Hold Pusten
FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS
Hold Pusten
Hold Pusten utgis av Norsk Radiografforbund (NRF) og er Norges eneste fagtidsskrift som dekker bildediagnostikkfeltet. Bladet har vitenskapelig status.
Tidsskriftet sendes til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund. Bladet har også mange frittstående abonnenter, og sendes til de fleste røntgenavdelinger og -institutter i landet. Radiografstudenter og -utdanninger over hele Norden er abonnenenter. Radiografer er den desidert største personellgruppen i radiologiske avdelinger, og er i de senere år blitt mer og mer sentrale med tanke på ledelse, kvalitetssikring, IT og innkjøp av modaliteter og forbruksmateriell. Du når disse målrettet ved å annonsere i Hold Pusten.
Når du annonserer i Hold Pusten treffer du 7000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.. Frister, priser og tidligere utgaver finner du på holdpusten.no
Hold Pustens opplag er på 3706, og tidsskriftet har 7000 lesere (tall fra Kantar).
Ansvarlig redaktør: Tone Rise
Mail: tone@holdpusten.no
Norsk Radiografforbund
Rådhusgata 4, 0151 Oslo
Nr Annonsefrist
2 Mandag 24. mars Onsdag 2. april
3 Mandag 9. juni Onsdag 18. juni
4 Mandag 8. september Onsdag 17. september
5 Mandag 20. oktober Onsdag 29. oktober
6 Mandag 8. desember Onsdag 17. desember
Innhold
AKTUELT OG FAG
4 De har fått abstractprisen
6 Bedre diagnose med nytt PET-radiofarmaka
7 Radiografer produserer radiofarmaka
8 Fjernstyrt CT i Brønnøysund
14 Overforbruk av MR columna
16 Database med bilder av ville dyr
16 Ny MR i Vesterålen
«Vi ville gå i dybden på temaet, så vi satt hver dag, ukedag og helg.»
Abstractprisvinner Phoebe Lundby. Les saken på side 4.
17 fMRI kan forutsi Altzheimer
17 Nordisk Kongress i Trondheim
18 På RSNA 2024
26 Meldeplikt for medisinsk utstyr
FASTE SPALTER
20 Kryssord
21 Kryssordløsning
22 Min arbeidsplass
29 Uten raster
34 Hold Pusten fra arkivet
35 Quiz: Ti på tampen
FORBUNDSAKTUELT
12 Forbundslederen
21 Etikk på agendaen
27 Spesialistgodkjenningen er evaluert
28 Carls kommentar
30 Det akademiske kvarter
32 NRFs kursannonser
«Jobben vi gjør nå, kan bidra til en mer målrettet behandling.»
Fagansvarlig PET-radiograf Lena Hassel. Les saken på side 7.
«Samlet sett er det grunn til å ta på alvor at det er overforbruk av bildediagnostikk.»
NRF-leder Bent R. Mikalsen. Les saken på side 14.
Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund
ISSN 0332-9410
Rådhusgt 4A, 0151 OSLO
Abonnement: nrf@radiograf.no
650 kr. pr. år (Norge)
780 kr. pr. år (utland)
NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.
Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no
Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@usn.no
Forsidefoto: Febryanta/Istock
Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no
Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design
Trykk: Merkur Grafisk AS
Fikk pris for abstract om lungekreftscreening
Er du avgangsstudent i radiografi i år?
Da kan du sende inn abstractet ditt til oss. Konkurransen annonseres i
Hold Pusten fra og med nr. 2, så følg med!
Møt vinnerne av Hold Pustens abstractpris 2024.
TEKST: TONE RISE
Phoebe Lundby og Åsmund Tollefsen stakk av med abstractprisen 2024. De to studerte radiografi ved NTNU Gjøvik, og tittelen på bacheloroppgaven og abstractet er: «Lungekreftscreening med lavdose CT –En livreddende intervensjon?»
De har utført en litteraturstudie der de altså har sett på Lavdose CT og lungekreftscreening. Til grunn for studien la de seks fagfellevurderte artikler.
I alle studiene ble det funnet flere lungekrefttilfeller i stadium I. Fire av studiene konkluderer med at screeningen førte til redusert risiko for lungekreftmortalitet, men kun to av studiene så en reduksjon i total mortalitet.
– Lungekreft er jo den kreftformen som tar flest liv i Norge og på verdensbasis.
Den har en femårs overlevelsesrate på 30 prosent, mens for kreft i bryst og prostata, som forekommer hyppigere, har vi en femårs overlevelsesrate på over 90 prosent, sier Phoebe Lundby til Hold Pusten.
– Og som kjent gir lungekreft få og vage symptomer, noe som gjør at det ofte oppdages sent, legger hun til og fortsetter:
– I 2022 ble hele 44 prosent av diagnosene her til lands satt i stadium 4
– Hvorfor valgte dere det temaet?
– Onkologistudiet interesserte meg en del, så fikk jeg Åsmund med på laget, sier Lundby,
– Brystkreftscreening har jo vært med og redusere dødelighet ganske mye, og det har en effekt, skyter Åsmund Tollefsen inn.
Han forteller at det noen steder i Europa er satt i gang med lungekreftscreening, mens her i Norge har vi hatt et pilotprosjekt på Ahus og en ekspertgruppe vurderer for tiden om det skal settes i gang.
– Vi håper det blir en realitet også her, sier Tollefsen og legger til:
Phoebe Lundby og Åsmund Tollefsen etter at de har mottatt prisen på Elverum sykehus i januar. FOTO: HÅKON HJEMLY
Dette sier juryen
Det var mange gode bidrag til årets konkurranse, og det var stor variasjon i temaer. Juryen har lagt vekt på følgende kriterier i vurderingen:
*Definering og avgrensing av problemstilling.
*Egnet metodevalg for å besvare problemstillingen.
*Data/utvalgs evne til å konkludere på problemstilling.
*Presentasjonen av resultat(er).
*Konklusjonens svar på problemstillingen.
Ut fra kriteriene samt en helhetsvurdering falt valget på Phoebe Oline Rudrud Lundby og Åsmund Olai Tollefsen fra radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik og abstractet «Lungekreftscreening med lavdose CT – En livreddende intervensjon?».
Formålet med studien var å se på hvordan lungekreftscreening med lavdose CT (LDCT) påvirker stadiefordeling ved diagnosetidspunkt, lungekreftmortalitet og total mortalitet hos en europeisk høyrisikobefolkning. Juryen synes dette er en veldig aktuell problemstilling, da Helsedirektoratet nå utarbeider en rapport med beslutningsgrunnlag og anbefaling om eventuell innføring av screening av lungekreft i norsk offentlig helsetjeneste.
Juryen gratulerer vinnerne av årets abstractkonkurranse, og håper dette kan motivere til å skrive en fagartikkel basert på bacheloroppgaven i Hold Pusten.
Forbundsleder Bent R. Miklsen i NRF (t.v.) og fagsjef Håkon Hjemly (t.h.) overrakte prisen til Phoebe Lundby og Åsmund Tollefsen.
FOTO: LENA FRISENDAHL
– Så er vi jo usikre på hvor mye overdiagnostikk det vil innebære.
– Flere av studiene vi så på i vår gjennomgang, viste at det ble oppdaget flere lungekrefttilfeller i stadium I i screeninggruppene enn i kontrollgruppene, noe som kan tyde på en viss overdiagnostikk, forteller Tollefsen.
– Hvordan var det å skrive oppgaven?
– Tungt! sier Tollefsen.
– Tungt, men veldig interessant, sier Lundby.
– Det ble mye arbeid, for det var så interessant, fortsetter Tollefsen.
– Vi ville gå i dybden på temaet, så vi satt hver dag, ukedag og helg, erindrer Lundby.
– Og hva tenkte dere da dere fikk pris?
Her er vinnerabstractet:
Lungekreftscreening med lavdose CT - En livreddende intervensjon?
Phoebe Oline Rudrud Lundby & Åsmund Olai Tollefsen
Nøkkelord: Lungekreftscreening, røykere, lungekreft, stadiefordeling, lungekreftmortalitet, total mortalitet
Bakgrunn: Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge og på verdensbasis, og har en 5-års overlevelsesrate på 30% Mye av grunnen ligger i sen diagnostikk, i det lungekreft ofte gir få og vage symptomer. I 2022 ble hele 44% diagnostisert i stadium IV Oppdages kreften derimot tidlig, er dette gjerne som bifunn ved andre diagnostiske undersøkelser. I dag forskes det på om lungekreftscreening, med lavdose CT, kan føre til tidligere diagnostikk, og dermed redusere den høye mortaliteten. I den sammenheng, utførte vi en litteraturstudie med følgende problemstilling: Hvordan påvirker lungekreftscreening med lavdose CT (LDCT) stadiefordeling ved diagnosetidspunkt, lungekreft- og total mortalitet, hos en europeisk høyrisikobefolkning?
Metode: Litteraturstudien inkluderte seks fagfellevurderte artikler, fra europeiske RCTstudier, til analysen Alle studiene definerte røykere som høyrisikobefolkning Artiklene ble funnet gjennom strukturerte søk i PubMed og Scopus, og ble kvalitetsvurdert gjennom RCTsjekklisten til Helsebiblioteket For å bevare problemstillingen, ble resultater innhentet fra de gjengående temaene: innsiden, stadiefordeling, lungekreft- og total mortalitet.
Resultat: Fem av artiklene rapporterte en økt deteksjon av lungekreft hos LDCTscreeninggruppa versus kontrollgruppa. Alle studiene fant flere krefttilfeller diagnostisert i stadium I, og færre diagnostisert i stadium IV, for de screenede deltagerne. Screeningen førte også til en redusert risiko for lungekreftmortalitet i fire av studiene, fra 24-39% Derimot var det kun to studier som så en reduksjon i total mortalitet.
Konklusjon: Basert på analysen vår, konkluderer vi med at lungekreftscreening, med lavdose CT, kan føre til tidligere lungekreftdiagnostikk, og redusert lungekreftmortalitet. Effekten screeningen har på total mortalitet, er fremdeles uvisst.
– Det var en liten overraskelse – det ga en god følelse da vi fikk nyheten!
– En ekstra god følelse etter å ha lagt ned så mye arbeid, sier Tollefsen og legger til:
– Vi tar det som en bekreftelse på at vi har levert et godt produkt.
Juryen besto av Håkon Hjemly, Elin Kjelle, Albertina Rusandu og Trude Camilla Frøseth.
– Har arbeidet med oppgaven gitt mersmak, vil dere forske mer, og kanskje se mer på temaet lungekreftscreening?
– Litt usikker på om det blir mer om samme tema, men jeg vill gjerne forske mer, jeg savner det litt, sier Tollefsen, som til daglig jobber med konvensjonell røntgen, CT og MR på Lillehammer sykehus, hvor han også assisterer på ultralyd. Lundby jobber til daglig med konvensjonell røntgen og CT på Elverum sykehus, som Tollefsen assisterer hun på ultralyd i tillegg.
– Hva er drømmejobben?
– Jeg er ganske fornøyd akkurat nå, men har lyst til å ta en videreutdanning innen nukleær-medisin, kanskje allerede fra i høst. Da må jeg til Oslo eller Drammen, sier Tollefsen, som opp-rinnelig er fra Oslo.
– Jeg ønsker å få litt mer erfaring som radiograf først, men jeg tenker at jeg kanskje skal ta en videreutdanning innen CT, jeg er veldig glad i CT, sier Lundby, som opprinnelig er fra Gjøvik.
Abstractprisen er som vanlig på 5000 kroner, og i tillegg tilbud om veiledning fra Radforum for å skrive en fagartikkel i Hold Pusten basert på oppgaven.
De to bekrefter at de ikke er fremmed for å ta imot tilbudet, så kanskje kommer det en fagartikkel om temaet her om ikke så lenge. tone.rise@holdpusten.no
Bedre diagnose med nytt PET-radiofarmaka
Ved St. Olavs hospital har de begynt produksjonen av et nytt PET radiofarmaka som sannsynligvis kan gi en bedre og mer nøyaktig diagnose av brystkreft.
