Hold Pusten 02 25

PET VED BRYSTKREFT: Kan unngå kjemoterapi

BARNERØNTGEN: God erfaring med lystgass

DET AKADEMISKE KVARTER: Radiografer og forskning

Hold Pusten

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

RAPPORT FRA ECR:

Fortsatt der det skjer

Bli med inn i en ny CT-verden

Med fotonteller-teknologien

startet en ny æra innen CT. Fordelene er svært høy bildeoppløsning, lavere stråledoser og spektralinformasjon som støtter diagnostisk nøyaktighet på tvers av alle kliniske fagfelt.

Tre nye fotonteller CT-systemer

Vi introduserer NAEOTOM® Alpha-klassen, tre fotonteller CT-systemer med en ny type detektorteknologi der hvert eneste foton telles og måles. Siden lanseringen i 2021 er det kommet en rekke publikasjoner som dokumenterer betydningen av fotonteller-teknologien.

Funnene viser betydelig dosereduksjon, mer nøyaktig diagnostikk og nye behandlingsforløp innen onkologi, nevrologi, muskel/skjelett og kardiologi.

Skan QR-koden for å se studier, publikasjoner og dokumentasjon på hva som er oppnådd med NAEOTOM Alpha fotonteller-CT.

https://www.siemens-healthineers.com/no/computed-tomography/naeotom

Innhold

AKTUELT OG FAG

4 ECR 2025

5 Fortsatt der det skjer

6 KI og klima

7 – Forstå endringene som kommer

8 Leverandørene leverer

13 – Fullt trøkk og høyt nivå

14 Allsidig prisvinner

18 Unngår kjemoterapi takket være PET

20 Egen PET til SiV

22 Radiografer involvert i CT- og UL-veiledet ablasjon ved UNN

«Alt handler om data og kvalitet på data, vi må alltid huske det!»

Møt radiograf og IT-arbeider Hanna Kalliomäki på side 6.

25 Første protonterapipasient ut i Norge

26 Lystgass hjelper barn ved undersøkelse

28 Virtuelt læringsverktøy til hjelp for radiografer og veiledere

29 Delta i Hold Pustens abstractkonkurranse!

FASTE SPALTER

17 Kryssord

27 Uten raster

30 Min arbeidsplass: Kysthospitalet i Hagevik

«Vi forventer at etterspørselen etter PET-undersøkelser bare vil øke.»

Fagansvarlig overlege i nukleærmedisin Thor Olav Hillestad, les saken på side 20.

39 Kryssordløsning

42 Hold Pusten fra arkivet

43 Quiz: Ti på tampen

FORBUNDSAKTUELT

11 Søk NRFs-utdanningsstipend

16 Forbundslederen

33 Etikk på agendaen

34 Det akademiske kvarter

36 Carls kommentar: Orden i kaos

38 Kommentar

39 Søk NRFs FoU-stipend

40 NRFs kurssider

«Hvordan skal vi klare å få unge voksne interessert i yrket vårt?»

Les kommentaren til Suzanne Kuven Wick på side 38.

Hold Pusten

Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund

ISSN 0332-9410

Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Abonnement: nrf@radiograf.no

650 kr. pr. år (Norge)

780 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, elin.kjelle@usn.no

Forsidefoto: Installasjonen i kongresshallen på årets ECR. FOTO: TONE RISE

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design

Trykk: Merkur Grafisk AS

«Planet Rdiology» var titteltemaet på årets kongress.

Fortsatt der det skjer

Ifølge deltagertallene fra årets ECR er kongressen bare to tredeler så stor som den var før koronapandemien. Men det er som vanlig mye å hente på ECR, enten man ønsker faglig påfyll eller få med seg nyheter fra leverandørene.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

20 522 deltagere er årets tall, inkludert rundt 7000 fra industrien og digitale deltagere. I motsetning til tidligere år opplyser ikke arrangøren om hvor mange som deltok digitalt, og man kan bare spekulere på årsaken. Er det det at det er så mange færre fysisk til stede at det ikke ser pent ut? For det er ikke til å stikke under stol at deltagertallene har vært langt lavere enn vanlig etter pandemien. Det har tatt seg

opp fra år til år, men det er fortsatt langt igjen til de høye tallene vi så før koronaen rammet, og det kan synes som vi aldri kommer tilbake dit. I 2019 var det rundt 30 000 deltagere, 23 000 fysisk til stede og 7000 digitalt.

Antall deltagere fra Norge har imidlertid økt, det lå på 127 i 2019 mens det i år var 168 nordmenn registrert (vi får ikke opplyst hvor mange av disse som er

radiografer, også dette i motsetning til tidligere år).

Antallet deltagere fra industrien har gått opp, selv om det også der kan være flere som deltar digitalt, vi så rett etter pandemien at det ble vanligere med digitale løsninger der besøkende via skjermer live får presentert produkter fra en representant som befinner seg et helt annet sted.

KI og klima

KI vies naturlig nok stor plass både på utstillingen og i det faglige programmet, det samme gjør bærekraft, som også i år ble viet egne fagsesjoner.

Stor bidragsyter

Elin Kjelle sto bak tre foredrag og ledet én workshop på årets kongress.

Hold Pusten møter henne utenfor det dedikerte radiografområdet.

– Du har fullt opp her som alltid?

– Ja, det ble mye i år, sier Kjelle, som til daglig er forsker og førsteamanuensis ved radiografutdanningen på Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hun er også Hold Pustens vitenskapelige redaktør.

Ett av foredragene handler om bærekrafttenkning hos den kommende garde av radiografer:

– Vi må bake bærekraft inn i tankegangen til radiografstudentene, de må lære seg å tenke klimaavtrykk, sier Kjelle.

– Det er viktig at vi lærer radiografstudenter å integrere bærekrafttanken i alt de gjør, at det alltid er der. Akkurat som kvalitet og sikkerhet skal bærekraft være en av pilarene i det vi driver med, sier hun og legger til:

– Slik tar de forhåpentlig med seg en bærekraftmåte å jobbe på også ute i sykehusene.

– Kan du gi noen eksempler?

– Enkle ting som at man skrur av utstyret når man kan, for eksempel det som ikke brukes på natten, at man sorterer avfall riktig, og kanskje finne måter å gjenbruke noe på.

Workshopen hun skal lede etter at HP snakker med henne, handler om mobilrøntgen, et tema hun har tatt doktorgrad på.

– Nå driver vi, i et samarbeid med flere nordiske land, og søker midler til en mobilrøntgenstudie, forteller hun.

Hun skal også ha to foredrag basert på IROS-prosjektet, som Hold Pusten har omtalt flere ganger tidligere – et større forskningsprosjekt om optimalisering av radiologiske tjenester i regi av NTNU, der de har sett på lav-verdi-undersøkelser. Det ene i en sesjon om utvikling på MR-sikkerhetsfeltet. Dette er basert på en IROS-studie hun har utført sammen med Ingrid Brandsæter, Bjørn Hofmann og Jan Porthun. Der har de sett på radiografer og radiologers vurdering av henvisninger til MR av korsrygg og ukomplisert hodepine, der vurderingene ble gjort med Kloke-valg-rådene som veiledning.

Studien konkluderer med at radiografer trenger mer trening i å vurdere slike henvisinger, da de oftere krysset av for «Mer info nødvendig» enn det radiologene gjorde.

– En fare ved det er at nødvendige bilder kanskje ikke blir tatt, sier Kjelle.

Elin Kjelle er førstamanuensis ved USN og vitenskapelig redaktør i Hold Pusten.

– Hvor vanlig er det at radiografer vurderer henvisninger?

– Det er vanlig i det private, det gjøres på sykehus også, men der er det mer variabelt, sier Kjelle.

Til tross for sitt hektiske program har hun fått med seg noen andres foredrag og rukket et møte med industrien.

– Hvem har du møtt?

– Jeg har møtt DMS Medical, som markedsfører SFT (Solutions for Tomorrow, den lille svenske mobilrøntgenprodusenten som HP har omtalt flere ganger tidligere, red. anm.).

– Vi har et samarbeid med dem, og en representant fra dem kommer på workshopen i morgen om mobilrøntgen, sier Kjelle.

– Ellers snuser jeg litt på konvensjonelle røntgenapparater på utstillingen, for vi trenger et nytt slikt på utdanningen ved USN, sier Kjelle.

– Forstå endringene som kommer!

Et mantra på årets kongress er at KI vil ikke erstatte radiologene, men de radiologene som forstår KI, vil erstatte de som ikke gjør det. Det å forstå KI, er også svært viktig for radiografen. – Alt handler om data og kvalitet på data, vi må alltid huske det! sier Hanna Kalliomäki.

Hun er radiograf fra Finland og holdt foredrag på en sesjon om de nyeste teknologiske nyvinningene på brystbildefronten. Hun snakket om bruk av MR i brystkreftscreening og fordelene med denne modaliteten når man har kvinner med tett brystvev, da MR som kjent er en mer sensitiv modalitet for slike tilfeller. I tillegg la hun vekt på at MR reduserer undersøkelsestiden fra 30-60 minutter ved mammografi til ti minutter på MR, noe hun mener kan bidra til en bedre pasientopplevelse

Kalliomäki kom også inn på bruk av KI i beskrivelse av MR bryst-bilder.

– KI kan klassifisere lesjoner og bidra til færre feiltolkninger fra radiolog, og det kan bidra til å klassifisere brysttetthet, sa hun.

Hun la videre vekt på at det er viktig for radiografene å være oppdatert på KI-assistert bildeteknologi og å samarbeide med radiologene for å forstå hvordan KI-verktøy påvirker tolkning.

Kalliomäki arbeider til daglig med IT i helsesektoren i Lahti, men har bakgrunn som MR-radiograf og jobber også delvis innenfor den ordinære mammografiscreeningen i Finland.

– Jeg ble invitert til å snakke om dette, det er første gang jeg holder foredrag på ECR, sier Kalliomäki til Hold Pusten.

– Og hvordan var det å stå der oppe?

– Skikkelig skummelt på forhånd, jeg var den eneste som ikke var professor, og det gjorde det ikke bedre med tanke på nerver.

«Vi må vite hva vi gjør og få mest mulig ut av maskinen, og vi må forstå de endringene som kommer.»

– Du la i foredraget vekt på hvor viktig det er at radiografene forstår KI?

– Ja, vi må vite hva vi gjør og få mest mulig ut av maskinen, og vi må forstå de endringene som kommer, sier Kalliomäki, som benytter anledningen til å oppfordre flere radiografer til å holde foredrag på ECR.

– Det er en ære å bli spurt, og det er viktig at flere radiografer tar utfordringen og søker om eller tar imot tilbud om å komme hit og holde foredrag. Det er viktig for profesjonen.

– Og man lærer så mye. Og husk, alle de andre drevne personene som holder foredrag, gruer seg like mye som oss nybegynnere. De er like nervøse, sier Kalliomäki.

Hun innrømmer at hun hadde noen grusomme øyeblikk rett før hun skulle i ilden.

– Men nå føles det helt fantastisk! sier Kalliomäki, som ikke kunne vente med å nyte andres foredrag når hun selv var ferdig.

– Det er alltid noe nytt å lære, selv når det er et område der du kan mye. Det er alltid noe jeg tar meg hjem og diskuterer med kolleger.

– Hva vil du få med deg fra utstillingen?

– Jeg har allerede vært innom, men det blir helt klart mer.

Det er særlig nytt på KI-fronten som interesserer henne, både når det gjelder hva industrien viser frem, og

– Ta utfordringen og hold foredrag hvis du får muligheten! oppfordrer Hanna Kalliomäki alle sine radiografkolleger.

foredrag på det faglige programmet.

Et mantra på årets kongress er: «KI vil ikke erstatte radiologene, men de radiologene som forstår KI, vil erstatte de som ikke gjør det.» Det å forstå KI, er også svært viktig for radiografen.

«Vi må forstå og studere algoritmene, og vi må vite hvordan det vi gjør når undersøkelsen utføres, påvirker resultatet og KIs beslutning.»

– Alt handler om data og kvalitet på data, vi må alltid huske det! Hun har snakket seg varm nå:

– Vi må vite hvordan det funker, hva er kvaliteten på algoritmene, alt må kvalitetssikres, du må ikke stole blindt på at systemet tar avgjørelsene for deg.

– Vi må forstå og studere algoritmene, og vi må vite hvordan det vi gjør når undersøkelsen utføres, påvirker resultatet og KIs beslutning, sier hun og legger til:

– Det er opp til oss å implementere teknologiske nyvinninger på best mulig måte.

KI og mammografi

Solveig Hofvind, professor og leder for det norske mammografiprogrammet, holdt foredrag i samme sesjon som Hanna Kalliomäki. Hun snakket om hvordan man ved hjelp av KI kan forbedre kvaliteten på mammografi.

En KI-historie

Line Tveiten, radiograf og implementeringsleder i Vestre Viken HF, snakket om bruk av KI i frakturdetektering, som de har benyttet i rundt et og et halvt år. – KI-bruken er del av arbeidsflyten på alle fire sykehus i helsefortaket 24/7. Det medfører at pasienten får svar etter cirka ett minutt, sa hun.

Hun sa videre at radiografen har fått en ny oppgave med å sende pasienten hjem eller videre i systemet.

Bruken av KI har blant annet ført til at 10 600 pasienter har sluppet å vente på radiologisk undersøkelse. og at ventetiden i helseforetaket har gått ned med 350 dager. Det har også redusert antallet legekonsultasjoner på legevakt med 7300. Resultatet er at de kan bruke mer tid er tid på de pasientene som trenger hjelp, samtidig som det senker presset på de ansatte og gir økt pasientsikkerhet, fortalte Tveiten. tone.rise@holdpusten.no

Line Tveiten rapporterte om god erfaring med bruk av KI-basert beslutningsstøtte på skjelettrøntgen.

Det var som vanlig mye faglig aktivitet i det dedikerte radiografforumet.

Leverandørene leverer

Selv om antallet som kjøper deltagerpass, har gått ned, har antallet deltagere fra industrien gått opp. Ifølge tall fra arrangøren var det over 1000 flere deltagere på industrisiden i år enn i 2019. Og i utstillingsområdet var det full fart fra morgen til kveld.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Samler og kvalitetssikrer KI-løsninger

Sjef for Bayer Radiology i Norden, Linnea Fryxell, og Everhard Mestdagh, businessmanager for digitale løsninger for Norden i samme selskap, tar imot Hold Pusten i Bayers dedikerte KI-område på årets kongress.

Her presenterer de blant annet sin plattform Calantic, som integrerer ulike KI-apper for helseaktører.

– Med dette integrerer du tredjeparts KI-apper i én skybasert plattform, slik samles alle KI-applikasjonene man vil bruke, på ett sted, sier Mestdagh.

– Så i stedet for å installere for eksempel 4-5 ulike apper, samler man nå alt i skyen.

Man installerer dem én gang, og knytter dem sammen, slik sparer man tid og penger, forklarer han.

– Vi vet jo at det er et økende behov i markedet for KI. Med økte mengder data og færre radiologer tvinger det seg

frem. Men hvor skal man begynne? sier Fryxell og legger til:

– Det er mye usikkerhet rundt hvordan man skal implementere KI, og hvilke løsninger man skal velge, og her kommer vi inn. Vår løsning gjør det rett og slett lettere å komme i gang med å implementere KI i den bildediagnostiske-workflowen.

De forteller at Bayer har en egen ekspertgruppe som vurderer og kvalitetssikrer KI-applikasjonene, og kontrollerer at alle leverandørene de samarbeider med, er CE-merket og har god likviditet og så videre.

– Når det gjelder det nordiske markedet, ser vi at mange nøler og er usikre på hvordan de skal implementere KI-teknologi. Vi tror det fortsatt er mange spørsmål med tanke på hva og hvordan. Vi tror denne plattformen kan gjøre det lettere å ta skrittet ut, sier Fryxell.

Det er en jungel der ute av KI-komponenter, hva skal man velge og hvordan skal man implementere det? Everhard Mestdagh og Linnea Fryxell i Bayer mener de har løsningen med Calantic.

