Hold Pusten 02 2021

Hold Pusten Nr. 2 – 2021 – 48. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Fjernstyring av CT: Rapport fra Vestre Viken Ting på gang i Helse Nord

Stråledoserapportering i hele landet

SNART I BOKS Søk NRF-stipend!

Tok doktorgrad på MR

Holder litt trofast for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler.

Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig

* ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

8

Blanda drops I Hold Pusten nummer 5 2019 skrev vi om fjernstyring av CT i Vestre Viken.

Nå har det prosjektet vart i to år, og i dette nummeret av Hold Pusten forteller prosjektradiograf Gunn Eli Tokerud om erfaringene de har gjort seg til nå. Det kan du lese om på side 8. Også i Helse Nord har de sett et behov for å gi pasienter med lang vei til sykehus mulighet for rask CT-undersøkelse ved slag, de planlegger derfor et lignende prosjekt, les om det på side 12.

Under vignetten «På tomannshånd» snakker vi denne gang med Svein Are Sirirud Vatnehol, som har tatt doktorgrad og disputerte i høst. I sin avhandling har han sett nærmere på hvordan man kan måle oksygeninnholdet i blodet ved hjelp av MR. Du møter Vatnehol på side 14.

På side 16 finner du en sak om verdibaserte tjenester. Radiologer fra fjern og nær mener nemlig det er på høy tid at radiologien blir regnet med når man utarbeider såkalte VBH-planer.

For å gjøre miksen komplett har vi også tatt en prat med Øyvind Hammer. Han er professor i geologi og paleontologi og er over gjennomsnittet fascinert av røntgen. En dag tok han et røntgenbilde av en plante og fikk blod på tann. Sånt blir det bok av. Du møter den røntgenglade professoren på side 24.

Dette er noe av det du finner i denne utgaven. God fornøyelse!

Og du, husk å tipse oss om saker du mener vi bør skrive om. Mail oss på: post@holdpusten.no

18

Innhold Aktuelt og fag 4 Snart stråledoserapporterer hele landet 8 To år med fjernstyrt CT: Sånn har det gått 12 Vil fjernstyre CT også i nord 14 Møt Svein Are Siriud Vatnehol, nybakt doktor på MR 16 Vil ha radiologien inn i VBH-modellene 18 Stor tro på nytt UL-hode 20 Rektalcancer: MR-metode skal gi prognosesvar 22 MR gir svar om elektrosjokk 24 Røntgen av planter ble bok

Hold Pusten nr. 2/2021

34 Kryssordløsning og vinner fra sist 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 7 Forbundslederen: Frontfaget i spill 19 Søk NRFs stipend til videreutdanning eller FoU nå!

31 Abstractkonkurransen 2021 33 Kommentar av Hans Flaata: Fremtiden kaller 35 Det akademiske kvarter: Hurra for radiografifaglig forskning!

Faste spalter 26 Min arbeidsplass 30 Kryssord

«Det var på min første kongress at jeg virkelig fikk øynene opp for hva jeg som radiograf kan bidra med når det gjelder forskning.»

Nicole Due-Tønnesen under vignetten «Det akademiske kvarter».

Les mer på side 35.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

26

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig.hofvind@kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@ lkmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: Istock

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

3

STRÅLEDOSERAPPORTERING

RAPPORTERING TIL NPR

Snart i boks over hele landet Helse Sør-Øst skal i løpet av året i gang med å rapportere stråledoser og aktivitet til NPR. Med det vil hele landet være i gang med dosemonitorering og rapportering av data innen medisinsk strålebruk.

radiografer deriblant, etter i sømmene.

– Dette gjør at vi må gjøre vårt beste, og målet er også at en slik dosemonitorering skal øke kvaliteten på det vi gjør, understreker radiografen.

TEKST: TONE AGUILAR

Siste frist

Det vil si alle som leverer bildediagnos-

tiske tjenester i offentlig regi, altså helseforetakene og private aktører som har avtale med det offentlige.

– Dette vil bidra til å gi et bedre og mer korrekt sammenligningsgrunnlag for den faktiske strålebruken innen medisinsk diagnostikk og behandling i Norge, sier radiograf Brede Randen til Hold Pusten.

Han er strålevernansvarlig radiograf ved Sykehuset Innlandets bildediagnostiske avdelinger i Hamar og Elverum, og han sitter i en arbeidsgruppe i Helse Sør-Øst som

4

skal bidra til at rapporteringsløsningen skal bli så funksjonell som mulig.

– Jeg er opptatt av at radiografer skal bli representert i både utviklingen og bruken av denne løsningen, understeker Randen og utdyper: – Det er viktig å ha med seg radiografene, fordi det er vi som kjenner til hele flyten i de ulike bildediagnostiske modalitetene og eventuelt hvorfor en stråledose er høy for en undersøkelse.

Samtidig legger han vekt på at dosemonitoreringen åpner opp for å gå aktørene,

Rapporteringen er et krav som ble innlemmet i strålevernforskriften i 2017, og selve forskriftskravet trådte i kraft 1. januar 2020.

Kravet er at det må etableres systemer for dosemonitorering og at aktivitets- og dosedata skal rapporteres til Norsk pasientregister (NPR) som igjen leverer dataene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

– Helse Sør-Øst fikk innvilget midlertidig dispensasjon fra disse kravene i 2020, og denne dispensasjonen er nå forlenget ut 2021, sier fagdirektør ved DSA, Eva Friberg til Hold Pusten.

Hold Pusten 2/2021

dispensasjon, sier hun og avklarer at den krevende situasjonen som helsevesenet er i som følge av koronapandemien har vært en avgjørende faktor for at enkelte virksomheter har måttet søke om dispensasjon.

Hun understreker at Helse Nord, Helse Midt og Helse Vest har implementert systemer for dosemonitorering og for rapportering av aktivitets- og dosedata til NPR. – Helsedirektoratet arbeider nå med validering av innrapporterte data, og DSA bistår med kvalitetssikring av disse, avklarer hun.

– Dette arbeidet har blitt noe forsinket på grunn av covid, men planen er at DSA skal få tilgang på anonyme data for overvåking av medisinsk strålebruk innen utgangen av 2021.

Må avklare sikkerheten

Stråledoserapportering skal sørge for at strålingen den enkelte pasient blir utsatt for, blir overvåket og varslet på en enklere og tryggere måte enn i dag, skriver Helse Sør-Øst på sine nettsider.

ILLUSTRASJONSFOTO: OUS

Hun presiserer at dispensasjonen omfatter kun rapportering av data for bildediagnostikk, bildeveiledet intervensjon og nukleærmedisin, da data fra stråleterapi rapporteres fortløpende til NPR også fra Helse Sør-Øst.

– Det er primært Helse Sør-Øst som ikke er kommet i gang med rapportering av data fra radiologi ennå, fortsetter hun.

– Hvilket har å gjøre med at de har vært i en vanskelig situasjon på grunn av at innføring av regionalt RIS/PACS-system fra Carestream ble avsluttet og nytt regionalt anbud måtte gjennomføres.

Det nye anbudet omfattet også et felles regionalt dosemonitoreringssystem.

– DSA konkluderte med at det ville virke sterkt urimelig å pålegge helseforetakene i Helse Sør-Øst å implementere egne dosemonitoreringssystem i påvente av det regionale anbudet og innvilget derfor en midlertidig dispensasjon, avklarer hun og legger til:

Hold Pusten 2/2021

– Men siden Helse Sør-Øst ikke har kunnet vise til konkrete planer for regional utrulling av nytt RIS/PACS-system i nær fremtid, er nå helseforetakene pålagt å etablere system for rapportering av aktivitetsdata fra de gamle eksisterende RIS-systemene.

Friberg presiserer videre at de har gitt Helse Sør-Øst et spesielt vilkår i dispensasjonen om en suksessiv implementering og utvikling av de nødvendige systemene.

– Dette for å sikre at det jobbes fortløpende med en utrulling av nytt regionalt dosemonitoreringssystem og etablering av system for rapportering av aktivitetsdata fra eksisterende RIS-system, sier hun.

– For vi vil unngå at alle helseforetakene i Helse Sør-Øst venter til utgangen av 2021 før de starter å rapportere.

Siste frist for å komme i gang med rapportering er nå 31. desember 2021.

– I tillegg til Helse Sør-Øst har noen private sykehus også fått innvilget midlertidig

Rapporteringen av stråledoser i Helse Sør-Øst inngår sammen med et nytt RIS/ PACS, en samhandlingsløsning og et multimediaarkiv i det regionale helseforetakets nye radiologianskaffelse.

Sectra ble på slutten av fjoråret valgt som leverandør for radiologiløsningen. Når det gjelder dosemonitoreringen, så skal Sectra nå levere Dosetrack som er den samme løsningen som de tre andre helseregionene har tatt i bruk.

– Selve avtalen med leverandør signerte vi i januar 2021, slik at vi har akkurat startet på gjennomføringen av prosjektet, uttaler prosjektets leder, Ove Torpe til Hold Pusten.

Han er ansatt i Sykehuspartner. Nå som leverandør er valgt, sier han de ligger i rute med hensyn til kravet om å rapportere doser innen utgangen av året.

– I forhold til mange andre løsninger som vi tar i bruk, som for eksempel RIS/ PACS, så er dette en enklere løsning å sette opp, sier Torpe.

– Dessuten er løsningen allerede i bruk flere steder, blant annet i de andre helseregionene, og vi slipper å etablere driftsmiljø, fordi dette er en skytjeneste hvor de ulike helseregionenes data lagres i Sectras datasenter i Sverige.

Siden løsningen baserer seg på en skytjeneste hvor pasientdosene vil bli lagret, peker han på at en av utfordringene i fasen de befinner seg i nå, blir å avklare sikkerheten rundt dette.

– Det blir pasientdata som skal lagres hos en ekstern leverandør, og vi må gjennom en sikkerhetsvurdering slik at vi får lov til

5

STRÅLEDOSERAPPORTERING

«Det er viktig å ha med seg radiografene, fordi det er vi som kjenner til hele flyten i de ulike bildediagnostiske modalitetene og eventuelt hvorfor en stråledose er høy for en undersøkelse.»

Brede Randen, radiograf og strålevernansvarlig ved Sykehuset Innlandet Brede Randen.

FOTO:PRIVAT

å sette opp løsningen som vi har tenkt, sier han.

En annen utfordring han nevner, er aktivitetsrapporteringen som skal gå side om side med doserapporteringen.

– Denne forteller mer om hvilke type undersøkelser som er gjort, og saken er at dataene som kreves her ikke kommer fra PACS, men fra RIS eller pasientjournal.

– Og her er vi usikre på når foretakene vil kunne begynne å rapportere, sier Torpe.

Må integrere forskjellige RIS/PACS

Radiograf Randen sier også at aktivitetsrapporteringen blir et spenningsmoment i tiden fremover.

– Dose- og aktivitetsrapporten avhenger av hverandre, og de vil bli koblet sammen hos Norsk pasientregister som så sender dem til DSA, forklarer han.

– Men aktivitetsrapporteringen avhenger av RIS-ene, og det er ikke alle RIS-ene som brukes i Helse Sør-Øst som støtter den ennå.

Han sier det derfor må gjøres noen oppgraderinger av disse først.

– Og en av bekymringene er at vi ikke får testet den delen der på alle foretakene innen utgangen av året, medgir han.

Helse Sør-Øst har dessuten mange ulike RIS/PACS. – Slik at vi trenger en integrasjon inn mot forskjellige RIS/PACS-leverandører, presiserer Randen.

Dette gjelder blant annet for Sykehuset Innlandet, hvor han altså arbeider, og hvor de fortsatt benytter radiologisystemet fra Carestream.

For å kunne rapportere doser og aktiviteter på de ulike modalitetene, så må de forskjellige systemene kobles sammen, sykehusets system for pasientjournal, DIPS inkludert.

– Det som kan bli krevende, er at løsningen skal bli like god for oss som har Carestream RIS/PACS, som for de som har Sectra, sier radiografen.

6

– Men Sectra er flinke til å skreddersy løsningene sine, også når det ikke er deres egne RIS/PACS-system, så det skal la seg løse.

Begynner over sommeren

Planen videre er at de skal begynne å rapportere stråledoser over sommeren.

– I første omgang med ett eller to sykehus, understreker Randen.

Han legger til at de har kommet et godt stykke på vei.

– Vi har egentlig startet allerede, for da prosjektet med anskaffelsen ble satt i gang, begynte vi med å overføre dosedata til de eksterne PACS-ene der hvor det var modaliteter som støttet det, forteller han.

– Slik at vi har masse data vi kan få inn i dosemonitoreringssystemet når det er klart for å motta det.

Torpe forteller at de i Helse Sør-Øst har rundt 500 apparater som skal med i monitoreringen.

– Målsetningen er å få med de fleste av disse i innrapporteringen, men det er noen apparater som er eldre og som ikke støtter elektronisk dosemonitorering, sier han.

Disse har DSA laget unntak for, men etter hvert som apparatene skiftes ut, vil med tiden hele maskinparken være med.

Et verktøy for å gjøre jobben bedre

Torpe fremhever de mange fordelene ved å monitorere dosene som brukes.

– Det er et pålegg fra DSA, men like viktig er det at våre egne fagressurser med en slik monitorering kan få et verktøy til å evaluere stråledosene som faktisk er i bruk, understreker prosjektlederen og legger til: – For Helse Sør-Øst selv har kompetanse og forutsetninger for å gjøre noe med stråledosene.

For fysikere, radiografer og strålevernkoordinatorer legger han vekt på at dette vil gjøre hverdagen deres enklere og gi dem muligheten til å gjøre en bedre jobb.

– Fagradiografer som har ansvar for

Eva Friberg.

FOTO:DSA

Ove Torpe

FOTO:HSØ

konfigurering av apparatene, for eksempel, vil kunne gjøre jobben sin på en helt anne måte fordi de vil kunne sammenligne apparater og protokoller, sier han.

Randen er også opptatt av at dosemonitoreringssystemet kan brukes til å overvåke protokoller og optimaliseringsarbeid.

– Varsling av undersøkelser som overskrider forskjellige terskelverdier, er dårlig fulgt opp, sier han.

– Hvis vi i dag har en undersøkelse hvor dosen er høyere enn forventet, er vi avhengig av at operatøren skjønner dette intuitivt. Dette vil nå bli mer automatisk, og man kan legge inn rutiner som varsler strålevernskontakt eller fysiker når slike hendelser skjer.

Ikke alltid vi trenger et glansbilde

Når det gjelder radiografene, så mener han de er bevisste på bruken av stråledoser.

– Men jeg tror det er en god del som synes det er vanskelig, fortsetter han.

– Det er mye å ta stilling til som radiograf når du tar bilder, og bildekvalitet og stråledose går litt hånd i hånd.

Og når det gjelder algoritmene for bildeoptimalisering mener han at man som regel er ganske prisgitt valg og råd fra leverandørene.

– Veldig mange steder kjøper et nytt utstyr, men protokollene er mer eller mindre urørt til utstyret blir demontert igjen, og det er dette DSA prøver å komme til livs, utdyper han.

– Vi må jobbe med å bli bedre på dosemengdene, men også på bildekvaliteten, sier han og legger til: – Det er ikke alltid vi trenger glansbilder for å svare på en spesifikk problemstilling. Radiografene må alltid vekte dosebesparende vurderinger opp mot krav til bildekriterier, pasientens kjønn, alder og gjeldende problemstilling. Derfor er også et nært og godt samarbeid mellom radiografer og radiologer veldig viktig. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 2/2021

FORBUNDSLEDEREN

Frontfaget i spill I en tid der nærmest alt, naturlig nok, handler om korona og vaksiner – så nærmer likevel årets lønnsoppgjør seg med raske skritt.

Fjorårets oppgjør ble en selsom opplevelse i den forstand at hele oppgjøret ble utsatt til seint på året, og for flere av våre avdelinger bikket det sågar over i 2021 før brikkene falt sånn noenlunde på plass, med vekt på noenlunde.

Oppgjøret i 2020 bar preg av at vi samlet sett hadde store overheng fra året før med oss inn. Rammen for 2020-oppgjøret var satt til 1,7%. Den rekordlave frontfagsrammen, en følge av situasjonen i norsk økonomi, innebar i flere helseforetak at det ikke ble lagt friske midler på bordet i det hele i fjor. Og det i et år der radiografer og annet helsepersonell sto i frontlinjen i en pandemi.

Det vakte derfor berettiget oppsikt da SSB kom med sin første rapport i februar om den samlende lønnsveksten i Norge for 2020.

I sykehusene hadde «alle» holdt seg til den omforente frontfagsrammen på 1,7 % – ned til andre desimalen. Imidlertid ble ikke frontfaget rammen for oppgjørene i alle sektorer. I industrien havnet lønnsveksten på i overkant av 2%.

I varehandelen havnet oppgjøret på 3,5% og i finansnæringen rett i overkant av 3%.

Hvordan man enn snur og vender på det; vi kom i fjor dårligere ut enn de nevnte tariffområdene. Tallenes tale er tydelig, og de setter hele modellen for lønnsforhandlingene i Norge under press. Den rigide praktiseringen av frontfaget som vi har opplevd i senere år, har kommet til overflaten, og når frontfaget selv ikke følger normen, blir det problematisk. Det kan ikke være slik at noen grupper skal oppleve lønnsdiktat ved forhandlingsbordet, med null fleksibilitet med tanke på ramme, mens andre igjen drar fra.

På terskelen for årets lønnsoppgjør er det betydelig uro, vi og andre ansatte i helsesektoren vil hevde at skjevheter fra 2020-oppgjøret må rettes opp i år. Det ligger an til et særs spennende lønnsoppgjør.

Hold Pusten 2/2021

Men: Vil det å hente inn et slikt etterslep innebære at rammen for oppgjøret i offentlig sektor må bli utover den frontfagsrammen som avtales mellom NHO og LO tidlig i oppgjøret?

Flere røster hevder at man nå må prioritere høyskolegruppene i offentlig sektor særskilt.

Sist ut er Fremskrittspartiets avtroppende leder.

Til protester fra partene i frontfaget.

Det heter seg at frontfaget skal være en norm over tid, ikke et tak, ikke en bunn – til tross for det opplever vi og våre tillitsvalgte at frontfaget er en fasit for oppgjørene. Ved å praktisere frontfaget som en fasit gjør man det umulig å rette opp skjevheter -det er prosentregningens natur. Så, svaret er ja, å rette opp særskilte skjevheter innebærer rent matematisk at man må bevege seg utover frontfagsrammen.

Hvis ikke opprettholdes skjevhetene.

Det er uvanlig at en aktiv politiker går ut slik rett i forkant av et lønnsoppgjør. Mantraet ellers er at lønnsforhandlinger er et spørsmål mellom partene i arbeidslivet. Og det er sant, det er et spørsmål mellom partene, men det er samtidig en politisk standardfrase der politikere slipper å ta stilling til de vanskelige spørsmålene i norsk lønnsdanning.

«Det ligger an til et særs spennende lønnsoppgjør.»

Når dette leses, har de sentrale partene i lønnsoppgjøret møttes; NHO går til forhandlingsbordet med krav om at rammen for årets lønnsoppgjør ikke overstiger 2,2 prosent, som er anslått lønnsvekst hos Norges handelspartnere. Ettersom den anslåtte prisstigningen er på 2,8 prosent, tar NHO i realiteten til orde for en reallønnsnedgang.

I norsk lønnsdanning skal alle med – men til nå har ikke modellen evnet å prioritere høyskolegruppene i offentlig sektor med lengre utdanning og store studielån. Dette er grupper som bruker rundt en månedslønn i året til å betjene sin studiegjeld, og det stilles berettiget spørsmål om utdanningen lønner seg.

Til syvende og sist er lønnsnivået for høyskolegruppene i offentlig sektor et politisk og bevilgningsmessig spørsmål. Det er et spørsmål om verdsetting av helt nødvendig kompetanse i et moderne og høyteknologisk helsevesen. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

LO krever på sin side at kjøpekraften opprettholdes, og at lavtlønte får et ekstra tillegg.

Dersom forhandlingene i frontfaget resulterer i en ramme som opprettholder kjøpekraften, og med et ekstra lavtlønnstillegg, vil det være et oppgjør som bidrar til en videre sammenpressing av lønnsdannelsen og lønnsnivåene i Norge. En sammenpressing, der frontfaget er taket for høyskolegruppene, mens grupper som får lavtlønnstillegg (de får i realiteten et høyere prosenttillegg), tar ytterligere innpå lønnsnivået for høyskolegruppene.

En slik setting gjør at lønnsforskjellene mellom de med lengre og kortere utdanning blir gradvis mindre – det medfører at høyskolegruppene i offentlig sektor alltid vil bli hengende etter.

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

7

FJERNSTYRT CT

TO ÅR MED FJERNSTYRT CT

Hvordan har det gått?

VED GUNN ELI TOKERUD Hallingdal sjukestugu (HSS) i Ål er

organisert under Ringerike sykehus (RS) og tilbyr desentraliserte spesialisthelsetjenester til 25 000 innbyggere fordelt på de fem kommunene Hol, Ål, Gol, Hemsedal og Nes, i tillegg til turister. Enheten har blant annet somatisk sengepost, dialyse, en konvensjonell røntgen-lab og en CT

8

som er bemannet med to radiografer i til sammen 150 prosent stilling.

RS skrev i 2018 ut 57 pasienter med hjerneslagdiagnose fra nevnte kommuner.

Mange av pasientene i regionen har lang vei til sykehus. Fra lengst vest i Hol kommune har de for eksempel 130 minutter transporttid (rød respons) til Ringerike sykehus, men bare 38 minutter til

Hallingdal sjukestugu (1). Det var derfor et ønske om å kunne tilby CT caput med tanke på igangsettelse av trombolysebehandling ved HSS også utenom den ordinære åpningstiden.

Slik ble prosjektet Rural CT en realitet i 2018 på initiativ fra to leger ved RS. Når vi vet at det ved hjerneslag dør om lag to millioner hjerneceller hvert minutt, var

Hold Pusten 2/2021

«Jeg mener det prinsipielt er uheldig at radiografen erstattes av annet helsepersonell, spesielt i en tid der radiografer utdannes til arbeidsledighet.» hjerneinfarkter (2). Det store spørsmålet ble: Hvordan kan vi, med de personellressurser vi har, skille mellom en pågående blødning eller infarkt hos pasienter med symptomer på hjerneslag ved HSS? Svaret ble: Ved å bruke den yrkesgruppa som alltid er på jobb, nemlig ambulansepersonellet i Ål.

Jeg skal ikke påstå at stemningen sto i taket ved Bildediagnostisk avdeling på RS under de første møtene vi hadde. Det var uenighet om hvordan radiografens rolle skulle være, og hvorvidt en radiograf måtte være involvert eller ikke. På et tidspunkt ble leverandøren av CT-maskinen som står på HSS, involvert. De foreslo en løsning hvor maskinen kunne fjernstyres fra RS. Dette var avgjørende for det videre arbeidet.

Fjernundervisning: Fra den ukentlige øvelsen med ambulansepersonellet i Ål, også dette via skjerm fra Ringerike sykehus.

FOTO: GUNN ELI TOKERUD

det vanskelig å se for seg noe annet enn at dette ville gi gevinst for pasienten, sykehuset og samfunnet.

Som kjent kan det ikke bli gitt trombolytisk behandling dersom pasienten har en pågående hjerneblødning, og det er opplagt at slagpasienter i Hallingdal er tjent med undersøkelse av god kvalitet og riktig behandling igangsatt på Hallingdal sjukestugu.

Av alle slagtilfeller i Norge i 2019 var 13 prosent hjerneblødning og 86 prosent

Hold Pusten 2/2021

Man kan diskutere om det er riktig at radiografen ikke er der hvor pasienten er. Primært mener jeg at det er radiografer som skal gjøre radiografarbeid og være sammen med pasienten. Det er radiografen som er spesialist på å utføre CT-undersøkelser og å gi pasientomsorg i den forbindelse. En oppgaveglidning hvor radiografer gir fra seg arbeidsoppgaver til andre yrkesgrupper er det heller ikke tradisjon for. Jeg mener det prinsipielt er uheldig at radiografen erstattes av annet helsepersonell, spesielt i en tid der radiografer utdannes til arbeidsledighet.

En døgnbemanning på radiografsiden for å kunne ivareta radiografens arbeidsoppgaver ved en trombolysealarm er en lite kostnadseffektiv modell. Og når det kommer til pasienter med symptomer på hjerneslag, hvor hvert sekund teller, mener jeg prinsipp må settes til side.

Profesjonell yrkesutførelse kommer til utrykk gjennom samarbeid med andre, opplærte yrkesgrupper, gjennom å gi pasienten trygg diagnostikk og riktig behandling med de ressurser som finnes.

I helsepersonelloven §4 står det: «Helsepersonell skal innrette seg etter sine

faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutførelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell» (3). Videre sier lovens §6: «Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienten, helseinstitusjon, trygden eller andre tidstap eller utgift». De yrkesetiske retningslinjene for radiografer, utgitt av Norsk Radiografforbund, punkt 4.2 sier også noe om: «Radiografen arbeider for en rettferdig og effektiv ressursforvaltning innen helsetjenesten» (4).

«Når det kommer til pasienter med symptomer på hjerneslag, hvor hvert sekund teller, mener jeg prinsipp må settes til side.»

Ved å samarbeide med CT-sertifisert ambulansepersonell innfrir vi nettopp dette. Samfunnsansvaret og fagkompetansen til radiografen kommer til uttrykk gjennom at vi bidrar inn i et tverrfaglig samarbeid hvor pasienten får den beste tilgjengelige behandlingen. Alternativet ville være å la flere pasienter passere tidsvinduet for trombolysebehandling, med de konsekvenser det vil få for den enkelte pasient og samfunnet.

Nå må ikke dette forstås dithen at alt er bedre enn ingenting, og at kvaliteten på undersøkelse og behandling ikke har noen verdi. Som prosjektradiograf har jeg ansvar for å utarbeide trygge prosedyrer og å sørge for grunnopplæring og vedlikeholdsopplæring av radiografer og ambulansepersonell. Hver CT-undersøkelse blir kvalitetssikret i løpet av få dager etter at den er gjennomført. Bildekvalitet, posisjonering, stråledose og hvordan prosedyrer har blitt fulgt, er punkter som blir nøye overvåket. Eventuelle avvik blir tatt opp til diskusjon med utøvende parter, og sammen finner vi løsninger som gjør at vi skal unngå å gjenta feilen. Alle involverte yrkesgrupper er flinke til å komme med tilbakemeldinger på sitasjoner som har fungert spesielt bra, eller hendelser de selv opplevde at kunne vært løst på en bedre måte. Slik utvikles prosjektet i en positiv retning.

Selv om radiografen på RS plasserer

9

FJERNSTYRT CT

«Sett i lys av dagens debatter om store hovedsykehus og flere distriktsmedisinske sentre håper jeg flere tar kontakt slik at vi sammen kan tilby den beste tilgjengelige slagbehandlingen til alle pasienter.»

Gunn Eli Tokerud er prosjektradiograf for prosjektet Rural CT og modalitetsansvarlig for CT ved Avdeling for bildediagnostikk på Ringerike sykehus.

ARKIVFOTO: ANNE ELISABETH NÆS

scanområdet via fjernstyringsfunksjonen, er det strålevernsforskriften som regulerer hvem som kan betjene en CT-maskin.

Prosjektet må derfor ha dispensasjon fra §48 i strålevernforskriften for at ambulansepersonell skal kunne bistå når radiograf ikke er til stede. Det er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som gir dispensasjonen og den har blitt gitt for ett år om gangen. I søknaden må prosedyrer, grunnopplæring i strålevern og hvordan vi øver for å opprettholde kunnskapen, dokumenteres. Det legges ved navneliste på CT-sertifisert ambulansepersonell og fjernstyrt CT caput skal kun utføres dersom en av dem er tilgjengelig.

«Profesjonell yrkesutførelse kommer til utrykk gjennom samarbeid med andre, opplærte yrkesgrupper, gjennom å gi pasienten trygg diagnostikk og riktig behandling med de ressurser som finnes.»

I prosjektet er det 15 radiografer og 27 ambulansemedarbeidere som til enhver tid skal være trent i sine arbeidsoppgaver.

På nattevakter ved RS er radiografene

10

alene og har ingen å støtte seg på. For å opprettholde kunnskap hos alle involverte parter har vi øvelse en gang i uken. Her øves det på posisjonering av pasient, gjennomføring av CT-undersøkelsen og gjennomføring av NIHSS-score (et scoringsverktøy for symptomer ved hjerneslag). I tillegg har vi en fagdag i året på HSS med praktisk CT-undervisning av ambulansepersonellet. Da øver vi på posisjonering, snakker om hva vi gjør dersom pasienten er urolig, og går gjennom viktige momenter vedrørende strålevern.

Før vi begynte å ta imot pasienter, var mine to største bekymringer at tilgang på CT skulle bidra til økt press for utførelse av CT-undersøkelser på andre pasienter enn de som er definert i prosjektet. Dette har vist seg å være et ikke-eksisterende problem. Den aktuelle pasientgruppen er tydelig definert i interne prosedyrer, og til nå er det kun pasienter med slagsymptomer som har blitt undersøkt fjernstyrt.

Som første sykehus i Norge startet vi med å fjernstyre CT caput 4. mars 2019. Status 1. januar 2021 var: • 34 pasienter undersøkt med fjernstyrt CT • 19 hadde reelle hjerneslag (55 %) • 15 hadde andre diagnoser • Av 19 slag var: 3 blødninger (15.8%), 16 infarkt (84,2%). Dette samsvarer med tallene fra Norsk hjerneslagregister for 2019 hvor tallene er 13% med hjerneblødning og 86% med hjerneinfarkt (2).

• 7 pasienter i prosjektet har fått trobolyse. Dette utgjør 36% av pasientene med slagdiagnose. Tallet er høyre enn snittet i Norsk hjerneslagregister (2), men med kort tidsbruk fra ictus til CT caput er utført, vil vi kunne detektere et større antall pasienter før trombolysevinduet lukkes, så dette er et ønsket resultat.

Etter snart to år i drift ser jeg også flere positive ringvirkninger, hvorav de viktigste er:

• Pasienter har fått igangsatt behandling og kan transporteres til RS med lavere hastegrad enn rød respons.

• Enkelte pasienter har blitt avklart og kan returnere til sykehjem for videre behandling og oppfølging der.

• Pasienter med hjerneblødninger har fått prehospital behandling for å senke blodtrykket til under 140 systolisk og dermed bedret prognose både med tanke på funksjonstap og dødelighet (5).

• Pasienter med massive hjerneblødninger har blitt innlagt på HSS for palliativ behandling og pleie.

Den første tiden av prosjektet var som nevnt preget av skepsis og motstand, noe som var forventet da prosjektet var det første i sitt slag i Norge. Mye har forandret seg på tre år. Det er motiverende å se at vi ikke lenger blir kritisert for å løse hjerneslagdiagnostikken slik vi gjør.

Radiografene på RS er genuint opptatt av å gi et godt tilbud selv om fremgangsmåten er omdiskutert.

Det er gledelig å oppleve at andre sykehus i Norge nå ser til oss for å etablere lignende behandlingstilbud, inspirert av «Hallingdalsmodellen» (6). De siste som hittil har tatt kontakt for erfaringsutveksling er personell fra UNN i Tromsø. De ønsker å bruke modellen som et utgangspunkt for slagbehandling på Finnsnes.

Sett i lys av dagens debatter om store hovedsykehus og flere distriktsmedisinske sentre håper jeg flere tar kontakt slik at vi sammen kan tilby den beste tilgjengelige slagbehandlingen til alle pasienter. n post@holdpusten.no Også i Helse Nord har de et prosjekt med fjernstyrt CT på gang. Les om det på side 12.

Referanser

1 Ibsen og Hall. Distrikstbasert CT-undersøkelse og behandling av akutt hjerneslag. Hjerteforum No4/2019/vol 32 2 Norsk hjernelagregister 2019 3 Helsepersonelloven 4 Yrkesetiske retningslinjer for radiografer.

5 Tsivgoulis G, Katsanos AH, Butcher KS et al.Intensive blood pressure reduction in acute intracerebral hemorrhage: a meta-analysis.

Neurologi 2014, 83: 1523-1529.

6 Anne Grete Storvik.Raskere slagbehandling i nord. Dagens Medisin Publisert 30.10.20

Hold Pusten 2/2021

Fiksert pasient gir bedre bilder.

IFix engangsbånd for å fiksere pasienten.

Holder ganske trygt for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler.

Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved CT- og MR undersøkelser. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

* ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

FJERNSTYRING AV CT

Nytt fjernstyrt CTprosjekt på gang I Helse Nord skal de prøve ut fjernstyrt CT i håp om å få slagpasienter raskere til behandling.

TEKST: TONE AGUILAR – Vi har store problemer med å få pasien-

ter med hjerneslag tidsnok til trombolysebehandling fordi først må man ta en CT for å utelukke at det er blødning, sier Linn Hofsøy Steffensen til Hold Pusten.

Hun er nevrolog ved UNN i Tromsø og leder for prosjektet hvor de skal se på bruken av fjernstyrt CT og desentralisert tombolysebehandling i regionen.

– Trombolyse må gis innen fire og en halv time, og på grunn av de store avstandene i Nord-Norge er dette for en stor del av befolkningen ikke et reelt behandlingstilbud, fortsetter Steffensen.

– Så vi må flytte behandlingstilbudet nærmere pasientene.

– De skal være hendene våre

Hvorvidt det lar seg gjøre å gjennomføre fjernstyrte CT-undersøkelser og slik gi

12

raskere trombolyse, skal de nå først teste ut på Finnsnes.

– For der har de allerede en CT-maskin, forteller prosjektlederen.

– Samtidig er det uøkonomisk å skulle ha så mange radiografer at det er en radiograf på ethvert vaktskift.

I dag blir alle pasienter som tilhører UNN med mistanke om slag, fløyet til Tromsø med helikopter. Nå er planen at de tre radiografene som jobber på Finnsnes, skal ta CT av slagpasienter på dagtid, mens hvis en slagpasient kommer inn utenfor denne tiden, skal ikke-radiografer betjene CT-maskinen: – Planen er å lære opp annet personell til å utføre CT-undersøkelsene når det ikke er radiograf til stede. Den kliniske undersøkelsen vil en nevrolog gjøre via videokonferanse, forteller Steffensen.

Ansvarlig for røntgendelen i prosjektet er Kurt Bøckman Gschib. Han er radiograf ved UNN i Tromsø.

– Når det i fremtiden kommer pasienter med mistanke om slag utenom åpningstid på Finnsnes, trenger vi ambulanse- og legevaktpersonell der som skal være hendene våre mens vi styrer undersøkelsene her i Tromsø, sier han til Hold Pusten før han fortsetter: – Alle radiografene ved UNN i Tromsø vil få opplæring i fjernstyringen.

– Det er primært jeg som skal drive opplæringen her i Tromsø, mens en av radiografene på Finnsnes vil få i oppgave å lære opp det prehospitale personalet som skal gjøre undersøkelsene når det ikke er radiograf på vakt.

– På slutten av 2019 var vi i Ål i Hallingdal for å se på hvordan fjernstyring fungerer hos dem, og de involverte i prosjektet i Ål har delt nyttig erfaring med oss, forteller Gschib, som presiserer at UNN har valgt en annen løsning for

Hold Pusten 2/2021

«På slutten av 2019 var vi i Ål i Hallingdal for å se på hvordan fjernstyring fungerer hos dem, og de involverte i prosjektet i Ål har delt nyttig erfaring med oss.»

Les også om prosjektet med fjernstyrte CT-undersøkelser i Vestre Viken på side 8.

Alle radiografene ved UNN i Tromsø skal få opplæring i fjernstyringen.

FOTO: FRODE ABRAHAMSEN

fjernstyring enn den de har i Ål.

Prosjektet ved UNN gjennomføres i samarbeid med Siemens.

– Siemens har utviklet en egen software for fjernstyring, men denne programvaren har ikke blitt brukt på akutte pasienter før, utdyper Gschib.

– Siemens bruker derfor mye ressurser på at dette skal lykkes, og vi har et veldig godt samarbeid med dem.

«Trombolyse må gis innen fire og en halv time, og på grunn av de store avstandene i Nord-Norge er dette for en stor del av befolkningen ikke et reelt behandlingstilbud.»

Ikke kontrast

Gschib understreker at det ikke vil bli gitt kontrast ved CT-undersøkelsene, i hvert fall ikke mens de driver med pilotprosjektet som de skal i gang med på Finnsnes.

– I starten var det snakk om at man skulle kunne gi kontrast, men da ville prosjektet blitt mye mer omfattende og opplæringen mye mer komplisert, og det

Hold Pusten 2/2021

Kurt Bøckman Gschib er ansvarlig for røntgendelen i prosjektet.

– Og det andre er om det er mulig å guide ikke-radiografer til å gjøre en slik undersøkelse via kamera og mikrofon.

Han sier de har litt erfaring fra Svalbard hvor røntgenlaben styres av sykepleiere.

– Men CT-maskiner er ikke enkle maskiner, og om det vil fungere med ikke-radiografer, vet vi ikke før vi har prøvd det, utdyper Isaksen.

– Vi får se på utfordringene som dukker opp, og om dette er gjennomførbart.

Han er positiv til at dette lar seg gjøre.

FOTO: SILJE MAHTISEN

Trenger flere CT-maskiner

var en del skepsis blant radiografene til dette, sier han.

– Men planen for å gi kontrast er inntil videre lagt på is, og holdningene blant radiografene er derfor mer positive.

Prosjektleder Steffensen medgir riktignok at det med tiden vil være viktig å ha anledning til å gi kontrast.

– Med utstyret til Siemens har man mulighet til å gi kontrast, og vi vil jobbe for å få det etter hvert, men vi trenger det ikke til å begynne med.

De skal nå i gang med å teste systemet.

– Vi planlegger å begynne å kjøre fjernstyring på noen pasienter på Finnsnes i andre kvartal i år, og å starte med å øve på det kliniske med pasientene fra tredje kvartal, forteller hun.

Vet ikke før vi har prøvd

Pilotprosjektet på Finnsnes skal vare i to år.

– Vi håper det fungerer fordi det vil spare pasientene for mye reisetid, uttaler leder for røntgenavdelingen ved UNN Ulf Isaksen overfor Hold Pusten.

Han ser spesielt to utfordringer.

– Den ene er det tekniske der vi skal sikre at radiografene på UNN i Tromsø har kontroll på det som skjer på Finnsnes, kameravinkel, plassering og så videre, sier han.

Gschib har også store forventninger til prosjektet.

– Det er spennende om vi får til et tverrfaglig samarbeid som dette, sier han og trekker fram at det er utviklet et godt samarbeid mellom klinisk personell og teknisk personell som IT, medisin-teknisk, e-helse og leverandør, hvilket har vært avgjørende så langt i prosjektet.

– Som radiograf synes jeg dessuten det er spesielt interessant å være med og bidra til at slagpasienter får tidligere behandling lokalt der hvor CT-maskinen står, sier han.

– Og hvis dette lykkes, som jeg håper og tror, så vil det sannsynligvis bre om seg, i hvert fall her i nord.

Steffensen understreker også at de ser for seg at dette er noe som burde vært i hele regionen.

– Men det kommer til å ta år fordi de andre stedene hvor det er aktuelt, ikke har CT-maskiner, presiserer hun.

Hun forteller at de har ønske om å få CT-maskiner blant annet til Nord-Troms, Indre Finnmark, Karasjok–Kautokeinoområdet og Svalbard.

– Men først må vi vise at dette fungerer på Finnsnes, og så må vi jobbe videre med å få CT-maskiner og fjernstyring av disse flere steder, sier hun. n post@holdpusten.no

13

PÅ TOMANNSHÅND

Ny MR-doktorgrad Hvor effektivt kan MR måle oksygeninnholdet i blodet?

Det har radiograf Svein Are Sirirud Vatnehol sett nærmere på i sin doktoravhandling.

TEKST: TONE RISE Hypotesen var at man ved å måle T1-tiden i blodet, kanskje kan si noe om hvor mye oksygen som er i blodet.

– Oksygenmolekylet er jo egentlig et veldig svakt kontrastmiddel som påvirker T1-tiden til vev og væske. På bakgrunn av det tenkte vi at det kan være mulig å måle endringer i blodet som kommer av at man drikker mye oksygenberiket vann. Disse endringene vil kanskje være for små til at man kan se dem på vektede bilder, men store nok til at vi kan måle dem på kvantitative bilder, sier Vatnehol og fortsetter: – Samtidig er det slik at oksygenmetningen, eller rettere, konsentrasjonen av umettet hemoglobin, har andre egenskaper som vi ser best på det som heter T2*. Disse endringene er også ganske små, så vi trengte et godt verktøy.

«Både T1- og T2*-tiden økte mer ved inntak av oksygenberiket vann enn vanlig vann.»

Og størstedelen av avhandlingen dreier seg nettopp om utviklingen av et slikt verktøy, det vil si å finne frem til MR-sekvenser som kan si noe om oksygeninnholdet i blodet.

Spennende bifunn

Forsøkspersonene ble scannet to ganger hver. Og mens de lå i MR-maskinen, drakk de store mengder vann. Én gang vanlig vann, og én gang oksygenberiket vann. Det forskerne gjorde, var å se på utviklingen av T1- og T2*-tidene i håp om å kunne registrere endringer i portalveneblodet etter vanninntaket.

Og det lyktes de med.

– Vi så i hovedsak at hvis man drikker mye vann, så endres både T1 og T2*

14

i portalveneblodet. Og vi så at hvis man drikker oksygenberiket vann, er effekten større, forteller Vatnehol.

– Det var som ventet, men det som overrasket oss, var at både T1- og T2*tiden økte mer ved inntak av oksygenberiket vann enn vanlig vann, og dette kan ikke forklares utelukkende med økt oksygeninnhold i blodet.

– Vi tror det viser at oksygen øker hastigheten av væskeopptaket i tarmen, muligens ved at tarmveggen bruker oksygenet til å øke transporten av vann, sier Vatnehol, og understreker at det siste bare er en hypotese.

– Hvordan vannopptaket foregår, kan vi ikke svare på, da studien ikke var designet for å si noe om det. Men det er et spennende funn, og det er naturlig at noen tar det videre, sier han og legger til: – Vi så jo ikke for oss at vi skulle få slike resultater. Hadde vi visst det da vi startet, hadde vi foretatt ekstra målinger underveis, og da kunne vi fått svaret på om det vi tror er forklaringen, er riktig eller ikke, men sånn ble det ikke.

– Men vi har altså utviklet et verktøy, som også kan brukes til andre prosjekter, sier Vatnehol.

Savnet publikum i salen

Vatnehol disputerte ved Universitetet i Oslo tidlig i høst. Ph.d-graden ble finansiert gjennom et såkalt næringsstipend fra Forskningsrådet i samarbeid med bioteknologiselskapet Oxy Solutuions, som har utviklet en metode for oksygenberikelse av væske.

– Det ble digital disputas?

– Ja, og Universitetet i Oslo skal ha ros for rask tilrettelegging da koronaen kom. De var kjapt på banen med digitale løsninger som fungerer bra. På forhånd fikk jeg en gjennomgang med en tekniker, som også fulgte med på

hele seansen på selve dagen, forteller Vatnehol.

Likevel tok ikke kandidaten noen sjanser: – Jeg hadde fire laptoper med meg, og to mikrofoner, så du kan si jeg sikret meg, sier han humrende.

Men det er et spennende funn, og det er naturlig at noen tar det videre.

Det fysiske publikummet besto av to veiledere, kona, en bror og foreldrene hans.

– Det største savnet var publikum.

Jeg liker å stå på scenen, og å forelese for full sal, og jeg skulle gjerne sett at det var folk i salen, sier han.

Digitale tilskuere skortet det imidlertid ikke på.

– På et tidspunkt var det 54 brukere digitalt, og jeg vet jo ikke hvor mange som fulgte med fra hver enhet, sier Vatnehol, som tror at streaming av disputaser er kommet for å bli.

– Vi vil nok se det også etter koronaen, altså i tillegg til folk i salen.

Om mangel på mennesker i salen var et skår i gleden, var Vatnehol i hvert fall så heldig at han rakk å ha en skikkelig doktormiddag, da disputasen fant sted kort tid før mange restauranter stengte og restriksjonene gjorde det umulig å invitere mer enn en håndfull gjester.

Dét er det sannsynligvis en del nybakte doktorer som misunner ham.

Tidlig tent på MR

Vatnehol studerte radiografi i Trondheim.

– Det sto mellom sivilingeniørstudier, for eksempel innen kjemi, eller radiografi da jeg skulle velge studium, og jeg landet altså på det siste.

Som for så mange andre var det kombinasjonen av teknologi og pasientomsorg som fristet.

– Jeg ble ferdig på en tid da det var vanskelig å få jobb som radiograf, i

Hold Pusten 2/2021

Ordforklaringer Ulike vevstyper har ulik T1- og T2*-tid, og det er blant annet dette som gjør det mulig å lage kontrast mellom vevene i MR. T1-tid er tiden det tar for magnetsignalet å returnere til normaltilstanden i en MR-sekvens.

T2*-tid er tiden det tar for magnetfeltet, i et gitt vev, å dø ut i transversalplanet som følge av variasjoner i magnetfeltet.

Svein Are Sirirud Vatnehol har utviklet et verktøy for å måle oksygeninnholdet i blodet ved bruk av MR. FOTO: ØYVIND HORGMO/UIO

2006, så jeg gikk rett på videreutdanning i MR, og det på fulltid. Jeg hadde lenge visst at MR var det jeg likte aller best.

Så fort han kunne føre opp videreutdanningen på cv-en, bar det sørvestover til jobb ved Sunnmøre MR-klinikk, rett utenfor hjembyen Ålesund. Den drives av Kjell Inge Gjesdal, som er fysiker med doktorgrad på MR.

«Hver gang vi optimaliserer en sekvens eller undersøkelse, så er det faktisk forskning.»

– Han er veldig interessert i forskning og ble en stor mentor for meg. Og selv om det var MR-undersøkelser jeg primært drev med, fikk jeg ta del i noen småprosjekter, og jeg fikk være med på internasjonale kongresser der jeg hørte om hva andre hadde gjort. Da ble forskningsinteressen tent, sier Vatnehol.

Dette førte ham inn i videre studier, og snart kunne han også føre opp en master i MR ved Anglia Ruskin University i England på cv-en.

Noen måneder etter at han hadde avsluttet masterstudiene, i 2012, rettet han nesen mot Oslo og Intervensjonssenteret på Rikshospitalet.

Der har han vært siden.

Hold Pusten 2/2021

– Mye av jobben der består av tilrettelegging for andre forskningsgrupper så de kan ta de MR-bildene de trenger.

I starten bisto jeg med innsamling av data, og jeg ble etter hvert medforfatter på noen artikler.

– Utvikling og optimalisering av MR-teknikker er noe som alltid har interessert meg, så da Oxy Solutions ville utvikle en metode for måling av oksygenopptak i blodet, passet det veldig bra for meg.

– Dokumentér det faglige du gjør

Vatnehol er blant dem som er blitt MR-spesialist gjennom Norsk Radiografforbunds interne spesialistgodkjenningsordning, som er til for å motivere til kontinuerlig faglig oppdatering innen eget fagfelt.

– Det er utrolig viktig i dette faget at man hele tiden utvikler og oppdaterer seg, sier Vatnehol, som i denne forbindelse har et tips til andre radiografer: – Pass alltid på å ta vare på attester og kursbevis og lignende, og be om en skriftlig bekreftelse når du har holdt foredrag eller andre typer faglige innlegg. Det er viktig å kunne dokumentere de faglige aktivitetene man tar del i.

Ifølge Vatnehol driver egentlig MR-radiografer med forskning hele tiden, uten at de kanskje tenker over det: – Hver gang vi optimaliserer en sekvens eller undersøkelse, så er det faktisk forskning. Det som skiller vanlig drift fra forskning, er hvor godt vi dokumenterer det vi gjør – og selvsagt at man har nødvendig godkjenning på plass når man forsker, sier han og fortsetter: – Mye av vår vanlige jobb kan vi

Twinkle, twinkle T2*, how I wonder what you are.

Det er første linje i Science Grooves versjon av den kjente barnesangen, som for-klarer fenomenet T2*, hør den her.

dokumentere og presentere i artikler eller på foredrag. Det høres kanskje ikke like spennende ut å lage en perfekt MR-undersøkelse som å teste et legemiddel, men begge deler er like viktig!

– Optimalisering er en viktig del av jobben vår, legg en plan for det du gjør, gjør det grundig og skaff godkjenning fra REK, så kan du publisere. De to første vitenskapelige artiklene jeg hadde på trykk, handlet om optimalisering, sier han.

REK står for Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

– I retrospekt, hvordan har det vært å jobbe med en doktorgrad?

– Det har vært morsomt å ta en ph.d.

– Selvsagt innebærer det mye hardt arbeid. Men det jeg synes var mest utfordrende, var all ventingen.

Han måtte selv rekruttere 40 frivillige til å legge seg i MR-maskinen, og det er ikke gjort i en håndvending.

– Jeg kom jo ingen vei uten dem.

Jeg hengte opp flyere her på huset og på universiteter og høyskoler og ventet utålmodig på respons.

– Det var også mye venting når jeg hadde sendt av gårde vitenskapelige artikler til fagtidsskrifter.

– Du er åpenbart en person som vil ha fortgang i ting, er du flink til å skille mellom jobb og fritid?

– Ja, det er jeg.

– Hva gjør du for å få tankene vekk fra sekvenser og T1-tider?

–Jeg brygger mitt eget øl, svarer doktoren, som også blant annet sysler med folkedans, han er sågar regjerende norgesmester i sin egen klasse, – En fin måte å koble av på. n tone.rise@holdpusten.no

15

VBH-MODELLER

Få med deg vårt intervju med Ann Mari Gransjøen som sto på trykk i Hold Pusten nummer 1 2021. Husk at du finner tidligere utgaver på holdpusten.no.

Hvis man for eksempel prioriterer noen pasienter i MR-køen uten å øke kapasiteten, betyr det at noen andre må vente lenger. Radiologien er altså en delt ressurs, og radiologer i flere land mener dette må gjenspeiles i VBH-modeller.

FOTO: ISTOCK

VERDIBASERTE TJENESTER

– På tide å få radiologien inn i modellene Radiologien overses i modeller for verdibaserte tjenester.

Det bør det bli en slutt på, mener lederen i Radiologforeningen.

TEKST: TONE AGUILAR

undersøkelser og beskrivelser er viktig for å sikre at pasienten får korrekt behandling og oppfølging.

Man kan prioritere feil

Rett før jul gikk radiologer fra flere land

ut i en artikkel på nettstedet Insights to Imaging og advarte mot at radiologien ikke anerkjennes i modeller for verdibaserte helsetjenester, såkalte VBHmodeller, skriver Dagens Medisin.

VBH handler om å utnytte de tilgjengelige ressursene på en måte som gir best mulig individuelle helseresultater, blant annet gjennom såkalt beste praksis.

Slike modeller har ifølge Dagens Medisin i økende grad fått betydning for ressurstildeling fastsetting av refusjon innen medisinske tjenester, og artikkelforfatternes bekymring er at når radiologien overses i modellene, kan det få negative konsekvenser med tanke på ressurstildeling fremover.

16

Støtte fra norske radiologer

Norsk radiologisk forening er helt på linje med artikkelforfatterne.

– Radiologi er, på lik linje med intensivkapasitet og tilgang på operasjonsstuer, en ressurs mange spesialiteter deler på, men man kan få inntrykk av at dette er et perspektiv som i mange tilfeller er fraværende når retningslinjer utarbeides og pasientforløp planlegges, sier foreningens leder Helga M. Brøgger til Hold Pusten.

– For å sikre fornuftig, rettferdig og effektiv bruk av ressursene i helsetjenesten er det viktig at radiologi inkluderes i VBH-modeller, understreker Brøgger og legger til: – Radiologi er en sentral del av svært mange pasientforløp, og gode radiologiske

Brøgger trekker videre frem at en av farene ved ikke å se på radiologi som en delt ressurs, er at man kan prioritere feil.

– Hvis man prioriterer noen pasienter frem i køen uten å øke kapasiteten, vil det medføre at andre pasientgrupper må vente lenger, sier hun og legger til: – Dersom man ikke har god oversikt over konsekvensene av valgene man tar for de enkelte pasientgruppene, kan man forverre prognoser eller øke lengden for et sykdomsforløp for noen pasienter.

Radiologforeningens leder påpeker også hvor viktig det er at de involverte aktører spør seg hvorvidt ulike bildediagnostiske undersøkelser er klok bruk av ressurser og om de er berettigede.

– Jeg tror at det store flertallet av

Hold Pusten 2/2021

«Radiologi er, på lik linje med intensivkapasitet og tilgang på operasjonsstuer, en ressurs mange spesialiteter deler på, men man kan få inntrykk av at dette er et perspektiv som i mange tilfeller er fraværende når retningslinjer utarbeides og pasientforløp lanlegges.»

HELGA BRØGGER.

ARKIVFOTO: TONE RISE

radiologiske undersøkelser er berettigede og gir god verdi for pasienter og klinikere, sier hun.

Men hun er mer usikker på om bruken av radiologi er hensiktsmessig blant private aktører som tilbyr ulike former for helsekontroller utenom de offentlige screeningtilbudene.

– Faren er absolutt til stede for at man tar en undersøkelse for sikkerhets skyld, og fordi enkelte mener at en privat helseforsikring gir dem rett til en undersøkelse, sier hun.

Hun vil imidlertid ikke trekke frem noen spesifikke undersøkelser som det burde gjøres færre av.

– Dette er det opp til det enkelte fagmiljø å beslutte, slår hun fast.

Ikke alltid berettiget

Radiograf og postdoc ved forskningssenteret Share ved Universitetet i Stavanger og forsker ved senter for Omsorgsforskning på NTNU Gjøvik, Ann Mari Gransjøen, sier til Hold Pusten at mens hun arbeidet som radiograf, opplevde hun at ikke alle henvisninger til bildediagnostiske undersøkelser var like gode, og at ikke alle undersøkelser var berettigede. Dette motiverte henne til å forske på temaet, og i doktorgraden sin evaluerte hun innføring av retningslinjer for bildediagnostikk ved muskel- og skjelettsykdommer. Hun så blant annet på om retningslinjene hadde noen effekt på bruken av bildediagnostikk.

Hold Pusten 2/2021

– Etter at vi implementerte retningslinjene, så vi nedgang i noen undersøkelser, som MR av skulder og kne, forteller hun.

– Vi så på generell bruk og antok at nedgangen var i uberettiget bruk, men det kan også være at noen berettigede bilder ikke ble gjort da vi ikke vet årsaken til at bildene ble tatt eller ikke tatt.

Generelt mener hun vanlige røntgenundersøkelser på muskel og skjelett blir brukt for mye.

– Jeg sitter med dette inntrykket da de er raske å utføre, og at det derfor ikke sitter like langt inne å henvise til denne typen undersøkelser, sier hun.

– Men samlet sett blir dette en stor post.

Hun sier videre det er geografiske variasjoner ved alle typer bildediagnostiske undersøkelser.

– Dette tyder på en viss feilbruk, men om det er overforbruk, underforbruk eller begge deler, det er ikke lett å si da det noen steder kan være det brukes for mye bildediagnostikk og andre for lite.

Klare og enkle retningslinjer

For å få bukt med uberettiget og uriktig bruk av bildediagnostikk trekker Gransjøen frem ulike forhold.

– Kampanjer som skaper bevissthet i befolkningen kan hjelpe slik at henvisende leger ikke føler like mye press fra pasientene til å henvise dem til bildediagnostikk, sier hun.

– Deretter er det viktig med klare og enkle retningslinjer som når ut til målgruppen.

I doktorgradsarbeidet sitt fant hun at retningslinjer har en positiv effekt med hensyn til riktig bruk av bildediagnostikk når de er enkle å finne fram i, og at mangel på tid var en av grunnene til at leger ikke bruker dem.

Per i dag mener hun kampanjer som «Gjør kloke valg»-kampanjen når ut til flere enn det retningslinjene gjøre.

– For at informasjonen skal treffe folk bedre, må de ligge der folk naturlig finner den, som på intranett eller ute i sosiale medier, fortsetter hun.

– Man må også tenke på hvordan man skal ordlegge seg, om informasjonen skal være digital eller på papir, eller om den skal legges fram i et fellesmøte med henvisende leger og radiologer, for eksempel.

Videre mener hun kommunikasjonen mellom henviser og radiolog bør gjøres enklere.

– Jeg sitter med inntrykket av at de savner mer kommunikasjon med hverandre, uttaler Gransjøen.

– Fastleger savner å få mer tilbakemeldinger på henvisningene sine, spesielt hvis de er på kanten til å være berettigede.

Samtidig ønsker radiologer å kunne ta kontakt med henvisere hvis det er informasjon som mangler i henvisningen.

Flaskehals-utfordringen

Å redusere uberettiget bruk av bildediagnostikk kan være en faktor som kan bidra til å gjøre flaskehalsen som radiologen er i dag, mindre.

– Ofte er flaskehalsen at radiologer har et stort volum av undersøkelser de skal gå igjennom, sier Gransjøen.

– Og selv om konvensjonell røntgen kanskje ikke er den største flaskehalsen, så kunne beskrivende radiografer gå igjennom henvisningene til disse undersøkelsene som kanskje ikke blir gått gjennom av radiologer, og slik kanskje få silt ut undersøkelser som ikke er nødvendige.

Brøgger påpeker på sin side at en måte å møte flaskehalsutfordringen på er å utvikle gode verktøy som kan gi ledere og forvaltning en god oversikt over tilgjengelig kapasitet.

– Slike styringsverktøy kan være en form for «dashboard» som viser tilgjengelige ressurser og som synliggjør konsekvensene for den samlede kapasiteten, dersom man ved innføring av ulike nasjonale retningslinjer eller pakkeforløp legger beslag på maskinparken, sier hun og legger til: – Det kan bidra til at panelene som utarbeider slike retningslinjer i noe større grad blir klar over at radiologi er en delt ressurs. n post@holdpusten.no

17

UL-FORSKNING

Håper på stor nytte for lungekreftpasienter Et nytt UL-hode som enklere, raskere og mer presist skal kunne fastslå spredning av lungekreft til lymfeknutene, er under utvikling i Trondheim.

TEKST: TONE AGUILAR Bak doktorgradsarbeidet står

Øyvind Ervik. Han er overlege ved lungeseksjonen ved medisinsk avdeling på sykehuset i Levanger og fikk i fjor tildelt midler til prosjektet fra Regionalt samarbeidsorgan for utdanning, forskning og innovasjon i Helse Midt-Norge.

– Daglig bruker vi ultralyd for å se på utbredelsen av lungekreft, og jeg ser en stor nytte av at vi klarer å utvikle ultralydteknologien slik at undersøkelsene kan gjøres på kortere tid og for at vi får en bedre og mer presis diagnostikk, sier Ervik til Hold Pusten.

Kan erstatte celleprøver

Ervik har som mål å utvikle et nytt ultralydhode til bronkoskopet som føres ned i luftveiene.

Med dagens utstyr benytter Ervik og kollegene ultralydhoder som sender lydbølger på 7,5 MHz. Det nye, avanserte ultralydhodet gjør det mulig å lage ultralydbilder ved flere frekvenser, både i høyt og lavt frekvensområde (15 MHz og 2 MHz).

Med et slikt ultralydhode i kombinasjon med kontrast som kan vise vei til lymfeknutene, håper de å kunne måle elastisiteten og se på blodforsyningen til lymfeknutene, slik at de kan se om lymfeknutene utenfor luftveiene er kreftinfiltrerte eller ikke.

Dårlig elastisitet og endret blodsirkulasjon gir mistanke om spredning av kreft i vevet, mens høy elastisitet og normal blodgjennomstrømning viser at lymfeknuten mest sannsynlig er frisk.

I dag må man ta celleprøver fra hver lymfeknute for å påvise spredning av kreften.

– Hvis vi klarer å diagnostisere bare

18

med ultralyd, så er dette en ikke-invasiv prosedyre som har betydelig færre komplikasjoner for pasienten, presisere legen overfor Hold Pusten.

– I tillegg er det raskere og mindre resurskrevende.

Først gjennom huden

Forskningen som Erviks doktorgradsarbeid inngår i, er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, SINTEF, St. Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag.

– Akkurat nå driver vi og produserer ultralydhodet, forteller Ervik.

– Vi kommer først til å utvikle et hode som vi bruker gjennom huden, fordi dette er enklere å lage.

For å undersøke teknologien vil de i første omgang prøve den på kunstige silikonmodeller og sammenligne med biomekaniske målinger.

– Når det er gjort, vil vi gå over til å se på operasjonspreparater og deretter lymfeknuter gjennom huden, sier Ervik.

– Og ser vi at teknologien kan brukes, er neste steg å lage hodet for bronkoskopet.

Praktisk og innovativt

Prosjektet startet opp før jul i fjor og tar etter planen seks år.

– Hittil er det ingen forsinkelser, covid til tross, sier Ervik.

– Og hvis teknologien fungerer, så vil den kunne gå rett inn i klinisk praksis.

Målet er følgelig å ha et nytt bronkoskop med ny ultralydhode-teknologi ferdig utprøvd om seks år.

– Og dette vil gjøre lungekreftdiagnostikken enklere, raskere og mer presis og gi lungekreftpasientene et bedre behandlingstilbud, understreker han.

Øyvind Ervik.

FOTO: BERIT RØFLO INDGUL

Siden han tok spesialisering innen lungemedisin, synes han diagnostikk, lungekreft og teknologien bak ultralyd er spennende, ikke minst fordi det gjør diagnostikk enklere og har et stort potensial.

– Det konkrete temaet for doktorgraden min valgte jeg dessuten fordi det er praktisk og innovativt, og jeg tror det vil få stor betydning for lungekreftutredning, sier Ervik. n post@holdusten.no

Les mer om prosjektet her.

Hold Pusten 2/2021

STIPENDUTLYSNING FOTO: ISTOCK

Søk stipend!

NRF utlyser nå sine stipender til faglige og vitenskapelige prosjekter og utdanningsstipend for 2021.

Her er det du trenger å vite.

Norsk Radiografforbunds FoU-stipend

Norsk Radiografforbund mener det er verdifullt og ønskelig at våre medlemmer gis muligheten til fordypning og utviklingsarbeid som kan bidra til tjenesteutvikling og profesjonsutvikling innen våre fagområder. Stipender til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)er et viktig virkemiddel for å støtte opp om dette.

For 2021 er det avsatt kr. 300 000 til forsknings- og utviklingsarbeid, og følgende områder prioriteres: • Faglige prosjekter innen strålevern, berettigelse innen bildediagnostikk, metode- og kvalitetsutvikling samt innovasjon innen bildediagnostikk, radiografi og stråleterapi.

• Prosjekter som omhandler kompetansehevende tiltak som har kvalifisert NRF-medlemmer til nye roller, og der tiltak har bidratt til økt effektivitet, innovative løsninger samt økt kvalitet i helsetjenestene.

Søknadsfrist er 15. mai med tildeling innen 15. september.

Søkere må ha vært medlem i NRF i minst ett år og må være ajour med kontingentinnbetaling.

Det vises til retningslinjer for krav til dokumentasjon på hva man søker støtte til, oppsett av kostnadsoversikt og opplysninger om hvorvidt det søkes støtte fra andre instanser.

Søknadsskjema og retningslinjer finner du på radiograf.no.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

Norsk Radiografforbunds utdanningsstipend For 2021 er det avsatt kr. 100 000 i budsjett øremerket utdanningsstipend, og det kan søkes støtte til videreutdanninger og mastergradsstudier.

Ved tildeling vil studieretninger innen sentrale fagområder som radiografi, beskrivende radiografi, ultralyd, stråleterapi og nukleærmedisin vektlegges.

Søknadsfrist er 15. mai med tildeling innen 16. juni.

Søkere må ha vært medlem i NRF i minst ett år og må være ajour med kontingentinnbetalingen. Det vises til retningslinjer for tildeling av stipend, om krav til dokumentasjon på hva en søker støtte til, oppsett av kostnadsoversikt og opplysninger om det søkes støtte fra andre instanser.

Søknadsskjema og retningslinjer finnes på radiograf.no.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

Merk søknaden «Utdanningsstipend 2021».

Merk søknaden «FoU-stipend 2021».

Hold Pusten 2/2021

19

MR-FORSKNING

REKTALCANCER

Måler risiko med MR Forskere ved Ahus benytter en MR-metode som de håper skal kunne si hvorvidt pasienter med rektalcancer har høy risiko for et aggressivt sykdomsforløp eller ikke.

TEKST: TONE AGUILAR I en studie, som er publisert i tidsskriftet Radiology, har Ahus-forskerne sett på hvordan en kombinasjon av MR-teknikker kan si noe om det som skjer inne i svulsten ved endetarmskreft.

En av forfatterne er MR-fysiker Kine Mari Bakke som også disputerte for doktorgraden sin på bakgrunn av studien.

– Vi brukte dynamiske MR-opptak med kontrastmiddel og kombinerte dette med både T1-signalet og T2*-signalet, forklarer hun til Hold Pusten.

– T2*-signalet er en teknikk som gjerne brukes på hjernen, men det er første gang den benyttes på endetarmskreft, fortsetter hun.

Hun forteller at metoden virket bedre enn de hadde ventet. De fant at personer med bedre blodgjennomstrømning i kreftsvulsten, hadde bedre behandlingseffekt og de lever lenger.

Kontrastsekvensen best

Studien var en del av Oxytarget-prosjektet som ble satt i gang av Kathrine Røe Redalen ved Ahus i 2013.

– Formålet var å se om vi kunne forbedre MR-avbildningen slik at vi kunne gjøre mer presis diagnostikk ved endetarmskreft, sier Redalen til Hold Pusten.

Hypotesen deres var at kreftsvulster er mindre følsomme for stråleterapi, og at de utvikler seg mer aggressivt ved hypoksi, det vil oksygenmangel.

– Så tanken var å se om vi kunne måle hypoksirelaterte fenomener med MR og slik skille mellom pasienter som hadde en aggressiv sykdom og de som hadde en snillere variant som kunne behandles lettere, forteller Redalen.

De brukte både en diffusjonsvektet MR og den kontrastforsterkede sekvensen med T1 og T2*-avbildning.

Etter at kontrasten var gitt, tok de bilder

20

hvert andre sekund over fem minutter.

– Slik at det ble som en film hvor vi kunne følge hvordan kontrastmiddelet sprer seg i svulsten, fortsetter fysikeren.

– Og ved hjelp av matematiske modeller kunne vi så finne parametre som sa oss hvor effektiv blodgjennomstrømningen var.

Disse dataene ble brukt for å se om pasienter med dårligere behandlingseffekt og kortere overlevelse hadde dårligere blodgjennomstrømning. Noe de fant.

– Alle de viktigste resultatene våre gikk på at blodet strømmer gjennom kreftsvulsten på en mindre effektiv måte hos dem med dårlig behandlingseffekt, uttaler Redalen videre.

De så forskjellene både på diffusjonsvektet MR og på den dynamiske MR-sekvensen med kontrast.

– Men det var kontrastsekvensen som ga de beste parameterne og hvor forskjellene var sterkest, understreker hun.

Kathrine Røe Redalen.

FOTO: EIRIK FURU BAARDSEN

Forskjell på menn og kvinner

Alle som ble henvist til utredning for endetarmskreft ved Ahus i perioden 2013 til 2017 ble tilbudt deltakelse i studien der denne MR-metoden ble brukt.

- Vi så store forskjeller i blodgjennomstrømningen i svulstene. Pasienter som hadde svulster med høy blodgjennomstrømning hadde god effekt av behandlingen og god sykdomsoverlevelse, mens de som hadde svulster med lav blodgjennomstrømning hadde dårlig effekt av behandlingen og kortere sykdomsoverlevelse, sier Redalen.

De fant riktignok også en forskjell på menn og kvinner, da kvinner generelt hadde bedre blodgjennomstrømning og også bedre behandlingseffekt. Denne kjønnsforskjellen gjaldt riktignok kun når kreftsvulstene var store.

Kine Mari Bakke.

FOTO: BEATE WILLUMSE

Hva forskjellen mellom kvinner og menn skyldes, presiserer hun at de ikke har noen forklaring på.

– Men en hypotese er hormonforskjeller, sier Redalen.

– Det kan være at kvinners hormoner stimulerer vekst av blodkar hvilket gjør at de har bedre blodgjennomstrømning.

Bakke sier også at de var overrasket over denne forskjellen mellom menn og

Hold Pusten 2/2021

Les om prosjektet her.

FOTO: ISTOCK

kvinner, og at det trengs mer forskning før man kan vite hva det skyldes.

Skal testes på flere kreftformer

Bakke begynte å arbeide med studien da hun startet på doktorgradsarbeidet sitt i 2015.

– Jeg hadde jobbet med disse MR-metodene fra før, så det var naturlig for meg å velge denne studien, sier hun.

– Det er veldig interessant å jobbe med dette da man kan få så mye informasjon ut av disse dynamiske MR-bildene.

For tiden jobber hun som post-doktor i forskningsgruppen ved Ahus som står bak studien.

– Det er en del etterarbeid som fremdeles gjenstår, påpeker Bakke.

– Vi ser dessuten mer på hypoksi i vevssnitt av tumorene. I en annen studie skal vi se om metoden kan brukes på

Hold Pusten 2/2021

levermetastaser, da disse pasientene ofte får spredning til lever, legger hun til, og sikter til pasienter med rektalcancer.

Redalen på sin side er nå ansatt som professor ved NTNU og samarbeider tett med St. Olavs hospital i Trondheim.

– Vi har ikke noe samarbeid mellom St. Olavs hospital og Ahus på denne studien, men vi skal teste metoden her i Trondheim også for å se om den kan brukes på flere kreftformer.

I første omgang skal de prøve den på hode- og halskreft.

Et trykk på en knapp nok

Både Bakke og Redalen håper det ikke tar for lang tid før MR-metoden blir en del av klinisk praksis i utredning av endetarmskreft.

– Men før den implementeres i klinikken, så er det visse ting vi må løse, understreker Bakke.

– For eksempel må vi kvantifisere bedre hvor grensen skal settes for god og dårlig blodgjennomstrømning.

Videre sier hun at det også er litt kvalitetssikring som må gjøres da bildene for noen pasienter har støy og derfor ikke er gode nok.

– Og så må noen reprodusere resultatene fra studien, legger hun til.

Redalen trekker frem at de vil gjøre metoden enklere å bruke.

– Vi har laget en software som gjør den matematiske analysen automatisk, og målet vårt er at man bare skal trykke på en knapp og så skal det komme opp om pasienten har lav eller høy blodgjennomstrømning, sier hun og legger til.

– Det er nyttig å ta med dette for alle som utredes, uansett hvilket stadium de befinner seg på, da det er en risikofaktor som indikerer hvor sannsynlig det er at pasienten har aggressiv kreftsykdom. n post@holdpusten.no

21

FORSKNING

MR viser at volumet endrer seg i store deler av hjernen etter ECT-behandling, som gis til pasienter med alvorlig depresjon.

FOTO: ISTOCK

MR viser vei i forskning på depresjon Elektrokonvulsiv terapi kan hjelpe på depresjon. Fra Bergen ledes verdens største MR-samarbeid som forsker på hva denne terapiformen gjør med hjernen.

TEKST: TONE AGUILAR Ved hjelp av MR av hjernen ser forskerne på hva som kan forklare effekten så vel som bivirkninger av elektrokonvulsiv terapi (ECT), eller det som mange kjenner som elektrosjokk.

Global ECT-MRI Research Collaboration, GEMRIC, er et samarbeid mellom 20 forskningsgrupper fra

22

ulike land i verden, og det ledes av Leif Oltedal, lege ved Radiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus.

– Det hele startet med en studie her i Bergen hvor vi på MR så at hippocampus vokste etter ECT, sier Oltedal til Hold Pusten før han fortsetter: – Dette var dokumentert i andre studier

tidligere, men det nye var at vi anvendte automatiske analysemetoder i motsetning til de første studiene på verdensbasis som ble gjort ved at radiologen målte volumet manuelt ut fra MR-bildene.

Dette motiverte Oltedal til å ta kontakt med alle som hadde forsket på dette i verden for å kunne analysere MR-dataene de hadde i fellesskap med de automatiske metodene.

Responsen var positiv, og GEMRICsamarbeidet ble en realitet.

– Vi ønsker å samle inn så mye data vi kan, for så å analysere dette sammen,

Hold Pusten 2/2021

undersøke denne formen for hukommelse.

Kognitive egenskaper som korttidshukommelse, arbeidstempo, oppmerksomhet, innlæringskapasitet og problemløsning ble bedre.

– Hvilket sannsynligvis er fordi depresjonen lettet, da kognitiv funksjon har sterk sammenheng med depresjon, fortsetter psykologen.

MR-studiene som utføres i Bergen, understreker hun at er betydningsfulle for å forstå de biologiske mekanismene som ligger til grunn for at depresjon bedres ved ECT. Tilpasset behandling

Christine Mohn.

