Lektorbladet # 6 2022

Lektorbladet

Seks år etter

Lektornavnene

25 års digital akselerasjon

I1997 var det bare sju prosent av befolkningen som på en gjennomsnittsdag brukte internett. 13 prosent brukte PC hjemme. Nå er 93 prosent av alle mellom 9 og 79 år på nettet daglig.

Det har skjedd en revolusjon i bruken av internett, sosiale medier og andre digitale arenaer på de 25 årene Norsk Lektorlag har eksistert. Ikke minst har det skjedd enorme endringer i skolen. Der lærebøker var enerådende i 1997, er det nå flere og flere skoler som satser heldigitalt. Til store protester fra noen, til jubel fra andre. Parallelt med dette kommer stadig flere programmer og apper som «gjør jobben» for elevene. Uavhengig av hvilken grad av digital entusiasme man besitter, er det mer og mer klart at hele vurderingssystemet utfordres voldsomt av denne utviklingen – og dermed tilliten til vitnemålene.

Fusk før i tiden var håndskrevne lapper i lomma, formler skrevet på låret eller lærebøker gjemt på toalettet. I dag er det så avansert og lett å jukse at det knapt er mulig å avdekke selv for skolerte sensorer og erfarne lærere og lektorer. Landslaget for norskundervisning sendte i desember en bekymringsmelding til stortingspolitikerne om at elever i stadig større grad benytter seg av åpent tilgjengelig kunstig intelligens i egne skriftlige arbeider. Akkurat nå er det ChatGPT, en kunstig intelligens-assistent utviklet av et firma etablert av blant annet Elon Musk på eiersiden, men dette er ikke noe som plutselig har dukket opp. Sensorer har i flere år advart om at det er for liten tid per eksamensbesvarelse til å sjekke for plagiering og juks. Det har også blitt advart høylydt mot oversetterprogrammer til ny-

norsk som er så gode at det er vanskelig å avsløre.

Et forsøk på å teste den omtalte ChatGPTen 13. november gav følgende beskrivelse av Norsk Lektorlag: Norsk Lektorlag er en fagforening for lærere og andre fagpersoner innen skoleverket i Norge. Foreningen arbeider for å fremme medlemmenes faglige og sosiale interesser, samt å bidra til utviklingen av skolen som en viktig institusjon i samfunnet. Norsk Lektorlag er en del av den norske lærerforeningen, Utdanningsforbundet.

Som vi ser treffer den på en del, men bommer kraftig på annet, men antakelig tar det ikke all verdens med tid og oppdateringer av programmet før det er ryddet opp i organisasjonsforvirringen. Interessant nok er svaret litt justert bare på et døgn – dagen før mente den Lektorlaget var en organisasjon for norsklektorer. Felles for disse programmene er at de blir stadig mer avanserte og vanskeligere å avsløre. Og dette er gefundenes Fressen for alle som mener det ikke er vits i å pugge, ha lekser eller eksamen, for all «kunnskap» er uansett bare et tastetrykk unna. Kanskje dét, men faren er at man får en generasjon som bare forholder seg til den sist nedlastede versjonen av virke ligheten.

I en tid der hastighet og mul timedialiteten rår, har vi mistet langsomheten. Årets juletips er å lese en bok – den går ikke en gang på strøm.

LEKTORBLADET

Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

ISSN: 1503 – 027X

Trykk: 07 Media AS – www.07.no

Design og sats: Mediamania

E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk

Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg

Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,–

Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: CF Wesenberg Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 15. desember 2022.

Neste utgivelse: Lektorbladet 1/2023 kommer ut 3. februar.

Materiellfrist er 12. januar.

MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein REDAKTØR

«I en tid der hastighet og multimedialiteten rår, har vi mistet langsomheten. Årets juletips er å lese en bok – den går ikke engang på strøm.»

ESSENSEN

Lektorstatistikken

En av fire utdannede lærere begynner aldri å jobbe i skolen – og mange går ut av skoledøra etter noen år som yrkesaktive.

SIDE 4

MENINGER

Skikkelige nisser

Den lange kampen for å få arbeidsgiver til å følge statens reiseregulativ også for enkeltreiser utover 2 356 201 kilometer.

SIDE 36

GRO

ELISABETH

I krystallkula

Blir det streik igjen? Hva skjer med lektorutdanningene? Og vil kunstig intelligens ta knekken på mer enn hjemmeeksamen?

SIDE 30

PAULSEN PÅ SIDE 34

Læreren som kunnskapsformidler forsvinner mer og mer, og man skal være veileder som hjelper elevene til å finne «sin» kunnskap og «sin» vei i livet. SIDE 28

Nr. 6/2022

2 Leder 4 Seks nyutdannede lektorer fra 2016 8 Lektorlagets historie live 12 Lektorianus – adferd og habitat

NAVN 15 Lektorlagets navnetopp 16 Kjell – urmedlemmet fra Nesodden 17 Ingrid – PPU-student i eksamensmodus 18 Anne – språkmektig Katten-lektor 20 Primi inter pares – sju ledere 26 Historisk tidslinje 28 Rolleforvirring i læreryrket Anne Marie Bakke 30 I krystallkula 32 Makt, ansvar og tillit Helle Christin Nyhuus 34 Må ta til motmæle Gro Elisabeth Paulsen 36 cand.smile. 37 Lektorquizen 38 Lektortettheten i sekretariatet 38 Lektorbladet inn i Fagpressen 39 Lektorer i tall

En av de 200 første Kjell Marki er en av de opprinnelige 200 lektorene som brøt ut av Lærerforbundet og dannet Norsk Lektorlag i 1997. Mange av dem er fortsatt medlemmer.

SIDE 16

«Det finnes ingen sann kunnskap. Ergo bør ikke elevene tilegne seg faktakunnskaper.»

STOLTE, GLADE OG HELT NYUTDANNEDE: (F.v.) Mie Grønning, Yngvild A. Lien, Miriam Hole, Maren Rasmussen, Martine Grasberg Nylend og Ingvild Rindahl Ødegaard. Se hva de gjør i dag

Seks år senere:

– Jeg jobber på en montessoriskole, og trives godt med å jobbe etter disse prinsippene. Her vektlegges særlig utvikling av elevens selvstendighet. I tillegg legger skolen til rette for god og tett oppfølging av hver enkelt elev. Dette er viktig for meg, siden jeg mener at elevrelasjonen er det som gir læreryrket mening. Jeg har særlig brukt mye fagdidaktikken og det jeg lærte av praksislærerne. I tillegg har jeg med meg disse ordene fra utmatrikuleringen, om dannelse og kunnskap: Dannelse er legen og treskjæreren som beundrer den andres kunnskap –treskjæreren beundrer alle bøker som er lest i bokhyllen han har laget til legen, legen beundrer det vakre møbelet. Kunnskap er å vite alt du ikke kan. Om du ikke liker opera, skal du i det minste kunne forklare hvorfor.

MIRIAM HOLE konseptutvikler i DNB

– Jeg hadde sommerjobb hos DNB under studietiden, og da jeg fikk tilbud om å fortsette der fast, så syntes jeg at det virket som en spennende mulighet. Jeg ser at mange av mine klassekamerater fra NTNU stortrives i lærerrollen, men for meg var det riktig å gå en annen vei.

Det viktigste jeg har med meg fra lektorstudiet, er evnen til å formidle kunnskap og informasjon på en god måte. Dette er virkelig en nyttig ferdighet å ha med seg i livet. Jeg vil også trekke frem samarbeidskulturen jeg opplevde i studietiden som en veldig positiv erfaring å ha med seg.

En av fire

utdannede lærere begynner aldri å jobbe i skolen.

– Jeg trives godt i lærerjobben fordi jeg får være sammen med mye god ungdom. I tillegg er skolen jeg jobber ved, gode på samarbeid, noe som skaper godt samhold og trivsel blant lærerne.

Det viktigste jeg har med meg fra lektorstudiene, er først og fremst mange fine minner og gode vennskap. I tillegg er lektorutdanningen faglig solid, noe som gjør at jeg føler meg trygg i jobben som lærer.

Den vanligste årsaken

til at de hopper av, er annen utdannelse.

MIE MARIE GRØNNING lektor på Giske ungdomsskole i Sandnes

YNGVILD A. LIEN faglærer og mentor på Akademiet Realfagsskole Drammen

33 % av nyutdannede lærere slutter i løpet av de fem første årene.

8,8 %

byttet jobb til en helt annen næring.

– Jeg føler fortsatt sterkt på å ha en viktig og samfunnskritisk jobb, men motivasjon fikk en knekk etter streiken. Jeg trives godt med undervisningsdelen av jobben, men føler meg spist opp av alt det andre «rundt». Det er for mange møter med helsetjenester, barnevern, BU og foreldre som spiser opp tiden jeg gjerne skulle brukt til og med elevene. For første gang ser jeg mer aktivt av hva som finnes av jobber utenfor skolen. Spesielt etter at jeg ble tobarnsmor, strekker ikke tiden til, og jeg føler mer på å henge bakpå, aldri komme a jour. Jeg skulle ønske det var mer tid til å jobbe med og i gode team, med elevenes læring og utviklingsarbeid.

Det beste fra studietiden var at jeg møtte noen av de fineste folka jeg kjenner, den faglige fordypningen og at jeg har kompetanse til mer enn å «bare» være lærer.

INGVILD

RINDAHL

ØDEGAARD lektor på Hersleb videregående skole i Oslo

– Jeg trives godt som lektor, men det tok meg noen år å falle til ro i yrket. Jeg var en av dem som tvilte mye på yrkesvalget underveis, og det første året i arbeid var tøft. Jeg var innom tanken på å slutte mange ganger.

Jeg tror ikke jeg jobber som lektor uavbrutt frem til pensjonstid. Jeg prøver nok noe annet etter hvert, uten at jeg med det vender ryggen til lektorlivet for godt.

RASMUSSEN

– Å jobbe som lektor i høyere utdanning er spennende, variert og lærerikt. Jeg trives veldig godt med å jobbe med studenter, samt lærere som skal ta videreutdanning. En av favorittoppgavene er å følge opp studenter i praksis. Jeg får også forske på mye spennende, som skriving, bruk av digitale verktøy og bildebøker i undervisning. Nylig skrev jeg et kapittel i boken Digital teknologi for læring og undervisning i skolen sammen med en kollega.

Fra lektorstudiet har jeg en faglig tyngde som jeg har fått god bruk for. Å tilegne seg kunnskap, være i praksis, få veiledning og oppfølging, samt gjennomføre et større prosjekt er alle viktige elementer i min nåværende jobb. Å studere langt hjemmefra fører også til godt samhold og gode vennskap man har for resten av livet.

Det aller viktigste fra lektorutdanningen er vennskapene. Jeg er også veldig glad for den faglige tryggheten i undervisningsfagene mine som studiene ga meg, selv om jeg ikke lærte å bli «ordentlig» lærer før jeg hadde jobbet en stund. Den pedagogiske kompetansen og tryggheten jeg nå kjenner på, kom først etter noen år i yrket.

MAREN

universitetslektor i engelsk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU

MARTINE GRASBERG NYLEND kontaktlærer, trinnleder og faglærer ved Gjerdrum ungdomsskole

LEKTORLAGET LIVE PÅ POD

Norsk Lektorlags første turbulente år ble gjenfortalt fra podiet på Lektorkonferansen.

TEKST: INGER JOHANNE REIN FOTO: THOMAS ECKOFF

Tre historielektorer fra Akademiet i Drammen debuterte med live podkast på årets jubileumskonferanse. Gjestene var tre av Norsk Lektorlags sentrale lederskikkelser, Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen og Henning Wold.

STIFTET EN SØNDAG PÅ SAGENE

Norsk Lektorlag ble stiftet i Arendalsgata 18 på Sagene søndag 22. november i 1997. Dette kom som en direkte følge av at legene, juristene og ingeniørene hadde brutt ut av hovedorganisasjonen AF og dannet Akademikerne. Endelig åpnet det seg en mulighet for et nytt forbund for lektorene. Gjennom flere år hadde det bygget seg opp en misnøye over stadig flere fusjoner av ulike lærerorganisasjoner, hvor lektorenes interesser ble borte.