TEKST: TONE AGUILAR
–Per i dag er det ikke noe veldig godt tilbud om PET-undersøkelser i Norge i forbindelse med brystkreft, sier Marianne Leirdal Stokkan til Hold Pusten.
Hun er sjef ved Avdeling for nukleærmedisin og medisinsk fysikk ved St. Olavs hospital.
Blant de brystkreftpasientene som i dag får utført PET-undersøkelse, så er det med 18F-FDG som radiofarmaka.
– Men 18F-FDG er ikke nøyaktig for denne pasientgruppen, fortsetter Stokkan og utdyper:
– Derfor har vi begynt å produsere et annet radiofarmaka, 18F-FAPI, som i studier har vist seg å være lovende ved brystkreft.
Hun understreker at FAPI-traceren ikke er spesifikk for brystkreft, og at den kan være nyttig ved ulike kreftformer.
– Men vi ønsker å gi et bedre PETtilbud til brystkreftpasienter, derfor starter vi med en pilotstudie hvor vi skal prøve ut radiofarmakaet på denne pasientgruppen, presiserer avdelingssjefen.
Skal begynne pilotstudie
Det nye radiofarmakaet ble produsert for første gang i Norge ved hjelp av et samarbeid mellom NTNU og St. Olavs hospital, og første produksjon fant sted 8. mars i år.
– Vi er nå i fasen med å etablere en sikker produksjon, forklarer Stokkan.
– For dette blir legemiddelproduksjon som er strengt regulert, og vi må dokumentere at vi oppfyller kvalitetskrav hele veien.
Marianne Leirdal Stokkan. FOTO: KARL JØRGEN MARTHINSEN
De er i prosessen med å få godkjenning fra Direktoratet for medisinske produkter.
– Sannsynligvis har vi fått på plass tilvirkertillatelsen i januar 2025, sier hun.
– Så vi har ikke gitt 18F-FAPI til pasienter enda, men planen er å begynne å inkludere deltakere til pilotstudien over nyttår, sier hun.
I studien vil de i starten inkludere 40 pasienter fra fire forskjellige pasientgrupper, og disse er primær brystkreft, staging og monitorering av behandlingsrespons samt tilbakefall av brystkreft.
– Og så kommer det til å bli utvidet etter hvert, poengterer avdelingssjefen.
Hekter seg på støttevevet
Stokkan forklarer videre at 18F-FAPI fungerer annerledes enn den vanlige PET-traceren, 18F-FDG, fordi den binder seg til reseptorer i støttevevet til kreften.
– I motsetning til det radioaktive sukkeret 18F-FDG hvor vi får økt opptak der sukkermetabolismen er høy, hvilket den er for mange krefttyper som forbrenner sukker, så hekter 18F-FAPI
seg på aktiverte fibroblaster som finnes i støttevevet rundt kreftcellene, sier hun.
Dette bidrar til at flere typer kreftsvulster blir tydeligere på PETscanningen sammenlignet med det radioaktive sukkeret som brukes i dag, hvilket kan bidra til en mer presis diagnostikk.
Hun ser derfor for seg at det nye radiofarmakaet vil bli aktuelt for flere kreftformer.
– Vi har ikke helt landet på hvilke andre krefttyper vi vil prøve det på, men 18-F FAPI har i studier vist seg lovende på flere krefttyper, forteller hun.
Produksjonen for egne pasienter
Stokkan sier videre at 18F-FAPI brukes flere steder i verden, men at St. Olavs hospital blir de første i Norge til å produsere det nye PET-radiofarmakaet. De kommer riktignok ikke til å selge det videre til andre sykehus.
– I første omgang så blir det produsert for egne pasienter, og da kun for kliniske studier, presiserer hun og legger til:
– De andre universitetssykehusene i Norge som har syklotroner, kommer nok også til å begynne å produserer dette. Avdeling for nukleærmedisin og medisinsk fysikk ved St. Olavs hospital er nå i startgropa på opplæring i produksjon av 18F-FAPI.
– Vi har radiografer ved avdelingen som er produksjonsoperatører i radiofarmakaproduksjon, påpeker Stokkan.
– Og som produksjonsoperatører produserer de PET-radiofarmaka, hvilket etter hvert også vil inkludere 18F-FAPI. post@holdpusten.no
Radiografer produserer radiofarmaka
Ved St. Olavs hospital deltar radiografer som operasjonsoperatører i produksjonen av PET-radiofarmaka.
TEKST: TONE AGUILAR
–Som operasjonsoperatør har jeg opplæring i produksjon av 18F-FDG, forteller Lena Hassel til Hold Pusten.
Hun er fagansvarlig radiograf for PET ved Avdeling for nukleærmedisin og medisinsk fysikk ved St. Olavs hospital.
Sammen med de andre operasjonsoperatørene er hun i startfasen for også å lære å produsere PET-radiofarmakaet, 18F-FAPI.
– Rutinene for både 18F-FDG og 18F-FAPI vil nok være veldig like, bortsett fra at det er et litt annet utstyr som brukes i tilvirkningen, fortsetter hun.
Kontrollerer kvalitet
Hassel forteller videre at de hele tiden jobber i henhold til Good manufracturing practices, GMP.
– Det betyr god tilvirkningspraksis og beskriver retningslinjer for steril produksjon av radioaktive legemidler og legemidler generelt, presiserer hun og legger til:
– Det stilles strenge krav til både påkledning og hvordan vi oppfører og beveger oss inne i rentromslokalene her på St. Olavs hospital.
Alt materialet de skal bruke gjøres klart dagen i forveien.
– Og vi sjekker grundig at alle varene som skal brukes er innenfor holdbarhet og er frigitt til bruk i produksjon, indikerer hun og påpeker:
– En sentral og viktig del av arbeidet vårt, er å påse at kvalitetskontroller og grundig rengjøring av utstyr som trengs før en produksjon blir utført.
Selve produksjonen av radiofarmaka sier hun foregår ved hjelpe av syntesemoduler, engangskassetter og reagenser som er tilpasset til hver enkelt PET-tracer.
– Syntesemodulene tar i mot radioaktivitet fra syklotron og henger det på et bæremolekyl, forklarer hun. – Dette blir videre renset, formulert og fylt over i hetteglass.
Teamarbeid
Som produksjonsoperatør vektlegger radiografen at det er viktig å hele tiden holde seg oppdatert i forhold til rutinene.
– Vi jobber alltid i henhold til instrukser, også kalt standard operating procedures, SOP, sier hun og utdyper:
– Dette er prosedyrer som beskriver steg for steg de oppgavene og rutiner som må gjøres.
Alt arbeidet de gjør blir dokumentert med dato, klokkeslett og signatur. Og en kvalifisert person har ansvaret for å gå gjennom all dokumentasjon og se etter at alle ledd i produksjonsfasen oppfyller alle krav før det radioaktive legemiddelet frigis.
Hassel fremhever riktignok at arbeidet som
operasjonsoperatør er et teamarbeid.
– Vi jobber sammen tverrfaglig, og det jeg synes er mest givende med dette, er at det er varierte arbeidsoppgaver, forteller hun.
– Og så er det veldig spennende å være med på å etablere og etter hvert å ta i bruk nye tracere for fremtidig diagnostikk.
Når det gjelder 18F-FAPI som de ved St. Olavs hospital i første omgang skal prøve ut på brystkreftpasienter, håper hun denne traceren kan være en verdifull tracer for en mer presis diagnostikk av brystkreft.
– Jobben vi gjør nå, kan bidra til en mer målrettet behandling, samt at det kan redusere overbehandling, uttaler hun. – Forhåpentligvis så kan vi i fremtiden også bruke 18F-FAPI til en mer spesifikk diagnostikk for mange andre sykdomsforløp. post@holdpusten.no
Master i radiografi
Radiografi er en spesialisering i masterprogrammet i helse og teknologi.
Velg fordypning i: - CT
- Konvensjonell radiografi
Du kan også ta enkeltemner.
Søknadsfrist 15. april
Har du videreutdanning i stråleterapi? Da kan du få godkjent deler av denne og få en kortere vei til mastergrad.
Lena Hassel. FOTO: ST. OLAVS HOSPITAL
Fjernstyrt CT i Brønnøysund
Når slagalarmen går ved DMS i Brønnøysund, utføres det nå en fjernstyrt CT-undersøkelse som styres av radiograf i Sandnessjøen. Slik kan pasientene få trombolyse raskere.
TEKST: TONE AGUILAR
–Det er et potensielt livreddende tilbud vi har fått, og det er et løft for pasientene som bor på Sør-Helgeland at de kan få en raskere vurdering og komme seg fortere til behandling hvis de får slag, sier Maren Schanche-Ottesen til Hold Pusten. Hun er fagradiograf på CT ved distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund, og hun forteller at allerede under planleggingen av røntgenavdelingen i Brønnøysund hadde de ønske om å få til fjernskanning med CT-maskinen.
«Det er et stykke til nærmeste sykehus, og veiforholdene er vanskelige, derfor ønsket vi å kunne begynne med fjernstyrt CT.»
– Vi befinner oss litt for oss selv, det er et stykke til nærmeste sykehus, og veiforholdene er vanskelige, derfor ønsket vi å kunne begynne med fjernstyrt CT, sier hun.
Et samarbeid mellom sykehuset i Sandnessjøen, røntgenavdelingen ved DMS Sør-Helgeland og Brønnøy kommune gjorde at dette ble en realitet i september 2024.
Den fjernstyrte CT-skanningen gjelder slagpasienter, og undersøkelsen som gjøres på dette viset, er en CT caput uten kontrast.
Gjøres alltid på samme måte
Et lignende tilbud som de nå har fått i Brønnøysund, fantes allerede på Finnsnes.
– Vi brukte Finnsnes som modell og så tilpasset vi det til våre lokale forhold, sier Schanche-Ottesen og forteller videre at de som forberedelse blant annet observerte en øvelse mellom Finnsnes og Tromsø.
– Fagradiograf på CT og to medisinske overleger i Sandnessjøen besøkte Tromsø for å se hvordan fjernskanningen foregikk, mens vi i Brønnøysund var på Finnsnes for å se hvordan de gjorde det der pasienten var, sier hun.
– Og der gjorde de det slik at uansett når på døgnet slagalarmen går, så er det samme prosedyre, det er samme personell, og man utfører det på akkurat samme måte.
Selv om det på dagtid er radiograf til stede ved DMS i Brønnøysund, er det hjelpepersonell på legevakten og ambulansepersonell som samarbeider med radiograf i Sandnessjøen for å gjennomføre CT-undersøkelsen.
– Det er hensiktsmessig å gjøre det på samme måte uansett når på døgnet det er behov for det, presiserer hun og utdyper:
– Det gir mengdetrening at de som skal ha kontroll på dette i helgen og på kvelden, også får disse pasientene på dagtid. Og hvis man skal begynne å avvike fra prosedyrene på dagtid, så kan det bli dårligere arbeidsflyt.
Muligheten for fjernstyrt CT i Brønnøysund følger derfor hjelpepersonellet på legevakten som er bemannet fra åtte om morgenen til ti på kvelden på hverdager samt hele døgnet i helgene.
– Grunnen til at det ikke er et døgntilbud, er lav bemanning på legevakten, presiserer radiografen.
– Men det kan være aktuelt å øke til døgndrift etter hvert hvis det er nok hender til å utføre arbeidsoppgavene.
Brukte mye tid på opplæring Før selve slagalarmen med CT-fjernskanning ble satt i verk i september, brukte de over et halvt år på opplæring.
– Her i Brønnøysund var det jeg som hadde ansvaret for opplæringen av radiografoppgavene som andre skulle
Delegasjonen fra Brønnøysund som dro til Finnsnes for å observere øvelsen mellom Finnsnes og Tromsø. Kommuneoverlege Olga Benum, fagsykepleier Birgit Aune, amulanseenhetsleder Monica Kaspersen, ambulansearbeider Lisa Pettersen og fagradiograf på CT Maren Schanche-Ottesen. FOTO: OLGA BENUM
utføre, forteller Schanche-Ottesen.