Flere nyttige tilleggsfunksjoner

På Samsungs område av utstillingen møter vi applikasjonsspesialist Lars Henriksen.

Den store nyheten hos dem, som har vært på markedet noen få måneder, er et tillegg på mobilrøntgensystemet deres, et virtuelt AEC.

– På vanlige røntgenapparater har man jo et fysisk målekammer som måler dosen og bryter strålen når den er passe. På mobilrøntgen må radiografen gjette litt. Min erfaring er at det ofte blir samme dose, enten man har å gjøre med en spinkel eller stor person, radiografene er ikke så gode til å gjette riktig, sier Henriksen.

– Men med dette installert tas det først et lavdosebilde, så vurderer KI hvor mye stråling som er optimalt, fortsetter han. Han forteller at Samsung er alene om denne funksjonen.

– Den er testet ut på Radiumhospitalet, og de er fornøyd, sier Henriksen, som også er beskrivende radiograf ved Vrinnevisjukhuset i Sverige

Har man et mobilrøntgenapparat fra Samsung, kan man kjøpe til denne funksjonen.

– Ellers jobber vi videre med å gjøre alt lettere. For eksempel har vi på mobilapparatet detektorer i karbon, som veier en kilo mindre enn tradisjonelle, uten at det går på bekostning av bildekvalitet. Det er jo den veien det går, altså at ting blir lettere, sier applikasjonsspesialisten.

– Når det gjelder vårt stasjonære konvensjonelle røntgensystem, har vi nå fått en funksjon som gjør at kameraet automatisk finner detektoren.

Henriksen demonstrerer: Han legger en detektor på røntgenbordet, og vipps, så leter kameraet seg frem til det.

– Det er litt kult, da! utbryter Henriksen og legger til:

– Nå jobber vi dessuten med å få på plass at hvis kameraet ser en venstre hånd på detektoren, og det er høyre hånd som er plottet inn på forhånd, så får man en advarsel.

– Sånne småting som gjør jobben litt enklere for radiografen og litt sikrere for pasienten, sier Henriksen.

Han forteller at Samsung nå er på fremmarsj i det norske markedet.

Snart vil Samsungs konvensjonelle røntgenkamera reagere dersom det ser feil hånd på detektoren i forhold til infoen som er plottet inn på forhånd (altså venstre versus høyre).

– Norske radiologiske avdelinger er litt konservative når det gjelder bruk av leverandører. De velger ofte som de alltid har gjort. Det er litt som en bileier som kjører Volvo, som alltid vil kjøre Volvo, sier Henriksen.

Men i det siste har Samsung vunnet mange anbud i Norge, både Namsos, St. Olavs, Røros og Orkdal. Også på det nye sykehuset i Drammen og i Bergen, forteller radiografen.

– Pluss at vi har fått rammeavtale på

Trillbar caput-CT

Lars Henriksen er applikasjonsspesialist i Swemac, som markedsfører Samsung i Skandinavia.

mobilrøntgen i nord, så nå løsner det for vår del, sier han.

Med denne kommer radiografen til pasienten, ikke omvendt.

Siemens viser frem sin portable CT Somatom Onsite. – Dette er en portabel hodescanner til intensivbruk.

– Her kan radiografen trille maskinen til pasienten, og alt er optimalt for å få veldig gode caput-bilder, sier produktsjef Jon Erik Holtedahl og legger til at den også finnes i en versjon til å ha i ambulanse.

– Denne trillbare har Rikshospitalet og Haukeland hatt en prototype av, men før jul på RSNA lanserte vi den endelige, og den er nå å finne på de to nevnte stedene, sier Holtedahl.

Sømløs integrasjon mellom CT og PACS

På standen til Sectra møter vi salgssjef i Norge Oddbjørg Krogsvold og Fredrik Häll, som er produktsjef globalt.

De presenterer blant annet en ny funksjon som gir støtte for Siemens CT-serie Alpha direkte i Sectras PACS-system.

– Tradisjonelt når man foretar en CT-undersøkelse, sender man jo mange serier til PACS, 30 keV, 40, 50 og så videre. Det kan ta lang tid å produsere serier, og det er vanskelig for radiologene å ha overblikk. I tillegg krever det mye lagringsplass, sier Häll.

– I stedet sender man nå én serie til løsningen vår som inneholder spektralinfo, og da kan man i PACS-et skape de ulike seriene man ønsker.

– Når man tidligere måtte logge inn i et annet system, får man nå alt på ett sted. Mye av fordelen er at tradisjonelt må radiologen/radiografen bruke mer tid på å lage bildeseriene og å komme til bildene, så tid er en viktig faktor her, sier Krogsvold.

Den nye funksjonen lanseres på markedet i september.

Krogsvold, som selv er radiograf, forteller at både Helse Nord og Helse Vest har Siemens’ Alpha-serie, og at de vil kunne ta i bruk denne løsningen når de oppgraderer sitt PACS.

Utdanningsstipend

Lanserte hjerte-CT

Revolution Vibe er CE-merket og kommer snart på markedet.

GE har flere lanseringer på årets kongress, et av stjerneskuddene er deres CT-system CT Revolution Vibe.

– Dette er en hjertescanner som tar ett-slags hjertebilde og gir konsistente høykvalitetsbilder også ved utfordringer som atrieflimmer eller svært tette blodårer, sier Riadh Tounsi, internasjonal CT-ansvarlig i GE.

Med denne lover produsenten rask og pålitelig diagnose, samtidig med god pasientopplevelse og mer effektiv arbeidsflyt for radiografen.

– Den er rimeligere i pris enn tidligere maskiner, noe som gjør at den kan bli tilgjengelig for flere mennesker, sier Tounsi.

Utdanningsstipend er et medlemstilbud fra Norsk Radiografforbund. Stipendet er ment å være et supplement til tjenestenes eget ansvar for kompetanseutvikling og en støtte til de som er i et videreutdanningsløp. For 2025 er det avsatt kr. 130 000 øremerket utdanningsstipend. Det kan søkes støtte til formelle videreutdanninger og mastergradsstudier.

Ved tildeling vil prioritet gis studieretninger innen sentrale fagområder som radiografi, angio-intervensjon, beskrivende radiograf, ultralyd, stråleterapi og nukleærmedisin, IKT-e-helse samt ledelse innen de nevnte fagområder.

Søknadsfrist: 15. mai 2025 med tildeling i juni.

Den som søker stipend, må være ajour med kontingentinnbetalingen og ha vært yrkesaktivt medlem i minst et år.

Det stilles krav til dokumentasjon på hva en søker støtte til med budsjett/kostnadsoversikt. Det gis kun støtte til dokumenterte utgifter ved studiet.

Søknadsskjema og retningslinjer finnes på NRFs hjemmeside www.radiograf.no.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

Oddbjørg Krogsvold og Fredrik Häll i Sectra.

Nesten heliumfri MR med større gantry

På standen til Siemens Healthineers møter vi MR-produktspesialist Rolf Svensdsmark.

– Er den ikke vakker? spør han og stryker en utstilt MR-maskin over MR-bordet.

Den heter Magnetom Flow, og har 0,7 liter helium.

– Denne så vi også her i fjor?

– Ja, men nytt i år er at den har 70 centimeter åpning, før var den på 60.

Siemens følger med det trenden med å tilpasse seg at folk blir større. Større åpning gir også pasienten en mindre klaustrofobisk opplevelse under undersøkelsen.

– Denne leverer på de ytelsene man forventer av et high-endsystem, selv om den er så godt som heliumfri, sier Svendsmark.

Også denne har lukket heliumkrets og veier noe mindre enn en tradisjonell MR. Smart styring av magnetfeltet gjør at den kan rampes opp automatisk igjen etter en eventuell quench uten at serviceingeniør må komme onsite.

Lanseringen skjedde på RSNA før jul, og den har her sin lansering i Europa. Den blir CE-merket i løpet av året, forteller Svendsmark.

«Klimaavtrykk er alltid langt fremme når nye produkter designes nå.»

– Den bruker mye mindre strøm. MR er jo de mest energikrevende-maskinene i radiologisammenheng, sier Svendsmark og legger til:

– Klimaavtrykk er alltid langt fremme når nye produkter designes nå.

Han forteller om smart teknologi som reduserer strømforbruket, både når maskinen ikke er i bruk og mens den skanner.

– Den er utstyrt med kjølingskompressorer som tilpasser seg mens man skanner, og hvis skanningen krever lav ytelse, vil også strømforbruket senkes, sier han.

Svendsmark anslår at det er snakk om 30-40 prosent lavere strømforbruk enn ved en konvensjonell MR.

– Så det er en betydelig reduksjon.

Naeotom Alpha Prime har 82 centimeter åpning og én fotontellende detektor på 6 centimeter.

Fotontellende CT-familie

Siemens viser også frem sin fotontellende CT-serie Naeotom Alpha Class, som består av tre modeller.

– Dette er kronen på verket, sier produktsjef Jon Erik Holtedahl, og sikter til Alpha Prime.

– Den har et 82 centimeter stort gantry, og én fotontellende detektor på 6 centimeter som løfter bildekvaliteten til et nytt nivå og samtidig gir lavere stråledose sammenlignet med tradisjonelle CT-modeller, fortsetter Holtedahl og legger til:

– Den fotontellende teknologien gir sikrere diagnostikk og gjør at man blant annet nå kan få gode CT-bilder av pasienter med mye kalk i hjertet uten artefakter.

– Vi har også de to andre modellene Alpha Pro og Alpha Peak som er dual source CT-modeller, noe som betyr at de kan ta hjertebilder selv ved rask hjerterytme og likevel klare å ta bilde uten bevegelse, fortsetter Holtedahl.

Siemens’ så godt som heliumfrie MR med større åpning enn før.

– Fullt trøkk og høyt nivå!

– Fullt trøkk på utstillingen og mye bra på det faglige planet, oppsummerer Håkon Hjemly, fagsjef i NRF og en av nestlederne i den internasjonale radiograforganisasjonen, ISRRT, etter årets kongress.

«Norge var som alltid godt representert.»

– Det var høyt nivå på det jeg fikk med meg av sesjoner, fortsetter han og legger til:

– I år synes jeg at jeg la merke til at det var flere danske foredragsholdere og som ledet sesjoner enn tidligere. Og Norge var som alltid godt representert sier han og legger til:

– Men det er mye de samme miljøene som kommer.

Han ledet selv en sesjon om CT med søkelys på nyvinninger med tanke på kontrastmidler.

– Der var det bra med folk, foredragssalen var nesten full, sier Hjemly.

Katsuhiko Ueda, professor ved avdelingen for radiologiske fag ved universitetet i den japanske byen Narita, var den som presenterte Japan på radiografifronten i Japan. FOTO: HÅKON HJEMLY

Møtte Japan

ISRRT har hvert år en sesjon der radiografer fra et utvalgt land forteller om situasjonen hos seg. I år var dette landet Japan.

– Der har de tre ulike utdanninger for radiografer. Alle tar samme nasjonale eksamen, men bare den ene gir bachelor, de to andre er mer teknisk rettet, forteller Hjemly.

– Før var det nesten bare menn som var radiografer i Japan, og så godt som alle over 50 som er radiograf der, er menn.

Mens når det gjelder de under 30, nærmer seg 50/50 menn og kvinner. Landet har rundt 60 000 radiografer.

Håkon Hjemly (t.v.) fra sesjonen om nye teknikker og kontrastmidler på CT-området der han var moderator sammen med daglig leder i ISRRT, Dimitris Katsifarakis.

– Ellers var det interessant å høre om rolleutviklingen der. For noen år tilbake var jeg som leder i den europeiske radiograforganisasjonen (EFRS) ved to anledninger invitert til Japan for å si noe om dette.

– Nå er de i gang med en videreutdanning for radiografer som gir sertifisering slik at de har lov å sette intravenøs kontrast (et kurs), husk at dette var en prosess også her i sin tid, men det er lenge siden nå, sier Håkon Hjemly.

Neste år møter ISRRT Kina på ECR.

«Nærliggende temaer er hvordan KI endrer radiografrollen, økt bruk av fjernstyring av radiologiske modaliteter.»

Hektisk møtevirksomhet

Ellers hadde ISRRT som alltid mange møter under kongressen, de fikk blant annet på plass en samarbeidsavtale med den store kinesiske utstyrsleverandøren United Imaging og teknologiselskapet Neusoft, også kinesisk.

– Avtalene går ut på at ISRRT bidrar med opplæring av radiografer der det er behov, at vi kan bistå med tanke på kurs, og til gjengjeld får støtte fra dem, det er en

sponsoravtale, de markedsfører seg gjennom våre kanaler.

Ny fellessesjon og radiografkveld

Hjemly forteller også at de avholdt det årlige møtet mellom ISRRT og EFRS, den europeiske radiograforganisasjonen, der et tema var en felles sesjon som de skal ha på kongressen fra neste år.

– Hva blir temaet der?

– Det er mye å ta av, noen nærliggende temaer er hvordan KI endrer radiografrollen, økt bruk av fjernstyring av radiologiske modaliteter, eller MR-sikkerhet.

Han kan også fortelle at ISRRT har hatt møter med de spanske radiograforganisasjonene, de har to.

– De er desperate etter å få oppdatert utdanningen sin. Nå er den på bare to år, og det gir ingen offentlig godkjenning som helsepersonell.

– Vi har blant annet snakket med EFRS og ESR (den europeiske radiologorganisasjonen, som står bak ECR, red.anm.), og skrevet støttebrev som de kan bruke i kommunikasjonen opp mot egne myndigheter, sier Hjemly.

Hjemly deltok også på radiografkvelden, som er blitt en tradisjon de siste årene.

– Det var populært og fulltegnet som alltid. tone.rise@holdpusten.no

Allsidig prisvinner

Stewart Whitley, en skikkelig traver i radiografiens verden, ble hedret på årets ECR.

TEKST: HÅKON HJEMLY

Dien van Dijk-prisen er oppkalt etter en av grunnleggerne og den første lederen av den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRT (fra 1962). Van Dijks hadde som mål å bistå utdanningen av radiografer og støtte utviklingen av medisinsk stråleteknologi over hele verden. Prisen gis til nåværende eller tidligere medlemmer av et ISRRT-forbund som har utmerket seg ved å gå i van Dijks fotspor på dette området.

Kriterier for nominasjon:

• At man har bidratt med eksepsjonell tjeneste for radiografisamfunnet.

• At man er eller har hatt en plass i ISRRTs organisasjon.

• At man har bidratt innen aktiviteter som reflekterer grunnprinsippene til ISRRT: Bistand i utdanningen av radiografer eller i utviklingen av radiografiyrket i flere land.

• Nominasjoner kan gjøres av ethvert råds- eller styremedlem eller annen person fra en medlemsforening. Den nominerte personen må oppfylle alle kriteriene.

• Prisvinnere må enstemmig anbefales av ISRRT-styret, og den

deles normalt ut på organisasjonens verdenskongress (som også bare kalles ISRRT).

I 2024 nominerte Norsk Radiografforbund Stewart Alfred Whitley for Dien Van Dijk-prisen, noe et enstemmig styre i ISRRT stilte seg bak, og utdelingen ble lagt til årets ECR. Whitley ble født i Belfast i Nord-Irland, og bor nå i Lancashire nær Preston i England. Han gjennomførte sin radiografiutdanning i London i 1967, og jobbet flere steder før han kvalifiserte seg som radiografilærer.

I 1978 ble han utnevnt til distriktsradiograf ved Blackpool Victoria Hospital i Nordvest-England. Han jobbet også blant annet for National Health Service (NHS) hvor han var direktør for radiologi- og fysioterapitjenester, og senere tjente som rådgiver.

Kort tid etter at han pensjonerte seg i 2006, etablerte han UK Radiology Advisory Services, et selskap dedikert til å gi medisinsk bildediagnostisk rådgivning og støtte til ulike sektororganisasjoner under NHS eller private.

I sin rolle som radiologirådgiver har han hjulpet med å etablere bildediagnostiske tjenester i primærhelsetjenesten samt støttet en rekke offentlige og private helseleverandører.

