cand.smile

Knut Hauge

Skikkelige nisser

Du har nissen som bor på låven. Han som man setter ut grøt til, men som av en eller annen grunn aldri spiser den opp. Det er den laktoseintolerante nissen.

Så har du nissen som er innom i løpet av natta til første juledag, så kort som mulig og legger pakkene så ungene får dem neste morgen. Han er veldig vanlig i engelskspråklige land som USA og sånn. Det er den introverte nissen, han som ikke orker å forholde seg til å måtte svare på det hersens «how are you?» hver gang han kommer ut av en peis. Da heller jobbe om natta.

En annen type er den nissen som far ikke tror på, han som far betegner som dem mytiske nissen. Nå må det sies at far aldri har møtt nissen, han kommer alltid mens far er på do. Jeg håper fortsatt at de skal møtes, og hver jul sier jeg til far at akkurat nå er det et litt dårlig tidspunkt å gå på do. I år også.

Mer ukjent er den lyssky bissnissen. Han som er innom og rapper med seg gaver. Aldri møtt ham, sier du? Nei, det er ikke så rart. Men tenk over det, hvorfor tror du at du aldri får det du ønsker deg?

Alle disse nissene har naturligvis en fagforening. Og den fagforeningen fyller faktisk år omtrent på denne tida. Jeg kan ikke historien så veldig godt, men det var noen nisser utenfor Oslo et sted, Drøbak ellerno, som var litt i opprør mot den store foreningen i Rovaniemi. De hadde allerede samlet seg i noe de kalte Universitetsutdannede nissers forening, eller hva det var. Så møttes de i ei pipe på et hotell og startet ny forening. De var ikke så mange den gang da, men nå er de mer enn åtte.

Du kan tro at denne fagforeningen har hatt fanesaker gjennom årene. Kampen for sentrale særavtaler for hold av reinsdyr og bruk av egen nissedrakt, for eksempel. Arbeidet med å få arbeidsgiveren til å oppfylle arbeidsmiljølovens krav om tilgang til dagslys på arbeidsplassen. Hvilket ikke er det letteste på Nordpolen i mørketiden. Jobben med å få lønnsmessig uttelling for brevkurs i spedisjon. Den lange kampen for å få arbeidsgiveren til å følge statens reiseregulativ også for enkeltreiser utover 2 356 201 kilometer.

Viktigst er uansett kampen for nissens faglighet. Hvilket også gjenspeiler seg i foreningens slagord «erru helt nisse ell?» (TM). Spenningen fremover nå er hvordan man skal forholde seg til andre beslektede faggrupper som nå har en tilsvarende utdannelse. Påskeharer, for eksempel, hvilken status skal de ha? De er jo også rundt og deler ut, og tar nå et like langt brevkurs.

Nissene, derimot, er trygge på sin egen faglighet. For, som de sier det selv, er det noe de er, så er det en gjeng med skikkelige nisser.