11 minute read
Primi inter pares – sju ledere
Primi inter pares
Norsk Lektorlags sju ledere gjennom 25 år samlet seg for å snakke om fortid, nåtid og fremtid.
Henning Wold Leder 2000–2003
Nina Sandborg
Generalsekretær 2018–2021
Helle Christin Nyhuus
Leder 2021–
Truls Sevje Leder 1997–2000
* PRIMUS INTER PARES: et latinsk uttrykk for «den fremste blant likemenn». Det er en funksjonsbeskrivelse som brukes om den som er anerkjent som leder eller talerør for en gruppe, men som ikke har høyere rang eller nødvendigvis instruksjonsmyndighet over resten av gruppen.
Rita Helgesen Leder 2015–2021
Otto Kristiansen Generalsekretær 1999–2018
Gro Elisabeth Paulsen Leder 2003–2015
Grammatikalsk refererer uttrykket til en enkel mannlig figur. En kvinne ville være prima inter pares og flertall for begge former ville være primi inter pares og primæ inter pares.
200 lektorer startet for 25 år siden – uten penger i organisasjonskassa, uten forsikringsordninger og uten forhandlingsrett – et fagforeningsalternativ for lektorene. Med engasjement og nøysomhet har disse sju – fem politiske ledere og to generalsekretærer – bygget organisasjonen fra 200 til 8440 medlemmer. Engasjementet for lektorene har alle til felles, og dette har de fortsatt.
DE STORE OPPGAVENE
– Beskytt tittelen, bevar eksamen – og ikke minst: Redd verden og demokratiet! Dét er egentlig den store saken i skolene. De sju lederne stupte rett inn i de store spørsmålene og veien videre for organisasjonen. – Lektorene har en svært viktig rolle i skolene fremover. Det må tas et oppgjør med det postmoderne synet på «hver mann sin sannhet». Kunnskapsskolen har vært undergravd siden 1990-årene, sier Gro Elisabeth Paulsen, som var Lektorlagets leder i tolv år.
Hun mener Lektorlaget bør ha en forsterket politikk på at det må stilles kompetansekrav for å undervise i alle fag. – På videregående skole må faglærerne ha hovedfag i undervisningsfaget sitt. Punktum! slår hun fast.
ET STED Å LÆRE
– Skolens hovedoppgave er å formidle kunnskap, faglighet og kompetanse. Dét tror jeg det er viktig for Norsk Lektorlag å profilere seg på fremover. Skolen skal primært være et sted å lære og ikke bare et sted å være». Jeg tror mer på at «læring fremmer trivsel, enn at trivsel fremmer læring», sa Henning Wold. Wold var leder fra 2000 til 2003.
Det sju rundt bordet er unisont enige: Den faglige fanen må holdes høyt i Norsk Lektorlag, og høyere enn andre lærerorganisasjoner. Lektorene er pedagoger, og de skal drive med undervisning.
TA VARE PÅ EKSAMEN
Wold er som flere av de andre opptatt av å hegne om eksamen: – De ulike eksamensformene er viktige for å dokumentere kunnskapsnivået og kvaliteten på undervisningen som gis, sier han.
Han er bekymret for at den leksefrie skolen trolig er like rundt hjørnet. Han tror nemlig ikke den vil ikke virke utjevnende på samfunnet – snarere tvert imot. – Om ikke annet har pandemien bidratt til økt forståelse for hvor viktig eksamen er, sier Nyhuus. Hun peker på at eksamen med ekstern sensur kan avdekke systematiske avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer – og dette er viktig for å bevare tilliten til karaktersystem og vitnemål.
STADIG NYTENKING
Rita Helgesen mener «en mer praktisk skole» høres fint ut, men at dette er typisk populistisk og slagordpreget og oser av forakt for akademiske kunnskaper, verdier og tradisjoner. – Alle fag har sine tradisjoner og har noe å lære av hverandre, men å tvangsinnføre økt andel praktiske og prosjektbaserte arbeidsformer i alle fag på alle nivåer er en farlig vei å gå. Vi ser tendenser til misforstått ideologisk vridning i den retningen både på venstresiden og på skolenivå. Vi prøvde det ut under Reform 94, og det var ikke spesielt vellykket, slår hun fast.