Whitley har en sterk lidenskap for radiografi og brenner for den britiske radiograforganisasjonen SCoR, hvor han har hatt mange verv. Han har dessuten tjent som rådsmedlem for NordIrlands avdeling av SCoR.

Han har videre representert radiografi i en rekke roller, blant annet som radiografrådgiver for Storbritannias helsedepartements radiologirådgivningsgruppe på 1980-tallet, og han har vært rådgiver for den britiske Pritchard-rapporten om brystscreening. Han har også vært radiografileder for SCoR i utviklingen av standarder for det nasjonale radiologiakkrediteringsprogrammet.

Han har vært sentral i etableringen av flere store bildediagnostiske prosjekter i Blackpool, som blant annet innebar utvidede oppgaver for radiografene, og som hadde en betydelig effekt på å løfte pasienttjenestene. Han har også etablert effektive kvalitetskontrollgrupper og -programmer i britiske sykehus og har holdt foredrag på nasjonale og regionale møter om disse emnene.

I 2001 bestilte han det første PACS-et i Nordvest-England og et av de første i London, godt foran det nasjonale programmet. I dag foreleser han på en rekke kurs og er æresforeleser ved og koordinator for radiografforelesere ved universitetet i Manchester.

Hold Pustens lesere vil kjenne ham som lærebokforfatter. Han har vært involvert i produksjonen av fire lærebøker: Clark’s Special Procedures in Diagnostic Imaging, Clark’s Positioning in Radiography (i begge de førstnevnte som seniorredaktør), Clark’s Pocket Handbook for Radiographers og Clark’s Positioning in Radiography (i de to sistnevnte som medforfatter).

Stewart Whitley har vært styremedlem i ISRRT i flere perioder, blant annet som fagsjef. Han har også representert ISRRT i en rekke komiteer i IAEA- og WHO-sammenheng. hakon@radiograf.no

Håkon Hjemly sammen med Stewart Whitley etter prisutdelingen. FOTO: TIM AGADAKOS

Månedspris: 256 kr

Les mer og bestill her

Ekstra trygghet for hele familien – til god pris

En ulykke kan snu opp ned på livet og gi store økonomiske utfordringer. Med vår ulykkesforsikring får du økonomisk trygghet ved varig medisinsk invaliditet og andre uforutsette skader som benbrudd og brannskader.

Forsikringen kan kombineres med din obligatoriske grunnforsikring – begge gir erstatning. Ulykkesforsikringen er en kollektiv forsikring, vi kan derfor tilby denne til en ekstra god medlemspris.

Vær forberedt. Ikke la en ulykke sette økonomien din på spill.

NRFs forsikringkontor 23 11 35 89

post@radiografforsikring.no.

Om ansvar og gevinst

14. januar 2025 ble rapporten «Felles ansvar, felles gevinst» overlevert Kunnskapsdepartementet av Kompetansereformutvalget.

Oppgaven til utvalget var å utrede hvordan trepartssamarbeidet mellom regjeringen og arbeidslivets parter kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet, gitt overordnete mål om høy stabil sysselsetting, å motvirke økende ulikhet og sikre kompetansen arbeidslivet trenger.

Et spørsmål mange kanskje vil stille, er: Trenger vi en ny rapport om kompetanseutvikling i et av de landene i verden med det høyeste utdanningsnivået blant sine innbyggere? Svaret på det vil avhenge av i hvilken sektor du arbeider. Overordnet for Norge i urolige tider er behovet for omstilling for å møte internasjonale trender og konkurranseforhold. Rapporten går derfor bredt ut og adresserer omstillingsbehovene vi vet kommer knyttet til demografi og en aldrende befolkning.

For en helseprofesjon er det også viktig å se på behovet for kompetanse i fremtidens helsevesen. Hvordan utvikles kompetanse nå, hvordan skal vi tilnærme oss dette temaet fremover?

«Sykehusene er i høyeste grad kompetansedrevet, og det er rimelig at ansvaret for kompetansebygging ligger på virksomhetsnivå.»

Rapporten peker på virksomhetene der hovedavtalene gir noen føringer for kompetanseutvikling. Hovedavtalen mellom Spekter og Unio erkjenner behovet for en systematisk tilnærming, ansvaret for systematisk å kartlegge og analysere kompetansebehov er lagt til den enkelte virksomhet. Altså det enkelte helseforetak/sykehus.

Sykehusene er i høyeste grad kompetansedrevet, og det er rimelig at ansvaret for kompetansebygging ligger på virksomhetsnivå. Helseforetakene har ansvar for all behandling, også all feilbehandling, det er innlysende at de har en sterk egeninteresse i kompetente og faglig dyktige medarbeidere. Lov om spesialisthelsetjenestene stadfester at virksomheter som yter helsetjenester, skal sørge for at ansatte gis opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er nødvendig for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.

Lov om helsepersonell stiller videre krav til den enkelte om å utøve sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte. Dette innebærer at helsearbeidere må holde seg oppdatert på relevant faglig kunnskap og utvikling innen sitt felt for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. I fortsettelsen av det ligger det en forventning om at helsepersonell deltar i kontinuerlig faglig utvikling, som kan inkludere kurs, seminarer og annen formell opplæring og utdanning.

Vi ser at lovgivningen binder opp virksomhetene og autorisert helsepersonell til forsvarlig og kompetent pasientbehandling. Man har et delt ansvar for kompetanseutvikling, men det er virksomhetene som må sette det i system.

Dette delte ansvaret tar vi i Norsk Radiografforbund på alvor. Vi har i en årrekke lagt til rette for at medlemmene skal kunne oppdatere seg faglig gjennom vår kursvirksomhet. Siden 2018 har vi også tilbudt en intern spesialistgodkjenning der vi søker å se sammenheng mellom formell og uformell etter- og videreutdanning og knytte dette til den faglige profesjonsutøvelsen i

pasientbehandlingen i virksomhetene.

Utfordringen for små fagområder og profesjoner i et felt med høye utviklingstakter har til dels vært stabile videreutdanningstilbud som svarer til behovet og utfordringene i tjenestene.

I 2025 har vi ikke noe videreutdanningstilbud innen nukleærmedisin i Norge, til tross for at en slik videreutdanning som er nødvendig og lovpålagt for arbeidet på feltet. Nukleærmedisin er et godt eksempel på hvordan utviklingen har medført at teknologier smelter sammen i hybridmodaliteter og skaper nye behov for sammensatt kompetanse. Et annet eksempel er videreutdanning innen intervensjonsradiografi, som grunnet for få søkere nå settes på vent. Også dette et felt behovet for å videreutvikle og oppdatere kompetanse i høyeste grad er til stede. Vi har heller ikke utdanningstilbud innen ultralyd og for beskrivende radiografi i Norge.

Et hovedpunkt for oss er å påpeke at for små fagfelt fungerer ikke finansieringsordningene slik de er innrettet. Det krever mye ressurser å etablere og drive videreutdanninger, og for små fagområder går det simpelt hen ofte ikke opp.

Skal vi ta lovgivningen på området på alvor, der ansvaret for kompetansebygging ligger på virksomheten, bør virksomhetene få et større ansvar for å legge til rette for at formelle videreutdanninger som er viktige for tjenestene, og lovpålagte, kan tilbys.

Helse Sør-Øst har ansvaret for utdanning av stråleterapeuter i Norge – dette oppdraget har nå OsloMet. Det bør vurderes om også andre regioner bør få lignende ansvar, for nukleærmedisin og intervensjon og en ultralydutdanning for radiografer. Her ligger det muligheter for å skreddersy utdanningen til behovet i tjenestene. Myndighetene må legge bedre til rette og skape det dansegulvet som kan gjøre det enklere for helsepersonell og virksomhetene å utvikle kompetansen som er nødvendig for framtidens radiografer og stråleterapeuter. Utsiktene til faglig og personlig vekst er viktig når dagens ungdom skal velge sin yrkeskarriere – der livslang læring vil være regelen.

bent.ronny.mikalsen@radiograf.no

Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF.

FOTO: SVERRE JARILD

KRYSSORDFORFATTER:

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 9. mai 2025, skriv «Kryssord HP 2» i emnefeltet. NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet. På side 39 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

ROLF BANGSEID

Kan unngå kjemoterapi

ved hjelp av PET

PET-undersøkelser før og under behandling av brystkreftpasienter kan bidra til å velge ut pasienter som ikke trenger kjemoterapi.

TEKST: TONE AGUILAR

–Studien gjelder pasienter med HER2-positiv brystkreft uten metastase, sier den spanske brystkreftlegen José Manuel Pérez García til Hold Pusten.

Han er nestleder ved International Breast Cancer Center (IBCC) i Barcelona og en del av Medica Scientia Innovation Research (MEDSIR).

Pérez García er hovedforfatter av PHERGain-studien som viser at det er en gruppe pasienter med denne brystkrefttypen som ikke trenger kjemoterapi. Studien ble publisert i The Lancet.

Fulgte opp med PET

Alle pasientene i studien hadde svulster som var diagnostisert med PET før de ble inkludert, de hadde brystkreftvarianten HER2-positiv, PET-undersøkelsen viste at det ikke var spredning og de var tidlig i sykdomsforløpet.

– Deretter ble de tilfeldig delt inn i ulike grupper: én gruppe fikk standardbehandling for denne type brystkreft med antistoffbehandling og kjemoterapi mens en annen gruppe kun fikk antistoffbehandling og hormonell behandling i de tilfellene det var snakk om hormonelle svulster, forklarer Pérez García. Etter to behandlingsrunder ble pasientene igjen kalt inn til PET-undersøkelse.

– Og avhengig av resultatene av PET-undersøkelsen avgjorde vi behandlingsforløpet videre, fortsetter onkologen.

De av pasientene som kun fikk antistoffbehandling, fortsatte med det i ytterligere seks behandlingsrunder hvis PET viste at de hadde en forbedring. Var det ingen bedring, mottok de kjemoterapi

i tillegg til antistoffene. Etter åtte behandlingsrunder, ble pasientene operert.

– Hvilken behandling de ble gitt etter operasjonen, kom an på prøvene av vevet som var blitt fjernet samt hvilket behandlingsregime de hadde fulgt før operasjonen, sier Pérez García.

«Studien viser at det med strategien vi brukte hvor man følger opp med PET, så er det trygt for en gruppe pasienter å unngå kjemoterapi.»

Revurderer standardbehandling

Brystkreftlegen forklarer videre at det var to hovedmål med studien: å se hvordan det gikk med pasientene som ikke fikk kjemoterapi, samt å følge opp pasientene i en tre års periode for å undersøke hvor mange av dem som på dette tidspunktet var sykdomsfrie.

– Vi fant at 30 prosent av pasientene ikke trengte kjemoterapi på noe tidspunkt, forteller han.

Og sykdomsfri overlevelse etter tre år var på nesten 95 prosent.

– Så studien viser at det med strategien vi brukte hvor man følger opp med PET, så er det trygt for en gruppe pasienter å unngå kjemoterapi, påpeker han.

– I tillegg indikerer studien at det for pasienter hvor kjemoterapi-behandlingene var færre enn standardopplegget tilsier, så var ikke dette forbundet med negativ innvirkning på pasientenes prognoser.

Pérez García presiserer at studien har sine begrensninger, og trekker blant annet frem at en studie for å være komparativ trenger flere tusen deltakere mens PHERGain-studien hadde 356 deltakere.

– Men vi mener man bør revurdere standardbehandlingen for denne pasientgruppen med antistoffbehandling og kjemoterapi, understreker han og fortsetter:

– Når det er pasienter med HER2positiv brystkreft uten spredning og med små svulster, så bør man tenke på at det er en mulighet å starte behandlingen av disse uten kjemoterapi. Og etter to behandlingsrunder med antistoffer avgjør man om det er nødvendig med kjemoterapi eller ikke.

Heller enn en personlig tilpasset behandling, mener han dette er en behandlingsstrategi som baserer seg på hvordan kreftsvulstene reagerer på behandlingen.

– Er ikke responsen god nok, trengs en sterkere behandling, sier han og påpeker:

– Her er PET fundamental både for å dokumentere om det er metastase før behandlingen begynner samt for å vurdere hvordan svulsten påvirkes av behandlingen.

Ser på om MR kan erstatte PET PET-undersøkelsen som ble gjort i forbindelse med studien var helkropps PET-CT med 18F-FDG som sporstoff.

– Vi benyttet helkropps-skann for å få en komplett oversikt over pasientene og for bedre å sjekke eventuelle metastaser, sier Pérez García.

Når det gjelder anvendelse av en behandlingsstrategi som baserer seg på PET, sier han at det er en begrensning at PET er en dyr bildediagnostisk teknikk som ikke er disponibel på alle sykehus.

– For å avgjøre hvilke behandlingsforløp pasientene skal få på de sykehusene hvor PET ikke er tilgjengelig, så studerer vi om MR kan erstatte PET, fortsetter han.

– Data indikerer at det er mulig, men på grunn av kompleksiteten er det vanskelig

Her finner du PHERGainstudien.

å bekrefte dette. Så per i dag er PET den eneste bildediagnostiske teknikken som har bevist at en med sikkerhet kan unngå kjemoterapi for denne pasientgruppen og kun baserer behandlingen på antistoffer.

Når det gjelder andre brystkreftvarianter, sier han at strategien med å følge opp med PET for å se om det er mulig å unngå eller redusere kjemoterapi, muligens også kan være aktuelt ved trippel negativ brystkreft.

– Fordi hovedpilaren i behandlingen av trippel negativ brystkreft er kjemoterapi, presiserer han.

– Ved hormonell brystkreft anser jeg det som mer komplisert fordi den responderer ikke så godt på kjemoterapi.

Pérez García forteller videre at søkelyset hans som lege og forsker er på brystkreft.

– Men dette er et konsept som muligens kan anvendes ved andre kreftsykdommer hvor standardbehandlingen er kjemoterapi, og hvor det har dukket opp nye behandlinger som kan erstatte det, konkluderer han.

PET endrer behandlingen

Leder for PET-senteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Rune Sundset, sier til Hold Pusten at fra PET ble innført i Norge på 2000-tallet, så var det studier som viste at det endret

behandlingsforløpene for opptil 30-40 prosent av pasientene.

«Generelt kan man si at PET bidrar til en mer presis diagnostikk som igjen medfører en riktig behandling.»

– Generelt kan man si at PET bidrar til en mer presis diagnostikk som igjen medfører en riktig behandling, uttaler han og legger til:

– Av og til ser man at det kan være mistanke om at pasienten har spredning, men hvor PET kan avdekke at det likevel ikke er spredning og dermed får pasienten et annet behandlingsforløp. Men egentlig skjer oftere det motsatte; at man hadde mistanke om at pasienten ikke hadde spredning, men hvor PET viser metastase. I de tilfellene hvor PET-undersøkelsen indikerer at det ikke er spredning av kreften, sier Sundset at da skal ikke pasienten nødvendigvis ha kjemoterapi. – Og når det er spredning, skal pasienten ha en annen behandling, påpeker han.

Mer bruk av PET

For et par år siden satte NRK søkelys på at det i Norge brukes for lite PET på brystkreftpasienter. Her pekes det på

at Danmark bruker PET mye mer enn hva som blir gjort i Norge, blant annet på pasienter med spredning til lokale lymfeknuter og der hvor det er mistanke om tilbakefall.

Sundset sier riktignok at PET de siste par årene her i landet har fått større plass i utredningen av pasienter med høyrisiko og lokalavansert brystkreft hvor man ønsker å kartlegge om det foreligger spredning før behandlingen planlegges.

– For denne pasientgruppen er PET en nyttig og sensitiv undersøkelse, understreker han og legger til:

– PET vil også være nyttig hos brystkreftpasienter med tilbakefall hvor man ønsker å kartlegge sykdomsutbredelsen, og for disse pasientgruppene forventes det økende bruk av PET i årene som kommer.

Når det gjelder bruken av PET underveis i et behandlingsforløp for å avgjøre videre behandling, sier har dette gjøres i Norge for blant annet pasienter med lymfom og malignt melanom.

– Og det vil også kunne være aktuelt for andre kreftformer som for eksempel brystkreft, sier han.