– Og vi fant ut at det var helsepersonell på legevakten som får størstedelen av de radiograffaglige oppgavene, blant annet har de fått ansvaret for å klargjøre CT-skanneren og å samarbeide med radiografen i Sandnessjøen for å utføre skanningen.
Å legge pasienten på benken og å stille inn på CT-maskinen er det derimot ambulansearbeidere som gjør.
– Vi fant ut at det var mest naturlig at de gjorde dette, fordi de står med pasienten i rommet, uttaler hun.
Fagsykepleier på Brønnøysund legesenter, Birgit Aune, sto for selve organiseringen
av opplæringen av helsepersonellet i Brønnøysund.
– Det jeg gjorde, var å få laget en opplæringsplan slik at vi fikk kjørt gjennom opplæring til legevaktpersonellet var trygge og kunne gå inn og gjøre de arbeidsoppgaven som de var satt til, sier Aune til Hold Pusten.
FJERNSTYRING
For å klargjøre CT-en, måtte de lære å starte opp skanneren, kjøre oppvarming og kalibrering samt å gjøre alt klart til at radiograf i Sandnessjøen kan koble seg på. De sørger også for at kommunikasjonen via skjerm og lyd er på plass.
– Og så må vi koble oss til den virtuelle cockpiten slik at radiograf i Sandnessjøen får tilgang til CT-skanneren, sier Aune.
«Vi kan ikke fysisk trykke på start for å begynne å skanne, så vi er avhengige av at noen i Brønnøysund trykker på startknappen.»
Samme skanner
I Sandnessjøen er det fagradiograf på CT, Hege Paulsen, som har hatt oppgaven med å lage prosedyrene og gi opplæring til radiografene som fjernstyrer CT-undersøkelsen derifra.
– Vi fikk i denne prosessen ny CT-skanner og måtte først prioritere opplæring på denne, forteller hun til Hold Pusten.
– Men når vi ble vant til å bruke den nye skanneren vår, gikk det greit med fjernskanning fordi dette var samme type maskin som den de har i Brønnøysund. Hun presiserer riktignok at det blir en litt annen måte å jobbe på for radiografene når noen andre skal være hendene, stille
inn pasienten og trykke på start. I forbindelse med selve skanningen bruker de Cockpit, en programvare fra Siemens som kobler CT-maskinen i Brønnøysund opp mot Sandnessjøen og gir tilgang til å fjernstyre den.
– Vi får opp et duplikatbilde av CT-skjermen på en pc, og her har vi de fleste funksjonene som er på en CT, forklarer Paulsen.
– Men vi kan ikke fysisk trykke på start for å begynne å skanne, så vi er avhengige av at noen i Brønnøysund trykker på startknappen. Og det samme med bordbevegelser som vi heller ikke får fjernstyrt.
Schanche-Ottesen poengterer at det ikke er fordi det teknisk ikke lar seg gjøre.
– Det har med sikkerhet å gjøre, sier hun.
– Derfor skal det gjøres lokalt av folk som er fysisk til stede og som har oversikt.
To forskjellige protokoller
I Brønnøysund er det satt opp kameraer både på kontrollrommet og på selve pasientrommet, og disse overføres via en storskjerm til Sandnessjøen. Slik at radiografen i Sandnessjøen skal kunne se på skjermen om for eksempel pasienten er urolig.
– Det er likevel veldig viktig at radiografen som fjernstyrer undersøkelsen, kommuniserer og spør om pasienten ligger rolig, fortsetter Schanche-Ottesen.
– Og før man starter med stråling, skal man få bekreftet at alle er gått ut av rommet og at døren er lukket, slik at radiografen føler seg trygg på at ting er som det skal være og at alt gjøres i riktig rekkefølge. Paulsen forklarer også at de har to ulike protokoller på CT-maskinen hvor den ene er for de som klarer å ligger stille, mens den andre har en litt raskere skann og er for de som er urolige.
Ambulansen øver på å stille inn pasient i CT-maskinen i Brønnøysund.
FOTO: STEFFEN FRANCO HOLLUP
Videokontakt under en øvelse mellom Sandnessjøen og Brønnøysund. FOTO: MONICA STORKJØRREN
– Derfor bruker vi alltid å spørre på forhånd om pasienten samarbeider og ligger stille, slik at vi vet hvilken protokoll vi skal velge for hver pasient, understreker hun.
– Før de trykker på startknappen, spør vi igjen om pasienten fortsatt ligger stille.
«De som har prøvd fjernskanning, har sagt at det har gått over all forventning.»
Kommunikasjon essensielt
Alle tre; Schanche-Ottesen, Paulsen og Aune, sier at erfaringene med CT-fjernskanningen har vært positive.
– Dette til tross for at folk var litt redde for det, medgir Schanche-Ottesen.
– Helsepersonell på legevakten fikk en ny rolle hvor de skulle forholde seg til stråling og utføre oppgaver de aldri hadde gjort før, men med god trening og gode prosedyrer kommer man langt. Og så har de en radiograf i Sandnessjøen som de kan spørre om ting.
Teamene begge steder har de som befinner seg det andre stedet på storskjerm, og det er høyttalere i rommene som gjør at alle kan snakke sammen uten å måtte bruke headset eller mikrofon.
– Så det med kommunikasjon er viktig, understreker hun.
– Og det er essensielt at det tekniske fungerer, hvilket det har gjort hittil.
Likevel medgir fagsykepleier Aune at gruppen hun organiserte opplæringen for til å begynne med, syntes det hørtes veldig mye ut, og at det var litt skummelt.
– Fordi dette var noe vi ikke kjente til i det hele tatt, sier hun.
– Men vi har fått veldig god opplæring og synes det har fungert bra hittil.
Også for radiografene som utfører fjernskanningen, forteller Paulsen at noen har litt lett for å være skeptiske til nye ting i starten.
– Men de som har prøvd fjernskanning, har sagt at det har gått over all forventning, sier radiografen.
– Og det samme når de fikk begynt å øve på dette, derfor har vi jevnlige øvelser hver uke hvor vi går igjennom rutiner og prosedyrer.
Schanche-Ottesen på sin side påpeker at dette er et tverrfaglig teamarbeid.
– Og det er folk som skal samarbeide som kanskje ikke har samarbeidet så mye før, så man må bli kjent, lage nye rutiner og få det til å fungere bra, sier hun og fortsetter:
– I tillegg må man øve mye, for det å ha gode prosedyrer og å øve mye på dem, det er alfa og omega. post@holdpusten.no
Trenger dere en ny insufflator for CT-kolografi?
Med Calmed CT1800 får dere den nyeste teknologien.
•Arbeider under hele undersøkelsen uten avbrudd.
• Automatisk kontroll av gassflyt og trykk.
•Unikt ftalatfritt slangesett med 90 ml ballong.
Finnes også uten ledning, med batteridrift.
Du er velkommen til å kontakte oss.
Calmed for røntgen info@calmed.se
+46 (0)31 281 795 w ww.calmed.se
Maren Schanche-Ottesen. FOTO: MAY BRITT GJERTSEN Hege Paulsen. FOTO: ANNA ELISABETH ØYEN
Birgit Aune. FOTO: PRIVAT
UTREDNING OG BEHANDLING AV KREFT
Det går feil vei
Ifølge målsetninger i Helsedirektoratets nasjonale kreftstrategi 2024–2028 skal vi bli verdensledende på utredning og behandling av kreft. Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte nylig tall på måloppnåelse for pakkeforløp for kreft, tallene viser at sykehusene ikke klarer målsetningene for pakkeforløpene. I 2024 fikk 65 prosent av kreftsyke pakkeforløpet gjennomført innenfor de kravene som er satt i de enkelte forløpene. Dette er den laveste måloppnåelsen siden innføringen av pakkeforløpene i 2015. Målet er at 70 prosent av pasientene skal ha igangsatt utredning og behandling innen fristene. Det selvsagt variasjoner mellom sykehusene og regionene og mellom ulike kreftformer. Eksempelvis ligget måloppnåelsen for lungekreft på 51 prosent, brystkreft på 62 prosent og prostatakreft på 48 prosent. Dette er gjennomsnittstall for landet som helhet. De ulike pakkeforløpene for kreft har i stort vært et gode, med klare forventinger til helsetjenestene og hos pasientene. Pakkeforløp for kreft skal inngi forutsigbarhet for begge parter, for pasientene og for sykehusene i sin planlegging av ressursbruk. Etter at pakkeforløpene for kreft ble innført fra 2015, har det blitt innført pakkeforløp for muskel- og skjelettsykdommer, for hjerneslag og for psykisk helse- og rus.
«Når «alt» har fått en prioritet – er man da tilbake til der man var før pakkeforløpene; alles kamp mot alle og der det uansett må gjøres tunge prioriteringer?»
Faktum er at når alle pakkeforløpene er innført, er svært mange og store pasientgrupper løftet fram og har fått prioritet. På toppen kommer selvsagt alle akutte tilstander, eksempelvis ulike infeksiøse tilstander som også trenger rask, ofte akutt, tilgang til bildediagnostikk og behandling. Sykehusene er uansett pliktig til å yte øyeblikkelig hjelp, det kommer på toppen, innimellom all planlagt virksomhet, pakkeforløp eller ei.
Når «alt» har fått en prioritet – er man da tilbake til der man var før pakkeforløpene; alles kamp mot alle og der det uansett må gjøres tunge prioriteringer?
Det er nærmest logisk og svært forutsigbart at antallet som får igangsatt diagnostikk og behandling innen fristene, er på vei ned, nå på 65 prosent i snitt, når antall pasienter som er prioritert i ulike pakkeforløp, øker, uten at det tilføres økte ressurser, menneskelige som teknologiske.
Man skulle tro at det mye omtalte ventetidsløftet ville ha en positiv effekt for kreftpasienter i pakkeforløpene; den effekten er ikke synlig i de omtalte tallene fra FHI, i det tallene går feil vei. Man kan mistenke at ventetidsløftet i praksis ikke blir rettet inn mot de mest alvorlige lidelsene, som kreft.
Pakkeforløp for kreft i Norge har som mål å sikre at
pasientene får rask diagnose og behandling, at unødvendig ventetid reduseres, og at omsorgen er koordinert og pasientorientert.
Målsetningene i pakkeforløpene, og mål om at vi skal bli verdensledende innen kreftbehandling, er samlet sett svært ambisiøse. Det er nå på tide at målsetningene tas på alvor og følges opp av bevilgende myndigheter med nødvendige investeringer i sykehusbygg og i oppdatert utstyr.
«Radiografer innen bildediagnostikk og stråleterapeuter innen kreftbehandling er helt sentrale for å få ned køer og få opp måloppnåelsen i alle pakkeforløpene.»
Det må sikres likhet i tilbud og tilgjengelighet i ulike deler av landet. Uønskede variasjoner i tilbud og ventetider må utjevnes og reduseres.
Våre medlemmer er en viktig nøkkel for svært mange pasienter i utredning og behandlingsløp i helsetjenestene. Radiografer innen bildediagnostikk og stråleterapeuter innen kreftbehandling er helt sentrale for å få ned køer og få opp måloppnåelsen i alle pakkeforløpene. Uten denne helt sentrale kompetansen i sykehusene vil det ikke være umulig å posisjonere Norge som et foregangsland på kreftområdet. bent.r.mikalsen@radiograf.no
Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF.
FOTO: SVERRE JARILD
tenkbyra.no
Godt innhold til kaffen
Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg
Overforbruk av MR columna
Radiologiatlas indikerer at det tas unødvendige MR-undersøkelser av ryggrad i Norge.
TEKST: TONE AGUILAR
–MR er den polikliniske undersøkelsen det gjøres mest av, og vi har grunn til å tro at det er et overforbruk, sier Tove Johansen til Hold Pusten.