Det var Else Alvik fra Ås og Else Berner fra Stavanger som tok initiativet til å starte opp et nytt Norsk Lektorlag. En rekke lektorer i Stavanger og Sandnes hadde dannet Rogaland Lektorlag allerede i oktober – umiddelbart etter nyheten om den nye hovedorganisasjonen Akademikerne.

DE FØRSTE MEDLEMMENE

Lektorlagets generalsekretær gjennom 20 år, Otto Kristiansen, satt i bilen sin da han hørte nyheten om stiftelsen av et nytt Norsk Lektorlag.

– Dagen etter tok jeg kontakt med lektorene på Ås videregående for å få informasjon, forteller han. Kristiansen jobbet den gang på Frederik II vgs. i Fredrikstad

– Vi var umiddelbart 16 lektorer som ønsket å melde overgang, og antallet doblet seg raskt. Det var mange lektorer som var dypt frustrerte over eget forbund, Lærerforbundet, sa han.

Det hadde ulmet hos frustrerte lektorer lenge flere steder i landet. Også i Bergen og på Nesod-

den var det mange som meldte overgang til det nyetablerte Lektorlaget.

EVENTYRLIG VEKST

Otto Kristiansen jobbet fra 1998 i sekretariatet på Ås, og ble valgt til nestleder i 1999. Han forteller at det var krevende organisasjonsarbeid de første årene.

– Vi slet med å få ut informasjon, og vi måtte stadig be medlemmene om å holde ut. Det tok

OTTO KRISTIANSEN

tid, men vi hadde fått et løfte om medlemskap i Akademikerne, noe som var nødvendig for å bli en fullverdig fagforening med rett til lønnsforhandlinger. Mange av de første medlemmene sto uten sikkerhetsnett etter å ha meldt seg ut av Lærerforbundet, men Else Alvik klarte å forhandle frem reise- og livsforsikring. Det var ikke mye, men det var det som skulle til for at lektorene turte å gå over til en nyoppstartet organisasjon.

ENGASJERT: Jørgen

Lie lytter til en engasjert Otto Kristiansen som forteller om de første årene i Norsk Lektorlag.

– Det vi kunne tilby, og som var sterkt etterlengtet, var et oppholdssted for de organiserte uorganiserte med faglig stolthet, uttalte han.

– De fleste av oss jobbet frivillig og i tillegg til full jobb, men vi hadde en voldsom driv. På ti år gikk vi fra 200 til 2000 medlemmer – en helt eventyrlig vekst, forteller Kristiansen, som blir omtalt som navet i Lektorlaget gjennom alle årene som administrativ leder.

– Jeg ble spurt om å bli ny politisk leder et-

Hvor mange timer jeg har lagt ned? Aner ikke, men det har vært utrolig moro å være med på den eventyrlige veksten til Lektorlaget.

ter Truls Sevje i 1999, men jeg likte bedre å administrere. Det er nok mer krevende å være frontfigur for en organisasjon som Norsk Lektorlag. Jeg har vært mer i kulissene, og det er nok derfor jeg sto i jobben såpass lenge, sier han. Otto Kristiansen gikk av med pensjon i 2018.

LEKTORLAGETS CUBA-KRISE

To dager etter at Norsk Lektorlag ble dannet, ble de saksøkt av Lærerforbundet for bruken av navnet Norsk Lektorlag.

– De visste nok at en rettssak både ville binde opp ressurser og kreve mye arbeid for en nystartet organisasjon uten eget sekretariat, uttalte Henning Wold, og la til at det ble en lang og krevende prosess.

I juli 1999 møttes Lærerforbundet og Norsk Lektorlag i Indre Follo Herredsrett. Lærerforbundet ønsket å forby Norsk Lektorlag å bruke navnet. Det var satt av én dag i retten.

– Vi hadde en pragmatisk dommer som ba meg prøve å finne en minnelig ordning i pausen. Jeg gikk derfor i skytteltrafikk mellom oss og bordet til Lærerforbundet. Vi foreslo faktisk den gang et kompromiss, at vi kunne kalle oss

Lektorlaget, men også dette ble blankt avvist av Lærerforbundet, forteller han.

HVEM EIDE LEKTORNAVNET?

Stridens kjerne var at gamle Norsk Lektorlag i 1983 skiftet navn til NUFO, Norsk Undervisningsforbund. Årsaken til at man forlot navnet, var at adjunktene etter hvert var i flertall i organisasjonen. I 1993 skiftet NUFO navn igjen og ble Lærerforbundet. Da 200 lektorer fire år senere brøt ut av Lærerforbundet, tok de tilbake navnet Norsk Lektorlag, etter at det ikke hadde vært i bruk på 14 år.

– Vi vant en klar seier i herredsretten, og tenkte at nå er det heldigvis over. Men nei, i september 2000 ble saken anket til lagmannsretten. Dette var svært alvorlig for oss. Vi hadde ikke oppsparte midler i organisasjonen, og det kunne fort bli 3–400 000 kroner i saksomkostninger dersom vi hadde tapt retten til å bruke Norsk Lektorlag, forteller Wold.

Motpartens føleri rundt navnet ble igjen blankt avvist i lagmannsretten. De tre fagdommerne var enige med lektorene: Navnet Norsk Lektorlag ble forlatt i 1983, og da var det fritt å ta for andre i 1997.

DIRTY TRICKS

Hvorfor var det så viktig for Lærerforbundet å hindre utbryterlektorene i å bruke navnet?

– De følte oss som en trussel, og var redd vi skulle stikke av med alle lektorene i et nytt Norsk Lektorlag. Dette var ren organisasjonskamp, og alle midler ble tatt i bruk. Det var ikke pent alt som skjedde, erindrer Wold. Noen i Lærerforbundet kjøpte i full fart opp domenene norsklektorlag.no og lektorlaget.no.

– Det var noen «dirty tricks», men vi tipset VG, så da ordnet det seg, forteller han.

Igjen trodde Henning Wold og de andre lektorene at saken var over, men nei. Lærerforbundet anket saken videre til Høyesterett. Punktum ble omsider satt 20. januar 2001, ved at Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste anken fra Lærerforbundet.

– Da var vi i mål! Lærerforbundet måtte ut med 108 000 i saksomkostninger, forteller han. Og legger til at selv om dette var småpenger for Lærerforbundet, var denne saken et være eller ikke være for Norsk Lektorlag.

INGENIØRER MOT LEKTORER

Parallelt med krigen om navnet pågikk kampen for å komme inn i Akademikerne. Dette var også en lang og tornefull vei. De fleste i Akademikerne ønsket Lektorlaget velkommen som medlemsforening, men én stor forening var negativ,

Hadde vi tapt rettsaken om bruk av Norsk Lektorlag, ville det vært over og ut.

HENNING WOLD

NAVNEKAMP: Stridens kjerne var bruken av navnet Norsk Lektorlag, som NUFO forlot i 1983, og utbryterlektorene tok tilbake i 1997.

NIF (som senere blir Tekna). Det var ifølge Wold flere årsaker til dette: De hadde dårlige erfaringer med lærerorganisasjonene i den gamle hovedorganisasjonen AF, og de fryktet lekkasje av realfagslektorer fra egen forening.

Da et medlemskap for Norsk Lektorlag i Akademikerne var til behandling høsten 2000, blokkerte ingeniørene for medlemskap. Dette provoserte de andre foreningene voldsomt, for de ønsket Lektorlaget inn som medlemsforening.

LEGER FOR LEKTORENE

– Aller mest provosert var Legeforeningen, som satte i gang en storstilt vervekampanje for å

MOTARBEIDET:

– Gjennom flere år opplevde vi at faglighet og undervisning i fag nærmest ble motarbeidet av skolemyndighetene.

oppnå flertall i rådsmøtet slik at NIF ikke kunne blokkere for medlemskapet vårt, forteller Wold.

Legeforeningen brukte desember måned i 2000 på å verve medisinstudenter i Polen, Ungarn og Irland. 5. juledag fikk Henning Wold telefon fra generalsekretæren i Legeforeningen som opplyste at de hadde de passert den magiske grensen på 20 000 medlemmer.

PODSHOW: Det vakte stor latter da de tre fra Den gang da-podkasten viste fram tre arketyper av lektorene.

Revisorbekreftede tall viste at Legeforeningen hadde 20 007 medlemmer per 1.1 2001, og dermed var det sikret et flertall for Norsk Lektorlags medlemskap i Akademikerne. På et ekstraordinært rådsmøte 15. mars 2001 var dette den eneste saken, og etter flere års kamp ble Norsk Lektorlag medlem av Akademikerne.

– Da snudde alt for Norsk Lektorlag, and the rest is history, ler Henning Wold.

MYE SLUDDER OG VÅS

Gro Elisabeth Paulsen er den lengst sittende lederen i Norsk Lektorlag. Hun satt ved roret fra 2003 til 2015. Det er på mange måter hun som kan takkes for at lektortittelen ble berget.

– Jeg var tillitsvalgt for Lærerforbundet i 1990-årene, og prøvde iherdig å nå fram med

Litt utdanning var kjempebra. Hovedfag, da var du ødelagt!

GRO ELISABETH PAULSEN

POD-SHOW: ARTEN

Lektorianus norvegicus

Øredobber med fjær i kontrastfarger

Egendefinert hårstyling av typen «gøyal» Kjede med voldsomt anheng

Praktisk fottøy

mine synspunkter. Jeg var ikke alene, jeg kjente kollegaer fra hele landet som delte mine bekymringer for utviklingen i skolen, forteller hun.

– Gjennom flere år opplevde vi at faglighet og undervisning i fag nærmest ble motarbeidet av skolemyndighetene. Det postmoderne synet på kunnskap hadde slått inn for fullt, og faglig kunnskap ble sett ned på, forteller hun, og legger til at det var mye sludder og vås i skolen disse årene.

LIVSFJERNE LEKTORER

Lektortittelen var overhodet ikke i bruk. De fleste brukte lærer som tittel i telefonkatalogen, og etter hvert på skolens nettsider.

– Det var nesten slik at man skulle skamme seg om man hadde universitetsutdanning. Det eksisterte en merkelig tanke om at man var sosialt inkapabel og livsfjern dersom man hadde lang, akademisk utdanning.

– Litt utdanning var kjempebra. Hovedfag, da var du ødelagt, sa hun, og trakk frem en diskusjon i Dag og Tid tidligere i år hvor dette ble rippet opp i.

–Anders Folkestad, daværende leder i Lærerforbundet, skrev at «noen lektorer følte seg for gode for å være i samme fagforening som kollegaene». Vi ble arrogant avfeid som åndssnobber fordi vi ønsket å gå i en annen retning, sier hun.

Å IMPROVISERE I KLASSEROMMET

– Lektorene er viktige i skolen fordi du kan faget

SCENESHOW:

Hans Wilhelm Rossvoll-Hontvedt og Henning Mortensen – de to andre historielektorene i Den gang da-podkasten, leverte framifrå underholdning på Lektorkonferansen.

GRO ELISABETH PAULSEN

Artsspesifikk adferd

• Følelsesorientert

• Plutselige utbrudd av lyd som minner om latter

• Kjøper lyrikk i bokform

Arts-kjennetegn:  egendefinert, gjerne asymetrisk frisyre; fargesprakende klesdrakt, gjerne lagvis etter foldeprinsippet; kaffe-inspirert ånde (gjelder for øvrig mange av lektorianustypene); udefinerbar dialekt, gjerne avslepen.

Artsspesifikk atferd:  en av de få artene i ver-

Flagrende gevanter

Habitat

• Rotete skrivebord

• Nær kaffemaskin

• Polet

den som kjøper lyrikkbøker; følelsesorientert og oppfarende, gjerne som følge av overforbruk av Wella-permanent på tidlig 90-tall.

