Lektorbladet

I1997 var det bare sju prosent av befolkningen som pÄ en gjennomsnittsdag brukte internett. 13 prosent brukte PC hjemme. NÄ er 93 prosent av alle mellom 9 og 79 Är pÄ nettet daglig.
Det har skjedd en revolusjon i bruken av internett, sosiale medier og andre digitale arenaer pĂ„ de 25 Ă„rene Norsk Lektorlag har eksistert. Ikke minst har det skjedd enorme endringer i skolen. Der lĂŠrebĂžker var enerĂ„dende i 1997, er det nĂ„ flere og flere skoler som satser heldigitalt. Til store protester fra noen, til jubel fra andre. Parallelt med dette kommer stadig flere programmer og apper som «gjĂžr jobben» for elevene. Uavhengig av hvilken grad av digital entusiasme man besitter, er det mer og mer klart at hele vurderingssystemet utfordres voldsomt av denne utviklingen â og dermed tilliten til vitnemĂ„lene.
Fusk fÞr i tiden var hÄndskrevne lapper i lomma, formler skrevet pÄ lÄret eller lÊrebÞker gjemt pÄ toalettet. I dag er det sÄ avansert og lett Ä jukse at det knapt er mulig Ä avdekke selv for skolerte sensorer og erfarne lÊrere og lektorer. Landslaget for norskundervisning sendte i desember en bekymringsmelding til stortingspolitikerne om at elever i stadig stÞrre grad benytter seg av Äpent tilgjengelig kunstig intelligens i egne skriftlige arbeider. Akkurat nÄ er det ChatGPT, en kunstig intelligens-assistent utviklet av et firma etablert av blant annet Elon Musk pÄ eiersiden, men dette er ikke noe som plutselig har dukket opp. Sensorer har i flere Är advart om at det er for liten tid per eksamensbesvarelse til Ä sjekke for plagiering og juks. Det har ogsÄ blitt advart hÞylydt mot oversetterprogrammer til ny-
norsk som er sÄ gode at det er vanskelig Ä avslÞre.
Et forsÞk pÄ Ä teste den omtalte ChatGPTen 13. november gav fÞlgende beskrivelse av Norsk Lektorlag: Norsk Lektorlag er en fagforening for lÊrere og andre fagpersoner innen skoleverket i Norge. Foreningen arbeider for Ä fremme medlemmenes faglige og sosiale interesser, samt Ä bidra til utviklingen av skolen som en viktig institusjon i samfunnet. Norsk Lektorlag er en del av den norske lÊrerforeningen, Utdanningsforbundet.
Som vi ser treffer den pĂ„ en del, men bommer kraftig pĂ„ annet, men antakelig tar det ikke all verdens med tid og oppdateringer av programmet fĂžr det er ryddet opp i organisasjonsforvirringen. Interessant nok er svaret litt justert bare pĂ„ et dĂžgn â dagen fĂžr mente den Lektorlaget var en organisasjon for norsklektorer. Felles for disse programmene er at de blir stadig mer avanserte og vanskeligere Ă„ avslĂžre. Og dette er gefundenes Fressen for alle som mener det ikke er vits i Ă„ pugge, ha lekser eller eksamen, for all «kunnskap» er uansett bare et tastetrykk unna. Kanskje dĂ©t, men faren er at man fĂ„r en generasjon som bare forholder seg til den sist nedlastede versjonen av virke ligheten.
I en tid der hastighet og mul timedialiteten rĂ„r, har vi mistet langsomheten. Ă rets juletips er Ă„ lese en bok â den gĂ„r ikke en gang pĂ„ strĂžm.
Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo BesĂžksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00
ISSN: 1503 â 027X
Trykk: 07 Media AS â www.07.no
Design og sats: Mediamania
E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk
Lektorlag ved generalsekretĂŠr Nina Sandborg
RedaktĂžr: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Ă rsabonnement: kr 350,â
Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: CF Wesenberg Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 15. desember 2022.
Neste utgivelse: Lektorbladet 1/2023 kommer ut 3. februar.
Materiellfrist er 12. januar.
MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo BesĂžksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no
Inger Johanne Rein REDAKTĂR
«I en tid der hastighet og multimedialiteten rĂ„r, har vi mistet langsomheten. Ă rets juletips er Ă„ lese en bok â den gĂ„r ikke engang pĂ„ strĂžm.»
En av fire utdannede lĂŠrere begynner aldri Ă„ jobbe i skolen â og mange gĂ„r ut av skoledĂžra etter noen Ă„r som yrkesaktive.
SIDE 4
Den lange kampen for Ä fÄ arbeidsgiver til Ä fÞlge statens reiseregulativ ogsÄ for enkeltreiser utover 2 356 201 kilometer.
SIDE 36
GRO
ELISABETHBlir det streik igjen? Hva skjer med lektorutdanningene? Og vil kunstig intelligens ta knekken pÄ mer enn hjemmeeksamen?
SIDE 30
PAULSEN PĂ SIDE 34
LÊreren som kunnskapsformidler forsvinner mer og mer, og man skal vÊre veileder som hjelper elevene til Ä finne «sin» kunnskap og «sin» vei i livet. SIDE 28
2 Leder 4 Seks nyutdannede lektorer fra 2016 8 Lektorlagets historie live 12 Lektorianus â adferd og habitat
NAVN 15 Lektorlagets navnetopp 16 Kjell â urmedlemmet fra Nesodden 17 Ingrid â PPU-student i eksamensmodus 18 Anne â sprĂ„kmektig Katten-lektor 20 Primi inter pares â sju ledere 26 Historisk tidslinje 28 Rolleforvirring i lĂŠreryrket Anne Marie Bakke 30 I krystallkula 32 Makt, ansvar og tillit Helle Christin Nyhuus 34 MĂ„ ta til motmĂŠle Gro Elisabeth Paulsen 36 cand.smile. 37 Lektorquizen 38 Lektortettheten i sekretariatet 38 Lektorbladet inn i Fagpressen 39 Lektorer i tall
En av de 200 fĂžrste Kjell Marki er en av de opprinnelige 200 lektorene som brĂžt ut av LĂŠrerforbundet og dannet Norsk Lektorlag i 1997. Mange av dem er fortsatt medlemmer.
SIDE 16
«Det finnes ingen sann kunnskap. Ergo bÞr ikke elevene tilegne seg faktakunnskaper.»
â Jeg jobber pĂ„ en montessoriskole, og trives godt med Ă„ jobbe etter disse prinsippene. Her vektlegges sĂŠrlig utvikling av elevens selvstendighet. I tillegg legger skolen til rette for god og tett oppfĂžlging av hver enkelt elev. Dette er viktig for meg, siden jeg mener at elevrelasjonen er det som gir lĂŠreryrket mening. Jeg har sĂŠrlig brukt mye fagdidaktikken og det jeg lĂŠrte av praksislĂŠrerne. I tillegg har jeg med meg disse ordene fra utmatrikuleringen, om dannelse og kunnskap: Dannelse er legen og treskjĂŠreren som beundrer den andres kunnskap âtreskjĂŠreren beundrer alle bĂžker som er lest i bokhyllen han har laget til legen, legen beundrer det vakre mĂžbelet. Kunnskap er Ă„ vite alt du ikke kan. Om du ikke liker opera, skal du i det minste kunne forklare hvorfor.
â Jeg hadde sommerjobb hos DNB under studietiden, og da jeg fikk tilbud om Ă„ fortsette der fast, sĂ„ syntes jeg at det virket som en spennende mulighet. Jeg ser at mange av mine klassekamerater fra NTNU stortrives i lĂŠrerrollen, men for meg var det riktig Ă„ gĂ„ en annen vei.
Det viktigste jeg har med meg fra lektorstudiet, er evnen til Ä formidle kunnskap og informasjon pÄ en god mÄte. Dette er virkelig en nyttig ferdighet Ä ha med seg i livet. Jeg vil ogsÄ trekke frem samarbeidskulturen jeg opplevde i studietiden som en veldig positiv erfaring Ä ha med seg.
utdannede lĂŠrere begynner aldri Ă„ jobbe i skolen.
â Jeg trives godt i lĂŠrerjobben fordi jeg fĂ„r vĂŠre sammen med mye god ungdom. I tillegg er skolen jeg jobber ved, gode pĂ„ samarbeid, noe som skaper godt samhold og trivsel blant lĂŠrerne.
Det viktigste jeg har med meg fra lektorstudiene, er fĂžrst og fremst mange fine minner og gode vennskap. I tillegg er lektorutdanningen faglig solid, noe som gjĂžr at jeg fĂžler meg trygg i jobben som lĂŠrer.
til at de hopper av, er annen utdannelse.
MIE MARIE GRĂNNING lektor pĂ„ Giske ungdomsskole i Sandnes YNGVILD A. LIEN faglĂŠrer og mentor pĂ„ Akademiet Realfagsskole Drammen33 % av nyutdannede lĂŠrere slutter i lĂžpet av de fem fĂžrste Ă„rene.
8,8 %
byttet jobb til en helt annen nĂŠring.
â Jeg fĂžler fortsatt sterkt pĂ„ Ă„ ha en viktig og samfunnskritisk jobb, men motivasjon fikk en knekk etter streiken. Jeg trives godt med undervisningsdelen av jobben, men fĂžler meg spist opp av alt det andre «rundt». Det er for mange mĂžter med helsetjenester, barnevern, BU og foreldre som spiser opp tiden jeg gjerne skulle brukt til og med elevene. For fĂžrste gang ser jeg mer aktivt av hva som finnes av jobber utenfor skolen. Spesielt etter at jeg ble tobarnsmor, strekker ikke tiden til, og jeg fĂžler mer pĂ„ Ă„ henge bakpĂ„, aldri komme a jour. Jeg skulle Ăžnske det var mer tid til Ă„ jobbe med og i gode team, med elevenes lĂŠring og utviklingsarbeid.
Det beste fra studietiden var at jeg mÞtte noen av de fineste folka jeg kjenner, den faglige fordypningen og at jeg har kompetanse til mer enn Ä «bare» vÊre lÊrer.
INGVILD
ĂDEGAARD lektor pĂ„ Hersleb videregĂ„ende skole i Oslo
â Jeg trives godt som lektor, men det tok meg noen Ă„r Ă„ falle til ro i yrket. Jeg var en av dem som tvilte mye pĂ„ yrkesvalget underveis, og det fĂžrste Ă„ret i arbeid var tĂžft. Jeg var innom tanken pĂ„ Ă„ slutte mange ganger.
Jeg tror ikke jeg jobber som lektor uavbrutt frem til pensjonstid. Jeg prĂžver nok noe annet etter hvert, uten at jeg med det vender ryggen til lektorlivet for godt.
RASMUSSENâ Ă jobbe som lektor i hĂžyere utdanning er spennende, variert og lĂŠrerikt. Jeg trives veldig godt med Ă„ jobbe med studenter, samt lĂŠrere som skal ta videreutdanning. En av favorittoppgavene er Ă„ fĂžlge opp studenter i praksis. Jeg fĂ„r ogsĂ„ forske pĂ„ mye spennende, som skriving, bruk av digitale verktĂžy og bildebĂžker i undervisning. Nylig skrev jeg et kapittel i boken Digital teknologi for lĂŠring og undervisning i skolen sammen med en kollega.
Fra lektorstudiet har jeg en faglig tyngde som jeg har fÄtt god bruk for. à tilegne seg kunnskap, vÊre i praksis, fÄ veiledning og oppfÞlging, samt gjennomfÞre et stÞrre prosjekt er alle viktige elementer i min nÄvÊrende jobb. à studere langt hjemmefra fÞrer ogsÄ til godt samhold og gode vennskap man har for resten av livet.
Det aller viktigste fra lektorutdanningen er vennskapene. Jeg er ogsÄ veldig glad for den faglige tryggheten i undervisningsfagene mine som studiene ga meg, selv om jeg ikke lÊrte Ä bli «ordentlig» lÊrer fÞr jeg hadde jobbet en stund. Den pedagogiske kompetansen og tryggheten jeg nÄ kjenner pÄ, kom fÞrst etter noen Är i yrket.
MAREN universitetslektor i engelsk ved Institutt for lÊrerutdanning ved NTNU MARTINE GRASBERG NYLEND kontaktlÊrer, trinnleder og faglÊrer ved Gjerdrum ungdomsskoleNorsk Lektorlags fÞrste turbulente Är ble gjenfortalt fra podiet pÄ Lektorkonferansen.
TEKST: INGER JOHANNE REIN FOTO: THOMAS ECKOFFTre historielektorer fra Akademiet i Drammen debuterte med live podkast pÄ Ärets jubileumskonferanse. Gjestene var tre av Norsk Lektorlags sentrale lederskikkelser, Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen og Henning Wold.
