Røntgen av planter ble bok

Naturen i et nytt lys

Sverdlilje og akeleie, engsmelle og gulflatbelg. Det er noen av plantene du kan beundre i røntgenversjon i boken Flora Norvegica Radiographia.

TEKST: TONE AGUILAR

– Når man tar røntgenbilder av planter og dyr, så ser vi naturen i et nytt lys, bokstavelig talt, sier Øyvind Hammer.

Han er professor i geologi og paleontologi ved Naturhistorisk museum og svært fascinert av røntgen. Sammen med kona Marte Holten Jørgensen, som er botaniker, har han gitt ut boken Flora Norvegica Radiographica. Her presenteres røntgenbilder av 110 norske planter sammen med en historie til hver plante, og det kona som har stått for det meste av teksten.

«En dag prøvde jeg å ta røntgenbilder av en plante, og det ble veldig pent.»

Lang tradisjon

– Ved Naturhistorisk museum har vi en CT-maskin som vi vanligvis bruker til å ta bilder av fossiler og dyr, forteller Hammer. – En dag prøvde jeg å ta røntgenbilder av en plante, og det ble veldig pent, så da fikk vi ideen til å lage en bok med røntgenbilder av planter.

At de valgte vanlige røntgenbilder i stedet for CT-bilder, er det flere grunner til. – For det første så skulle dette være en estetisk bok, og jeg synes røntgenbilder er penere enn CT-bilder. CT-bildene ser litt computergrafikk-aktige ut, sier han.

Dessuten, forteller han, er det lang tradisjon for å ta røntgenbilder av planter. – Allerede på begynnelsen av 1900-tallet begynte man å gjøre dette, og det er flere kunstnere som har jobbet med røntgen av planter.

Liten kontrast

Han understreker at det ikke er lett å ta røntgenbilder av planter. – Planter er veldig tynne og har lav tetthet, slik at man får liten røntgenkontrast. Vi måtte derfor ta mange røntgenbilder og legge dem samme for å få kontrasten opp og støyen ned forteller han.

Eksponeringstiden per plante var naturlig nok lang, fra 10 til 20 minutter. – Og

Sjekk ut boken her. planter er levende, slik at i løpet av denne tiden hadde de beveget seg en millimeter eller to, derfor var det utfordrende å få klare bilder, fortsetter Hammer.

Han lette derfor etter ulike måter å montere plantene på inni maskinen, som å henge dem opp ned, slik at de ikke skulle bevege seg for mye i løpet av fotograferingen.

Plantene det var vanskeligst å ta røntgenbilder av, var de som er veldig tynne. – Som for eksempel hvitveis hvor kronbladene er så tynne og skjøre at det praktisk talt ikke er noen kontrast på røntgen i det hele tatt, forklarer han. – Her tok jeg sikkert 20 bilder før jeg fikk et som var bra nok.

Det var også viktig at plantene ikke hadde begynt å visne eller sige, derfor kunne de bare bruke helt nyplukkede planter. – De fleste plantene plukket vi i veikanten i nærmiljøet i Oslo, og så er det noen sjeldne planter som vi fikk lov til å ta i den botaniske hagen til museet, forteller han.

Gulflatbelg.

Her er et utdrag av Øyvind Hammers planterøntgenbilder

Akeleie. Engsmelle.

Utgivelsen har blant annet blitt omtalt på titan.uio.

Flekkmarihånd.

Markjordbær.

Øyvind Hammer.

– Har alltid likt røntgen

Hammer har lang erfaring med å ta røntgen- og CT-bilder. – CT-skanneren vi har ved Naturhistorisk museum, kjøpte vi for ti år siden, sier han. Maskinen er en Microfocus-CT, og han forteller at det er mange museer rundt om i verden som har skaffet seg en slik. – Nettopp fordi dette er et fantastisk verktøy for å se på dyr, planter og fossiler – vi ser ting vi ellers aldri har sett. Vi ser for eksempel fossiler inni steinen, vi ser dem i tre dimensjoner, hvordan de er passert, og så videre, sier han.

Skanneren ved museet blir flittig brukt.

– Den er nesten i i bruk 24 timer i døgnet av studenter og forskere, sier Hammer.

Og det er han selv som har ansvaret for driften av maskinen. – Jeg har alltid likt røntgen, sier han.

Blant annet liker han å eksperimentere med hvordan ting ser ut på røntgen og CT. Et av resultatene er altså denne boken. n post@holdpusten.no

Pengeurt.

Boken er utgitt av Spartacus forlag, Tyrihjelm.

Sverdlilje.