Hold Pusten 03 24

FAGARTIKKEL: Beskrivende radiografer i Europa

HELSE NORD: Vil samordne bildediagnostikken

FORBUNDSLEDEREN: – Glemte du oss, Vestre?

Hold Pusten

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

50 år med Hold Pusten

ABSTRACTVINNERNE:

Blod på tann av forelesning

Bli med inn i en ny CT-verden

Med fotonteller-teknologien startet en ny æra innen CT. Fordelene er svært høy bildeoppløsning, lavere stråledoser og spektralinformasjon som støtter diagnostisk nøyaktighet på tvers av alle kliniske fagfelt.

Verdens første fotonteller-CT

CT-en NAEOTOM Alpha har en ny type detektorteknologi der hvert eneste foton telles og måles. Siden lanseringen i 2021 er det kommet en rekke publikasjoner som dokumenterer betydningen av fotonteller-teknologien.

Skan QR-koden for å se studier, publikasjoner og dokumentasjon på hva som er oppnådd med NAEOTOM Alpha fotonteller-CT.

siemens-healthineers.com/NAEOTOM-Alpha

Funnene viser betydelig dosereduksjon, mer nøyaktig diagnostikk og nye behandlingsforløp innen onkologi, nevro, muskel/skjelett og kardiologi.

Innhold

AKTUELT OG FAG

4 Møt vinnerne av abstractprisen

9 Helse nord: Vil samordne bildediagnostikken

12 Spektral-CT på Kalnes

20 Fagartikkel: Beskrivende radiografer i Europa

27 Fersk radiograf? Delta i abstractkonkurransen!

28 Varierende ventetider for bildediagnostikk

«Vår enhet på Radiumhospitalet har nasjonal funksjon, hvilket betyr at andre sykehus som tilbyr brakyterapi kan henvise pasienter hit dersom casene anses som avanserte.»

Les spalten «Min arbeidsplass» på side 16

Småstoff:

32 Fikk pris for fjernstyrt CT

32 Kultur på jobben i glass og ramme

33 MR-sikkerhet på agendaen

33 Ett BDS på Innlandet

33 Felles radiologiløsning

34 MR-kompatibel vaskekost

FASTE SPALTER

14 Carls kommentar

16 Min arbeidsplass

«For å rengjøre tunnelen i MR-maskinene har vi til nå måttet åle oss inn etter beste evne, eller legge oss på MR-bordet og bli kjørt inn og vaske, ikledd verneutstyr.»

Få tips om MR-sikker rengjøringskost på side 34

19 Stillingsannonse

31 Kryssord

34 Kryssordløsning

42 Hold Pusten fra arkivet

43 Quiz

FORBUNDSAKTUELT

8 Forbundslederen

36 Kommentar: Øyvind Bjørklund Pettersen

38 Det akademiske kvarter

40 NRFs kursannonser

«Vi har allerede erfart flere konkrete eksempler på patologiske funn av klinisk interesse som vi neppe ville ha detektert med den foregående maskinen.»

Les om Sykehuset Østfolds spektral-CT på side 12

Hold Pusten

Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund

ISSN 0332-9410

Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Abonnement: nrf@radiograf.no

600 kr. pr. år (Norge)

735 kr. pr. år (utland)

NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@ntnu.no

Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design

Trykk: Merkur Grafisk AS

Mette Nygård (t.v.) og Elise Bjoland i Oslo i forbindelse med at de mottok prisen.

Abstractprisen 2023

Fikk blod på tann av forelesning

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Elise Bjoland og Mette Nygård har fått abstractprisen 2023. De studerte ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). I sin bacheloroppgave undersøkte de hvilken faktor av alder og vekt som gir best predikasjon for stråledose ved totalkolumna front-undersøkelser av barn.

Inspirert av forelesning – Hvorfor valgte dere det temaet?

– En radiograf holdt forelesning om dette for oss da vi studerte. Da kom det opp at vi ikke har nasjonale referanseverdier og representative stråledoser for barn i Norge, sier Nygård.

Det vekket de to studentenes interesse.

– Vi tok kontakt med radiografen, Helene Mork-Knudsen ved Haukeland universitetssjukehus. Og fikk til et samarbeid, sier Bjoland.

Slik ble det tema for oppgaven, de fikk data fra Haukeland, og Mork-Knudsen ble kontaktpersonen deres ved sykehuset.

– Det var morsomt å prøve å finne ut av noe nytt, fortsetter Bjoland.

De to valgte ikke akkurat minste motstands vei da de landet på tema for oppgaven. Nygård forteller at det er vanskelig å lage representative doser for barn, da det krever en stor mengde data.

– Barn har mye større variasjon enn hos voksne når det gjelder vekt og høyde, og alder spiller også inn. Derfor er det nødvendig med en større mengde data for barn enn for voksne.

Veileder 5 har retningslinjer og anbefalinger for å lage representative doser ved hver virksomhet, men det krever store mengder data og må fornyes jevnlig for at de skal være relevante, forteller de videre.

– Så det er i hvert fall krevende for en bacheloroppgave, sier Nygård.

Radiografi i praksis

– Så vant dere pris. Hvordan mottok dere det budskapet?

– Vi fikk litt sjokk, budskapet kom

lenge etter at vi var ferdig, så vi hadde glemt det helt. Men det var veldig gøy!

– Har arbeidet med oppgaven gitt dere lyst til å forske mer?

– Vi er veldig stolt av oppgaven, men nå er det gøy å jobbe litt, sier Nygård.

– Ja, nå er det fint å drive med radiografi i praksis, å få utøve yrket, istemmer Bjoland.

– Så kan vi kanskje forske senere, sier Nygård.

Begge jobber i dag, et år etter at de fullførte studiet, ved Brystdiagnostisk senter på Haukeland., begge på engasjement. Mette kom dit rett fra studiene, mens

Fakta om prisen

Hvert år inviterer Hold Pusten og Norsk Radiografforbund landets avgangsstudenter i radiografi til å sende inn et abstract fra bacheloroppgaven sin, en fagjury kårer så det beste bidraget ut fra gitte kriterier (som du finner på holdpusten.no). Prisen er kroner 5000 kroner og tilbud om veiledning fra Radforum for å skrive en fagartikkel basert på bacheloroppgaven i Hold Pusten. Er du avgangsstudent av året? Da kan du delta nå, les mer på side 23.

NRF-fagsjef Håkon Hjemly (t.v.) har ledet juryen. Her er han sammen med de to vinnerne og forbundsleder Bent R. Mikalsen.

Elise var innom avdelingen for CT og generell røntgen på Haukeland sommeren først.

– Der skal jeg jobbe litt i år også, sier Bjoland.

Klassisk fristelse

Både Bjoland og Nygård kom inn i yrket etter å ha falt for den klassiske fristelsen

kombinasjonen pasientkontakt og teknologi. Og som så mange andre, litt tilfeldig. Elise, som er fra Bergen, gikk folkehøyskole etter videregående, så studerte hun tegnspråk i ett år, før veien ledet inn på radiografstudiet.

En ikke helt vanlig kombinasjon, men tegnspråk kommer naturlig nok tidvis til nytte i jobben som radiograf.

Dette sier juryen

Juryen som har vurdert de innsendte abstractene, besto av NRF-fagsjef Håkon Hjemly, Elin Kjelle, Gerda Aarhus og Trude

Camilla Salvesen Frøseth. I sin begrunnelse skriver de blant annet:

Juryen synes kandidatene har valgt en tidsaktuell, godt avgrenset problemstilling som kan få klinisk nytteverdi. Videre fremgår det tydelig hvilken metode som er benyttet, studentene har et imponerende stort utvalg og der er en tydelig rød tråd gjennom framstillingen av oppgavens innhold.

Her er vinnerabstractet.

Alder eller vekt? Etablering av representative doser på røntgenundersøkelsen totalkolumna frontprojeksjon av

barn

Elise Bjoland og Mette Nygård, HVL

Nøkkelord: Representative doser, barn, totalkolumna, vekt, alder, dosearealprodukt, røntgenstråler, røntgen, stråling, referanseverdier.

Den raske celleveksten i vev hos barn gjør at de er mer strålesensitive enn voksne. Dette øker risikoen for biologiske effekter som følge av ioniserende stråling. En måte å tilnærme seg optimaliseringen av gitt stråledose kan være å danne representative doser. Hensikten med prosjektet var å undersøke sammenhengen mellom alder og vekt i forhold til stråledosen på undersøkelsen røntgen totalkolumna front på barn.

Heller ikke Vestfold-jenta Nygård var sikker på hva hun ville bli da hun skulle begynne å studere. Men hennes mormor, som er sykepleier, bidro til å lede henne inn i radiografyrket:

– Hun spurte en dag: «Har du hørt om radiografi?»

Slik ble det det, og hun flyttet fra hjemstedet Hof til Bergen.

I gang med fagartikkel

– Prisen er som vanlig penger og mulighet for veiledning til å skrive fagartikkel basert på oppgaven i HP. Gjør dere alvor av det siste?

– Vi er godt i gang med fagartikkelen, nå er vi kommet dit at vi trenger veiledning snart, sier Nygård.

I bacheloroppgaven konkluderer de to kandidatene med at vekt sammen med alder kan gi en god indikasjon, men at vekt er en bedre predikasjon for DAP ved totalkolumna front-undersøkelser av barn.

– Var det som forventet da dere fant at vekt er viktigst av de to faktorene?

– Det var litt som forventet. Det var i utgangspunktet det vi hadde lært og

Hypotesen som prosjektet skulle svare på var om vekt var bedre enn alder til å predikere representative doser til barn. Dataen ble samlet inn via et samarbeid med Haukeland universitetssykehus, radiologisk avdeling. Dataen som ble samlet inn var vekt, alder og stråledose i DAP fra avdelingens to laboratorier. Totalt ble det samlet inn 99 (n=97) doser med tilhørende vekt og alder til prosjektet. Det ble gjennomført en korrelasjonstest, en Hotellings t-test og en lineær regresjon. Resultatene viste en signifikant korrelasjon mellom vekt og DAP (r = .47, p = < .001), og mellom alder og

DAP (r = .34, p = < .001). Hotellings t-test viste til en forskjell mellom de to korrelasjonene (p = .042). I regresjonsmodellen predikerte ikke alder DAP (β = -.062, p = .675), men vekt predikerte DAP (β = .514, p < .001). Basert på de innsamlede dosene ble det dannet representative doser til vektgruppene 15-<30 kg (.725 mGycm2), 30-<50 kg (1.39 mGycm2) og 50-<80 kg (2.775 mGycm2).

Resultatene viste at bruk av både vekt og alder sammen kunne gi en god indikasjon, men at vekt var en bedre predikator for DAP.

Mette Nygård (t.v.) og Elise Bjoland snakker begge varmt om jobben med bacheloroppgaven, men nå setter de pris på å utøve radiografiyrket i praksis. Så får tiden vise hvor veien går videre.

forventet ut fra den pålitelige forskningen vi fant på området, som ikke er veldig omfattende, sier Bjoland og legger til:

– Så det var ikke så overraskende, men veldig kjekt at det stemte! tone.rise@holdpusten.no

Glemte du oss, Vestre?

Det norske helsevesenet og sykehusene har store utfordringer, køene til diagnostikk og behandling er økende. Vi lever stadig lenger, og flere trenger diagnostikk og behandling. Mange flere. Helseminister Jan Christian Vestre føler presset og lanserte 14. mai ekstrabevilgninger for å få ned køene i samarbeid med flere organisasjoner; men glemte han radiografene og stråleterapeutene?

Det er allerede over én million alderspensjonister i Norge, og i de kommende 10–15 årene vil vi for alvor merke utfordringene i helsesektoren med flere eldre.

I de neste 16 årene vil gruppen over 80 år øke med over 250 000 personer, og denne aldersgruppen vil samlet utgjøre om lag 500 000 personer i 2040!