Norsk Lektorlag ble stiftet i Arendalsgata 18 pÄ Sagene sÞndag 22. november i 1997. Dette kom som en direkte fÞlge av at legene, juristene og ingeniÞrene hadde brutt ut av hovedorganisasjonen AF og dannet Akademikerne. Endelig Äpnet det seg en mulighet for et nytt forbund for lektorene. Gjennom flere Är hadde det bygget seg opp en misnÞye over stadig flere fusjoner av ulike lÊrerorganisasjoner, hvor lektorenes interesser ble borte.
Det var Else Alvik fra Ă s og Else Berner fra Stavanger som tok initiativet til Ă„ starte opp et nytt Norsk Lektorlag. En rekke lektorer i Stavanger og Sandnes hadde dannet Rogaland Lektorlag allerede i oktober â umiddelbart etter nyheten om den nye hovedorganisasjonen Akademikerne.
Lektorlagets generalsekretÊr gjennom 20 Är, Otto Kristiansen, satt i bilen sin da han hÞrte nyheten om stiftelsen av et nytt Norsk Lektorlag.
â Dagen etter tok jeg kontakt med lektorene pĂ„ Ă s videregĂ„ende for Ă„ fĂ„ informasjon, forteller han. Kristiansen jobbet den gang pĂ„ Frederik II vgs. i Fredrikstad
â Vi var umiddelbart 16 lektorer som Ăžnsket Ă„ melde overgang, og antallet doblet seg raskt. Det var mange lektorer som var dypt frustrerte over eget forbund, LĂŠrerforbundet, sa han.
Det hadde ulmet hos frustrerte lektorer lenge flere steder i landet. OgsÄ i Bergen og pÄ Nesod-
den var det mange som meldte overgang til det nyetablerte Lektorlaget.
Otto Kristiansen jobbet fra 1998 i sekretariatet pÄ à s, og ble valgt til nestleder i 1999. Han forteller at det var krevende organisasjonsarbeid de fÞrste Ärene.
â Vi slet med Ă„ fĂ„ ut informasjon, og vi mĂ„tte stadig be medlemmene om Ă„ holde ut. Det tok
tid, men vi hadde fÄtt et lÞfte om medlemskap i Akademikerne, noe som var nÞdvendig for Ä bli en fullverdig fagforening med rett til lÞnnsforhandlinger. Mange av de fÞrste medlemmene sto uten sikkerhetsnett etter Ä ha meldt seg ut av LÊrerforbundet, men Else Alvik klarte Ä forhandle frem reise- og livsforsikring. Det var ikke mye, men det var det som skulle til for at lektorene turte Ä gÄ over til en nyoppstartet organisasjon.
ENGASJERT: JĂžrgen
Lie lytter til en engasjert Otto Kristiansen som forteller om de fÞrste Ärene i Norsk Lektorlag.
â Det vi kunne tilby, og som var sterkt etterlengtet, var et oppholdssted for de organiserte uorganiserte med faglig stolthet, uttalte han.
â De fleste av oss jobbet frivillig og i tillegg til full jobb, men vi hadde en voldsom driv. PĂ„ ti Ă„r gikk vi fra 200 til 2000 medlemmer â en helt eventyrlig vekst, forteller Kristiansen, som blir omtalt som navet i Lektorlaget gjennom alle Ă„rene som administrativ leder.
â Jeg ble spurt om Ă„ bli ny politisk leder et-
Hvor mange timer jeg har lagt ned? Aner ikke, men det har vÊrt utrolig moro Ä vÊre med pÄ den eventyrlige veksten til Lektorlaget.
ter Truls Sevje i 1999, men jeg likte bedre Ä administrere. Det er nok mer krevende Ä vÊre frontfigur for en organisasjon som Norsk Lektorlag. Jeg har vÊrt mer i kulissene, og det er nok derfor jeg sto i jobben sÄpass lenge, sier han. Otto Kristiansen gikk av med pensjon i 2018.
To dager etter at Norsk Lektorlag ble dannet, ble de saksĂžkt av LĂŠrerforbundet for bruken av navnet Norsk Lektorlag.
â De visste nok at en rettssak bĂ„de ville binde opp ressurser og kreve mye arbeid for en nystartet organisasjon uten eget sekretariat, uttalte Henning Wold, og la til at det ble en lang og krevende prosess.
I juli 1999 mÞttes LÊrerforbundet og Norsk Lektorlag i Indre Follo Herredsrett. LÊrerforbundet Þnsket Ä forby Norsk Lektorlag Ä bruke navnet. Det var satt av én dag i retten.
â Vi hadde en pragmatisk dommer som ba meg prĂžve Ă„ finne en minnelig ordning i pausen. Jeg gikk derfor i skytteltrafikk mellom oss og bordet til LĂŠrerforbundet. Vi foreslo faktisk den gang et kompromiss, at vi kunne kalle oss
Lektorlaget, men ogsÄ dette ble blankt avvist av LÊrerforbundet, forteller han.
Stridens kjerne var at gamle Norsk Lektorlag i 1983 skiftet navn til NUFO, Norsk Undervisningsforbund. à rsaken til at man forlot navnet, var at adjunktene etter hvert var i flertall i organisasjonen. I 1993 skiftet NUFO navn igjen og ble LÊrerforbundet. Da 200 lektorer fire Är senere brÞt ut av LÊrerforbundet, tok de tilbake navnet Norsk Lektorlag, etter at det ikke hadde vÊrt i bruk pÄ 14 Är.
â Vi vant en klar seier i herredsretten, og tenkte at nĂ„ er det heldigvis over. Men nei, i september 2000 ble saken anket til lagmannsretten. Dette var svĂŠrt alvorlig for oss. Vi hadde ikke oppsparte midler i organisasjonen, og det kunne fort bli 3â400 000 kroner i saksomkostninger dersom vi hadde tapt retten til Ă„ bruke Norsk Lektorlag, forteller Wold.
Motpartens fĂžleri rundt navnet ble igjen blankt avvist i lagmannsretten. De tre fagdommerne var enige med lektorene: Navnet Norsk Lektorlag ble forlatt i 1983, og da var det fritt Ă„ ta for andre i 1997.
Hvorfor var det sÄ viktig for LÊrerforbundet Ä hindre utbryterlektorene i Ä bruke navnet?
â De fĂžlte oss som en trussel, og var redd vi skulle stikke av med alle lektorene i et nytt Norsk Lektorlag. Dette var ren organisasjonskamp, og alle midler ble tatt i bruk. Det var ikke pent alt som skjedde, erindrer Wold. Noen i LĂŠrerforbundet kjĂžpte i full fart opp domenene norsklektorlag.no og lektorlaget.no.
â Det var noen «dirty tricks», men vi tipset VG, sĂ„ da ordnet det seg, forteller han.
Igjen trodde Henning Wold og de andre lektorene at saken var over, men nei. LÊrerforbundet anket saken videre til HÞyesterett. Punktum ble omsider satt 20. januar 2001, ved at HÞyesteretts kjÊremÄlsutvalg avviste anken fra LÊrerforbundet.
â Da var vi i mĂ„l! LĂŠrerforbundet mĂ„tte ut med 108 000 i saksomkostninger, forteller han. Og legger til at selv om dette var smĂ„penger for LĂŠrerforbundet, var denne saken et vĂŠre eller ikke vĂŠre for Norsk Lektorlag.
Parallelt med krigen om navnet pÄgikk kampen for Ä komme inn i Akademikerne. Dette var ogsÄ en lang og tornefull vei. De fleste i Akademikerne Þnsket Lektorlaget velkommen som medlemsforening, men én stor forening var negativ,
Hadde vi tapt rettsaken om bruk av Norsk Lektorlag, ville det vĂŠrt over og ut.
NIF (som senere blir Tekna). Det var ifÞlge Wold flere Ärsaker til dette: De hadde dÄrlige erfaringer med lÊrerorganisasjonene i den gamle hovedorganisasjonen AF, og de fryktet lekkasje av realfagslektorer fra egen forening.
Da et medlemskap for Norsk Lektorlag i Akademikerne var til behandling hĂžsten 2000, blokkerte ingeniĂžrene for medlemskap. Dette provoserte de andre foreningene voldsomt, for de Ăžnsket Lektorlaget inn som medlemsforening.
â Aller mest provosert var Legeforeningen, som satte i gang en storstilt vervekampanje for Ă„
MOTARBEIDET:
â Gjennom flere Ă„r opplevde vi at faglighet og undervisning i fag nĂŠrmest ble motarbeidet av skolemyndighetene.
oppnÄ flertall i rÄdsmÞtet slik at NIF ikke kunne blokkere for medlemskapet vÄrt, forteller Wold.
Legeforeningen brukte desember mÄned i 2000 pÄ Ä verve medisinstudenter i Polen, Ungarn og Irland. 5. juledag fikk Henning Wold telefon fra generalsekretÊren i Legeforeningen som opplyste at de hadde de passert den magiske grensen pÄ 20 000 medlemmer.
PODSHOW: Det vakte stor latter da de tre fra Den gang da-podkasten viste fram tre arketyper av lektorene.
Revisorbekreftede tall viste at Legeforeningen hadde 20 007 medlemmer per 1.1 2001, og dermed var det sikret et flertall for Norsk Lektorlags medlemskap i Akademikerne. PÄ et ekstraordinÊrt rÄdsmÞte 15. mars 2001 var dette den eneste saken, og etter flere Ärs kamp ble Norsk Lektorlag medlem av Akademikerne.
â Da snudde alt for Norsk Lektorlag, and the rest is history, ler Henning Wold.
Gro Elisabeth Paulsen er den lengst sittende lederen i Norsk Lektorlag. Hun satt ved roret fra 2003 til 2015. Det er pÄ mange mÄter hun som kan takkes for at lektortittelen ble berget.
â Jeg var tillitsvalgt for LĂŠrerforbundet i 1990-Ă„rene, og prĂžvde iherdig Ă„ nĂ„ fram med
Litt utdanning var kjempebra. Hovedfag, da var du Ăždelagt!GRO ELISABETH PAULSEN
Ăredobber med fjĂŠr i kontrastfarger
Egendefinert hÄrstyling av typen «gÞyal» Kjede med voldsomt anheng
Praktisk fottĂžy
mine synspunkter. Jeg var ikke alene, jeg kjente kollegaer fra hele landet som delte mine bekymringer for utviklingen i skolen, forteller hun.
â Gjennom flere Ă„r opplevde vi at faglighet og undervisning i fag nĂŠrmest ble motarbeidet av skolemyndighetene. Det postmoderne synet pĂ„ kunnskap hadde slĂ„tt inn for fullt, og faglig kunnskap ble sett ned pĂ„, forteller hun, og legger til at det var mye sludder og vĂ„s i skolen disse Ă„rene.
Lektortittelen var overhodet ikke i bruk. De fleste brukte lÊrer som tittel i telefonkatalogen, og etter hvert pÄ skolens nettsider.
â Det var nesten slik at man skulle skamme seg om man hadde universitetsutdanning. Det eksisterte en merkelig tanke om at man var sosialt inkapabel og livsfjern dersom man hadde lang, akademisk utdanning.
â Litt utdanning var kjempebra. Hovedfag, da var du Ăždelagt, sa hun, og trakk frem en diskusjon i Dag og Tid tidligere i Ă„r hvor dette ble rippet opp i.
âAnders Folkestad, davĂŠrende leder i LĂŠrerforbundet, skrev at «noen lektorer fĂžlte seg for gode for Ă„ vĂŠre i samme fagforening som kollegaene». Vi ble arrogant avfeid som Ă„ndssnobber fordi vi Ăžnsket Ă„ gĂ„ i en annen retning, sier hun.
â Lektorene er viktige i skolen fordi du kan faget
Hans Wilhelm Rossvoll-Hontvedt og Henning Mortensen â de to andre historielektorene i Den gang da-podkasten, leverte framifrĂ„ underholdning pĂ„ Lektorkonferansen.
GRO ELISABETH PAULSENArtsspesifikk adferd
âą FĂžlelsesorientert
âą Plutselige utbrudd av lyd som minner om latter
âą KjĂžper lyrikk i bokform
Arts-kjennetegn: egendefinert, gjerne asymetrisk frisyre; fargesprakende klesdrakt, gjerne lagvis etter foldeprinsippet; kaffe-inspirert Ände (gjelder for Þvrig mange av lektorianustypene); udefinerbar dialekt, gjerne avslepen.
Artsspesifikk atferd: en av de fÄ artene i ver-
Flagrende gevanter
Habitat
âą Rotete skrivebord
âą NĂŠr kaffemaskin
âą Polet
den som kjÞper lyrikkbÞker; fÞlelsesorientert og oppfarende, gjerne som fÞlge av overforbruk av Wella-permanent pÄ tidlig 90-tall.
Habitat: rotete skrivebord med fargelÞse utgivelser med gulnet ark fra LNU; ofte i nÊrhet av kaffemaskinen; sitter ofte sammen med artsfrender pÄ spiserommet.
ditt sÄ godt at du kan gÄ inn i et klasserom og improvisere. Du skal ha en solid faglig utdannelse for Ä kunne mÞte alle de ulike elevene pÄ en god mÄte.
