MR gir svar om elektrosjokk

MR viser at volumet endrer seg i store deler av hjernen etter ECT-behandling, som gis til pasienter med alvorlig depresjon.

FOTO: ISTOCK

MR viser vei i forskning på depresjon

Elektrokonvulsiv terapi kan hjelpe på depresjon. Fra Bergen ledes verdens største MR-samarbeid som forsker på hva denne terapiformen gjør med hjernen.

TEKST: TONE AGUILAR

Ved hjelp av MR av hjernen ser forskerne på hva som kan forklare effekten så vel som bivirkninger av elektrokonvulsiv terapi (ECT), eller det som mange kjenner som elektrosjokk.

Global ECT-MRI Research Collaboration, GEMRIC, er et samarbeid mellom 20 forskningsgrupper fra ulike land i verden, og det ledes av Leif Oltedal, lege ved Radiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. – Det hele startet med en studie her i Bergen hvor vi på MR så at hippocampus vokste etter ECT, sier Oltedal til Hold Pusten før han fortsetter: – Dette var dokumentert i andre studier tidligere, men det nye var at vi anvendte automatiske analysemetoder i motsetning til de første studiene på verdensbasis som ble gjort ved at radiologen målte volumet manuelt ut fra MR-bildene.

Dette motiverte Oltedal til å ta kontakt med alle som hadde forsket på dette i verden for å kunne analysere MR-dataene de hadde i fellesskap med de automatiske metodene.

Responsen var positiv, og GEMRICsamarbeidet ble en realitet. – Vi ønsker å samle inn så mye data vi kan, for så å analysere dette sammen,

Christine Mohn.

FOTO: PRIVAT

understreker radiologen.

De har undersøkt data i fellesskap siden 2015, og samarbeidsprosjektet varer til 2033.

Økt hjernevolum

– Vi fant som sagt at volumet i hippocampus økte etter ECT, og at volumøkningen var større jo flere elektriske støt pasientene fikk, sier Oltedal. – Men vi fant riktignok ikke at volumøkningen i denne delen av hjernen hadde noen sammenheng med hvor god effekt pasientene hadde av behandlingen.

De begynte derfor å se på hva som skjer med resten av hjernen. – Og vi så at volumet endrer seg i store deler av hjernen etter ECT, presiserer han.

En av studiene i prosjektet som undersøkte hvordan ECT påvirker hjernens struktur, ble ledet av Oltedals kollega ved radiologisk avdeling på Haukeland, Olga Therese Ousdal. – Studien vår viser at effekten av elektrokonvulsiv terapi på hjernen er mindre spesifikk enn vi hadde trodd, uttaler Ousdal til dagensmedisin.no.

Der understreker hun også at resultatene er viktige fordi de viser at ECT gir utbredte endringer i hjernens grå substans og ikke bare i enkeltområder.

Et annet funn Oltedal og kollegene har gjort, er at det elektriske feltet fra ECTstimuleringen i hjernen har sammenheng med volumendringene. – Vi mener derfor at det er det elektriske feltet, sammen med det epileptiske anfallet som utløses ved ECT, som bidrar til at man får en volumøkning i ulike deler av hjernen, sier Oltedal til Hold Pusten.

Han presiserer at volumendringene i hjernen som følge av ECT ikke nødvendigvis indikerer at pasientene har en effekt av behandlingen.

Polarisert debatt

Psykolog Christine Mohn som er tilknyttet Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved OUS sier til Hold Pusten at det er meget viktig med forskning rundt elektrokonvulsiv terapi da dette er et felt som har vært uutforsket lenge. – Debatten rundt behandlingen er polarisert, fortsetter hun.

Selv har hun blant annet utført en studie hvor hun så på kognitive endringer etter ECT hos personer med depresjon i Vestre Viken. – Studien min viste at ECT lettet depresjon, og at det ikke fantes tegn på svekket kognitiv funksjon etter å ha mottatt behandlingen, uttaler hun.

Mohn fulgte opp pasienter med depresjon i en toårsperiode etter at de hadde fått ECT. – Andre forskere har funnet at selvbiografisk hukommelse, det vil si hva personen husker av detaljer fra eget liv, ser ut til å svekkes, men dette undersøkte jeg ikke, fortsetter hun. – Rett og slett fordi det er vanskelig å undersøke denne formen for hukommelse.

Kognitive egenskaper som korttidshukommelse, arbeidstempo, oppmerksomhet, innlæringskapasitet og problemløsning ble bedre. – Hvilket sannsynligvis er fordi depresjonen lettet, da kognitiv funksjon har sterk sammenheng med depresjon, fortsetter psykologen.

MR-studiene som utføres i Bergen, understreker hun at er betydningsfulle for å forstå de biologiske mekanismene som ligger til grunn for at depresjon bedres ved ECT.

Tilpasset behandling

Oltedal trekker frem at saklig bra informasjon om temaet bidrar til å redusere fordommer, noe det finnes mange av når det kommer til elektrokonvulsiv terapi. – Det burde ikke være nødvendig med MR-bilder for å avskaffe fordommer og myter, medgir han. – Men med MR-bilder får vi mer konkret informasjon om hva som skjer i hjernen, og slik kan man kanskje komme fram til en annen metode som kan fremskaffe de samme endringene i hjernen, men med mindre bivirkninger.

Blant forskningsprosjektene som nå står for tur i GEMRIC-samarbeidet, trekker han fram at det flere steder er gjort nevropsykologiske tester av pasientene for å se på bivirkninger av ECT. Det mest omtalte bivirkningen er hukommelsestap. – Det blir interessant å se om vi kan se sammenhenger, sier radiologen. – Kanskje er det slik at de med store volumendringer har flere bivirkninger.

En annen side han legger vekt på i forbindelse med MR-prosjektet, er å kunne forutsi behandlingseffekten. – Vi har et mål om å utvikle en prediction score hvor vi i en app legger inn informasjon som vi vet har betydning for hvor effektiv behandlingen er sammen med MR-bilder av hjernen, forteller han.

Blant faktorene man vet påvirker effekten av ECT, finner vi alder og kjønn på pasienten samt hvor lenge pasienten har vært syk, forteller Oltedal. – Hvis man ut ifra dette klarer å beregne risiko for bivirkninger, så kan man for eksempel tilpasse behandlingen for de som har veldig mange bivirkninger, sier han.n post@holdpusten.no

Leif Oltedal.

FOTO: PRIVAT