«Når helseministeren nå er på banen med ekstraordinære bevilgninger for et skippertak for å få ned køene, må han ikke glemme at det forutsetter at viktige grupper i helsevesenet, radiografene og stråleterapeutene, nå bretter opp ermene og arbeider overtid for at målene om kortere køer skal nås.»

Beregninger fra Kreftregisteret viser at antall krefttilfeller kommer til å øke med 40 prosent i løpet av de neste 15 årene (fra 2016). Denne økningen tilskrives en aldrende befolkning, og tre av fire som får kreft, overlever og lever lenge med diagnosen.

Helsemyndighetene har offensive mål for de norske helsetjenestene, det heter i Helsedirektoratets kreftstrategi at Norge skal bli et foregangsland.

Samtidig er det mangel på helsepersonell: Innen 2040 trenger vi kanskje 40 000 nye fagfolk, og antagelig er 600 av disse er radiografer.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tilsier at vi kan mangle opp mellom 400 og 600 radiografer i 2040. Dette gitt en mellomstor til høy vekst i etterspørsel på

radiografkompetanse. Det antas at SSBs framskrivninger ikke tar høyde for en eventuell utvidelse av mammografiprogrammet og en nasjonal CT-screening mot lungekreft. I så fall trenger vi enda flere.

I Helsepersonellkommisjonens rapport fra i fjor påpekes det at flere nå opplever rekrutteringsutfordringer for radiografer og stråleterapeuter. Dette er noe vi som forbund også får meldinger om fra flere sykehus. Dette setter radiografene og tjenestene under et stadig større press, vaktene skal fylles med kompetente folk dag, kveld og natt. Radiografene og stråleterapeutene er sine egne vikarer, i motsetning til andre helseprofesjoner, er det lite bruk av eksterne vikarer.

I andre områder av helsesektoren, samt i utdanningssektoren, blir annet personell med annen kompetanse brukt som oppdemming for manglende personell. Les: assistenter, helsefagarbeidere og personell uten formell lærerutdanning. Det kan ikke gjøres i samme grad for radiografer og stråleterapeuter. Til det er feltet for spesialisert samt at de spesifikke lovkrav til kompetanse nedfelt i strålevernlovgivningen må følges.

Videre arbeider rundt 95 prosent av medlemmene våre heltid; sykehussektoren er allerede belastet med mye overtidsbruk, slik at i praksis vil mange arbeide i mer enn 100 prosent stilling.

Våre medlemmer er derfor i svært stor grad sine egne vikarer, antagelig mer enn sammenlignbare grupper. Det finnes ikke en arbeidskraftreserve å hente av, skal aktiviteten øke, vil det innebære økt bruk av overtid.

Våren 2024 uteksamineres i overkant av 140 radiografer, det laveste tallet på mange år, de må tas imot med åpne armer ute i tjenestene, slik at de blir der.

Når helseministeren nå er på banen med ekstraordinære bevilgninger for et skippertak for å få ned køene, må han ikke glemme at det forutsetter at viktige grupper i helsevesenet, radiografene og stråleterapeutene, nå bretter opp ermene og arbeider overtid for at målene om kortere køer skal nås.

Slike skippertak vil kun ha kortvarig effekt dersom det ikke følges opp med bevilgninger som legger til rette for investeringer i mer utstyr og økt grunnbemanning.

For at helseministeren skal nå sine mål med kortere ventetider, må han huske at våre medlemmer bidrar sterkt til effektive helsetjenester gjennom bildediagnostikk og kreftbehandling.

Han må også huske at en større satsing vil kreve flere radiografer og stråleterapeuter. bent.r.mikalsen@radiograf.no

Jan Christian Vestre lanserte nylig i samarbeid med flere organisasjoner at det skal gis ekstrabevilgninger for å få ned helsekøene; men glemte han radiografene og stråleterapeutene? spør Bent R. Mikalsen.

ARKIVFOTO: TONE RISE

Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Universitetssykehuset i Nord-Norge.

FOTO: JAN FREDRIK FRANTZEN/UNN

Vil samordne bildediagnostikken

I Helse Nord jobbes det med å se på hvordan en samordning av de bildediagnostiske tjenestene kan bidra til å gjøre dem mer bærekraftige. En utvidelse av vaktsamarbeidet og en standardisering av prosedyrer er blant tiltakene som er under lupen.

TEKST: TONE AGUILAR

–Radiologmangel er det i hele landet, men når det er mangel på enkelte faggrupper, så merker man det først i nord, sier viseadministrerende direktør i Helse Nord Ola Jøsendal til Hold Pusten og legger til at helseregionen i lengre tid har hatt problemer med å beholde nok fagfolk,

særlig radiologer, til å dekke behovet for diagnostisk kapasitet.

For å imøtekomme denne situasjonen og for å bidra til en mer bærekraftig helsetjeneste har en arbeidsgruppe i det regionale helseforetaket sett på hva som kan gjøres, og mot slutten av fjoråret kom de med en rapport hvor de blant

annet foreslår to ulike alternativer for samarbeid.

Det ene alternativet er et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de fire sykehusforetakene i regionen; Finnmarkssykehuset, Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset i

Nord-Norge (UNN), mens det andre alternativet går på å samle alle de diagnostiske tjenestene i regionen i et eget helseforetak. Flertallet i utvalget gikk for det første alternativet.

«Når det er mangel på enkelte faggrupper, så merker man det først i nord.»

– Må bli enige

– Det samarbeides allerede mellom enkeltforetak i regionen når det gjelder radiologi, men vi skal se på om det er mulig å samarbeide i hele regionen, poengterer Jøsendal.

Han leder en mindre arbeidsgruppe som spesifikt skal se på muligheten til å få en bedre samordning mellom radiologene i regionen, og hvor hovedtemaet er vaktordningen.

– Det har ikke kommet noen konkrete endringer enda, uttaler han.

– Det er viktig at vi får tenkt oss godt om, og at alle blir enige om hvordan vi skal gjøre ting. Jeg antar at vi begynner å se de første endringene et stykke utpå høsten.

«Radiografene kommer til å fortsette å jobbe der de gjør nå, men det blir en mer spennende og faglig utviklende hverdag.»

Han mener videre en slik samordning også kommer til å gjøre radiografenes hverdag bedre.

– Radiografene kommer til å fortsette å jobbe der de gjør nå, men det blir en mer spennende og faglig utviklende hverdag, sier Jøsendal.

«Et samarbeid på tvers av Helse Nord kan være nyttig både for radiografer og radiologer.»

– Må snakke samme språk I denne arbeidsgruppen er det både radiologer og radiografer. Et av medlemmene er radiograf Susanne Thorvaldsen ved Helgelandssykehuset i Mosjøen.

– Et samarbeid på tvers av Helse Nord

kan være nyttig både for radiografer og radiologer, mener Thorvaldsen overfor Hold Pusten.

– Og etter min mening kan det være gunstig å få en samordning av prosedyrer i regionen.

Hun sier, i likhet med Jøsendal, at samordningen spesielt går på å få et vaktsamarbeid for radiologene.

– Men skal man ha et vaktsamarbeid, har man et grunnarbeid som må gjøres for å få så like prosedyrer og rutiner som mulig slik at man snakker samme språk, sier Thorvaldsen og legger til:

– På hver røntgenavdeling har man sine egne protokoller som vil avvike litt fra naboens protokoller.

I tillegg peker hun på at det er mye forskjellig utstyr med ulik alder rundt om i helseforetakene.

«Man kan for eksempel bli enige om snittykkelse, hvilke typer rekonstruksjoner man ønsker, hvilke type kontrastfase man er ute etter, og så videre.»

Et samarbeid på tvers av Helse Nord kan være nyttig både for radiografer og radiologer.

– Men selv om en avdeling har maskiner fra Philips og en annen fra GE, er det mange ting man kan implementere for å få en standardisering, fortsetter hun.

– Man kan for eksempel bli enige om snittykkelse, hvilke typer rekonstruksjoner man ønsker, hvilke type kontrastfase man er ute etter, og så videre. Det blir som å finne et minste felles multiplum for å kunne samarbeide godt.

– På høy tid

Thorvaldsen sier videre at fagradiografene får en viktig rolle med tanke på å standardisere protokollene.

– Fordi det er de som sammen med radiologer har jobben med å lage, endre og implementere protokoller slik at man får svar på det man spør om i en undersøkelse, og det er de som vet pluss og minus ved maskinene på hver røntgenavdeling, påpeker hun.

Når det gjelder samordning av prosedyrer, sier hun videre at det er noe man vet at kan ta tid samtidig som det haster å få avlastet situasjonen knyttet til

radiologmangelen i Helse Nord.

– Så det er på høy tid å komme i gang, sier hun.

– Og dersom man skal begynne en felles vaktordning for radiologer, tror jeg det kan være lurt å starte med å standardisere de mest typiske undersøkelse man får mens man er på vakt, og jobbe videre derifra.

Thorvaldsen og kollegene ved Helgelandssykehuset har riktignok erfaring med at vakthavende radiolog befinner seg i en annen by.

– Nordlandssykehuset har vaktberedskap for oss på Helgeland etter klokken åtte på kvelden frem til åtte nesten morgen, forteller hun.

– Så vi har allerede et vaktsamarbeid som fungerer godt med de digitale midlene vi har. Er det noe vi er usikre på, så kan vi enten ringe eller vi har chatmuligheter i PACS

«Uansett hvordan vi snur og vender på det, er det UNN som er de store og som har spesialistene.»

Avlastning fra mindre sykehus

En annen som sitter i arbeidsgruppen som ser på samordning, er Vibeke Danielsen. Hun er radiolog ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes.

– Vi som er faste radiologer på Kirkenes, har alltid hatt et godt samarbeid med UNN, så i utgangspunktet tenkte jeg egentlig at dette arbeidet med samordning var litt unødvendig siden vi allerede samarbeider, sier hun til Hold Pusten.

Hun forteller at hun i flere år satt i et fagråd som jobbet for et felles bildesystem. – Og det fikk vi, understreker hun.

– Etterpå skulle vi utvide til et samarbeid om blant annet CT-prosedyrer, men selv om det var god vilje, ble det ikke til at vi hadde møter for å snakke om dette fordi de ved UNN ikke hadde kapasitet. Hovedproblemet mener hun ligger i at spesielt UNN har for få radiologer, og at de radiologene som arbeider der, er overarbeidet og slitne. Hvilket gjør at det ikke blir overskudd til å samarbeide.

– For uansett hvordan vi snur og vender på det, er det UNN som er de store og som har spesialistene, understreker Danielsen.

Radiograf Susanne Thorvaldsen. FOTO:

– Men de har store arbeidsmengder som ligger ugjort, og som kanskje kunne vært gjort av radiologer på mindre sykehus.

Spesielt tenker hun da på at de min dre sykehusene kan avlaste UNN ved å beskrive undersøkelser som vanlig abdo men og røntgen av urinveier og skjelett. – Når det gjelder akutte undersøkelser, kan det være intern kunnskap vi mangler, sier hun.

– Hvis de for eksempel på UNN har en abdomen-pasient som er operert og som blir akutt dårlig på natta, kjenner ikke vi til pasienten på samme måte som de som jobber der og som har fulgt ham over flere dager og som vet hva som pleier å være problemet etter en slik operasjon.

– En trygghet med radiolog i nærheten

«Jeg ser på det som ganske svært å skulle ha felles vakt.»

Danielsen tror følgelig ikke at det er hensiktsmessig med en stor felles vaktordning blant radiologene.

– Jeg ser på det som ganske svært å skulle ha felles vakt, med gir hun og fortsetter:

– Hos oss ved Finnmarkssykehuset har vi for eksempel hjem mevakt, og vi kan gå på vanlig jobb både dagen før og etter. Det hadde vi ikke kunnet hvis vi inngår i et felles vaktsystem.