– Dette er nyttig da PET som oftest kan si noe om behandlingsresponsen tidligere enn morfologiske bilder som CT og MR. post@holdpusten.no

Perez Garcia (t.v.) sammen med medforfatter av studien PHERGain Javier Cortés.

FOTO: TELECINCO

PET til SiV

Sykehuset i Vestfold har i dag en innleid PET-skanner i et containerbygg utenfor sykehuset i Tønsberg. Nå skal de få egen skanner inne i sykehusbygget.

TEKST: TONE AGUILAR FOTO: SiV

Sykehuset i Vestfold (SiV) har hatt et PET-tilbud fra 2015, i starten via PET-bussen og etter det fikk de tilgang til en stasjonær PET/CT-skanner som befinner seg i en modul utenfor selve sykehuset.

– Det har vært upraktisk, og vi gleder og til å få på plass vår egen skanner inne, sier fagansvarlig overlege i nukleærmedisin ved SiV, Thor Olav Hillestad, til Hold Pusten og legger til:

– Sånn som vi har hatt det, så er det noen

«Sånn som vi har hatt det, så er det noen tusen skritt radiografer og bioingeniører tilbakelegger i løpet av en PET-dag. Med den nye skanneren, blir det mye bedre logistikk og mange færre skritt.»

tusen skritt radiografer og bioingeniører tilbakelegger i løpet av en PET-dag. Med den nye skanneren, blir det mye bedre logistikk og mange færre skritt.

Den nye PET/CT-skanneren skal etter planen være på plass og i drift før sommeren 2025.

Enklere hverdag

– Ting blir enklere for oss radiografer med den nye skanneren, sier fagansvarlig radiograf ved SiV, Camilla Løvik, til Hold Pusten og utdyper:

– Nå flytter vi alt av utstyr, tøy og alt vi har behov for, ned og ut i modulen. Så det er mye logistikk for oss når vi driver på den måten som vi gjør i dag.

Når den nye skanneren er på plass inne i sykehusbygget, sier hun at det også er en fordel at de vil befinne seg nærmere nukleærmedisinsk avdeling.

– Det gjør at det blir lettere for oss å få bistand og å få brukt ressursene vi har på en bedre måte, sier hun og legger til:

– En annen ting er at når vi får en litt enklere måte å jobbe på med vår egen PETskanner innendørs og hvor forholdene er lagt bedre til rette, gjør det oss mer attraktive med tanke på å rekruttere fagpersonell.

Et løft for pasientene

Videre peker både Hillestad og Løvik på at dette er et løft for pasientene.

– Sikkerheten rundt selve pasientbehandlingen blir bedre, og vi trenger ikke å ha pasienten ut og inn av sykehuset slik som vi gjør i dag i all slags vær og vind, poengterer Løvik.

–Vi får også et tilbud til de dårlige pasientene som er inneliggende.

Hillestad forklarer at det i dag ikke er mulig å kjøre en seng ut i containerbygget hvor PET-skanneren befinner seg, og at sengeliggende pasienter derfor blir sendt til Oslo universitetssykehus for å få gjennomført PET/CT-undersøkelsen.

– Med de nye lokalitetene vil vi selv

Thor Olav Hillestad.

kunne utføre disse undersøkelsene, sier han.

Løvik peker i tillegg på at den nye skanneren har en nyere teknologi hvilket også fører til en forbedring.

– Den nye skanneren er raskere og bedre enn den vi bruker i dag, fortsetter Løvik.

– Noe som betyr at vi kan gå ned i stråledose til hver enkelt pasient uten at det påvirker skanntid eller bildekvalitet, og på sikt vil vi ha muligheten til å ta flere pasienter.

Hillestad trekker også frem at skanntiden med den nye maskinen vil bli kortere.

– Med skanneren vi har i dag, bruker vi cirka en halv time på en ordinær undersøkelse, og med den nye skanneren vil vi sikkert kunne redusere skanntiden til det halve og kanskje under det også, sier han.

– Så i teorien kan vi håndtere et langt større volum av pasienter, men det er ikke bare skanntid som påvirker hvor mange pasienter vi kan undersøke. For pasientene er som regel dårlige, og det tar tid å få rigget til og å få dem på og av skanneren.

«Det å eie vår egen PET og få ansvaret for opplæring og kursing, vil bidra til at vi får en kompetanseheving for hele avdelingen.»

Nesten tidoblet

Hillestad sier at flesteparten av de som gjennomgår undersøkelsen ved SiV, er kreftpasienter.

– Og så er det en del tilfeller med infeksjoner samt demensutredninger, legger han til.

Siden de startet opp med mobile PETskanninger i 2015 forteller han at antallet skanninger nesten er tidoblet.

– Vi har økt fra 200 undersøkelser i året til at det nå nærmer seg 2000 undersøkelser per år, forteller han.

– Og vi forventer at etterspørselen etter PET-undersøkelser bare vil øke.

Hvilket han tilskriver at PET/CT er en veldig god undersøkelse for pasientgruppene som de i dag bruker den for.

– Det er slik at nesten en tredjedel av pasienter med kreft vil oppleve en endret vurdering av sykdommen etter PET, noe som får konsekvenser for behandlingen, sier han og påpeker:

– Og sett at behandling er veldig dyrt, vil denne undersøkelsen, som for så vidt er en kostbar undersøkelse, betale seg glatt.

Hvilket han presiserer at kommer i tillegg til det aller viktigste: at pasientene får riktig

behandling og slipper unødvendig behandling som gir bivirkninger.

Behov for en større stab

For å imøtekommende den økende etterspørselen etter PET-undersøkelser sier både Hillestad og Løvik at det er behov for å øke bemanningen.

– Sammenlignet med andre sykehus i Helse Sør-Øst, er vi her i Tønsberg de som har færrest ansatte knyttet til PETproduksjonen, sier Løvik.

– Så vi håper etter hvert å få økt staben.

Hun forteller at de i dag er to bioingeniører og tre radiografer som driver med PET på avdelingen.

‘– Samt at det i leieavtalen vi har for skanneren i dag, følger med en radiografstilling, presiserer hun.

– Men denne stillingen vil nå forsvinne når vi får vår egen PET-skanner. Så den må erstattes, og det er en prosess som vi er i gang med.

I tillegg til å erstatte radiografstillingen som de mister gjennom den nåværende leieavtalen, forteller radiografen at de kunne ønske å ansette to radiografer til.

På legesiden sier Hillestad at de i dag er tre overleger og en LIS-lege.

– Samt at en spesialist innen både nukleærmedisin og radiologi bidrar med en arbeidsdag i uka, presiserer han.

– Likevel så er vi ganske beskjedent bemannet i forhold til avdelingene ellers i Norge som driver med PET.

Han håper derfor at de på sikt får en styrking på personellsiden, både når det gjelder radiografer og bioingeniører, men også på legesiden.

– Hvis vi hadde vært fire overleger i tillegg til LIS-legen, så tenker jeg vi kunne drive optimalt, uttaler han.

Bidrar til kompetanseheving

Når den nye PET-skanneren er på plass på sykehuset i Tønsberg, vil de sette i gang med opplæring.

– Da først med applikasjon fra leverandøren, og så blir det videre opplæring og mengdetrening internt slik at alle er trygge og alt er oppe og går før vi setter i gang produksjonen på den nye seksjonen, forteller Løvik og føyer til at brukergrensesnittet på den nye maskinen vil bli annerledes enn det de er vant til.

Radiografen understreker videre at den nye PET-skanneren vil bidra til en kompetanseheving for fagmiljøet ved sykehuset.

Camilla Løvik.

– Det å eie vår egen PET og få ansvaret for opplæring og kursing, vil bidra til at vi får en kompetanseheving for hele avdelingen, presiserer hun.

Sammen med den nye skanneren, vil de også få en ny injeksjonsrobot.

– Injeksjonsroboten vi har nå, har det vært mye problemer med, medgir Hillestad.

– Så når vi får en ny robot, så blir også det mye bedre og det sparer blant annet personalet for strålebelastning.

Flere tracere i sikte

Den radioaktive isotopen de benytter, er fluor 18.

– Denne isotopen har en relativt lang halveringstid, 110 minutter, og kan derfor produseres på Syklotronsenteret i Oslo og fraktes hit i bil, sier han og legger til:

– Fluor 18 brukes til FDG-PET, som vi anvender ved kreft, infeksjon og demensutredning, og til PSMA-PET, som vi bruker til prostatakreft.

Når de etter hvert etablerer seg i nye lokaler inne i sykehuset, antar han at de også vil starte med fluor 18-Cholin-PET, hvilket vil erstatte paratyreoideascintigrafi.

– Innen overskuelig framtid vil trolig en fluor 18-basert tracer også benyttes til PET-undersøkelse ved koronarsykdom og erstatte dagens myokardscintigrafi, legger han til.

– Trenden innen nukleærmedisin er at PET-baserte undersøkelser erstatter ordinære nukleærmedisinske scintigrafiske undersøkelser. post@holdpusten.no

Brenner bort svulster

UNN har et veletablert tilbud om CT- og ultralydveiledet ablasjon hvor radiografer spiller en viktig rolle i samarbeid med radiologer.

TEKST: TONE AGUILAR

– Den største fordelen med ablasjon er at det er en minimal invasiv prosedyre som er skånsom for pasienten, sier Gunnar Oltmanns til Hold Pusten.

– Etterpå har man bare et stikk gjennom huden, det er mindre komplikasjoner og man kommer seg raskt. Han er en av de ansvarlige radiologene for ablasjonsprogrammet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

– Vi sender pasientene hjem dagen etter

inngrepet, men hvis de ikke bor langt unna sykehuset kunne vi sendt dem hjem samme dagen, forteller han.

Ablasjon er aktuell for enkelte kreftsvulster. Ved UNN er det i første rekke svulster i lever og nyre de behandler

Ablasjonsteamet ved UNN (f.v.):

Jonas Breivoll Bendikssen (radiograf), Ellen Zakariassen (radiograf), Torgrim Skiaker (radiolog), Berit Engstad (radiograf), Gunnar Oltmanns (radiolog) og Svetlana Timoshenk (radiograf).

FOTO:  SVEN WEUM

med denne prosedyren.

De var de første i Norge til å starte med behandlingen, tidligere i år markerte UNN at de har hatt muligheten til å tilby pasientene ablasjon i to tiår.

Ingen absolutte grenser

Oltmanns forteller at svulstene som fjernes med ablasjon, som regel er under tre centimeter og sjelden over fem centimeter store.

– Men det er ingen absolutte grenser, presiserer han.

– Er man dyktig og har de rette teknologiske hjelpemidlene, så kan man behandle større svulster også.

Selv om ablasjon kan benyttes på ulike kreftformer, sier han at det vanligste er at de behandler pasienter med metastaser i leveren.

– Og 90 prosent av disse har spredning fra kolorektal kreft eller tarmkreft, fortsetter han og legger til at det er gjengs praksis at de kan behandle inntil fem metastasesvulster om gangen.

Men svulstene må være teknisk tilgjengelige.

– Når det gjelder leverablasjon, må man være forsiktig med at man ikke skader hjertet, som ligger nært, understreker radiologen.

– Det er også teknisk vanskelig å abladere hvis svulstene ligger i nærheten av større blodårer.

Når det er bestemt at en pasient skal få ablasjon, er det viktig at det ikke tar for lang tid før pasienten behandles.

– Helst mindre enn fire uker fordi metastasene kan vokse raskt, og en svulst som er én centimeter, kan tre uker senere være 2-3 centimeter, påpeker han.

– Da er det vanskeligere å behandle dem med ablasjon, og noen må også kanskje avstå fra behandlingen.

Mikrobølgebehandling

Dagen før pasientene skal gjennom ablasjonsprosedyren, møter de opp ved sykehuset, og det tas ultralyd.

– Hvis vi ikke ser metastasen vi skal behandle med ultralyd, så vet vi at vi dagen etter må bruke CT for å se dem mens vi får på plass ablasjonsnålen, forteller Oltmanns.

– Og er det usikkerhet, tar vi nye CT-bilder eller MR om det trengs.

Selve ablasjonsbehandlingen foregår inne på CT-laben. Pasienten legges i narkose, og ablasjonsnålen plasseres gjennom huden og inn til metastasen enten ved hjelp av ultralyd eller CT.

– Nålen har en ledning som kobles til ablasjonsapparatet, fortsetter radiologen.

– Og her stiller vi inn tid og styrke i forhold til omfanget av metastasene, og det syke vevet ødelegges, eller vi sier at det «brennes bort».

Det finnes ulike ablasjonsteknikker som baserer seg på enten varme eller kulde, og

den de anvender ved UNN, er mikrobølgebehandling. Den baserer seg følgelig på varme, i likhet med laserablasjon som de også kan anvende i enkelte tilfeller.

– Selve ablasjonen med mikrobølgebehandling tar vanligvis mellom fem og 15 minutter, avhengig av hvor stort området som skal behandles, sier Oltmanns og legger til:

– Det vanskeligste for oss er å plassere nålen riktig. Jo mindre metastasen er og jo dypere og mer kinkig den ligger, jo vanskeligere er det.

«Selv om vi plasserer nålen ved hjelp av ultralyd, vil vi alltid kontrollere resultatet med CT.»

Alltid CT etterpå

Ultralyd og CT er følgelig essensielle verktøy for å få plassert nålen riktig.

– Hvis vi ikke ser metastasen på ultralyd og må stikke CT-veiledet, så er det ikke slik at vi gjennomlyser hele tiden, presiserer han.

– Vi gjennomlyser én gang, og hvis vi ser at nålen står i riktig retning, går vi litt dypere før vi tar et nytt bilde.

Han sier det ikke er noen oppskrift for hvor mange CT-bilder de tar i denne fasen.

– Det kommer helt an på hvor vanskelig det er å plassere nålen, presiserer han og utdyper:

– Hvis nålen står i riktig retning og man ser at om jeg går fem millimeter inn så treffer jeg perfekt, da går vi fem millimeter inn. Men hvis det er store blodårer i nærheten eller hvis retningen på nålen ikke stemmer helt, da må vi justere flere ganger og vi må kontrollere oftere med CT-bilder. Hvor lang tid det tar å få plassert nålen korrekt, varierer defor mye, alt fra ett minutt til 20 minutter.

Etter behandlingen tas det en kontrollCT for å sjekke at det syke vevet er tilstrekkelig abladert.

– Så selv om vi plasserer nålen ved hjelp av ultralyd, vil vi alltid kontrollere resultatet med CT, presiserer Oltmanns. – Det er fordi oppvarmingen kan gi gassdannelse. Og når det dannes gass, ser man ikke noe med ultralyd. Så etter at man har startet selve ablasjonen, kan man ikke lenger bruke ultralyd for å sjekke.

ABLASJON

Jobber for å få alt til å klaffe

Med på ablasjonsprosedyren er det minst to radiologer, én anestesilege, to anestesisykepleiere og to radiografer. Og en av radiografene som er med på dette, er Ellen Zakariassen som er fagradiograf på CT-intervensjon ved UNN.

– Jeg har jobbet med CT-veiledede intervensjoner siden 2012, forteller hun til Hold Pusten og legger til at hun synes det er veldig givende å kunne jobbe med behandling av pasienter.

Når det gjelder ablasjoner, er de i dag åtte radiografer ved sykehuset som jobber med dette. Blant de to radiografene som er med ved hver behandling, har de fordelt det slik at én tar bildene og har ansvaret for å merke disse mens den andre står for planleggingen og overvåker prosedyren.

– Den av oss radiografer som har ansvaret for å planlegge dagen før, må koordinere med anestesi, angiolab, radiologer og innleggende avdeling, samt at vi må sørge for at alt er på plass med blodprøver og kateter, fortsetter Zakariassen og legger til:

– Jobben vår er å få alt til å klaffe.

Under selve ablasjonsbehandlingen

følger de med på bildene og på hva som skjer.

– Vi må hele tiden tenke på hva som er neste skritt, hva vi har i vente, og hva vi skal gjøre ved eventuelle komplikasjoner, sier hun.

– Det er veldig trygt å ha med anestesien, men det kan være behov for at vi assisterer dem. Og vi er litt som et bindeledd mellom anestesipersonalet og radiologene, så det krever at vi har et enormt fokus og at vi virkelig følger med.

