Historisk tidslinje

Lektor Thure Gustaf Sahlin (1817–1893).

Lektorene

Lektortittelen

• filolog eller realist (før 1913)

1892: fødselen

Filologer og realister med full embetseksamen organiserte seg i 1892 i Filologenes og realistenes landsforening. De ble fra 1913 til 1919 kalt overlærere, og underviste i datidens videregående skole.

1890 1900 1910 Norsk Lektorlag

• født i 1892 • døpt i 1939 • omdøpt i 1983 • forulykket i 1993 • gjenoppstod 1997

• overlærer (1913–1919) • lektor (1920–)

1939: gamle Norsk Lektorlag

Lektortittelen ble innført i 1920, og i 1939 skiftet foreningen navn til Norsk Lektorlag.

1920 1930 1940 1950

Utdanningskløften (1900 til 1938)

Lektorene hadde opprinnelig tre ganger så lang utdanning som lærerne. Etter folkeskolen gikk de to ulike utdanningsløp, der lektoren gikk elleve til tolv år på skole, mens folkeskolelærerne gikk tre år.

LEKTOREN

• 7 år folkeskole • 2 år middelskole • 3 år gymnas • 6–7 år på universitetet

FOLKESKOLELÆREREN

• 7 år folkeskole • 3 år lærerskole

Lærerne

Lektor Petronius Theobald Tørrdal fra Stompa.

«I 2001 tas Norsk Lektorlag opp i Akademikerne og oppnår viktige faglig-politiske rettigheter.»

1983: Lektortittelen forlates

Utover i 1970- og -80-årene ble lektorene i mindretall i Norsk Lektorlag, etter at det i 1922 var åpnet for adjunkter som medlemmer. I 1983 skiftet gamle Norsk Lektorlag navn til Norsk Undervisningsforbund (NUFO).

1997: Lektorlaget gjenfødt

I 1997 stiftes nye Norsk Lektorlag med 200 medlemmer. I 2001 tas Norsk Lektorlag opp i Akademikerne og oppnår viktige faglig-politiske rettigheter.

1993: fusjon og utmeldinger

Lærerforbundet stiftes ved en fusjon mellom NUFO og tre andre lærerforbund av faglærere, handelslærere og spesiallærere. Flere i NUFO følte seg overkjørt i fusjonsprosessen, og 18 lærere ved Ås videregående skole meldte seg ut. Samme år opprettet noen av dem Universitetsutdannede Læreres Forening (ULF). Uten forhandlingsrett var det en ren interesseorganisasjon.

1997–2001: Norsk Lektorlag til Høyesterett

Lærerforbundet tok ut stevning mot Norsk Lektorlag i 1997 med krav om at organisasjonen skulle nektes å bruke navnene Norsk Lektorlag eller Lektorlaget. Lærerforbundet tapte saken, men anket til lagmannsretten. Her tapte lærerne på nytt, men anket videre til Høyesterett. Her ble saken avvist, og det ble full seier til Norsk Lektorlag. Retten la til grunn at da Norsk Lektorlag ble stiftet i 1997, hadde ikke navnet vært i bruk hos Lærerforbundet på 13 år.

1960

1970 1980 1990 2000 2010

Lærerfusjonene 1966–1979

Norsk Lærerlag ble dannet i 1966 ved en sammenslutning av flere forbund av både lærere, barnehagelærere og skoleledere. Oslo lærerlag sluttet seg til i 1979.

1996: AF sprekker

Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) var en hovedsammenslutning av norske fagforeninger for medlemmer med utdanning fra universiteter og høgskoler, som ble etablert i 1975. I 1996 brøt Den norske legeforening ut av AF, og andre foreninger fulgte etter. Utbryterne etablerte den nye hovedorganisasjonen Akademikerne. De gjenværende fagforeningene i AF vedtok å legge ned organisasjonen i 2001. Flere av dem gikk sammen om å stifte Unio i 2001.

2001: Unio og Utdanningsforbundet dannes

Utdanningsforbundet ble stiftet i 2001 ved at Lærerforbundet slo seg sammen med Norsk Lærerlag. Over en periode på nesten 40 år har åtte lærerorganisasjoner slått seg sammen til Utdanningsforbundet.