Rolleforvirring i læreryrket

Good Morning, everyone! sier Mrs Bakke til elevene i vg1, studiespesialiserende. Good morning, Mrs Bakke, svarer elevene, og alle vet at nå begynner timen.

LEKTOR

Etter å ha irritert meg i noen år som engelsklærer over at elevene kalte meg «teacher», noe som ikke er korrekt engelsk språkbruk, bestemte jeg meg for å gjøre det til en greie å hilse på «the proper English way» og lære elevene en viktig kulturkunnskap som ligger i at man i de fleste engelsktalende land ville henvende seg til læreren med tittel og etternavn, og ikke med fornavn. Dette har blitt et lite ritual som gir forutsigbarhet, og som forteller elevene at nå er vi i gang, og nå er det engelsk som står på timeplanen. Flere ganger når jeg møter elever jeg har hatt for et år eller to siden, sier de Good morning, Mrs Bakke, og ler godt. De husker altså dette hilseritualet med en viss munterhet.

Etter hvert har jeg skapt en slags ny identitet som «Mrs Bakke», som altså er en person med hovedfag i engelsk, med erfaring fra undervisning på språkskoler i utlandet, og på flere videregående skoler i Norge. Mrs Bakke snakker seks språk og kan mye om språklæring, i tillegg til at hun har god kulturkunnskap. Mrs Bakke er profesjonell og har mye å tilby andre. Det føles befriende å komme inn døra på jobben og legge fra seg privatpersonen Anne Marie, den 45 år gamle slitne tobarnsmammaen som aldri strekker til, og som er oppgitt over at verden og livet ikke alltid går som hun vil. Anne Marie er reservert og beskjeden, og hun føler ikke alltid at hun har så mye å bidra med til andre.

TO ULIKE PERSONER

I livet veksler jeg altså mellom Anne Marie og Mrs Bakke, og disse to rollene er nesten to ulike personer. I veilederstudiet på Universitetet i Bergen høsten 2022 oppdaget jeg den spennende artikkelen Vejledning og intimitetstyranniet av Tone Saugstad som nettopp tar opp disse ulike rollene vi har som veiledere og da også som lærere. Ifølge teorien om intimitetstyranniet lever vi i et samfunn som er «avritualisert», og hvor vi «ikke lenger kan tre inn i det offentlige rom bak en rolle som skaper distanse», men vi eksponeres psykologisk og personlig i alle sammenhenger og situasjoner. Denne avritualiseringen kan ofte, og spesielt i veiledningssituasjoner, skape et problem, fordi de sosiale spillereglene rundt veiledningen ikke er entydige og klare, og man kan lett få en norm- og rolleforvirring.

Når jeg møter kollegaen jeg skal veilede som en del av dette studiet, føler jeg på denne rolleforvirringen. Jeg kaller den nye læreren Lisa Jones, og når vi treffes, er det ikke klart om det er Lisa som møter Anne Marie, eller om det er Ms Jones som møter Mrs Bakke. Som privatperson er Lisa ung, optimistisk og spontan. Hun sprudler av positive og kreative ideer, hun er vakker og sporty og ser ut som hun takler det meste både på jobben og i livet. På andre siden av bordet sitter jeg, Anne Marie, som altså er en 45 år gammel tobarns mamma, sliten av aktive barn og mye logistikk på hjemmebane, og av natur reservert, introvert og kritisk. På privaten har Anne Marie ingenting å stille opp med for Lisa. Tvert imot skulle hun ønske hun hadde litt av Lisas energi og pågangsmot. Så hvis veiledning skal være at Anne Marie møter Lisa, så tror jeg Anne Marie ville trukket seg ganske fort fordi hun ville tenkt at hun ikke hadde noen ting å tilføre denne nye og sprudlende læreren.

Hvis en derimot tenker seg at det er Ms Jones, en ny engelsklærer med lite undervisningserfaring i faget, som møter Mrs Bakke, en lærer som har hovedfag i engelsk, som har studert i utlandet og til og med jobbet i utlandet, i tillegg til å ha jobbet mer enn ti år på norsk videregående skole, så blir rolleforståelsen en helt annen. Mrs Bakke har mye konstruktivt å bidra med i en dialog med Ms Jones, og Mrs Bakke har også mye selvtillit i møte med en uerfaren fordi hun selv har så mye erfaring å vise til. Utfordringen i veiledningssituasjoner, og noen ganger også i møte med elever, er at denne rolledelingen ikke er tydelig.

Dette er saken

Lektor Anne Marie Bakke tar opp hvordan rollen som lærer oftere blandes sammen med elevenes private sfærer. Hvor skal det ende?