Habitat: rotete skrivebord med fargeløse utgivelser med gulnet ark fra LNU; ofte i nærhet av kaffemaskinen; sitter ofte sammen med artsfrender på spiserommet.

ditt så godt at du kan gå inn i et klasserom og improvisere. Du skal ha en solid faglig utdannelse for å kunne møte alle de ulike elevene på en god måte.

Paulsen tror lektorene savner anerkjennelsen for at de er fagpersoner, og at lønn selvsagt er en del av frustrasjonen.

– Allerede før streiken i 2014 hadde det bygget

Jeg tror på spiriten i Norsk Lektorlag.

ARTEN LEKTORIANUS

Åpningen på lektorlagets jubileumskonferanse ble et multimedialt show med stor underholdningsverdi.

De tre historielektorene ved Akademiet i Drammen har laget podkasten Den gang da siden våren 2016, men dette var første gangen de laget podkast live foran publikum. Jørgen Lie, Hans Wilhelm RossvollHontvedt og Henning Mortensen leverte selvkomponerte jingler til alle podgjestene, de hadde laget intervju på gata i Drammen om smått og stort knyttet til lektorstanden, og presenterte tre klassiske varianter av arten lektorianus til stor jubel fra salen.

Lektorianus physicus

Guttefrisyre uten hårprodukter

God fysisk holdning, ikke nødvendigvis speilet av moralsk eller sosial kompetanse

Lektorianus gymnasticus

Godt utviklet utestemme

Stoppeklokke, også i teoritimene

Trøye med fagstoff kamuflert som humor

Eske med praktisk utstyr

Kortbukse med to fingerlengder for kort avstand til øverste del av kneet*

Temauavhengig bruk av labfrakk

Artsspesifikk adferd

• Faktaorientert

• Erfaringsprøvd sosial tilbakeholdenhet

• Flyr drone

Arts-kjennetegn: guttesveis uten håprodukter; kortermede skjorter eller trøye med faglig humor; grovt fottøy, gjerne tursko.

Artsspesifikk atferd: har en sær hobby, som dronefly-

Tursko inne

Artsspesifikk adferd

• Raske bevegelser og lange skritt

• Småirritert fremtoning

Avansert armbåndsur

*Jf. Udirs krav til benklærlengde i undervisningssammenheng.

Habitat

• Nær gymsal og utstyrsrom

• Sjelden å se i åpent lende

• Lunsjer alene Habitat

• Spesialrom med avtrekk og dyrt utstyr

• Stasjonsvogn med tilhenger

• Utenfor direkte sollys

ving  og/eller luftgeværskyting; manglende sosial selvtillit, unngår for mye direkte sollys.

Habitat: fysikkrommet, kjemirommet, generelt rom med mye avtrekk og dyrt teknisk utstyr.

seg opp stor misnøye over en elendig lønnsutvikling. Det var også sterk misnøye med arbeidstidsavtalen i kommunene. Utdanningsforbundet godtok forslaget fra KS, mens Norsk Lektorlag sa nei. Dette er ikke godt nok. Dette førte til enorm misnøye blant medlemmene i Utdanningsforbundet, og vi fikk et skred av medlemmer over til oss, sier hun.

• Korte setninger med utpreget bruk av imperativ

Arts-kjennetegn: stramme og/eller korte benklær; klær av teknisk karakter; god holdning (fysisk, ikke nødvendigvis moralsk eller sosialt); kompliserte armbåndsur; godt utviklet utestemme

Artsspesifikk atferd: raske bevegelser og lange skritt; stort sett alltid litt irritert; demonstrer ferdighetene han eller hun selv mestrer,

som å rulle forover og klatre i tau; uttaler seg ofte i enkle setninger og med aktiv bruk av imperativ («Løp på nå! Der skal du være, Lars! Bruk beina da for pokker!»), ofte akkompagnert av fløytelyd.

Habitat: beveger seg sjelden i åpent lende, men holder seg ofte i nærhet av gymsal og utstyrsrom. Lunsjer alene.

Ser hun lyst på lektorenes fremtid? Den tidligere lektorlagslederen drar litt på det.

– Ja, vi har klart å snu skuta fra årtusenskiftet og til nå, men samtidig er det en stor internasjonal trend med et postmodernistisk syn på at kunnskap og sannhet ikke finnes. At dette er flytende størrelser, sa hun. Etter å ha tenkt seg litt om slår hun fast: Men jeg tror på spiriten i Norsk Lektorlag.

Ta i bruk bankavtalen

Trygghet over tid

Norsk Lektorlag har på vegne av alle medlemmene forhandlet frem en god bankavtale, som sikrer deg et godt tilbud i årene fremover. Du får blant annet svært gode betingelser på lån og sparing, rabatt på kundeprogram og tilgang til eget VIP kundesenter.

Som kunde i Danske Bank får du personlig rådgivning tilpasset dine individuelle behov, planer og ambisjoner – nå og i fremtiden. Når og hvordan du ønsker å møte banken, er opp til deg.

ANNE og OLE

... er dei mest vanlege namna blant Norsk Lektorlags medlemmer.

Anne og Ole er dei mest vanlege namna blant Norsk Lektorlags medlemmer, men ser vi på det fylkesvis er det meir variasjon i populære lektornamn. Sidan det er flest kvinner som er medlemmer i Norsk Lektorlag, er det fleire av både Anne, Ingrid og Kristin enn det er menn som har Ole som første førenamn.

TROMS OG FINNMARK: Anna og Ole

Her er dei vanlegaste namna i fylket ditt

NORDLAND: Marianne og Olav

TRØNDELAG: Anne og Lars

MØRE OG ROMSDAL: Anne og Ola

VESTLAND: Kristine og Lars

ROGALAND: Anne og Stian

AGDER: Maria og Knut

INNLANDET: Anne og Ole

VIKEN: Anne og Anders

OSLO: Anne og Bjørn

VESTFOLD OG TELEMARK: Inger og Bjørn

PENSJONISTEN KJELL

NAVN:

Kjell er det vanligste mannsnavnet blant Norsk Lektorlags pensjonistmedlemmer. Kjell Marki er én av 17 pensjonister som heter Kjell.

33,5 ÅR: Kjell Marki jobbet på Nesodden videregående skole fra 1980 til 2014. – Det ble 33,5 år, men jeg har tatt på meg vikartimer i matematikk så sent som i 2018, forteller han.

Urmedlemmet på Nesodden

– Det var ikke så lett å få jobb som meteorolog, så jeg kontaktet Nesodden videregående skole og fikk jobb her, forteller Kjell Marki.

Han er et av urmedlemmene i Norsk Lektorlag, og har vært medlem siden etableringen i 1997.

Realfagslektoren er opprinnelig fra Vadsø, men han dro til Oslo for å studere i 1970-årene. På universitetet i Oslo studerte han først matematikk og fysikk og tok deretter hovedfag i metrologi.

Geografi var det tredje undervisningsfaget hans, og i 1990-årene var han med på å lage eksamensoppgaver i dette faget for Utdanningsdirektoratet.

UGLESETT

Nesodden videregående skole var en av en håndfull skoler hvor flere lektorer brøt ut av Lærerforbundet og gikk inn i det nystartede Lektorlaget. Det var seks–sju stykker som meldte seg inn med en gang, men de ble flere etter hvert.

– Vi ble veldig uglesett da vi brøt ut av Lærerforbundet, forteller han. Det var rektor som var mest vanskelig. Når det gjelder kollegaene, har det alltid vært godt samarbeid mellom de ulike lærerorganisasjonene, presiserer han.

Nesodden videregående har åpenbart vært et godt sted å jobbe, for her var Kjell Marki i arbeid fra 1980 til 2014.

– Det ble 33,5 år, men jeg har tatt på meg vikartimer i matematikk så sent som i 2018, fortel-

Mest vanlige mannsnavn Kjell Bjørn Geir Ole Svein

ler han, og legger til at han savnet å jobbe med ungdommene etter at han ble pensjonist. Noe pedagogisk virksomhet driver han fortsatt med: Han holder nemlig kurs i jegerprøven i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund.

GAMLE ELEVER OVERTAR Nesodden ligger tett på hovedstaden, men er fortsatt et lite og oversiktlig lokalsamfunn. Både rektor ved Nesodden videregående skole og flere av kollegaene er tidligere elever av Kjell Marki. Og fortsatt er det et Lektorlag på Nesodden videregående skole – som var en av de aller første skolene hvor flere lektorer brøt ut og ble medlemmer i Norsk Lektorlag i 1997.

Mest vanlige kvinnenavn

Anne Kari Inger Liv Eva

Vi ble veldig uglesett da vi brøt ut av Lærerforbundet. Det var rektor som var mest vanskelig.

KJELL MARKI

PENSJONISTMEDLEM

Ingrid er det vanligste mannsnavnet blant Norsk Lektorlags studenter. Ingrid Nevøy er én av 26 studenter som er medlem i Norsk Lektorlag.

PPU-student i eksamensmodus

Seks år etter sin første lærerjobb på Madagaskar som 19-åring går Ingrid Nevøy på PPU etter å ha tatt masterutdanning.

Ingrid Nevøy tar dette året PPU sammen med 4. årsstudentene på lektorutdanningen ved MF vitenskaplig høyskole i Oslo.

– Jeg tok bachelor ved Universitetet i Oslo, men søkte meg til MF for å ta master i religionssosiologi og deretter PPU, forteller hun. Hun trivdes ved UiO, men foretrekker MF, som har et mindre og tettere studentmiljø.

Nevøy hadde sin første lærerjobb som 19-åring på Madagaskar, der hun underviste i engelsk. Da hun besluttet å ta lærerutdanning, foretrakk hun å ta en faglig master og PPU.

– Da kunne jeg velge fagene mine friere enn om jeg hadde tatt et av lektorprogrammene, sier hun.

Ingrid Nevøy har statsvitenskap, engelsk og religion i fagkretsen. Hun har alltid sett for seg jobb på videregående skole, men etter praksis på Sagene ungdomsskole i høst er hun mer åpen for å jobbe i ungdomsskolen.

Om tre dager skal hun ha eksamen i pedagogikk, og over hele bygget hviler en konsentrert stillhet blant studentene og daglige eksamener før jul.

Når hun er ferdig utdannet lektor med tillegg til våren, er hun innstilt på å sende åpne søknader flere steder. Hun er ganske avslappet på hvor hun får jobb, og om det det er fast stilling eller et vikariat.

– Jeg og forloveden min vil gjerne jobbe i Oslo eller Stavanger, men jeg tror det handler om å ikke være kresen de første årene, sier hun og avslutter med at hun gleder seg å begynne å jobbe som lektor – enten det blir i ungdomsskolen eller på videregående.

MASTER OG PPU: Da Ingrid Nevøy besluttet å ta lærerutdanning, foretrakk hun å ta en faglig master og PPU. – Da kunne jeg velge fagene mine friere enn om jeg hadde tatt et av lektorprogrammene.

STUDENTEN INGRID

NAVN:

STUDENTMEDLEM

Ingrid

Jeg og forloveden min vil gjerne jobbe i Oslo eller Stavanger, men jeg tror det handler om å ikke være kresen de første årene.

INGRID NEVØY

Mest vanlige kvinnenavn

Ida Anne Marie Helene

Mest vanlige mannsnavn Magnus Henrik Daniel Andreas Martin

YRKESAKTIV

Anne er det vanligste kvinnenavnet blant Norsk Lektorlags medlemmer. Anne Marie Bakke er én av 137 medlemmer som har Anne som første fornavn.

NAVN:

ANNE

Språkmektig Katten-lektor

Anne Marie Bakke har jobbet som lektor ved Bergen katedralskole siden høsten 2013 – og var en av de 13 lektorene med flest dager på streikestand i høst.

Helt fra hun var liten jente hadde hun lyst å bli lærer. – Jeg trivdes med å lære nye ting og opplevde at jeg mestret skoleuniverset. Etter hvert ble det klart for meg at det var språk som var min lidenskap, og siden fremmedspråk ikke er noe fag i barneskolen, ble det en naturlig konsekvens at jeg måtte sikte høyere opp i utdanningssystemet. Jeg liker faglige og intellektuelle utfordringer, så derfor ble valget lektor i videregående, forteller hun.