Johansen er analytiker ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering, SKDE, i Helse Nord som står bak Helseatlaset i radiologi del to som ble publisert tidligere i år.
Radiologiatlasets andre del fokuserer på bruk av poliklinisk MR columna.
– Vi kan ikke tallfeste nøyaktig hvor stort overforbruket av MR columna er, fortsetter Johansen.
– Men for 36 prosent av pasientene var det ikke registrert relevante sykdomsdiagnoser før og etter undersøkelsen som ga grunn til å anta at det var behov for å utføre den.
«Det interessante her er at 70 prosent av de uspesifiserte, det vil si de som ikke hadde noen spesifikk sykdomsdiagnose før MRundersøkelsen, hadde heller ingen sykdomsdiagnose etterpå.»
Skjedde ingen endring
Helseatlaset tar utgangspunkt i data fra 2018 til 2022. Årlig i denne perioden ble det gjennomført 160 000 polikliniske MR-undersøkelser av ryggrad i Norge, hvorav
57 000 kan ha vært unødvendige.
– Vi så på hva som skjedde både før og etter MR-undersøkelsene, og vi fant at før undersøkelsen hadde 17 prosent av de som ble sendt til MR, en kontakt i spesialisthelsetjenesten med en sykdomsdiagnose, mens rundt 80 prosent ble referert fra primærhelsetjenesten, sier analytikeren og legger til:
– Hvilket er naturlig, da man først vanligvis går til fastlegen sin og derfra sendes videre.
Etter undersøkelsen var det noen flere som ble kanalisert inn i spesialisthelsetjenesten.
– Men veldig mange av de som hadde en diagnose basert på symptomer, hadde akkurat det samme etterpå, det vil si at det ikke skjedde noen endring, fortsetter analytikeren.
Hun forteller at de delte pasientene i tre grupper: De som hadde en sykdomsdiagnose fra henholdsvis spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjenesten, og de som ikke hadde noen spesifisert sykdomsdiagnose.
– Det interessante her er at 70 prosent av de uspesifiserte, det vil si de
som ikke hadde noen spesifikk sykdomsdiagnose før
MR-undersøkelsen, hadde heller ingen sykdomsdiagnose etterpå, påpeker hun.
Denne gruppen representerer 36 prosent av alle undersøkelsene som gjøres av MR columna, og det er blant disse at analytikerne i SKDE anser det som sannsynlig at det er mange unødvendige undersøkelser.
– Når det er sagt, kan det være unødvendige undersøkelser blant alle pasientgruppene, fortsetter Johansen og legger til:
– Analysene er ikke eksakt vitenskapelig, men vi prøver å bruke dataene til å fortelle en historie. En historie som ikke er helt nøyaktig, men som gir oss en god indikasjon.
«For 36 prosent av pasientene var det ikke registrert relevante sykdomsdiagnoser før og etter undersøkelsen som ga grunn til å anta at det var behov for å utføre den.»
Hun peker videre på at en svakhet med analysen er at det varierer hvordan diagnosene settes, både blant fastlegene og legene på sykehus.
– Det aller beste hadde vært om man hadde hatt sykdomshistorikken til pasienten og henvisningene, sier hun.
– Men det er ikke alltid henvisningene er gode nok heller.
«Samlet sett er det grunn til å ta på alvor at det er overforbruk av bildediagnostikk.»
Bevissthet rundt overforbruk Leder i Norsk Radiografforbund Bent
R. Mikalsen sier til Hold Pusten at det viktigste funnet i radiologiatlasets
andre del er at det igjen pekes på et mulig overforbruk av bildediagnostikk i Norge.
– For 36 prosent av pasientene som fikk MR av ryggraden, var det ikke registrert relevante sykdomsdiagnoser som ga grunn til å anta at det var behov for å utføre undersøkelsen, påpeker han.
Han sier videre at det er noe usikkerhet rundt dette tallet, blant annet fordi det er betinget av at kodeverk og registrene oppdateres av fastlegene på den enkelte pasient i ettertid av MR-undersøkelse med en sykdomsdiagnose.
– Forut for MR-undersøkelsene vil pasient oftest kun ha en symptomdiagnose i kodeverket, påpeker han og legger til:
– Så noe usikkerhet kan man derfor ha om konklusjonen, men samlet sett er det grunn til å ta på alvor at det er overforbruk av bildediagnostikk, og at ikke alt som gjøres, er like godt indisert. Det tror jeg også er en erfaring mange radiografer gjør seg i det daglige. Mikalsen sier at radiografer og annet helsepersonell bør være bevisst at overforbruk forekommer, og de kan bruke funnene i dette, og tidligere helseatlas, til å rette oppmerksomhet mot de konkrete eksemplene som trekkes frem.
– I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem radiologforeningens Gjør kloke valg-anbefaling om å unngå bruk av bildediagnostikk ved korsryggsmerter uten at det foreligger varselsymptomer, presiserer han.
Noen geografiske forskjeller Atlaset fant også noen geografiske forskjeller. For eksempel ble det gjort 62 prosent flere polikliniske MR-undersøkelser av ryggrad i Østfold sammenlignet med Førde per 10 000 innbyggere, som var områdene med henholdsvis høyest og lavest rate av undersøkelsen.
I undersøkelsene hvor de antar at overforbruket var størst, var det riktignok liten geografisk variasjon.
– Matematisk er det vanskelig å få store geografiske forskjeller når tallene er så høye, sier analytiker Tove Johansen.
I rapporten konkluderes det også med at de geografiske forskjellene ikke er så store fordi det er et overforbruk
i hele landet.
Mikalsen på sin side sier at en relativt liten variasjon mellom de ulike opptaksområdene kan bety at det er god dekning av denne typen bildediagnostiske tjenester på landsbasis.
– Tidligere er det vist at tilgjengelighet er en driver for aktivitet, og jeg tror at lett tilgjengelige tjenester også bidrar til et overforbruk, uttaler han og fortsetter:
– Det vil også gjelde undersøkelser som MR av rygg hvor oppfatningen kan være at dette er kjappe avklaringer som kan gjøres.
«Når vi ser at det er geografiske forskjeller, må vi se på om dette er berettiget eller ikke.»
Ingen fasit
Hvor de mistenker en uberettiget variasjon innen MR columna er blant de over 68 år.
– Vi ser at eldre som bor i områder med mindre MR-kapasitet, har en bruk som ligger under landsgjennomsnittet, informerer Johansen og presiserer:
– Dette kan være et uttrykk for overforbruk, men det kan også være at det er et underforbruk blant deler av befolkningen. Det som er så vanskelig her er at vi ikke vet hva som er riktig nivå, vi har ingen fasit, så vi vet ikke om geografisk variasjon kan skyldes overforbruk, underforbruk eller begge deler.
Hun er følgelig opptatt av at det tas en diskusjon om hvordan man skal sørge for en likeverdig helsetjeneste.
– Det er en politisk målsetning i Norge at vi skal ha en likeverdig helsetjeneste, uavhengig av kjønn, alder eller hvor du bor, påpeker hun.
– Så når vi ser at det er geografiske forskjeller, må vi se på om dette er berettiget eller ikke.
Hun er også opptatt av at ressursene er begrensede.
– Derfor må vi bruke dem riktig, og vi ønsker ikke å utføre bildediagnostikk som har liten eller ingen konsekvens for pasientbehandlingen, sier hun. post@holdpusten.no
Tove Johansen. FOTO: PRIVAT
VED TONE AGUILAR
Database med bilder av ville dyr
I USA har syv dyrehager og akvarier gått sammen om å lage en database med bildediagnostiske bilder av ville dyr. Databasen består av CTog MR-bilder i tillegg til vanlige røntgenbilder. Ifølge en pressemelding som ble publisert på nettsiden til Brookfield Zoo Chicago, er bakgrunnen for prosjektet neshornet Layla. Hun hadde fått en utvekst i bihulene som blokkerte luftveiene, og som det første levende neshornet fikk utført en CT-undersøkelse. De hadde imidlertid få referanser for hvordan et friskt neshorn så ut innvendig, hvilket kastet lys over behovet for denne typen kunnskap for ulike ville dyrearter.
– Layla satte søkelyset på en utfordring som veterinærer og radiologer i dyrehager står overfor når de skal diagnostisere ville arter som neshorn, uttaler Michael Adkesson i pressemeldingen.
Han er leder for databaseprosjektet og sjef for Brookfield Zoo Chicago, én av dyrehagene som deltar.
Adkesson beskriver databasen som gull verdt for dyrehagene, og han sier at den vil forbedre evnen til å diagnostisere og behandle dyrene de har omsorg for.
Da databasen ble tilgjengelig på nett i september 2024,
Ny MR i Vesterålen
besto den av 1000 bilder av 50 forskjellige arter. Målet er imidlertid at den skal inneholde 10 000 bilder fra 500 forskjellige ville arter som er vanlige i dyrehager og akvarier, eller som er truet av utryddelse, et mål de forventer å nå i løpet av de nærmeste to år.
En ny MR-maskin ved Nordlandssykehuset i Vesterålen skal etter planen være på plass våren 2025, og den vil få flere positive ringvirkninger.
I en pressemelding fra Nordlandssykehuset omtaler avdelingsleder ved sykehusets bildediagnostiske avdeling, Line Horn Sivertsen, den nye anskaffelsen som et løft for pasientene.
– Dagens maskin er utdatert, og det er flere undersøkelser som ikke kan tilbys i Vesterålen, for eksempel MR-undersøkelse av prostata. Disse pasientene reiser i dag til Bodø, men kan få gjennomført sin undersøkelse lokalt når vi får ny MR-maskin, uttaler i Horn Sivertsen i meldingen.
Den nåværende MR-maskinen er fra 2009, og den har flere tekniske og funksjonelle utfordringer.
Det pekes på at den nye maskinen vil føre til raskere MR-undersøkelser, og gi muligheten for flere undersøkelser. I året gjøres det rundt 2600 MR-undersøkelser ved sykehuset i Vesterålen.
Med dagens maskin er det dessuten flere undersøkelser som må gjentas fordi den er sensitiv for bevegelse, som pust, mens den nye MR-maskinen vil ha KI-software som vil bidra til bedre bildekvalitet selv om pasientene ikke holder pusten lenge nok.
Veterinærer studerer CT-bildene av neshornet Layla.
FOTO: BROOKFIELD ZOO CHICAGO
En meksikansk ulv på røntgenbordet hos veterinærer i Chicago.
FOTO: BROOKFIELD ZOO CHICAGO
Funksjonell MR kan forutsi Alzheimer
En britisk forskergruppe har ved hjelp av funksjonell MR (fMRI) klart å forutsi senere Alzheimer opptil ni år før symptomene på sykdommen kom, skriver forskning.no.
Du finner studien her.
Nordisk kongress i Trondheim
VED TONE RISE
Nordisk Kongress avholdes i Trondheim 21.-23. mai. Kongressen, som finner sted annethvert år, på rundgang i de nordiske landene, arrangeres av foreninger for henholdsvis radiografer, radiologer og medisinske fysikere fra nordiske land.
Trondheim, Norway May 21-23
År før Alzheimer fører til strukturelle endringer i hjernen og det oppstår symptomer, endres hjernens funksjonelle forbindelser, ifølge en studie utført av forskere ved Queen Mary University i London. Forskerne brukte fMRI til å oppdage disse funksjonelle endringene tidlig.
Studien ble publisert i Nature Mental Health.
Forskerne så på MR-skanninger fra 1100 briter som befant seg i UK Biobank. MR-sekvensene som ble analysert var en strukturell T1-vektet serie samt fMRI av hjernens hvilenettverk. Det vil si at hjernen ble skannet mens personen ikke gjorde andre oppgaver. Hvilenettverket skal vise hvordan hjernens ulike deler kommuniserer med hverandre, og ved hjelp av kunstig intelligens fant forskerne hvilke endringer i kommunikasjonsmønstrene i hjernen som kunne indikere hvem som senere ville få Alzheimer.