I livet veksler jeg altså mellom Anne Marie og Mrs Bakke, og disse to rollene er nesten to ulike personer.

Identiteten og rollen som Mrs Bakke gir meg frihet til å skjerme Anne Maries personlige og private følelser, og den gir meg en styrke til å kunne takle utfordringene i klasserommet også når Anne Marie ikke har det så bra. Mrs Bakke er en profesjonell engelsklærer som har mye å gi i klasserommet. Når Anne Marie kommer gråtende til jobb fordi to umulige gutter hang i gardinene hjemme, kan Mrs Bakke likevel tenke at 30 elever i klasserommet går helt fint.

FORVENTES MER OG MER

Som lærer i videregående med en rolle som Mrs Bakke opplever jeg at det forventes mer og mer av oss lærere at vi skal være privatpersoner. Når vi kommer på jobb om morgenen, må vi bruke vår private bank-ID for å logge oss på skolens systemer. Hele streiken høsten 2022 ble stoppet fordi vi liksom var ansvarlige for elevenes psykiske helse. I tillegg pålegges vi mer og mer av startsamtaler, fagsamtaler, elevsamtaler, og nå også foreldresamtaler for elever og foreldre. Vi skal se Per og Kari i klasserommet, og vi skal bry oss om hunden deres som er syk, om lillebror som plager, og om foreldrene som skilles. Alt dette er oppgaver som Mrs Bakke ikke har utdanning til. Hun lærte ingenting på universitetet om hvordan man trøster en som er lei seg fordi hunden er syk, fordi lillebror er plagsom, eller fordi foreldrene skal skilles. Anne Marie har livserfaring som hjelper henne litt i disse situasjonene, men hun føler seg sårbar og har egentlig ikke overskudd til å forholde seg til alle utfordringene elevene har utenfor klasserommet. Hun føler det blir mindre og mindre plass til den godt rustede og utdannede Mrs Bakke, og at det forventes at hun skal være en slags super-mamma, både for guttene hjemme og for elevene på skolen.

Med kunnskapsløftet i 2020 kom nye læreplaner som krever at elevene skal lære folkehelse og livsmestring i alle fag. I tillegg skal de drive dybdelæring som gjør at kunnskap relativiseres og enhver elev skal fordype seg i «sitt» prosjekt og finne «sin» sannhet. Læreren som kunnskapsformidler forsvinner mer og mer, og man skal være veileder som hjelper elevene til å finne «sin» kunnskap og «sin» vei i livet. Mens Mrs Bakke hadde interessante og innholdsrike presentasjoner hvor ulike aspekter av faget engelsk ble belyst, virker det nå som det forventes at det er Anne Marie som skal være mer til stede i klasserommet. Og ja, hun skal kunne litt engelsk, men hun skal først og fremst forstå og se elevene som mennesker, og hjelpe dem i livet, og ikke minst, skal hun like dem, for hvis ikke hun gjør det, kan de jo få psykiske vansker.

Mrs Bakke må ikke absolutt personlig like alle elevene, men hun er profesjonell, tolerant og behandler alle rettferdig og med respekt. Elevene forventer heller ikke at hun nødvendigvis må like dem, for hun har en tydelig og begrenset rolle som «engelsklæreren»; hun er ikke mammaen eller vennen deres. Hun har en definert rolle med avklarte forventninger, og det gir en trygghet både for elevene og for læreren. Når elevene kommer til timen til Mrs Bakke, kan også de slappe av, for de kan legge vekk bekymringen om den syke hunden eller de skilte foreldrene og konsentrere seg om faget engelsk. Selvsagt er jo Mrs Bakke også menneske, så hvis Per eller Kari sitter og gråter bak i klasserommet, går hun bort og spør om hun skal følge dem til skolens helsesykepleier. Mrs Bakke vet at livet er komplekst og at elevene noen ganger trenger hjelp til å takle livet, men hun har ikke utdanning eller kapasitet til å ta ansvar for elevenes psykiske helse og alt det som skjer i livene deres utenfor klasserommet.

KOMMER TIL KORT

Jeg tror vi trenger Mrs Bakke også i fremtiden, og jeg kjenner på at hvis jeg må være mer og mer den private Anne Marie, så vet jeg ikke hvor lenge jeg orker å stå i læreryrket. Som privatperson kommer jeg helt til kort i møte med dagens ungdom; jeg har mer enn nok med de to guttene jeg har hjemme, men som den erfarne språklæreren Mrs Bakke har jeg fremdeles mye å gi til elevene jeg møter hver dag.

So, goodbye everyone, have a nice day! Hope to see you all again in the future.