For radiografenes del mener hun det er en fordel å ha radiologene i nærheten, og at det kan bidra til mindre trygghet og nærhet hvis de ikke befinner seg på samme sykehuset.

– Spesielt hvis du er fersk radiograf og skal gå helgevakt på et sykehus med skiftende overleger som ikke kjenner de lokale forholdene, uttaler hun.

Generelt er hun fornøyd med situasjonen ved Finnmarkssykehuset.

– Men vi kunne tenke oss å få litt hjelp av og til når det gjelder spesialiserte ting, sier hun.

– Og vi kan prøve å bidra de gangene vi har kapasitet nok til det.

Danielsen sier riktignok at det per nå ikke ser ut til at det blir noe av arbeidet med felles radiologivakt i Helse-Nord.

– Og nøden har tvunget oss til å se mer på å få gjort avtaler med private om kjøp av tjenester, både til tolkning i det daglige og eventuelt til vaktarbeid, forteller hun.

Hun understreker videre at prosessen med samordning av bil dediagnostikk i regionen er langsom.

– Men det går mot en løsning med tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de radiologiske avdelingene, men ingen felles diagnostisk klinikk i hele Helse-Nord, sier hun legger til:

– Vi er fortsatt generelt for dårlig bemannet, og mange sliter spesielt med å rekruttere og ikke minst beholde radiologer. Noen steder mangler det også radiografer.

Thorvaldsen poengterer også at alt til syvende og siste hviler på at det ikke er nok radiologer å dele arbeidsbyrden på.

– Og det er vanskelig å samordne seg bort fra det faktum at man mangler radiologer i Helse-Nord, medgir radiografen. post@holdpusten.no

Eliminerer behovet for løft og ekstern assistanse fra personalet.

benjamin@easymed.dk +45 27 20 53 54

byacre.com

PRIVAT

Carbon Ultralight M R I

Verdens første MR-sikre rollator

Spektral-CT på Kalnes

Sykehuset Østfold på Kalnes har fått en spektral CT. Dette er sykehusets første CT basert på dual energy-teknologi.

TEKST: TONE AGUILAR

–Isnitt på de vanlige undersøkelsene er den nye flerenergi-CT-en to-tre ganger raskere enn de andre CT-maskinene vi har, sier radiograf og assisterende seksjonsleder ved avdeling for bildediagnostikk på Kalnes, Markus André Jaworski, til Hold Pusten.

Han understreker at de prioriterte en fler-energi-CT da de skulle bytte ut den eldste CT-en.

– Fordi vi tror at fler-energi-CT er fremtiden og at det er der mye av utviklingen kommer innen CT, understreker han.

Avdelingssjef ved avdeling for bildediagnostikk ved Sykehuset Østfold, Eivind Reitan, sier til Hold Pusten at den nye spektral-CT-en er et etterlengtet tilskudd i CT-maskinparken.

– Og et kraftig løft for avdelingens CT-satsing, påpeker han.

Maskinen, en Spectral CT 7500 fra Philips, var på plass i akutt-enheten i avdeling for bildediagnostikk på Kalnes i starten av desember i fjor.

«Vi har allerede erfart flere konkrete eksempler på patologiske funn av klinisk interesse som vi neppe ville ha detektert med den foregående maskinen.»

Ser mer

– Den nye CT-maskinen har en videreutviklet og avansert opptaksteknikk som gir langt flere muligheter, fortsetter Reitan.

– Den gir oss vesentlig høyere bildekvalitet, og vi får bilder med høyere deteksjon

av kontrastoppladning og mer informasjon om vevet som skannes.

Han sier videre at de er et stort akuttsykehus med mange undersøkelser.

– Og i forhold til akuttdiagnostikk generelt, så er det viktig å få så mye informasjon som mulig i bildeopptaket, poengterer han.

– Så vi trenger raske avklaringer med god kvalitet.

Den nye maskinen gir også raskere og bedre hjerte- og karundersøkelser. Andre fordeler er at den har en 30 prosent større gantry-åpning, og at den tåler høyere pasientvekt enn sin forgjenger.

– Vi har allerede erfart flere konkrete eksempler på patologiske funn av klinisk interesse som vi neppe ville ha detektert med den foregående maskinen, forteller Reitan.

– Vi har for eksempel sett tilfeller av gallestein vi normalt ikke ville sett, supplerer seksjonsleder Jaworski.

– Et annet eksempel på forbedring i forhold til tidligere er muligheten til å mye bedre kunne skille mellom en forkalkning og blod når man tar bilder av hodet for å se om det er hjerneblødning, legger han til.

Må tenke litt annerledes

Selve prosessen for radiografene for å ta i bruk den nye maskinen, sier Jaworski, har gått veldig greit.

– Fordi vi har Philips-maskiner fra før, og brukergrensesnittet er omtrent identisk med det vi var vant til, fikk vi mye gratis i opplæringen, sier han.

– Men maskinen er som sagt mye raskere, og den gir oss mange flere muligheter. Så da kan det være utfordrende at man må tenke litt annerledes.

Samtidig beskriver han maskinen som en problemløser.

– Den gir oss flere alternative løsninger når vi har utfordringer, påpeker han.

– For eksempel når vi har pasienter med dårlig PVK, nyresvikt, eller andre ting som gjør at vi ikke får kjørt undersøkelsen på den optimale måten, har vi med denne maskinen flere muligheter til fortsatt å få en god diagnostisk undersøkelse. Opplæringsprosessen har følgelig dreid seg mer om å utnytte de mulighetene maskinen gir.

– En fordel med maskinen er at flerenergi-opptaket alltid er på, så hvis du for eksempel har en kontrastinjeksjon som stopper, eller det skjer noe uforutsett, så har du fortsatt muligheten til å redde undersøkelsen i ettertid, sier han.

– Dette har også vist seg nyttig i akuttdiagnostikk hvor vi ikke alltid vet hva vi leter etter, eller henviser ønsker å

seksjonsleder).

utelukke et bredt spekter av potensielle diagnoser.

Når pasienter er urolige eller har problemer med å holde pusten, presiserer han at det blir mye lettere å gjennomføre undersøkelsen fordi det tar kortere tid.

– Og det er vesentlig lavere sannsynlighet for bevegelsesartefakter, kanskje spesielt hos store pasienter som sliter med å holde pusten, da de nå kun trenger å holde den i kanskje fem sekunder i stedet for mer enn 15 sekunder, legger han til.

– Så det er viktig med tanke på bildekvaliteten da pustebevegelse er en av de tingene som fort ødelegger bildene.

Logistikk og opplæring

Alle radiografene med CT-kompetanse på avdelingen, hvilket er majoriteten av

de 52 radiografene som jobber der, har nå erfaring med å bruke den nye spektrale CT-maskinen.

– Jeg er veldig godt fornøyd med innsatsen fra radiografer, radiologer og fysikere i forbindelse med denne anskaffelsen, sier avdelingssjef Reitan.

– De har høy kompetanse som sikrer at vi får utnyttet maskinens egenskaper og muligheter på en god måte.

Han forteller riktignok at installeringen av den nye maskinen fikk en noe mer krevende logistikk fordi de gjorde en rokkering på CT-maskinene.

– Vi har to CT-er på akuttenheten. Og den maskinen som sto der den nye spektral-CT-en skulle stå, var den vi ville beholde, slik at vi måtte flytte denne til rommet hvor maskinen som

skulle pensjoneres, sto, før vi kunne installere den nye CT-en.

For å sikre nødvendig drift og for at det ikke skulle bli for stort bortfall av polikliniske CT-timer, måtte de derfor sette opp ekstrakjøring på de øvrige CT-ene.

– Og så er det alltid en utfordring å få tid til opplæring i en travel hverdag, sier Reitan.

– For selv om terskelen for å ta i bruk den nye maskinen fra radiografenes siden var nokså lav, så har vi kjørt et systematisk opplæringsprogram for å utnytte mulighetene som ligger i den spektrale CT-maskinen. Så dette er noe vi har prioritert, og som vi har lykkes bra med, tidsknipa til tross. post@holdpusten.no

Her er ansatte samlet under innvielsen av nyvinningen. Fra venstre: Sinnathurai Sivakumar (fagradiograf CT), Beate Mangseth (seksjonsleder), Sofie Dall Johansen (fagradiograf CT), Eivind Reitan (avdelingssjef), Inge Brekke (radiolog), Bjørn Nielssen (radiolog) og Markus André Jaworski (assisterende

ILLUSTRASJONSFOTO: EKELY/ISTOCK

Da identiteten bet

Refleksjon over egen identitet er i vinden. Over dammen har «identitetspolitikk» de siste årene blitt et sentralt begrep.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge Dag Einar Thoresen definerer dette i Store norske leksikon som politisk virksomhet eller aktivisme som tar utgangspunkt i erfaringene og historien til en marginalisert gruppe mennesker, som regel en minoritet. Han føyer til at begrepet er omstridt, og at det er vanskelig å enes om en enkel definisjon.

Slik jeg forstår begrepet, forsøker det å favne en serie politiske vedtak og medieutspill hvor en av de sentrale begrunnelsene for vedtaket/utspillet er å nøre oppunder én eller flere konflikter av kulturell karakter. Som regel på vegne av en utpekt gruppe som av en eller annen grunn anser seg som marginalisert.

I tillegg til innholdet i det konkrete vedtaket eller utspillet er kontekstualiseringen og en gitt historiefortelling særlig viktig.

«Slik jeg ser det, har vi i Norge stolte tradisjoner for å finne felles grunn gjennom saklig debatt og godt samarbeid. Måten vi har innrettet arbeidslivet og lønnsdannelsen på, tjener som et godt eksempel.»

Elementer av dette har nok preget den politiske diskursen i demokratiet så lenge det har eksistert, men den polariseringen og radikaliseringen av både høyre- og venstresiden i amerikansk politikk vi har vært vitne til de siste årene, virker uansett særegen.

På sett og vis kan det være positivt at identitetspolitiske momenter blir vektlagt.

Det kan bidra til å formidle et perspektiv fra en marginalisert gruppe som kan bedre forståelsen for perspektivet hos omverdenen. I så fall skulle man anta

at forutsetningene for å gjøre noe med utfordringen som adresseres, skulle være bedre.

På den annen side kan det virke som om den amerikanske diskursen snarere bidrar til å sementere etablerte motsetninger, og at formålet ofte blir å mobilisere egne tilhengere til høylytt motstand mot en annen gruppe.

Lite tyder i alle fall i praksis på at våre amerikanske venner nærmer seg hverandre gjennom vår tids store identitetspolitiske diskusjoner, og at stadig flere temaer leses inn i en kontekst hvor det er kulturelle elementer og sympatier som er de fremtredende: Ikke de konkrete løsningene på de adresserte utfordringene.

Det ser ut til å bidra til å plassere stadig flere amerikanere i grupper, for å videre øke konfliktnivået mellom dem. Det kan tidvis se ut som om det er blitt viktigere å beskrive problemer enn å løse dem, og at det er hvilken gruppe du tilhører, som definerer deg – snarere enn egenskapene

Ved Carl Christian Grue Solberg, forhandlingssjef i NRF.

FOTO: TONE RISE

og karakteren din. Å «skade» motparten ser tidvis ut til å trumfe det å finne gode politiske løsninger for den jevne amerikaner.

Sett fra mitt kontor i Rådhusgata ser det ut som om det er mer søkelys på elementer som skyver amerikanerne fra hverandre enn de som forener dem. Det er bekymringsverdig. Et samfunn uten et overbyggende fellesskap høres over tid ut som et umulig prosjekt.

Som vanlig ser vi at fragmenter av den amerikanske diskursen når også oss nordboere. Vi adopterer perspektiver og utgangspunkter fra en svært ulik kontekst, og plasserer dem i vår kontekst. Etter mine begreper er dette åpenbart uheldig. Dessuten anser jeg det som unorsk.