ENGELSK, FRANSK OG SPANSK

Og det er ikke få språk Anne Marie Bakke behersker: Hun har cand.philol. i engelsk, cand. mag i fransk og bachelor i spansk. I tillegg har hun historie og Latin-Amerika-studier. Bakke har hatt utvekslingsopphold ved Université de Nancy II og University of York, og fra 2007 til 2010 jobbet hun på språkskoler i Brasil.

– Jeg underviste fransk og engelsk i Brasil. Jeg har ikke undervisningskompetanse i portugisisk, men jeg har tatt tilsvarende «Bergenstesten» som utenlandske studenter må ta i norsk for å studere i Norge. Bakke har vært brukt som sensor på privatisteksamen i portugisisk.

– Det er jo samme læreplan som i spansk og

YRKESAKTIVE

Mest vanlige kvinnenavn Anne Kristin Marianne Maria Ingrid

Mest vanlige mannsnavn Ole Andreas Thomas Bjørn Anders

fransk, og i praksis snakker jeg portugisisk like godt og kanskje bedre enn spansk, forteller hun. Og det har sin naturlige forklaring: Ektemannen er fra Brasil, så det snakkes mye portugisisk i hjemmet.

HVORFOR NORSK LEKTORLAG?

– Jeg meldte meg inn i Norsk Lektorlag fordi jeg etter mange hundre studiepoeng gjerne ville være medlem av en organisasjon som anerkjen-

Jeg trives i læreryrket fordi det gir en unik kombinasjon av faglige og menneskelige gleder og utfordringer.

ANNE MARIE BAKKE

ner at å være lektor i videregående skole er en helt annen jobb enn å være førskolelærer i småskolen, sier hun.

Bakke veileder PPU-studenter innimellom, og har også hatt språkassistent fra Frankrike og Spania som hun har veiledet. I år er hun frikjøpt 37 prosent for å ta «veiledning innenfor lærerprofesjonen» ved Universitetet i Bergen.

– Jeg trives i læreryrket fordi det gir en unik kombinasjon av faglige og menneskelige gleder og

STREIKET: Anne

Marie Bakke var en av 13 medlemmer i Lektorlaget ved Bergen katedralskole som streiket på vegne av fellesskapet i over seks uker – før streiken ble stoppet av tvungen lønnsnemnd.

utfordringer. I min hverdag på videregående skole kan jeg trekke meg tilbake ved pulten min og fordype meg i faglitteratur og forberede spennende undervisningsopplegg, samtidig som jeg i møte med elevene treffer mennesker som utfordrer meg og som gir meg et nytt perspektiv på meg selv og min egen kunnskap. Det er inspirerende å prøve å få elevene til å se noen av de faglige «lysene» jeg har sett, samtidig som de lærer meg så utrolig mye om det å være menneske, sier hun.

Foto: Marit Hommedal

Primi inter pares

Leder 2003–2015

Leder 2015–2021

Grammatikalsk refererer uttrykket til en enkel mannlig figur. En kvinne ville være prima inter pares og flertall for begge former ville være primi inter pares og primæ inter pares.

Rita Helgesen

Otto Kristiansen Generalsekretær 1999–2018

Gro Elisabeth Paulsen

00 lektorer startet for 25 år siden – uten penger i organisasjonskassa, uten forsikringsordninger og uten forhandlingsrett – et fagforeningsalternativ for lektorene. Med engasjement og nøysomhet har disse sju – fem politiske ledere og to generalsekretærer – bygget organisasjonen fra 200 til 8440 medlemmer. Engasjementet for lektorene har alle til felles, og dette har de fortsatt.

DE STORE OPPGAVENE

– Beskytt tittelen, bevar eksamen – og ikke minst: Redd verden og demokratiet! Dét er egentlig den store saken i skolene. De sju lederne stupte rett inn i de store spørsmålene og veien videre for organisasjonen.

– Lektorene har en svært viktig rolle i skolene fremover. Det må tas et oppgjør med det postmoderne synet på «hver mann sin sannhet». Kunnskapsskolen har vært undergravd siden 1990-årene, sier Gro Elisabeth Paulsen, som var Lektorlagets leder i tolv år.

Hun mener Lektorlaget bør ha en forsterket politikk på at det må stilles kompetansekrav for å undervise i alle fag.

– På videregående skole må faglærerne ha hovedfag i undervisningsfaget sitt. Punktum! slår hun fast.

ET STED Å LÆRE

– Skolens hovedoppgave er å formidle kunnskap, faglighet og kompetanse. Dét tror jeg det er viktig for Norsk Lektorlag å profilere seg på fremover. Skolen skal primært være et sted å lære og ikke bare et sted å være». Jeg tror mer på at «læring fremmer trivsel, enn at trivsel fremmer læring», sa Henning Wold. Wold var leder fra 2000 til 2003.

Det sju rundt bordet er unisont enige: Den faglige fanen må holdes høyt i Norsk Lektorlag, og høyere enn andre lærerorganisasjoner. Lektorene er pedagoger, og de skal drive med undervisning.

TA VARE PÅ EKSAMEN

Wold er som flere av de andre opptatt av å hegne om eksamen: – De ulike eksamensformene er viktige for å dokumentere kunnskapsnivået og kvaliteten på undervisningen som gis, sier han.

Han er bekymret for at den leksefrie skolen trolig er like rundt hjørnet. Han tror nemlig ikke den vil ikke virke utjevnende på samfunnet – snarere tvert imot.

– Om ikke annet har pandemien bidratt til økt forståelse for hvor viktig eksamen er, sier Nyhuus. Hun peker på at eksamen med ekstern sensur kan avdekke systematiske avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer – og dette er viktig for å bevare tilliten til karaktersystem og vitnemål.

STADIG NYTENKING

Rita Helgesen mener «en mer praktisk skole» høres fint ut, men at dette er typisk populistisk og slagordpreget

OTTO KRISTIANSEN

og oser av forakt for akademiske kunnskaper, verdier og tradisjoner.

– Alle fag har sine tradisjoner og har noe å lære av hverandre, men å tvangsinnføre økt andel praktiske og prosjektbaserte arbeidsformer i alle fag på alle nivåer er en farlig vei å gå. Vi ser tendenser til misforstått ideologisk vridning i den retningen både på venstresiden og på skolenivå. Vi prøvde det ut under Reform 94, og det var ikke spesielt vellykket, slår hun fast.

Og når hun først er i gang med regjeringens yndlingsprosjekter:

– Norsk Lektorlag bør utfordre tillitsreform-politikken. Den er ullen og gjør at tydelig politikk og ansvar for politiske endringer forvitrer. Den styrker maktkåte rektorer og skoleeiere i stedet for å bidra til at lærere og lektorer har tillit og får undervise i takt med sin faglige basis, didaktikk tilpasset klasse og lærestoff, sier hun.

– Det ser ut til at politikere, skoleeiere og rektorer definerer oss som «profesjonen», og vektlegger at alle skal gå i takt, undervise på samme måte og få den samme etterutdanningen, og at alle skal ha lik lønn uansett utdanning, ansvar og erfaring. Å behandle folk på den måten viser at de ikke har tillit til oss, konstaterer hun.

OG SÅ VAR DET LØNNA

– Skolen må bli en attraktiv arbeidsplass for de lengst utdannede. Skolen som en av samfunnets aller viktigste institusjoner må være i stand til å kjempe om de best kvalifiserte studentene, sier Wold. Han mener dette skjer gjennom økt lønn, men også gjennom at skolen

Etter hvert som vi får nye medlemmer, er viktig å ta vare på sjela til Norsk Lektorlag.

Inflasjonen i karaktersystemet og svekkingen av eksamenssystemet er en del av skolens ufagliggjøring.

kan tilby karriereveier for lektorene som ikke går via administrasjon og ledelse, men alternative faglige karriereveier som for eksempel lærerspesialister.

Wold trekker også frem at målet og kravet om mer lokal lønnsdannelse fortsatt bør ha prioritet. En overføring til kapittel 5 (eller et helt nytt kapittel) vil skape en mer dynamisk lønnspolitikk i motsetning til de sentrale, kollektive tariffavtalene, som skjer langt fra den enkelte ansatte, og som heller ikke stimulerer til ekstra innsats.

De konstaterer at medlemmene er mer streikeklare nå enn de var de første årene av Lektorlaget. Da var det tvert imot mange som var trøtte av stadige streiker uten resultat.

– Lektorlaget må heller ikke være redd for å ta i bruk det helt legitime streikevåpenet, slik man gjorde i 2014, 2021 og 2022, mener Wold.

– Lønnsoppgjørene har vært dårlige for lektorer og lærere i flere år, og årets oppgjør med påfølgende streik og tvungen lønnsnemnd viser at de tre lærerorganisasjonene står sammen i kritikken av lønnsutviklingen. Våre medlemmer raser og er frustrerte, og vi må ikke bli passivisert eller gi opp selv om det nå ser ganske mørkt ut. «Kunnskap koster» er et godt slagord, og til våren skal det være lektorenes tur til å bli prioritert. Arbeidsgiver KS må ikke få dø i synden, det er tydelig at de legger seg på frontfagslinja og ikke ser faresignalene, sier Helgesen

NOK ER NOK!

Helgesen peker på at de som jobber i skolen, får stadig flere oppgaver, og pandemien og streiken har synlig-

Organisasjonen er fortsatt ung, men voksen nok til også å ta noen nye skritt. Vi skal fortsette å utvikle oss.

gjort at samfunnet tar det som en selvfølge at lærere og lektorer også tar ansvar for elevenes psykiske og fysiske helse.

– Vår jobb er å utdanne i fagene, og det er «laget rundt eleven» som har ansvar for alt det andre. Vi fungerer som førstelinjetjeneste og opplever at det for de aller fleste elevene ikke finnes noe tilbud i andre- og tredjelinja. Det må bli slutt på at lærere og lektorer stiller oppi det uendelige av kjærlighet til egne elever, det er oppskriften på utbrenthet og at vi aldri får avløsning. Nok er nok! slår hun fast.

MER RENDYRKET

Truls Sevje mener at Norsk Lektorlags store appell har vært utdanningspolitikken vi står for, vår vekt på fagdidaktikk og kunnskapssynet vårt, og han får støtte fra sittende generalsekretær:

– Vi må rendyrke vår egen profil, vi må være et reelt alternativ til de andre lærerorganisasjonene, sier Nina Sandborg. Hun sa videre at organisasjonen har kommet til en erkjennelse om at vi må verve smalere enn man gjorde de første årene. Da åpnet man nemlig for at alle med master kunne melde seg inn, og over flere år hadde Lektorlaget Oslo-filharmonien og operasolistene ved Den Norske Opera som medlemmer.

– Disse gruppene skulle selvsagt ivaretas av Lektorlaget både i lønnsoppgjør og i oppfølging av arbeidsforholdet, men vi måtte til slutt erkjenne at ressursbruken knyttet til medlemsgruppene våre innenfor kultursektoren ikke gjorde noe for den primære medlems-

GRO ELISABETH PAULSEN HELLE CHRISTIN NYHUUS

gruppen vår og målsetningene vi har for lektorene lønnspolitisk og utdanningspolitisk, sier Sandborg.

ELEVMEDVIRKNINGEN OG HJERNEUTVIKLING

Helle Christin Nyhuus har nettopp åpnet for at vi må ta en debatt om de sårbare elevene og hvem som har ansvaret for dem.

– Nå blir skolen og undervisningen et sted for helsemessig behandling, tiltak som krever stor innsats og mye tid fra den enkelte læreren og lektoren. Og ingen av oss er utdannet psykologer, vi er utdannet til å undervise, sier Nyhuus.