Hos 81 personer av de som var med i studien, ble det senere påvist Alzheimer, og de funksjonelle MR-skanningene kunne med over 80 prosent sikkerhet forutsi hvem disse var inntil ni år før sykdommen ble påvist. I gjennomsnittet tok det 3,7 år fra MR-undersøkelsen ble utført, til Alzheimer-diagnosen kom for de som fikk påvist sykdommen.
– Å forutsi hvem som kommer til å få demens i fremtiden, vil være avgjørende for å utvikle behandlinger som kan forhindre det irreversible tapet av hjerneceller som forårsaker demens, uttaler en av studiens forfattere, Charles Marshall til avisen The Guardian.
Før MR får en større rolle i å forutsi Alzheimer, påpekes det at resultatene i studien må prøves ut på et større utvalg av personer.
Følg Hold Pusten på Facebook:
Bilde: Visit Trondheim, Mykola Ksenofontov
RSNA er verdens største kongress innenfor radiologi og den arrangeres hvert år i Chicago i overgangen november/desember.
På verdens største radiologikongress
HELGE AURDAL OG
EVY STORENGEN NØSTVOLD
Høsten 2024 åpnet det nye klinikkbygget på Radiumhospitalet, og i løpet våren 2025 åpnes Norges første protonsenter på samme tomt. Med nytt sykehus har vi fått mye nytt utstyr, blant annet en ny MR-spole som er laget for pasienter som skal gjennomgå strålebehandling i maske. Vi er blant de første i verden som har fått
dette spoleoppsettet, og vi ønsket derfor å måle signal/støyforhold mot det oppsettet man vanligvis bruker i dag. Vi presenterte
Fra én av de to enorme utstillingshallene. Hvert år kappes leverandørene om å vise frem det aller siste på produktfronten her.
resultatene i et abstract som vi sendte inn til RSNA. Det ble godkjent blant 12 000 innsendte søknader, og vi satte derfor i gang
Her er vi foran posteren vår. Den hang oppe hele uken, og det ble satt av 30 minutter til en egen presentasjon av den
Den kjente amerikanske kardiologen Eric Topol holdt et spennende foredrag: «AI’s transformation of Medicine».
Her er abstractet vi sendte inn:
Optimizing MR imaging in head and neck radiation therapy: A comparative study of a new flexible coil set-up for improved signal-to-noise ratio
Purpose:
High precision modern radiation techniques require precise target definition to fully realize their potential for improving radiation therapy outcomes. In head and neck (H&N) cancer, MRI provides superior soft tissue contrast, thereby increasing target definition. However, MRI in the context of radiation therapy for H&N cancer is challenging. H&N coils are typically heavy, non-flexible and cannot be placed directly onto the patient’s radiation therapy mask. The standard set-up is to place the coil in a holder above the patient, which creates a distance from the coil elements to the patient and lowers the signal-to-noise ratio (SNR). The new coil set-up in this study uses a lightweight, flexible coil that can be fitted to the patient’s mask. This should result in images with higher SNR. This study aimed to compare the SNR between a standard set-up with the coil above the mask and a new flexible coil set-up fitted to the mask.
Method:
In a clinical 3T MRI system, T2w images were acquired on a phantom and a volunteer using the standard set-up with the coil above the mask, and the new coil set-up with the flexible coil fitted to the mask. T2w offers the best soft tissue contrast for anatomy and thin 3D slices are well suited for image fusion with CT, therefore we selected an axial spin echo 3D T2w sequence with 1 mm isotropic resolution. The 3D spin echo sequence utilizes parallel imaging. Thus, we measured the SNR using the subtraction method described by Goerner and Clarke (1). The subtraction images and measurements were conducted using a clinical standard tool in PACS (Sectra). The measurements were done in vertebra C4.
Results:
Visual inspection of the MR images, both on the phantom and the volunteer, demonstrated a higher signal when using the new coil set-up. Furthermore, the subtraction images showed a lower noise level than the standard set-up. In the phantom, the new coil set-up achieved a 2.1 times higher SNR than the standard coil set-up. Similarly, in the volunteer, the new coil set-up achieved a 2.0 times higher SNR than the standard coil set-up.
Conclusion:
The new flexible H&N coil set-up improves the SNR by a factor of two compared to the standard coil set-up.
Clinical relevance statement:
Improved SNR can be translated to shorter scan times or higher image resolution. The planning MRI procedure, which require the patients to wear a mask with a coil on top, is uncomfortable and claustrophobic. Therefore, a scan time as short as possible is highly desirable. However, development towards more conformal radiation therapy, such as stereotactic radiotherapy and proton therapy, require increasingly more accurate tumor delineation. With improved SNR, better image resolution is feasible without increasing the scan time.
References:
(1) Goerner and Clarke, Med Phys. 2011
med å skrive poster som vi skulle presentere på kongressen.
RSNA er verdens største kongress innenfor radiologi og den arrangeres hvert år i Chicago i overgangen november/ desember.
De største nyhetene innenfor hardware og software blir gjerne først presentert her. Som på andre kongresser, som for eksempel ECR, er det mulig å avtale «NDA-møter» med de forskjellige leverandørene for å få en egen presentasjon av ikke-offentliggjorte nyheter som er under arbeid. Da kan man
se mer av hva som kommer de neste årene, og hva som jobbes med. Det ble presentert mange spennende nyheter innenfor alle modaliteter.
Kongressen er ikke bare for leverandører, det er selvfølgelig også masse faglig innhold. Det er en egen sal for poster-presentasjoner, og mange foredrag innenfor radiologi fra hele verden gjennom hele uken kongressen pågår. Her finner du store og små foredrag innenfor de fleste temaer.
I tillegg arrangerer RSNA hvert år «FunRun». Det er et fem kilometer
I forbindelse med kongressen arrangeres hvert år «FunRun», et fem kilometer langt løp for veldedighet i soloppgang. Det anbefales på det varmeste!
langt i soloppgang der overskuddet går til veldedighet. Og det kan absolutt kan anbefales. post@holdpusten.no
Nordic Congress
Radiology, Radiography & Medical Physics
Technological Advances in Medical Imaging & Intervention
Trondheim, Norway May 21-23
Welcome to the 65th Nordic Congress of Radiology and the 25th Nordic Congress of Radiography in collaboration with the Nordic Association of Clinical Physics!
Norsk radiologisk forening ncr2025.no
KRYSSORDFORFATTER:
Prøv lykken!
Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 6. mars 2025, skriv «Kryssord HP 1» i emnefeltet. NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet. På neste side finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.
ROLF BANGSEID
Bilde: Visit Trondheim, Mykola Ksenofontov
Tips om moderatorrollen
I regi av den årlige radiologikongressen i Wien, ECR, er det laget en video om det å være moderator på kongresser.
I den deltar Håkon Hjemly, fagsjef i NRF og en av nestlederne i den internasjonale radiograforganisasjon, ISRRT, i samtale med Sofia Zakrisson, professor i radiologi ved Malmøs universitetssykehus i Lund og radiolog og overlege
Caroline Ewertsen fra Københavns universitetssykehus. Zakrisson har rollen som programleder og Hjemly og Ewertsen, som begge er drevne på moderatorofeltet, deler sine beste tips.
Følg qr-koden for å se den.
Årets kongress finner for øvrig sted fra 26. februar til 1. mars.
Hvem stakk av med seieren sist?
Vinner av kryssord i Hold Pusten 6 2024 ble Ragnhild Engevik, Tårnåsen, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.
ETIKK PÅ AGENDAEN
I hvert nummer av Hold Pusten belyser Rådet for radiografetikk i NRF en situasjon som radiografer kan oppleve. Scenariene er basert på innsendte saker og egne erfaringer og skal være mest mulig realistiske og gjenkjennelige for radiografer flest. Håpet er at dette vil føre til diskusjon om og refleksjon radiografrollen på arbeidsplassen.
Radiografen og tolketjenester
Karl (35) er henvist til utredning med MR tynntarm som inneliggende pasient. Undersøkelsen krever at pasienten drikker væske i forkant, og det brukes pusteinstruksjoner, medikamenter og intravenøs kontrastmidler underveis i undersøkelsen. Ved ankomst MR-lab, viser det seg at Karl verken snakker norsk eller engelsk. Ingen på radiologisk avdeling eller på sengepost snakker noe språk som Karl kan forstå. Det gjøres en avtale med sengepost om å avvente undersøkelsen og innhente tolk.
Henvisende lege kontakter radiograf og ønsker at undersøkelsen skal gjennomføres så snart som mulig uten å vente på profesjonell tolk. Et familiemedlem kan tolke for pasienten.
SKJERMDUMP AV VIDEO.
Radiologisk avdeling, Radiumhospitalet
TEKST: PER CHRISTIAN FODSTAD OG HELGE AURDAL
Langs Ring 3 i Oslo står
Radiumhospitalet som et fyrtårn mot kreft – et sted hvor lys bryter gjennom sykdommens mørke. Her har håp blitt tent, og liv blitt reddet i generasjoner. Med utsikt over fremtiden og byen fortsetter kampen mot kreft utrettelig, og i frontlinjen står en flott gjeng radiografer.
Fakta om sykehuset
Radiumhospitalet ble åpnet i 1932 som landets første spesialsykehus for kreft. Det ble omtalt som «folkets gave til folket». Sykehuset ble finansiert gjennom en stor nasjonal innsamlingsaksjon, samt gaver fra privatpersoner og bedrifter. Helt fra starten sto røntgen og strålebehandling sentralt. Navnet stammer fra sykehusets søkelys på behandling av kreft ved hjelp av stråling fra det radioaktive grunnstoffet radium.
Radiumhospitalet var et selvstendig sykehus frem til 2005, da det ble slått sammen med Rikshospitalet. I 2009 ble Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Aker og Ullevål sykehus slått sammen til Europas største sykehus, Oslo universitetssykehus. Sykehuset har gjennomgått mange utvidelser og påbygninger, og gjennom årenes løp ble Radiumhospitalet gammelt og slitt. Sykehuset har ofte blitt omtalt som et sted med nedslitt og kaldt ytre, men med et varmt og inkluderende indre. Høsten 2024 ble endelig et splitter nytt klinikkbygg åpnet på Radiumhospitalet. Her har man flyttet inn mesteparten av den kliniske driften ved sykehuset. Bygget er tilknyttet et nytt protonsenter, som tilbyr protonbehandling, noe som tidligere kun var tilgjengelig i utlandet.
Radiumhospitalet er et høyspesialisert sykehus innenfor kreftbehandling, og har nasjonalt ansvar for noen kreftdiagnoser. Dette gjør at man får rekvisisjoner fra hele landet, og den daglige driften er preget av høy faglig kvalitet, samt stor
pasienttilfredshet. Radiumhospitalet har nå vokst til å bli Skandinavias største kreftsenter med et stort forskermiljø.
«Dette sterke samholdet, kombinert med høy faglig kompetanse og en løsningsorientert tilnærming, gjør det lettere å møte dagens krav, og det gjør at vi sammen er godt rustet for fremtidens utfordringer.»
Radiologisk avdeling
Radiologisk avdeling på Radiumhospitalet består av omtrent 100 ansatte, fordelt på radiografer, radiologer og merkantilt personell. Blant disse er det 36 radiografer i ulike aldre og med jevn kjønnsfordeling.
Avdelingen har et nært samarbeid på tvers av yrkesgruppene, og det gode arbeidsmiljøet preges av fellesskap, åpenhet og faglig utvikling. Mange ansatte blir værende til pensjonsalder, og flere av de som tidligere har flyttet på seg, har endt med å søke seg tilbake.
Avdelingen er som en stor familie, med stor takhøyde og en kultur hvor alle kan være seg selv. Dette sterke samholdet, kombinert med høy faglig kompetanse og en løsningsorientert tilnærming, gjør det lettere å møte dagens krav, og det gjør at vi sammen er godt rustet for fremtidens utfordringer.