Kontrast via leverkateter CT-bildene som tas i forbindelse med ablasjonen, er med kontrast.

Og når det gjelder leverablasjoner, gir vi som regel kontrasten via et kateter rett til leveren, forteller radiografen og utdyper:

– Når vi setter kateteret rett til organet, har vi muligheten til å blande kontrasten med vann. Hvilket gjør at vi kan gi kontrast flere ganger uten at det går på bekostning av pasientenes nyrer.

Dette bidrar til at de kan ta flere CT-bilder underveis i prosedyren og likevel gi mindre kontrast enn andre som

gjennomfører prosedyren uten å legge leverkateter.

– Og hvis kontroll-CT-en etter brenningen viser at det er en liten rest igjen, kan vi gi kontrast på nytt og gjøre en ny ablasjonsprosedyre, sier hun.

Noe de ikke kan gjøre på sykehus som ikke bruker leverkateter for å administrere kontrast, fordi da kan de bare ta et par CT-bilder i forbindelse med prosedyren. Zakariassen understreker at det ved de fleste leverablasjoner ved UNN er vanlig å bruke leverkateter for å administrere kontrastvæsken.

– Men det er ikke alltid det er behov for det, presiserer hun.

– Hvis de for eksempel har en god diagnostikk i form av MR eller ultralyd, tumor ligger i ytterkant og de har god kontroll på hvor tumor er og hvor stor den er, så bruker radiologene å vurdere at de ikke trenger leverkateter.

I tillegg til bruken av leverkateter forteller radiografen at de ved leverablasjoner benytter jetventilasjon.

– Siden leveren ligger så tett opp mot diafragma og er følsom for bevegelse ved

Gunnar Oltmanns.

FOTO: MONICA ROGNLI

respirasjon, bruker vi jetventilering under nåleplasseringen for å minske bevegelsen av leveren, uttaler hun og legger til:

– Det er mest for å passe på at nålen som skal plasseres i tumor, ikke treffer blodkar på vei inn.

Jetventileringen brukes riktignok stort sett når ablasjonen er CT-veiledet.

– Det er ikke like vanlig når man velger ultralyd, påpeker hun.

«Sammenlignet med operasjon der de fjerner deler av leveren deres, er ablasjon en veldig skånsom måte for pasientene å bli behandlet på.»

Burde blitt brukt mer Zakariassen vektlegger avslutningsvis at de har gode erfaringer med ablasjon, og leverablasjon spesielt.

– Sammenlignet med operasjon der de fjerner deler av leveren deres, er ablasjon en veldig skånsom måte for pasientene å bli behandlet på, sier hun.

– Det er kortere liggetid, mindre smerter og mindre komplikasjoner. Men det er klart at når du brenner noe bort, så er sjansen større for at det kommer tilbake enn om man fjerner større deler av leveren. Oltmanns understreker riktignok at hvis man forholder seg til lesjonenes størrelse og beliggenhet, så er ablasjon ansett å være likeverdig en operasjon.

– Og det at man skåner organet mer enn ved kirurgi, er en stor fordel, presiserer han.

– Det gjør at man stiller bedre ved behov for behandling senere i livet, fordi man fortsatt har mye av organet igjen.

Blant andre kreftformer som det gjøres ablasjon på, er kreft i nyre og skjoldbruskkjertel, kreft med spredning til skjelettet og bløtvevssvulster som ikke sitter i et spesifikt organ.

– Andre steder behandler man også lungesvulster med ablasjon, trekker han frem.

– Men det gjør ikke vi, fordi man konkurrerer med strålebehandling hvor pasienten ikke stikkes i det hele tatt.

Han tror riktignok at man med ablasjon ville spart en del behandlingstid.

Første protonpasient ut

17. mars ble det skrevet protonterapihistorie her i landet.

Mandag fikk første pasient protonbehandling i Norge. Det skjedde ved OUS Radiumhospitalet.

– I dag behandlet vi vår første pasient. Det tok omtrent en time, og gikk veldig fint. Dette er en stor dag for oss og for pasientene, uttaler Karsten Rydén-Eilertsen, leder for Seksjon for protonterapifysikk i OUS, i en pressemelding på universitetssykehusets hjemmesider.

«Nå har protonbehandling blitt en tilgjengelig og anvendelig behandling i Norge, for pasienter med flere ulike typer kreft.»

– Nå har protonbehandling blitt en tilgjengelig og anvendelig behandling i Norge, for pasienter med flere ulike typer kreft. I løpet av de neste par ukene vil vi behandle ytterligere 7-8 pasienter, og til høsten vil vi også starte protonbehandling for barn, sier Eilertsen videre.

Det nye protonbygget på Radiumhospitalet har spesialbygde vegger som er opptil 3,5 meter tykke. I en drøyt 90 tonn tung syklotron akselereres protoner til en høy energi, før de sendes inn til ett av to behandlingsrom.

OUS vil tilby protonbehandling til pasienter fra Helse Sør-Øst og Helse Nord, mens pasienter fra Helse Midt-Norge og Helse Vest vil få dette tilbudet på Haukeland universitetssjukehus,

– Strålebehandlingen går over dager og uker, mens ablasjon er denne ene seansen, poengterer han og legger til:

– Ablasjon burde absolutt blitt brukt mye mer. post@holdpusten.no

Et av de to protonbehandlingsrommene på Radiumhospitalet.

FOTO: PER MARIUS DIDRIKSEN/OUS

som går i gang med protontbehandling i mai.

I den norske satsingen er kunnskapsutvikling høyt på agendaen, og pasientbehandlingen skal integreres med forskning i samarbeid med internasjonale miljøer, heter det videre i pressemeldingen, der det også fremgår at man har en ambisjon om at rundt 75 prosent av pasientene skal inngå i kliniske studier.

TONE RISE

Ellen Zakariassen. FOTO: MONICA ROGNLI

Får hjelp av lystgass

Lystgass kan være et nyttig hjelpemiddel for barn ved enkelte bildediagnostiske undersøkelser. Ved barnerøntgen på OUS har radiografer mulighet til å gi barn lystgass.

TEKST: TONE AGUILAR

– Lystgass er en lett sedasjon som har rask effekt og som er raskt ute av kroppen igjen, sier Christiane Fegri Skjølsvik til Hold Pusten og legger til:

– Etter en prosedyre så må pasientene ligge på benken i cirka fem minutter før de kjenner seg selv igjen.

Skjølsvik er fagradiograf på barnerøntgen ved OUS Ullevål og en av tre radiografer ved avdelingen som i dag er opplært i administreringen av lystgass.

Medikamentet de bruker er Livopan. Dette er ikke ren lystgass, men består av 50 prosent lystgass og 50 prosent oksygen, og det er et alternativ til sedering ved korte undersøkelser som kan være ubehagelige og smertefulle.

Fra fire år og oppover Ved OUS har radiografer ved avdelingen for barnerøntgen på Ullevål hatt mulighet til å anvende lystgass siden 2021. Lystgass har både en smertelindrende og angstdempende effekt.

– Undersøkelsen vi hadde i tankene da vi valgte å delta i lystgassprosjektet, var MUCG-undersøkelser hvor man legger inn et kateter til blæren, gir kontrast og gjennomlyser mens pasienten etterpå tisser, forklarer hun og påpeker:

– Dette er en undersøkelse som er ganske ubehagelig, og vi ønsket å ha et sedasjonsalternativ for disse pasientene utover det eksisterende tilbudet.

Fra tidligere kunne radiografene gi pasientene det angstdempende medikamentet, Midazolam.

– Men dette kunne vi bare tilby inntil en viss vekt, sier Skjølsvik.

Det var følgelig en gruppe pasienter som avdelingen ikke hadde et sedasjonstilbud til hvor de selv kunne administrere, og derfor ønsket de å kunne bruke lystgass.

– Det er for barn fra fire år og oppover vi kan tilby lystgass, presiserer radiografen.

Årsaken til det er at barnet må kunne samarbeide.

– Det er ikke gitt at en fireåring klarer å samarbeide heller, så man må gjøre en skjønnsmessig vurdering den dagen pasienten er der, fortsetter hun og utdyper:

– Barna er bevisste hele tiden, og vi har kontakt med dem under hele prosedyren.

Viktig med ro og stillhet Før selve undersøkelsen hvor det er bestemt at de skal få lystgass, går de gjennom prosedyren og barna kan også se på en informasjonsfilm som OUS har laget.

– Sammen med barna finner vi en maske som passer, og det kan vi prøve å gjøre via lek og for eksempel prøve masken på en bamse først, forteller radiografen og fortsetter:

– Vi har også duftpenner som de kan tegne inne i maskene med, og de kan velge mellom jordbær-, vanilje- og sjokoladeduft.

De snakker også med barna om hvor viktig det er at de puster godt i masken og at denne sitter tett.

– Det kan være at de holder masken selv eller at vi hjelper til med å holde den, sier hun.

Videre trekker hun frem at det er viktig å informere alle de som er rundt, om at de må være så stille og rolige som mulige.

– Fordi gassen forsterker alle inntrykk og lyder blir veldig forsterket, forklarer hun.

For å få god effekt av gassen, sier hun at pasienten må puste godt inn i masken i fire minutter.

– Hvor lang tid selve prosedyren tar, kommer selvfølgelig an på hva vi skal gjøre, men det er sjelden vi holder på mer enn en halv time, sier hun.

– Alternativt er det mulig å ta av masken og på igjen hvis ting begynner å ta tid.

«Barna er bevisste hele tiden, og vi har kontakt med dem under hele prosedyren.»

Ingen hangover

Ved barnerøntgen på Rikshospitalet er det også mulig for pasientene å få lystgass.

Her er det fagradiograf Randi Bøe Salberg som har ansvaret for administreringen av gassen.

– Nå er det ikke sånn som før hvor det var mye hold fast og få det gjort, dette har vi gått helt bort fra, forteller Salberg til Hold Pusten og legger til:

– Jeg lærte med å sedere barn med Midazolam, som er avslappende, tilbake i 2004, men det hadde litt varierende resultat. Så da lystgass dukket opp, og jeg fikk høre så mye positivt om det, tenkte jeg at dette må vi kunne tilby våre pasienter.

I likhet med Skjølsvik ble hun kurset i bruken av lystgass, og senere gjennomførte de praksis ved barneavdelingene på OUS hvor lystgass hyppig blir brukt ulike prosedyrer.

– Både foreldre og barn har vært veldig fornøyde, påpeker hun.

Jeg har opplevd barn som spør om de kan få lystgass fordi det får de til. De føler en mestring, og de liker spesielt at når de fjerner masken og puster i vanlig romluft, så er de raskt seg selv igjen. De slipper denne hangoveren.

Når masken legges til side, understreker hun at det ikke kommer noe lystgass ut i rommet fordi man må puste aktivt i masken for å aktivere administreringen av gassen, samtidig som det er et avtrekk i veggen som masken er koblet til hvor lystgassen ventileres bort.

– Det er et fint og lukket system slik at vi andre som er i rommet, ikke blir utsatt for noe av gassen, sier hun.

Kan være aktuelt ved ultralyd For Salberg på avdelingen for barnerøntgen på Rikshospitalet er det også MUCG-undersøkelsen de benytter lystgassen til.

– Men det har vært en tilbakegang i hvor ofte denne undersøkelsen benyttes, og vi gjør nå færre av disse undersøkelsene i måneden enn vi før gjorde i løpet av en dag, fortsetter hun.

Hun har derfor ikke brukt lystgass så mye som hun hadde sett for seg da de startet opp med det.

– Men vi har snakket om å bruke det på andre undersøkelser også, sier Salberg.

En av undersøkelsene lystgass kan være aktuell for, er ved enkelte ultralydundersøkelser hvor pasienten har smerter og har vanskelig for å ligge stille.

– Ellers mener jeg dette kan være veldig nyttig ved røntgenavdelinger på primærsykeshus til for eksempel å sjekke brudd, påpeker hun.

Skjølsvik forteller at lystgass også brukes når det legges en sonde i spiserøret for å registrere pH.

– Vi har et samarbeid med barnepoliklinikken her på Ullevål hvor en radiograf fra oss jobber sammen en sykepleier, sier hun.

– Når pasienten har fått effekt av gassen, legger sykepleier ned sonden mens radiografen gjennomlyser for å sjekke at den ligger på riktig plass.

«Både foreldre og barn har vært veldig fornøyde.»

Nok med tommel opp

Generelt skulle hun gjerne ønske at de fikk brukt lystgass mer.

– Men det er en utfordring knyttet til antall pasienter som oppfyller kriteriene for å få det, samt at vi må planlegge i god tid slik at vi er nok folk på jobb de dagene vi skal benytte lystgass, uttaler hun og forklarer at de alltid må være to radiografer til stede når det anvendes lystgass.

Én som utfører selve prosedyren som skal gjøres, og én som administrerer gassen og har kontakt med pasientene for å sjekke at de har adekvate reaksjoner på det de spør om.

– Det kan bare være at de trenger å gi tommel opp eller tommel ned på om de har det bra eller ei, presiserer hun og legger til:

– Vi setter også på et pulsoksymeter på fingeren for å holde kontrollen på O2-metningen. Ser vi at oksygenmetningen dropper, må vi fjerne masken og eventuelt gi 100 prosent oksygen for at de kommer seg igjen.

Før prosedyren starter, må de derfor alltid sjekke at oksygen og suget i veggen

UTEN RASTER

fungerer som det skal.

– Hvis vi mister kontakten med pasienten, må vi også fjerne masken og gi oksygen, sier radiografen.

Det finnes noen kontraindikasjoner på bruken av lystgassen, og blant disse er hjerteproblemer, tidligere hjerteoperasjon, nedsatt bevissthet, akutt sinusitt, respirasjonsdepresjon og pneumothorax.

– Og så må vi hele tiden kunne samarbeide med barnet, og vi må kunne ha kontakt med det gjennom hele prosedyren, understreker Skjølsvik før hun påpeker at pasientopplevelsen er bedre når de bruker lystgass. Derfor skulle vi gjerne brukt det mer. post@holdpusten.no

VED HANS FLAATA OG MARIO GAARDER (TEGNING)

Du vet du er radiograf når …

Du sier at det tar bare noen minutter.

Randi Bøe Salberg. FOTO: PRIVAT

Christiane Fegri Skjølsvik: FOTO: PRIVAT

Digitalt læringsverktøy for radiografar og rettleiarar

Eit gratis virtuelt læringsverktøy kan bidra til radiografstudentar si utvikling av praktiske ferdigheiter gjennom simulering av ulike undersøkingar og modalitetar.

VED GERDA AARHUS, MONA VESTBØSTAD OG NINA DALEN SEIME

The Framework for Online

Radiographer Clinical Education (FORCE) er resultatet av eit internasjonalt Erasmus+-prosjekt over tre år, der tilsette ved Høgskulen på Vestlandet har vore partnerar saman med sju andre utdanningsinstitusjonar i Europa.

Gjennom læringsverktøyet sine simuleringsvideoar kan radiografstudentar lære om arbeidsflyten ved radiologiske avdelingar og stråleterapiavdelingar, samt tolking av røntgenbilete. Videoane viser ulike arbeidsområder. Til dømes pasientar som vert undersøkt, og problem som kan oppstå og må løysast gjennom radiografi- og stråleterapiprosessen.

mellom pasient og radiograf innan modalitetane røntgen og CT, nukleærmedisin, stråleterapi og bildetolking.

Læringsverktøyet finn du her

Radiografidelen inneheld sju casar, seks casar frå røntgenundersøkingar og ein case henta frå CT. Casen frå CT inneheld tre ulike videoar. Ein video som forklarer kva simulering er, og som går gjennom kva ABCDE, ISBAR og Close loop er, ein som handlar om dialog mellom radiograf og pasient i forkant av ei CT-undersøking med intravenøs kontrast, og den siste viser ein simulert moderat alvorleg kontrastmiddelreak-

Mål for casane er:

Å styrke radiografstudentar si læring gjennom interaktiv førebuing til praksis og å bidra med scenarier som kan danne grunnlag for gode refleksjonar i klinisk praksis.