Nyhuus trakk også fram at det i hovedsak er positivt med elevmedvirkningen, men at vi må være tydelige på at det i noen tilfeller ikke bidrar til å gjøre skolen bedre – og at Elevorganisasjonens fanesaker ikke nødvendigvis alltid er bra for en sosialt utjevnende fellesskole i iveren etter å fjerne fraværsgrenser og eksamen – for å nevne noe.

– Elevmedvirkning er bra, men man må være klar over at pannelappen ikke er ferdig utviklet før ungdommene er oppe i 20-årene. De er ikke utviklet nok til å skjønne de langsiktige konsekvensene av valg som tas i skoleårene. Noe må ligge fast, sier Paulsen.

– Lektorlaget må tørre å peke på det ubehagelige, tørre å snakke når andre tier, mener Rita Helgesen.

SJU ULIKE PERSONLIGHETER

De sju lederne er ganske samstemte om hvilken retning Lektorlaget bør gå i, men det er svært ulike personlig-

Norsk Lektorlag må forsvare eksamensinstituttet. Eksamen er viktig!

heter som sitter rundt bordet. Otto Kristiansen har tidligere uttalt at Norsk Lektorlag alltid har hatt rett leder på plass til rett tid: – Norsk Lektorlag hadde krigeren og strategen Truls Sevje i oppstartsfasen da det var nødvendig å brøyte upløyd mark, diplomaten Henning Wold da vi skulle manøvrere inn i Akademikerne og bli fullverdig fagforening, den intellektuelle brobyggeren og analytikeren Gro Elisabeth Paulsen i den viktige utviklingsfasen frem til vi ble en mellomstor fagforening, og deretter Rita Helgesen, som på mange måter er en kombinasjon av disse: tøff og uredd når hun må, diplomatisk når det er påkrevd, og analytisk lektor i det daglige, sier Kristiansen, som var generalsekretær i 19 år.

KRIGER OG STRATEG

Truls Sevje var velsignet med en god porsjon frekkhet, og da han ble spurt vinteren 1997–1998 om hvor mange medlemmer Norsk Lektorlag hadde, var svaret «snart 1500», en ganske freidig overdrivelse av de 200 som var registrert som medlemmer. De første årene på barrikadene krevde sin mann. Det ble sett på som en enorm provokasjon at lektorene brøt ut av Lærerforbundet, og mange var direkte fiendtlige både sentralt og på lærerværelsene.

Sevje ble etterfulgt av sin rake motsetning. Lektorbladets tidligere redaktør Per Thorvald Larsen skriver: Der Truls Sevje var sjarmerende uvøren, var Henning Wold vennlig korrekt.

Wold er beskrevet som den rene vervemagneten, og

Vi må rendyrke vår profil og være et reelt alternativ til andre lærerorganisasjoner.

NINA SANDBORG TRULS SEVJE

Lektorlaget må tørre å peke på det ubehagelige, tørre å snakke når andre tier.

Jeg tror mer på at læring fremmer trivsel, enn at trivsel fremmer læring.

bidro med det sterkt til at medlemsmassen ble doblet på kort tid.

DE SOM BYGDE OPP OG OVERTOK

Rita Helgesen legger vekt på at den lange perioden da Gro Elisabeth Paulsen var leder, var svært avgjørende for at Norsk Lektorlag fikk en helstøpt, forskningsbasert og gjennomtenkt utdanningspolitikk.

– Hun bygde allianser gjennom flere år, påvirket stortingspolitikere og bidro til at de ulike blå regjeringene gjennomførte deler av vår politikk. Hun synliggjorde lektorens betydning gjennom uredde og velformulerte ytringer i skriftlig og muntlig form. Og ikke minst: Hun sørget for at tittelen lektor ikke forsvant, sier hun.

– De første årene var Otto den stabile generalsekretæren som med intellekt, strategiske og organisatoriske evner og svært velutviklet talent for dialog med medlemmer og tillitsvalgte gjennom hardt arbeid på alle fronter evnet å bygge en organisasjon med tydelig politisk budskap og engasjerte medlemmer og tillitsvalgte, sier hun. Helgesen tror også det har vært en fordel for organisasjonen at toppledelsen og administrasjonen har vært relativt liten gjennom alle de 25 årene.

– Det er lettere å tenke helhetlig – både som politisk og administrativ leder – når det er tett og direkte dialog på alle nivåer i organisasjonen, slår hun fast.

Da sittende generalsekretær Nina Sandborg overtok etter Otto Kristiansen, hadde hun allerede jobbet i Lektorlagets sekretariat i tolv år. Det trekkes også frem at

hun er en erfaren og taktisk god tariffpolitiker. Nina er også ansvarlig for å bygge opp en solid juridisk avdeling i Lektorlagets sekretariat.

Nåværende leder Helle Christin Nyhuus’ brede involvering i å oppdatere både lønns- og utdanningspolitikken trekkes også frem. Nyhuus stod i spissen for organisasjonens arbeid med nytt utdanningsprogram og nytt tariffprogram i perioden i rollen som nestleder.

– Hun skapte god forankring lokalt, hun er lydhør overfor medlemmene og bidro slik sterkt til at det ble en smidig prosess frem mot ferdige programmer. Nå står hun støtt som leder fordi hun har våre politiske programmer godt under huden, og fordi hun har fersk erfaring fra klasserommet, sier Helgesen om sin etterfølger som politisk leder.

SYNLIGE OG USYNLIGE KLÆR

Felles for lederne er at keiserens nye klær har vært en del av yrkesinstruksen – at man skal være gutten som roper ut at keiseren er naken.

– Vår største konkurrent har tydeligvis oppdaget at det er noen lektorer som er medlemmer hos dem, og har de siste årene endret sin politikk og retorikk slik at de til forveksling kan minne om Norsk Lektorlag. De har kanskje stjålet klærne våre, men det er vi som har kjempet for lektorene gjennom de siste 25 årene. Det skal vi fortsette med. Vi skal være svært tydelige, kanskje enda tøffere i retorikk og politikk i de kommende årene, avslutter Rita Helgesen.

RITA HELGESEN HENNING WOLD

Lektor Thure Gustaf Sahlin (1817–1893).

Lektorene

Lektortittelen

• filolog eller realist (før 1913)

1892: fødselen

Filologer og realister med full embetseksamen organiserte seg i 1892 i Filologenes og realistenes landsforening. De ble fra 1913 til 1919 kalt overlærere, og underviste i datidens videregående skole.

Norsk Lektorlag

• født i 1892

• døpt i 1939

• omdøpt i 1983

• forulykket i 1993

• gjenoppstod 1997

• overlærer (1913–1919)

• lektor (1920–)

1939: gamle Norsk Lektorlag

Lektortittelen ble innført i 1920, og i 1939 skiftet foreningen navn til Norsk Lektorlag.

Utdanningskløften (1900 til 1938)

Lektorene hadde opprinnelig tre ganger så lang utdanning som lærerne. Etter folkeskolen gikk de to ulike utdanningsløp, der lektoren gikk elleve til tolv år på skole, mens folkeskolelærerne gikk tre år.

LEKTOREN

Lærerne

1983: Lektortittelen forlates

Utover i 1970- og -80-årene ble lektorene i mindretall i Norsk Lektorlag, etter at det i 1922 var åpnet for adjunkter som medlemmer. I 1983 skiftet gamle Norsk Lektorlag navn til Norsk Undervisningsforbund (NUFO).

1997: Lektorlaget gjenfødt

I 1997 stiftes nye Norsk Lektorlag med 200 medlemmer. I 2001 tas Norsk Lektorlag opp i Akademikerne og oppnår viktige faglig-politiske rettigheter.

1993: fusjon og utmeldinger

Lærerforbundet stiftes ved en fusjon mellom NUFO og tre andre lærerforbund av faglærere, handelslærere og spesiallærere. Flere i NUFO følte seg overkjørt i fusjonsprosessen, og 18 lærere ved Ås videregående skole meldte seg ut. Samme år opprettet noen av dem Universitetsutdannede Læreres Forening (ULF). Uten forhandlingsrett var det en ren interesseorganisasjon.

1997–2001: Norsk Lektorlag til Høyesterett

Lærerforbundet tok ut stevning mot Norsk Lektorlag i 1997 med krav om at organisasjonen skulle nektes å bruke navnene Norsk Lektorlag eller Lektorlaget. Lærerforbundet tapte saken, men anket til lagmannsretten. Her tapte lærerne på nytt, men anket videre til Høyesterett. Her ble saken avvist, og det ble full seier til Norsk Lektorlag. Retten la til grunn at da Norsk Lektorlag ble stiftet i 1997, hadde ikke navnet vært i bruk hos Lærerforbundet på 13 år.

Lærerfusjonene 1966–1979

Norsk Lærerlag ble dannet i 1966 ved en sammenslutning av flere forbund av både lærere, barnehagelærere og skoleledere. Oslo lærerlag sluttet seg til i 1979.

1996: AF sprekker Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) var en hovedsammenslutning av norske fagforeninger for medlemmer med utdanning fra universiteter og høgskoler, som ble etablert i 1975. I 1996 brøt Den norske legeforening ut av AF, og andre foreninger fulgte etter. Utbryterne etablerte den nye hovedorganisasjonen Akademikerne. De gjenværende fagforeningene i AF vedtok å legge ned organisasjonen i 2001. Flere av dem gikk sammen om å stifte Unio i 2001.

2001: Unio og Utdanningsforbundet dannes

Utdanningsforbundet ble stiftet i 2001 ved at Lærerforbundet slo seg sammen med Norsk Lærerlag. Over en periode på nesten 40 år har åtte lærerorganisasjoner slått seg sammen til Utdanningsforbundet.

«I 2001 tas Norsk Lektorlag opp i Akademikerne og oppnår viktige faglig-politiske rettigheter.»

Lektor Petronius Theobald Tørrdal fra Stompa.

Anne Marie Bakke LEKTOR

Good Morning, everyone! sier Mrs Bakke til elevene i vg1, studiespesialiserende. Good morning, Mrs Bakke, svarer elevene, og alle vet at nå begynner timen.

Rolleforvirring i læreryrket

Etter å ha irritert meg i noen år som engelsklærer over at elevene kalte meg «teacher», noe som ikke er korrekt engelsk språkbruk, bestemte jeg meg for å gjøre det til en greie å hilse på «the proper English way» og lære elevene en viktig kulturkunnskap som ligger i at man i de fleste engelsktalende land ville henvende seg til læreren med tittel og etternavn, og ikke med fornavn. Dette har blitt et lite ritual som gir forutsigbarhet, og som forteller elevene at nå er vi i gang, og nå er det engelsk som står på timeplanen. Flere ganger når jeg møter elever jeg har hatt for et år eller to siden, sier de Good morning, Mrs Bakke, og ler godt. De husker altså dette hilseritualet med en viss munterhet.

Etter hvert har jeg skapt en slags ny identitet som «Mrs Bakke», som altså er en person med hovedfag i engelsk, med erfaring fra undervisning på språkskoler i utlandet, og på flere videregående skoler i Norge. Mrs Bakke snakker seks språk og kan mye om språklæring, i tillegg til at hun har god kulturkunnskap. Mrs Bakke er profesjonell og har mye å tilby andre. Det føles befriende å komme inn døra på jobben og legge fra seg privatpersonen Anne Marie, den 45 år gamle slitne tobarnsmammaen som aldri strekker til, og som er oppgitt over at verden og livet ikke alltid går som hun vil. Anne Marie er reservert og beskjeden, og hun føler ikke alltid at hun har så mye å bidra med til andre.

TO ULIKE PERSONER

I livet veksler jeg altså mellom Anne Marie og Mrs Bakke, og disse to rollene er nesten to ulike personer. I veilederstudiet på Universitetet i Bergen høsten 2022 oppdaget jeg den spennende artikkelen Vejledning og intimitetstyranniet av Tone Saugstad som nettopp tar opp disse ulike rollene vi har som veiledere og da også som lærere. Ifølge teorien om intimitetstyranniet lever vi i et samfunn som er «avritualisert», og hvor vi «ikke lenger kan tre inn i det offentlige rom bak en rolle som skaper distanse», men vi eksponeres psykologisk og personlig i alle sammenhen-

Dette er saken

Lektor Anne Marie

tar opp hvordan rollen som lærer oftere blandes sammen med elevenes private sfærer. Hvor skal det ende?

ger og situasjoner. Denne avritualiseringen kan ofte, og spesielt i veiledningssituasjoner, skape et problem, fordi de sosiale spillereglene rundt veiledningen ikke er entydige og klare, og man kan lett få en norm- og rolleforvirring.