FOTO: PRIVAT

understreker radiologen.

De har undersøkt data i fellesskap siden 2015, og samarbeidsprosjektet varer til 2033. Økt hjernevolum

– Vi fant som sagt at volumet i hippocampus økte etter ECT, og at volumøkningen var større jo flere elektriske støt pasientene fikk, sier Oltedal.

– Men vi fant riktignok ikke at volumøkningen i denne delen av hjernen hadde noen sammenheng med hvor god effekt pasientene hadde av behandlingen.

De begynte derfor å se på hva som skjer med resten av hjernen.

– Og vi så at volumet endrer seg i store deler av hjernen etter ECT, presiserer han.

En av studiene i prosjektet som undersøkte hvordan ECT påvirker hjernens struktur, ble ledet av Oltedals kollega ved radiologisk avdeling på Haukeland, Olga Therese Ousdal.

– Studien vår viser at effekten av elektrokonvulsiv terapi på hjernen er mindre spesifikk enn vi hadde trodd, uttaler Ousdal til dagensmedisin.no.

Der understreker hun også at resultatene er viktige fordi de viser at ECT gir utbredte endringer i hjernens grå substans og ikke bare i enkeltområder.

Et annet funn Oltedal og kollegene har gjort, er at det elektriske feltet fra ECTstimuleringen i hjernen har sammenheng med volumendringene.

– Vi mener derfor at det er det

Hold Pusten 2/2021

Leif Oltedal.

FOTO: PRIVAT

elektriske feltet, sammen med det epileptiske anfallet som utløses ved ECT, som bidrar til at man får en volumøkning i ulike deler av hjernen, sier Oltedal til Hold Pusten.

Han presiserer at volumendringene i hjernen som følge av ECT ikke nødvendigvis indikerer at pasientene har en effekt av behandlingen.

Polarisert debatt

Psykolog Christine Mohn som er tilknyttet Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved OUS sier til Hold Pusten at det er meget viktig med forskning rundt elektrokonvulsiv terapi da dette er et felt som har vært uutforsket lenge.

– Debatten rundt behandlingen er polarisert, fortsetter hun.

Selv har hun blant annet utført en studie hvor hun så på kognitive endringer etter ECT hos personer med depresjon i Vestre Viken.

– Studien min viste at ECT lettet depresjon, og at det ikke fantes tegn på svekket kognitiv funksjon etter å ha mottatt behandlingen, uttaler hun.

Mohn fulgte opp pasienter med depresjon i en toårsperiode etter at de hadde fått ECT. – Andre forskere har funnet at selvbiografisk hukommelse, det vil si hva personen husker av detaljer fra eget liv, ser ut til å svekkes, men dette undersøkte jeg ikke, fortsetter hun.

– Rett og slett fordi det er vanskelig å

Oltedal trekker frem at saklig bra informasjon om temaet bidrar til å redusere fordommer, noe det finnes mange av når det kommer til elektrokonvulsiv terapi.

– Det burde ikke være nødvendig med MR-bilder for å avskaffe fordommer og myter, medgir han.

– Men med MR-bilder får vi mer konkret informasjon om hva som skjer i hjernen, og slik kan man kanskje komme fram til en annen metode som kan fremskaffe de samme endringene i hjernen, men med mindre bivirkninger.

Blant forskningsprosjektene som nå står for tur i GEMRIC-samarbeidet, trekker han fram at det flere steder er gjort nevropsykologiske tester av pasientene for å se på bivirkninger av ECT. Det mest omtalte bivirkningen er hukommelsestap.

– Det blir interessant å se om vi kan se sammenhenger, sier radiologen.

– Kanskje er det slik at de med store volumendringer har flere bivirkninger.

En annen side han legger vekt på i forbindelse med MR-prosjektet, er å kunne forutsi behandlingseffekten.

– Vi har et mål om å utvikle en prediction score hvor vi i en app legger inn informasjon som vi vet har betydning for hvor effektiv behandlingen er sammen med MR-bilder av hjernen, forteller han.

Blant faktorene man vet påvirker effekten av ECT, finner vi alder og kjønn på pasienten samt hvor lenge pasienten har vært syk, forteller Oltedal.

– Hvis man ut ifra dette klarer å beregne risiko for bivirkninger, så kan man for eksempel tilpasse behandlingen for de som har veldig mange bivirkninger, sier han.n post@holdpusten.no

23

BOKOMTALE

Naturen i et nytt lys Sverdlilje og akeleie, engsmelle og gulflatbelg. Det er noen av plantene du kan beundre i røntgenversjon i boken Flora Norvegica Radiographia.

TEKST: TONE AGUILAR – Når man tar røntgenbilder av planter

og dyr, så ser vi naturen i et nytt lys, bokstavelig talt, sier Øyvind Hammer.

Han er professor i geologi og paleontologi ved Naturhistorisk museum og svært fascinert av røntgen. Sammen med kona Marte Holten Jørgensen, som er botaniker, har han gitt ut boken Flora Norvegica Radiographica. Her presenteres røntgenbilder av 110 norske planter sammen med en historie til hver plante, og det kona som har stått for det meste av teksten.

«En dag prøvde jeg å ta røntgenbilder av en plante, og det ble veldig pent.»

Lang tradisjon

– Ved Naturhistorisk museum har vi en CT-maskin som vi vanligvis bruker til å ta bilder av fossiler og dyr, forteller Hammer.

– En dag prøvde jeg å ta røntgenbilder av en plante, og det ble veldig pent, så da fikk vi ideen til å lage en bok med røntgenbilder av planter.

At de valgte vanlige røntgenbilder i stedet for CT-bilder, er det flere grunner til.

– For det første så skulle dette være en estetisk bok, og jeg synes røntgenbilder er penere enn CT-bilder. CT-bildene ser litt

computergrafikk-aktige ut, sier han.

Dessuten, forteller han, er det lang tradisjon for å ta røntgenbilder av planter.

– Allerede på begynnelsen av 1900-tallet begynte man å gjøre dette, og det er flere kunstnere som har jobbet med røntgen av planter.

Liten kontrast

Han understreker at det ikke er lett å ta røntgenbilder av planter.

– Planter er veldig tynne og har lav tetthet, slik at man får liten røntgenkontrast.

Vi måtte derfor ta mange røntgenbilder og legge dem samme for å få kontrasten opp og støyen ned forteller han.

Eksponeringstiden per plante var naturlig nok lang, fra 10 til 20 minutter.

– Og Sjekk ut boken her.

planter er levende, slik at i løpet av denne tiden hadde de beveget seg en millimeter eller to, derfor var det utfordrende å få klare bilder, fortsetter Hammer.

Han lette derfor etter ulike måter å montere plantene på inni maskinen, som å henge dem opp ned, slik at de ikke skulle bevege seg for mye i løpet av fotograferingen.

Plantene det var vanskeligst å ta røntgenbilder av, var de som er veldig tynne.

– Som for eksempel hvitveis hvor kronbladene er så tynne og skjøre at det praktisk talt ikke er noen kontrast på røntgen i det hele tatt, forklarer han.

– Her tok jeg sikkert 20 bilder før jeg fikk et som var bra nok.

Det var også viktig at plantene ikke hadde begynt å visne eller sige, derfor kunne de bare bruke helt nyplukkede planter.

– De fleste plantene plukket vi i veikanten i nærmiljøet i Oslo, og så er det noen sjeldne planter som vi fikk lov til å ta i den botaniske hagen til museet, forteller han.

Gulflatbelg.

24

Hold Pusten 2/2021

Her er et utdrag av Øyvind Hammers planterøntgenbilder

Utgivelsen har blant annet blitt omtalt på titan.uio.

Akeleie.

Engsmelle.

Markjordbær.

Pengeurt.

Øyvind Hammer.

Boken er utgitt av Spartacus forlag,

– Har alltid likt røntgen

verden som har skaffet seg en slik.

– Nettopp fordi dette er et fantastisk verktøy for å se på dyr, planter og fossiler – vi ser ting vi ellers aldri har sett. Vi ser for eksempel fossiler inni steinen, vi ser dem i tre dimensjoner, hvordan de er passert, og så videre, sier han.

Skanneren ved museet blir flittig brukt.

Hammer har lang erfaring med å ta røntgen- og CT-bilder.

– CT-skanneren vi har ved Naturhistorisk museum, kjøpte vi for ti år siden, sier han.

Maskinen er en Microfocus-CT, og han forteller at det er mange museer rundt om i

Hold Pusten 2/2021

Flekkmarihånd.

Tyrihjelm.

Sverdlilje.

– Den er nesten i i bruk 24 timer i døgnet av studenter og forskere, sier Hammer.

Og det er han selv som har ansvaret for driften av maskinen.

– Jeg har alltid likt røntgen, sier han.

Blant annet liker han å eksperimentere med hvordan ting ser ut på røntgen og CT. Et av resultatene er altså denne boken. n post@holdpusten.no

25

MIN ARBEIDSPLASS

Bryst- og endokrinkirurgisk TEKST: ROSE MARIE REINÅS, TIRIL MARTINSEN OG RENATHE JAKOBSEN

Hvem er vi?

Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk ved UNN Tromsø er spesialisert på diagnostikk og behandling av brystkreft og sykdommer i skjoldbruskkjertelen, og består av to individuelt fungerende enheter: Brystdiagnostisk senter (åpnet i 2000) og Endokrinkirurgisk poliklinikk (åpnet i 2007).

Her jobber det flere ulike yrkesgrupper, og vi har et nært tverrfaglig samarbeid.

Vi er tretten radiografer, fire kontoransatte, to kreftsykepleiere, fem kirurger, én thyroidearadiolog og bioingeniører ved behov. Vi har kun én fast mammaradiolog her på senteret, men vi har egentlig tre overlegestillinger. Det er stor mangel på mammaradiologer generelt i Norge, og vi merker det godt på avdelingen at vi mangler to fast ansatte. For å få avdelingen til å gå rundt, er vi helt avhengig av å leie inn vikarer. Siden det er et spesialisert fagfelt for radiografer og radiologer, er det utfordringer ved for eksempel sykefravær.

Noen av radiografene har ekstra ansvarsområder på avdelingen; kvalitetssikring, PGMI, screeningskoordinering og studentveiledning.

Vi har en god miks med tanke på aldersgrupper, og flere har jobbet her siden senterets oppstart og har mye erfaring. Vi prøver å ha ulike sosiale arrangementer i løpet av året, som sommeravslutning, julebord og lønningspils.

Hva gjør vi?

Senteret har ansvar for mammografiprogrammet i regi av Kreftregisteret i Troms, Finnmark og Nordre Nordland. Vi har også ansvar for etterundersøkelser etter oppmøte i Mammografiprogrammet og for utredning av henviste pasienter med symptomer fra brystene. Vi gjennomfører kontroller av brystkreftopererte og kvinner med familiær økt risiko for brystkreft. Tilbud om mammografi gis både i Tromsø og ved UNN Narvik.

Den typiske pasienten hos oss er henvist fra sin fastlege. Radiologen prioriterer undersøkelsene og vi starter vanligvis med

26

billedtaking og/eller ultralyd. Vi gjennomfører trippeldiagnostikk, som vil si billedtaking, klinisk undersøkelse utført av kirurg og eventuell prøver. Ved prøvetaking er bioingeniør til stede. De ser på materialet i mikroskop her på avdelingen mens pasienten ligger på undersøkelsesbenken. Bioingeniøren kvalitetssikrer prøvematerialet og undersøker det videre hos patolog. I de fleste tilfeller vil det bli gitt et foreløpig svar fra kirurg før pasienten forlater avdelingen. Når svaret gis, er en kreftsykepleier til stede, og kirurgen har

«Siden det er et spesialisert fagfelt for radiografer og radiologer, er det utfordringer ved for eksempel sykefravær.» ansvaret for eventuell videre behandling og oppfølging. Brystkreftbehandlingen foregår i Tromsø.

Endokrinkirurgisk poliklinikk omfatter undersøkelser av sykdommer i skjoldbruskkjertelen, biskjoldbruskkjertlene og i binyrene. UNN har spisskompetanse på kreft i skjoldbruskkjertelen gjennom sitt tverrfaglige thyroideasenter. Her jobber kirurger, radiologer, patologer, onkologer og nukleærmedisinere tett sammen. Før vi var så heldige og fikk en fast thyroidearadiolog, Olav Inge Håskjold, hadde vi et samarbeid med radiologene på røntgenavdelingen.

Maskinparken

Her på senteret har vi to røntgenlaber og to ultralydlaber. Den ene røntgenlaben er spesielt satt av til screening, da det har et tilhørende intervjurom. Mandag, tirsdag og fredag er dager der lab 1 er satt av til screening. De andre dagene brukes begge labene til polikliniske pasienter. Lab 2 har et røntgenapparat som vi kan bruke til stereotaktiskveiledete biopsier. Vi har i mange år ønsket og søkt om å fornye maskinparken vår, fordi maskinene vi nå har, er over ti år gamle. Vi har ikke tomosyntese, og vi er faktisk det eneste brystsenteret i Norge som ikke kan tilby dette.

Men på grunn av dårlig økonomi på

Vi radiografer har reiseturnus på tolv uker i året, og vi rullerer på å betjene mammografibussen og å være i Harstad, Narvik og inne på senteret i Tromsø.

sykehuset blir ikke dette prioritert, til vår store frustrasjon. Vi ønsker veldig gjerne å kunne tilby pasientene i nord dette på lik linje med pasientene i resten av landet.

Dette handler også om mulighet for faglig utvikling for oss radiografer.

Hold Pusten 2/2021

avdeling i Tromsø

Mammografiscreening

Mammografiprogrammet tilbyr kvinner mellom 50 og 69 år mammografi annethvert år. Målet er å oppdage kreft i brystet på et tidlig stadium. Forskning viser at dette bedrer prognosen betraktelig. Mammografiprogrammet styres av Kreftregisteret, og det er tett og grundig kvalitetskontroll i alle ledd.

Kvinner som bor i Tromsø og nærliggende kommuner, får tilbud om screening

Hold Pusten 2/2021

ved senteret. Vi har stasjonære apparater på sykehusene i Narvik og Harstad, og kvinner som bor i Sør-Troms og Nordre Nordland får tilbud om mammografiscreening der. Ellers i Troms og Finnmark inviteres kvinnene til mammografibussen, som kommer ut til hvert distrikt annethvert år.

Radiografene har reiseturnus på tolv uker i året, og vi rullerer på å betjene mammografibussen og å være i Harstad,

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s ette g e e n r og fett de t er ru Den tfordre er seg se virksom r r nes ne g lv, og ange te.

Bry dern st avd - og en kan du le elin g i T dokrink se om rom i sø. rurgisk

Narvik og inne på senteret. For å komme oss til de ulike stedene, reiser vi med buss, hurtigbåt, Hurtigruten, fly og leiebil. Vi får oppleve været her i nord på sitt verste og beste. Særlig vinterstormene gjør det noen ganger utfordrende å komme seg til og fra, og noen ganger blir vi værfaste.