Det er 20 radiografer som jobber i turnus. Det er en god vaktordning med hjemmevakt på natten. Helgevakt hver åttende uke, hvor vaktteamet består av én CT- og én MR-radiograf med 30 minutters innkallingstid ved akutte tilfeller. Bemanningen på kveld er seks radiografer, hvor to jobber vaktarbeid, og fire jobber med poliklinikk på MR. Det polikliniske kveldsprogrammet på MR går fire dager i uken på to MR-maskiner. Vi har sju fagradiografer på henholdsvis MR, CT, konvensjonell
røntgen og intervensjon/ultralyd, som er ansvarlig for prosedyrer og har det faglige ansvaret. Vi har generelt søkelys på faglig utvikling med undervisning, modalitetsmøter og workshops. Det er flere som jevnlig bidrar med foredrag på konferanser både nasjonalt og internasjonalt. Vi har også radiografer og radiologer som gjerne bistår andre
FOTO: HENNING LARSEN ARCHITECTS, AART ARCHITECTS, MOMENTUM ARKITEKTER
«Min arbeidsplass» er en stafett der radiologiske avdelinger og virksomheter presenterer seg selv, og deretter utfordrer neste. Denne gang kan du lese om radiografene ved Radiumhospitalet
sykehus med optimalisering av protokoller om det er noen som ønsker et samarbeid, da vi jobber mye med tilsendte bilder fra andre sykehus. Radiografene våre har gode muligheter for videreutdanning, og mange av de ansatte har allerede benyttet seg av dette. Denne satsingen har vært avgjørende for å skape det sterke fagmiljøet vi har i dag.
Årlig utfører vi rundt 20 000 undersøkelser fordelt på polikliniske og
inneliggende pasienter, hvor hoveddriften er innen CT og MR, men også en god andel intervensjoner, ultralyd og konvensjonelle røntgenundersøkelser.
CT
Avdelingen har tre CT-maskiner. To av disse er Siemens Force-maskiner fra høsten 2024, og en maskin er en GE Revolution Apex fra 2022. Alle våre maskiner har høy kapasitet. Det
er nødvendig siden kreftoppfølging oftest krever lange skann, og det stiller store krav til CT-maskinene for å opprettholde høy bildekvalitet uten at det gir høyere stråledose enn nødvendig. Driften ved modaliteten består av utredninger, responsevalueringer av behandling, kontroller, øyeblikkelig hjelp og et bredt spekter av CT intervensjoner. De fleste CT-undersøkelsene utføres med
intravenøst kontrastmiddel.
Flertallet av intervensjoner er histologiske biopsier. Det utføres også behandlinger ved hjelp av radiofrekvensablasjon (RFA).
CT brukes mye til å evaluere behandlingen som pasienten får, og mange pasienter får dessuten sin behandling i kliniske studier med spesifikke protokoller. Det medfører at pasientene får mange CT-undersøkelser i behandlingsforløpet, og det gjøres kritiske vurderinger av hvor høy stråledose som er nødvendig for formålet. Protokoller er derfor oppført med tre forskjellige dosenivåer.
MR
Vi har seks MR-maskiner på Radiumhospitalet, hvorav tre er helt nye. Maskinene er fra alle de tre største leverandørene på markedet. Vi har to Siemens Sola (1.5T), en Siemens Vida Fit (3T), en Siemens
«Det store spekteret av undersøkelser, tre MRleverandører og tett samarbeid med stråleterapeuter og radiologer gjør at det er stor variasjon i arbeidsoppgavene på MR.»
Vida (3T), en GE SIGNA Premier (3T) og en Philips Ingenia Ambition X (1.5T). Vi gjør mange ulike typer MR-undersøkelser på Radiumhospitalet. En del av undersøkelsene er tidkrevende primærutredninger på kreftpasienter av blant annet livmorhals, prostata, bryst og sarkom, samt neoadjuvante kontroller, responsevaluering under behandling, kontroll etter behandling, residiv og metastaseutredninger. Vi har også et stort volum av litt raskere undersøkelser, som for eksempel prostata deteksjon og genetisk brystundersøkelser.
I tillegg jobber vi tett med stråleterapeuter på to av MR-maskinene, og samarbeider om både diagnostiske undersøkelser, doseplan og brachyterapi. Dette er et samarbeid vi har bygd opp over tid, og som gir gjensidig glede og faglige utfordringer. Vi har også et tett samarbeid med radiologene på MR, og vi er ofte involvert i faglige diskusjoner. Dette gjelder særlig ved sarkom, der vi bidrar med strategi for hvordan man best skal tilpasse en MR-undersøkelse, valg av MR-maskin, spoler, sekvenser og teknikker. Det store spekteret av undersøkelser, tre MR-leverandører og tett samarbeid med stråleterapeuter og radiologer gjør at det er stor variasjon i arbeidsoppgavene på MR. Intervensjon og ultralyd Avdelingen har en Siemens Artis Zee intervensjonslab, samt fem ultralydapparater. Tre GE Logic E10, en GE Fortis og en Toshiba Aplio i800. På intervensjon og ultralyd utføres det
Et utvalg av de imøtekommende MR-radiografene. F.v.: Edmund Reitan, Elin Johansen, Evy Storengen Nøstvold, Synne Mikkola Ibrekk, Marte Hartz og Dragan Mijic.
invasiv og non-invasiv diagnostikk og behandling. Hovedandelen av intervensjonsprosedyrene er innleggelse av tunnelerte sentralvenøse katetre, slik som VAP (Venous Access Port), og intervensjoner knyttet til innleggelse av nefrostomikateter og ureterstent.
På ultralyd gjøres drenasjer samt cytologiske og histologiske biopsier fra de fleste organer. Vi har lite generelle utredninger, men har spisskompetanse på diagnostikk av kreft i thyroidea. Invasive prosedyrer krever et nært samarbeid mellom radiograf og radiolog. Teamarbeidet er viktig for gjennomføring av prosedyren og for å ivareta pasienten på en best mulig måte. Vi har utviklet teamarbeidet over lang tid, og det fungerer veldig godt hos oss.
Røntgen/gjennomlysning
Avdelingen har to helt nye konvensjonelle laber som ble installert med det nye klinikkbygget høsten 2024. En Siemens YSIO X.pree og en LUMINOS Lotus Max gjennomlysningslab.
Som nasjonalt senter for sarkombehandling har Radiumhospitalet en unik rolle i å håndtere oppfølging av sarkompasienter fra hele landet.
Dette medfører ofte utfordrende skjelettundersøkelser, der pasienter har komplekse implantater og proteser.
«Oslo universitetssykehus gjennomgår for tiden en omorganisering der mer av kreftbehandlingen samles på Radiumhospitalet. Det betyr at vi kommer til å trenge flere dyktige radiografer i tiden fremover.»
I tillegg utføres undersøkelser av tumorer som krever ekstra presisjon for reproduserbarhet i bildene, slik at de kan sammenlignes nøyaktig over tid. I tillegg gjøres det mye metastasescreening, røntgen thorax, sondekontroller og cystografier.
Vi er et sykehus i vekst. Oslo universitetssykehus gjennomgår for tiden en omorganisering der mer av kreftbehandlingen samles på Radiumhospitalet. Det betyr at vi kommer til å trenge flere dyktige radiografer i tiden fremover.
Dette var litt om oss ved radiologisk avdeling ved Radiumhospitalet, og arbeidsplassen vår. Neste gang ønsker vi å høre om våre gode venner, stråleterapeutene ved kreftklinikken i OUS.
post@holdpusten.no
Disse har vært:
St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Brystog endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS Sør-Helgeland, Stord sjukehus, Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus, UNN/Longyearbyen, Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, Harstad sykehus, stråleterapeutene som arbeider med brakyterapi på Radiumhospitalet, radiografene på barnerøntgen ved Haukeland universitetssjukehus og radiografene ved Betanien sykehus i Bergen.
Et knippe til av oss ansatte. Bak f.v.: Adrian Mogstad Carson, Dragos Denis Lupu, Djordje Kovacevic og Edvin Hofstad. Foran f.v.: Linda Xavier, Tooba Butt og Hilde Andreassen.
MELDEORDNING FOR MEDISINSK UTSTYR
Slik kan du bidra til bedre pasientsikkerhet
Visste du at radiografer og stråleterapeuter har plikt til å melde fra om alvorlige hendelser med medisinsk utstyr? På en radiologisk avdeling vil både røntgenapparater, CT, MR, stenter, kateter og sprøyter være medisinsk utstyr.
Når det oppstår alvorlige hendelser ved bruk av medisinsk utstyr, har helsetjenesten en lovpålagt meldeplikt til Direktoratet for medisinske produkter (DMP).
DMP mottar i dag få meldinger fra radiografer og stråleterapeuter og vi oppmuntrer dere til å melde og bidra til at det utvikles en god meldekultur på arbeidsplassen.
Trygt medisinsk utstyrHvorfor skal du melde fra?
Medisinsk utstyr skal være trygt og sikkert i bruk. Din melding kan bidra til at feil og mangler rettes og at nye lignende alvorlige hendelser kan unngås. Et medisinsk utstyr skal ha CE-merking for å kunne bli satt på markedet i Europa. CE-merkingen er et trygghetsstempel som bekrefter at utstyr er produsert i tråd med krav til sikkerhet og ytelse. Som mye annet kan medisinsk utstyr feile og ha mangler som kan føre til økt risiko for pasient eller bruker. Det kan være for høy stråledose, brudd på sterilitet, og mangler i merking og bruksanvisninger. Meldinger fra radiografer og stråleterapeuter kan føre til at avvik avdekkes og tiltak kan settes inn. Uten meldinger får hverken produsent eller vi som myndighet kjennskap til alvorlige hendelser. Din
melding kan gjøre at flere pasienter unngår skade. Ved å melde bidrar du til økt pasientsikkerhet.
Hva skal du melde:
Det er to viktige kriterier for å forstå hva som skal meldes:
• Hendelser som har ført til eller kunne ha ført til død, eller alvorlig forverring av en pasients, brukers eller annen persons helsetilstand.
• Hendelser som har eller kan ha sammenheng med bruk av medisinsk utstyr.
Vi er altså ute etter de hendelsene som fikk, eller kunne fått, en alvorlig helsekonsekvens og der man tror eller vet at et medisinsk utstyr er involvert. Er du usikker eller har mistanke, så meld til oss.
DMPs rolle
produsenten når det trengs. Vi vurderer alle meldinger vi får og samarbeider også i EU om sikkerhetsovervåkning.
Hvordan skal du melde?
DMP har sammen med flere statlige tilsynsetater nettsiden melde.no hvor alle som er ansatt i helse- og omsorgstjenesten kan melde om ulike typer uønskede hendelser. Her kan du velge å melde om alvorlige hendelser med medisinsk utstyr. Du kan krysse av for flere meldeordninger om det er ønskelig, for eksempel til Statens helsetilsyn hvis det gjelder død og alvorlig skade på pasient og til DMP om også et medisinsk utstyr er involvert.
Her finner du håndteringsforskriften.
DMP har ansvar for tilsyn med medisinsk utstyr i Norge og jobber sammen med produsent for at medisinsk utstyr skal være trygt å bruke. Når vi mottar din melding, vurderer vi den og videresender den til produsent. Produsent har også plikt til å rapportere alvorlige hendelser til DMP. Når de har gjort undersøkelser sendes dette i en rapport til oss. Slik kan vi stille spørsmål ved eller kreve mer av deres utredning. Meldinger fra de som bruker utstyret gir oss et mer korrekt og fullstendig bilde av en hendelse. Dette gjør at vi kan stille bedre krav til
Følgende informasjon er viktig å ha med når du melder:
• HUSK: Ta vare på utstyr og emballasje
• Logg inn på melde.no
• Identifiser produsent/distributør og utstyret (lotnummer og/eller katalognummer)
• Beskriv utstyrets medvirkning
• Hvilken konsekvens oppsto?