Å tilby repetisjon og refleksjon rundt daglege situasjonar for kvalifisert personale.

Innhaldet i verktøyet er delt inn i fire hovudkategoriar for læring for læring: ivaretaking av pasient, kvalitet i utføring av arbeidet, kommunikasjon

sjon med «brief» og «debrief» samt ei vellukka simulering til slutt.

Den siste videoen der ein simulerer/ øver seg på å handtere ein akutt kontrastmiddelreaksjon, meiner me kan vera nyttig for radiografar generelt.

Åtte bildetolkingscasar, tre nukleærmedisinske og tre stråleterapicasar er tilgjengelege så langt.

Ved gjennomgang av casane får studenten ei rekkje spørsmål som må løysast gjennom kritisk refleksjon rundt pasientomsorg, teknikk og radiografen

si rolle og ansvarsområde. Casane er laga for å studerast uavhengig av kvarandre og i studenten sitt eiga tempo. For døme på caseliste sjå figur 2.

Ved bruk knytta til rettleiing av studentar kan ein velje om ein vil fokusere på ein heil case eller på delar av innhaldet, til dømes pasientomsorg eller pasienttryggleik. Når du vel hovudkategori, får du opp ei liste over tema du kan finne innan denne kategorien. Arbeidet med utvikling av nye casar vil bli vidareført av den europeiske radiograforganisasjonen (EFRS) si fagutviklingsgruppe. Til denne utviklinga inviterast alle som er interesserte, til å engasjere seg, og ein vil kunne få råd og rettleiing frå medlemmer i denne gruppa.

Ideen til samarbeidet om utvikling av FORCE-prosjektet kom under koronaepidemien. Då samfunnet stengde ned, var det vanskeleg å sjå føre seg at studentane skulle kunne gjennomføre og oppnå obligatoriske praksismål i bachelor i radiografi, på grunn av alle restriksjonane som vart innført. Covid-19-krisa gjorde at utdanninga søkte etter alternative læringsformer for klinisk praksis, og det gjorde digitale læringsformer svært aktuelle både nasjonalt og internasjonalt. Dette resonnerte godt med utlysingsteksten til Erasmus+ det året, noko som førte til at dei gav økonomisk stønad til prosjektet. Samarbeidet i gruppa mellom land som utvekslar studentar gjennom Erasmus-programmet, var allereie etablert og utgjorde utgangspunktet for søknadskriving og invitasjonar til å bli med i utviklingsarbeidet. Arbeidet

Dei fire hovudkategoriane som møter deg på nettsida.

starta i mai 2020 og vart avslutta i oktober 2023. Åtte europeiske universitet og høgskular har bidratt: University college Dublin (UCD), Tampere University of Applied Sciences og Turku University of Applied Sciences i Finland, FH Campus Wien i Østerrike, Instituto Politecnico do Porto i Portugal, Universita ta Malta på Malta, University of Suffolk i England og Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Noreg.

Dei som har jobba med prosjektet frå radiografiutdanninga ved HVL er førstelektor Nina Dalen Seime og vår lokale prosjektleiar, førsteamanuensis Per Øystein Sakariassen, høgskulelektor Mona Vestbøstad og høgskulelektor Gerda Aarhus. Vårt bidrag til prosjektet har blant anna vore deltaking i planlegging, utarbeiding av casar, tilrettelegging,

Her finn du ein artikkel me har skreve om brukarar si evaluering av FORCEtilbodet.

rollebesetning og innspeling av scenarier. Vidare teknisk bistand til film og lyd, kvalitetssikring, dokumentasjon og promotering av prosjektet og læringsressursen.

Prosjektet har og involvert radiografstudentar frå ulike land, til dømes frå Noreg, Irland og Portugal. Studentane har blant anna bidradd i informasjonsvideoar og som skodespelarar.

Hovudmålgruppe for prosjektet er radiografstudentar under utdanning. Vidare at flest mogeleg radiografar i rettleiarrolla gjer seg kjent med tilbodet og vil ta det i bruk til dømes gjennom å oppfordre studentar dei rettleiar i praksis, til å gå igjennom aktuelle casar samt gjerne bruke materialet som grunnlag for refleksjon og faglege diskusjonar med studentane.

Det er sjølvsagt og fritt tilgjengeleg til bruk i undervisning ved dei ulike radiografutdanningane. post@holdpusten.no

Har du spørsmål eller kommentarar, kontakt oss gjerne via e-post: geraa@hvl.no

Caseliste for hovudkategori Røntgen og CT.

Radiograf på Kysthospitalet i Hagevik

TEKST: MIA LOUISE

MOWINCKEL-NILSEN

Ivakre omgivelser ved sjøen i Bjørnafjorden, tre mil sør for Bergen, ligger det ortopediske sykehuset Kysthospitalet i Hagevik (KiH), lokalt kjent som «Kysten». Her jobber vi seks radiografer på en liten, men god radiologisk avdeling.

Kysthospitalet ble etablert i 1893, primært for pasienter med tuberkulose i

kjertler, bein og ledd. Plasseringen ved sjøen var ideell for denne pasientgruppen, da behandlingen inkluderte sjøbad, kunstig og naturlig lys samt sunn og variert kost.

Allerede i 1908 fikk sykehuset sitt første røntgenapparat, og i 1926 ble sykehuset utvidet for å gi plass til flere pasienter. Ifølge boken «Alt for pasientene –Kysthospitalet i Hagevik gjennom 125 år» fremsto tuberkulosehospitalet som et av de mest moderne i Europa, med flere operasjonssaler, apparatur for røntgendiagnostikk og moderne lysbehandling. Da antallet tuberkulosepasienter begynte å avta fra midten av forrige århundre, ble det en naturlig overgang til å behandle pasienter med andre

muskel-skjelett-lidelser. I dag er KiH et elektivt ortopedisk sykehus og en del av Ortopedisk klinikk i Helse Bergen HF. KiH har cirka 200 ansatte og behandler de fleste lidelser i muskler og skjelett, bortsett fra akutte skader.

Sykehuset fikk sin første CT-maskin i 1998. Etter helseforetaksreformen ble Radiologisk avdeling på KiH i 2003 organisatorisk en seksjon under Radiologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus (HUS).

Liten avdeling

På Radiologisk avdeling er vi seks radiografer, inkludert leder, og tre sekretærer fordelt på 1,8 stillinger. Vi har en Samsung konvensjonell røntgenlab, en Siemens gjennomlysningslab, en Philips CT og

«Som del av et elektivt sykehus uten akuttfunksjon jobber vi på Radiologisk avdeling mandag til fredag, og har fri i helgene og på alle helligdager.»

et Samsung mobilt røntgenapparat. Gjennomlysningslaben brukes til skjelettundersøkelser, og gjør at vi kan være nøye med å oppfylle bildekriteriene for proteser i knær, hofter og implantater i rygg.

Som del av et elektivt sykehus uten akuttfunksjon jobber vi på Radiologisk avdeling mandag til fredag, og har fri i helgene og på alle helligdager. Dette er en luksus i helsevesenet som vi setter stor pris på. Avdelingen er åpen på dagtid, men 2-4 dager i måneden deltar vi på kveldspoliklinikk for å redusere de lange ventelistene til sykehuset.

«I en liten avdeling må radiografene kunne betjene alle labene for at driften skal gå rundt ved fravær.»

I en liten avdeling må radiografene kunne betjene alle labene for at driften skal gå rundt ved fravær. Vi hjelper hverandre og er en veldig fleksibel gjeng. Det er et tett samarbeid mellom radiografer og sekretærer, og ikke minst med ortopedene og de andre avdelingene på sykehuset. Vi har ikke radiologer til stede på avdelingen; de holder til på HUS og beskriver bildene derfra.

Selv om avdelingen er liten, er det behov for å ivareta mange av de samme oppgavene som en stor avdeling har, og alle radiografene har flere ansvarsoppgaver. Eksempler på dette er superbruker på modaliteter, superbruker for PACS, protokollansvarlig, bestilling av medisinske forbruksvarer, forflytningsveileder, koordinering av forskningsaktiviteter og verneombud.

Fleksibilitet

Vi er på avdelingen spesielt stolte av det tette samarbeidet vi har med Ortopedisk klinikk for å sikre best mulig pasientflyt og -opplevelse. Pasienter som skal til ortoped eller fysioterapeut på poliklinikken, får røntgentimen sin en halv time før poliklinikktimen. Hvis ortopeden under

konsultasjonen finner ut at det trengs spesialbilder eller andre bilder, kan pasientene komme tilbake til oss for å ta de nødvendige bildene før de reiser hjem. På denne måten blir pasientene ferdig utredet i løpet av ett besøk og slipper å komme tilbake til sykehuset for nye bilder. Dette er spesielt viktig fordi mange av pasientene våre kommer fra andre helseforetak og har lang reisevei. Dette gjør at antallet planlagte røntgenundersøkelser, slik det ser ut i RIS ved starten av arbeidsdagen, nesten alltid har økt ved slutten av dagen. Hvor tett røntgenprogrammet er, avhenger i stor grad av aktiviteten på ortopedisk poliklinikk. Hvis det er to leger som har poliklinikk, kan programmet være rolig, men med seks leger kan det bli svært travelt. Siden pasientene får time til røntgen en halvtime før de skal til ortoped, kan dette føre til at flere pasienter får time samtidig, selv om vi kun har to røntgenlaber. Radiografene tar pasientene etter hvert som de kommer, og dette «Min erarbeidsplass» en stafett der radiologiske avdelinger og virksomheter presenterer seg selv, og deretter utfordrer neste. Denne gang kan du lese om radiografene som arbei- der ved Kysthospitalet i Hagevik.

pleier å gli godt, slik at pasientene vanligvis er ferdig på røntgen før legetimen. Det meste av våre røntgenbilder av hofter, knær, ankler, føtter og rygg tas stående. Vi tar også spesialbilder etter ortopedenes behov og ønsker. Radiografene utfører blant annet «stressbilder» (varusog valgusbilder) med et spesialapparat fra Telos, som en del av utredningen for halvsidige kneproteser. I tillegg til å betjene legene på sykehuset avlaster vi hovedavdelingen på HUS med CT- og røntgenundersøkelser når vi har ledig tid. Vi mottar også en liten andel røntgenhenvisninger fra fastleger i nærområdet. På mindre travle dager bruker radiografene tiden til å utføre ansvarsoppgaver.

Forbedringsprosjekter

Sykehuset har et kontinuerlig søkelys på forbedring til det beste for pasientene, og for noen år siden fikk alle ansatte opplæring i forbedringsmetodikken pasientfokusert redesign.

Det er etablert tverrfaglige grupper innen fagområdene hofte, kne og rygg, hvor det er radiografrepresentanter. Disse faggruppene, som ledes av ortopeder, har jevnlige møter og jobber for å forbedre pasientforløpene i sykehuset. Faggruppene har også reist på studietur til Danmark og tatt med seg inspirasjon hjem, noe som har ført til flere forbedringer. For eksempel sluttet vi å ta røntgen rutinemessig ved kontroller av kneproteser etter en studietur. Pasienter som får innsatt kneprotese på KiH tar nå postope rative bilder før de reiser hjem, og ved senere kontroller hos ortoped tas kun røntgen ved indikasjon.

Avdelingen arrangerer også lunsjmøter med ortopedene fra tid til annen. Under disse ufor melle møtene settes det opp et tema, for eksempel fot, og mens vi spiser, diskuterer vi problemstillinger rundt radiologi knyttet til temaet.

På CT-laben: Mia Louise Mowinckel-Nilsen (f.v.), Margaret Iversen, Anette Velsvik, Alexander Solheim, Beate Bjørtuft og Heidi Bondevik. Ikke til stede da bildet ble tatt: Frode Ebbesvik, Wenche T. Nyborg og Siv Ramsdal.

På røntgenlab: Margaret Iversen (f.v.), Beate Bjørtuft, Anette Velsvik og Mia Louise Mowinckel-Nilsen.

Som del av Radiologisk avdeling på HUS har vi også gleden av å kunne delta på internundervisning og fellesmøter via elektroniske møter på Teams. Dette har fungert veldig fint.

Glassbilder

Til slutt vil vi nevne en liten kuriositet. På KiH har vi tatt vare på alle røntgenbildene siden sykehuset fikk sitt første

Disse har vært:

Foto av et røntgenbilde av thorax tatt i 1912 og bekken tatt i 1917, fremkalt på glassbilde.

røntgenapparat. Røntgenbilder som ikke er digitaliserte, er fortsatt tilgjengelige i røntgenarkivet, hvor det også finnes over 100 år gamle røntgenbilder fremkalt på glassplater! post@holdpusten.no

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS Sør-Helgeland, Stord sjukehus, Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus, UNN/Longyearbyen, Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, Harstad sykehus, stråleterapeutene som arbeider med brakyterapi på Radiumhospitalet, radiografene på barnerøntgen ved Haukeland universitetssjukehus, Betanien sykehus i Bergen og og Radiumhospitalet.

I hvert nummer av Hold Pusten belyser Rådet for radiografetikk i NRF en situasjon som radiografer kan oppleve. Scenariene er basert på innsendte saker og egne erfaringer og skal være mest mulig realistiske og gjenkjennelige for radiografer flest. Håpet er at dette vil føre til diskusjon om og refleksjon radiografrollen på arbeidsplassen.

Radiografen som kollega

Det er to radiografer på CT-lab. Disse skal sam-arbeide om et poliklinisk program. De veksler på hvem som tar seg av pasient og hvem som sitter på sjaltepulten. Radiograf observerer at kollega ikke følger gjeldende protokoll. Dette kan føre til at undersøkelsen blir suboptimal.

Hva bør radiografen gjøre?

Dette bladet er blant 243 redaktørstyrte Fagpressen-medier

Leser du om fag eller fritid, er høy kvalitet viktig. Månedlig mottar 3,5 millioner* én eller flere fagmedier fra et medlem i Fagpressen, som i 125 år har fremmet og utviklet fagmedier. Se mer om Fagpressen og flere medier som brenner for det samme som deg: fagpressen.no/utvalg

*Korrigert for sommerperioden, da det ikke utgis fagmedier.

FOTO: SVERRE JARILD

PUBLISERING

AV FORSKNINGSRESULTATER

Hvilke barrierer står radiografene overfor?

VED ALBERTINA RUSANDU, LEDER I RADFORUM

Selv om radiografene spiller en kritisk rolle i medisinsk bildediagnostikk, er deres deltakelse i forskning fortsatt begrenset.1 Mens evidensbasert praksis er essensielt i radiografi, og bevisstheten er stor, møter mange radiografer unike utfordringer når de ønsker å drive med forskning.2 Selv når radiografene er involvert i forskningsprosjekter, er det ikke alltid slik at prosjektlederen anerkjenner radiografens nivå av ekspertise, og radiografene er sjelden anerkjente som medforfattere når prosjektets funn blir publisert. I tillegg til den negative påvirkningen på motivasjonen til å forske kan slik praksis forklare hvorfor det finnes så få radiografer med registrerte publikasjoner3. Men manglende annerkjennelse som likeverdige medlemmer i forskningsgruppen er ikke alltid grunnen til at radiografene ikke blir ført på forfatterlista, en signifikant årsak er også at de ikke spiller en nevneverdig rolle i manuskriptskrivingen.4

En artikkel5 understrekker at mange viktige forskningsspørsmål innen radiografi forblir ubesvart blant annet på grunn av radiografens beskjedne engasjement i forskning. På den annen side ble det dokumentert i mange studier at radiografenes interesse for forskning er økende,6,7 og det er kjent at det foregår mange små radiografledede forskningsprosjekter rundt omkring

Dette er Radforum

på sykehusene, men funnene kommer aldri på trykk, og de blir brukt kun til intern kvalitetsutvikling. Så selv om noen av de viktige forskningsspørsmålene blir besvart, ligger svarene fortsatt skjult og glemt i skuffer. Flere og flere radiografer tar master, og de driver med spennende forskningsprosjekter i forbindelse med masteroppgaven, men funnene blir ikke alltid publisert. En studie viser at muntlig presentasjon av forskningsresultatene på konferanser er mer populært blant nyutdannede enn publisering.8

«Radiografene er sjelden anerkjente som medforfattere når prosjektets funn blir publisert.»