Når jeg møter kollegaen jeg skal veilede som en del av dette studiet, føler jeg på denne rolleforvirringen. Jeg kaller den nye læreren Lisa Jones, og når vi treffes, er det ikke klart om det er Lisa som møter Anne Marie, eller om det er Ms Jones som møter Mrs Bakke. Som privatperson er Lisa ung, optimistisk og spontan. Hun sprudler av positive og kreative ideer, hun er vakker og sporty og ser ut som hun takler det meste både på jobben og i livet. På andre siden av bordet sitter jeg, Anne Marie, som altså er en 45 år gammel tobarns mamma, sliten av aktive barn og mye logistikk på hjemmebane, og av natur reservert, introvert og kritisk. På privaten har Anne Marie ingenting å stille opp med for Lisa. Tvert imot skulle hun ønske hun hadde litt av Lisas energi og pågangsmot. Så hvis veiledning skal være at Anne Marie møter Lisa, så tror jeg Anne Marie ville trukket seg ganske fort fordi hun ville tenkt at hun ikke hadde noen ting å tilføre denne nye og sprudlende læreren.

Hvis en derimot tenker seg at det er Ms Jones, en ny engelsklærer med lite undervisningserfaring i faget, som møter Mrs Bakke, en lærer som har hovedfag i engelsk, som har studert i utlandet og til og med jobbet i utlandet, i tillegg til å ha jobbet mer enn ti år på norsk videregående skole, så blir rolleforståelsen en helt annen. Mrs Bakke har mye konstruktivt å bidra med i en dialog med Ms Jones, og Mrs Bakke har også mye selvtillit i møte med en uerfaren fordi hun selv har så mye erfaring å vise til. Utfordringen i veiledningssituasjoner, og noen ganger også i møte med elever, er at denne rolledelingen ikke er tydelig.

I livet veksler jeg altså mellom Anne Marie og Mrs Bakke, og disse to rollene er nesten to ulike personer.

Bakke

Identiteten og rollen som Mrs Bakke gir meg frihet til å skjerme Anne Maries personlige og private følelser, og den gir meg en styrke til å kunne takle utfordringene i klasserommet også når Anne Marie ikke har det så bra. Mrs Bakke er en profesjonell engelsklærer som har mye å gi i klasserommet. Når Anne Marie kommer gråtende til jobb fordi to umulige gutter hang i gardinene hjemme, kan Mrs Bakke likevel tenke at 30 elever i klasserommet går helt fint.

FORVENTES MER OG MER

Som lærer i videregående med en rolle som Mrs Bakke opplever jeg at det forventes mer og mer av oss lærere at vi skal være privatpersoner. Når vi kommer på jobb om morgenen, må vi bruke vår private bank-ID for å logge oss på skolens systemer. Hele streiken høsten 2022 ble stoppet fordi vi liksom var ansvarlige for elevenes psykiske helse. I tillegg pålegges vi mer og mer av startsamtaler, fagsamtaler, elevsamtaler, og nå også foreldresamtaler for elever og foreldre. Vi skal se Per og Kari i klasserommet, og vi skal bry oss om hunden deres som er syk, om lillebror som plager, og om foreldrene som skilles. Alt dette er oppgaver som Mrs Bakke ikke har utdanning til. Hun lærte ingenting på universitetet om hvordan man trøster en som er lei seg fordi hunden er syk, fordi lillebror er plagsom, eller fordi foreldrene skal skilles. Anne Marie har livserfaring som hjelper henne litt i disse situasjonene, men hun føler seg sårbar og har egentlig ikke overskudd til å forholde seg til alle utfordringene elevene har utenfor klasserommet. Hun føler det blir mindre og mindre plass til den godt rustede og utdannede Mrs Bakke, og at det forventes at hun skal være en slags super-mamma, både for guttene hjemme og for elevene på skolen.

Med kunnskapsløftet i 2020 kom nye læreplaner som krever at elevene skal lære folkehelse og livsmestring i alle fag. I tillegg skal de drive dybdelæring som gjør at kunnskap relativiseres og enhver elev skal fordype seg i «sitt» prosjekt og finne «sin» sannhet. Læreren som kunnskapsformidler forsvinner mer og mer, og man skal være veileder som hjelper elevene til å finne «sin» kunnskap og «sin» vei i livet. Mens Mrs Bakke hadde interessante og innholdsrike presentasjoner hvor ulike aspekter av faget engelsk ble belyst, virker det nå som det forventes at det er Anne Marie som skal være mer til stede i klasserommet. Og ja, hun skal kunne litt engelsk, men hun skal først og fremst forstå og se elevene som mennesker, og hjelpe dem i livet, og

ikke minst, skal hun like dem, for hvis ikke hun gjør det, kan de jo få psykiske vansker.

Mrs Bakke må ikke absolutt personlig like alle elevene, men hun er profesjonell, tolerant og behandler alle rettferdig og med respekt. Elevene forventer heller ikke at hun nødvendigvis må like dem, for hun har en tydelig og begrenset rolle som «engelsklæreren»; hun er ikke mammaen eller vennen deres. Hun har en definert rolle med avklarte forventninger, og det gir en trygghet både for elevene og for læreren. Når elevene kommer til timen til Mrs Bakke, kan også de slappe av, for de kan legge vekk bekymringen om den syke hunden eller de skilte foreldrene og konsentrere seg om faget engelsk. Selvsagt er jo Mrs Bakke også menneske, så hvis Per eller Kari sitter og gråter bak i klasserommet, går hun bort og spør om hun skal følge dem til skolens helsesykepleier. Mrs Bakke vet at livet er komplekst og at elevene noen ganger trenger hjelp til å takle livet, men hun har ikke utdanning eller kapasitet til å ta ansvar for elevenes psykiske helse og alt det som skjer i livene deres utenfor klasserommet.

KOMMER TIL KORT

Jeg tror vi trenger Mrs Bakke også i fremtiden, og jeg kjenner på at hvis jeg må være mer og mer den private Anne Marie, så vet jeg ikke hvor lenge jeg orker å stå i læreryrket. Som privatperson kommer jeg helt til kort i møte med dagens ungdom; jeg har mer enn nok med de to guttene jeg har hjemme, men som den erfarne språklæreren Mrs Bakke har jeg fremdeles mye å gi til elevene jeg møter hver dag.

So, goodbye everyone, have a nice day! Hope to see you all again in the future.

Fremtiden for Norsk Lektorlag

Hvor går veien videre? Vi har spurt seks fagpersoner om hva de tror vi har i vente de nærmeste årene.

TEKST: INGER JOHANNE REIN

KRISTINE NERGAARD

Lønn, frontfag og streik

Jeg tror vi får en fornyet diskusjon om frontfagsmodellen. Selve grunnforståelsen vil bestå, men kanskje ikke den veldig strenge fortolkningen av frontfagsramma hvor offentlig sektor ikke får gå en tidel over.

Akkurat nå kan lønnsoppgjørene minne om 1980- og 1990-årene med lite samarbeid og mye uttalt misnøye og konflikter, uten at det ga så mye uttelling lønnsmessig.

Jeg vil tippe et par gode lønnsoppgjør de nærmeste årene for å roe situasjonen og unngå streik, men det blir neppe store løft innenfor dagens modell. Om Rikslønnsnemnda gir noe i februar, tror jeg avhenger av hva KS finner strategisk lurt.

Kanskje vil kommunene i større grad møte rekrutteringsutfordringene med lokale tiltak som gir større variasjon i lønn innad i lærerstanden? Jeg vil tro at arbeidsgivere som sliter med rekruttering, vil vurdere sånne tiltak.

Så er det også spennende å følge Unio framover, nå som man har gått over på Akademikeravtalene i staten. Forblir Forskerforbundet i Unio? Blir Unio i realiteten en forhandlingsparaply for Utdanningsforbundet og NSF, som skal dele potten i gruppe 2 mellom seg? Og klarer de det?

Fafo-forsker, Kristine Nergaard

Digital læringsanalyse

Hver eneste dag samles det inn en rekke elevdata via elevenes nettbrett, mobiltelefoner og pc-er. Ulike programmer og apper registrerer hvordan elevene interagerer med faglig innhold. Hvis slike data brukes til å forbedre undervisningen eller gi tilpasset tilbakemelding til elevene, omtales det som digital læringsanalyse. En stor mulighet med læringsanalyse er at vi kan komme nærmere idealene om tilpasset opplæring og vurdering for læring, fordi hver elev kan få automatiske tilbakemeldin ger tilpasset sitt nivå i sanntid. Men dette forutsetter at alle programmene måler det de skal på en god måte. En av de store bekymringene knyttet til læringsanalyse, er at det forutsetter kritiske lærere som setter seg inn i hva slags premisser for måling av elevenes kompetanse de ulike appleverandørene legger til grunn – og hvilke apper de mener det er nyttig og forsvarlig å bruke. Dette krever at både lærere, skoleledere og skoleeier får et enda mer bevisst forhold til hva de vil med denne teknologien.

Professor ved UiO, Marte Blikstad Balas

Lektorutdanningene

Vi har nettopp hatt en omfattende evaluering av kvaliteten i de femårige lektorutdanningene, og har flere konkrete råd og anbefalinger om videre kvalitetsutvikling. Blant annet anbefaler vi at institusjonene arbeider med profesjonsretting av lektorutdanningene i samarbeid med skolene, og at både institusjonene, skolene og nasjonale myndigheter legger bedre til rette for veiledning av lektorstudenter og nyansatte lektorer. Dette er bare to av flere anbefalinger som kan bidra til å styrke lektorutdanningene i årene som kommer.

NOKUT har nylig startet opp en tilsvarende evaluering av grunnskolelærerutdanningene, som vil være ferdig høsten 2024.

Administrerende direktør i NOKUT, Kristin Vinje

Jeg vil tippe et par gode lønnsoppgjør de nærmeste årene for å roe situasjonen og unngå streik.

Skolen må heller tilpasse seg ny teknologi enn å stritte imot.

MORTEN IRGENS

Kunstig intelligens og GPT

Det har alltid vært diskusjoner rundt ny teknologi. Det som er nytt nå, er det massive tilfanget av data, kraftigere maskiner og bedre brukergrensesnitt. Det var lite diskusjon rundt GPT-3, modellen fra 2020 som ChatGPT er bygget på, men i dag er kvaliteten bedre og terskelen for bruk lavere. Vi kan til og med spørre og få svar på norsk. Om ett år kan vi sikkert prate med programmet.

Elever må fortsatt ha evnen til å resonnere og reflektere over kunnskap. De som ikke lærer seg å bruke nye verktøy som dette, vil sakke akterut. Faren for juks er åpenbar, og dette vil gi store utfordringer for vurderinger basert på hjemmeeksamen og mapper.

Programmer som ChatGPT blir jo ikke dårligere, det vil bli bedre. Om man utvikler programvare som avslører bruk av dette i prøver, vil nye og stadig mer sofistikerte versjoner av ChatGPT bare gjøre disse lite nyttige – og vi er inne i en sirkel som aldri slutter.

Skolen må heller tilpasse seg ny teknologi enn å stritte imot. Å hindre bruken klarer vi ikke. Skolen vil alltid komme løpende etter teknologien, så det er bedre å starte prosessen med å se hvordan kunstig intelligens kan brukes på en god måte i skolen og tilpasse vurderingsformene på en slik måte at vi beholder legitimiteten og tilliten til karaktersystemet og vitnemålene. Det er lærerprofesjonen selv som må se på hvordan dette kan brukes på en god måte, det bør ikke reguleres politisk.