• Beskriv (potensiell) skade
Utstyr og emballasje er sentrale og nyttige elementer i en utredning. Produsent kan ta kontakt direkte med den som har meldt for å avtale retur av utstyr der det er mulig. Med presise beskrivelser av hendelsesforløp, konsekvens og utstyrets rolle er det lettere å gjøre en risikovurdering av hendelsen og eventuelle tiltak som bør settes inn.
Meld alt alltid – bidra til at medisinsk utstyr er trygt og sikkert å bruke. post@holdpusten.no
Godkjenning under lupen
S eks år etter at NRFs interne spesialistgodkjenningsordning kom på plass, har forbundet evaluert ordningen.
TEKST: TONE RISE
Det har de gjort ved å invitere spesialister og ledere, som har eller ikke har spesialister ansatt hos seg, til en spørreundersøkelse.
– Av 150 ledere var det 34 som fullførte spørreundersøkelsen, og en fjerdedel av dem kjenner ikke til ordningen, sier fagsjef Håkon Hjemly, som administrerer Spesialistrådet. Rådet bestående av fem personer inkludert Hjemly, er de som godkjenner og regodkjenner spesialistene.
Av spesialistene var det litt over halvparten av de 90 som hadde tittelen for et halvt år siden da evalueringen ble gjennomført, som besvarte undersøkelsen.
– Konklusjonen etter undersøkelsen er at spesialistene for det meste er positive. Et stort flertall sier at de har deltatt i etterutdanning og formidling av eget fag, som jo er et krav for at de skal bli og forbli spesialister, som følge av at de har fått spesialist-tittelen, sier Hjemly.
Et flertall sier dessuten at de opplever god støtte fra radiologer, ledere og kolleger i rollen som spesialist. Og cirka 70 prosent sier at de ønsker å søke regodkjenning etter endt femårsperiode.
NRF-fagsjef og administrator i Spesialistrådet, Håkon Hjemly. FOTO: SVERRE
– På den negative siden svarer rundt halvparten at det at de har fått tittelen, ikke har påvirket lønn, mens resten svarer at de har fått innfridd sine forventninger på det området, sier Hjemly.
Av lederne som har svart, sier 77 prosent at de i noen eller stor grad legger til rette for faglig oppdatering for spesialistene.
– Vi kan også konkludere med at det ser ut til å være et potensial for å gjøre ordningen mer kjent for ledere, sier fagsjefen og legger til: – Også innen enkelte medlemsgrupper kan ordningen bli bedre kjent, for eksempel er det bare to stråleterapeuter som her spesialister, mens vi har over femti MR-spesialister. tone.rise@holdpusten.no
Dette er NRFs interne spesialistgodkjenningsordning
Spesialistene går gjennom et løp med tanke på faglig oppdatering for å oppfylle spesifikke krav, og kan søke hvert femte år om å få regodkjenning som spesialist. Det er NRFs spesialistråd som avgjør hvem som oppfyller kravene til godkjenning. – Spesialistgodkjenning handler om å sikre faglig oppdatering og utvikling og at man skal kunne dokumentere kompetanse på et visst nivå. Den rivende utviklingen vi har hatt og har innen vår profesjon, gir et ekstra stort behov for en slik ordning, har NRF-leder Bent R. Mikalsen tidligere uttalt til Hold Pusten. NRF håper ordningen bidrar til å styrke de enkelte spesialistgruppenes anseelse utad, og at det vil ha positive ringvirkninger for radiografprofesjonen generelt.
JARILD
Vårsol og vekst
Hver årstid har sin egen stemning.
Delvis er det preget av ens egen kalender, hendelser som skal skje, dels er den preget av endringer i naturen rundt oss. For mitt vedkommende betyr våren at det er tid for lønnsoppgjør i like stor grad som det betyr at trekkfuglene vender hjemover. I takt med sildrende bekker og fuglesang følger tarifftematikk. LO krever A, NHO svarer B. Unio forventer reallønnsøkning, sykehusene minner om svak sykehusøkonomi. En slags velregissert symfoni hvor man kjenner grunnstrukturen, men venter spent på variasjonene. Opptakten til årets lønnsoppgjør har vært preget av konflikt mellom arbeidslivets organisasjoner. LO har i etterkant av de strandede forhandlingene om en ny IA-avtale
skutt i alle retninger, og er i skrivende stund i konflikt med alt og alle. Spesielt NHO har fått sitt pass påskrevet, mens de andre hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden har fått unngjelde for ikke å akseptere LOs ultimatum for å ville sette seg ved forhandlingsbordet.
«Det beste rådet til alle våre lokale tillitsvalgte og medlemmer som er involvert i de lokale forhandlingene, er å starte å tenke på lønnsoppgjøret så fort som mulig.»
Som kjent øker ofte temperaturen i takt med at mulighetene for en løsning synker i det man går inn i en forhandling med et ultimatum. Videre er situasjonen rundt
norsk økonomi slik at inflasjonen er under kontroll, økonomene spår rentenedganger, men x-faktoren i dette bildet er at vi har en vedvarende svak krone. Det antas at norsk økonomi vil få en svært moderat vekst i årene som kommer, men krig, konflikt og uforutsigbare amerikanske presidenter gjør at det er mange usikkerhetsmomenter. Skulle Trump gjøre alvor av sine toll-trusler, er faren for en betydelig reduksjon i vestlig verdiskapning fremtredende, selv om SSB-økonomene med flere ser ut til å ta utgangspunkt i antakelser om at Trump neppe vil følge opp sine antydninger i så stor grad som han selv gir uttrykk for.
Økonomer er som kjent bedre på å forklare tidligere kriser enn forestående, så den som lever, får se. Det er uendelig mye man kunne
FOTO: ASSALVE/ISTOCK
sagt om dette, men de fleste ser vel for seg en moderat reallønnsøkning. Teknisk beregningsutvalg vil i løpet av våren komme med sitt tallgrunnlag som legges til grunn for lønnsoppgjørene, og frontfagspartenes resultat vil som vanlig være retningsgivende.
Dette, og veldig mye mer, vil være med og definere rammen for årets lønnsoppgjør.
I landskapet rundt frontfagsrammen vil etter all sannsynlighet også våre rammer defineres, slik frontfagmodellen praktiseres. Den defineres først, og danner senere en retningsgivende norm for de etterfølgende oppgjørene. Vi er imidlertid klare på et langvarig Uniostandpunkt som har blitt bekreftet av flere offentlige utvalg: Frontfagsnormen skal ikke praktiseres verken som et gulv eller som et tak. Den er ikke hugget i sten.
«Ingen liker overraskelser, så jo tidligere man kan skape et godt fundament for forhandlingene, jo bedre.»
Det er noe man blir enige om over bordet. Siden vi forhandler hele lønnsmassen lokalt, vil hver enkelt virksomhet definere sitt utgangspunkt for sin ramme, og det er summen av prioriteringene som definerer rammen. Rammen er en konsekvens, en sluttsum, etter at prioriteringene er foretatt.
Summen av alle disse prioriteringene blir til slutt profilen på oppgjøret.
Som utgangspunkt blir det økonomi man forhandler om under årets forhandlinger, ikke øvrige bestemmelser i tariffavtalen. Dette er normen for såkalte mellomoppgjør, oddetallsoppgjør mellom hovedoppgjørene. Under slike åpnes det i utgangspunktet ikke for endringer av andre tekstlige forhold i tariffavtalen.
Det beste rådet til alle våre lokale tillitsvalgte og
medlemmer som er involvert i de lokale forhandlingene, er å starte å tenke på lønnsoppgjøret så fort som mulig, om man ikke har hatt det i bakhodet en stund allerede.
«Be arbeidsgiver om et tidlig formøte, så noen frø ved kaffemaskinen.»
Innhent informasjon; les nyhetssaker, snakk med hverandre, snakk med arbeidsgiver og så videre. Ingen liker overraskelser, så jo tidligere man kan skape et godt fundament for forhandlingene, jo bedre. Be arbeidsgiver om et tidlig formøte, så noen frø ved kaffemaskinen. Kan man lære noe av fjorårets hovedoppgjør? Har man noen sentrale prioriteringer man ser for seg å gå inn for under neste års hovedoppgjør, kan man gjøre noe i dette oppgjøret for å forberede seg?
Våren er ikke alltid oversiktlig og forutsigbar, men den er stort sett ganske vakker. Nyt tiden vi har foran oss, vi har gode kort på hånden. carl.christian@radiograf.no
UTEN RASTER
VED HANS FLAATA OG MARIO GAARDER (TEGNING)
Du vet du er radiograf når …
Du sier: «Nei da, det er mindre farlig enn en flytur.»
VED CARL CHRISTIAN GRUE SOLBERG, FORHANDLINGSSJEF I NRF. FOTO: TONE RISE
ILLUSTRASJONSFOTO:
Radiografers voksende rolle
VED ØYSTEIN KALLEVÅG OG ALBERTINA RUSANDU
Radiografers voksende rolle
Tradisjonelt var rollen til en radiograf begrenset til å produsere bilder av høy kvalitet som er nødvendige for å stille en diagnose eller å levere strålebehandling. Imidlertid har yrket utviklet seg betydelig de siste tiårene. Radiografer er nå nøkkelmedlemmer i tverrfaglige team, involvert i pasientsentrert behandling, avanserte bildeteknikker og i økende grad også i forskning. Fra en mer beskjeden rolle som datainnsamler har radiografens rolle begynt å rette seg mot mer aktiv forskningsdeltakelse og til og med initiering og ledelse av forskningsprosjekter
Dette skiftet har vært drevet av den økende kompleksiteten til medisinsk
bildebehandling og de raske fremskritt innen teknologi. Radiografene, med sin unike kombinasjon av teknisk ekspertise og klinisk kunnskap, er perfekt posisjonert til å drive med forskning som utnytter disse innovasjonene.
«Radiografene, med sin unike kombinasjon av teknisk ekspertise og klinisk kunnskap, er perfekt posisjonert til å drive med forskning som utnytter disse innovasjonene.»
Hvorfor er radiografledet forskning så viktig? Forskning ledet av radiografer er avgjørende av flere grunner. For det første bringer radiografer et
pasientfokusert perspektiv til arbeidet sitt. De er velkjent med utfordringene pasienter møter under bildediagnostikk og terapiprosedyrer, samt begrensningene til dagens teknikker. Denne innsikten gjør dem i stand til å formulere relevante forskningsspørsmål og utforme studier som adresserer reelle kliniske utfordringer.
For det andre sikrer radiografledet forskning at profesjonen fortsetter å utvikle seg. Ved å bidra til bevisgrunnlaget kan radiografer påvirke kliniske retningslinjer, forbedre praksisstandarder og gå inn for å ta i bruk nye teknologier og metoder. Dette forbedrer ikke bare pasientbehandlingen, men hever også statusen til profesjonen innenfor helsevesenet.
TROND BERGESEN
Dette er Radforum
Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.
Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoU-arbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme!
Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no Hvem er vi?
Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.
Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter og gir generelle råd angående FoU-arbeid.
Vi hører gjerne fra deg, og husk, ingen spørsmål er dumme!
Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til nrf@radiograf.no.
Vil du bli medlem i Radforum-styret?
Brenner du for fagutvikling og radiografifaglig forskning? Har du fullført eller påbegynt en mastergrad? Er du klar for nye utfordringer og ønsker a stille som medlem av styringsgruppen I Radforum? I år er det en ledig plass I styringsgruppen og den kan gjerne passe for deg?
Styrets sammensetning og oppgaver Styringsgruppa har fire medlemmer som velges for to år. Styret konstituerer seg selv, og det velges en styreleder og en nestleder.
Styret har ansvar for den daglige driften. Medlemmene av styret velger i stor grad selv hva de ønsker å jobbe med, og hvilke aktiviteter forumet skal tilby. Gjennom samarbeidsmøter med sekretariatet i Norsk Radiografforbund besluttes aktiviteter og økonomiske rammer. Av arrangementer som tidligere er gjennomført, kan det nevnes seminar for doktorgradsstipendiater, skrivekurs for masterstudenter, besøk til sykehus der vi har holdt foredrag, og en rekke faglige inspirasjonskvelder. Vi tilbyr også veiledning på fagartikler til Hold Pusten.