Paulsen tror lektorene savner anerkjennelsen for at de er fagpersoner, og at lĂžnn selvsagt er en del av frustrasjonen.
â Allerede fĂžr streiken i 2014 hadde det bygget
Jeg tror pÄ spiriten i Norsk Lektorlag.
à pningen pÄ lektorlagets jubileumskonferanse ble et multimedialt show med stor underholdningsverdi.
De tre historielektorene ved Akademiet i Drammen har laget podkasten Den gang da siden vÄren 2016, men dette var fÞrste gangen de laget podkast live foran publikum. JÞrgen Lie, Hans Wilhelm RossvollHontvedt og Henning Mortensen leverte selvkomponerte jingler til alle podgjestene, de hadde laget intervju pÄ gata i Drammen om smÄtt og stort knyttet til lektorstanden, og presenterte tre klassiske varianter av arten lektorianus til stor jubel fra salen.
Guttefrisyre uten hÄrprodukter
God fysisk holdning, ikke nĂždvendigvis speilet av moralsk eller sosial kompetanse
Godt utviklet utestemme
Stoppeklokke, ogsÄ i teoritimene
TrĂžye med fagstoff kamuflert som humor
Eske med praktisk utstyr
Kortbukse med to fingerlengder for kort avstand til Ăžverste del av kneet*
Temauavhengig bruk av labfrakk
Artsspesifikk adferd
âą Faktaorientert
âą ErfaringsprĂžvd sosial tilbakeholdenhet
âą Flyr drone
Arts-kjennetegn: guttesveis uten hÄprodukter; kortermede skjorter eller trÞye med faglig humor; grovt fottÞy, gjerne tursko.
Artsspesifikk atferd: har en sĂŠr hobby, som dronefly-
Tursko inne
Artsspesifikk adferd
âą Raske bevegelser og lange skritt
⹠SmÄirritert fremtoning
Avansert armbÄndsur
*Jf. Udirs krav til benklĂŠrlengde i undervisningssammenheng.
Habitat
âą NĂŠr gymsal og utstyrsrom
⹠Sjelden Ä se i Äpent lende
âą Lunsjer alene Habitat
âą Spesialrom med avtrekk og dyrt utstyr
âą Stasjonsvogn med tilhenger
âą Utenfor direkte sollys
ving  og/eller luftgevÊrskyting; manglende sosial selvtillit, unngÄr for mye direkte sollys.
Habitat:Â fysikkrommet, kjemirommet, generelt rom med mye avtrekk og dyrt teknisk utstyr.
seg opp stor misnÞye over en elendig lÞnnsutvikling. Det var ogsÄ sterk misnÞye med arbeidstidsavtalen i kommunene. Utdanningsforbundet godtok forslaget fra KS, mens Norsk Lektorlag sa nei. Dette er ikke godt nok. Dette fÞrte til enorm misnÞye blant medlemmene i Utdanningsforbundet, og vi fikk et skred av medlemmer over til oss, sier hun.
âą Korte setninger med utpreget bruk av imperativ
Arts-kjennetegn: stramme og/eller korte benklÊr; klÊr av teknisk karakter; god holdning (fysisk, ikke nÞdvendigvis moralsk eller sosialt); kompliserte armbÄndsur; godt utviklet utestemme
Artsspesifikk atferd: raske bevegelser og lange skritt; stort sett alltid litt irritert; demonstrer ferdighetene han eller hun selv mestrer,
som Ä rulle forover og klatre i tau; uttaler seg ofte i enkle setninger og med aktiv bruk av imperativ («LÞp pÄ nÄ! Der skal du vÊre, Lars! Bruk beina da for pokker!»), ofte akkompagnert av flÞytelyd.
Habitat: beveger seg sjelden i Äpent lende, men holder seg ofte i nÊrhet av gymsal og utstyrsrom. Lunsjer alene.
Ser hun lyst pÄ lektorenes fremtid? Den tidligere lektorlagslederen drar litt pÄ det.
â Ja, vi har klart Ă„ snu skuta fra Ă„rtusenskiftet og til nĂ„, men samtidig er det en stor internasjonal trend med et postmodernistisk syn pĂ„ at kunnskap og sannhet ikke finnes. At dette er flytende stĂžrrelser, sa hun. Etter Ă„ ha tenkt seg litt om slĂ„r hun fast: Men jeg tror pĂ„ spiriten i Norsk Lektorlag.
Norsk Lektorlag har pÄ vegne av alle medlemmene forhandlet frem en god bankavtale, som sikrer deg et godt tilbud i Ärene fremover. Du fÄr blant annet svÊrt gode betingelser pÄ lÄn og sparing, rabatt pÄ kundeprogram og tilgang til eget VIP kundesenter.
Som kunde i Danske Bank fĂ„r du personlig rĂ„dgivning tilpasset dine individuelle behov, planer og ambisjoner â nĂ„ og i fremtiden. NĂ„r og hvordan du Ăžnsker Ă„ mĂžte banken, er opp til deg.
... er dei mest vanlege namna blant Norsk Lektorlags medlemmer.
Anne og Ole er dei mest vanlege namna blant Norsk Lektorlags medlemmer, men ser vi pÄ det fylkesvis er det meir variasjon i populÊre lektornamn. Sidan det er flest kvinner som er medlemmer i Norsk Lektorlag, er det fleire av bÄde Anne, Ingrid og Kristin enn det er menn som har Ole som fÞrste fÞrenamn.
TROMS OG FINNMARK: Anna og Ole
Her er dei vanlegaste namna i fylket ditt
NORDLAND: Marianne og Olav
TRĂNDELAG: Anne og Lars
MĂRE OG ROMSDAL: Anne og Ola
VESTLAND: Kristine og Lars
ROGALAND: Anne og Stian
AGDER: Maria og Knut
INNLANDET: Anne og Ole
VIKEN: Anne og Anders
OSLO: Anne og BjĂžrn
VESTFOLD OG TELEMARK: Inger og BjĂžrn
NAVN:
Kjell er det vanligste mannsnavnet blant Norsk Lektorlags pensjonistmedlemmer. Kjell Marki er én av 17 pensjonister som heter Kjell.
33,5 Ă R: Kjell Marki jobbet pĂ„ Nesodden videregĂ„ende skole fra 1980 til 2014. â Det ble 33,5 Ă„r, men jeg har tatt pĂ„ meg vikartimer i matematikk sĂ„ sent som i 2018, forteller han.
â Det var ikke sĂ„ lett Ă„ fĂ„ jobb som meteorolog, sĂ„ jeg kontaktet Nesodden videregĂ„ende skole og fikk jobb her, forteller Kjell Marki.
Han er et av urmedlemmene i Norsk Lektorlag, og har vĂŠrt medlem siden etableringen i 1997.
Realfagslektoren er opprinnelig fra VadsÞ, men han dro til Oslo for Ä studere i 1970-Ärene. PÄ universitetet i Oslo studerte han fÞrst matematikk og fysikk og tok deretter hovedfag i metrologi.
Geografi var det tredje undervisningsfaget hans, og i 1990-Ärene var han med pÄ Ä lage eksamensoppgaver i dette faget for Utdanningsdirektoratet.
Nesodden videregĂ„ende skole var en av en hĂ„ndfull skoler hvor flere lektorer brĂžt ut av LĂŠrerforbundet og gikk inn i det nystartede Lektorlaget. Det var seksâsju stykker som meldte seg inn med en gang, men de ble flere etter hvert.
â Vi ble veldig uglesett da vi brĂžt ut av LĂŠrerforbundet, forteller han. Det var rektor som var mest vanskelig. NĂ„r det gjelder kollegaene, har det alltid vĂŠrt godt samarbeid mellom de ulike lĂŠrerorganisasjonene, presiserer han.
Nesodden videregÄende har Äpenbart vÊrt et godt sted Ä jobbe, for her var Kjell Marki i arbeid fra 1980 til 2014.
â Det ble 33,5 Ă„r, men jeg har tatt pĂ„ meg vikartimer i matematikk sĂ„ sent som i 2018, fortel-
Mest vanlige mannsnavn Kjell BjĂžrn Geir Ole Svein
ler han, og legger til at han savnet Ă„ jobbe med ungdommene etter at han ble pensjonist. Noe pedagogisk virksomhet driver han fortsatt med: Han holder nemlig kurs i jegerprĂžven i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund.
GAMLE ELEVER OVERTAR Nesodden ligger tett pĂ„ hovedstaden, men er fortsatt et lite og oversiktlig lokalsamfunn. BĂ„de rektor ved Nesodden videregĂ„ende skole og flere av kollegaene er tidligere elever av Kjell Marki. Og fortsatt er det et Lektorlag pĂ„ Nesodden videregĂ„ende skole â som var en av de aller fĂžrste skolene hvor flere lektorer brĂžt ut og ble medlemmer i Norsk Lektorlag i 1997.
Mest vanlige kvinnenavn
Anne Kari Inger Liv Eva
Vi ble veldig uglesett da vi brĂžt ut av LĂŠrerforbundet. Det var rektor som var mest vanskelig.
KJELL MARKI PENSJONISTMEDLEMIngrid er det vanligste mannsnavnet blant Norsk Lektorlags studenter. Ingrid NevÞy er én av 26 studenter som er medlem i Norsk Lektorlag.
Seks Är etter sin fÞrste lÊrerjobb pÄ Madagaskar som 19-Äring gÄr Ingrid NevÞy pÄ PPU etter Ä ha tatt masterutdanning.
Ingrid NevÞy tar dette Äret PPU sammen med 4. Ärsstudentene pÄ lektorutdanningen ved MF vitenskaplig hÞyskole i Oslo.
â Jeg tok bachelor ved Universitetet i Oslo, men sĂžkte meg til MF for Ă„ ta master i religionssosiologi og deretter PPU, forteller hun. Hun trivdes ved UiO, men foretrekker MF, som har et mindre og tettere studentmiljĂž.
NevÞy hadde sin fÞrste lÊrerjobb som 19-Äring pÄ Madagaskar, der hun underviste i engelsk. Da hun besluttet Ä ta lÊrerutdanning, foretrakk hun Ä ta en faglig master og PPU.
â Da kunne jeg velge fagene mine friere enn om jeg hadde tatt et av lektorprogrammene, sier hun.
Ingrid NevÞy har statsvitenskap, engelsk og religion i fagkretsen. Hun har alltid sett for seg jobb pÄ videregÄende skole, men etter praksis pÄ Sagene ungdomsskole i hÞst er hun mer Äpen for Ä jobbe i ungdomsskolen.
Om tre dager skal hun ha eksamen i pedagogikk, og over hele bygget hviler en konsentrert stillhet blant studentene og daglige eksamener fĂžr jul.
NÄr hun er ferdig utdannet lektor med tillegg til vÄren, er hun innstilt pÄ Ä sende Äpne sÞknader flere steder. Hun er ganske avslappet pÄ hvor hun fÄr jobb, og om det det er fast stilling eller et vikariat.
â Jeg og forloveden min vil gjerne jobbe i Oslo eller Stavanger, men jeg tror det handler om Ă„ ikke vĂŠre kresen de fĂžrste Ă„rene, sier hun og avslutter med at hun gleder seg Ă„ begynne Ă„ jobbe som lektor â enten det blir i ungdomsskolen eller pĂ„ videregĂ„ende.
MASTER OG PPU: Da Ingrid NevĂžy besluttet Ă„ ta lĂŠrerutdanning, foretrakk hun Ă„ ta en faglig master og PPU. â Da kunne jeg velge fagene mine friere enn om jeg hadde tatt et av lektorprogrammene.
NAVN:
Ingrid
Jeg og forloveden min vil gjerne jobbe i Oslo eller Stavanger, men jeg tror det handler om Ă„ ikke vĂŠre kresen de fĂžrste Ă„rene.INGRID NEVĂY
Mest vanlige kvinnenavn
Ida Anne Marie Helene
Mest vanlige mannsnavn Magnus Henrik Daniel Andreas Martin
Anne er det vanligste kvinnenavnet blant Norsk Lektorlags medlemmer. Anne Marie Bakke er én av 137 medlemmer som har Anne som fÞrste fornavn.
Anne Marie Bakke har jobbet som lektor ved Bergen katedralskole siden hĂžsten 2013 â og var en av de 13 lektorene med flest dager pĂ„ streikestand i hĂžst.
Helt fra hun var liten jente hadde hun lyst Ă„ bli lĂŠrer. â Jeg trivdes med Ă„ lĂŠre nye ting og opplevde at jeg mestret skoleuniverset. Etter hvert ble det klart for meg at det var sprĂ„k som var min lidenskap, og siden fremmedsprĂ„k ikke er noe fag i barneskolen, ble det en naturlig konsekvens at jeg mĂ„tte sikte hĂžyere opp i utdanningssystemet. Jeg liker faglige og intellektuelle utfordringer, sĂ„ derfor ble valget lektor i videregĂ„ende, forteller hun.
