreldresamarbeid og skoledemokrati; • at det stilles krav om et visst omfang grunnskoleopplæring for at en elev får rett til videregående opplæring. Ungdom som ikke har fullført grunnskolen, får rett til ett år med grunnskoleopplæring ved en videregående skole; • at skolen får en plikt til å arbeide forebyggende slik at det i minst mulig grad er nødvendig å gripe inn fysisk mot elever for å opprettholde orden eller avverge skade; • at ansatte i skolen skal kunne gripe inn med milde fysiske tiltak overfor elever hvis det er nødvendig for å opprettholde orden eller avverge skade; • at aktivitetsplikten og håndhevingsordningen for saker om psykososialt skolemiljø videreføres med enkelte endringer; • at opplæringen i større grad gis av en lærer med relevant faglig og pedagogisk kompetanse, og at lærerne får tid til å være lærere. All opplæring skal forberedes og følges opp av en lærer, og læreren må som hovedregel være til stede; • at lærernormen ikke videreføres fordi utvalget foreslår flere andre krav som vil bidra til å oppnå målene med lærernormen og samtidig legge bedre til rette for at ressursbruken kan tilpasses elevenes behov; • å åpne for fjernundervisning i flere tilfeller enn i dag; • større fleksibilitet i fag- og timefordelingen ved å kutte inntil 10 prosent i hvert fag for å jobbe tverrfaglig eller opp mot overordnet del av læreplanen; • å innføre en rett til videregående opplæring ut over de tre årene som ligger i ungdomsretten til videregående opplæring, for dem som ikke har oppnådd kompetanse.