Prorektor Kristiania, Morten Irgens

Eksamen

På grunn av pandemien har vi nå hatt tre år med avlyst eksamen. Karakterglidningen disse årene peker på at eksamen hadde en justerende effekt, selv om vi vet fra forskning at det før pandemien var større stabilitet over tid i standpunktkarakterene enn i eksamen. Denne glidningen peker på behovet for å fortsatt ha eksamen i en eller annen form. Utfordringene med glidningen er at man ødelegger for bruk av karakterer som opptak til neste nivå.

Gitt at det blir eksamen til våren, vil diskusjonen om rettferdighet i opptak til høyere utdanning komme opp igjen, akkurat som i fjor. Siden eksamenskarakterer ofte er lavere enn standpunkt-

karakterer, og trekker ned snittet, vil de elevene som har eksamenskarakterer på vitnemålet, oppfatte at de er i en urettferdig konkurransesituasjon. Men dette kan håndteres ved at man fjerner eksamenskarakterene i snittet som brukes i førstegangsvitnemålskvoten.

Det pågår et arbeid i Utdanningsdirektoratet med å tenke ut nye former for eksamen. Antakelig vil vi også få en diskusjon om trekkordningen og alternativer til denne.

NIFU-forsker, Elisabeth Hovdhaugen

25 år med skolereformer, svekket autonomi og grenseløse oppgaver som ikke har med kjerneoppgaven å gjøre. Og nå skal vi reformeres med tillit.

Makt, ansvar og tillit

Norsk Lektorlag ble dannet i 1997 som et motsvar på en utvikling hvor lektorenes profesjonelle autonomi ble utfordret og med en stadig strammere styring av arbeidstiden. De daværende lærerorganisasjonene hadde ikke en tydelig stemme mot en slik utvikling, behovet for en ny organisasjon for lektorene vokste frem. Lektorene som dannet Norsk Lektorlag, ønsket å gi bidrag for å ivareta og utvikle skolen på en god måte.

Den gangen var det to store sentralstyrte reformer som preget diskursen i skolen. Gudmund Hernes var mannen bak dem begge. Gjennom Reform 94 fikk alle i Norge lovbestemt rett til videregående opplæring. Mange linjer ble slått sammen, andre ble lagt ned. Reformen møtte mye motstand og skapte grobunn for misnøye også blant lærerstanden.

Deretter fulgte grunnskolereformen Reform 97, som blant annet innebar en endring av grunnskoleløpet fra ni til ti år, skolestart fra sju til seks års alder, og innføring av skolefritidsordningen og et nytt læreplanverk.

I hele 25-årsperioden Norsk Lektorlag har eksistert, har skole- og utdanningsfeltet blitt mer politisk, og hver ny statsråd på feltet har hatt behov for å sette sitt merke på skoleutviklingen med det resultat at det har spredt seg en reformtrøtthet i skolen som parallelt har fått stadig flere oppgaver – som ikke har med kjerneoppdraget å gjøre.

Skole og utdanning engasjerte stadig flere, også langt utenfor skolens fire vegger. For dem som sto i klasserommene, ble autonomien utfordret, først litt – så litt mer og enda litt mer.

Lærerstreikene i 2021 og 2022 kom som en følge av elendig lønnsutvikling over tid sett på bakgrunn av dette: Svekket autonomi, økte dokumentasjonskrav, reform på reform og stadig flere elever og oppgaver uten at det følges opp med ressurser.

DEN SISTE FELLESARENAEN

Det sies at skolen er den siste fellesarenaen i samfunnet for unge mennesker. Det burde få som konsekvens at selve kjernen i skolen – utdanning av elever, undervist av godt kvalifiserte faglærere – skulle pleies og styrkes.

Men slik er det ikke. Nettopp fordi skolen er en av få fellesarenaer for unge mennesker, har vi fått en utvikling hvor «alt» av ungdommelig utfordring skal inn i skolen og løses av skolen.

Det er naturlig at utfordringer for barn og unge, av alvorlig og mindre alvorlig grad, blir synlige og tydelige eller diagnostisert i skolen. Men at dette finner sted på skolen, må ikke automatisk og feilaktig konkluderes med at skolen i seg selv er årsaken. Ei heller at alle tiltak og all behandlingen skal legges til skolen. Hvor går grensen for hva som skal være skolens ansvar og lærernes oppgaver, uten at selve kjernen i skolen forsvinner og den siste fellesarenaen forvitrer? Det som ligger i skolens mandat, er å danne og utdanne, og det er et bredt mandat. Lærere og lektorer har imidlertid ikke hovedansvaret verken for oppdragelsen eller elevenes psykiske helse.

SPISER AV KJERNEOPPGAVEN

Alle som jobber i sektoren, ved imidlertid at dette utvidede ansvaret spiser stadig mer av tiden. Rammen rundt lærernes undervisning, årsrammene (undervisningsplikten) som er selve kjernen i skolen, har holdt seg mer eller mindre uforandret siden 1977. Antall undervisningstimer per fag per skoleår per undervisningsstilling er det samme, og vi underviser omtrent like mange timer per uke nå som da. Som om arbeidshverdagen både i og utenfor klasserommet ikke har endret seg radikalt.

Etter Reform 94 fikk alle ungdommer mellom 16 og 19 år en lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Dette førte til at elevgrunnlaget ble mer mangfoldig, men fremdeles var klassestørrelsene slik at den mer heterogene elevmassen var forholdsvis håndterbar. I dag melder noen av våre tillitsvalgte om at skolene i ordinær undervisning gir læreren og lektoren ansvar for helt opp til 36 elever i klassene på studiespesialiseriende. Samtidig med en stor vekst av elever i klassen har den enkelte faglæreren blitt gitt et stadig tydeligere ansvar for elevenes rett til tilpasset opplæring med vekt på individets behov. Arbeidsmengden med den enkelte undervisningsgruppen og hver enkelt elev har økt. I noen tilfeller kan forventningene om individuell

tilpasning til hver enkelt elev fremstå som om lærerne skal være overarbeidede billigutgaver av privatlærersystemet.

OVERLAPPENDE MAKTSTRUKTUR

Våre medlemmer er motiverte og godt kvalifiserte. De ønsker å undervise i skolen, men de ønsker å ivareta og utvikle elevene gjennom faglig engasjement. Og ikke minst ønsker de bedre betingelser for å undervise. Men – maktstrukturen i utdanningssektoren er så overlappende at ingen lenger behøver å ta ansvaret når for eksempel undervisningsgruppestørrelsene økes til det uforsvarlige. Rektor kan peke på den enkelte kommune, som igjen kan peke på Kunnskapsdepartementet, som igjen kan peke på KS. Det kan pekes i det uendelige. Ansvaret forblir i klasserommet.

Om tillitsreformen til regjeringen sier statsråd Brenna at overstyringen av skolen må stanses for at reformen skal lykkes. Men: Før statsråden kan gjøre noe med overstyringen, må statsråden rydde opp i den overlappende makten i utdanningssektoren, den som muliggjør overstyring og unnlatelse av ansvar. I dag har Kunnskapsdepartementet delegert mye av makten som sektoransvarlig for utdanning og skole, verktøyene er færre sentralt. Det ble tydelig både under pandemien og under streiken. I tillegg kommer stadige eksempler på politisk overstyring i skolens indre liv. Politisk fattes det noen steder vedtak i kommunestyrer og fylkesting om at skolen skal være leksefri, andre steder besluttes det valg av læremidler – helt uavhengig av faglærerens øn-

sker. Når politiske partier presenterer seg som «skolepartiet», må det være for at de tar et overordnet ressursansvar. Partiprogrammet skal ikke ha politikk som griper inn i skolens indre liv. De ulike læreprofesjonene i de ulike delene av utdanningsløpet skal ha faglig autonomi, og dermed være ansvarlige for egne faglige – ikke andres – beslutninger.

Da vil godt kvalifiserte erfarne lærere og lektorer forbli i skolen, og kunne gi god undervisning av god kvalitet til stadig nye generasjoner av elever. Deres erfaring gjør dem til dem som vet hva som fungerer i skolen, etter hvert som elevkull kommer og går. Og nyutdannede vil møte et trygt og godt fagmiljø, slik at de blir værende i skolen.

TILLITEN VI VENTER PÅ

Statsråden må vise politisk vilje til organisatorisk rydding i den overlappende maktstrukturen i skolesektoren. Uten å ta det sentrale politiske ansvaret kan utspillet om at «tillitsreformen (må) vokse nedenfra» bli tomme ord, uten faktisk makt til gjennomføring. Fordi makten faktisk er delegert et annet sted. Norsk Lektorlag bidrar gjerne sammen med statsråden i arbeid med en tillitsreform når betingelsene for arbeidet er reelle endringer, til det beste for utdanning av elever, undervist av godt kvalifiserte lærere med autonomi innenfor sitt fagfelt. Konsentrasjon om skolens kjerneoppgave var grunnlaget for stiftelsen av Norsk Lektorlag. Vi som er med nå i dag, viderefører det arbeidet hver dag vi møter elevene våre.

Statsråden må vise politisk vilje til organisatorisk rydding i den overlappende maktstrukturen i skolesektoren.

Det er på tide at kunnskapsbærerne i skolen og i UH-sektoren tar til motmæle mot lettvinte floskler om fakta-kunnskap som irrelevant.

Må ta til motmæle

En hovedoppgave fremover vil være å ta et oppgjør med hva vi kan kalle «det postmodernistiske kunnskapssynet». Tanken om at kunnskap og sannhet ikke finnes og ikke kan søkes, og at alle standpunkt kun er like gyldige sosiale konstruksjoner, må motarbeides.

FAGENE SOM BASIS

Desto mer kompleks informasjon vi må håndtere, desto viktigere er det med kunnskapsinstitusjoner vi kan stole på. Universitet og skoler har utviklet en systematikk der kunnskap ordnes i fag, og dette systemet har tjent oss godt. Det betyr ikke at systemet ikke stadig bør etterprøves og videreutvikles. Tverrfaglighet og helhetsforståelse er viktig, men i grunnutdanningen fungerer det godt at tradisjonell inndeling i fag danner basis. Det er en fare for at «helhetlig forståelse» blir basert på feilaktig og diffus faktakunnskap for at alt skal passe sammen. Ønsket om holistisk forståelse kan lede til at myter og konspirasjonsteorier «føles» mer sanne enn de kunnskapene som dannes innenfor de etablerte, fagbaserte kunnskapsinstitusjonene.

Skolen kritiseres ofte for at den ikke gir opplæring i «livet» og at kunnskapen innen de tradisjonelle skolefagene bare representerer et tilfeldig utvalg som tjener og styrker dem som

Dette er saken

Tidligere leder av Lektorlaget Gro Elisabeth Paulsen er skeptisk til det postmoderne kunnskapssynet.

Gro Elisabeth Paulsen TIDLIGERE LEDER AV NORSK LEKTORLAG

1 Tom Are Trippestad: Kommandohumanismen. En kritisk analyse av Gudmund Hernes' retorikk, sosiale ingeniørkunst og utdanningspolitikk. UiB 2009.

underviser, mens elevene trenger noe annet. Skolen skal altså ikke «prakke» faglig kunnskap på elevene. Tanken om individuell autonomi og den enkeltes frihet til å konstruere sin egen sannhet, inkludert fri meningsdannelse, hører selvsagt sammen med liberale, egalitære og demokratiske idealer.

Men slike gode intensjoner kan også åpne for demagoger som hemningsløst bruker løgn som politisk våpen. Både forskning og seriøs journalistikk kan avfeies som Fake News, alt ettersom det passer.

MISTENKELIGGJØRINGEN

Det angrepet på kunnskapsinstitusjoner og kunnskapsautoriteter som kom med 68-generasjonens kritikk av det såkalte professorveldet ved universitetene i 1960-årene, førte friske vinder med seg og var sikkert betimelig. Problemet var mistenkeliggjøringen av alle kunnskapsbærere og tanken om at professorer, lektorer og lærere først og fremst brukte sin kunnskapsstatus til å fremme egne interesser.

