Lektorlagets historie live

LEKTORLAGET LIVE PÅ POD

Norsk Lektorlags første turbulente år ble gjenfortalt fra podiet på Lektorkonferansen.

TEKST:INGER JOHANNE REIN FOTO: THOMAS ECKOFF

Tre historielektorer fra Akademiet i Drammen debuterte med live podkast på årets jubileumskonferanse. Gjestene var tre av Norsk Lektorlags sentrale lederskikkelser, Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen og Henning Wold.

STIFTET EN SØNDAG PÅ SAGENE

Norsk Lektorlag ble stiftet i Arendalsgata 18 på Sagene søndag 22. november i 1997. Dette kom som en direkte følge av at legene, juristene og ingeniørene hadde brutt ut av hovedorganisasjonen AF og dannet Akademikerne. Endelig åpnet det seg en mulighet for et nytt forbund for lektorene. Gjennom flere år hadde det bygget seg opp en misnøye over stadig flere fusjoner av ulike lærerorganisasjoner, hvor lektorenes interesser ble borte.

Det var Else Alvik fra Ås og Else Berner fra Stavanger som tok initiativet til å starte opp et nytt Norsk Lektorlag. En rekke lektorer i Stavanger og Sandnes hadde dannet Rogaland Lektorlag allerede i oktober – umiddelbart etter nyheten om den nye hovedorganisasjonen Akademikerne.

DE FØRSTE MEDLEMMENE

Lektorlagets generalsekretær gjennom 20 år, Otto Kristiansen, satt i bilen sin da han hørte nyheten om stiftelsen av et nytt Norsk Lektorlag. – Dagen etter tok jeg kontakt med lektorene på Ås videregående for å få informasjon, forteller han. Kristiansen jobbet den gang på Frederik II vgs. i Fredrikstad – Vi var umiddelbart 16 lektorer som ønsket å melde overgang, og antallet doblet seg raskt. Det var mange lektorer som var dypt frustrerte over eget forbund, Lærerforbundet, sa han.

Det hadde ulmet hos frustrerte lektorer lenge flere steder i landet. Også i Bergen og på Nesodden var det mange som meldte overgang til det nyetablerte Lektorlaget.

EVENTYRLIG VEKST

Otto Kristiansen jobbet fra 1998 i sekretariatet på Ås, og ble valgt til nestleder i 1999. Han forteller at det var krevende organisasjonsarbeid de første årene. – Vi slet med å få ut informasjon, og vi måtte stadig be medlemmene om å holde ut. Det tok

Hvor mange timer jeg har lagt ned? Aner ikke, men det har vært utrolig moro å være med på den eventyrlige veksten til Lektorlaget.

OTTO KRISTIANSEN

tid, men vi hadde fått et løfte om medlemskap i Akademikerne, noe som var nødvendig for å bli en fullverdig fagforening med rett til lønnsforhandlinger. Mange av de første medlemmene sto uten sikkerhetsnett etter å ha meldt seg ut av Lærerforbundet, men Else Alvik klarte å forhandle frem reise- og livsforsikring. Det var ikke mye, men det var det som skulle til for at lektorene turte å gå over til en nyoppstartet organisasjon.

– Det vi kunne tilby, og som var sterkt etterlengtet, var et oppholdssted for de organiserte uorganiserte med faglig stolthet, uttalte han. – De fleste av oss jobbet frivillig og i tillegg til full jobb, men vi hadde en voldsom driv. På ti år gikk vi fra 200 til 2000 medlemmer – en helt eventyrlig vekst, forteller Kristiansen, som blir omtalt som navet i Lektorlaget gjennom alle årene som administrativ leder. – Jeg ble spurt om å bli ny politisk leder et-

ENGASJERT: Jørgen Lie lytter til en engasjert Otto Kristiansen som forteller om de første årene i Norsk Lektorlag.

NAVNEKAMP: Stridens kjerne var bruken av navnet Norsk Lektorlag, som NUFO forlot i 1983, og utbryterlektorene tok tilbake i 1997.

ter Truls Sevje i 1999, men jeg likte bedre å administrere. Det er nok mer krevende å være frontfigur for en organisasjon som Norsk Lektorlag. Jeg har vært mer i kulissene, og det er nok derfor jeg sto i jobben såpass lenge, sier han. Otto Kristiansen gikk av med pensjon i 2018.

LEKTORLAGETS CUBA-KRISE

To dager etter at Norsk Lektorlag ble dannet, ble de saksøkt av Lærerforbundet for bruken av navnet Norsk Lektorlag. – De visste nok at en rettssak både ville binde opp ressurser og kreve mye arbeid for en nystartet organisasjon uten eget sekretariat, uttalte Henning Wold, og la til at det ble en lang og krevende prosess.

I juli 1999 møttes Lærerforbundet og Norsk Lektorlag i Indre Follo Herredsrett. Lærerforbundet ønsket å forby Norsk Lektorlag å bruke navnet. Det var satt av én dag i retten. – Vi hadde en pragmatisk dommer som ba meg prøve å finne en minnelig ordning i pausen. Jeg gikk derfor i skytteltrafikk mellom oss og bordet til Lærerforbundet. Vi foreslo faktisk den gang et kompromiss, at vi kunne kalle oss Lektorlaget, men også dette ble blankt avvist av Lærerforbundet, forteller han.

Hadde vi tapt rettsaken om bruk av Norsk Lektorlag, ville det vært over og ut.

HENNING WOLD

HVEM EIDE LEKTORNAVNET?

Stridens kjerne var at gamle Norsk Lektorlag i 1983 skiftet navn til NUFO, Norsk Undervisningsforbund. Årsaken til at man forlot navnet, var at adjunktene etter hvert var i flertall i organisasjonen. I 1993 skiftet NUFO navn igjen og ble Lærerforbundet. Da 200 lektorer fire år senere brøt ut av Lærerforbundet, tok de tilbake navnet Norsk Lektorlag, etter at det ikke hadde vært i bruk på 14 år. – Vi vant en klar seier i herredsretten, og tenkte at nå er det heldigvis over. Men nei, i september 2000 ble saken anket til lagmannsretten. Dette var svært alvorlig for oss. Vi hadde ikke oppsparte midler i organisasjonen, og det kunne fort bli 3–400 000 kroner i saksomkostninger dersom vi hadde tapt retten til å bruke Norsk Lektorlag, forteller Wold.

Motpartens føleri rundt navnet ble igjen blankt avvist i lagmannsretten. De tre fagdommerne var enige med lektorene: Navnet Norsk Lektorlag ble forlatt i 1983, og da var det fritt å ta for andre i 1997.

DIRTY TRICKS

Hvorfor var det så viktig for Lærerforbundet å hindre utbryterlektorene i å bruke navnet? – De følte oss som en trussel, og var redd vi skulle stikke av med alle lektorene i et nytt Norsk Lektorlag. Dette var ren organisasjonskamp, og alle midler ble tatt i bruk. Det var ikke pent alt som skjedde, erindrer Wold. Noen i Lærerforbundet kjøpte i full fart opp domenene norsklektorlag.no og lektorlaget.no. – Det var noen «dirty tricks», men vi tipset VG, så da ordnet det seg, forteller han.

Igjen trodde Henning Wold og de andre lektorene at saken var over, men nei. Lærerforbundet anket saken videre til Høyesterett. Punktum ble omsider satt 20. januar 2001, ved at Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste anken fra Lærerforbundet. – Da var vi i mål! Lærerforbundet måtte ut med 108 000 i saksomkostninger, forteller han. Og legger til at selv om dette var småpenger for Lærerforbundet, var denne saken et være eller ikke være for Norsk Lektorlag.

INGENIØRER MOT LEKTORER

Parallelt med krigen om navnet pågikk kampen for å komme inn i Akademikerne. Dette var også en lang og tornefull vei. De fleste i Akademikerne ønsket Lektorlaget velkommen som medlemsforening, men én stor forening var negativ,

Litt utdanning var kjempebra. Hovedfag, da var du ødelagt!

GRO ELISABETH PAULSEN

NIF (som senere blir Tekna). Det var ifølge Wold flere årsaker til dette: De hadde dårlige erfaringer med lærerorganisasjonene i den gamle hovedorganisasjonen AF, og de fryktet lekkasje av realfagslektorer fra egen forening.

Da et medlemskap for Norsk Lektorlag i Akademikerne var til behandling høsten 2000, blokkerte ingeniørene for medlemskap. Dette provoserte de andre foreningene voldsomt, for de ønsket Lektorlaget inn som medlemsforening.

LEGER FOR LEKTORENE

– Aller mest provosert var Legeforeningen, som satte i gang en storstilt vervekampanje for å oppnå flertall i rådsmøtet slik at NIF ikke kunne blokkere for medlemskapet vårt, forteller Wold.

Legeforeningen brukte desember måned i 2000 på å verve medisinstudenter i Polen, Ungarn og Irland. 5. juledag fikk Henning Wold telefon fra generalsekretæren i Legeforeningen som opplyste at de hadde de passert den magiske grensen på 20 000 medlemmer.

Revisorbekreftede tall viste at Legeforeningen hadde 20 007 medlemmer per 1.1 2001, og dermed var det sikret et flertall for Norsk Lektorlags medlemskap i Akademikerne. På et ekstraordinært rådsmøte 15. mars 2001 var dette den eneste saken, og etter flere års kamp ble Norsk Lektorlag medlem av Akademikerne. – Da snudde alt for Norsk Lektorlag, and the rest is history, ler Henning Wold.

MOTARBEIDET: – Gjennom flere år opplevde vi at faglighet og undervisning i fag nærmest ble motarbeidet av skolemyndighetene.

PODSHOW: Det vakte stor latter da de tre fra Den gang da-podkasten viste fram tre arketyper av lektorene.

MYE SLUDDER OG VÅS

Gro Elisabeth Paulsen er den lengst sittende lederen i Norsk Lektorlag. Hun satt ved roret fra 2003 til 2015. Det er på mange måter hun som kan takkes for at lektortittelen ble berget. – Jeg var tillitsvalgt for Lærerforbundet i 1990-årene, og prøvde iherdig å nå fram med