Når dette skrives. nærmer vi oss vår egen nasjonaldag. Da feirer vi nasjonen, vår felles historie, vår selvstendighet og Grunnloven. For meg er 17. mai en stor og viktig dag, kanskje den viktigste, som minner oss om at vi på tvers av politiske oppfatninger, sosiale og økonomiske forhold, forenes gjennom å tilhøre samme nasjon. Vi bindes sammen av en felles historie, og en rekke usynlige bånd som skal og bør knytte oss tettere sammen.

Slik jeg ser det, har vi i Norge stolte tradisjoner for å finne felles grunn gjennom saklig debatt og godt samarbeid. Måten vi har innrettet arbeidslivet og lønnsdannelsen på, tjener som et godt eksempel. Her har vi evnet å finne en struktur og et system som gir ansvarlige parter med stor makt og myndighet, som igjen har ført til et arbeidsliv med spesielt lite konflikt. Systemet er forutsigbart, har sørget for små forskjeller, og bidratt til en særnorsk modell vi har all grunn til å være stolte av.

I forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker vil det alltid finnes noen grunnleggende interessemotsetninger, men også mange felles interesser.

Disse motsetningene håndterer vi ved forhandlingsbordet, med gode og konstruktive midler for å håndtere både rettslige konflikter og interessekonflikter. Dette står etter mitt skjønn i et sterkt motsetningsforhold til de forhold vi ser hos våre amerikanske venner, som som jeg har vært inne på, ser ut til å ha store problemer med å løse konflikter og finne forenede løsninger.

Jeg er overbevist om at amerikanerne før eller senere «finner ut av det», og på ny klarer å etablere felles grunn. Det er en stolt nasjon med en unik historie, og er vår viktigste allierte. Vi har mye å lære av våre venner amerikanerne, men en ting eller to kan nok de også lære av oss.

Jeg gratulerer alle med dagen som var, og håper at man benyttet anledningen til å reflektere over det vi faktisk feirer nasjonaldagen.

Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!

carl.christian@radiograf.no

Trenger

dere en ny insufflator for CT-kolografi?

Med Calmed CT1800 får dere den nyeste teknologien.

•Arbeider under hele undersøkelsen uten avbrudd.

• Automatisk kontroll av gassflyt og trykk.

•Unikt ftalatfritt slangesett med 90 ml ballong.

Finnes også uten ledning, med batteridrift.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795 w ww.calmed.se

Brakyterapi på Radiumhospitalet

TEKST: IDA HOLLEKIM

Velkommen til Norges største kreftsykehus! Blant over 100 stråleterapeuter på Radiumhospitalet finner du et lite spesialisert team som driver med avansert innvendig stråleterapi, også kalt brakyterapi. Teamet vårt består av 5 stråleterapeuter som er sertifisert i brakyterapi. Denne sertifiseringen består av både en teoretisk og praktisk del. Vi har 5 onkologer som er spesialisert i gynekologisk brakyterapi. Det er 6 medisinske fysikere som rullerer på å jobbe hos oss, og på ekstern stråling.

I tillegg samarbeider vi med sengepost, anestesi, sterilsentral og MR på radiologisk avdeling. Det som kanskje er det mest spennende med brakyterapi er hvor tverrfaglig man jobber sammen med andre. Vår enhet på Radiumhospitalet har nasjonal funksjon, hvilket betyr at andre sykehus som tilbyr brakyterapi kan henvise pasienter hit dersom casene anses som avanserte. På radiumhospitalet har vi to strålebunkere egnet for brakyterapi. Det gir oss en kapasitet på 4 pasienter hver dag, om nødvendig.

Fakta om behandlingen Brakyterapi har vært brukt som behandling mot kreft siden tidlig 1900-tallet. Ordet braky betyr nært, noe som er beskrivende på at vi ønsker å få strålekilden så nær tumor som mulig. I starten ble det brukt radium-innlegg til behandling, noe som også har gitt opphavet til navnet på Radiumhospitalet. I dag bruker vi en iridium-kilde som har en halveringstid på 74 dager, dermed blir kilden byttet cirka hvert kvartal. Vi bruker det som kalles høy doserate (HDR). Stråletiden er derfor raskere, og vi kan

ILLUSTRASJON: HENNING LARSEN ARCHITECTS, AART ARCHITECTS OG MOMENTUM ARKITEKTER

Arbeidsflyt

Les mer om brakyterapi og om Embrace-studien her.

Behandling med brakyterapi er avhengig av flere arbeidsgrupper som jobber tverrfaglig sammen. Til tross for at vi har ulike arbeidsoppgaver, er samarbeidet mellom hver enhet utrolig bra. Dette er vi veldig stolte og takknemlige for. Det er helt avgjørende for en god arbeidsflyt og ikke minst en god behandling for pasientene. Total behandlingstid er som oftest tre timer, men dette kan variere, noe som genererer en del overtid på vår avdeling. Det meste er, igjen, avhengig av pasientens anatomi og sykdomsbilde. Flere av våre pasienter har en avansert sykdom, som gjør at utførelsen kan by på utfordringer.

Fire av fem sertifiserte stråleterapeuter som jobber med brakyterapi poserer ved siden av vår microselectron hvor strålekilden befinner seg. Bak f.v.: Heidi Kopperud, Jorunn Widmark og Thea

dele behandlingen inn i fraksjoner. Den vanligste fraksjoneringen vi bruker, er 7,8Gy x 4 mot cervix-cancer og 5,5 Gy x 5 mot vaginal cancer. Dette kommer i tillegg til 1,8Gy x 25 som gis som ekstern strålebehandling. Vi behandler i hovedsak cervix og noen vaginal cancer hos oss med ulike applikatorer og nåler som stikkes i vev. I 2023 ble 152 gyn-pasienter behandlet med brakyterapi i Norge, hvorav vi behandlet totalt 109 pasienter hos oss på Radiumhospitalet. I tillegg er Radiumhospitalet nasjonalt brakysenter for prostata. En liten andel av pasientene vi behandler, er også prostata-braky. Applikatoren som settes inn i pasienten, har flere hulrom, slik at strålekilden vår kan passere og avgi stråling i ulike posisjoner. Valg av applikator er individuell ut fra anatomien til pasienten. Hos oss bruker vi i nesten alle tilfeller nåler som stikkes i vev som plasseres i applikatoren. Disse nålene er også hule, som kilden vår kan passere igjennom og fordele stråledosen etter ønske. Dette er det

Foran: Ida Hollekim. Ikke til stede: Ina Garseg.

vi kaller for avansert bildeveiledet brakyterapi og er noe vi er veldig gode på!

«Behandling med brakyterapi er avhengig av flere arbeidsgrupper som jobber tverrfaglig sammen.»

Pasientgruppen

Ifølge Kreftregisteret var det 325 kvinner som fikk livmorhalskreft i Norge i 2023, og 99% av disse tilfellene er som følge av HPV (humant papillomavirus). Det som regnes som den niende mest vanlige kreftformen blant kvinner. Standard behandling for cervix-cancer (stadium Ib2–IV) er en kombinasjon av ekstern strålebehandling, cellegift og brakyterapi. Embrace-studien* viser at brakyterapi øker overlevelsen for denne pasientgruppen betraktelig. I tillegg har teknologiske fremskritt gjort behandlingen enda mer effektiv og presis ettersom den i dag er MR-veiledet.

«Prinsippet med bildeveiledet stråleterapi er å kunne ta bilder for å se interfraksjonelle variasjoner i anatomien, og at plasseringen av applikator og nåler er hensiktsmessig i forhold til tumorutbredelse.»

Gjennom hele prosedyren har pasienten en spinalbedøvelse og får det som kalles lett sedasjon av anestesi under overvåking. Når utstyret settes inn i pasienten, kontrolleres plasseringen med ultralyd. Det er her mulig for oss å se om utstyret vi bruker, sitter korrekt før vi tar pasienten med til MR. Vi bruker primært MR-bilder til vår doseplanlegging, der vi har to faste MR-timer hver dag. CT-bilder brukes også i noen tilfeller. Det kan også planlegges med CT-bilder. Nedenfor er prosedyren nevnt i korte trekk:

• Forberedelse av pasient. Tømmeregime, premedikasjon, blodprøver.

• Steril oppdekking av utstyr.

• Anestesi gir spinalbedøvelse, sedasjon og smertelindring.

Camilla Skaug-Johannsen.

To av våre mest brukte applikatorer som brukes på cervix-cancer. Til venstre er venezia 22 med sonde 60 mm og til høyre er geneva 15 med sonde 60 mm. Innsiden av applikatoren er hul. I tillegg kan nåler plasseres i applikatoren slik at strålekilden kan brukes i ulike posisjoner.

• Utstyr blir plassert vaginalt av onkologen, med assistanse fra stråleterapeut.

• Applikatoren og nålene sjekkes med rektal ultralyd.

• Pasient kjøres på MR, hvor det blir tatt to til tre sekvenser: 3D T2, en diffusjon i to plan og ev. en 3D T1 gullkorn-serie.

• Stråleterapeut og fysiker rekonstruerer utstyr i oncentra på MR-bilder.

• Onkolog tegner inn risikoorganer og HR-CTV i oncentra på en ekstern pc.

• Fysiker og onkolog optimaliserer doseplanen og klargjør til behandling.

• Stråling blir gitt via en microselektron.

Ut fra strålekildens styrke og dose

som skal avgis, vil tiden på strålingen variere. Vanlig tid er mellom 8 og 25 minutter.

• Prosedyren avsluttes, utstyr fjernes, og pasient kjøres på postoperativ avdeling.

Doseplan/ optimalisering av plan/ bildeveiledet brakyterapi

I en gammel norsk barnesang heter det at «inni er vi like», noe radiografer og stråleterapeuter vet vi at er langt fra sannheten. Anatomisk er det stor individuell forskjell, noe som også gjør denne jobben så gøy! Prinsippet med bildeveiledet stråleterapi er å kunne ta bilder for å se interfraksjonelle variasjoner i

På ultralydbildet til venstre har vi aksial visning av cervix hvor utstyret er plassert. Det er brukt en rektal probe. Man kan se at i sentrum vises sonden som lys, noe som indikerer at utstyret er plassert korrekt i cervix-kanalen. Det samme med nålene som lyser opp på sidene. Til høyre vises utstyret ferdig rekonstruert og optimalisert ved bruk av MR-bilder. Også vist i aksial visning.

Rekonstruering av utstyret i oncentra. Det defineres blant annet hvor langt nålene er stukket i vev. Medisinsk fysiker Vilde S. Bondø (t.v.) og stråleterapeut Heidi Kopperud.

anatomien, og at plasseringen av applikator og nåler er hensiktsmessig i forhold til tumorutbredelse. På denne måten blir det en personlig tilpasset strålebehandlingsplan ved hver fraksjon. Man kan i stor grad si at vi har en «plan of the day» hver dag på brakyterapi.

For å effektivisere arbeidsprosessen dupliseres bildeseriene fra MR, slik at onkologen kan gjøre inntegninger samtidig som stråleterapeut og fysiker rekonstruerer applikatoren og nålene. Når vi rekonstruerer utstyret på MR-bildene får vi også se om det er plassert korrekt og hensiktsmessig. Antall nåler som brukes i behandling kan variere fra 0 til 12 stk. I tillegg setter våre onkologer frihåndsnåler direkte i tumor dersom applikatoren ikke kan nå behandlingsområdet.

Siste del av doseplanleggingen kalles for optimalisering. Målet her er at det bratte dosefallet fra strålekilden gjør at man oppnår svært høy dose lokalt i tumor, men likevel sparer omkringliggende vev for stråleskade. I denne prosessen velges og vurderes det hvor mye hver enkelt nål skal brukes, samt hvilke kildeposisjoner som skal benyttes. Det gjøres hele tiden en vurdering av onkolog og fysiker i forhold til dosedekning til tumor versus belastning til riskikoorganer i forhold til fastsatte ønsker og kriterier.