Og når hun først er i gang med regjeringens yndlingsprosjekter: – Norsk Lektorlag bør utfordre tillitsreform-politikken. Den er ullen og gjør at tydelig politikk og ansvar for politiske endringer forvitrer. Den styrker maktkåte rektorer og skoleeiere i stedet for å bidra til at lærere og lektorer har tillit og får undervise i takt med sin faglige basis, didaktikk tilpasset klasse og lærestoff, sier hun. – Det ser ut til at politikere, skoleeiere og rektorer definerer oss som «profesjonen», og vektlegger at alle skal gå i takt, undervise på samme måte og få den samme etterutdanningen, og at alle skal ha lik lønn uansett utdanning, ansvar og erfaring. Å behandle folk på den måten viser at de ikke har tillit til oss, konstaterer hun.
Etter hvert som vi får nye medlemmer, er viktig å ta vare på sjela til Norsk Lektorlag.
OTTO KRISTIANSEN
OG SÅ VAR DET LØNNA
– Skolen må bli en attraktiv arbeidsplass for de lengst utdannede. Skolen som en av samfunnets aller viktigste institusjoner må være i stand til å kjempe om de best kvalifiserte studentene, sier Wold. Han mener dette skjer gjennom økt lønn, men også gjennom at skolen
Inflasjonen i karaktersystemet og svekkingen av eksamenssystemet er en del av skolens ufagliggjøring.
Organisasjonen er fortsatt ung, men voksen nok til også å ta noen nye skritt. Vi skal fortsette å utvikle oss.
GRO ELISABETH PAULSEN
kan tilby karriereveier for lektorene som ikke går via administrasjon og ledelse, men alternative faglige karriereveier som for eksempel lærerspesialister.
Wold trekker også frem at målet og kravet om mer lokal lønnsdannelse fortsatt bør ha prioritet. En overføring til kapittel 5 (eller et helt nytt kapittel) vil skape en mer dynamisk lønnspolitikk i motsetning til de sentrale, kollektive tariffavtalene, som skjer langt fra den enkelte ansatte, og som heller ikke stimulerer til ekstra innsats.
De konstaterer at medlemmene er mer streikeklare nå enn de var de første årene av Lektorlaget. Da var det tvert imot mange som var trøtte av stadige streiker uten resultat. – Lektorlaget må heller ikke være redd for å ta i bruk det helt legitime streikevåpenet, slik man gjorde i 2014, 2021 og 2022, mener Wold. – Lønnsoppgjørene har vært dårlige for lektorer og lærere i flere år, og årets oppgjør med påfølgende streik og tvungen lønnsnemnd viser at de tre lærerorganisasjonene står sammen i kritikken av lønnsutviklingen. Våre medlemmer raser og er frustrerte, og vi må ikke bli passivisert eller gi opp selv om det nå ser ganske mørkt ut. «Kunnskap koster» er et godt slagord, og til våren skal det være lektorenes tur til å bli prioritert. Arbeidsgiver KS må ikke få dø i synden, det er tydelig at de legger seg på frontfagslinja og ikke ser faresignalene, sier Helgesen
NOK ER NOK!
Helgesen peker på at de som jobber i skolen, får stadig flere oppgaver, og pandemien og streiken har synliggjort at samfunnet tar det som en selvfølge at lærere og lektorer også tar ansvar for elevenes psykiske og fysiske helse. – Vår jobb er å utdanne i fagene, og det er «laget rundt eleven» som har ansvar for alt det andre. Vi fungerer som førstelinjetjeneste og opplever at det for de aller fleste elevene ikke finnes noe tilbud i andre- og tredjelinja. Det må bli slutt på at lærere og lektorer stiller oppi det uendelige av kjærlighet til egne elever, det er oppskriften på utbrenthet og at vi aldri får avløsning. Nok er nok! slår hun fast.