Det er mange som tror vi bor på mammografibussen når vi er ute og reiser, men det gjør vi ikke. Vi bor på hotell, hytter et cetera. Egne sjåfører fra Mobile Enheter i

27

MIN ARBEIDSPLASS

Anna V. Dahl, Mona Hansen og Hillveig Sivertsen på vakt på mammobussen.

Vi bor ikke på bussen, men reiser dit den til enhver tid står, med buss, båt, fly eller leiebil når vi skal betjene den. Og det hender vinterstormene her nord gjør det vanskelig og noen ganger umulig å komme seg til eller fra jobb.

Oslo kommer nordover og flytter bussen mellom de ulike stedene.

Fra vi startet opp med screening i 2000 og til i dag, har det vært stor økning i antall damer som inviteres. I 2000 ble det i Troms og Finnmark invitert litt over 23 000 damer. I år er antallet på drøyt 32 500. Oppmøteprosenten vår ligger på cirka 80 prosent.

Antall som inviteres: • Tromsø: 9700 • Narvik: 3000 • Harstad: 4400 • Mammografibussen: 15 500

28

«Det er mange som tror vi bor på mammografibussen når vi er ute og reiser, men det gjør vi ikke.»

Korona og brystkreft

Som alle andre ble også vi berørt av korona i fjor. Screeningen ble stengt helt ned i fem uker. Vi jobber enda med å ta igjen etterslepet, men til høsten skal vi være ajour.

Avdelingen har under nedstengingen i fjor vår holdt åpent for det mest nødvendige for kliniske pasienter. Nå er sykehuset på grønt nivå, og det meste er tilbake til normalen.

Julia Rosøy og Laila Pedersen på screeninglaben i Narvik.

Norsk pasientregister viser nylig til en nedgang i antall diagnostiserte brystkrefttilfeller i 2020. Nedgangen er på 17,5 prosent fra mars til og med august 2020, sammenlignet med året før. Vi må anta noe av grunnen er stopp i screeningen, men det spiller nok også inn at man ble oppfordret til å kun oppsøke fastlegen hvis det var absolutt nødvendig.

Faglig oppdatering

To ganger i året gjennomfører vi fagdager. Det settes opp egen komité med en blanding av yrkesgruppene på avdelingen, slik at vi får en god tverrfaglig fagdag.

Komitéen bestemmer innhold og lager

Hold Pusten 2/2021

Disse har vært: Fasaden til Brystdiagnostisk senter i Tromsø.

FOTO: JAN FREDRIK FRANTZEN/UNN

Rose Reinås Johansen, Kari Anne Hunstad og Brynjar Mobakk på screeninglaben i Tromsø.

Radiograf Maria Jørgensen og radiolog Kristine Jørgensen på UL-laben i Tromsø.

program for dagen. Disse dagene holder avdelingen stengt, og vi har ingen pasienter.

På slutten av dagen finner vi på noe sosialt.

Mammografi er et smalt og lite fagfelt.

Når det arrangeres kurs og konferanser i inn-og utland prøver vi så godt det lar seg gjøre å delta. Vi gleder oss til korona er over og vi igjen kan delta og oppdateres på det som skjer innen mammografi.

Kirkenes, Hammerfest og Honningsvåg når mammografibussen er plassert der.

Noen av damene som kommer til screening på bussen, tar utstyret videre med seg over grensa til Russland, hovedsakelig til Murmansk og Arkhangelsk. Utstyret leveres videre til våre kolleger på disse stedene og deles ut gratis til damer som trenger det.

Dette var litt om oss som jobber her, og det vi gjør. Vi sender stafettpinnen videre til røntgenavdelingen i Narvik.

Så gjenstår det bare å krysse fingrene for nye røntgenmaskiner, to fast ansatte radiologer som ønsker å jobbe sammen med oss her på senteret, og en koronafri fremtid! n post@holdpusten.no

Samarbeid med Russland

Vi har et godt samarbeid med Brystkreftforeningen i Tromsø. Det samles inn utstyr som brystproteser, parykker og stomiutstyr, fra bandasjister og lignende. Dette samles inn på senteret og tas med til spesielt

Hold Pusten 2/2021

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, stråleterapiavdelingen ved SUS, Anicura Jeløy Dyresykehus, Nukleærmedisinsk enhet i Bodø, Radiologisk enhet i Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø og Sykehusinnkjøp HF.

29

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, ILLUSTRASJON: ISTOCK

30

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 30. april 2021, skriv «Kryssord HP 2» i emnefeltet. Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre Flax-lodd.

På side 34 finner du løsningen på kryssord nummer 6, og du ser hvem som vant.

Hold Pusten 2/2021

Sikt høyt, vinn kr 5000!

Er du avgangsstudent i radiografi i år?

Send et abstract basert på bacheloroppgaven til tone.rise@holdpusten.no.

NB! Abstractet må oppfylle visse kriterier, retningslinjene ligger på holdpusten.no.

En jury kårer det beste bidraget, som blir premiert med 5000 kroner.

Frist: 15. september 2021 FOTO: ISTOCK

Foto: Istock

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3200 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

DET AKADEMISKE KVARTER

Hurra for radiograffifaglig forskning!

VED NICOLE DUE-TØNNESSEN

veldig spennende ut å stå på en scene og legge frem funnene av mange års hardt arbeid. Syv år senere sto jeg på samme kongress og la frem mine forskningsresultater fra en randomisert studie med 500 pasienter. Jeg har aldri vært mer stolt.

Jeg har vært medlem av Radforum siden 2016, og gleden var stor da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å stille som styrekandidat.

Den ble enda større da jeg ble valgt inn, og nå som vi har hatt vårt første styremøte, ser jeg frem til å komme i gang med arbeidet.

Forsking har interessert meg siden jeg ble ferdig utdannet radiograf og fikk jobb på Seksjon for kardiologisk intervensjon ved OUS Ullevål. På avdelingen har radiografer all tid blitt oppfordret til å engasjere seg og ta del i forskningsprosjekter, og det har vært en selvfølge at radiografer har deltatt på kongresser og på faglige seminarer.

Det var på min første kongress at jeg virkelig fikk øynene opp for hva jeg som radiograf kan bidra med når det gjelder forskning. Dette var på kongressen Euro PCR (en av de største kongressene innenfor kardiologisk intervensjon) i Barcelona i 2009. Det meste av innholdet på kongressen med 15 000 deltagere var rettet mot kardiologer. Men det var også egne sesjoner for «nurses and allied professionals» (NAP), som er en betegnelse på medarbeidere innen intervensjon.

På disse sesjonene fremla engasjerte og dyktige sykepleiere og radiografer resultater av egen forskning. Mange små prosjekter ble presentert, og alt fra liggesår til pasientopplevelser ble diskutert. Mange av prosjektene hadde et sykepleiers perspektiv, og kvalitative studier dominerte, men jeg husker at jeg ble

Nicole Due-Tønnessen er angio og intervensjons-radiograf ved OUS Ullevål og ferskt styremedlem i Radforum.

«Det var på min første kongress at jeg virkelig fikk øynene opp for hva jeg som radiograf kan bidra med når det gjelder forskning.» så imponert over hva disse NAP-ene hadde fått til.

Studiene var små og i det store perspektivet ikke så revolusjonerende, men de var gjennomført på en strukturert og ordentlig måte, og forskerne eide resultatene sine. Jeg syntes det så

Selv om jeg alltid har vært interessert i forskning, var det tilfeldigheter som førte til mitt første prosjekt. Det begynte med et spørsmål fra ledelsen om noen kunne tenke seg å organisere et prosjekt for å teste ut et nytt produkt som avdelingen skulle vurdere å ta i bruk. Det dreide seg om en ny type hemostase-utstyr for å lukke innstikkstedet i arteria radialis etter endt koronarangiografi hos pasienter der dette er nødvending. Jeg hadde allerede lekt med tanken om å ta en mastergrad og tenkte at dette prosjektet kunne jeg bruke som mastergradsprosjektet, så jeg meldte min interesse. Brikkene falt på plass, og etter mye hardt arbeid ser jeg nå tilbake på et gjennomført forskningsprosjekt som har resultert i en mastergrad, innlegg på tre kongresser og en artikkel som er i trykken i disse dager. Jeg har fått oppleve mye og lært nye disipliner fordi jeg har fått ta del i et forskningsmiljø.

Gjennom Radforum har jeg møtt flere som meg selv – radiografer som er engasjerte og lidenskapelig opptatt av å studere temaer i arbeidshverdagen. Jeg har lært at om man vil noe, er det mulig å få det til. Det krever en del, men gevinsten er stor. Nå håper jeg på at vi kan få flere medlemmer inn i Radforum og løfte radiografifaglig forskning frem i lyset – der det fortjener å være, og der vi bør forvente at det er.n radforum@radiograf.no

Følg Hold Pusten på Twitter! twitter.com/holdpusten Lik Hold Pusten på Facebook! facebook.com/holdpusten

32

Hold Pusten 2/2021

FORBUNDSAKTUELT

Fremtiden kaller «Er det er én ting det siste året har lært oss, så er det at det er vanskelig å spå om fremtiden.»

at radiografrollen kan bli mer forandret mot assistentfunksjon/tekniker (figur 1).

Oppgavedeling og faglig retning

Det var statsminister Erna

Solberg som åpnet med denne setningen på pressekonferansen i forbindelse med Perspektivmeldingen 2021.

Ifølge regjeringen.

AV HANS FLAATA, no (1) drøfter FAGUTVIKLINGSLEDden viktige utforER I NORSK RADIOdringer for norsk GRAFFORBUND FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS økonomi, for offentlige finanser og for videreføring av de norske velferdsordningene i et langsiktig perspektiv.

Statsministeren fortsatte med å si at ingen vet hvordan Norge vil se ut om 20, 30 eller 40 år, men at vi kan påvirke hvordan Norge vil se ut, og at vi kan styre Norge i den retningen vi ønsker.

Det siste fenger meg spesielt, og i forbindelse med at jeg ganske nylig tok en mastergrad, bestemte jeg meg for å se nærmere på blant annet hvordan radiografer og stråleterapeuter ser på fremtiden.

Optimistiske svar

I masteroppgaven (2) stilte jeg spørsmålet: Radiograf – en profesjon som svinner hen eller vinner frem? Som grunnlag for å besvare dette gjennomførte jeg blant annet en spørreundersøkelse, hvor jeg fikk en svarprosent på 80 % (n=254).

Respondentene var radiografer og stråleterapeuter som er medlemmer i Norsk Radiografforbund, og som hadde gitt aktivt samtykke elektronisk til å motta spørreundersøkelser, som omhandler medlemmenes interesser.

Om fremtiden svarte nesten to tredjedeler (73,2 %) av respondentene at de i mindre grad tror radiograf er blant yrker som vil bli automatisert bort, og nesten like mange (69,7 %) mente radiografrollen vil bli enda mer spesialisert, avansert og teknologisk. Kun 13,8 % trodde i større grad

Hold Pusten 2/2021

Kun 14,6 % av respondentene mente radiografutdannelsen i større grad bør bli mer teknologisk (mot ingeniør), og kun 5,5 % ønsket at det i større grad bør være mindre helsefag som sykepleie og omsorg.

Over halvparten (58,3 %) mente i større grad at det finnes mange muligheter for radiografer, som for eksempel å ta over oppgaver for legene, og enda flere (62,2 %) mente i større grad at utviklingen med beskrivende radiografer og ultralydradiografer er viktig for dem (figur 2).

Hvordan være fremtidsrettet

Alle som har vært på forbundets fagkurs de siste årene, vet at kunnskapsbasert praksis både danner en ramme rundt og en rød tråd gjennom fagkursene.

Hovedbudskapet er at vi selv skal være kritiske til jobben vi gjør, samt søke kunnskap og det som kalles beste praksis.

Vi skal være bevisste. Vi skal ikke bare gå på rutine og gjøre noe fordi vi «alltid» har gjort det sånn, eller at «noen» sa at det er den beste måten å gjøre det på. Det er fremtidsrettet, fordi vi aktivt jobber for at hver enkelt radiograf skal få livslang læring, og være faglig kritisk i møte både med gammel og ny kunnskap.

På fagkursene har vi de siste årene også begynt å innføre kunnskap og bevissthet rundt berettigelse av undersøkelser og det at dette ikke bare er et lege-/radiologansvar. Radiograf Helene Mork-Knudsen er

i innspurten av masteren sin, og har allerede holdt foredrag på forbundets fagkurs om berettigelse. Det er fremtidsrettet, fordi det viser vår villighet til å påta oss nye oppgaver og opptre ansvarlig på pasientenes vegne.

Norsk Radiografforbund har i tillegg en spesialistgodkjenningsordning, som stadig utvikles. Det er fremtidsrettet, fordi spesialister også bidrar til å styrke oss som gruppe.

Utover dette jobber forbundet allerede aktivt med spørsmål som kunstig intelligens og radiografer i fremtiden, så her er det nok mat til mange meningsbuffeer fremover.

«Det er en styrke for oss som gruppe, og noe som kan forebygge at utviklingen løper fra oss hvis vi kan foredle optimismen til handling i form av smarte valg.»

Verdibaserte helsetjenester

En annen viktig utvikling er at det nå er et økende krav om at helsetjenester skal være verdibaserte, ofte omtalt som ValueBased Healthcare (VBH). Det innebærer at man søker å skifte retning fra effektivisering målt i sparte kroner til hva som faglig er det beste for pasienten i det lange løp, basert på beste praksis – et skifte fra volumdrevne til verdidrevne tjenester,

Figur 1

33

FORBUNDSAKTUELT

Foto: iStock Figur 2

i Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand ut og advarer mot konsekvensene av at radiologien ikke anerkjennes i verdikonseptet VBH. Det blir spennende å følge også denne verdidebatten videre.

Hvem er «vi»

eller «mer helse for penga», om du vil.

Eksempler viser at å måle resultater basert på andre verdier enn kroner og øre, kan gi bedre resultater for pasientenes helse i det lange løp, og kan dermed også igjen vise seg å være økonomisk til syvende og sist (3). Vinn–vinn?

Men, en unødvendig bildediagnostisk undersøkelse som er spart fordi en radiograf var kritisk til en henvisning, kan også lede pasienter og pårørende til å tro at de er snytt for noe som andre får. Vi vet kanskje at det ikke er sånn,

34

og vi har erfart hvor vanskelig det kan være å forklare akkurat det både til pasienter, pårørende og ikke minst henvisende lege. Derfor blir det å utvikle våre pedagogiske evner også en stadig viktigere del av det å være en akademisk helseprofesjon, i møte med en stadig mer avansert og komplisert helsetjeneste, hvor formålet ikke er at alle alltid skal få alt.

I artikkelen Radiologi i tiden med verdibaserte helsetjenester: en ekspertuttalelse fra flere samfunn (4) går radiologer

Vi kan styre Norge i den retningen vi ønsker, sa statsministeren – det er altså kjernen i det jeg ønsker å rette søkelyset mot i denne artikkelen. En fordel med at jeg har jobbet i forbundet i mange år, er at jeg kan påstå at jeg opplever radiografstanden som både delaktig og lydhør. I 2012 leide jeg inn Jørgen Skavlan til landsmøtet, og jeg husker så godt at han var helt forundret over hvor lite provosert tilhørerne ble av det han sa, og jeg merket meg kanskje mest ved måten han sa det på. Han er en travel mann, men ble stående forundret igjen etterpå, og spurte meg om radiografer og hvorfor vi ble så mye mindre provosert enn andre helseprofesjoner han snakket til.

Inkludert leger, som han tilhører selv.

Jeg tok det som et kompliment.

Hold Pusten 2/2021

Radiografer og stråleterapeuter kan være et «vi», og hvis Skavlan har rett, så er vi kanskje allerede en gruppe som har gode forutsetninger for å møte fremtiden med mer åpne armer enn andre?

Slik jeg kjenner vår unike gruppe, og som studien til masteren min også antyder, så er vi optimistiske. Det er en styrke for oss som gruppe, og noe som kan forebygge at utviklingen løper fra oss hvis vi kan foredle optimismen til handling i form av smarte valg.

Kunstig eller ekte intelligens

Selv om det skrives og uttales mye om kunstig intelligens (sjekk for eksempel ut siste Hold Pusten før jul og Radiografforbundets webinarer denne våren), ser det altså fortsatt ut til at vi må bruke vår egen en god stund til.

Da jeg startet i forbundet, ble jeg overrasket over hvor direkte mange var i møte med meg. Jeg ble nesten litt «skræmt» av alle spørsmålene som kunne hagle fra ivrige medlemmer, men så lærte jeg meg til hvordan jeg svarer, og viktigst av alt at vi kan lære av det.

Vi trenger ikke alltid bare ha et godt svar på lur, men like mye takke for alle innspill og ta den kollektive intelligensen med oss inn i vårt virke. For å sette det på spissen, så kan et enkelt medlems konstruktive innspill starte store prosesser sentralt, som kan lede til forbedringer – så samlet er vi ikke bare sterke, men også smarte!

Kilder 1.

Meld. St. 14 (2020–2021). Perspektivmeldingen 2021. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20202021/id2834218

2. Spørreundersøkelse gjennomført av Hans Flaata i forbindelse med Master i organisasjon og ledelse, spesialisering i innovasjon og endringsledelse.

3.

Catalyst NEJM. What Is Value-Based Healthcare? https://catalyst.nejm.org/doi/full/10.1056/CAT.17.0558

4.

Radiology in the era of value-based healthcare: a multi-society expert statement from the ACR, CAR, ESR, IS3R, RANZCR, and RSNA Radiology in the era of value-based healthcare: a multi-society expert statement from the ACR, CAR, ESR, IS3R, RANZCR, and RSNA | Insights into Imaging | Full Text (springeropen.com)

Inn i fremtiden sammen

I Hold Pusten nummer 4 2018, skrev jeg en artikkel kalt: Jo, robotene overtar!

Der skrev jeg blant annet: «Jeg er blant dem som ønsker at vi mennesker og våre demokratisk valgte styringsorganer skal sørge for at maskinene blir våre assistenter, og at vi ikke blir maskinenes slaver.»

Norsk Radiografforbund avholder landsmøte 2.–4. november i år. Alle kan selvfølgelig ikke være til stede der, men alle kan komme med forslag til saker, for eksempel gjennom sine lokale delegater. Med andre ord, så kan alle være med og påvirke i hvilken retning Norsk Radiografforbund skal gå – min oppfordring blir derfor avslutningsvis: Bruk muligheten til å påvirke vår felles fremtid! n hans@radiograf.no

Hvem stakk av med seieren sist?

Løsningssetningen i kryssord nummer 1 var: «Helikopterlandingsplassen ved OUS Ullevål sykehus».

Siri Kristine Søisdal, Vinterbro, er den heldige vinner, vi gratulerer! Tre Flax-lodd er sendt deg per snailmail.

Du finner et ferskt kryssord på side 30.

Hold Pusten 2/2021

35

NRFs FAGKURS

Mye er dessverre fortsatt usikkert, og en endelig avgjørelse om et fagkurs skal gjennomføres, eller utsettes, tas én måned før fagkursets startdato.

Dersom et fagkurs blir utsatt, får alle påmeldte beskjed om det per e-post.

• Om du er usikker så meld deg heller på fagkurset nå, og avvent beskjed én måned før startdato.

Fagkursene blir ikke fakturert før etter denne fristen, så du vil ikke risikere å måtte betale om du melder deg på nå og fagkurset blir utsatt, eller du melder deg av da.

Hvis du ikke melder deg av et fagkurs som blir utsatt, så vil du beholde plassen din som påmeldt, og vil så få beskjed om ny dato.

Du kan eventuelt avmelde deg kostnadsfritt da, om den nye datoen ikke skulle passe.

Du som kursdeltager skal være trygg på at du blir ekstra godt ivaretatt under deltagelsen din på våre fagkurs. Konferansehotellet har store fellesarealer, slik at det er enkelt å holde avstandsanbefalin-gene til helsemyndighetene. Vi følger alle bransjenormer og veiledere for håndtering av smittevern fra Folkehelseinstituttet. Det gjelder blant annet antall deltagere, avstand i konferanserommet og utenfor, trygg gjennomføring av måltider og generelt ekstra renhold.

Nederst på hvert fagkurs på radiograf.no er det en link til video om hotellets tiltak.

Fagkurs i vår som blir utsatt, blir midlertidig erstattet med webinarer som annonseres fortløpende

E t t e r u t d a n n i n g : F a g k u rs

Fagkursene planlegges med fysisk tilstedeværelse

Lederdagene 2021 16. og 17. september på hotell Opera i Oslo Håndtering av ny teknologi og saksbehandling · Hvilke utfordringer og muligheter kan nye digitale assistenter by på? · Lederrollen – stressmestring, tidsbruk, tilrettelegging og kommunikasjon · Sykefraværsoppfølging – diskutere egne konkrete saker. · Lover og regler · Arbeidsmiljøundersøkelser – hva de har å si for arbeidsmiljøet, på både godt og vondt.

Målgrupper: Ledere og andre med interesse For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

36

Hold Pusten nr. 2/2021

Etterutdanning

Skandinavisk nukleærmedisinkurs PET/CT og PET/MR 23. og 24. september 2021 i København sentrum Dette blir et spennende kurs for alle som arbeider med eller er interessert i de nyeste modalitetene innen molekylær bildebehandling PET/ CT og PET/ MR. Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om PET/CT, den tekniske utvikling og implikasjoner for klinisk praksis, om strålehygiene for personale og pasienter, om tracere og kvantifisering samt om terapi. Deltageren skal også ha fått oppdatert kunnskap om PET/MR, teknikk, protokoller, sikkerhet, artefakter, kvantifisering og kliniske caser.

Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, bioanalytikere, fysikere, radiologer og andre med interesse.

Kurset vil bli avholdt i København sentrum, og vil foregå på norsk og dansk. Se her for mer informasjon om programmet, pris og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs»

Fagkurs

Traumer fra A til Å 29. september–1. oktober 2021 Thon Hotel Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer og annet helsepersonell som jobber med traumer Læringsmål: Etter endt kurs skal deltagerne ha fått oppdatert, kunnskapsbasert grunnkunnskap om initial traumebehandling, teamdynamikk og de mest vanlige bildediagnostiske undersøkelsene brukt ved utredning av traumepasienter. Deltagerne skal etter endt kurs ha kunnskap om og kunne gjenkjenne de vanligste skadene hos traumepasienten, prioritert behandling av disse skadene, samt få en innsikt i andre teammedlemmers oppgaver.

www.radiograf.no/fagkurs Foto: Helene Aarnes

Hold Pusten nr. 2/2021

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Uttalelse fra ISRRT: International Society of Radiographers and Radiological Technologists – ISRRT – er, som verdens største ikke-politiske organisasjon for helsearbeidere som benytter seg av ioniserende stråler i sitt profesjonelle arbeide, forpliktet til å følge prinsippet om å redusere stråledoser til befolkningen til et så lavt nivå som er mulig å oppnå.

ISRRT er derfor imot enhver aktivitet som kan resultere i økt eksponering av ioniserende stråling til befolkningen. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, atombombe-testing, farlig deponering av

atomavfall, atomkraftverk med utilfredsstillende sikkerhet og prosedyrer, eller klinisk ubegrunnede røntgenundersøkelser.

Vi henstiller til FN og alle regjeringer om å innskjerpe, kontrollere og overvåke alle aktiviteter som kan føre til en direkte eller indirekte økning av ioniserende stråling til miljøet eller individer.

Oversatt fra ISRRT’s engelske versjon.

NRF’s internasjonale representant Gunvor Robertsen Fra Hold Pusten nummer 4 97

Nordisk møte for radiografer og røntgensykepleiere, Helsinki 27/5-00 AV NIRU 0. KOLMANNSKOG, INTERNASJONAL REPRESENTANT, NRF

Både nordiske representanter, forbundsledere og ISRRTs rådsmedlemmer var inviterte til ovennevnte møte. Forbundslederne og nasjonale representanter fra alle de fem nordiske land møtte. NRF var representert med forbundsleder Anna Pettersen og internasjonal representant Niru 0. Kolmannskog. Anna Helene Bækken var tilstede for de norske røntgensykepleierne.

Blant de viktigste sakene som ble behandlet, var retningslinjer for nordisk samarbeid og vårt videre samarbeid m.h.t. verdenskongressen i Oslo 2006/2008.

I en kort presentasjon fra de nordisk land kan følgende refereres: • Finland har fått ny forbundsleder, Katarina Kortelainen og ny nordisk representant, Katcha Bjørk. For å effektivisere organisasjonsstruktur er antall fylkeskretser minsket fra 21 til 15.

• Islands nye leder er Jonina Gudjonsdottir.

Island har nedsatt et utvalg som skal arbeide med nordiske og internasjonale saker (…)

Island har forlenget radiografutdanningen fra 7 til 8 semester for å oppfylle nye regler om

38

studentenes arbeidsbelastning. Det fokuseres også på «Digital imaging» i utdanningen.

•I Sverige samarbeider Rtg.sjukskøterskeforeningen, Riksforeningen og Radiolagforbundet ad. utdanningsspørsmål, anvendelse av yrkesbenevnelse (radiografer/rtg.sjukskøterske) og om godkjenningsprosedyrer.

• Radiografene i Danmark har fått ny forbundsleder, Jannie Bentsen, og Johnny Jensen fortsetter som nordisk repr. Det er nedsatt et arbeidsutvalg som skal arbeide med utvidelse av radiografutdanningen, arbeidet ferdigstilles i 2001.

• Rtg.sykepleierne i Danmark har fått ny leder Meret Vikkelsø Hansen. Også de arbeider med utdannings- og etterutdanningsspørsmål.

• Fra Norge ble det informert om 2 nyansatte i NRF’s sekretariat, henholdsvis fagutviklingskonsulent Torunn Hammer og redaktør for «Hold Pusten», Per Zaring.

Forskjellige fagkurs er gjennomført, f.eks. kurs i MR, intervensjon, veiledning o.s.v.

Vi har også økt opptakskapasiteten ved radiografutdanningene.

• Røntgensykepleier Anne Helen Bækken fortalte om samarbeidet mellom røntgensykepleierne og NRF ad. kongresser, kurs og

videreutdanning innen intervensjon.

Resten av møtetiden gikk til arbeidet med retningslinjer for samarbeid i de nordiske land. Vi ble enige om å beholde navnet «Røntgensykepleier» og radiografers samarbeide i Norden” • RRSN. De reviderte retningslinjer skal legges frem på neste nordiske møte. Alle nordiske land må være representerte ved vedtaksendringer. Neste nordiske møte for RRSN skal være i Danmark 08.06.2001–09.06.2001.

Vi diskuterte videre samarbeid i de nordiske land angående verdenskongressen 2006/2008 i Norden. Alle fem nordiske land fortsetter samarbeidet om verdenskongress 2006/2008. Nordiske land skulle også samarbeide om å delta i prosjekt «EROS» – European Standards for Radiographers. Niru skal representere Nordiske land i abeidsruppen for EROS. Under eventuelt ble saken om å formalisere økonomisk støtte for «African workshop» lagt frem til orientering. Dette var et meget effektivt Nordisk møte, hvor vi hadde stor glede av å hilse både på de kjente og de nye representanter. Det er viktig med nordisk samarbeid, hvor vi kan utnytte våre likheter og ulikheter.

Fra Hold Pusten nummer 7 2000

Hold Pusten 2/2021

TI PÅ TAMPEN

Annonsere?

Send en mail til: anne-lise@ lk-media.no eller ring 996 48 546.

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Det Italienske brennevinet vi skal frem til i spørsmål 1, i to fargevarianter.

FOTO: MATTHIAS LINDER/ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1) Hva kalles det italienske brennevinet som lages av druerester etter vinproduksjon?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

2) Hvilket land er vertsland for årets Melodi Grand Prix (som det heter på folkemunne)?

3) Hvilket bilmerke har hatt modeller som Tarzan, Kalina og Samara?

4) Hva heter supporterforeningen til Vålerenga Fotball?

5) Hva heter Odins hest i norrøn mytologi?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6) Hva er du redd dersom du lider av agorafobi?

7) Hvilket departement har Frank Bakke-Jensen (H) ansvaret for?

8) Bastian Vasquez er et navn som florerer i nyhetsmediene for tiden, i forbindelse med hvilken sak?

9) Hvilke farger har det russiske flagget?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10) Det finnes bare ett flyvende pattedyr, hvilket?

Svar: 1) Grappa 2) Nederland 3) Lada 4) Klanen 5) Sleipner 6) Åpne plasser 7) Forsvarsdepartementet 8) Rettssaken mot IS-kvinnen som er terrortiltalt i Norge 9) Hvitt, blått og rødt 10) Flaggermus

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 2/2021

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2021 Nr.

Utgivelsesdato

3

21. juni 2021

4

20. september 2021

5

25. oktober 2021

6

29. november

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

NORGE P.P.

De fleste har store verdier i hjemmet - gjerne mer enn man tror Skulle uhellet være ute, vil det kunne være mye som går tapt. Det er derfor viktig å ha en god innboforsikring med høy nok forsikringssum.

Ta kontakt med oss i dag, så hjelper vi deg!

STIG GUN SPRIS! M LE MED

Telefon: 23 11 35 89 | post@forsikring.radiograf.no | www.radiografforsikring.no NRF innbo.indd 1

12.03.2021 14:19

Pust igjen!