Noen av barrierene til skriving og publisering henger sammen med de kjente barrierene til forskning (ikke tilstrekkelig metodologisk kunnskap, begrenset tid, manglende forskningsfremmende kultur på arbeidsplassen, og så videre).6,7 Men det finnes også spesifikke barrierer knyttet til artikkelskriving og publisering som hindrer spredning av resultatene. Blant de spesifikke barrierene knyttet til selve skrive- og publiseringsprosessen nevnt i litteraturen er ikke tilstrekkelig skrivekompetanse og selvtillit, utfordringer ved valg av tidsskrift, manglende veiledning, vanskelig

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoU-arbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme! Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no

samarbeid med medforfattere, frustrasjoner i forbindelse med peer-review-prosessen og publiseringsavgifter.8-11

Mangel på insentiver. Selv om forskning og utvikling blir sett på som ekstraarbeid på toppen av jobben, ser radiografene fordelene med prosjekter som gir en umiddelbar forbedring av praksisen. Men når publiseringen ikke gir noen klar fordel for radiografene i klinikken, vil de fleste forståelig nok velge det bort.

Ikke tilstrekkelige akademiske skriveferdigheter. Begrenset opplæring og eksponering for akademisk skriving under studiene kan resultere i lav selvtillit når de nærmer seg akademisk skriving senere i karrieren.12 For noen radiografer kan tanken om å utarbeide en vitenskapelig artikkel være skummelt. Dette fører til at selv når radiografer utfører verdifulle studier, kan de slite med hvordan de skal presentere funnene sine skriftlig, noe som potensielt kan føre til at de unngår publisering. Løsningen kan være økt vekt på akademisk skriving i både bachelorprogrammer, videreutdanning og etterutdanning, noe som kan gjøre radiografene bedre forberedt for effektiv vitenskapelig kommunikasjon i form av vitenskapelig publisering og andre typer formidling.

«En studie viser at muntlig presentasjon av forskningsresultatene på konferanser er mer populært blant nyutdannede enn publisering.»

Manglende veiledning. I motsetning til leger under utdanning som ofte har programmer med forskningsmentorer eller etablerte forskere for å veilede dem, har radiografer hverken formelle eller uformelle veiledningsstrukturer for forskning på arbeidsplassen. Uten veiledere må

radiografer ofte navigere i publiseringsprosessen alene, noe som kan være nedslående for nybegynnere. For eksempel kan en radiograf som prøver å skrive artikkel basert på en forskningsstudie, slite med struktureringen uten en erfaren forsker som er kjent med akademiske skrivekonvensjoner som kan gjennomgå utkastet, og ikke minst oppmuntre til utholdenhet gjennom publiseringsprosessen. Manglende kunnskap om publiseringsprosessen. Alt starter med valg av tidsskrift. Noen ganger er forventningene for høye, og man sender inn småskala studier til elitetidsskrifter med en akseptrate på 1-2%. Høye avslagsrater forsinker ikke bare formidlingen av funnene, men kan også demotivere uerfarne forskere. Hvert avslag krever betydelig innsats for å revidere eller omformatere for et annet tidsskrift, noe som kan være overveldende uten riktig veiledning. Å sende inn en artikkel er bare det første trinnet – å svare på reviewernes kritikk og foreta revisjoner er punktet hvor artikkelen enten forbedres eller forsvinner. Radiografer som er nye innen publisering, kan være usikre på hvordan de skal løse komplekse metodiske spørsmål eller kritikk fra anmeldere eller til og med bli frustrerte av misforståelser eller ta kritikken personlig og gi opp. Uten veiledning (som nevnt før), kan det hende at radiografen ikke svarer korrekt på kommentarene, noe som fører til avslag.

Hvordan kan Radforum bidra til å bekjempe disse barrierene?

Ved å …

Tilby kurs i akademisk skriving på engelsk. Fremme viktigheten av publisering av FoU-resultatene. Fungere som et nettverk for alle radiografer interessert i forskning. Gi veiledning i artikkelskriving.

REFERANSER

1. Vils Pedersen MR. What motivates radiographers to start working with research? Radiography 2023;29(1):215-220. DOI: https://doi.org/10.1016/j. radi.2022.11.003.

2. Bolejko A, Andersson BT, Debess J, et al. Facilitators for and barriers to radiography research in public healthcare in Nordic countries. Radiography 2022;28(1):88-94. DOI: https://doi.org/10.1016/j.radi.2021.08.007.

3. Jensen J, Andersen PB, Skjøth F, Pedersen MRV. An overview of radiography research and publication productivity in Denmark. Radiography 2025:102877. DOI: https://doi.org/10.1016/j.radi.2025.01.012.

4. Alshamrani KM, Alkenawi AA, Kaifi RE, et al. The barriers, motives, perceptions, and attitudes toward research among radiology practitioners and interns in Saudi Arabia: a cross-sectional study. Front Med (Lausanne) 2023;10:1266285. (In eng). DOI: 10.3389/fmed.2023.1266285.

5. Hogg P, Alrehily F, Sá dos Reis C, Buissink C, Erenstein H, Voet M. Inspiring radiographers to engage in research. Radiography 2020;26:S69-S70. DOI: 10.1016/j.radi.2020.04.006.

6. Abuzaid MM, Tamam N, Elshami W, et al. Exploring Radiographers’ Engagement in Research: Motivation and Barriers in Five Arab Countries. Healthcare (Basel) 2023;11(20) (In eng). DOI: 10.3390/healthcare11202735.

7. Al Balushi H, Watts H, Akudjedu TN. Research and evidence-based practice in clinical radiography: A systematic review of barriers and recommendations for a new direction. Radiography (Lond) 2024;30(2):538-559. (In eng). DOI: 10.1016/j.radi.2024.01.012.

8. Majid H, Jafri L, Ahmed S, et al. Publication dynamics: what can be done to eliminate barriers to publishing full manuscripts by the postgraduate trainees of a low-middle income country? BMC Research Notes 2022;15(1):249. DOI: 10.1186/s13104-022-06138-5.

9. Aydin A, Yürük SE, Reisoğlu İ, Goktas Y. Main barriers and possible enablers of academicians while publishing. Scientometrics 2023;128(1):623-650. DOI: 10.1007/s11192-022-04528-x.

10. Oshiro J, Caubet SL, Viola KE, Huber JM. Going Beyond “Not Enough Time”: Barriers to Preparing Manuscripts for Academic Medical Journals. Teach Learn Med 2020;32(1):71-81. (In eng). DOI: 10.1080/10401334.2019.1659144.

11. Sezer Yamanel RG, Kumru P, Kayataş Eser S, Celayir A. Barriers to writing research papers and getting them published, as perceived by Turkish physicians – a cross sectional study. European Science Editing 2021;47:e69596. (10.3897/ese.2021.e69596) (https://doi.org/10.3897/ese.2021. e69596).

12. Alrehily FA, Alsharif W, Aloufi Y, et al. Navigating challenges in radiography research: radiographers’ perspectives in Saudi Arabia. PeerJ 2024;12:e18125. (In eng). DOI: 10.7717/peerj.18125.

Orden i kaos

Nyhetsbildet flommer over av utspill fra den ferske amerikanske administrasjonen.

Mange mener mye, men det viktigste spørsmålet forblir ukommentert: Hvordan påvirker president Trumps politikk norske radiografer og stråleterapeuter?

CARL CHRISTIAN GRUE SOLBERG, FORHANDLINGSSJEF I NRF.

Skal man lete frem de to ordene som best beskriver verden for tiden, er «uro» og «ustabilitet» nærliggende. Ukraina-krigen, konflikten i Midtøsten og opptil flere handelskriger preger daglig avisforsidene. Legger vi i tillegg til den økte interne politiske polariseringen i Vestens land og sammenholder det med null til svak økonomisk vekst over tid, har man foran seg en bitter og usmakelig cocktail.

Shaken, not stirred.

Bekymring

Bak bardisken står en usedvanlig mektig og toneangivende bartender. President Trump er uforutsigbar, for å si det forsiktig.

Den utenrikspolitiske situasjonen fremstår for tiden som sjeldent kaotisk. De fleste av oss har utviklet en permanent vedvarende bekymret nerve i pannen.

Situasjonen påvirker i høyeste grad også nordmenn, og dette er det mye å si om, men for oss som jobber med lønnsoppgjør, er i første omgang de makroøkonomiske tendensene de mest relevante. Hvordan påvirker uroen verdensøkonomien, og med det norske radiografer og stråleterapeuter?

Det er det herlig snevre perspektivet vi i Norsk Radiografforbund forbeholder oss retten til å løfte frem. Formuleringen er også foretatt med et glimt i øyet, perspektivet kunne nok vært løftet frem for norske arbeidstakere generelt.

Likevel, som vi pleier å si: Hvis ikke vi snakker om oss selv, hvem gjør det da?

Toll, baby, toll

For det første er det på generelt grunnlag vanskelig å være skråsikker når man spår om fremtiden. Spesielt i disse tider hvor aktørene synes mer uforutsigbare enn tidligere. For det andre kan det man kommenter fremstå annerledes når denne teksten settes på trykk. Dagsordenen synes å skifte radikalt raskt, og det skal ikke mer til enn et mer eller mindre gjennomarbeidet utspill fra den amerikanske administrasjonen før

verden (igjen) er snudd på hodet.

Dette er i seg selv talende.

Likevel har vi erfaring med hvordan en handelskrig typisk påvirker økonomien.

«Problemet med økte tollsatser, for å være knapp og presis, er at de hever prisen, reduserer overskuddet, øker arbeidsledigheten, forverrer ulikheten, reduserer produktiviteten og øker globale spenninger. Ellers er de helt fine», sier JP Morgan-strateg Dave Kelly, ifølge Bloomberg – gjengitt av norske Minerva.

«Hvordan

påvirker uroen verdensøkonomien, og med det norske radiografer og stråleterapeuter?»

Veksttakten i USA er på vei ned, skal vi tro anslagene per medio mars, og de økonomiske prognosene for vår viktigste allierte ser nå dårligere ut enn det de gjorde for noen uker siden.

Økt toll og sikkerhetspolitisk uro rammer også aksjemarkedene.

Etter at president Trump annonserte 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada og en ny økning på ti prosent mot Kina, har aksjemarkedet reagert negativt. Børsnedgangen er i skrivende stund mer reversert enn den oppgangen som fulgte av republikanernes valgseier.

En norsk x-faktor når det kommer til aksjemarkedet, er at 70 prosent av oljefondet er investert i aksjer. Fondet har eierandeler i mer enn 8500 selskaper. Større svingninger på børsen og lavere vekst betyr i praksis at norske politikere kan fase inn færre oljefondkroner i økonomien.

Hvilke effekter politikken får på lengre sikt, og om politikken vedvarer, er høyst uklart.

Likevel er det grunn til bekymring rundt hvordan dette vil påvirke inflasjonen, noe som er dårlig nytt for medlemmene i Norsk Radiografforbund. Våre medlemmer har typisk studielån i tillegg til boliglån, og er

dermed en gruppe som er utsatt for høye renter. Det er grunn til å tro at den siste tids utvikling påvirker de norske rentebeslutningene, og kanskje må vi innstille oss på en senere rentenedgang enn forutsett – til tross for at det norske rentenivået ligger noe over sammenliknbare handelspartnere.

Prognoser og anslag

I februar kom den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

De leverer tallgrunnlag og prognoser for norsk økonomi ment som et grunnlag for lønnsoppgjørene. Den usikre utviklingen gjør prognosene enda mer usikre enn de vanligvis er, og slik undertegnede har forstått rapporten og dertilhørende kommentarer, er de foreløpige prognosene basert på et ganske moderat anslag på hvor omfattende president Trumps handelsrestriksjoner vil bli. Dette blir i så fall en kompliserende faktor forut for årets lønnsoppgjør, hvor partene må forholde seg til mer usikre anslag enn tilfellet var i fjor.

Prognosene reflekterer forventninger, og er således usikre i sin natur. Økt uro og usikkerhet gir med det mindre sikre anslag enn tilfellet er i en mer stabil situasjon. Verdt å merke seg er det også at den oppdaterte marsrapporten fra TBU kan foreligge i det du leser dette, hvilket gjør at prognosene kan korrigere utgangspunkter gitt i den foreløpige rapporten.

Likevel vil det fra arbeidstakerperspektiv innvendes at signalene fra arbeidsgiversiden forut for et lønnsoppgjør stort sett handler om at nettopp usikkerheten i verdensøkonomien tilsier mer moderate oppgjør.

Uansett hvor skyfritt det måtte se ut, er det alltid mørke skyer i horisonten, for å si det slik.

Det er også viktig å ha med seg at bred fordeling av samfunnets verdiskapning virker avdempende. En dårlig stilt arbeidsstokk kan bidra til å forsterke de negative sidene i en usikker situasjon. Det er også et bakteppe for det kommende lønnsoppgjøret

President Trump er uforutsigbar. Og den urolige situasjonen ute verden påvirker i høyeste grad også nordmenn, og for oss som jobber med lønnsoppgjør, er i første omgang de makroøkonomiske tendensene de mest relevante, skriver NRFs forhandlingssjef. FOTO: OLYA STECKEL/ISTOCK

at før fjorårets reallønnsvekst hadde norske arbeidstakere et tiår bak seg uten kjøpekraftutvikling.

Dessuten viser en LO-gjennomgang av SSB-tall at den såkalte lønnsandelen i industrien i fjor var 72 prosent. Det historiske snittet for lønnsandel siden 1970 har vært 81 prosent, hvilket betyr at norske virksomheter bruker en lavere andel av overskuddet på lønnsutgifter enn de tradisjonelt har gjort.

Følgelig er det ikke bare rom for en styrking av kjøpekraften i årets lønnsoppgjør, det er en nødvendighet om vi skal forholde oss til en vellykket norsk tradisjonell tilnærming til hvordan samfunnets verdiskapning skal fordeles.

Kvalitet i tjenestene

Dette er en verdibasert tilnærming basert på norske tanker om likhet og rettferdighet, men det er også praktisk nødvendige grunner til at det blir viktig å styrke norske radiografer og stråleterapeuters kjøpekraft i årene som kommer.

Vi ser antydninger til en gryende radiografmangel.

Vi blir flere eldre og færre yngre, noe som vil legge press på spesialisthelsetjenesten. Det er ingen tegn til at norske politikere ser for seg å redusere ambisjonene for helsetjenestene våre, hvilket betyr at flere av oss må jobbe innen helse som en konsekvens

«Dagsordenen

synes å skifte radikalt raskt, og det skal ikke mer til enn et mer eller mindre gjennomarbeidet utspill fra den amerikanske administrasjonen før verden (igjen) er snudd på hodet.»

av denne demografiske endringen. Det understreker viktigheten av å sikre spesialisthelsetjenesten muligheten til å beholde eksisterende arbeidskraft, samt muligheten til å rekruttere ny.

Lønn er det viktigste rekrutteringsmiddelet, følgelig blir dette en faktor. Skal vi kunne allokere arbeidskraft fra andre sektorer til spesialisthelsetjenesten, kan ikke livsløpsinntekten til de som jobber i spesialisthelsetjenesten, være lavere enn sammenliknbare grupper i privat sektor, da vil naturligvis mange av disse finne veien til andre sektorer, og rekrutteringsutfordringene til helsetjenestene vil bli større.

Spørsmålet blir til syvende og sist om man er berett til å sikre kvaliteten og tilgjengeligheten til helsetjenesten vår, eller om vi er klare til å kompromisse på disse tjenestene. Spørsmålet er ment retorisk; det er ingen tegn på at Ola og Kari ønsker dette, og det må både partene og politikerne ta høyde for i årene som kommer.

Kor e alle helter hen?