Reformen av videregående skole i 1994 bar preg av denne «mistankens sosiologi»1 og postulerte en ny lærerrolle der undervisningsaspektet ble sterkt svekket. Departementet lanserte en ny, autonom elevrolle der eleven selv skulle ta ansvar for egen læring, definere eget kunn-

skapsbehov, konstruere egen kunnskap og vurdere eget læringsresultat. I etterhånd vil ingen ta det politiske ansvaret for denne nypedagogiske idealismen på speed. Den idemessige koplingen til konstruktivistiske læringsteorier er åpenbar, men samtidig diffus. Det samme gjelder koplingen til postmodernistiske, filosofiske strømninger med utgangspunkt i franske filosofer som Derrida og Foucault.

I mine møter med norske skolebyråkrater, skoleledere og skolepolitikere har jeg ikke truffet noen som viser til egen lesning av disse filosofene, men jeg har truffet mange med tredje- og fjerde-hånds referanser til noe som intenderer å være et opplyst og sofistikert kunnskapssyn: Det finnes egentlig ingen sann kunnskap. Ergo bør ikke elevene tilegne seg faktakunnskaper, for innen de er ferdige på skolen, vil all skolekunnskap være utdatert. Eleven skal i stedet «lære å lære» og konstruere egen kunnskap etter behov.

VULGÆRE VERSJONER

Vulgærversjoner av filosofenes avanserte og abstrakte påminnelser om at menneskets muligheter til erkjennelse er begrenset, brukes og misbrukes politisk. Det trengs ikke lærere med utdannelse i fag, bare lærere med generell pedagogisk kompetanse. Den postmodernistiske kunnskapskritikken har vist seg å passe godt

innen høyst ulike politiske agendaer. En artikkel i New York Times i 2017 spør om Trump har stjålet filosofiens kritiske verktøy.2 Det er ikke noe nytt at politikere lyver, sies det, men det er nytt at de ikke prøver å skjule at de lyver. Vulgærversjonen av det postmodernistiske tankegodset tilsier at skillet mellom løgn og sannhet ikke finnes.

Som politisk våpen fungerer løgnen først og fremst som forvirring, avledning, forsinking og obstruksjon. I neste omgang fører det til mistillit mot viktige samfunnsinstitusjoner. Bjarne Riiser Gundersens bok om da postmodernismen kom til Norge3 advarer mot det kulturelle selvmordet som følger av det postmoderne begrepsklisteret.

Det finnes egentlig ingen sann kunnskap. Ergo bør ikke elevene tilegne seg faktakunnskaper, for innen de er ferdige på skolen, vil all skolekunnskap være utdatert.

MAKTKRITIKKEN

Det er på tide at kunnskapsbærerne i skolen og i UH-sektoren tar til motmæle mot lettvinte floskler om fakta-kunnskap som irrelevant. Da må man innse at tenkemåter som i sin tid var den politiske venstresidens verktøy for å drive maktkritikk, i dag brukes for å svekke maktkritikk. Man risikerer at «sannheten» kun tilhører den som kan finansiere flest jurister, influensere og/eller

soldater.

2 Casey Williams: Has Trump Stolen Philosophy’s Critical Tools? The New York Times, 17.04.2017.

3 Bjarne Riiser Gundersen: Da postmodernismen kom til Norge. En beretning om den store intellektuelle vekkelsen som har hjemsøkt vårt land. 2017.

«FALSKE NYHETER»: Gode intensjoner kan også åpne for demagoger som hemningsløst bruker løgn som politisk våpen. Både forskning og seriøs journalistikk kan avfeies som Fake News, alt ettersom det passer.

Skikkelige nisser

Du har nissen som bor på låven. Han som man setter ut grøt til, men som av en eller annen grunn aldri spiser den opp. Det er den laktoseintolerante nissen.

Så har du nissen som er innom i løpet av natta til første juledag, så kort som mulig og legger pakkene så ungene får dem neste morgen. Han er veldig vanlig i engelskspråklige land som USA og sånn. Det er den introverte nissen, han som ikke orker å forholde seg til å måtte svare på det hersens «how are you?» hver gang han kommer ut av en peis. Da heller jobbe om natta.

En annen type er den nissen som far ikke tror på, han som far betegner som dem mytiske nissen. Nå må det sies at far aldri har møtt nissen, han kommer alltid mens far er på do. Jeg håper fortsatt at de skal møtes, og hver jul sier jeg til far at akkurat nå er det et litt dårlig tidspunkt å gå på do. I år også.

Mer ukjent er den lyssky bissnissen. Han som er innom og rapper med seg gaver. Aldri møtt ham, sier du? Nei, det er ikke så rart. Men tenk over det, hvorfor tror du at du aldri får det du ønsker deg?

Alle disse nissene har naturligvis en

fagforening. Og den fagforeningen fyller faktisk år omtrent på denne tida. Jeg kan ikke historien så veldig godt, men det var noen nisser utenfor Oslo et sted, Drøbak ellerno, som var litt i opprør mot den store foreningen i Rovaniemi. De hadde allerede samlet seg i noe de kalte Universitetsutdannede nissers forening, eller hva det var. Så møttes de i ei pipe på et hotell og startet ny forening. De var ikke så mange den gang da, men nå er de mer enn åtte.

Du kan tro at denne fagforeningen har hatt fanesaker gjennom årene. Kampen for sentrale særavtaler for hold av reinsdyr og bruk av egen nissedrakt, for eksempel. Arbeidet med å få arbeidsgiveren til å oppfylle arbeidsmiljølovens krav om tilgang til dagslys på arbeidsplassen. Hvilket ikke er det letteste på Nordpolen i mørketiden. Jobben med å få lønnsmes-

sig uttelling for brevkurs i spedisjon. Den lange kampen for å få arbeidsgiveren til å følge statens reiseregulativ også for enkeltreiser utover 2 356 201 kilometer.

Viktigst er uansett kampen for nissens faglighet. Hvilket også gjenspeiler seg i foreningens slagord «erru helt nisse ell?» (TM). Spenningen fremover nå er hvordan man skal forholde seg til andre beslektede faggrupper som nå har en tilsvarende utdannelse. Påskeharer, for eksempel, hvilken status skal de ha? De er jo også rundt og deler ut, og tar nå et like langt brevkurs.

Nissene, derimot, er trygge på sin egen faglighet. For, som de sier det selv, er det noe de er, så er det en gjeng med skikkelige nisser.

Knut mot havet

Knut Hauge

Lektorquiz

QUIZMASTER Tonje Leborg

1. Hvilken verdenskjent filantrop døde 5. september 1997? Hun ble to år senere kåret til verdens mest beundrede kvinne.

2. Hvilken film vant elleve Oscar-priser i 1998?

3. Hva heter dette verket fra 1999, som senere har skapt skandale både i Norge og internasjonalt? 4. Hva står Y2K for?

5. Hvilken dato var stortingsvalget i 2001?

6. Hvem var utdannings- og forskningsminister i 2002?

7. Hvilken dyrefamilie tilhører spekkhoggerne, som for eksempel Keiko, som døde i Norge i 2003?

8. Hvilken østerriksk forfatter fikk Nobels litteraturpris i 2004?

9. Hva het orkanen som traff USAs sydøstkyst, deriblant New Orleans, i august 2005?

10. I 2006 mistet Pluto sin status som planet. Hvilken kategori er den i nå?

11. Hvem var det som i 2007 sa at hun ikke var en pusekatt?

12. Hva heter Märtha Louises yngste datter, som ble født i 2008?

13. Donkeyboys Ambitions ble mest spilt på P3 dette året, men hvem var gjestevokalist?

14. Hvor ble OL arrangert i 2010?

15. Våren 2011 ble også kalt «den arabiske våren», men i hvilket land startet denne revolusjonen?

16. Hvilken organisasjon fikk Nobels fredspris i 2012?

17. Hvilket viktig demokratisk jubileum ble feiret i 2013?

18. Sist gang det var lærerstreik, var i 2014, hvem var leder av Norsk Lektorlag den gangen?

19. Hva het det franske satiremagasinet som ble utsatt for et terrorangrep i 2015?

20. Hva heter denne NRK-serien, som hadde premiere i 2016?

21. Hvor mange sekunder var det i 2017? 22. Hvor mange feriereiser gikk fra Norge til Spania i 2018, ifølge SSB?

I hvilken kommune ligger fjellet Veslemannen, som raste i 2019? 24. Den 11. mai 2020 åpnet videregående skole igjen. Hvor stor avstand skulle det til enhver tid være mellom to mennesker?

Hvem ble valgt til svensk statsminister i 2021?

Lektortettheten i sekretariatet

Ikke alle lektorene som forlater skolen, forlater sektoren helt.

Isekretariatet i Norsk Lektorlag er det fem lektorer som jobber med rådgivning, lektorstudenter, forhandlinger og kommunikasjon. Selv om disse fem i statistikkene registreres som frafalne – de som forlater skolen – jobber de fortsatt daglig med lektorenes arbeidsvilkår og med skolepolitikk.

Ane Cathinka Bruusgaard har jobbet som lektor både på Ris ungdomsskole, og på Ulsrud og Blindern videregående skoler før hun begynte i sekretariatet i Norsk Lektorlag. Hun har blant annet ansvaret for kursene til de tillitsvalgte og forhandlinger i Oslo kommune.

Lektorbladet inn i Fagpressen

Tonje Leborg kom fra en stilling som lektor ved Lørenskog videregående skole før hun i 2104 begynte å jobbe i Norsk Lektorlag. I dag er hun forhandlingssjef i Lektorlaget og leder for Akademikerne kommune.

Roger Johnsen har blant annet ansvaret for Lektorstudentene, og har jobbet i organisasjonen siden 2019. Før dette var han som kontaktlærer på Seterbråten skole.

Dagne Nordli er seniorrådgiver og jobber med medlemsbistand og med fagpolitikk. Hun har vært ansatt i Lektorlaget siden 2016. Før dette jobbet hun som lektor ved Valler videregående skole.

Siri Stang er kommunikasjonssjef i Norsk Lektorlag. Hun er utdannet lektor, men har primært jobbet med kommunikasjon og i organisasjonslivet.

Landsmøtet i 2021 vedtok å søke Lektorbladet inn i Fagpressen, og i oktober ble bladet tatt opp som medlem.

Fagpressen skal være en garantist for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. Fagpressens medlemmer forplikter seg til å følge de presseetiske retningslinjene i Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.

Kjerneprinsippet i redaktørplakaten handler om redaktørens uavhengighet av eier/utgiver. Litt høystemt kan man si det handler om ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Og at det er medlemmenes interesser som først og fremst skal tjenes, og ikke eier/utgivers interesser.

Norsk Lektorlags styre har vedtatt en formålsparagraf som skal sikre at Lektorbladet setter Norsk Lektorlags medlemmers interesser på dagsorden gjennom aktuell og allsidig informasjon og formidler organisasjonens syn og politikk innenfor utdanningspolitiske spørsmål og saker som gjelder medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Bladet skal utøve saklig, uavhengig og kritisk journalistikk forankret i Norsk Lektorlags formål, program og grunnlagsdokumenter.

LEKTORER I TALL

Lektorer totalt i offentlige skoler

Norsk Lektorlags andel av lektorene i offentlige skoler

2001: Lektorlaget tas opp som medlem i Akademikerne, og får full forhandlingsrett.

Vi har ikke oppdaterte tall på antall lektorer i private skoler i Norge – men i 2016/2017 var det 599 ansatte lektorer i private videregående skoler. Da hadde vi 229 medlemmer som er lektorer i private skoler. (38 prosent)

vokst siden

2020–2021: De siste årene har pandemien gjort at medlemsveksten har flatet ut. Det har ikke vært mulig å dra ut for å verve studenter.

Lektorlag

forslag om ny arbeidstidsavtale. Utdanningsforbundet sa først

misnøye fra egne medlemmer,

som førte til en medlemsvekst på 17 prosent i Lektorlaget i 2015.