Veien videre

I denne artikkelen ønsket vi å vise bredden av stråleterapifeltet. På Radiumhospitalet simuleres, planlegges og behandles en stor gruppe kreftpasienter på landsbasis hver dag. Brakyterapi er et spennende fagfelt hvor man bruker flere modaliteter og jobber med flere faggrupper. Vi håper dette kan inspirere flere å ta videreutdanning i stråleterapi, og kanskje dette når ut til en av våre fremtidige kolleger? post@holdpusten.no

Disse har vært

Sagital visning av en ferdig rekonstruert applikator, med nåler.

Radiograf ved seksjon for barn/unge og CT/generell, Radiologisk avdeling,

Helse Bergen

Vi ser etter deg som ønsker å bidra fagleg og utvikle deg innan konvensjonell røntgen, gjennomlysning og/eller CT.

Vi får fotontellande CT hausten 24!

Det vil bli lagt vekt på erfaring innan fagfelta, men god og grundig opplæring vil bli gitt.

Vi søker etter ein radiograf til ein 100% fast stilling.

Det er ønskeleg med oppstart snarast men tiltredelsestidspunkt kan drøftast for rett kandidat.

Arbeidsoppgåver

• Radiograffaglege oppgåver

Pasientadministrasjon

Delta i seksjonen sine interne kontrollrutinar

• Delta i fagleg utvikling av seksjonen

Kvalifikasjonar

• Norsk autorisasjon som radiograf

Erfaring innanfor eksempelvis CT eller mobilCT, reformateringskunnskap og gjennomlysningsprosedyrer kan bli lagt vekt på og føretrekt

• Relevant videreutdanning er ønskeleg

• Må kunne meistre norsk godt både munnleg og skriftleg

Må ha gode IKT-kunnskapar

Må ha gode kommunikasjonsevner

Personlege eigenskapar

• Du behandlar pasientar profesjonelt og empatisk, er imøtekommande og viser respekt

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS Sør-Helgeland, Stord sjukehus, Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus, UNN/Longyearbyen, Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes og Harstad sykehus.

Du trivst med å arbeide i eit tverrfagleg miljø

Du har gode samarbeidsevner, er arbeidsvillig og initiativrik

• Du er fagleg interessert, fleksibel og sjølvstendig

• Du er strukturert, nøyaktig og påliteleg

Vi tilbyr

• Lønn i samsvar med gjeldande overeinskomst

• Eit aktivt og triveleg arbeidsmiljø

• Høgt fagleg nivå

• Gode pensjons- og forsikringsordningar

Søknadsfrist: 30.06.2024

Arbeidsgivar: Helse Bergen

Stad: Bergen

Stillingar: 1

Tilsetjingsform: Fast

Stillingsprosent: 100

Webcruiter-ID: 4819855350

MR Siemens Solo 1,5 Tesla.

Beskrivende radiografer i Europa

Utviklingen fra det som man for 30-40 år siden kalte «red dot» hvor radiografene merket bilder for radiologene der de mente det var noe patologi i, til dagens omfang og nivå på selvstendig beskrivende radiografer har vært stor. Beskrivende radiografer har dukket opp i stadig flere land og på nye områder. Det har vært forsket på både kvalitet, betydning og omfang av beskrivende radiografer også tidligere, spesielt i Storbritannia. Denne artikkelen med hovedsakelig danske forskere har gjort en bredere europeisk kartlegging gjennom nettverket til den europeiske radiograforganisasjonen, EFRS. De fikk svar fra hele 345 beskrivende radiografer fra 15 europeiske land, og viser med studien hvordan etableringen av beskrivende radiografer har bredt seg ut i både omfang og på flere faglige områder.

HÅKON HJEMLY – FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND

Denne

Varierende ventetider

Studie viser at det er store variasjoner i ventetider på bildediagnostiske undersøkelser. Lengst ventetid er det på MR, og da særlig i det offentlige.

TEKST: TONE AGUILAR

Ifølge studien som ble utført ved NTNU Gjøvik med professor Bjørn Hofmann som hovedforfatter, var gjennomsnittlig ventetid i den offentlige helsetjenesten for en MR-undersøkelse 14 uker. For ultralyd og CT venter pasientene i gjennomsnitt 9 uker, mens vanlig røntgen har kortest ventetid med 4,4 uker. De private røntgeninstituttene har vesentlig kortere ventetid. Tallene baserer seg på analyser av data fra Helsenorge i årene 2018 til 2021. Studien ble publisert i BMC Health Service Research.

Til Hold Pusten forteller Hofmann at studien springer ut av IROS-prosjektet hvor de ser på lav-verdi-undersøkelser. – I den forbindelse ser vi at det er forholdsvis mange undersøkelser som gjøres, som ikke har noen følge for pasienten, sier han.

– Og en av faktorene som dette er viktig for, er ventetider, derfor var vi nysgjerrige på hvordan det er med ventetidene i Norge.

«Noe av forskjellene i ventetid kan være naturlig, fordi noen bildediagnostiske enheter har større pågang, og maskinene må brukes til andre pasienter enn de polikliniske.»

Stor etterspørsel

Foruten at det er variasjoner mellom det offentlige og det private når det gjelder ventetider, så viser studien forskjell mellom helseregionene. Lengst ventetid er det i Helse Sør-Øst, hvor for eksempel ventetiden på en MR-undersøkelse var 20 uker. For å få tatt en MR-undersøkelse hos et privat røntgeninstitutt, ventet man til sammenligning i seks uker.

– Det er etterspørselen som genererer de lange ventetidene, påpeker Hofmann.

– For selv om Helse Sør-Øst har dobbelt så mange MR-maskiner som de andre regionene, har de likevel lenger ventetid fordi de dekker en mye større befolkningsgruppe.

Radiograf og forsker ved NTNU Gjøvik, Elin Kjelle, er en annen av studiens forfattere, og hun sier til Hold Pusten at man gjerne tenker at lange ventelister skyldes to ting: lav kapasitet eller at det blir gjort mange undersøkelser som ikke er nødvendige.

– Men lange ventelister kan skyldes flere forhold, påpeker hun, og sier at en av grunnene til at Helse Sør-Øst har lengre ventetider, kan være at de her har flere spesialister og flere kompliserte undersøkelser som gjør at de ikke får tatt så mange undersøkelser på en dag sammenlignet med mindre sykehus.

– Så noe av forskjellene i ventetid kan være naturlig, fordi noen bildediagnostiske enheter har større pågang, og maskinene må brukes til andre pasienter enn de polikliniske, påpeker Kjelle.

Selv om variasjonen i ventetid kan

skyldes at det noen steder gjøres flere unødvendige undersøkelser enn andre, presiserer hun at det i denne studien var slik at der det var lengst ventetid, i Helse Sør-Øst, så var det også færre undersøkelser per hode.

– Så da virket det ikke som at de gjorde masse unødvendige undersøkelser der, men heller at ventetiden kommer av at maskinene brukes til mer alvorlig syke pasienter, uttaler hun.

Kjelle understreker uansett hvor viktig det er å ha en god sortering, slik at de som trenger den bildediagnostiske undersøkelsen mest, kommer først.

– Og her kan det være litt forskjell i hvordan man vurderer dette fra område til område, uttaler hun.

«Hvis du har en bedre berettigelsesvurdering av henvisningene, vil du også få bedre beskrivelser og bedre undersøkelser samtidig som køene og ventetiden reduseres.»

En bedre siling

Hofmann presiserer på sin side at løsningen for å redusere ventetider i utgangspunktet er enkel.

– Det er å ha en bedre vurdering av henvisninger, sier han.

– Og selv om det i prinsippet er enkelt å ha en bedre siling for hvem som slipper gjennom, så er det ikke så lett i praksis. Han understreker imidlertid fordelene av en bedre vurdering av berettigelse.

– Fordi hvis du har en bedre berettigelsesvurdering av henvisningene, vil du også få bedre beskrivelser og bedre undersøkelser samtidig som køene og ventetiden reduseres, fortsetter han.

Og når det gjelder vurdering av henvisninger, mener Hofmann at radiografer kan ha en viktig rolle.

Bjørn Hofmann. ARKIVFOTO: TONE RISE

Ved CT-undersøkelser kan eventuelle omtak få større konsekvenser enn ved omtak av undersøkelser utført med konvensjonell røntgen, både når det gjelder stråling og tidsbruk, og det kan følgelig påvirke ventetidene, påpeker Bjørn Hofmann.

FOTO: SIMONKR/ISTOCK

– Flere radiografer er allerede involvert i henvisningskvalitet, påpeker han.

– Noen er delegert, og noen foretar en siling som radiologer godkjenner og tar beslutningen på.

Radiografer og berettigelse

Også Kjelle poengterer at noe radiografer kan bidra med, er å vurdere hvilke

undersøkelser som det er berettiget å gjennomføre.

– Det er nok litt vanligere at radiografer som jobber i det private, får dette ansvaret, men ved noen offentlige sykehus finnes det også radiografer som har ansvaret for å vurdere undersøkelsenes berettigelse, uttaler hun og fortsetter: – Ved alvorlige sykdommer og store undersøkelser bør det nok være en radiolog som gjør vurderingen, men i andre tilfeller kan radiografer bidra.

Hun poengterer riktignok at radiografer uansett har et ansvar for å vite at det de gjør, er riktig, og at man ikke bruker stråling unødvendig på mennesker.

– Slik at de skal alltid si fra om det er noe som ikke er berettiget, presiserer hun.

Videre trekker hun frem at ikke alle henvisninger vurderes av radiolog, fordi de har ikke kapasitet til å gå

gjennom alle henvisningene.

– Dette gjelder vanlige skjelettrøntgenhenvisninger og noen akutte tilfeller hvor man kan rekke opp hånda og si i fra fordi avgjørelsen tas der og da, understreker Kjelle.

– Men hvis en pasient har ventet i flere uker på en undersøkelse, er det vanskeligere for radiografen å si at undersøkelsen ikke skal gjøres når de har pasienten på bordet, enn om de kunne ha gjort denne vurderingen på forhånd.

Hun poengterer følgelig hvor viktig det er at sykehusene legger til rette for god vurdering av berettigelse slik at man kun gjør bildediagnostiske undersøkelser som er til nytte for pasienten.

– Det vil jo ta bort noen av de som står i den køen og som ikke hadde trengt å være der, og da frigjøres plass til de som virkelig trenger det, sier hun.

Elin Kjelle.

FOTO: HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE

«Det finnes ikke noe slikt som en ”normal” omtaksprosent. Fordi de ulike undersøkelsene er svært forskjellige.»

Omtak av bilder

Hofmann har også gjennomført en studie om omtak av røntgenbilder som ble publisert i Radiography, den har også fått omtale på NRK.no. NRK publiserte også en sak hvor Mikalsen kommenterer studien. Dette kan du lese mer om i Hold Pusten nummer 2 2024.

– Omtak av vanlige røntgenbilder har ikke så mye å si i forhold til tidsbruk fordi pasienten allerede er til stede og det tar ikke lang tid å ta en nytt bilde, medgir Hofmann.

– Og siden denne studien så på vanlig flatrøntgen, så er heller ikke strålebelastningen veldig stor.

Er det snakk om CT-undersøkelser, poengterer han at eventuelle omtak får større konsekvenser både når det gjelder stråling og tidsbruk, og det kan følgelig påvirke ventetidene.

– Men omtak er en indikasjon på at man har gjort kvalitetsmessig dårlig arbeid i utgangspunktet. Noe kan skyldes faktorer som radiografer ikke holder styr på, som bevegelsesartefakter, men de fleste av omtakene i studien skyldes posisjonering og sentrering som er typisk radiograffaglige ferdigheter, fortsetter han.