Oppsummert er det mye å si om mangt, og det eneste som er sikkert, er at spådommer

om fremtiden som vanligvis ikke treffer nål, er enda mer usikre enn de var i fjor. Likevel er det av avgjørende betydning at dette ikke fører med seg et lønnsoppgjør uten høyde for at det faktisk er rom for kjøpekraftforbedring i norsk økonomi. For spesialisthelsetjenesten er dette særlig viktig, vi kommer til å ha behov for å sikre rekrutteringen av høykompetente og kvalifisert helsepersonell i årene som kommer, om vi ikke ønsker å kompromisse på kvaliteten i tjenestene.

Så får vi håpe for alles del, om ikke annet så for nattesøvnen, at den amerikanske administrasjonen i hvert fall blir noe mer forutsigbar i tiden som kommer. Fred, frihet og fraværet av krig er selvsagt det viktigste av alt.

Derfor får vi håpe det trer frem kompetente og velmenende ledere som er i stand til å sikre dette.

Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche formulerte en gang at geniet finner orden i kaos. La oss håpe det åpenbarer seg noen genier snart, situasjonen ser ut til å kreve det. carl.christian@radiograf.no

Radiograf?

Livet er fullt av valg vi må ta. Hver dag tar man bevisst og ubevisst valg som former tiden vi er i akkurat nå, men også tiden som kommer. Hvordan fant du ut at det var radiograf som var din vei inn i yrkeslivet? Jeg hadde ikke hørt om yrket, men hadde tatt et valg om å fortsatt være student i Trondheim, og ville studere noe som resulterte i et konkret yrke. Nå, 20 år senere, er jeg fortsatt fornøyd med valget jeg da tok, og med valgene jeg yrkesmessig har tatt siden. Livet som stråleterapeut passer meg perfekt! Hvordan skal vi få unge mennesker til å ta lignende valg?

«Hvordan skal vi klare å få unge voksne interessert i yrket vårt?»

Vi har, i forbundet og i hverdagen på arbeidsplassene, snakket om rekrutteringen av nye radiografer og stråleterapeuter. Hvordan skal vi klare å få unge voksne interessert i yrket vårt? Vi må opp og frem i lyset som gruppe. Vi må fremsnakke oss selv. Jeg har nylig vært til stede som stråleterapeut på en realfagsfestival på en videregående skole. Det ble sendt ut en liste med over 20 spørsmål vi skulle forberede, men kun tre spørsmål gikk igjen: «Hvordan ser en arbeidsdag ut?», «Gir jobben deg en godfølelse?» og «Hva tjener du?». Lønn var også gjennomgangstema på utdanningsmessen jeg deltok på. Det er utfordrende å selge inn yrket basert på lønn når man skal sammenligne med andre deltagende bedrifter og yrker i slike fora. Et velrenommert helikopterselskap kunne skilte med helikoptertur over Stavanger som premie i en Instagramkonkurranse, liksom!

Vi må arbeide godt videre med lønn i kommende forhandlinger. Vi har hørt det før. Lønn er uansett ikke noe som kan endres over natten. Vi må tenke i andre baner. Som radiografer og

Ved Suzanne Kuven Wick, avdelingsstråleterapeut ved Stavanger universitetssjukehus og vara i NRFs forbundsstyre.

NÆSS

ELISABETH

FOTO: ANNE

stråleterapeuter er vi gode på å skape trygghet, samarbeide med andre, være kreative, multitaske og jobbe effektivt mot det beste resultatet som er mulig å oppnå i hver situasjon. Disse egenskapene skaper et godt grunnlag for å vise oss frem for flere. I Stavanger står radiografene på egen stand på utdanningsmessen, uavhengig av resten av sykehuset. Radiografer med ulike videreutdanninger avsetter to dager. Smilende, imøtekommende, spørrende og med skåler fulle av penner og twist geleidet vi elever inn i en verden av røntgenbilder og spennende utstyr. Omtrent halvparten av de jeg møtte, visste hva en radiograf jobbet med. Et par stykker kjente noen som jobbet på røntgen, mens andre hadde vært innom som pasient.

Krav om generell studiekompetanse virket forlokkende for flere. For å skille oss ut la vi vekt på den tekniske delen av yrket, i kontrast til sykepleie, hvor hovedvekten ligger på pleie. Samtidig

hadde vi flere gode samtaler rundt viktigheten av møter mellom mennesker, og spesielt mennesker i krise. Det å bli sett og hjulpet for den man er – ungdommen har viktige perspektiver det kan være lett å overse i en travel hverdag. I dagens samtaler kommer man sjelden utenom kunstig intelligens, og ungdommen var opptatt av hvordan dette ble brukt i hverdagen vår. Takket være gode prosjekter nasjonalt kunne vi skryte av blant annet bildetolkning i Vestre Viken og automatisk inntegning av organer i stråleterapi på ulike avdelinger. Dette er viktig! Delta på messer og andre relevante fora. Vær gode forbilder for helsevesenet.

Det er også essensielt at vi promoterer oss innad i sykehusene. Det er ingen grunn til at legene eller sykepleierne skal ta undervisningen for egne yrkesgrupper – stråleterapeuter og radiografer har jo den beste kunnskapen på egne fagfelt. Det å takke ja til hospitanter i avdelingen er også en god anledning til å fremme jobben vi gjør. Personlig erfaring tilsier at mange på andre avdelinger ikke har peiling på hva som egentlig skjer på stråleavdelingen. Vi kan dermed være med og forme, ikke bare inntrykket, men også pasientflyt og pasientopplevelse, gjennom opplæring og kunnskapsdeling.

Avslutningsvis vil jeg komme med en oppfordring: Vi må endre spørsmålstegnet i overskriften til et utropstegn. Radiograf! Dersom anslagene for antall nyutdannede radiografer i år stemmer, er det helt essensielt at vi finner gode metoder for rekruttering. Det er viktig å nå ut til så mange som mulig. De unge skal ta et av sine viktigste valg. Andre trenger kanskje en dytt for å skifte beite? Det er sjelden for sent å bli radiograf!

post@holdpusten.no

Hvem stakk av med seieren sist?

Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 1 ble Ragnhild Engevik, Tårnåsen, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 17.

Stipend til faglige og vitenskapelige prosjekter

Norsk Radiografforbund utlyser årlig midler til forskningsog utviklingsarbeid (FoU).

NRF ser det som verdifullt at våre medlemmer gis muligheten til fordypning og utviklingsarbeid som kan bidra til tjenesteutvikling og profesjonsutvikling. Stipender til ph.d.-kandidater samt FoU er derfor et viktig virkemiddel som er ment å støtte opp om profesjonsutvikling for våre medlemmer.

For 2025 er det totalt avsatt kr 200 000 til forsknings- og utviklingsarbeid. Ved tildeling vil ph.d. og forskning tilknyttet doktorgradsløp bli prioritert.

Forbundsstyret har vedtatt følgende fokusområder for 2025:

• Faglige prosjekter innen strålevern, berettigelse innen bildediagnostikk, metode- og kvalitetsutvikling samt innovasjon innen bildediagnostikk. Oppgavedeling kombinert med kunstig intelligens innen radiografi og stråleterapi.

• Prosjekter som omhandler kompetansehevende tiltak som har kvalifisert radiografer og stråleterapeuter til nye roller. Tiltak som har bidratt til økt effektivitet, innovative løsninger samt økt kvalitet i helsetjenestene.

Søknadsfrist: 15. mai 2025 med tildeling i september.

Den som søker stipend, må være ajour med kontingentinnbetalingen samt ha vært medlem i minst et år. Det vises ellers til retningslinjer for tildeling av stipend. Det stilles krav til dokumentasjon på hva en søker støtte til med oppsett av kostnadsoversikt samt opplysninger om det søkes støtte fra andre instanser.

Søknadsskjema og retningslinjer finnes på NRFs hjemmeside www.radiograf.no. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

Norsk radiologisk forening

Bilde: Visit Trondheim, Mykola Ksenofontov

Etterutdanning: Fagkurs

23.–25. april 2025 på Thon Hotel Opera i Oslo sentrum

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en fordypet kunnskap i nevro-, thorakale- og abdominale prosedyrer men også hjerteundersøkelser.

Deltageren skal ha fått utviklet kunnskapen om ablasjoner, PCI, Postpartum-blødninger og CSF-lekkasje. Deltageren skal etter endt fagskurs også ha fått innsikt i nytten og verdien av god diagnostikk ved hjelp av ultralyd.

Målgrupper: Radiografer og andre med interesse www.radiograf.no/fagkurs

Nordic Congress

Radiology, Radiography & Medical Physics

Trondheim, Norway May 21-23 Organisers: Norsk radiologisk forening 5

Register before April 19! After this date the price will increase to late fee.

Bilde: Mykola Ksenofontov/Visit Trondheim

Etterutdanning

Lederdagene 2025

årlig samling for alle ledere

11.–12. september 2025 på hotell Opera i Oslo sentrum

Målgruppe

Ledere og andre med interesse

Læringsmål

• Kunstig versus naturlig intelligens

• KI-verktøy til administrative oppgaver

• Hvordan lykkes med innovative løsninger

• Sykefraværsoppfølging og nærværsarbeid

• Endringsledelse

• Unge og eldre arbeidstakere

• Involvering og engasjement for arbeidsmiljøet

• Hvordan heie hverandre frem med Herman Egenberg

Lederdagene er som vanlig delvis sammen med de tillitsvalgte i høstkonferansen.

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

i samarbeid med det danske Radiograf Rådet

Nukleærmedisinkurs

Persontilpasset medisin

18.–19. september 2025 på hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål

Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om PET i diagnostikk og responsevaluering, samt styrket forståelse av dosimetri og bildekvalitet i nukleærmedisin. Deltageren skal også ha fått innsikt i persontilpasset medisin og teranostikk, grunnleggende og avansert kunnskap om SPECT/CT, PET/CT, hotlab-rutiner og galliumgenerator, samt perspektiver på framtidens nukleærmedisin.

Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått en innføring i «Nasjonal strategi for persontilpasset medisin 2023-2030» hvor nukleærmedisin er beskrevet, samt hvordan fagområdet og deltageren kan bidra til optimalisering i møte med strategien.

Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, bioanalytikere, kliniske fysikere, radiologer og andre med interesse.

Program, pris og påmelding finner du på: www.radiograf.no/fagkurs

Foto: Privat.

Herman Egenberg kommer!

Hold Pusten fra arkivet

VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

PUSTEN PÅ 70-TALLET

Nye medlemmer, velkommen!

Flere og flere radiografer er nå ferdig med sin utdannelse. De siste som er ferdig er september kullet fra Radiografskolen , Ullevål Sykehus. Vi håper at de og andre radiografer/radiografelever kan se nødvendigheten av at forbundet trenger dere all. Det bør være en selvfølge at man støtter opp om fagforbundet.

Vi ønsker å sette i gang kurs for videre opplæring, seminarer og lignende. Dette har vi ikke mulighet til å realiser e før forbundet teller flere medlemmer. Så er det et stort ønske at “FOLKET” slutter opp om medlemsmøtene.

Har du “tips” til møteprogram, tas det imot – og om mulig tas til følge.

Man er forøvrig fornøyd med foredragsholderne vi hittil har hatt. Det er også fint å kunne møtes i andre omgivelser enn de vi til daglig befinner oss i.

Til de som er medlemmer, styret takker for deres støtte.

Nye medlemmer er velkommen, så …

MELD DERE INN!

Tine Joslin, formann

Fra Hold Pusten nummer 3 1974

Nå kan ikke-medlemmer abonnere

«HOLD PUSTEN - PUST IGJEN» er en gratis avis til alle medlemmer i NORSK RADIOGRAFFORBUND.

Ikke-medlemmer som ønsker å abonnere på avisen kan - for kr. 20. per år- få tilsendt tidsskriftet.

Bare send navn , adresse samt betaling til : HOLD PUSTEN, Postboks 66, Ullevål, Oslo 1. Postgiro 2221+756.

Så medlemmer, hvis det nå står en bak deg som kikker over skulderen din bare pek på adressen hvor bestillingen kan sendes og husk …

PUST IGJEN!

Fra Hold Pusten nummer 3 1974

PUSTEN PÅ 90-TALLET

PRESSEMELDING FRA NORSK RADIOGRAFFORBUND

Behov for flere stråleterapeuter

Den senere tids oppslag i dagspressen har rettet søkelyset mot den manglende behandlingskapasiteten innen stråleterapi. Årsaken til denne manglende kapasiteten har fått en pressedekning som begrenser seg til kun å gjelde behov for enkelte faggrupper. Problematikken i sin helhet er derimot mere omfattende.

Nasjonen mangler en fagkompetanse innen stråleterapi som er sammensatt av ulike faggrupper. Nøkkelpersonalet innen stråleterapi er faggruppene fysikere, leger og stråleterapeuter. Personellmessig er stråleterapeutene i flertall, de deltar i planleggingen av behandlingsopplegget sammen med fysiker og lege, og er personellgruppen som utfører selve strålebehandlingen.

For å være kvalifisert til å utføre strålebehandling stilles det krav om fagkompetanse innen bruk av ioniserende stråling. Radiografer er yrkesgruppen som har denne fagkompetansen.

Gjennom sin 3-årige grunnutdanning, og i tillegg ett års videreutdanning til stråleterapeut har disse den kompetansen helsevesenet her etterspør. Det er disse nøkkelpersonene det er størst behov for pr.d.d. for å løse behandlingskapasiteten innen stråleterapi. Nasjonen har behov for den radiograffaglige kompetansen innen fagområdet stråleterapi, og skal dette behovet dekkes, må det utdannes flere radiografer, og kapasiteten ved ,videreutdanningen må økes.

Videreutdanningen i stråleterapi er for tiden lokalisert til Radiumhospitalet i Oslo, organisert som oppdragsvirksomhet ved Høgskolen i Oslo.

Fra Hold Pusten nummer 11 1997

Fra Hold Pusten nummer 1 2002

Norsk

Radiografforbund

Telefon sentralbord: 23 10 04 70

E-post: nrf@radiograf.no

Forbundsleder:

Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder:

Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig:

Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder:

Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Administrasjonskonsulent:

Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Fagsjef:

Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Kommunikasjonsleder:

Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef:

Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

Redaktør:

Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Quiz: Ti på tampen

1 Pattedyret nebbdyr legger egg, fleip eller fakta?

2 Hva betyr det franske ordet «salut»?

3 Hvilket afrikansk land har tre hovedsteder?

4 Hvem vant årets norske finale i Eurovision Song Contest?

5 Hva slags dyr er Kathrine i bøkene om Peppa Gris?

6 Matlaging: Hva brukes et juliennejern til?

7 Hva het postmannen i «Seinfeld»?

8 Skuespiller Helga Guren fikk nylig Filmkritikerprisen for din rolle i hvilken norske film?

9 Hva heter den kroniske sykdommen kronprinsesse Mette-Marit lider av?

10 Hva heter det flate brødet man blant annet får servert på indiske restauranter?

Svar: 1) Fakta 2) Hei 3) Sør-Afrika (Pretoria, Cape Town og Bloemfontein) 4) Kyle Alessandro 5) Kanin 6) Til å kutte grønnsaker i tynne strimler 7) Newman 8) «Elskling» 9) Lungefibrose 10) Nan

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2025

Nr. Annonsefrist Utgivelsesdato

3 9. juni 18. juni

4 8. september 17. september

5 20. oktober 29. oktober

6 8. desember 17. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Nebbdyret er på mange måter noe helt for seg selv, men legger det egg?

FOTO: SLOWMOTIONGLI/ISTOCK

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Med MEDRAD® Centargo tar det bare 20 sekunder å klargjøre CT-injektoren for en ny pasient.1

Finn ut mer om hvordan Bayer forbedrer CT-arbeidsflyter på: https://radiology.bayer.no/products/medrad-centargo

Bare ta kontakt om du vil vite mer

Regional Manager

Marius Lindhom Ackenhausen Mobile: +47 99 64 89 36 E-mail: marius.ackenhausen@bayer.com

MEDRAD® Centargo is a CE marked medical device (CE 2797). Manufacturer: Bayer. ©2025 Bayer. Reference: 1 Kemper C, et al. Medical Devices: Evidence and Research. 2022;15:79–87. Bayer AS | Drammensveien 288 | NO-0283 Oslo | Tel: +47 23 13 05 00 | radiology.bayer.no