Rektalcancer

Måler risiko med MR

Forskere ved Ahus benytter en MR-metode som de håper skal kunne si hvorvidt pasienter med rektalcancer har høy risiko for et aggressivt sykdomsforløp eller ikke.

TEKST: TONE AGUILAR

I en studie, som er publisert i tidsskriftet Radiology, har Ahus-forskerne sett på hvordan en kombinasjon av MR-teknikker kan si noe om det som skjer inne i svulsten ved endetarmskreft.

En av forfatterne er MR-fysiker Kine Mari Bakke som også disputerte for doktorgraden sin på bakgrunn av studien. – Vi brukte dynamiske MR-opptak med kontrastmiddel og kombinerte dette med både T1-signalet og T2*-signalet, forklarer hun til Hold Pusten. – T2*-signalet er en teknikk som gjerne brukes på hjernen, men det er første gang den benyttes på endetarmskreft, fortsetter hun.

Hun forteller at metoden virket bedre enn de hadde ventet. De fant at personer med bedre blodgjennomstrømning i kreftsvulsten, hadde bedre behandlingseffekt og de lever lenger.

Kontrastsekvensen best

Studien var en del av Oxytarget-prosjektet som ble satt i gang av Kathrine Røe Redalen ved Ahus i 2013. – Formålet var å se om vi kunne forbedre MR-avbildningen slik at vi kunne gjøre mer presis diagnostikk ved endetarmskreft, sier Redalen til Hold Pusten.

Hypotesen deres var at kreftsvulster er mindre følsomme for stråleterapi, og at de utvikler seg mer aggressivt ved hypoksi, det vil oksygenmangel. – Så tanken var å se om vi kunne måle hypoksirelaterte fenomener med MR og slik skille mellom pasienter som hadde en aggressiv sykdom og de som hadde en snillere variant som kunne behandles lettere, forteller Redalen.

De brukte både en diffusjonsvektet MR og den kontrastforsterkede sekvensen med T1 og T2*-avbildning.

Etter at kontrasten var gitt, tok de bilder hvert andre sekund over fem minutter. – Slik at det ble som en film hvor vi kunne følge hvordan kontrastmiddelet sprer seg i svulsten, fortsetter fysikeren. – Og ved hjelp av matematiske modeller kunne vi så finne parametre som sa oss hvor effektiv blodgjennomstrømningen var.

Disse dataene ble brukt for å se om pasienter med dårligere behandlingseffekt og kortere overlevelse hadde dårligere blodgjennomstrømning. Noe de fant. – Alle de viktigste resultatene våre gikk på at blodet strømmer gjennom kreftsvulsten på en mindre effektiv måte hos dem med dårlig behandlingseffekt, uttaler Redalen videre. De så forskjellene både på diffusjonsvektet MR og på den dynamiske MR-sekvensen med kontrast. – Men det var kontrastsekvensen som ga de beste parameterne og hvor forskjellene var sterkest, understreker hun.

Forskjell på menn og kvinner

Alle som ble henvist til utredning for endetarmskreft ved Ahus i perioden 2013 til 2017 ble tilbudt deltakelse i studien der denne MR-metoden ble brukt. - Vi så store forskjeller i blodgjennomstrømningen i svulstene. Pasienter som hadde svulster med høy blodgjennomstrømning hadde god effekt av behandlingen og god sykdomsoverlevelse, mens de som hadde svulster med lav blodgjennomstrømning hadde dårlig effekt av behandlingen og kortere sykdomsoverlevelse, sier Redalen.

De fant riktignok også en forskjell på menn og kvinner, da kvinner generelt hadde bedre blodgjennomstrømning og også bedre behandlingseffekt. Denne kjønnsforskjellen gjaldt riktignok kun når kreftsvulstene var store.

Hva forskjellen mellom kvinner og menn skyldes, presiserer hun at de ikke har noen forklaring på. – Men en hypotese er hormonforskjeller, sier Redalen. – Det kan være at kvinners hormoner stimulerer vekst av blodkar hvilket gjør at de har bedre blodgjennomstrømning.

Bakke sier også at de var overrasket over denne forskjellen mellom menn og

Kathrine Røe Redalen.

FOTO: EIRIK FURU BAARDSEN

Kine Mari Bakke.

FOTO: BEATE WILLUMSE

Les om prosjektet her.

kvinner, og at det trengs mer forskning før man kan vite hva det skyldes.

Skal testes på flere kreftformer

Bakke begynte å arbeide med studien da hun startet på doktorgradsarbeidet sitt i 2015. – Jeg hadde jobbet med disse MR-metodene fra før, så det var naturlig for meg å velge denne studien, sier hun. – Det er veldig interessant å jobbe med dette da man kan få så mye informasjon ut av disse dynamiske MR-bildene.

For tiden jobber hun som post-doktor i forskningsgruppen ved Ahus som står bak studien. – Det er en del etterarbeid som fremdeles gjenstår, påpeker Bakke. – Vi ser dessuten mer på hypoksi i vevssnitt av tumorene. I en annen studie skal vi se om metoden kan brukes på levermetastaser, da disse pasientene ofte får spredning til lever, legger hun til, og sikter til pasienter med rektalcancer.

Redalen på sin side er nå ansatt som professor ved NTNU og samarbeider tett med St. Olavs hospital i Trondheim. – Vi har ikke noe samarbeid mellom St. Olavs hospital og Ahus på denne studien, men vi skal teste metoden her i Trondheim også for å se om den kan brukes på flere kreftformer.

I første omgang skal de prøve den på hode- og halskreft.

Et trykk på en knapp nok

Både Bakke og Redalen håper det ikke tar for lang tid før MR-metoden blir en del av klinisk praksis i utredning av endetarmskreft. – Men før den implementeres i klinikken, så er det visse ting vi må løse, understreker Bakke.

– For eksempel må vi kvantifisere bedre hvor grensen skal settes for god og dårlig blodgjennomstrømning.

Videre sier hun at det også er litt kvalitetssikring som må gjøres da bildene for noen pasienter har støy og derfor ikke er gode nok. – Og så må noen reprodusere resultatene fra studien, legger hun til.

Redalen trekker frem at de vil gjøre metoden enklere å bruke. – Vi har laget en software som gjør den matematiske analysen automatisk, og målet vårt er at man bare skal trykke på en knapp og så skal det komme opp om pasienten har lav eller høy blodgjennomstrømning, sier hun og legger til. – Det er nyttig å ta med dette for alle som utredes, uansett hvilket stadium de befinner seg på, da det er en risikofaktor som indikerer hvor sannsynlig det er at pasienten har aggressiv kreftsykdom. n post@holdpusten.no

FOTO: ISTOCK