I kjølvannet av NRKs omtale av Hofmanns omtaksstudie, skrev leder i Norsk Radiografforbund, Bent Ronny Mikalsen, et innlegg på forbundets nettside hvor han blant annet uttrykker at omtaksraten ved konvensjonell røntgen aldri kan bli nær eller lik null

og at 12 prosent ikke nødvendigvis er høyt.

– Det finnes ikke noe slikt som en «normal» omtaksprosent. Fordi de ulike undersøkelsene er svært forskjellige, noen med høy grad av standardisering, som for eksempel ved røntgen thorax, til mer komplekse skjelettundersøkelser der radiografene til en viss grad må improvisere for å få riktig vinkling inn i ulike ledd, uttaler Mikalsen til Hold Pusten. Mikalsen sier riktignok videre at radiografene hele tiden må arbeide med kvalitet for øye. Samtidig mener han at en studie ved to sykehus i en måned ikke er nok til å fastslå at kvaliteten på det radiograffaglige arbeidet er for dårlig.

– Men, utdanningene og avdelingene som har studentene i praksis, har generelt en vei å gå for å få til gode opplegg som sikrer kvalitet, fortsetter han og legger til:

– Jeg tror det er viktig med en bevisstgjøring rundt at utdanning av radiografer er et felles ansvar for praksisfeltet og utdanningsinstitusjonene, og det kan være at konvensjonelle røntgenundersøkelser har fått mindre oppmerksomhet i utdanningen av radiografer de senere år.

Et systemproblem

Og når det gjelder lange ventetider på bildediagnostiske undersøkelser, sier Mikalsen at dette til en viss grad løses med bruk av overtid.

– I det kommende tiåret vil imidlertid eldrebølgen for alvor ta til, hvilket vil føre med seg en stor økning i antall krefttilfeller, og behovet for bildediagnosikk og stråleterapi vil øke, påpeker han.

– Denne sterke demografiske driveren og det økende behovet for helsetjenester som følger med denne, kan ikke løses med overtidsbruk. Og jeg tror ikke vi kommer utenom at sykehustjenestene må rustes for det som kommer, og at kapasitet på bildediagnostikk og stråleterapi må skaleres opp.

Kjelle på sin side beskriver lange ventetider som et systemproblem.

– Dette ikke er noe røntgenavdelingene kan gjøre noe med alene, påpeker hun og utdyper:

– De som skal henvise til røntgen og de som lager retningslinjer for pakkeforløp og for utredninger av forskjellige

Her finner du Hofmanns studie i BMC Health Service Research. Hofmanns studie om omtak i Radiography kan du lese her.

Her omtaler Hofmann selv studien i Dagens Medisin.

Her kan du lese om omtak i Hold Pusten nummer 2 2024.

Her skriver Bent R. Mikalsen om omtak på radiograf.no.

slag, må også ta med seg den tankegangen om at det er en delt ressurs som vi må passe på å bare bruke til de som trenger det slik at vi ikke gjør unødvendige ting systematisk.

Hofmann understreker at lange ventetider også kan ha positive effekter ved at en del unødvendige undersøkelser faller bort.

– Plagene kan bli borte mens folk venter, sier han og fremhever:

– Men så lenge det gjøres uberettigede undersøkelser, er lange ventetider mer et kvalitetsproblem enn et kapasitetsproblem. post@holdpusten.no

Bent R. Mikalsen. ARKIVFOTO: TONE RISE

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, FOTO: TONE RISE

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 19. august 2024, skriv «Kryssord HP 3» i emnefeltet. Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet. På side 34 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

Fikk pris for fjernstyrt CT

Får du akutt hjerneslag, er du som kjent avhengig av å få medisinsk hjelp raskt. Og for å vite om trombolyse er rett behandling, vil en CT-undersøkelse raskt gi svar på det.

Kultur

på jobben i glass og ramme

Ved seksjonen for CT og konvensjonell røntgen ved OUS Ullevål har de hatt en uke der de har satt søkelys på kultur på arbeidsplassen. Blant annet hadde de gruppearbeid der de så på faktorer for en god arbeidskultur, og et lite utvalg jobbet videre med det som kom ut av gruppearbeidet. Resultatet ble en kulturplakat som ble rammet inn og henger på veggen i håp om at dette skal fremme arbeidsmoralen på seksjonen. Plakaten er illustrert av en av seksjonens egne radiografer, Andrea Holmes.

På Samhandlingskonferansen i Tromsø i april fikk prosjektet for fjernstyring av CT i Helse Nord, som er et samarbeid mellom Senja kommune ved Finnsnes interkommunale legevakt, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) – representert ved Ambulanseavdelingen, Radiologisk avdeling og Nevrologisk seksjon – samt Helse Nord IKT og Siemens den såkalte Samhandlingsprisen. Interkommunal legevakt og ambulansetjenesten i Senja håndterer rundt 20 000 pasienter i året, hvorav 50 er slagpasienter. Utfordringene i Helse Nord er store avstander, spredt bebyggelse, med avstand til Tromsø på 2-4 timer og avhengighet av lufttransport, mye vær og samtidighetskonflikter, skriver Senja kommune på sin hjemmeside.

Røntgenavdelingen ved

Distriktsmedisinsk senter i

Midt-Troms har ikke personell hele døgnet, men Finnsnes kommunale legevakt har sykepleiere på vakt til enhver tid. Når det kommer pasienter med mistanke om slag utenom åpningstid på Finnsnes, er det ambulanse- og legevaktpersonell der som er hendene til radiografene ved UNN, som styrer undersøkelsene derfra. Kliniske undersøkelser og beslutningstaking foregår via videokonferanse.

Det viser en kreativ bruk av teknologi for å løse logistiske utfordringer og behovet for luftambulansereiser, skriver juryen i sin begrunnelse.

Ett brystdiagnostisk senter ved Innlandet

Innlandet sykehus har samlet de to brystdiagnostiske fagmiljøene på Hamar og Lillehammer i ett senter på Hamar.

– Denne etableringen legger til rette for at vi kan gi et like godt tilbud til kvinner i hele Innlandet. Her vil de møte et samlet, tverrfaglig miljø med høy kompetanse, sier assisterende divisjonsdirektør Trine Fleischer Eng ved divisjon Elverum-Hamar i Sykehuset Innlandet i en pressemelding.

Det nye brystdiagnostiske senteret vil være åpent alle hverdager året rundt, og de vil i løpet av et år gjennomføre 7200 mammografiundersøkelser, 4000 ultralydundersøkelser, 1100 intervensjoner og 150 MR-undersøkelser.

Konstituert avdelingssjef ved bildeavdelingen, Kirsten Juel Nielsen, påpeker at tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for god bildediagnostikk.

– Ved å samle fagmiljøene oppnår vi en stor faglig gevinst ved at man er flere med samme kompetanse til stede hver dag. Vi har fått et samlet radiologisk og kirurgisk miljø der det er mulig med trippediagnostikk alle dager i uken, presiserer hun.

MRsikkerhet på

agendaen

24. og 25. september i år arrangeres et todagers seminar i MR-sikkerhet i Købennhavn. Bak står den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRT, i samarbeid med den europeiske radiograforganisasjonen EFRS, den internasjonale foreningen for MR-radiografer, ISMRT og radiografenes fagforeninger i Danmark, Sverige og Norge.

Mer info her

Tone Rise

Felles radiologiløsning

Helse Sør-Øst er i gang med prosjektet regional radiologi 2.0, en felles radiologiløsning for alle helseforetakene i regionen. Planen er at løsningen skal være implementert innen 2026.

I en pressemelding sier direktør for teknologi og e-helse i Helse Sør-Øst, Rune Simensen, at det er et stort behov for å oppgradere radiologiløsningene på sykehusene i helseregionen, og at det beste er å ha én regional løsning i stedet for flere løsninger fra ulike leverandører.

– En felles radiologiløsning gir grunnlag for raskere tilgang til ny teknologi, bedre samhandling og mer effektiv bruk av ressurser innen bildediagnostikk, uttaler Simensen i pressemeldingen.

Det felles radiologiprosjektet tar utgangspunkt i og bygger videre på radiologiløsningen og multimediearkivet som ble etablert ved Oslo universitetssykehus i 2023, en løsning som blant annet inneholder talegjenkjenning, løsninger for forskning, bruk av kunstig intelligens, ny henvisnings- og svarintegrasjon og dialogmeldinger til helsenorge.no.

Simensen trekker videre frem at en felles løsning forhåpentligvis vil gjøre samarbeidet i helseregionen mer effektivt og bidra til at de i større grad vil kunne utnytte fagkompetansen på tvers av sykehusene.

Vedrørende pasientene og fordelen en felles radiologiløsning vil kunne gi for dem, uttrykker han følgende:

– For pasientene betyr dette økt trygghet for at relevante undersøkelser fra andre sykehus er tilgjengelig for behandlende lege. Slik reduserer vi behovet for å ta nye bilder og pasienten slipper unødige undersøkelser.

MR-kompatibel kost

Det er sjelden det blir satt søkelys på alle ekstraoppgavene radiografer gjør på en radiologisk avdeling. Alt rundt selve kjerneoppgavene blir sjelden nevnt.

– Men vi har pasienter fra hele verden og ulike typer smitte – kontaktsmitte, dråpesmitte, og luftsmitte. Ulike typer bakterier og virus har sitt regime på tiltak både før pasienten tas inn på lab, med beskyttelsesutstyr for pasient og radiograf, desinfisering av medisinsk-teknisk utstyr og rom. Renholdspersonalet tar kun vask av gulv og undersøkelsesbenk, sier Mary Bolstad, radiograf og verneombud ved MR-seksjonen på OUS Ullevål.

– For å rengjøre tunnelen i MR-maskinene har vi til nå måttet åle oss inn etter beste evne, eller legge oss på MR-bordet og bli kjørt inn og vaske, ikledd verneutstyr, fortsetter hun.

Løsningen er blitt en MR-kompatibel kost som lages slik:

– Man tager et passe langt vanlig kosteskaft i tre, fukter to støvmopper godt med såpevann, ved smitte bør det brukes Perasafe. Moppene tres over treskaftet, så er kosten klar til vask (det samme gjelder ved bruk av Perasafe, når middelet har fått virke). Etter bruk desinfiseres kosteskaftet, og moppene sendes til vask i gul pose via renhold. Trenger man å fiksere klutene på skaftet, brukes en plaststrips, så henger den godt fast.

Prosedyre på dette har Bolstad aldri sett skriftlig.

– Min idé var å gjøre dette standardisert i vår lokale e-håndbok, slik at radiografene ikke leger må ofre seg og krype inn i tunellen.

Hun forteller at de nå jobber for å få på plass prosedyre for rengjøring av MR-gantry.

– Vi har kontakt med renhold for å finne rutiner for levering av mopper og hvor utstyret skal stå, med god logistikk på plass og enkel tilgjengelighet med tanke på hver maskin, blir det lettere å bruke utstyret, sier det oppfinnsomme verneombudet.

– For å rengjøre tunnelen i MR-maskin etter undersøkelser av pasienter med ulik smitte, har radiografene ved OUS Ullevål til nå måttet åle seg inn etter beste evne, ikledd verneutstyr. Nå håper Mary Bolstad at det blir historie, og at kanskje andre avdelinger kan ha nytte av hennes nyvinning.

Hvem stakk av med seieren sist?

Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 2 ble Gunn-Berit Strømsmo, Tomasjord, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 31.

tenkbyra.no

Godt innhold til kaffen

Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg

TANKER

Noen sentrale begreper

Iskrivende stund står vi overfor et lønnsoppgjør. I år er det hovedoppgjør. I slike forhandlinger utarbeider man ny lønn og eventuelt nye arbeidstidsbestemmelser og ulike godtgjøringsbestemmelser. Mye forblir det samme som tidligere, men nesten uten unntak vil man gå opp i lønn.

Som tillitsvalgt er man delaktig i lønnsforhandlingene og man får derfor naturlig nok veldig mange spørsmål rundt dette fra medlemmene. Derfor tenkte jeg å forklare hva vi står overfor, hvilke utfordringer vi møter og ulike begreper som er vanlige i lønnsforhandlinger.

Lønnsoppgjør deles inn i to typer, hovedoppgjør og mellomoppgjør.

I partallsår har man hovedoppgjør hvor man altså forhandler om både penger, arbeidstid og sosiale bestemmelser. For oss som forhandler lokalt, vil det si at B-delen åpnes for forhandling. B-delen omfatter lønn og lokale arbeidstidbestemmelser og arbeidsmiljølover. Alle disse bestemmelsene må være like gode eller bedre for arbeidstaker enn hva arbeidsmiljøloven tillater.

I oddetallsår er det mellomoppgjør. Da forhandles det kun om lønn/økonomi.

Den norske modellen

I Norge foregår lønnsforhandlingene etter noe vi kaller den norske modellen. Den foregår på den måten at frontfaget forhandler lønn først. Det vil si industri som eksporterer varer og tjenester, eller industri som må konkurrere mot utenlandske selskaper. For om lønnsnivået øker for mye i den sektoren, blir varene og tjenestene deres for dyre. Dermed er de ikke lenger konkurransedyktige og kan gå konkurs.

Rammen

Lønnsøkningen de kommer frem til at de tåler, blir referert til som rammen. Den setter premissene for lønnsdannelse i resten av sektorene i Norge. Så da kan i prinsippet ingen andre øke lønnen mer enn rammen. Men unntaksvis åpnes det for at noen kan få mer enn rammen

må ny årslønn bli 550 000. Det betyr at arbeidsgiver har forpliktet seg til å gi deg 550 000 i årslønn i 2025 i stedet for 525 000 som de ville være forpliktet til om dere hadde hatt 01.01.24 som virkningsdato. Det gjør at man har brukt 4,8% av neste års oppgjør før oppgjøret har begynt. For 550 000 er 4,8% mer i lønn enn 525 000. Og det kalles overheng. Så om da neste års ramme er 4,8%, så vil det ikke skje noen lønnsjustering det året.

I år er overhenget for mange cirka 3%, og rammen 5,2%. Det vil si at vi har cirka 2,2% å bruke i lønnsoppgjøret. Bruker vi 01.07 som virkningsdato, kan man gå opp 4,4% i lønn. Regnestykket blir: (rammen-overheng) x(12/antall måneder som er igjen etter virkningsdato)=lønnsøkning fra virkningsdato.

tilsier. Det kan for eksempel være av grunner som rekrutteringsproblemer og etterslep.

Rammen er oppgitt i prosent og sier hvor mye mer man som gruppe skal tjene inneværende år. Det vil si om rammen for 2024 er 5%, så skal man tjene 5% mer i 2024 enn i 2023. Så om man tjente 500 000 i 2023, så skal man tjene 525 000 i 2024. Så enkelt hadde det vært om lønnen ble justert 01.01. hvert år. Men de aller færreste har virkningsdato fra 01.01., og dermed må man forholde seg til noe som heter overheng.

Overheng

Glidning

Overheng er resultatet av en forskuttering av lønnsøkning. Det oppstår slik: Hvis man for eksempel har 500 000 i årslønn når man går inn i 2024, og tidligere hatt 01.01. som virkningsdato, så har man ingen overheng i 2024. For da har man hatt 2023 på å få utbetalt rammen for 2023. Og hvis rammen i 2024 er 5%, så skal man tjene

525 000 i løpet av året. Men om man da bestemmer seg for at ny virkningsdato er 01.07.24, så har man bare seks måneder på å få utbetalt de 25 000 man skal gå opp i lønn ifølge rammen. Da

Glidning er et annet begrep som stadig dukker opp under lønnsforhandlinger. Glidning er lønnsjusteringer som skjer utenfor lønnsoppgjøret. For eksempel om en ansatt rykker opp i ansiennitetsstigen, så vil lønnen øke automatisk uten at det foregår forhandlinger. Så da må arbeidsgiver betale ut mer i lønn enn man har beregnet i oppgjøret. Andre grunner kan være at en ansatt får utvidede oppgaver/ ansvar i stilingen sin og kompenseres med lønn. Men i et slikt tilfelle kan man argumentere med at arbeidsgiver har fått en utvidet tjeneste som de selv har bedt om, i bytte mot økte lønnsutgifter. En annen ting kan være en ansatt som går av med pensjon og erstattes med en nyutdannet. Da får arbeidsgiver mindre lønnsutgifter enn beregnet. Så kompleksiteten av glidning gjør at mange ser bort fra glidning. Men i de fleste større sykehusene bruker man glidning. Ofte da et tall som er gjennomsnittsberegnet nasjonalt eller i helseforetaket.

Da blir regnestykket slik: (rammen-glidning-overheng)x(12/antall måneder som er igjen etter virkningsdato)=lønnsøkning fra virkningsdato

Ved Øyvind Bjørkslund Pettersen, tillitsvalgt for radiografene ved OUS Aker sykehus og styremedlem i NRF.

Streik

ILLUSTRASJONSFOTO: COMEBACK IMAGES/ISTOCK

De aller fleste av oss skulle gjerne hatt bedre lønn, og mange lurer på hvorfor man ikke streiker for å få opp lønnen. Det er flere faktorer som må til for at man skal ende i en streik. Det aller viktigste er at resultatet man ligger an til å få er så dårlig eller urettferdig at opinionen (befolkningen) er enige i at det er urettferdig. Man har veldig liten mulighet å vinne frem med en streik om ikke man har støtte fra opinionen. Men om man havner under rammen, eller at arbeidstidsbestemmelser blir sett på som urimelige, kan det føre til streik. Men selv det er ikke alltid nok. De fleste forbund er organisert i en hovedsammenslutning.

Vi er organisert i Unio sammen med sykepleiere, lærere, politi, forskere, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter med flere. I et slik system vil ikke forhandlingene godkjennes før alle har signert. Så da kan det oppstå situasjoner som i 2018, hvor en gruppe får vesentlig mer enn de andre, og det føles urettferdig. Men siden vi og alle de andre i Unio hadde fått årets

ramme, var ikke viljen til å streike stor ettersom det eneste det kunne resultere i, var at gjeldende forbund bare ville endt med et dårligere oppgjør. Så man må få støtte fra hovedsammenslutningen også for å kunne gå i streik. Den gangen var det noen andre som fikk et godt oppgjør, neste gang er det kanskje oss.

Hvorfor har sykepleierne fått mer? Vi får ofte høre sammenligninger med sykepleierne. Hvorfor har de mer å rutte med enn oss? For eksempel i Helse SørØst er det en hovedgrunn til det de siste årene. Og det er hvordan gruppene er sammensatt i forhold til minstelønnsstigen. Vi har samme minstelønnsstige som sykepleierne. Sykepleierne har gått hardt ut offentlig i mediene og sagt at minstelønnen til sykepleiere med ti års ansiennitet skal vesentlig opp, både i stillingsgruppe 4 og 5. Det har ført til at mye av pengene har blitt lagt i de øverste trinnene. Og det er langt mer kostbart for oss enn for dem. Det er fordi vi har prosentvis langt flere på øverste trinn og i

stillingsgruppe 5 enn de har. Man kan da tenke seg at da vil NRFs lønnsmasse være større per medlem enn deres, og dermed utligne problemet. Det hadde vært riktig om topptrinnene ikke økte mer enn rammen. Men minstelønnstrinnene på ti år og i stillingsgruppe 5 har økt mer enn rammen. Og da blir det et problem. Enkelt forklart blir det slik. Har man ti ansatte hvor kun to har ti års ansiennitet og én av dem er i stillingsgruppe 5, så har man åtte som kan dele på kostnadene det er å løfte disse over rammen. Men har man ti ansatte hvor seks har ti års ansiennitet og tre av disse er i stillingsgruppe 5, så har man fire som må bære merkostnaden for disse seks.

Dette er nok kjent stoff for de fleste tillitsvalgte, men jeg håper andre finner denne oppsummeringen nyttig.

Godt oppgjør! post@holdpusten.no

ILLUSTRASJONSFOTO: SEAN ANTHONY EDDY/ISTOCK

Forskning versus kvalitetssikring

Før vi begynner å se på forskjellene mellom de to, må det understrekes at både kvalitetssikringsprosjekter og klinisk forskning kan gi grunnlag for å basere sin praksis på og at resultatene av begge typer aktiviteter kommer pasientene til gode.

AV ALBERTINA RUSANDU, LEDER I RADFORUM

Jeg har en prosjektidé, men jeg vet ikke om prosjektet er kvalitetssikring eller forskning. Du er ikke alene om å sitte med spørsmålet. I praksis har det vist seg å være utfordrende, om ikke umulig, å etablere klare grenser mellom kvalitetssikring og forskning. Som Utne og Telle påpeker (1): Selv om helseforskningsloven gir visse ledetråder ved å definere medisinsk og helsefaglig forskning som «aktivitet utført med vitenskapelig metodikk for å utvikle ny kunnskap om helse og sykdom», er det fortsatt uklarheter om hva lovgiver egentlig har ment og hvordan teksten bør tolkes.

Det er utfordrende både for myndigheter, forskningsinstitusjoner og forskere selv å trekke tydelige skillelinjer, og til og med Den nasjonale forskningskomité for medisin og helsefag (NEM) påpekte i et høringsinnspill at skillet mellom kvalitetssikring og forskning representerer

den største utfordringen for de etiske komiteene1.

NEM har laget en sjekkliste som kan være til hjelp i vurderingen:

1 Er formålet med det foreslåtte prosjektet å forbedre kvaliteten på pasientbehandlingen lokalt?

2 Vil prosjektet måle praksis mot etablerte standarder?

3 Vil prosjektet på noen måte involvere pasienten utover det som er rutine i behandlingen?

Hvis svaret på 1 og 2 er ja, og 3 er nei, så er prosjektet trolig en kvalitetsstudie. Hvis ikke er det sannsynligvis forskning. Skillet starter med formålet med prosjektet. Hva ønsker man å oppnå? Har man oppdaget et kunnskapshull eller rettere sagt forskningshull, altså mangel på forskning som svarer på spørsmålet og ønsker å skape den manglende kunnskapen? Da er det snakk om forskning.

Ønsker man derimot å lukke et ytelsesgap, altså forskjellen mellom nåværende og ønsket ytelsesnivå? Da er det snakk om et kvalitetssikringsprosjekt.

Friis og Valgum påpeker at klinisk praksis ikke oppdateres fort nok fordi det er vanskelig å importere nye metoder som er bekreftet av forskning utført i utlandet. Kulturelle, ideologiske og organisasjonsmessige forhold kan gjøre at metoder som fungerer i klinisk arbeid i andre land ikke tas i bruk i Norge (2). Når forskningen finnes og ikke brukes i praksis, snakker man om et «praksisgap» heller enn en kunnskapshull, og her kan løsningen være et kvalitetssikringsprosjekt som tester og nyanserer resultater fra allerede eksisterende forsking.

Et annet særpreg av kvalitetssikringsprosjekter er at de er stedsspesifikke, men selv om resultatene ikke er ment

å gi generaliserbar kunnskap, er disse fortsatt verdt å kunngjøre fordi de kan forbedre praksisen på andre avdelinger eller sykehus. Så mens forskning genererer nye resultater, fokuserer kvalitetssikring på strategiske prosesser utledet fra eksisterende data.

«Radiografenes arbeid med forskning og kvalitetssikring er ofte usynlig, enten fordi det ikke blir publisert, eller fordi de ikke er med på forfatterlista.»

Eksempler

Eksempler på kvalitetssikringsprosjekter innen radiografi kan omfatte undersøkelser av personalets etterlevelse av retningslinjer, analysere for eksempel bildeomtak eller ventetiden for ulike undersøkelser for å finne strategier for å redusere det, utforme og teste tiltak for å forbedre pasientens opplevelse.

Radiografenes arbeid med forskning og kvalitetssikring er ofte usynlig, enten fordi det ikke blir publisert, eller fordi de ikke er med på forfatterlista. Temaene radiografene forsker mest på, er fordelene ved å bruke kunstig intelligens i radiografi, sikkerhetsaspekter knyttet til implementering av kunstig intelligens i praksis, virkningen av ny teknologi, evidensbasert klinisk praksis, strålevern, optimalisering av stråledoser, pasientutfall i medisinsk bildebehandling og bildetolkning (3).

Fellestrekk

I tillegg til de ovennevnte forskjellene som kan være med på å skille mellom de to prosjekttypene, må det understrekkes at det også finnes mange likheter. Både forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter stiller klinisk viktige spørsmål, bruker pasient- og sykehusdata, involverer

analyse av data samlet inn som en del av et prosjekt, kan involvere direkte interaksjoner med pasienter og søker å forbedre pasientbehandling eller opplevelse for pasienter eller andre involverte aktører (4). Både kvalitetssikringsprosjekter og forskningsprosjekter krever en etisk vurdering spesielt med fokus på forhåndestimert utbytte og beskyttelse av deltakerne (5).

Et eksempel på prosjekt i gråsonen mellom kvalitetssikring og forskning er CT-protokolloptimalisering som innebærer testing på fantom og/eller klinisk testing.

Hvem må godkjenne prosjektet

• Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) –ikke nødvendig for kvalitetssikringsprosjekter eller forskningsprosjekter som ikke involverer mennesker (som for eksempel fantomstudier).

• SIKT vurderer om prosjektet oppfyller kravene til personvern – ikke nødvendig dersom prosjektet gjennomføres anonymt.

• Avdelingens/sykehusets forskningsutvalg vurderer prosjektets nytte og ressursbruk.

Publisering

Husk at en av grunnene til kunnskapshull kan være at forskning som er blitt utført på problemstillingen, ikke er blitt publisert. Både forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter er derfor verdt å publisere.

I tillegg til mye nyttig informasjon om forskningsprosessen inneholder Forskningshåndboka (6) også et kapittel om publisering. For at et kvalitetssikringsprosjekt skal være publiserbart er det lurt å følge SQUIREkriteriene (7). For forskningsprosjekter sjekk EQUATOR som gir gode råd for hvordan forskningsartikkelen bør struktureres (8).

Hva kan Radforum hjelpe deg med?

Har du et faglig spørsmål? Vil du gjøre noe med det? Riktig strategi vil være å finne studiedesignet som best besvarer spørsmålet, uavhengig om det er et forsknings- eller et kvalitetssikringsprosjekt. Begge er verdifulle som midler for å bidra til å forbedre praksisen. Vet du ikke hvordan du kan starte? Ta kontakt med oss i Radforum, vi kan hjelpe deg med veiledning. Husk også at du kan søke NRFs FoU-stipend.

Referanser

1. Utne PH, Thelle DS. [Quality assurance or research?]. Tidsskr Nor Laegeforen 2009;129(22):2385. (In nor). DOI: 10.4045/ tidsskr.09.0757.

2. Friis S. Fra idé til prosjekt : en innføring i klinisk forskning. 2. utg. ed. Oslo: Tano Aschehoug, 1999.

3. Törnroos S, Pasanen M, LeinoKilpi H, Metsälä E. Identification of research priorities of radiography science: A modified Delphi study in Europe. Nursing & Health Sciences 2022;24(2):423-436. DOI: https:// doi.org/10.1111/nhs.12938.

4. Bass PF, 3rd, Maloy JW. How to Determine if a Project Is Human Subjects Research, a Quality Improvement Project, or Both. Ochsner J 2020;20(1):56-61. (In eng). DOI: 10.31486/toj.19.0087.

5. Foster J. Differentiating Quality Improvement and Research Activities. Clinical Nurse Specialist 2013;27(1) (https:// journals.lww.com/cns-journal/ fulltext/2013/01000/differentiating_ quality_improvement_and_ research.4.aspx).

6. Forskningshandboken-2021_211221. pdf (oslo-universitetssykehus.no)

7. SQUIRE | HOME PAGE (squirestatement.org)

8. EQUATOR Network | Enhancing the QUAlity and Transparency Of Health Research (equator-network. org)

Dette er Radforum

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/ universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon. Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoU-arbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no

Drømmer du om fagutvikling etter sommerferien?

Meld deg på høstens fagkurs nå!

16.10.– 18.10. CT hjerte 30.10.–01.11. MR optimalisering 3.0 06.11.–08.11. CT-kolografi Hands on Workshop 13.11. – 04.11. Strålevern

Etterutdanning: Fagkurs

CT hjerte

16.–18. oktober 2024 på hotell Opera i Oslo

Målgrupper:

Radiografer, radiologer og alle med interesse

Læringsmål:

Etter endt fagkurs skal deltakeren ha fått oppdatert kunnskap om hjertets og kransårenes anatomi og skal kjenne til anbefalinger og indikasjoner for bruk av CTA hjerte. Deltageren skal ha styrket sin forståelse for grunnleggende EKG, kunne identifisere de vanligste hjerterytmer og arytmier, samt kjenne til administrasjons- og forsiktighetsregler og bivirkninger for medisiner som brukes i forbindelse med CT hjerte.

Videre skal deltageren kjenne til hovedleverandørenes løsninger for CT hjerte og fått tips om optimalisering og problemløsning. Deltageren skal også forstå nytten og bruken av CT i tavi-utredning, samt ha fått et innblikk i andre og nye metoder som anvender CT innen non-invasiv hjertediagnostikk

Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

MR-optimalisering 3.0

30 oktober–1 november 2024 på hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål:

Etter endt fagkurs skal deltageren fått styrket kunnskapen om optimaliseringsjobben radiografer utfører på MR, herunder parametere, sekvenser, protokoller og pasienthåndtering. Deltageren skal også ha fått innsikt i og kunnskap om både standard og avanserte MR-teknikker i ulike anatomiske regioner, samt settes i stand til å optimalisere de ulike MR-undersøkelsene. Deltageren skal etter endt kurs beherske sikker og bedre bruk av MR, samt ha fått med seg nyttige tips og triks som skal inspirere til videre læring via foredrag basert på kunnskapsbasert praksis. Deltageren skal også ha fått ny kunnskap som de kan ta med seg hjem til avdelingen, og aktivt benytte til å utfordre egen praksis.

Målgrupper:

Radiografer som jobber med MR og som har grunnleggende MR-kompetanse og praktiskerfaring, samt radiologer og medisinske fysikere som jobber med MR.

Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning:

Hold Pusten fra arkivet

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

VED TONE RISE

tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten søker fagfeller

Norsk Radiografforbund har igangsatt arbeidet med å få Hold Pusten registrert som vitenskapelig tidsskrift. I den forbindelse søker vi etter fagfeller som skal lese og godkjenne artikler før publisering.

Fagfellenes arbeid består av å kvalitetssikre innsendte manuskripter og vurdere deres aktualitet og relevans for leserne. Systemet med ekstern fagvurdering før trykking, er i dag et viktig kjennetegn for vitenskapelig publisering. Det gir leserne visshet om at tidsskriftets troverdighet og autoritet er ivaretatt.

Modellen det jobbes med, er lik den bioingeniørene og fysioterapeutene har for sine tidsskrift. Der blir sidene som presenterer vitenskapelige artikler, markert med en egen farge. Denne modellen ivaretar dagens funksjon som mttdlemsblad, og de krav som stilles til vitenskapelig publisering.

Krav til deltakelse

For å delta som fagfelle bør helst alle følgende krav være oppfylt:

•Minimum mastergrad eller tilsvarende

•Deltakelse i forskningsvirksomhet

•Minst to års klinisk praksis

•En eller flere publikasjoner i

fagvitenskapelige tidsskrift

•Ha evne til å gi en objektiv og faglig god kritisk evaluering av et manuskript

Fagfelleseminar

RadForum samarbeider med forbundet om å finne fagfeller til Hold Pusten. I tillegg planlegges et eget fagfelleseminar hvor det vil bli

gitt nødvendig opplæring. Veiledning vil ligge ute på radiografforbundets nettsider. Fagfellenes funksjon er rådgivende og arbeidet er ulønnet. Arbeid som fagfelle vil gi uttelling i form av poeng i Norsk Radiografforbunds spesialistgodkjenningsprogrammer, samt bli med på vedkommendes CV. Fagfellene forholder seg til en vitenskapelig redaktør, og det skal normalt være gjensidig anonymitet til forfatter. Vi er helt avhengige av at kvalifiserte personer ønsker å bidra som fagfeller, for at vi skal nå vårt mål om vitenskapelig status for Hold Pusten.

Ta kontakt med Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund på hakon@radiograf. no, og bli med på et faglig spennende arbeid.

Det vil i et senere nummer av Hold Pusten komme en artikkel som beskriver hva som kjennetegner en vitenskapelig artikkel, og hva slags betydning den har i forhold til publiseringspoeng og honorar. Vi vil også trykke veiledninger for artikkelforfattere og fagfeller, når disse er ferdig utarbeidet.

Skrevet av fagrådgiver (nåværende fagsjef) i NRF Håkon Hjemly i Hold Pusten nummer 7 2008.

Norsk

Radiografforbund

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no

Forbundsleder:

Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder:

Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig:

Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder:

Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Administrasjonskonsulent:

Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Fagsjef:

Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Kommunikasjonsleder:

Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef:

Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

Redaktør:

Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Populær kake med minst to navn.

Quiz: Ti på tampen

1 Kvæfjordkake er kanskje bedre kjent under et annet navn, hvilket?

2 Hvilken rollefigur gjorde Matt Le Blanc verdenskjent?

3 Hva heter filmen om sterkt funksjonshemmede Mats Steen, som etter sin død viste seg å ha et stort nettverk av venner via spillet World of Warcraft?

4 Hva står forkortelsen PM for, som ofte brukes for eksempel i kommantarfelt på Facebook?

5 Hvem skal ha utbrutt «Jeg har sett min egen død» i 1895?

6 Hvilken hjernehalvdel forbindes med kreativitet?

7 I hvilken galakse ligger solsystemet vårt?

8 Hvilket bilmerke har modellen Outlander?

9 Hvem ga i vår ut boken «Kniv»?

10 Hva heter hodestaden i Mali?

bildet av hånden hennes, som ektemannen Wilhelm C. Röntgen tok 6) Den høyre 7) Melkeveien 8) Mitsubishi 9) Salman Rushdie 10) Bamako

Svar: 1) Verdens beste 2) Joey Tribbiani i «Friends» 3) «Ibelin» 4) Personal message eller privat/personlig melding 5) Anna Bertha Röntgen, da hun fikk se det nå så berømte

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

0332-9410

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2024

Nr. Annonsefrist Utgivelsesdato

4 26. august 4. september

5 21. oktober 30. oktober

6 9. desember 18. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Medlemspris på reiseforsikring

Flytt reiseforsikringen din i dag!

• Ekstra fordelaktig medlemspris

• Gjelder i hele verden

• Gjelder på reiser inntil 90 dager

• Nyhet- online legehjelp inkludert på reisen

• Nyhet - uhellsdekning ved skade på reisegods

Pris per år Én person kr 1 138 Familie kr 1 255

Les mer og bestill her

NRFs forsikringkontor 23 11 35 89 post@radiografforsikring.no.