HELLE CHRISTIN NYHUUS
MER RENDYRKET
Truls Sevje mener at Norsk Lektorlags store appell har vært utdanningspolitikken vi står for, vår vekt på fagdidaktikk og kunnskapssynet vårt, og han får støtte fra sittende generalsekretær: – Vi må rendyrke vår egen profil, vi må være et reelt alternativ til de andre lærerorganisasjonene, sier Nina Sandborg. Hun sa videre at organisasjonen har kommet til en erkjennelse om at vi må verve smalere enn man gjorde de første årene. Da åpnet man nemlig for at alle med master kunne melde seg inn, og over flere år hadde Lektorlaget Oslo-filharmonien og operasolistene ved Den Norske Opera som medlemmer. – Disse gruppene skulle selvsagt ivaretas av Lektorlaget både i lønnsoppgjør og i oppfølging av arbeidsforholdet, men vi måtte til slutt erkjenne at ressursbruken knyttet til medlemsgruppene våre innenfor kultursektoren ikke gjorde noe for den primære medlems-
Vi må rendyrke vår profil og være et reelt alternativ til andre lærerorganisasjoner.
NINA SANDBORG
gruppen vår og målsetningene vi har for lektorene lønnspolitisk og utdanningspolitisk, sier Sandborg.
ELEVMEDVIRKNINGEN OG HJERNEUTVIKLING
Helle Christin Nyhuus har nettopp åpnet for at vi må ta en debatt om de sårbare elevene og hvem som har ansvaret for dem. – Nå blir skolen og undervisningen et sted for helsemessig behandling, tiltak som krever stor innsats og mye tid fra den enkelte læreren og lektoren. Og ingen av oss er utdannet psykologer, vi er utdannet til å undervise, sier Nyhuus.
Nyhuus trakk også fram at det i hovedsak er positivt med elevmedvirkningen, men at vi må være tydelige på at det i noen tilfeller ikke bidrar til å gjøre skolen bedre – og at Elevorganisasjonens fanesaker ikke nødvendigvis alltid er bra for en sosialt utjevnende fellesskole i iveren etter å fjerne fraværsgrenser og eksamen – for å nevne noe. – Elevmedvirkning er bra, men man må være klar over at pannelappen ikke er ferdig utviklet før ungdommene er oppe i 20-årene. De er ikke utviklet nok til å skjønne de langsiktige konsekvensene av valg som tas i skoleårene. Noe må ligge fast, sier Paulsen. – Lektorlaget må tørre å peke på det ubehagelige, tørre å snakke når andre tier, mener Rita Helgesen.
SJU ULIKE PERSONLIGHETER
De sju lederne er ganske samstemte om hvilken retning Lektorlaget bør gå i, men det er svært ulike personligheter som sitter rundt bordet. Otto Kristiansen har tidligere uttalt at Norsk Lektorlag alltid har hatt rett leder på plass til rett tid: – Norsk Lektorlag hadde krigeren og strategen Truls Sevje i oppstartsfasen da det var nødvendig å brøyte upløyd mark, diplomaten Henning Wold da vi skulle manøvrere inn i Akademikerne og bli fullverdig fagforening, den intellektuelle brobyggeren og analytikeren Gro Elisabeth Paulsen i den viktige utviklingsfasen frem til vi ble en mellomstor fagforening, og deretter Rita Helgesen, som på mange måter er en kombinasjon av disse: tøff og uredd når hun må, diplomatisk når det er påkrevd, og analytisk lektor i det daglige, sier Kristiansen, som var generalsekretær i 19 år.
Norsk Lektorlag må forsvare eksamensinstituttet. Eksamen er viktig!
TRULS SEVJE
KRIGER OG STRATEG
Truls Sevje var velsignet med en god porsjon frekkhet, og da han ble spurt vinteren 1997–1998 om hvor mange medlemmer Norsk Lektorlag hadde, var svaret «snart 1500», en ganske freidig overdrivelse av de 200 som var registrert som medlemmer. De første årene på barrikadene krevde sin mann. Det ble sett på som en enorm provokasjon at lektorene brøt ut av Lærerforbundet, og mange var direkte fiendtlige både sentralt og på lærerværelsene.
Sevje ble etterfulgt av sin rake motsetning. Lektorbladets tidligere redaktør Per Thorvald Larsen skriver: Der Truls Sevje var sjarmerende uvøren, var Henning Wold vennlig korrekt.
Wold er beskrevet som den rene vervemagneten, og
RITA HELGESEN
bidro med det sterkt til at medlemsmassen ble doblet på kort tid.
DE SOM BYGDE OPP OG OVERTOK
Rita Helgesen legger vekt på at den lange perioden da Gro Elisabeth Paulsen var leder, var svært avgjørende for at Norsk Lektorlag fikk en helstøpt, forskningsbasert og gjennomtenkt utdanningspolitikk. – Hun bygde allianser gjennom flere år, påvirket stortingspolitikere og bidro til at de ulike blå regjeringene gjennomførte deler av vår politikk. Hun synliggjorde lektorens betydning gjennom uredde og velformulerte ytringer i skriftlig og muntlig form. Og ikke minst: Hun sørget for at tittelen lektor ikke forsvant, sier hun. – De første årene var Otto den stabile generalsekretæren som med intellekt, strategiske og organisatoriske evner og svært velutviklet talent for dialog med medlemmer og tillitsvalgte gjennom hardt arbeid på alle fronter evnet å bygge en organisasjon med tydelig politisk budskap og engasjerte medlemmer og tillitsvalgte, sier hun. Helgesen tror også det har vært en fordel for organisasjonen at toppledelsen og administrasjonen har vært relativt liten gjennom alle de 25 årene. – Det er lettere å tenke helhetlig – både som politisk og administrativ leder – når det er tett og direkte dialog på alle nivåer i organisasjonen, slår hun fast.
Da sittende generalsekretær Nina Sandborg overtok etter Otto Kristiansen, hadde hun allerede jobbet i Lektorlagets sekretariat i tolv år. Det trekkes også frem at hun er en erfaren og taktisk god tariffpolitiker. Nina er også ansvarlig for å bygge opp en solid juridisk avdeling i Lektorlagets sekretariat.
Nåværende leder Helle Christin Nyhuus’ brede involvering i å oppdatere både lønns- og utdanningspolitikken trekkes også frem. Nyhuus stod i spissen for organisasjonens arbeid med nytt utdanningsprogram og nytt tariffprogram i perioden i rollen som nestleder. – Hun skapte god forankring lokalt, hun er lydhør overfor medlemmene og bidro slik sterkt til at det ble en smidig prosess frem mot ferdige programmer. Nå står hun støtt som leder fordi hun har våre politiske programmer godt under huden, og fordi hun har fersk erfaring fra klasserommet, sier Helgesen om sin etterfølger som politisk leder.
HENNING WOLD
SYNLIGE OG USYNLIGE KLÆR
Felles for lederne er at keiserens nye klær har vært en del av yrkesinstruksen – at man skal være gutten som roper ut at keiseren er naken. – Vår største konkurrent har tydeligvis oppdaget at det er noen lektorer som er medlemmer hos dem, og har de siste årene endret sin politikk og retorikk slik at de til forveksling kan minne om Norsk Lektorlag. De har kanskje stjålet klærne våre, men det er vi som har kjempet for lektorene gjennom de siste 25 årene. Det skal vi fortsette med. Vi skal være svært tydelige, kanskje enda tøffere i retorikk og politikk i de kommende årene, avslutter Rita Helgesen.