Og det er ikke fÄ sprÄk Anne Marie Bakke behersker: Hun har cand.philol. i engelsk, cand. mag i fransk og bachelor i spansk. I tillegg har hun historie og Latin-Amerika-studier. Bakke har hatt utvekslingsopphold ved Université de Nancy II og University of York, og fra 2007 til 2010 jobbet hun pÄ sprÄkskoler i Brasil.
â Jeg underviste fransk og engelsk i Brasil. Jeg har ikke undervisningskompetanse i portugisisk, men jeg har tatt tilsvarende «Bergenstesten» som utenlandske studenter mĂ„ ta i norsk for Ă„ studere i Norge. Bakke har vĂŠrt brukt som sensor pĂ„ privatisteksamen i portugisisk.
â Det er jo samme lĂŠreplan som i spansk og
YRKESAKTIVE
Mest vanlige kvinnenavn Anne Kristin Marianne Maria Ingrid
Mest vanlige mannsnavn Ole Andreas Thomas BjĂžrn Anders
fransk, og i praksis snakker jeg portugisisk like godt og kanskje bedre enn spansk, forteller hun. Og det har sin naturlige forklaring: Ektemannen er fra Brasil, sÄ det snakkes mye portugisisk i hjemmet.
â Jeg meldte meg inn i Norsk Lektorlag fordi jeg etter mange hundre studiepoeng gjerne ville vĂŠre medlem av en organisasjon som anerkjen-
Jeg trives i lĂŠreryrket fordi det gir en unik kombinasjon av faglige og menneskelige gleder og utfordringer.
ner at Ä vÊre lektor i videregÄende skole er en helt annen jobb enn Ä vÊre fÞrskolelÊrer i smÄskolen, sier hun.
Bakke veileder PPU-studenter innimellom, og har ogsÄ hatt sprÄkassistent fra Frankrike og Spania som hun har veiledet. I Är er hun frikjÞpt 37 prosent for Ä ta «veiledning innenfor lÊrerprofesjonen» ved Universitetet i Bergen.
â Jeg trives i lĂŠreryrket fordi det gir en unik kombinasjon av faglige og menneskelige gleder og
Marie Bakke var en av 13 medlemmer i Lektorlaget ved Bergen katedralskole som streiket pĂ„ vegne av fellesskapet i over seks uker â fĂžr streiken ble stoppet av tvungen lĂžnnsnemnd.
utfordringer. I min hverdag pÄ videregÄende skole kan jeg trekke meg tilbake ved pulten min og fordype meg i faglitteratur og forberede spennende undervisningsopplegg, samtidig som jeg i mÞte med elevene treffer mennesker som utfordrer meg og som gir meg et nytt perspektiv pÄ meg selv og min egen kunnskap. Det er inspirerende Ä prÞve Ä fÄ elevene til Ä se noen av de faglige «lysene» jeg har sett, samtidig som de lÊrer meg sÄ utrolig mye om det Ä vÊre menneske, sier hun.
Leder 2003â2015
Leder 2015â2021
Grammatikalsk refererer uttrykket til en enkel mannlig figur. En kvinne ville vĂŠre prima inter pares og flertall for begge former ville vĂŠre primi inter pares og primĂŠ inter pares.
00 lektorer startet for 25 Ă„r siden â uten penger i organisasjonskassa, uten forsikringsordninger og uten forhandlingsrett â et fagforeningsalternativ for lektorene. Med engasjement og nĂžysomhet har disse sju â fem politiske ledere og to generalsekretĂŠrer â bygget organisasjonen fra 200 til 8440 medlemmer. Engasjementet for lektorene har alle til felles, og dette har de fortsatt.
â Beskytt tittelen, bevar eksamen â og ikke minst: Redd verden og demokratiet! DĂ©t er egentlig den store saken i skolene. De sju lederne stupte rett inn i de store spĂžrsmĂ„lene og veien videre for organisasjonen.
â Lektorene har en svĂŠrt viktig rolle i skolene fremover. Det mĂ„ tas et oppgjĂžr med det postmoderne synet pĂ„ «hver mann sin sannhet». Kunnskapsskolen har vĂŠrt undergravd siden 1990-Ă„rene, sier Gro Elisabeth Paulsen, som var Lektorlagets leder i tolv Ă„r.
Hun mener Lektorlaget bÞr ha en forsterket politikk pÄ at det mÄ stilles kompetansekrav for Ä undervise i alle fag.
â PĂ„ videregĂ„ende skole mĂ„ faglĂŠrerne ha hovedfag i undervisningsfaget sitt. Punktum! slĂ„r hun fast.
â Skolens hovedoppgave er Ă„ formidle kunnskap, faglighet og kompetanse. DĂ©t tror jeg det er viktig for Norsk Lektorlag Ă„ profilere seg pĂ„ fremover. Skolen skal primĂŠrt vĂŠre et sted Ă„ lĂŠre og ikke bare et sted Ă„ vĂŠre». Jeg tror mer pĂ„ at «lĂŠring fremmer trivsel, enn at trivsel fremmer lĂŠring», sa Henning Wold. Wold var leder fra 2000 til 2003.
Det sju rundt bordet er unisont enige: Den faglige fanen mÄ holdes hÞyt i Norsk Lektorlag, og hÞyere enn andre lÊrerorganisasjoner. Lektorene er pedagoger, og de skal drive med undervisning.
Wold er som flere av de andre opptatt av Ă„ hegne om eksamen: â De ulike eksamensformene er viktige for Ă„ dokumentere kunnskapsnivĂ„et og kvaliteten pĂ„ undervisningen som gis, sier han.
Han er bekymret for at den leksefrie skolen trolig er like rundt hjĂžrnet. Han tror nemlig ikke den vil ikke virke utjevnende pĂ„ samfunnet â snarere tvert imot.
â Om ikke annet har pandemien bidratt til Ăžkt forstĂ„else for hvor viktig eksamen er, sier Nyhuus. Hun peker pĂ„ at eksamen med ekstern sensur kan avdekke systematiske avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer â og dette er viktig for Ă„ bevare tilliten til karaktersystem og vitnemĂ„l.
Rita Helgesen mener «en mer praktisk skole» hÞres fint ut, men at dette er typisk populistisk og slagordpreget
OTTO KRISTIANSENog oser av forakt for akademiske kunnskaper, verdier og tradisjoner.
â Alle fag har sine tradisjoner og har noe Ă„ lĂŠre av hverandre, men Ă„ tvangsinnfĂžre Ăžkt andel praktiske og prosjektbaserte arbeidsformer i alle fag pĂ„ alle nivĂ„er er en farlig vei Ă„ gĂ„. Vi ser tendenser til misforstĂ„tt ideologisk vridning i den retningen bĂ„de pĂ„ venstresiden og pĂ„ skolenivĂ„. Vi prĂžvde det ut under Reform 94, og det var ikke spesielt vellykket, slĂ„r hun fast.
Og nÄr hun fÞrst er i gang med regjeringens yndlingsprosjekter:
â Norsk Lektorlag bĂžr utfordre tillitsreform-politikken. Den er ullen og gjĂžr at tydelig politikk og ansvar for politiske endringer forvitrer. Den styrker maktkĂ„te rektorer og skoleeiere i stedet for Ă„ bidra til at lĂŠrere og lektorer har tillit og fĂ„r undervise i takt med sin faglige basis, didaktikk tilpasset klasse og lĂŠrestoff, sier hun.
â Det ser ut til at politikere, skoleeiere og rektorer definerer oss som «profesjonen», og vektlegger at alle skal gĂ„ i takt, undervise pĂ„ samme mĂ„te og fĂ„ den samme etterutdanningen, og at alle skal ha lik lĂžnn uansett utdanning, ansvar og erfaring. Ă behandle folk pĂ„ den mĂ„ten viser at de ikke har tillit til oss, konstaterer hun.
â Skolen mĂ„ bli en attraktiv arbeidsplass for de lengst utdannede. Skolen som en av samfunnets aller viktigste institusjoner mĂ„ vĂŠre i stand til Ă„ kjempe om de best kvalifiserte studentene, sier Wold. Han mener dette skjer gjennom Ăžkt lĂžnn, men ogsĂ„ gjennom at skolen
Etter hvert som vi fÄr nye medlemmer, er viktig Ä ta vare pÄ sjela til Norsk Lektorlag.
Inflasjonen i karaktersystemet og svekkingen av eksamenssystemet er en del av skolens ufagliggjĂžring.
kan tilby karriereveier for lektorene som ikke gÄr via administrasjon og ledelse, men alternative faglige karriereveier som for eksempel lÊrerspesialister.
Wold trekker ogsÄ frem at mÄlet og kravet om mer lokal lÞnnsdannelse fortsatt bÞr ha prioritet. En overfÞring til kapittel 5 (eller et helt nytt kapittel) vil skape en mer dynamisk lÞnnspolitikk i motsetning til de sentrale, kollektive tariffavtalene, som skjer langt fra den enkelte ansatte, og som heller ikke stimulerer til ekstra innsats.
De konstaterer at medlemmene er mer streikeklare nÄ enn de var de fÞrste Ärene av Lektorlaget. Da var det tvert imot mange som var trÞtte av stadige streiker uten resultat.
â Lektorlaget mĂ„ heller ikke vĂŠre redd for Ă„ ta i bruk det helt legitime streikevĂ„penet, slik man gjorde i 2014, 2021 og 2022, mener Wold.
â LĂžnnsoppgjĂžrene har vĂŠrt dĂ„rlige for lektorer og lĂŠrere i flere Ă„r, og Ă„rets oppgjĂžr med pĂ„fĂžlgende streik og tvungen lĂžnnsnemnd viser at de tre lĂŠrerorganisasjonene stĂ„r sammen i kritikken av lĂžnnsutviklingen. VĂ„re medlemmer raser og er frustrerte, og vi mĂ„ ikke bli passivisert eller gi opp selv om det nĂ„ ser ganske mĂžrkt ut. «Kunnskap koster» er et godt slagord, og til vĂ„ren skal det vĂŠre lektorenes tur til Ă„ bli prioritert. Arbeidsgiver KS mĂ„ ikke fĂ„ dĂž i synden, det er tydelig at de legger seg pĂ„ frontfagslinja og ikke ser faresignalene, sier Helgesen
Helgesen peker pÄ at de som jobber i skolen, fÄr stadig flere oppgaver, og pandemien og streiken har synlig-
Organisasjonen er fortsatt ung, men voksen nok til ogsÄ Ä ta noen nye skritt. Vi skal fortsette Ä utvikle oss.
gjort at samfunnet tar det som en selvfÞlge at lÊrere og lektorer ogsÄ tar ansvar for elevenes psykiske og fysiske helse.
â VĂ„r jobb er Ă„ utdanne i fagene, og det er «laget rundt eleven» som har ansvar for alt det andre. Vi fungerer som fĂžrstelinjetjeneste og opplever at det for de aller fleste elevene ikke finnes noe tilbud i andre- og tredjelinja. Det mĂ„ bli slutt pĂ„ at lĂŠrere og lektorer stiller oppi det uendelige av kjĂŠrlighet til egne elever, det er oppskriften pĂ„ utbrenthet og at vi aldri fĂ„r avlĂžsning. Nok er nok! slĂ„r hun fast.
MER RENDYRKETTruls Sevje mener at Norsk Lektorlags store appell har vÊrt utdanningspolitikken vi stÄr for, vÄr vekt pÄ fagdidaktikk og kunnskapssynet vÄrt, og han fÄr stÞtte fra sittende generalsekretÊr:
â Vi mĂ„ rendyrke vĂ„r egen profil, vi mĂ„ vĂŠre et reelt alternativ til de andre lĂŠrerorganisasjonene, sier Nina Sandborg. Hun sa videre at organisasjonen har kommet til en erkjennelse om at vi mĂ„ verve smalere enn man gjorde de fĂžrste Ă„rene. Da Ă„pnet man nemlig for at alle med master kunne melde seg inn, og over flere Ă„r hadde Lektorlaget Oslo-filharmonien og operasolistene ved Den Norske Opera som medlemmer.
â Disse gruppene skulle selvsagt ivaretas av Lektorlaget bĂ„de i lĂžnnsoppgjĂžr og i oppfĂžlging av arbeidsforholdet, men vi mĂ„tte til slutt erkjenne at ressursbruken knyttet til medlemsgruppene vĂ„re innenfor kultursektoren ikke gjorde noe for den primĂŠre medlems-
gruppen vÄr og mÄlsetningene vi har for lektorene lÞnnspolitisk og utdanningspolitisk, sier Sandborg.
