UL-FORSKNING
Håper på stor nytte for lungekreftpasienter Et nytt UL-hode som enklere, raskere og mer presist skal kunne fastslå spredning av lungekreft til lymfeknutene, er under utvikling i Trondheim. TEKST: TONE AGUILAR Bak doktorgradsarbeidet står
Øyvind Ervik. Han er overlege ved lungeseksjonen ved medisinsk avdeling på sykehuset i Levanger og fikk i fjor tildelt midler til prosjektet fra Regionalt samarbeidsorgan for utdanning, forskning og innovasjon i Helse Midt-Norge. – Daglig bruker vi ultralyd for å se på utbredelsen av lungekreft, og jeg ser en stor nytte av at vi klarer å utvikle ultralydteknologien slik at undersøkelsene kan gjøres på kortere tid og for at vi får en bedre og mer presis diagnostikk, sier Ervik til Hold Pusten. Kan erstatte celleprøver
Ervik har som mål å utvikle et nytt ultralydhode til bronkoskopet som føres ned i luftveiene. Med dagens utstyr benytter Ervik og kollegene ultralydhoder som sender lydbølger på 7,5 MHz. Det nye, avanserte ultralydhodet gjør det mulig å lage ultralydbilder ved flere frekvenser, både i høyt og lavt frekvensområde (15 MHz og 2 MHz). Med et slikt ultralydhode i kombinasjon med kontrast som kan vise vei til lymfeknutene, håper de å kunne måle elastisiteten og se på blodforsyningen til lymfeknutene, slik at de kan se om lymfeknutene utenfor luftveiene er kreftinfiltrerte eller ikke. Dårlig elastisitet og endret blodsirkulasjon gir mistanke om spredning av kreft i vevet, mens høy elastisitet og normal blodgjennomstrømning viser at lymfeknuten mest sannsynlig er frisk. I dag må man ta celleprøver fra hver lymfeknute for å påvise spredning av kreften. – Hvis vi klarer å diagnostisere bare
18
med ultralyd, så er dette en ikke-invasiv prosedyre som har betydelig færre komplikasjoner for pasienten, presisere legen overfor Hold Pusten. – I tillegg er det raskere og mindre resurskrevende. Først gjennom huden
Forskningen som Erviks doktorgradsarbeid inngår i, er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, SINTEF, St. Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag. – Akkurat nå driver vi og produserer ultralydhodet, forteller Ervik. – Vi kommer først til å utvikle et hode som vi bruker gjennom huden, fordi dette er enklere å lage. For å undersøke teknologien vil de i første omgang prøve den på kunstige silikonmodeller og sammenligne med biomekaniske målinger. – Når det er gjort, vil vi gå over til å se på operasjonspreparater og deretter lymfeknuter gjennom huden, sier Ervik. – Og ser vi at teknologien kan brukes, er neste steg å lage hodet for bronkoskopet. Praktisk og innovativt
Prosjektet startet opp før jul i fjor og tar etter planen seks år. – Hittil er det ingen forsinkelser, covid til tross, sier Ervik. – Og hvis teknologien fungerer, så vil den kunne gå rett inn i klinisk praksis. Målet er følgelig å ha et nytt bronkoskop med ny ultralydhode-teknologi ferdig utprøvd om seks år. – Og dette vil gjøre lungekreftdiagnostikken enklere, raskere og mer presis og gi lungekreftpasientene et bedre behandlingstilbud, understreker han.
Øyvind Ervik.
FOTO: BERIT RØFLO INDGUL
Siden han tok spesialisering innen lungemedisin, synes han diagnostikk, lungekreft og teknologien bak ultralyd er spennende, ikke minst fordi det gjør diagnostikk enklere og har et stort potensial. – Det konkrete temaet for doktorgraden min valgte jeg dessuten fordi det er praktisk og innovativt, og jeg tror det vil få stor betydning for lungekreftutredning, sier Ervik. n post@holdusten.no
Les mer om prosjektet her.
Hold Pusten 2/2021
