I krystallkula

Fremtiden for Norsk Lektorlag

Hvor går veien videre? Vi har spurt seks fagpersoner om hva de tror vi har i vente de nærmeste årene.

TEKST:INGER JOHANNE REIN

Lønn, frontfag og streik

Jeg tror vi får en fornyet diskusjon om frontfagsmodellen. Selve grunnforståelsen vil bestå, men kanskje ikke den veldig strenge fortolkningen av frontfagsramma hvor offentlig sektor ikke får gå en tidel over.

Akkurat nå kan lønnsoppgjørene minne om 1980- og 1990-årene med lite samarbeid og mye uttalt misnøye og konflikter, uten at det ga så mye uttelling lønnsmessig.

Jeg vil tippe et par gode lønnsoppgjør de nærmeste årene for å roe situasjonen og unngå streik, men det blir neppe store løft innenfor dagens modell. Om Rikslønnsnemnda gir noe i februar, tror jeg avhenger av hva KS finner strategisk lurt.

Kanskje vil kommunene i større grad møte rekrutteringsutfordringene med lokale tiltak som gir større variasjon i lønn innad i lærerstanden? Jeg vil tro at arbeidsgivere som sliter med rekruttering, vil vurdere sånne tiltak.

Så er det også spennende å følge Unio framover, nå som man har gått over på Akademikeravtalene i staten. Forblir Forskerforbundet i Unio? Blir Unio i realiteten en forhandlingsparaply for Utdanningsforbundet og NSF, som skal dele potten i gruppe 2 mellom seg? Og klarer de det?

Fafo-forsker, Kristine Nergaard

Jeg vil tippe et par gode lønnsoppgjør de nærmeste årene for å roe situasjonen og unngå streik.

KRISTINE NERGAARD

Digital læringsanalyse

Hver eneste dag samles det inn en rekke elevdata via elevenes nettbrett, mobiltelefoner og pc-er. Ulike programmer og apper registrerer hvordan elevene interagerer med faglig innhold. Hvis slike data brukes til å forbedre undervisningen eller gi tilpasset tilbakemelding til elevene, omtales det som digital læringsanalyse. En stor mulighet med læringsanalyse er at vi kan komme nærmere idealene om tilpasset opplæring og vurdering for læring, fordi hver elev kan få automatiske tilbakemeldinger tilpasset sitt nivå i sanntid. Men dette forutsetter at alle programmene måler det de skal på en god måte. En av de store bekymringene knyttet til læringsanalyse, er at det forutsetter kritiske lærere som setter seg inn i hva slags premisser for måling av elevenes kompetanse de ulike appleverandørene legger til grunn – og hvilke apper de mener det er nyttig og forsvarlig å bruke. Dette krever at både lærere, skoleledere og skoleeier får et enda mer bevisst forhold til hva de vil med denne teknologien.

Professor ved UiO, Marte Blikstad Balas

Lektorutdanningene

Vi har nettopp hatt en omfattende evaluering av kvaliteten i de femårige lektorutdanningene, og har flere konkrete råd og anbefalinger om videre kvalitetsutvikling. Blant annet anbefaler vi at institusjonene arbeider med profesjonsretting av lektorutdanningene i samarbeid med skolene, og at både institusjonene, skolene og nasjonale myndigheter legger bedre til rette for veiledning av lektorstudenter og nyansatte lektorer. Dette er bare to av flere anbefalinger som kan bidra til å styrke lektorutdanningene i årene som kommer.

NOKUT har nylig startet opp en tilsvarende evaluering av grunnskolelærerutdanningene, som vil være ferdig høsten 2024.

Administrerende direktør i NOKUT, Kristin Vinje

Skolen må heller tilpasse seg ny teknologi enn å stritte imot.

MORTEN IRGENS

Kunstig intelligens og GPT

Det har alltid vært diskusjoner rundt ny teknologi. Det som er nytt nå, er det massive tilfanget av data, kraftigere maskiner og bedre brukergrensesnitt. Det var lite diskusjon rundt GPT-3, modellen fra 2020 som ChatGPT er bygget på, men i dag er kvaliteten bedre og terskelen for bruk lavere. Vi kan til og med spørre og få svar på norsk. Om ett år kan vi sikkert prate med programmet.

Elever må fortsatt ha evnen til å resonnere og reflektere over kunnskap. De som ikke lærer seg å bruke nye verktøy som dette, vil sakke akterut. Faren for juks er åpenbar, og dette vil gi store utfordringer for vurderinger basert på hjemmeeksamen og mapper.

Programmer som ChatGPT blir jo ikke dårligere, det vil bli bedre. Om man utvikler programvare som avslører bruk av dette i prøver, vil nye og stadig mer sofistikerte versjoner av ChatGPT bare gjøre disse lite nyttige – og vi er inne i en sirkel som aldri slutter.

Skolen må heller tilpasse seg ny teknologi enn å stritte imot. Å hindre bruken klarer vi ikke. Skolen vil alltid komme løpende etter teknologien, så det er bedre å starte prosessen med å se hvordan kunstig intelligens kan brukes på en god måte i skolen og tilpasse vurderingsformene på en slik måte at vi beholder legitimiteten og tilliten til karaktersystemet og vitnemålene. Det er lærerprofesjonen selv som må se på hvordan dette kan brukes på en god måte, det bør ikke reguleres politisk.

Prorektor Kristiania, Morten Irgens

Eksamen

På grunn av pandemien har vi nå hatt tre år med avlyst eksamen. Karakterglidningen disse årene peker på at eksamen hadde en justerende effekt, selv om vi vet fra forskning at det før pandemien var større stabilitet over tid i standpunktkarakterene enn i eksamen. Denne glidningen peker på behovet for å fortsatt ha eksamen i en eller annen form. Utfordringene med glidningen er at man ødelegger for bruk av karakterer som opptak til neste nivå.

Gitt at det blir eksamen til våren, vil diskusjonen om rettferdighet i opptak til høyere utdanning komme opp igjen, akkurat som i fjor. Siden eksamenskarakterer ofte er lavere enn standpunktkarakterer, og trekker ned snittet, vil de elevene som har eksamenskarakterer på vitnemålet, oppfatte at de er i en urettferdig konkurransesituasjon. Men dette kan håndteres ved at man fjerner eksamenskarakterene i snittet som brukes i førstegangsvitnemålskvoten.

Det pågår et arbeid i Utdanningsdirektoratet med å tenke ut nye former for eksamen. Antakelig vil vi også få en diskusjon om trekkordningen og alternativer til denne.

NIFU-forsker, Elisabeth Hovdhaugen