Helle Christin Nyhuus har nettopp Äpnet for at vi mÄ ta en debatt om de sÄrbare elevene og hvem som har ansvaret for dem.
â NĂ„ blir skolen og undervisningen et sted for helsemessig behandling, tiltak som krever stor innsats og mye tid fra den enkelte lĂŠreren og lektoren. Og ingen av oss er utdannet psykologer, vi er utdannet til Ă„ undervise, sier Nyhuus.
Nyhuus trakk ogsĂ„ fram at det i hovedsak er positivt med elevmedvirkningen, men at vi mĂ„ vĂŠre tydelige pĂ„ at det i noen tilfeller ikke bidrar til Ă„ gjĂžre skolen bedre â og at Elevorganisasjonens fanesaker ikke nĂždvendigvis alltid er bra for en sosialt utjevnende fellesskole i iveren etter Ă„ fjerne fravĂŠrsgrenser og eksamen â for Ă„ nevne noe.
â Elevmedvirkning er bra, men man mĂ„ vĂŠre klar over at pannelappen ikke er ferdig utviklet fĂžr ungdommene er oppe i 20-Ă„rene. De er ikke utviklet nok til Ă„ skjĂžnne de langsiktige konsekvensene av valg som tas i skoleĂ„rene. Noe mĂ„ ligge fast, sier Paulsen.
â Lektorlaget mĂ„ tĂžrre Ă„ peke pĂ„ det ubehagelige, tĂžrre Ă„ snakke nĂ„r andre tier, mener Rita Helgesen.
De sju lederne er ganske samstemte om hvilken retning Lektorlaget bÞr gÄ i, men det er svÊrt ulike personlig-
heter som sitter rundt bordet. Otto Kristiansen har tidligere uttalt at Norsk Lektorlag alltid har hatt rett leder pĂ„ plass til rett tid: â Norsk Lektorlag hadde krigeren og strategen Truls Sevje i oppstartsfasen da det var nĂždvendig Ă„ brĂžyte uplĂžyd mark, diplomaten Henning Wold da vi skulle manĂžvrere inn i Akademikerne og bli fullverdig fagforening, den intellektuelle brobyggeren og analytikeren Gro Elisabeth Paulsen i den viktige utviklingsfasen frem til vi ble en mellomstor fagforening, og deretter Rita Helgesen, som pĂ„ mange mĂ„ter er en kombinasjon av disse: tĂžff og uredd nĂ„r hun mĂ„, diplomatisk nĂ„r det er pĂ„krevd, og analytisk lektor i det daglige, sier Kristiansen, som var generalsekretĂŠr i 19 Ă„r.
Truls Sevje var velsignet med en god porsjon frekkhet, og da han ble spurt vinteren 1997â1998 om hvor mange medlemmer Norsk Lektorlag hadde, var svaret «snart 1500», en ganske freidig overdrivelse av de 200 som var registrert som medlemmer. De fĂžrste Ă„rene pĂ„ barrikadene krevde sin mann. Det ble sett pĂ„ som en enorm provokasjon at lektorene brĂžt ut av LĂŠrerforbundet, og mange var direkte fiendtlige bĂ„de sentralt og pĂ„ lĂŠrervĂŠrelsene.
Sevje ble etterfulgt av sin rake motsetning. Lektorbladets tidligere redaktĂžr Per Thorvald Larsen skriver: Der Truls Sevje var sjarmerende uvĂžren, var Henning Wold vennlig korrekt.
Wold er beskrevet som den rene vervemagneten, og
Vi mÄ rendyrke vÄr profil og vÊre et reelt alternativ til andre lÊrerorganisasjoner.
bidro med det sterkt til at medlemsmassen ble doblet pÄ kort tid.
DE SOM BYGDE OPP OG OVERTOKRita Helgesen legger vekt pÄ at den lange perioden da Gro Elisabeth Paulsen var leder, var svÊrt avgjÞrende for at Norsk Lektorlag fikk en helstÞpt, forskningsbasert og gjennomtenkt utdanningspolitikk.
â Hun bygde allianser gjennom flere Ă„r, pĂ„virket stortingspolitikere og bidro til at de ulike blĂ„ regjeringene gjennomfĂžrte deler av vĂ„r politikk. Hun synliggjorde lektorens betydning gjennom uredde og velformulerte ytringer i skriftlig og muntlig form. Og ikke minst: Hun sĂžrget for at tittelen lektor ikke forsvant, sier hun.
â De fĂžrste Ă„rene var Otto den stabile generalsekretĂŠren som med intellekt, strategiske og organisatoriske evner og svĂŠrt velutviklet talent for dialog med medlemmer og tillitsvalgte gjennom hardt arbeid pĂ„ alle fronter evnet Ă„ bygge en organisasjon med tydelig politisk budskap og engasjerte medlemmer og tillitsvalgte, sier hun. Helgesen tror ogsĂ„ det har vĂŠrt en fordel for organisasjonen at toppledelsen og administrasjonen har vĂŠrt relativt liten gjennom alle de 25 Ă„rene.
â Det er lettere Ă„ tenke helhetlig â bĂ„de som politisk og administrativ leder â nĂ„r det er tett og direkte dialog pĂ„ alle nivĂ„er i organisasjonen, slĂ„r hun fast.
Da sittende generalsekretÊr Nina Sandborg overtok etter Otto Kristiansen, hadde hun allerede jobbet i Lektorlagets sekretariat i tolv Är. Det trekkes ogsÄ frem at
hun er en erfaren og taktisk god tariffpolitiker. Nina er ogsÄ ansvarlig for Ä bygge opp en solid juridisk avdeling i Lektorlagets sekretariat.
NĂ„vĂŠrende leder Helle Christin Nyhuusâ brede involvering i Ă„ oppdatere bĂ„de lĂžnns- og utdanningspolitikken trekkes ogsĂ„ frem. Nyhuus stod i spissen for organisasjonens arbeid med nytt utdanningsprogram og nytt tariffprogram i perioden i rollen som nestleder.
â Hun skapte god forankring lokalt, hun er lydhĂžr overfor medlemmene og bidro slik sterkt til at det ble en smidig prosess frem mot ferdige programmer. NĂ„ stĂ„r hun stĂžtt som leder fordi hun har vĂ„re politiske programmer godt under huden, og fordi hun har fersk erfaring fra klasserommet, sier Helgesen om sin etterfĂžlger som politisk leder.
Felles for lederne er at keiserens nye klĂŠr har vĂŠrt en del av yrkesinstruksen â at man skal vĂŠre gutten som roper ut at keiseren er naken.
â VĂ„r stĂžrste konkurrent har tydeligvis oppdaget at det er noen lektorer som er medlemmer hos dem, og har de siste Ă„rene endret sin politikk og retorikk slik at de til forveksling kan minne om Norsk Lektorlag. De har kanskje stjĂ„let klĂŠrne vĂ„re, men det er vi som har kjempet for lektorene gjennom de siste 25 Ă„rene. Det skal vi fortsette med. Vi skal vĂŠre svĂŠrt tydelige, kanskje enda tĂžffere i retorikk og politikk i de kommende Ă„rene, avslutter Rita Helgesen.
Lektor Thure Gustaf Sahlin (1817â1893).
âą filolog eller realist (fĂžr 1913)
1892: fĂždselen
Filologer og realister med full embetseksamen organiserte seg i 1892 i Filologenes og realistenes landsforening. De ble fra 1913 til 1919 kalt overlÊrere, og underviste i datidens videregÄende skole.
âą fĂždt i 1892
âą dĂžpt i 1939
âą omdĂžpt i 1983
âą forulykket i 1993
âą gjenoppstod 1997
âą overlĂŠrer (1913â1919)
âą lektor (1920â)
Lektortittelen ble innfĂžrt i 1920, og i 1939 skiftet foreningen navn til Norsk Lektorlag.
UtdanningsklĂžften (1900 til 1938)
Lektorene hadde opprinnelig tre ganger sÄ lang utdanning som lÊrerne. Etter folkeskolen gikk de to ulike utdanningslÞp, der lektoren gikk elleve til tolv Är pÄ skole, mens folkeskolelÊrerne gikk tre Är.
Utover i 1970- og -80-Ärene ble lektorene i mindretall i Norsk Lektorlag, etter at det i 1922 var Äpnet for adjunkter som medlemmer. I 1983 skiftet gamle Norsk Lektorlag navn til Norsk Undervisningsforbund (NUFO).
I 1997 stiftes nye Norsk Lektorlag med 200 medlemmer. I 2001 tas Norsk Lektorlag opp i Akademikerne og oppnÄr viktige faglig-politiske rettigheter.
LÊrerforbundet stiftes ved en fusjon mellom NUFO og tre andre lÊrerforbund av faglÊrere, handelslÊrere og spesiallÊrere. Flere i NUFO fÞlte seg overkjÞrt i fusjonsprosessen, og 18 lÊrere ved às videregÄende skole meldte seg ut. Samme Är opprettet noen av dem Universitetsutdannede LÊreres Forening (ULF). Uten forhandlingsrett var det en ren interesseorganisasjon.
LÊrerforbundet tok ut stevning mot Norsk Lektorlag i 1997 med krav om at organisasjonen skulle nektes Ä bruke navnene Norsk Lektorlag eller Lektorlaget. LÊrerforbundet tapte saken, men anket til lagmannsretten. Her tapte lÊrerne pÄ nytt, men anket videre til HÞyesterett. Her ble saken avvist, og det ble full seier til Norsk Lektorlag. Retten la til grunn at da Norsk Lektorlag ble stiftet i 1997, hadde ikke navnet vÊrt i bruk hos LÊrerforbundet pÄ 13 Är.
Norsk LÊrerlag ble dannet i 1966 ved en sammenslutning av flere forbund av bÄde lÊrere, barnehagelÊrere og skoleledere. Oslo lÊrerlag sluttet seg til i 1979.
1996: AF sprekker Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) var en hovedsammenslutning av norske fagforeninger for medlemmer med utdanning fra universiteter og hĂžgskoler, som ble etablert i 1975. I 1996 brĂžt Den norske legeforening ut av AF, og andre foreninger fulgte etter. Utbryterne etablerte den nye hovedorganisasjonen Akademikerne. De gjenvĂŠrende fagforeningene i AF vedtok Ă„ legge ned organisasjonen i 2001. Flere av dem gikk sammen om Ă„ stifte Unio i 2001.
Utdanningsforbundet ble stiftet i 2001 ved at LÊrerforbundet slo seg sammen med Norsk LÊrerlag. Over en periode pÄ nesten 40 Är har Ätte lÊrerorganisasjoner slÄtt seg sammen til Utdanningsforbundet.
«I 2001 tas Norsk Lektorlag opp i Akademikerne og oppnÄr viktige faglig-politiske rettigheter.»
Good Morning, everyone! sier Mrs Bakke til elevene i vg1, studiespesialiserende. Good morning, Mrs Bakke, svarer elevene, og alle vet at nÄ begynner timen.
Etter Ä ha irritert meg i noen Är som engelsklÊrer over at elevene kalte meg «teacher», noe som ikke er korrekt engelsk sprÄkbruk, bestemte jeg meg for Ä gjÞre det til en greie Ä hilse pÄ «the proper English way» og lÊre elevene en viktig kulturkunnskap som ligger i at man i de fleste engelsktalende land ville henvende seg til lÊreren med tittel og etternavn, og ikke med fornavn. Dette har blitt et lite ritual som gir forutsigbarhet, og som forteller elevene at nÄ er vi i gang, og nÄ er det engelsk som stÄr pÄ timeplanen. Flere ganger nÄr jeg mÞter elever jeg har hatt for et Är eller to siden, sier de Good morning, Mrs Bakke, og ler godt. De husker altsÄ dette hilseritualet med en viss munterhet.
Etter hvert har jeg skapt en slags ny identitet som «Mrs Bakke», som altsÄ er en person med hovedfag i engelsk, med erfaring fra undervisning pÄ sprÄkskoler i utlandet, og pÄ flere videregÄende skoler i Norge. Mrs Bakke snakker seks sprÄk og kan mye om sprÄklÊring, i tillegg til at hun har god kulturkunnskap. Mrs Bakke er profesjonell og har mye Ä tilby andre. Det fÞles befriende Ä komme inn dÞra pÄ jobben og legge fra seg privatpersonen Anne Marie, den 45 Är gamle slitne tobarnsmammaen som aldri strekker til, og som er oppgitt over at verden og livet ikke alltid gÄr som hun vil. Anne Marie er reservert og beskjeden, og hun fÞler ikke alltid at hun har sÄ mye Ä bidra med til andre.
I livet veksler jeg altsÄ mellom Anne Marie og Mrs Bakke, og disse to rollene er nesten to ulike personer. I veilederstudiet pÄ Universitetet i Bergen hÞsten 2022 oppdaget jeg den spennende artikkelen Vejledning og intimitetstyranniet av Tone Saugstad som nettopp tar opp disse ulike rollene vi har som veiledere og da ogsÄ som lÊrere. IfÞlge teorien om intimitetstyranniet lever vi i et samfunn som er «avritualisert», og hvor vi «ikke lenger kan tre inn i det offentlige rom bak en rolle som skaper distanse», men vi eksponeres psykologisk og personlig i alle sammenhen-
Dette er saken
Lektor Anne Marie
tar opp hvordan rollen som lĂŠrer oftere blandes sammen med elevenes private sfĂŠrer. Hvor skal det ende?
ger og situasjoner. Denne avritualiseringen kan ofte, og spesielt i veiledningssituasjoner, skape et problem, fordi de sosiale spillereglene rundt veiledningen ikke er entydige og klare, og man kan lett fÄ en norm- og rolleforvirring.
NÄr jeg mÞter kollegaen jeg skal veilede som en del av dette studiet, fÞler jeg pÄ denne rolleforvirringen. Jeg kaller den nye lÊreren Lisa Jones, og nÄr vi treffes, er det ikke klart om det er Lisa som mÞter Anne Marie, eller om det er Ms Jones som mÞter Mrs Bakke. Som privatperson er Lisa ung, optimistisk og spontan. Hun sprudler av positive og kreative ideer, hun er vakker og sporty og ser ut som hun takler det meste bÄde pÄ jobben og i livet. PÄ andre siden av bordet sitter jeg, Anne Marie, som altsÄ er en 45 Är gammel tobarns mamma, sliten av aktive barn og mye logistikk pÄ hjemmebane, og av natur reservert, introvert og kritisk. PÄ privaten har Anne Marie ingenting Ä stille opp med for Lisa. Tvert imot skulle hun Þnske hun hadde litt av Lisas energi og pÄgangsmot. SÄ hvis veiledning skal vÊre at Anne Marie mÞter Lisa, sÄ tror jeg Anne Marie ville trukket seg ganske fort fordi hun ville tenkt at hun ikke hadde noen ting Ä tilfÞre denne nye og sprudlende lÊreren.
Hvis en derimot tenker seg at det er Ms Jones, en ny engelsklÊrer med lite undervisningserfaring i faget, som mÞter Mrs Bakke, en lÊrer som har hovedfag i engelsk, som har studert i utlandet og til og med jobbet i utlandet, i tillegg til Ä ha jobbet mer enn ti Är pÄ norsk videregÄende skole, sÄ blir rolleforstÄelsen en helt annen. Mrs Bakke har mye konstruktivt Ä bidra med i en dialog med Ms Jones, og Mrs Bakke har ogsÄ mye selvtillit i mÞte med en uerfaren fordi hun selv har sÄ mye erfaring Ä vise til. Utfordringen i veiledningssituasjoner, og noen ganger ogsÄ i mÞte med elever, er at denne rolledelingen ikke er tydelig.
I livet veksler jeg altsÄ mellom Anne Marie og Mrs Bakke, og disse to rollene er nesten to ulike personer.
Bakke
Identiteten og rollen som Mrs Bakke gir meg frihet til Ä skjerme Anne Maries personlige og private fÞlelser, og den gir meg en styrke til Ä kunne takle utfordringene i klasserommet ogsÄ nÄr Anne Marie ikke har det sÄ bra. Mrs Bakke er en profesjonell engelsklÊrer som har mye Ä gi i klasserommet. NÄr Anne Marie kommer grÄtende til jobb fordi to umulige gutter hang i gardinene hjemme, kan Mrs Bakke likevel tenke at 30 elever i klasserommet gÄr helt fint.
Som lÊrer i videregÄende med en rolle som Mrs Bakke opplever jeg at det forventes mer og mer av oss lÊrere at vi skal vÊre privatpersoner. NÄr vi kommer pÄ jobb om morgenen, mÄ vi bruke vÄr private bank-ID for Ä logge oss pÄ skolens systemer. Hele streiken hÞsten 2022 ble stoppet fordi vi liksom var ansvarlige for elevenes psykiske helse. I tillegg pÄlegges vi mer og mer av startsamtaler, fagsamtaler, elevsamtaler, og nÄ ogsÄ foreldresamtaler for elever og foreldre. Vi skal se Per og Kari i klasserommet, og vi skal bry oss om hunden deres som er syk, om lillebror som plager, og om foreldrene som skilles. Alt dette er oppgaver som Mrs Bakke ikke har utdanning til. Hun lÊrte ingenting pÄ universitetet om hvordan man trÞster en som er lei seg fordi hunden er syk, fordi lillebror er plagsom, eller fordi foreldrene skal skilles. Anne Marie har livserfaring som hjelper henne litt i disse situasjonene, men hun fÞler seg sÄrbar og har egentlig ikke overskudd til Ä forholde seg til alle utfordringene elevene har utenfor klasserommet. Hun fÞler det blir mindre og mindre plass til den godt rustede og utdannede Mrs Bakke, og at det forventes at hun skal vÊre en slags super-mamma, bÄde for guttene hjemme og for elevene pÄ skolen.
Med kunnskapslÞftet i 2020 kom nye lÊreplaner som krever at elevene skal lÊre folkehelse og livsmestring i alle fag. I tillegg skal de drive dybdelÊring som gjÞr at kunnskap relativiseres og enhver elev skal fordype seg i «sitt» prosjekt og finne «sin» sannhet. LÊreren som kunnskapsformidler forsvinner mer og mer, og man skal vÊre veileder som hjelper elevene til Ä finne «sin» kunnskap og «sin» vei i livet. Mens Mrs Bakke hadde interessante og innholdsrike presentasjoner hvor ulike aspekter av faget engelsk ble belyst, virker det nÄ som det forventes at det er Anne Marie som skal vÊre mer til stede i klasserommet. Og ja, hun skal kunne litt engelsk, men hun skal fÞrst og fremst forstÄ og se elevene som mennesker, og hjelpe dem i livet, og
ikke minst, skal hun like dem, for hvis ikke hun gjÞr det, kan de jo fÄ psykiske vansker.
Mrs Bakke mÄ ikke absolutt personlig like alle elevene, men hun er profesjonell, tolerant og behandler alle rettferdig og med respekt. Elevene forventer heller ikke at hun nÞdvendigvis mÄ like dem, for hun har en tydelig og begrenset rolle som «engelsklÊreren»; hun er ikke mammaen eller vennen deres. Hun har en definert rolle med avklarte forventninger, og det gir en trygghet bÄde for elevene og for lÊreren. NÄr elevene kommer til timen til Mrs Bakke, kan ogsÄ de slappe av, for de kan legge vekk bekymringen om den syke hunden eller de skilte foreldrene og konsentrere seg om faget engelsk. Selvsagt er jo Mrs Bakke ogsÄ menneske, sÄ hvis Per eller Kari sitter og grÄter bak i klasserommet, gÄr hun bort og spÞr om hun skal fÞlge dem til skolens helsesykepleier. Mrs Bakke vet at livet er komplekst og at elevene noen ganger trenger hjelp til Ä takle livet, men hun har ikke utdanning eller kapasitet til Ä ta ansvar for elevenes psykiske helse og alt det som skjer i livene deres utenfor klasserommet.
Jeg tror vi trenger Mrs Bakke ogsÄ i fremtiden, og jeg kjenner pÄ at hvis jeg mÄ vÊre mer og mer den private Anne Marie, sÄ vet jeg ikke hvor lenge jeg orker Ä stÄ i lÊreryrket. Som privatperson kommer jeg helt til kort i mÞte med dagens ungdom; jeg har mer enn nok med de to guttene jeg har hjemme, men som den erfarne sprÄklÊreren Mrs Bakke har jeg fremdeles mye Ä gi til elevene jeg mÞter hver dag.
So, goodbye everyone, have a nice day! Hope to see you all again in the future.
Hvor gÄr veien videre? Vi har spurt seks fagpersoner om hva de tror vi har i vente de nÊrmeste Ärene.
TEKST: INGER JOHANNE REINJeg tror vi fÄr en fornyet diskusjon om frontfagsmodellen. Selve grunnforstÄelsen vil bestÄ, men kanskje ikke den veldig strenge fortolkningen av frontfagsramma hvor offentlig sektor ikke fÄr gÄ en tidel over.
Akkurat nÄ kan lÞnnsoppgjÞrene minne om 1980- og 1990-Ärene med lite samarbeid og mye uttalt misnÞye og konflikter, uten at det ga sÄ mye uttelling lÞnnsmessig.
Jeg vil tippe et par gode lÞnnsoppgjÞr de nÊrmeste Ärene for Ä roe situasjonen og unngÄ streik, men det blir neppe store lÞft innenfor dagens modell. Om RikslÞnnsnemnda gir noe i februar, tror jeg avhenger av hva KS finner strategisk lurt.
Kanskje vil kommunene i stÞrre grad mÞte rekrutteringsutfordringene med lokale tiltak som gir stÞrre variasjon i lÞnn innad i lÊrerstanden? Jeg vil tro at arbeidsgivere som sliter med rekruttering, vil vurdere sÄnne tiltak.
SÄ er det ogsÄ spennende Ä fÞlge Unio framover, nÄ som man har gÄtt over pÄ Akademikeravtalene i staten. Forblir Forskerforbundet i Unio? Blir Unio i realiteten en forhandlingsparaply for Utdanningsforbundet og NSF, som skal dele potten i gruppe 2 mellom seg? Og klarer de det?
Hver eneste dag samles det inn en rekke elevdata via elevenes nettbrett, mobiltelefoner og pc-er. Ulike programmer og apper registrerer hvordan elevene interagerer med faglig innhold. Hvis slike data brukes til Ă„ forbedre undervisningen eller gi tilpasset tilbakemelding til elevene, omtales det som digital lĂŠringsanalyse. En stor mulighet med lĂŠringsanalyse er at vi kan komme nĂŠrmere idealene om tilpasset opplĂŠring og vurdering for lĂŠring, fordi hver elev kan fĂ„ automatiske tilbakemeldin ger tilpasset sitt nivĂ„ i sanntid. Men dette forutsetter at alle programmene mĂ„ler det de skal pĂ„ en god mĂ„te. En av de store bekymringene knyttet til lĂŠringsanalyse, er at det forutsetter kritiske lĂŠrere som setter seg inn i hva slags premisser for mĂ„ling av elevenes kompetanse de ulike appleverandĂžrene legger til grunn â og hvilke apper de mener det er nyttig og forsvarlig Ă„ bruke. Dette krever at bĂ„de lĂŠrere, skoleledere og skoleeier fĂ„r et enda mer bevisst forhold til hva de vil med denne teknologien.
Vi har nettopp hatt en omfattende evaluering av kvaliteten i de femÄrige lektorutdanningene, og har flere konkrete rÄd og anbefalinger om videre kvalitetsutvikling. Blant annet anbefaler vi at institusjonene arbeider med profesjonsretting av lektorutdanningene i samarbeid med skolene, og at bÄde institusjonene, skolene og nasjonale myndigheter legger bedre til rette for veiledning av lektorstudenter og nyansatte lektorer. Dette er bare to av flere anbefalinger som kan bidra til Ä styrke lektorutdanningene i Ärene som kommer.
NOKUT har nylig startet opp en tilsvarende evaluering av grunnskolelĂŠrerutdanningene, som vil vĂŠre ferdig hĂžsten 2024.
Administrerende direktĂžr i NOKUT, Kristin Vinje
Jeg vil tippe et par gode lÞnnsoppgjÞr de nÊrmeste Ärene for Ä roe situasjonen og unngÄ streik.
Det har alltid vÊrt diskusjoner rundt ny teknologi. Det som er nytt nÄ, er det massive tilfanget av data, kraftigere maskiner og bedre brukergrensesnitt. Det var lite diskusjon rundt GPT-3, modellen fra 2020 som ChatGPT er bygget pÄ, men i dag er kvaliteten bedre og terskelen for bruk lavere. Vi kan til og med spÞrre og fÄ svar pÄ norsk. Om ett Är kan vi sikkert prate med programmet.
Elever mÄ fortsatt ha evnen til Ä resonnere og reflektere over kunnskap. De som ikke lÊrer seg Ä bruke nye verktÞy som dette, vil sakke akterut. Faren for juks er Äpenbar, og dette vil gi store utfordringer for vurderinger basert pÄ hjemmeeksamen og mapper.
Programmer som ChatGPT blir jo ikke dĂ„rligere, det vil bli bedre. Om man utvikler programvare som avslĂžrer bruk av dette i prĂžver, vil nye og stadig mer sofistikerte versjoner av ChatGPT bare gjĂžre disse lite nyttige â og vi er inne i en sirkel som aldri slutter.
Skolen mÄ heller tilpasse seg ny teknologi enn Ä stritte imot. à hindre bruken klarer vi ikke. Skolen vil alltid komme lÞpende etter teknologien, sÄ det er bedre Ä starte prosessen med Ä se hvordan kunstig intelligens kan brukes pÄ en god mÄte i skolen og tilpasse vurderingsformene pÄ en slik mÄte at vi beholder legitimiteten og tilliten til karaktersystemet og vitnemÄlene. Det er lÊrerprofesjonen selv som mÄ se pÄ hvordan dette kan brukes pÄ en god mÄte, det bÞr ikke reguleres politisk.
Prorektor Kristiania, Morten IrgensPÄ grunn av pandemien har vi nÄ hatt tre Är med avlyst eksamen. Karakterglidningen disse Ärene peker pÄ at eksamen hadde en justerende effekt, selv om vi vet fra forskning at det fÞr pandemien var stÞrre stabilitet over tid i standpunktkarakterene enn i eksamen. Denne glidningen peker pÄ behovet for Ä fortsatt ha eksamen i en eller annen form. Utfordringene med glidningen er at man Þdelegger for bruk av karakterer som opptak til neste nivÄ.
Gitt at det blir eksamen til vÄren, vil diskusjonen om rettferdighet i opptak til hÞyere utdanning komme opp igjen, akkurat som i fjor. Siden eksamenskarakterer ofte er lavere enn standpunkt-
karakterer, og trekker ned snittet, vil de elevene som har eksamenskarakterer pÄ vitnemÄlet, oppfatte at de er i en urettferdig konkurransesituasjon. Men dette kan hÄndteres ved at man fjerner eksamenskarakterene i snittet som brukes i fÞrstegangsvitnemÄlskvoten.
Det pÄgÄr et arbeid i Utdanningsdirektoratet med Ä tenke ut nye former for eksamen. Antakelig vil vi ogsÄ fÄ en diskusjon om trekkordningen og alternativer til denne.
25 Är med skolereformer, svekket autonomi og grenselÞse oppgaver som ikke har med kjerneoppgaven Ä gjÞre. Og nÄ skal vi reformeres med tillit.
Norsk Lektorlag ble dannet i 1997 som et motsvar pÄ en utvikling hvor lektorenes profesjonelle autonomi ble utfordret og med en stadig strammere styring av arbeidstiden. De davÊrende lÊrerorganisasjonene hadde ikke en tydelig stemme mot en slik utvikling, behovet for en ny organisasjon for lektorene vokste frem. Lektorene som dannet Norsk Lektorlag, Þnsket Ä gi bidrag for Ä ivareta og utvikle skolen pÄ en god mÄte.
Den gangen var det to store sentralstyrte reformer som preget diskursen i skolen. Gudmund Hernes var mannen bak dem begge. Gjennom Reform 94 fikk alle i Norge lovbestemt rett til videregÄende opplÊring. Mange linjer ble slÄtt sammen, andre ble lagt ned. Reformen mÞtte mye motstand og skapte grobunn for misnÞye ogsÄ blant lÊrerstanden.
Deretter fulgte grunnskolereformen Reform 97, som blant annet innebar en endring av grunnskolelÞpet fra ni til ti Är, skolestart fra sju til seks Ärs alder, og innfÞring av skolefritidsordningen og et nytt lÊreplanverk.
I hele 25-Ă„rsperioden Norsk Lektorlag har eksistert, har skole- og utdanningsfeltet blitt mer politisk, og hver ny statsrĂ„d pĂ„ feltet har hatt behov for Ă„ sette sitt merke pĂ„ skoleutviklingen med det resultat at det har spredt seg en reformtrĂžtthet i skolen som parallelt har fĂ„tt stadig flere oppgaver â som ikke har med kjerneoppdraget Ă„ gjĂžre.
Skole og utdanning engasjerte stadig flere, ogsĂ„ langt utenfor skolens fire vegger. For dem som sto i klasserommene, ble autonomien utfordret, fĂžrst litt â sĂ„ litt mer og enda litt mer.
LÊrerstreikene i 2021 og 2022 kom som en fÞlge av elendig lÞnnsutvikling over tid sett pÄ bakgrunn av dette: Svekket autonomi, Þkte dokumentasjonskrav, reform pÄ reform og stadig flere elever og oppgaver uten at det fÞlges opp med ressurser.
Det sies at skolen er den siste fellesarenaen i samfunnet for unge mennesker. Det burde fĂ„ som konsekvens at selve kjernen i skolen â utdanning av elever, undervist av godt kvalifiserte faglĂŠrere â skulle pleies og styrkes.
Men slik er det ikke. Nettopp fordi skolen er en av fÄ fellesarenaer for unge mennesker, har vi fÄtt en utvikling hvor «alt» av ungdommelig utfordring skal inn i skolen og lÞses av skolen.
Det er naturlig at utfordringer for barn og unge, av alvorlig og mindre alvorlig grad, blir synlige og tydelige eller diagnostisert i skolen. Men at dette finner sted pÄ skolen, mÄ ikke automatisk og feilaktig konkluderes med at skolen i seg selv er Ärsaken. Ei heller at alle tiltak og all behandlingen skal legges til skolen. Hvor gÄr grensen for hva som skal vÊre skolens ansvar og lÊrernes oppgaver, uten at selve kjernen i skolen forsvinner og den siste fellesarenaen forvitrer? Det som ligger i skolens mandat, er Ä danne og utdanne, og det er et bredt mandat. LÊrere og lektorer har imidlertid ikke hovedansvaret verken for oppdragelsen eller elevenes psykiske helse.
Alle som jobber i sektoren, ved imidlertid at dette utvidede ansvaret spiser stadig mer av tiden. Rammen rundt lÊrernes undervisning, Ärsrammene (undervisningsplikten) som er selve kjernen i skolen, har holdt seg mer eller mindre uforandret siden 1977. Antall undervisningstimer per fag per skoleÄr per undervisningsstilling er det samme, og vi underviser omtrent like mange timer per uke nÄ som da. Som om arbeidshverdagen bÄde i og utenfor klasserommet ikke har endret seg radikalt.
Etter Reform 94 fikk alle ungdommer mellom 16 og 19 Är en lovfestet rett til tre Ärs videregÄende opplÊring. Dette fÞrte til at elevgrunnlaget ble mer mangfoldig, men fremdeles var klassestÞrrelsene slik at den mer heterogene elevmassen var forholdsvis hÄndterbar. I dag melder noen av vÄre tillitsvalgte om at skolene i ordinÊr undervisning gir lÊreren og lektoren ansvar for helt opp til 36 elever i klassene pÄ studiespesialiseriende. Samtidig med en stor vekst av elever i klassen har den enkelte faglÊreren blitt gitt et stadig tydeligere ansvar for elevenes rett til tilpasset opplÊring med vekt pÄ individets behov. Arbeidsmengden med den enkelte undervisningsgruppen og hver enkelt elev har Þkt. I noen tilfeller kan forventningene om individuell
tilpasning til hver enkelt elev fremstÄ som om lÊrerne skal vÊre overarbeidede billigutgaver av privatlÊrersystemet.
VĂ„re medlemmer er motiverte og godt kvalifiserte. De Ăžnsker Ă„ undervise i skolen, men de Ăžnsker Ă„ ivareta og utvikle elevene gjennom faglig engasjement. Og ikke minst Ăžnsker de bedre betingelser for Ă„ undervise. Men â maktstrukturen i utdanningssektoren er sĂ„ overlappende at ingen lenger behĂžver Ă„ ta ansvaret nĂ„r for eksempel undervisningsgruppestĂžrrelsene Ăžkes til det uforsvarlige. Rektor kan peke pĂ„ den enkelte kommune, som igjen kan peke pĂ„ Kunnskapsdepartementet, som igjen kan peke pĂ„ KS. Det kan pekes i det uendelige. Ansvaret forblir i klasserommet.
Om tillitsreformen til regjeringen sier statsrĂ„d Brenna at overstyringen av skolen mĂ„ stanses for at reformen skal lykkes. Men: FĂžr statsrĂ„den kan gjĂžre noe med overstyringen, mĂ„ statsrĂ„den rydde opp i den overlappende makten i utdanningssektoren, den som muliggjĂžr overstyring og unnlatelse av ansvar. I dag har Kunnskapsdepartementet delegert mye av makten som sektoransvarlig for utdanning og skole, verktĂžyene er fĂŠrre sentralt. Det ble tydelig bĂ„de under pandemien og under streiken. I tillegg kommer stadige eksempler pĂ„ politisk overstyring i skolens indre liv. Politisk fattes det noen steder vedtak i kommunestyrer og fylkesting om at skolen skal vĂŠre leksefri, andre steder besluttes det valg av lĂŠremidler â helt uavhengig av faglĂŠrerens Ăžn-
sker. NĂ„r politiske partier presenterer seg som «skolepartiet», mĂ„ det vĂŠre for at de tar et overordnet ressursansvar. Partiprogrammet skal ikke ha politikk som griper inn i skolens indre liv. De ulike lĂŠreprofesjonene i de ulike delene av utdanningslĂžpet skal ha faglig autonomi, og dermed vĂŠre ansvarlige for egne faglige â ikke andres â beslutninger.
Da vil godt kvalifiserte erfarne lÊrere og lektorer forbli i skolen, og kunne gi god undervisning av god kvalitet til stadig nye generasjoner av elever. Deres erfaring gjÞr dem til dem som vet hva som fungerer i skolen, etter hvert som elevkull kommer og gÄr. Og nyutdannede vil mÞte et trygt og godt fagmiljÞ, slik at de blir vÊrende i skolen.
StatsrÄden mÄ vise politisk vilje til organisatorisk rydding i den overlappende maktstrukturen i skolesektoren. Uten Ä ta det sentrale politiske ansvaret kan utspillet om at «tillitsreformen (mÄ) vokse nedenfra» bli tomme ord, uten faktisk makt til gjennomfÞring. Fordi makten faktisk er delegert et annet sted. Norsk Lektorlag bidrar gjerne sammen med statsrÄden i arbeid med en tillitsreform nÄr betingelsene for arbeidet er reelle endringer, til det beste for utdanning av elever, undervist av godt kvalifiserte lÊrere med autonomi innenfor sitt fagfelt. Konsentrasjon om skolens kjerneoppgave var grunnlaget for stiftelsen av Norsk Lektorlag. Vi som er med nÄ i dag, viderefÞrer det arbeidet hver dag vi mÞter elevene vÄre.
StatsrÄden mÄ vise politisk vilje til organisatorisk rydding i den overlappende maktstrukturen i skolesektoren.
Det er pÄ tide at kunnskapsbÊrerne i skolen og i UH-sektoren tar til motmÊle mot lettvinte floskler om fakta-kunnskap som irrelevant.
En hovedoppgave fremover vil vÊre Ä ta et oppgjÞr med hva vi kan kalle «det postmodernistiske kunnskapssynet». Tanken om at kunnskap og sannhet ikke finnes og ikke kan sÞkes, og at alle standpunkt kun er like gyldige sosiale konstruksjoner, mÄ motarbeides.
Desto mer kompleks informasjon vi mĂ„ hĂ„ndtere, desto viktigere er det med kunnskapsinstitusjoner vi kan stole pĂ„. Universitet og skoler har utviklet en systematikk der kunnskap ordnes i fag, og dette systemet har tjent oss godt. Det betyr ikke at systemet ikke stadig bĂžr etterprĂžves og videreutvikles. Tverrfaglighet og helhetsforstĂ„else er viktig, men i grunnutdanningen fungerer det godt at tradisjonell inndeling i fag danner basis. Det er en fare for at «helhetlig forstĂ„else» blir basert pĂ„ feilaktig og diffus faktakunnskap for at alt skal passe sammen. Ănsket om holistisk forstĂ„else kan lede til at myter og konspirasjonsteorier «fĂžles» mer sanne enn de kunnskapene som dannes innenfor de etablerte, fagbaserte kunnskapsinstitusjonene.
Skolen kritiseres ofte for at den ikke gir opplÊring i «livet» og at kunnskapen innen de tradisjonelle skolefagene bare representerer et tilfeldig utvalg som tjener og styrker dem som
Dette er saken
Tidligere leder av Lektorlaget Gro Elisabeth Paulsen er skeptisk til det postmoderne kunnskapssynet.
1 Tom Are Trippestad: Kommandohumanismen. En kritisk analyse av Gudmund Hernes' retorikk, sosiale ingeniĂžrkunst og utdanningspolitikk. UiB 2009.
underviser, mens elevene trenger noe annet. Skolen skal altsÄ ikke «prakke» faglig kunnskap pÄ elevene. Tanken om individuell autonomi og den enkeltes frihet til Ä konstruere sin egen sannhet, inkludert fri meningsdannelse, hÞrer selvsagt sammen med liberale, egalitÊre og demokratiske idealer.
Men slike gode intensjoner kan ogsÄ Äpne for demagoger som hemningslÞst bruker lÞgn som politisk vÄpen. BÄde forskning og seriÞs journalistikk kan avfeies som Fake News, alt ettersom det passer.
Det angrepet pÄ kunnskapsinstitusjoner og kunnskapsautoriteter som kom med 68-generasjonens kritikk av det sÄkalte professorveldet ved universitetene i 1960-Ärene, fÞrte friske vinder med seg og var sikkert betimelig. Problemet var mistenkeliggjÞringen av alle kunnskapsbÊrere og tanken om at professorer, lektorer og lÊrere fÞrst og fremst brukte sin kunnskapsstatus til Ä fremme egne interesser.
Reformen av videregÄende skole i 1994 bar preg av denne «mistankens sosiologi»1 og postulerte en ny lÊrerrolle der undervisningsaspektet ble sterkt svekket. Departementet lanserte en ny, autonom elevrolle der eleven selv skulle ta ansvar for egen lÊring, definere eget kunn-
skapsbehov, konstruere egen kunnskap og vurdere eget lÊringsresultat. I etterhÄnd vil ingen ta det politiske ansvaret for denne nypedagogiske idealismen pÄ speed. Den idemessige koplingen til konstruktivistiske lÊringsteorier er Äpenbar, men samtidig diffus. Det samme gjelder koplingen til postmodernistiske, filosofiske strÞmninger med utgangspunkt i franske filosofer som Derrida og Foucault.
I mine mÞter med norske skolebyrÄkrater, skoleledere og skolepolitikere har jeg ikke truffet noen som viser til egen lesning av disse filosofene, men jeg har truffet mange med tredje- og fjerde-hÄnds referanser til noe som intenderer Ä vÊre et opplyst og sofistikert kunnskapssyn: Det finnes egentlig ingen sann kunnskap. Ergo bÞr ikke elevene tilegne seg faktakunnskaper, for innen de er ferdige pÄ skolen, vil all skolekunnskap vÊre utdatert. Eleven skal i stedet «lÊre Ä lÊre» og konstruere egen kunnskap etter behov.
VulgÊrversjoner av filosofenes avanserte og abstrakte pÄminnelser om at menneskets muligheter til erkjennelse er begrenset, brukes og misbrukes politisk. Det trengs ikke lÊrere med utdannelse i fag, bare lÊrere med generell pedagogisk kompetanse. Den postmodernistiske kunnskapskritikken har vist seg Ä passe godt
innen hÞyst ulike politiske agendaer. En artikkel i New York Times i 2017 spÞr om Trump har stjÄlet filosofiens kritiske verktÞy.2 Det er ikke noe nytt at politikere lyver, sies det, men det er nytt at de ikke prÞver Ä skjule at de lyver. VulgÊrversjonen av det postmodernistiske tankegodset tilsier at skillet mellom lÞgn og sannhet ikke finnes.
Som politisk vÄpen fungerer lÞgnen fÞrst og fremst som forvirring, avledning, forsinking og obstruksjon. I neste omgang fÞrer det til mistillit mot viktige samfunnsinstitusjoner. Bjarne Riiser Gundersens bok om da postmodernismen kom til Norge3 advarer mot det kulturelle selvmordet som fÞlger av det postmoderne begrepsklisteret.
Det finnes egentlig ingen sann kunnskap. Ergo bÞr ikke elevene tilegne seg faktakunnskaper, for innen de er ferdige pÄ skolen, vil all skolekunnskap vÊre utdatert.
Det er pÄ tide at kunnskapsbÊrerne i skolen og i UH-sektoren tar til motmÊle mot lettvinte floskler om fakta-kunnskap som irrelevant. Da mÄ man innse at tenkemÄter som i sin tid var den politiske venstresidens verktÞy for Ä drive maktkritikk, i dag brukes for Ä svekke maktkritikk. Man risikerer at «sannheten» kun tilhÞrer den som kan finansiere flest jurister, influensere og/eller
Du har nissen som bor pÄ lÄven. Han som man setter ut grÞt til, men som av en eller annen grunn aldri spiser den opp. Det er den laktoseintolerante nissen.
SÄ har du nissen som er innom i lÞpet av natta til fÞrste juledag, sÄ kort som mulig og legger pakkene sÄ ungene fÄr dem neste morgen. Han er veldig vanlig i engelsksprÄklige land som USA og sÄnn. Det er den introverte nissen, han som ikke orker Ä forholde seg til Ä mÄtte svare pÄ det hersens «how are you?» hver gang han kommer ut av en peis. Da heller jobbe om natta.
En annen type er den nissen som far ikke tror pÄ, han som far betegner som dem mytiske nissen. NÄ mÄ det sies at far aldri har mÞtt nissen, han kommer alltid mens far er pÄ do. Jeg hÄper fortsatt at de skal mÞtes, og hver jul sier jeg til far at akkurat nÄ er det et litt dÄrlig tidspunkt Ä gÄ pÄ do. I Är ogsÄ.
Mer ukjent er den lyssky bissnissen. Han som er innom og rapper med seg gaver. Aldri mÞtt ham, sier du? Nei, det er ikke sÄ rart. Men tenk over det, hvorfor tror du at du aldri fÄr det du Þnsker deg?
Alle disse nissene har naturligvis en
fagforening. Og den fagforeningen fyller faktisk Är omtrent pÄ denne tida. Jeg kan ikke historien sÄ veldig godt, men det var noen nisser utenfor Oslo et sted, DrÞbak ellerno, som var litt i opprÞr mot den store foreningen i Rovaniemi. De hadde allerede samlet seg i noe de kalte Universitetsutdannede nissers forening, eller hva det var. SÄ mÞttes de i ei pipe pÄ et hotell og startet ny forening. De var ikke sÄ mange den gang da, men nÄ er de mer enn Ätte.
Du kan tro at denne fagforeningen har hatt fanesaker gjennom Ärene. Kampen for sentrale sÊravtaler for hold av reinsdyr og bruk av egen nissedrakt, for eksempel. Arbeidet med Ä fÄ arbeidsgiveren til Ä oppfylle arbeidsmiljÞlovens krav om tilgang til dagslys pÄ arbeidsplassen. Hvilket ikke er det letteste pÄ Nordpolen i mÞrketiden. Jobben med Ä fÄ lÞnnsmes-
sig uttelling for brevkurs i spedisjon. Den lange kampen for Ä fÄ arbeidsgiveren til Ä fÞlge statens reiseregulativ ogsÄ for enkeltreiser utover 2 356 201 kilometer.
Viktigst er uansett kampen for nissens faglighet. Hvilket ogsÄ gjenspeiler seg i foreningens slagord «erru helt nisse ell?» (TM). Spenningen fremover nÄ er hvordan man skal forholde seg til andre beslektede faggrupper som nÄ har en tilsvarende utdannelse. PÄskeharer, for eksempel, hvilken status skal de ha? De er jo ogsÄ rundt og deler ut, og tar nÄ et like langt brevkurs.
Nissene, derimot, er trygge pÄ sin egen faglighet. For, som de sier det selv, er det noe de er, sÄ er det en gjeng med skikkelige nisser.
Knut mot havet
1. Hvilken verdenskjent filantrop dÞde 5. september 1997? Hun ble to Är senere kÄret til verdens mest beundrede kvinne.
2. Hvilken film vant elleve Oscar-priser i 1998?
3. Hva heter dette verket fra 1999, som senere har skapt skandale bÄde i Norge og internasjonalt? 4. Hva stÄr Y2K for?
5. Hvilken dato var stortingsvalget i 2001?
6. Hvem var utdannings- og forskningsminister i 2002?
7. Hvilken dyrefamilie tilhĂžrer spekkhoggerne, som for eksempel Keiko, som dĂžde i Norge i 2003?
8. Hvilken Ăžsterriksk forfatter fikk Nobels litteraturpris i 2004?
9. Hva het orkanen som traff USAs sydĂžstkyst, deriblant New Orleans, i august 2005?
10. I 2006 mistet Pluto sin status som planet. Hvilken kategori er den i nÄ?
11. Hvem var det som i 2007 sa at hun ikke var en pusekatt?
12. Hva heter MĂ€rtha Louises yngste datter, som ble fĂždt i 2008?
13. Donkeyboys Ambitions ble mest spilt pÄ P3 dette Äret, men hvem var gjestevokalist?
14. Hvor ble OL arrangert i 2010?
15. VÄren 2011 ble ogsÄ kalt «den arabiske vÄren», men i hvilket land startet denne revolusjonen?
16. Hvilken organisasjon fikk Nobels fredspris i 2012?
17. Hvilket viktig demokratisk jubileum ble feiret i 2013?
18. Sist gang det var lĂŠrerstreik, var i 2014, hvem var leder av Norsk Lektorlag den gangen?
19. Hva het det franske satiremagasinet som ble utsatt for et terrorangrep i 2015?
20. Hva heter denne NRK-serien, som hadde premiere i 2016?
21. Hvor mange sekunder var det i 2017? 22. Hvor mange feriereiser gikk fra Norge til Spania i 2018, ifĂžlge SSB?
I hvilken kommune ligger fjellet Veslemannen, som raste i 2019? 24. Den 11. mai 2020 Äpnet videregÄende skole igjen. Hvor stor avstand skulle det til enhver tid vÊre mellom to mennesker?
Hvem ble valgt til svensk statsminister i 2021?
Ikke alle lektorene som forlater skolen, forlater sektoren helt.
Isekretariatet i Norsk Lektorlag er det fem lektorer som jobber med rĂ„dgivning, lektorstudenter, forhandlinger og kommunikasjon. Selv om disse fem i statistikkene registreres som frafalne â de som forlater skolen â jobber de fortsatt daglig med lektorenes arbeidsvilkĂ„r og med skolepolitikk.
Ane Cathinka Bruusgaard har jobbet som lektor bÄde pÄ Ris ungdomsskole, og pÄ Ulsrud og Blindern videregÄende skoler fÞr hun begynte i sekretariatet i Norsk Lektorlag. Hun har blant annet ansvaret for kursene til de tillitsvalgte og forhandlinger i Oslo kommune.
Tonje Leborg kom fra en stilling som lektor ved LÞrenskog videregÄende skole fÞr hun i 2104 begynte Ä jobbe i Norsk Lektorlag. I dag er hun forhandlingssjef i Lektorlaget og leder for Akademikerne kommune.
Roger Johnsen har blant annet ansvaret for Lektorstudentene, og har jobbet i organisasjonen siden 2019. FÞr dette var han som kontaktlÊrer pÄ SeterbrÄten skole.
Dagne Nordli er seniorrÄdgiver og jobber med medlemsbistand og med fagpolitikk. Hun har vÊrt ansatt i Lektorlaget siden 2016. FÞr dette jobbet hun som lektor ved Valler videregÄende skole.
Siri Stang er kommunikasjonssjef i Norsk Lektorlag. Hun er utdannet lektor, men har primĂŠrt jobbet med kommunikasjon og i organisasjonslivet.
LandsmĂžtet i 2021 vedtok Ă„ sĂžke Lektorbladet inn i Fagpressen, og i oktober ble bladet tatt opp som medlem.
Fagpressen skal vĂŠre en garantist for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. Fagpressens medlemmer forplikter seg til Ă„ fĂžlge de presseetiske retningslinjene i RedaktĂžrplakaten og VĂŠr varsom-plakaten.
Kjerneprinsippet i redaktĂžrplakaten handler om redaktĂžrens uavhengighet av eier/utgiver. Litt hĂžystemt kan man si det handler om ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Og at det er medlemmenes interesser som fĂžrst og fremst skal tjenes, og ikke eier/utgivers interesser.
Norsk Lektorlags styre har vedtatt en formÄlsparagraf som skal sikre at Lektorbladet setter Norsk Lektorlags medlemmers interesser pÄ dagsorden gjennom aktuell og allsidig informasjon og formidler organisasjonens syn og politikk innenfor utdanningspolitiske spÞrsmÄl og saker som gjelder medlemmenes lÞnns- og arbeidsvilkÄr. Bladet skal utÞve saklig, uavhengig og kritisk journalistikk forankret i Norsk Lektorlags formÄl, program og grunnlagsdokumenter.
Lektorer totalt i offentlige skoler
Norsk Lektorlags andel av lektorene i offentlige skoler
2001: Lektorlaget tas opp som medlem i Akademikerne, og fÄr full forhandlingsrett.
Vi har ikke oppdaterte tall pĂ„ antall lektorer i private skoler i Norge â men i 2016/2017 var det 599 ansatte lektorer i private videregĂ„ende skoler. Da hadde vi 229 medlemmer som er lektorer i private skoler. (38 prosent)
vokst siden
2020â2021: De siste Ă„rene har pandemien gjort at medlemsveksten har flatet ut. Det har ikke vĂŠrt mulig Ă„ dra ut for Ă„ verve studenter.
Lektorlag
forslag om ny arbeidstidsavtale. Utdanningsforbundet sa fĂžrst
misnĂžye fra egne medlemmer,
som fÞrte til en medlemsvekst pÄ 17 prosent i Lektorlaget i 2015.