Forventinger til medlemmer i styringsgruppen
Det viktigste du kan bidra med, er engasjement. Er du engasjert og klar til å gjøre en innsats for radiografifaget, tilpasser vi de ulike arbeidsoppgavene slik det måtte passe deg. Vi har fire styringsgruppemøter i året hvor vi møtes fysisk eller via Teams. Styreverv godtgjøres etter gjeldende satser.
Fordeler ved å være en del av Radforums styringsgruppe
• Du får være med å forme RadForums profil, arbeids- og satsingsområder.
• Du treffer spennende og engasjerte mennesker.
• Du er med på å planlegge og delta på spennende arrangementer.
• Du får en unik anledning til å utveksle erfaringer med likesinnede.
• Du får bidra til kvalitetsheving og økt søkelys på radiografifaglig arbeid.
• Du får bidra til å sette radiografifaglig forskning på kartet.
Les mer om Radforum her.
Har du spørsmål, send en mail til radforum@radiograf.no. Du kan også tae kontakt med valgkomiteen. Medlemmene der er:
Mona Vestbøstad: mona.vestbostad@hvl.no
Linda Hafskjold: linda.hafskjold@usn.no
Frist for å melde interesse til valgkomiteen er 20. februar.
Følg Norsk Radiografforbund på Facebook:
facebook.com/norskradiografforbund
ILLUSTRASJON: FILO, ISTOCK
Etterutdanning: Fagkurs
Etterutdanning: Fagkurs
Stråleterapi
seneffekter og pårørenderolle
13.–14. mars 2025
Thon Hotel Opera i Oslo sentrum
Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om seneffekter og pårørenderollen i stråleterbehandling. Deltageren skal også ha fått belyst psykiske reaksjoner og psykiatriske lidelser hos kreftpasienter, med søkelys på symptomkartlegging og symptomlindring hos kreftpasienter. Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått ny kunnskap om seneffekter etter protonbehandling, samt fått innsikt i det å være pårørende under og etter strålebehandling.
Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse.
Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs
mammografi i dag og i
27.–28. mars 2025
Thon Hotel Opera i Oslo
Læringsmål: Etter endt symposium skal deltageren ha fatt styrket sin kunnskap om moderne utredning og diagnostikk av brystkreft. Deltageren skal også ha fått innsikt i status for uttesting og implementering av kunstig intelligens i persontilpasset screening for brystkreft. Etter endt symposium skal deltageren også ha fått ny og oppdatert kunnskap om grunnleggende prinsipper knyttet til vurdering av bildekvaliteten.
Målgrupper: Radiografer, radiologer, kliniske fysikere og andre med interesse for mammografi og mammografiscreening.
Symposiet er et supplement til mammografikurset, og de alternerer annethvert år.
www.radiograf.no/fagkurs
Foto: Sverre Jarild
Etterutdanning: Fagkurs
Akademisk engelsk skrivekurs
gratis og kun for medlemmer
3.–4. april 2025 på Thon Hotel Opera i Oslo sentrum
Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren kritisk kunne vurdere akademiske tekster og ha blitt gjort kjent med akademiske skrivenormer på engelsk. Deltageren skal også ha fått styrket sin kunnskap om akademisk skriving på engelsk, samt fått en innføring i forberedelser til publisering av artikkel.
Skrivekurset har 20 plasser og er gratis og kun for medlemmer. Reise og opphold er ikke inkludert. Ved oversteget antall plukker RadForum ut hvem som får delta.
Målgrupper: Radiografer og stråleterapeuter med påbegynt eller fullført mastergrad. Deltager må ha medlemskap i Norsk Radiografforbund (NRF).
Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs
Etterutdanning: Fagkurs
23.–25. april 2025 på Thon Hotel Opera i Oslo sentrum
Læringsmål:
Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en fordypet kunnskap i nevro-, thorakale- og abdominale prosedyrer men også hjerteundersøkelser.
Deltageren skal ha fått utviklet kunnskapen om ablasjoner, PCI, Postpartum-blødninger og CSF-lekkasje. Deltageren skal etter endt fagskurs også ha fått innsikt i nytten og verdien av god diagnostikk ved hjelp av ultralyd.
Målgrupper:
Radiografer og andre med interesse
www.radiograf.no/fagkurs
Hold Pusten fra arkivet
VED TONE RISE
I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no
Høgskolelærer Viggo H. Kristensen Radiografutdanningen, Høgskolen i Tromsø
Det finnes svært mye anvendelig kunnskap på Internett. Kodak har laget et digitalt læresenter som er svært aktuelt for radiografer som blir berørt av digitalisering. «Kurset» tar for seg svært mye av grunnpensum innenfor den teknologi som ligger bak det digitale bildet. Riktignok er ikke sidene laget med henblikk på digitale røntgenbilder, men prinsippene er stort sett de samme for digitale «familiebilder» som for digitale røntgenbilder.
Kodaks digitale læresenter (DLC) er pedagogisk svært godt tilrettelagt for selvstudium. Teksten (engelsk) er lett å forstå og illustrasjonene er lettfattelige. Kurset inneholder 5 «bøker».
Bok 1 (How to) består av 7 kapitler. Man tar for seg blant annet web bilder, bruk av bilder i dokumenter og printing (utskrift) av bilder.
Bok 2 (Technology) inneholder 5 kapitler og gir leseren en grei innføring i hvordan det digitale kamera er oppbygget og hvordan det fungerer. Boken tar også for seg printer-teknologi og forskjellige bildefil-formater (JPEG, GIF, TIFF osv.).
Bok 3 (Courses) består av fem kapitler. Hvert kapittel avsluttes med spørsmål slik at man kan kontrollere om man har fått med seg det
vesentlige av innholdet. Boken gir en grei innføring i digital bildeteori, dannelse, lagring, sending og visning av det digitale bildet.
Bok 4 (Reference) inneholder en ordbok hvor de mest vanlige ordene innenfor den digitale terminologien blir forklart. Boken tar også for seg de vanligste spørsmål (og svar på disse) angående datamaskiner og digitale bilder. Boken består av 2 kapitler.
Cente�� Digitalt læresenter!Høgskolelærer Viggo H. Kristensen Radiografutdanningen, Høgskolen i Tromsø Det finnes svært mye anvendelig kunnskappå Internett. Kodak har laget et digitaltlæresenter som er svært aktuelt for radiografer som blir berørt av digitalisering. «Kurset»tar for seg svært mye av grunnpensum innenfor den teknologi som ligger bak det digitale bildet. Riktignok er ikke sidene laget med henblikk på digitale røntgenbilder, men prinsippene er stort sett de samme for digitale «familiebilder»som for digitale røntgenbilder. Kodaks digitale læresenter (DLC) er pedagogisk svært godt tilrettelagt for selvstudium. Teksten (engelsk) er lett å forstå og illustrasjonene er lettfattelige. Kurset inneholder 5 «bøker». Bok 1 (How to) består av 7 kapitler. Man tar for seg blant annet web bil der, brukavbilder i dokumenter og printing (utskrift)av bilder. Bok 2 (Technology) inneholder 5 kapitler og gir leseren en grei innfø ring ihvordan det digitale kamera er Nyttige nettsteder:
oppbygget og hvordan det fungerer. Boken tar også for seg printer-tekno logi og forskjellige bildefil-formater (JPEG, GIF, TIFF osv). Bok 3 (Courses)består av fem kapitler. Hvert kapittel avsluttes med spørsmål slik at man kan kontrollere om man har fått med seg det vesent lige av innholdet. Boken gir en grei innføring i digital bildeteori, dannelse, lagring, sending og visning av det digitale bildet. Bok 4 (Reference)inneholder en ordbok hvor de mest vanlige ordene innenfor den digitale terminologien blir forklart. Boken tar også for seg de vanligste spørsmål (og svar på disse) angående datamaskiner og digitale bilder. Boken består av 2 kapitler. Bok 5 (DLC Plus) består av 5 kapitler. Her kan man få gode tips tilpasset det nivå man befinner seg på. Her finnes tips om bildebehandling for profesjonelle fotografer og her finnes tips for avanserte amatører. Man har sågar et kapittel som omhandler (I parentes henvises til HP-utgivelse hvor ev. anmeldelse av nettstedet har stått) http://www.kodak.no/US/en/digital/dlc/index.jhtml (HP 7/00)
Oppdaget en nyttig nettside for radiografer? Tips oss! - Og skriv gjerne en «anmeldelse»!!
Bok 5 (DLC Plus) består av 5 kapitler. Her kan man få gode tips tilpasset det nivå man befinner seg på. Her finnes tips om bildebehandling for profesjonelle fotografer og her finnes tips for avanserte amatører. Man har sågar et kapittel som omhandler hvordan lærere kan lage et godt undervisningsopplegg med digitalkamera og datamaskiner. Kodaks «Digital Learning Center» kan gjerne inngå i pensum ved våre radiografutdanninger. Dette vil kreve at man har god tilgang på datamaskiner og digitale kameraer. De fleste høgskoler har i dag tilgang til gode datalaboratorier. Og innkjøp av digitalkamera er i dag ingen «budsjettkiller». Man får gode kamera for under to tusen kroner. Kjøp inn noen kameraer og la studentene få tilgang til disse. Ved fremlegg av studentarbeider og prosjektoppgaver kan studentene få trening i å lage gode Power Point-presentasjoner. Gjennom bruk av digitale kameraer vil studentene få kunnskap som er direkte overførbart til behandling av digitale røntgenbilder.
Fra Hold Pusten nummer 7 2000
Norsk
Radiografforbund
Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no
Forbundsleder:
Bent Ronny Mikalsen
Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no
Sekretariatsleder:
Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no
Økonomiansvarlig:
Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no
Fagutviklingsleder:
Hans Flaata
Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no
Administrasjonskonsulent:
Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no
Fagsjef:
Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no
Kommunikasjonsleder:
Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no
Forhandlingssjef:
Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no
Redaktør:
Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no
Quiz: Ti på tampen
1 Hva gir IPA-ølet sin karakteristiske bitre smak?
2 Hva betyr det italinske ti amo?
3 Hva heter den største byen i den kanadiske priovinsen Québec
4 Hvilken elv er verdens lengste?
5 Hva heter kafeen der hovedpersonene i tv-serien «Friends» gjerne henger?
6 Hva heter kona til David Beckham?
7 Økoprodusenten Kolonihagen leverer varer til hvilken matkjede?
8 Hvilket billmerke har modellen Aygo?
9 Hvem er for tiden arbeids- og inkluderingsminister?
10 I Roald Dahls bok «Heksene» forvandler heksene barn om til hva?
Svar: 1) Utstrakt bruk av humle 2) Jeg elsker deg 3) Montréal 4) Nilen (6650 km lang) 5) Central Perk 6 Victoria Beckham 7) Rema 1000 8) Toyota 9) Tonje Brenna 10) Mus
Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.
Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.
Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.
Utgivelsesplan 2025
Nr. Annonsefrist Utgivelsesdato
2 24. mars 2. april
3 9. juni 18. juni
4 8. september 17. september
5 20. oktober 29. oktober
6 8. desember 17. desember
Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse
Manges favoritt på ølfronten, men hva gir drikken den bitre smaken? FOTO: NAUMOID/ISTOCK
Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO
Du har MER enn du tror
De fleste har store verdier i hjemmet – gjerne mer enn de har oversikt over. Skulle uhellet være ute, kan mye gå tapt. Det er derfor viktig å ha en god innboforsikring med høy nok forsikringssum. Hos oss får du kjøpt den til en gunstig medlemspris.
Ta kontakt med oss i dag, så hjelper vi deg!
NRFs forsikringkontor 23 11 35 89
post@radiografforsikring.no.
Les mer og bestill her
Foto: