Norges første helkropps-PET/CT
Forbereder barn med MR-film
Hold Pusten
FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS 50 år med Hold Pusten
Radiografiutdanningen ved OsloMet:
Hold Pusten
Hold Pusten utgis av Norsk Radiografforbund (NRF) og er Norges eneste fagtidsskrift som dekker bildediagnostikkfeltet. Bladet har vitenskapelig status.
Tidsskriftet sendes til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund. Bladet har også mange frittstående abonnenter, og sendes til de fleste røntgenavdelinger og -institutter i landet. Radiografstudenter og -utdanninger over hele Norden er abonnenenter. Radiografer er den desidert største personellgruppen i radiologiske avdelinger, og er i de senere år blitt mer og mer sentrale med tanke på ledelse, kvalitetssikring, IT og innkjøp av modaliteter og forbruksmateriell. Du når disse målrettet ved å annonsere i Hold Pusten.
Når du annonserer i Hold Pusten treffer du 7000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.. Frister, priser og tidligere utgaver finner du på holdpusten.no
Hold Pustens opplag er på 3706, og tidsskriftet har 7000 lesere (tall fra Kantar).
Ansvarlig redaktør: Tone Rise
Mail: tone@holdpusten.no
Norsk Radiografforbund
Rådhusgata 4, 0151 Oslo
Nr Annonsefrist
Utgivelsesdato
1 Mandag 3. februar Onsdag 12. februar
2 Mandag 24. mars Onsdag 2. april
3 Mandag 9. juni Onsdag 18. juni
4 Mandag 8. september Onsdag 17. september
5 Mandag 20. oktober Onsdag 29. oktober
6 Mandag 8. desember Onsdag 17. desember
Innhold
AKTUELT OG FAG
4 Gleder seg over ny røntgenlab
16 Seminar om veiledning ved OUS
18 Norges første helkropps-PET/CT
20 Har laget MR-film for barn
22 Visuelle guider gir trygghet
26 Prisen for beste faglige artikkel 2023
«I går kveld ble jeg med på forslaget, jeg følte at jeg tryggere kunne stå i det, for jeg visste at jeg hadde mye støtte.»
Foretakstillitsvalgt Eli Skorpen om benkeforslaget som ga henne styreplass. Les saken på side 8.
28 På tomannshånd
30 Reisebrev fra Tanzania
FASTE SPALTER
24 Etikk på agendaen
25 Kryssord
34 Min arbeidsplass
39 Kryssordløsning
38 Det akademiske kvarter
42 Hold Pusten fra arkivet
43 Quiz: Ti på tampen
FORBUNDSAKTUELT
8 NRFs landsmøte 2024
15 Forbundslederen
16 Podkast med stortingspresidenten
17 NRF bidrar til europeisk standard
33 Visste du dette om medlemsfordeler?
36 Carls kommentar
37 Årsmøte i EFRS
40 NRFs kursannonser
«Noen kan for eksempel ha behov for å vite hvordan venterommet ser ut (…) eller om røntgenapparatet lager lyd.»
Gunhild Knutsen, radiograf ved SUS. Les saken på side 22.
«Radiografer må i større grad lede forskningsprosjekter, ikke bare samle inn data for andre.»
Helen Egestad, dosent emerita. Møt henne på side 26.
Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund
ISSN 0332-9410
Rådhusgt 4A, 0151 OSLO
Abonnement: nrf@radiograf.no
650 kr. pr. år (Norge)
780 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.
Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no
Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@usn.no
Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss
Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no
Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design
Trykk: Merkur Grafisk AS
Gleder seg over ny røntgenlab
Radiografistudentene ved OsloMet får nå mulighet til å teste ut et flunkende nytt røntgenlaboratorium. Det synes de er spennende.
TEKST: MARIT AABY VEBENSTAD FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS
Det nye røntgensystemet ved
OsloMet er et Arcoma Intuition i3-system i moderne design. Det har mange funksjoner som åpner for nye muligheter, sammen med detektoren fra Canon på 43 x 43 cm (CXDI-420C). Etter en lang prosess med flere anbud kunne ledelsen ved radiografiutdannelsen i juni endelig installere det nye røntgensystemet i sine lokaler.
– Utstyret som nå tas i bruk, er det første av sitt slag i Norge. Dette er høyteknologi som tar i bruk kunstig intelligens for å redusere støy i bildene. Detektoren har også med automatisk eksponeringskontroll, forteller Kari Gerhardsen Vikestad, avdelingsleder ved radiografiutdanningen på OsloMet.
«Den nye maskinen er mye lettere å bruke enn den gamle, og det var ganske enkelt å lære seg å bruke den.»
Spennende med ny maskin De ansatte har allerede fått opplæring i systemet, og denne høsten har førsteårsstudentene fått en gjennomgang av det nye røntgenlaboratoriet.
– I faget strålefysikk har vi nå fått opplæring i bruk av både den nye og den gamle røntgenmaskinen. Jeg synes det er veldig gøy og spennende å jobbe med den nye maskinen. Den nye maskinen er mye lettere å bruke enn den gamle, og det var
– Røntgensystemet
Førsteårsstudentene ved radiografiutdanningen synes det er spennende å prøve det nye utstyret i praksis. Fra venstre: Elias Wasni, Imaan Ahmed, Amanda Levlin Singstad Nordberg og Amelia Maria Rynkiewicz.
ganske enkelt å lære seg å bruke den, sier student Imaan Ahmed som går på første året.
OsloMet har med dette utstyret også fått software som virtuelt raster, intelligent støyreduksjon som er AI-basert, og detektor med innebygd AEC. Noe som er revolusjonerende innen feltet.
«Det er fint å sende studentene ut i praksis når de har trent på så nytt og bra utstyr.»
har helt ny software, og maskinen tar i bruk kunstig intelligens på en smart måte. Det er også innebygget automatisk eksponeringskontroll på detektorene, noe vi ikke har sett i Norge før, forteller førstelektor Anita Fosterud Reitan (bak). Her sammen med Imaan Ahmed.
Avansert bildeprosseseringsverktøy Intuition i3-systemet inkluderer også en veggbucky og et bord. OsloMet er første utdanningsinstitusjon som tar i bruk utstyr der AEC finnes i detektor, og der vi kan ta i bruk avansert software som Intelligent Noise Reduction. Dette er et kvalitetssystem som sikrer universitetet pålitelig drift i laboratoriet. Systemet har lang levetid, og det kreves minimalt med vedlikehold.
– Det er veldig interessant å jobbe med teknologi som er i utvikling, og sammenligne den med de eldre versjonene og se hvordan de har utviklet seg, sier Ahmed. Avdelingsleder Vikestad forteller at de i innkjøpsprosessen måtte vurdere hele åtte ulike tilbud, og at det var en kjempejobb å skille de ulike fra hverandre med tanke på
kvalitet og brukervennlighet for studentene. Arcoma Intuition i3-system skilte seg etter hvert ut som det klart beste valget.
– Det er fint å sende studentene ut i praksis når de har trent på så nytt og bra utstyr, sier Vikestad.
Kollega Anita Fosterud Reitan, førstelektor ved radiografiutdannelsen, nikker. Hennes inntrykk er at studentene synes utstyret er lett å ta i bruk.
– Det er mer brukervennlig enn før. Dette gir nok grobunn for mange gode bachelor- og masteroppgaver. Utstyret gir oss mange muligheter, sier hun. ‘
Begeistrede studenter
«Siden vi får øve så mye på laben, blir vi trygge på utstyret, og det gjør oss jo klare for å komme ut i praksis på et sykehus.»
Førsteårsstudentene som demonstrer utstyret for Hold Pusten, virker begeistret for å kunne øve seg på det beste innen strålebehandling. De fire studentene går bort til bordet med røntgenmaskinen, og legger ned et fantom, som skal forestille en liten baby. Fantomet har et skjelett med samme tetthet som hos en nyfødt baby. De bruker et målebånd og sørger for at det er 100 cm mellom røret og detektoren. De justerer deretter lyset, før de kollimerer apparatet og justerer hvor mye stråling som skal komme ut.
– For meg har det alltid vært viktig å jobbe med mennesker, og jeg ønsket derfor å finne en utdanning der kommunikasjon er
– Vi konsentrerer oss om ett området.
Siden vi får øve så mye på laben, blir vi trygge på utstyret, og det gjør oss jo klare for å komme ut i praksis på et sykehus, sier Amelia Maria Rynkiewicz.
Hun opplever at røntgenapparatet er intuitivt i bruk. Det er også veldig komfortabelt å bruke med tanke på hvilke posisjoner elevene i trenger å variere det i.
– På grunn av stråling får ikke lov til å bruke røntgenapparatet på hverandre, dette skal bare brukes på fantomer, forteller Rynkiewicz.
«Jeg synes vi er veldig heldige som har fått muligheten til å ha opplæring med denne nye maskinen.»
Forberedt på praksis
I tillegg til det nye utstyret har studiestedet et annet laboratorium der studentene har tilgang til litt eldre utstyr. På denne måten får de variasjon i opplæringen og er forberedt på vet hva som møter dem når de kommer ut i praksis.
– Jeg synes vi er veldig heldige som har fått muligheten til å ha opplæring med denne nye maskinen. Det betyr at når vi er ute i praksis og ute i arbeidslivet, så har vi allerede erfaring i å bruke både den nye og de gamle maskinene. Det er ikke alle sykehus eller institutter som har fått det
nyeste apparatet ennå, så å ha erfaring med både det nye og det gamle gir oss mange fordeler, sier student Ahmed.
Kullkamerat Elias Wasni er også begeistret for det nye røntgenlaboratoriet.
– Det nye apparatet i skjelettlab-2 er veldig morsomt å jobbe med. Det er moderne og fancy, noe jeg kommer til å få stor nytte av. Det er et kult apparat for oss studenter som kommer til å jobbe med ulike typer røntgenapparater. Vi er heldige som får bruke dette nye rommet til øving, sier han. Wasni har valgt radiografi på grunn av
Intuition i3 er et kvalitetssystem som sikrer universitetet pålitelig drift i laboratoriet. Systemet har lang levetid, og det kreves minimalt med vedlikehold.
den berømmelige kombinasjonen av helse og teknologi.
– Det vil bli spennende å bruke de ulike røntgenapparatene til å ta bilder av fremtidige pasienter, slik at vi kan sikre den beste undersøkelsen, sier han.
Drar veksler på egne erfaringer som pasient
Amanda Levlin Singstad Nordberg gleder seg til de skal ut i praksis etter jul, og setter pris på å at ledelsen ved radiografutdanningen har investert i så bra utstyr. Selv
OsloMet har gått til anskaffelse av avansert bildeprosseseringsverktøy, og utstyret er revolusjonerende innen feltet.
viktig, sier førsteårsstudent Amelia Maria Rynkiewicz. Her demonstrerer hun radiografiutdannelsens nye utstyr sammen med sine klassekamerater.
Radiografiutdannelsen ved OsloMet fikk den nye røngtenmaskinen i juni. Førsteårsstudentene har lært den innledende fysikken, og nå har de også fått opplæring i utstyret.
har hun valgt studiet fordi hun er interessert i medisin, sykdommer og teknologi.
– Jeg har selv vært, og er fremdeles pasient, og har føler et sterkt ønske om å kunne hjelpe andre, men på min måte. Ideen om å være en omsorgsperson samtidig som man anvender høyteknologisk utstyr, kontra mer typisk pleie og stell, har alltid appellert veldig til meg, sier hun.
Hun trives veldig godt på utdanningen, både fordi læringsopplegget er variert og profesjonelt, og fordi det føles veldig bra å ha noe meningsfullt å kunne dypdykke inn i. Dette er noe hun virkelig brenner for.
– Jeg er en litt introvert person med litt nerdete interesser. Samtidig har jeg selv opplevd mye motgang, og jeg ønsker å bruke mine erfaringer til å kunne være den typen helsepersonell jeg selv kunne trengt å bli møtt av, forteller førsteårstudenten.
Nyttig for fremtidige studenter
Også Imaan Ahmed opplever at radiografi er et interessant fag på grunn av miksen mellom helse og teknologi. Det er dessuten mye søkelys på kommunikasjon og praktisk arbeid.
– Jeg er interessert i teknologi og er glad i å jobbe med mennesker, og synes derfor dette studiet passer meg godt. Etter bachelorgraden så har jeg lyst til å videreutdanne meg til stråleterapeut, forteller hun.
Nå ser 21-åringen frem til å komme ut i praksis og møte pasienter.
– Vi er veldig takknemlige for å ha fått denne muligheten til å øve oss på å bruke denne nye maskinen disse årene. Det er veldig lærerikt, og røntgenutstyret kommer til å være nyttig for fremtidige studenter også.
Imponerende teknologisk utvikling
Amelia Maria Rynkiewicz trives godt på radiografiutdanningen og opplever studiet som spennende og lærerikt.
– Den teknologiske utviklingen innen radiografi er imponerende, og vi er heldige som har fått tilgang til det nye røntgenapparatet. Det har vært spennende å få muligheten til å ta bilder med det for å øve oss. Vi får utmerket opplæring fra dyktige lærere som virkelig brenner for faget. Jeg trives utrolig godt i studiet på grunn av både dem, og studentene. post@holdpusten.no
VILL NI KAPA RÖNTGENKÖERNA?
SAMTIDIGT
SOM NI KAPAR KOSTNADERNA?
SE HIT!
Soodia arbetar för att människor skall få snabbare vård. Detta görs genom kökortning som innebär att vi utnyttjar maskiner och lokaler under kvällar och helger – som annars står oanvända.
Det blir billigare, mer miljövänligt och säkerställer samma kvalité och uppföljningsmöjlighet som sjukhuset hade haft om undersökningen utfördes av intern personal.
Enligt en av Soodias kunder i Sverige kunde sjukhuset spara dryga 26 M SEK om Soodias tjänster hade använts under ett år.
Mellan 2019 – 2024 har Soodia hjälpt fler än 200.000 patienter på 20 sjukhus i Sverige.
Vill ni veta mer om oss och vad vi kan göra för er avdelning? Hör av er, så berättar vi mer! Kontaktuppgifter och mer info hittar du på www.soodia.se
Rapport fra landsmøtet
Norsk Radiografforbunds 14. ordinære landsmøte ble avholdt i november. Vedtektsendringer ble foretatt, ny politisk plattform ble vedtatt – og litt spenning ble det i forbindelse med valg til nytt styre.
TEKST OG FOTO: TONE RISE
Anders Widmark (t.v.) og Eric Sundqvist ble utnevnt til æresmedlemmer. Om Widmark sa forbundsleder Bent R. Mikalsen:
– Han er en nestor i strålevern, med referanse til Widmarks mange år i tidligere Statens strålevern, nå DSA. Og videre:
– Widmark har gjennom mange år gitt NRF verdifulle bidrag i strålevernrelaterte spørsmål.
Om Sundqvist sa han:
– Eric Sundqvist var sentral i opprettelsen av stråleterapiutdanningen for 30 år siden. Han bidro til at diskusjonen rundt hvem som skal utøve stråleterapifaget, ble lagt død.
– Han har i alle år vært en sparringspartner for NRF i stråleterapirelaterte spørsmål, la han til.
Han kom også inn på KIs inntog i bildediagnostikken: – Vi og dere kan støtte oss på KI, men vi trenger også ordentlig intelligens, radiografi og stråleterapi er først og fremst tjenester av og for mennesker.
Det var mange vedtektsendringer på programmet, de fleste dreide seg om små språklige justeringer.
På dag én ble det vedtatt at et kontrollutvalg på til sammen syv medlemmer opprettes og erstatter det nåværende representantskapet, dette uten noen form for dramatikk.
–Vi ser at radiografer og stråleterapeuter blir mer og mer synlig som profesjon, men vi skal fortsette å tørre å ta plass, det er bare vi som kan snakke opp vår yrkesgruppe, sa forbundsleder Bent R. Mikalsen i sin åpningstale.
«Kontrollutvalget er tenkt å fungere slik at det skal være tettere på de disponeringer som iverksettes av forbundsstyret, med flere møtepunkter og dialog med ledelsen i forbundet gjennom regnskapsåret og samlet i landsmøteperioden,» heter det i landsmøtedokumentene.
Blant forslagene til endring som skapte noe debatt, var ønsket om å endre tidligere ordlyd: «Studenter ved radiografutdanningene kan opptas som studentmedlemmer i NRF» til ny ordlyd: «Studenter ved grunnutdanningen i radiografi kan opptas som studentmedlemmer i NRF».
Blant dem som tok ordet i forbindelse med dette forslaget, var Erik André Melum og Eric Sundqvist. De ønsket å få med et tillegg i ny ordlyd slik at også studenter innen videreutdanning i stråleterapi kan opptas som studentmedlemmer i forbundet.
Både forbundsleder Bent R. Mikalsen og første nestleder Jannecke Dalager understreket at intensjonen ikke har vært å utelukke stråleterapeuter i videreutdanning.
Forbundslederen påpekte at et tillegg slik det foreslås, vil kunne få noen
Her er landsmøtet samlet på dag tre, og Bent R. Mikalsen blir gjenvalgt som forbundsleder ved akklamasjon.
forsikringsmessige konsekvenser som det må tas høyde for.
Det endte med at redaksjonskomiteen kom på banen og følgende forslag ble vedtatt:
«Studenter ved grunnutdanningen i radiografi kan opptas som studentmedlemmer i NRF. Autoriserte radiografer som tar videreutdanning uten lønnsinntekt registreres som Student-Videreutdanning».
En annen sak som skapte debatt, var forslag om økning av kontingenttaket for yrkesaktive medlemmer. Forbundets andre nestleder Øyvind Bjørklund Pettersen innledet.
Forslaget gikk ut på at lønnstaket for kontingentfastsettelse økes til hhv.
510 000, 550 000 og 575 000 for de tre neste årene, mens kontingentsatsen for yrkesaktive medlemmer holdes fast på 1,45% av grunnlønn.
Pettersen minnet om at dyrtiden vi er inne i, også merkes av NRF, og at kontingenten har vært uendret siden 2023.
Det kom ett innspill imot, fra Kenneth Storgaard-Chistensen, som innvendte at man ikke må skremme bort potensielle medlemmer med for høy kontingent. Han foreslo fra talerstolen at NRF heller bør øke avgiftene på kurs for å ta inn mer penger.
Første nestleder Jannecke Dalager tok så ordet. Hun sa at bakgrunnen for forslaget er at forbundets inntekter må økes for at driften slik den er i dag, skal kunne opprettholdes. Til forslaget om økt kursavgift sa hun at NRFs kurs skal være et medlemstilbud og ikke primært en inntektskilde, og at man derfor ønsker å holde avgiftene lave.
Det endte med at det ble votert over
Kenneth Storgaard-Christensen (Avdeling Stavanger) argumenterte mot økning av kontingenttaket.
det som i forslaget heter modell A2, som innebærer følgende kontingenttak for hhv. 2025, 2026 og 2027:
500 000, 530 000 og 560 000. Dette forslaget ble vedtatt med 74 stemmer for, én mot og én blank.
over forslag til kontingentendring.
Benkeforslag
Siste dag var satt av til votering knyttet til alle forbundets verv. Mest spenning knytter det seg da gjerne til forsbundsstyret. Her begynte det rolig med at både forbundsleder Bent R. Mikalsen, første nestleder Jannecke Dalager og andre nestleder Øyvind Bjørklund Pettersen
alle ble gjenvalgt ved akklamasjon.
Når det gjelder øvrige medlemmer i forbundsstyret, ble det fremmet benkeforslag fra OUS på Eli Skorpen. Hun fikk 58 stemmer, og kom dermed inn på bekostning av Atle Hegge, som var innstilt som styremedlem, og som fikk 39 stemmer.
Hegge ble så foreslått fra benk til første vara, og vant den voteringen.
Atle Hegge fra St. Olav hospital var innstilt som ordinært styremedlem, men endte som første vara etter noen rokeringer som følge av benkeforslag.
Etter noen flere runder med benkeforslag på varaer, endte Vivian Skjeie som andre vara, Else-Lill Utstrand som tredje og Suzanne Kuven Wick som fjerde vara.
Det betyr at Stine Fossheim Gulliksen, som var innstilt av valgkomiteen som fjerde vara, ikke kom inn.
Hva angår alle andre verv, slo valgkomiteens innstilling til.
På NRFs facebookside finner du oppdateringer fra alle landsmøtets dager, 19.–21. november.
Votering
Bent R. Mikalsen (t.v.), Jannecke Dalager og Øyvind Bjørklund Pettersen ble alle gjenvalgt ved akklamasjon som hhv. forbundsleder, første nestleder og andre nestleder.
Folk i farta
På ethvert landsmøte er det gjerne noen som er med for første gang, noen som kommer, og noen som går. Hold Pusten har snakket med noen aktuelle navn.
TEKST OG FOTO: TONE RISE
Erik André Melum, stråleterapeut og tillitsvalgt på Kreftsenteret ved Radiumhospitalet, er med på sitt første landsmøte.
– Jeg ble tillitsvalgt på begynnelsen av året, så jeg er ganske fersk, sier han til Hold Pusten.
– Hvordan er tillitsvalgtrollen så langt?
– Det er veldig interessant, det har vært en periode med store utfordringer hos oss, med tanke på flytting internt i OUS. Sengeposter med inneliggende kreftpasienter flyttes fra Ullevål til Radiumhospitalet. Også ansatte følger med.
Oppi dette opplever de stort sykefravær, forteller han.
– Vår oppgave blir å se til at det er en så ryddig prosess som mulig, sier han og legger til:
– Du kan si jeg har hoppet rett inn i litt forskjellig, men heldigvis har jeg en medtillitsvalgt med lang erfaring å støtte meg på.
– Og hva synes du om landsmøtet? Du entret talerstolen og tok ordet når spørsmålet om studentmedlemskap sto på agendaen, og argumenterte for at forslaget under behandling, måtte ha en ordlyd som ikke utelukker stråleterapeuter under videreutdanning.
– Ja, jeg jobber med studenter, og har nylig overtatt studentansvar ved Radiumhospitalet, så det ligger mitt hjerte nært.
«Jeg synes prosessen var ryddig. Jeg setter pris på de klare linjene.»
– Hvordan opplevde du det?
– Jeg synes prosessen var ryddig. Jeg
setter pris på de klare linjene, sier Melum og legger til:
– Og innspillet ble godt tatt imot, skal jeg dømme ut fra tilbakemeldinger jeg har fått.
«Det har vært veldig interessant å få innblikk i det faglige og politiske arbeidet.»
Takker av Marita Mjåtveit Draugsvoll takker for seg etter én periode i styret. Vi huker tak i henne helt på tampen av dag tre.
– Hvordan har det vært å sitte i styret, synes du?
– Kjekt og lærerikt. Det ble en bratt læringskurve for meg som var fersk i styresammenheng da jeg kom inn, sier hun og legger til:
– Det har vært veldig interessant å få innblikk i det faglige og politiske arbeidet. Draugsvoll jobber til daglig med CT og generell røntgen ved Haukeland universitetssjukehus, hvor hun også har vært plasstillitsvalgt de siste tre årene, en rolle hun fortsetter i.
– Hva synes du om landsmøtet?
– Det har vært veldig fint, gode diskusjoner, og så ble det litt spenning, sier hun med referanse til benkeforslagene under valget.
– Jeg synes vi har fått god bredde i forbundsstyret og andre verv, både når det gjelder faglig bakgrunn og geografi, legger hun til.
– Hva mener du har vært de viktigste sakene for NRF i perioden du har sittet?
– Da vil jeg trekke frem de politiske sakene vi har fått gi høringsinnspill til, spesielt når det har omhandlet hvordan radiografyrket skal se ut i fremtiden.
– Og hva blir viktig videre?
– Både jobbglidning og KI er noe det er kommet mer av i perioden. Og der er det
Erik André Melum var med på sitt første landsmøte.
Marita Mjåtveit Draugsvoll takket av etter én periode i styret.
viktig at NRF er på ballen fremover, sier hun og legger til:
– Fortsatt arbeid med medlemmenes arbeidsvilkår er også viktig. Det blir for eksempel spennende å se hvordan bemanningsutfordringene løses.
Inn fra benken
– Gratulerer med styreplass!
– Hva skal jeg si? sier en litt overveldet Eli Skorpen til HP etter voteringen.
Hun fortsetter:
– Oslo ville ha meg med fordi vi har rundt 17% av medlemsmassen, så det handler om å ha tilliten med forbundsstyret, når vi har en så stor andel av medlemmene, sier Skorpen, som har vært 100% frikjøpt som foretakstillitsvalgt ved OUS siden 2010.
«De har ønsket det, men jeg har sagt nei, siden jeg ikke var innstilt, men i går kveld ble jeg med på forslaget.»
– Hvor lenge har du visst at det skulle komme et benkeforslag på deg?
– Det ble klart i går kveld.
– Aha, så det ble avgjort i baren? (Humring.)
– De har ønsket det, men jeg har sagt nei, siden jeg ikke var innstilt, men i går kveld ble jeg med på forslaget, jeg følte at jeg tryggere kunne stå i det, for jeg visste at jeg hadde mye støtte, sier hun og legger til:
– Selv om det var veldig gode kandidater som var innstilt av valgkomiteen.
Skorpen har sittet i NRF-styret tidligere i to perioder. Og i 2015 var hun innstilt og tok gjenvalg, men måtte vike etter benkeforslag, så hun kjenner godt flere sider ved denne prosessen.
– Var du nervøs under voteringen?
– Nei, jeg hadde tålt det godt også dersom jeg ikke ble valgt inn, og jeg visste at jeg hadde nok støtte, så det var ikke som å legge hodet på hoggestabben.
– Hva mener du blir viktig for NRF fremover?
– Jeg er fagforeningsmenneske, så medlemmenes arbeidsforhold,
Politikerbesøk
To politikere gjestet også landsmøtet.
Den ene var Tove Elise Madland (Ap, bildet), medlem i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Hun begynte sitt foredrag med å berømme Fafo-rapporten «Mellom menneske og maskin», som ble utformet på oppdrag fra NRF i 2020, og som beskriver hvordan norske radiografer og stråleterapeuter opplever en stadig mer hektisk hverdag.
sier hun og fortsetter:
– Det jeg jobber mest med i denne rollen, er jo å ivareta arbeidstakere.
Inn på tiende året
Hilde Oline Brodshaug ble valgt inn i sin fjerde runde, hun kom inn i 2015, før det hadde hun en periode som vara.
Hun er styrets alibi for arbeidstakere i det private, og jobber til daglig på Evidia Lillestrøm, der hun har fagansvar på MR. I styrearbeidssammenheng trekker hun frem fagutvikling som noe av det hun brenner mest for. Radiografrollens synlighet er en annen ting.
«NRF er blitt mer synlig.»
– Forbundet er blitt mer synlig, kanskje de siste to årene. Og jeg tror at også radiografrollen er blitt mer synlig som følge av det, sier hun.
Hun underbygger dette med at NRF den senere tid har vært involvert i flere saker i mediene, men også hvordan forbundet blir hørt i Unio-sammenheng: – Jeg har følelsen at vi blir hørt mer der enn tidligere, det henger nok blant annet sammen med den rollen vår forbundsleder har der, sier hun.
(Bent R. Mikalsen er nestleder i Unio Spekter, red.anm.)
– Jeg vil takke dere for den jobben dere som profesjon gjør i vår felles helsetjeneste, sa hun.
Nummer to var Bård Hoksrud (Frp). Også han sitter i Helseog omsorgskomiteen. Han kom blant annet inn på viktigheten av screening for å avdekke sykdom tidlig.
Han trakk også frem hvor viktig radiografprofesjonen er, ikke minst med tanke på den kommende eldrebølgen.
Eli SKorpen (nummer to f.v.) ble valgt inn i styret etter benkeforslag.
Tove Elise Madland fra Arbeiderpartiet.
Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet. FOTO: ELLINOR D. GUNNERUD
Stine Rasmussen-Brening fortalte om erfaringene med implementering av KI i bildediagnostikk i Vestre Viken.
Gro-Hilde Severinsen presenterte resultater fra følgeforskning på implementering av kommersiell KI i Vestre Viken.
Faglige bidrag
Det var også satt av plass til faglig påfyll. En av bidragsyterne på det området var radiograf Stine Rasmussen-Brening fra Ringerike sykehus. Hun fortalte om erfaringene med implementering av KI i bildediagnostikk i Vestre Viken.
Hun sa blant annet at helsefortaket siden 2023 takket være KI har frigjort ressurser til over 6000 legekonsultasjoner, at 8400 pasienter er sendt hjem med negativt svar fra KI, og at de har spart 250 døgn med ventetid.
Gro-Hilde Severinsen, seniorforsker ved Nasjonalt senter for e-helse, presenterte resultater fra følgeforskning de har utført på implementering av kommersiell KI i Vestre Viken. De har sett på forventninger, erfaringer og rolleendringer.
Hun påpekte at det i stor grad er radiografene som bruker verktøyene, at de etter innføringen er mer deltagende i vurderingen av undersøkelsene, at de har mer ansvar, at de rapporterer om at det gir dem mer eierskap til radiografrollen, og at de får brukt kompetansen sin mer. På den negative siden rapporterer radiografene om at de har fått mer å gjøre uten at dette har gitt seg utslag i økt lønn, og at det økte ansvaret ikke hittil gjenspeiles i kursing for formell kompetanseheving.
I gang med sin fjerde periode
– Det har vært hektiske dager, men det ble et vellykket og godt landsmøte, sier gjenvalgt forbundsleder Bent R. Mikalsen (foran t.h.) til Hold Pusten. Han er med dette i gang med sin fjerde periode og tar fatt på sitt tiende år i rollen.
– Var du i forkant spent på hvordan ulike saker som skulle behandles, ville bli mottatt?
– Det ble litt debatt der vi ventet det. Men jeg hadde trodd det skulle bli litt mer temperatur rundt forslaget om å erstatte representantskapet med et kontrollutvalg.
Når det gjelder saken om kontingentøkning, er det et tema det alltid blir diskusjon rundt.
– Det er nødvendig å styrke forbundets økonomi i en dyrtid, men så er det også en balansegang på hva vi kan trekke fra kontingent, sier den nyvalgte forbundslederen, som er fornøyd med at de fikk gjennomslag for sitt alternative forslag.
– Hvilke tanker gjør du deg om den nye styresammensetningen?
– Vi har fått god geografisk spredning, og en stor faglig bredde, blant annet er området IKT dekket. Men så fikk vi ingen ledere inn som styremedlem, sier forbundslederen, som sikter til Atle Hegge, som er leder ved Seksjon for Røntgen ved St. Olavs hospital. Hegges ble altså første vara etter benkeforslag og rokeringer.
Etter valgkomiteens første innstilling som kom før sommeren, var det lagt opp til at det ikke ville komme noen stråleterapeut på styreplass, bare på varaplass. Dette endret seg da Jørn Rødum (OUS) trakk seg, og Trude Camilla Frøseth (stråleterapeut ved St. Olavs hospital), som først ikke var innstilt, ble innstilt likevel.
– Er du fornøyd med at det ble en stråleterapeut i styret?
– Ja, det er viktig. Det hadde nok kommet benkeforslag dersom ikke disse endringene hadde skjedd, sier den nyvalgte forbundslederen. tone.rise@holdpusten.no
Ny politisk plattform ble vedtatt uten noen form for dramatikk. Du finner den ved å følge qr-koden.
Under festmiddagen på dag to opptrådte «The Radiographers», bandet, bestående med ett unntak av radiografer, som ble samlet i forbindelse med NRFs 50-årsjubileum i 2023, og som siden tidvis tar opp tråden for anledninger som dette. Kveldens besetning var: Cecilie Halvorsen Egeland, vokal, Kjell Fladstad, vokal og akustisk gitar, Morten Tveit og Morten Hansen, begge el-gitar, Sindre Øverstad, bass, Glenn Barmen, trommer og Bent R. Mikalsen, el-gitar og akustisk gitar.
Tradisjonen tro ble det avtroppende styret takket av med grafikktrykk.
Her er de nyvalgte i forbundsstyret og i andre verv.
Takk for tilliten!
Norsk Radiografforbund arrangerte i november sitt 14. ordinære landsmøte. Stor takk til engasjerte delegater og gjester som bidro til at det ble et godt møte. Jeg vil også benytte anledningen i årets siste leder til å takke for fornyet tillit som forbundsleder for en stolt profesjon for tre nye år. Årene ruller fort av sted; det sies at tidsoppfatningen er relativt til hvor kjekt man har det, og dette er visstnok knyttet til økt dopaminproduksjon i hjernen.
«Må Norge velge mellom satsing på helse og satsing på forsvar? Hva blir viktigst?»
Hva bringer de tre nye årene for våre medlemmer og for oss som profesjonsforbund?
Det vi mest sannsynlig vil merke tydelig i kommende treårsperiode, er mangel på tilgjengelig radiograf- og stråleterapeutkompetanse. Større trender treffer også oss og våre medlemmer. Det har vært snakket på inn- og utpust om fremtidens mangel på kompetanse, der helsesektoren har pekt seg ut som det feltet med størst behov i kommende år.
En urolig og uforutsigbar situasjon internasjonalt med en pågående krig i Europa betinger også økt satsing på forsvar og beredskap. Dette resulterte i et historisk bredt forsvarsforlik i Stortinget som tar sikte på å styrke forsvaret på alle felt i kommende år. Til det trenger også det norske forsvaret mange flere folk, samtidig som helsesektoren trenger det. Må Norge velge mellom satsing på helse og satsing på forsvar? Hva blir viktigst?
«Her må vi si ja takk, begge deler. Men hvor får vi mennesker til å fylle disse tjenestene?»
Jeg tror noe av løsningen er at helsesektoren og sykehusene må ses på som en hjørnesten i Norges beredskap. Vi kan ikke tenke enten eller, her må vi si ja takk, begge deler. Men hvor får vi mennesker til å fylle disse tjenestene?
Den 5. desember strandet forhandlingene om ny IA- avtale. Det er på det rene at avtalen ikke har fungert tilfredsstillende, og i perioden med IA-avtale har fraværet fra arbeidslivet økt, meningen var å få økt tilstedeværelse og få kontroll på sykefraværet i Norge. Etter 20 år med avtalen har Norge nå verdens høyeste sykefravær.
Unio, vår hovedorganisasjon som var vår part i IA-forhandlingene, var villig til å få til kompromisser i en ny og justert avtale som kunne sørget for mer tilstedeværelse i arbeidslivet.
Hvorfor trekkes dette frem?
Jo, jeg tror at i tillegg til at våre ordninger kanskje bidrar til verdens høyeste sykefravær, også bidrar til at mennesker over tid blir frakoblet arbeidslivet. Resultatet er at to av neste års statsministerkandidater, Støre og Solberg, kan si at det er om lag 500 000 mennesker utenfor arbeidslivet på ulike tiltak, og at mange av dem kan bidra i arbeidslivet. Det er perspektiver jeg er enig i.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er nå 10,6 % av befolkningen mellom 18 og 67 år uføretrygdene. Også her er Norge på verdenstoppen. Skal arbeidslinjen følges, må flere av de som har arbeidsevne ut i arbeidslivet. Her trenger vi samling i bånn.
Våren 2024 ble det uteksaminert 147 nye radiografer. Vi vet allerede nå at tallet for våren 2025 blir lavere enn det. Per nå ser det ikke ut for at utdanningstakten vil klare å følge opp behovet. Frafallet fra radiografstudiet er stort. Trenden er også generelt færre søkere til høyere utdanning.
Om vi ikke klarer å snu trenden, vil det bli et stort press på at tjenestene skal tas hånd om av personale med kortere utdanninger og med lavere kompetanse.
I våre naboland Danmark og Sverige ser vi en utvikling der grupper med kortere utdanningsløp nå gjør sin inntreden innen bildediagnostikk.
Dette er en utvikling vi ser konturene av i Norge også, og vi som profesjon må kunne forsvare vår kompetanse og plass i de ulike tjenestene radiografer og stråleterapeuter arbeider innen. Sammen må vi stå imot en slik utvikling.
Ledere og tillitsvalgte, og vi i Norsk Radiografforbund, er i et skjebnefellesskap som har en sammenfallende interesse i å snakke opp profesjonen og de tjenestene våre medlemmer arbeider innen.
Vi må stå sammen og snakke opp profesjonen som består av radiografer, stråleterapeuter, ledere, ansatte i et bredt spenn av tjenester innen bildediagnostikk – stråleterapi – nukleærmedisin – intervensjon – og IKT-avdelinger med mer.
Vi må vise fram profesjonen fra dens beste side hvis vi skal beholde og rekruttere mennesker til våre felt. Det er et felles ansvar.
bent.r.mikalsen@radiograf.no
Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF.
FOTO: SVERRE JARILD
Seminar om veiledning
TEKST: KIRSTI BJERKE, ELLA MARIA JOHANSEN OG TONE L. KOLSTAD
Fredag 25.oktober ble det holdt et heldags fagseminar i veiledning for stråleterapeutene på Oslo universitetssykehus med nærmere 150 stråleterapeuter.
Tidligere avdelingsleder Stein Kaasa åpnet seminaret med å fortelle om viktigheten av rekruttering av helsepersonell i fremtiden. I andre deler av landet begynner mangelen på helsearbeidere å gjøre seg gjeldende, og dette vil slå inn også på Østlandet innen kort tid. Det er viktig å tenke rekruttering, og at vi gir studentene en god mottakelse og ivaretakelse under praksis.
Hjerneforsker Ole Petter Hjelle engasjerte tilhørerne med foredraget «Bli en bedre formidler.» Tre gode tips Ole Petter demonstrerte i foredraget sitt var: 1. Start med et smell! Det første du sier, betyr mye for oppmerksomheten. Hvordan få oppmerksomhet? Si noe provoserende. 2. Gjør det enkelt! Vit noe om den du snakker til. Test materialet på noen først. 3. Fortell en historie. Vi
FORBUNDSAKTUELT
styres mer av følelser enn vi kanskje tror. Appellér til hele hjernen. Bruk troverdige case.
Skikkethetsansvarlig Nayen Bacci
Podkast med stortingspresidenten
TEKST OG FOTO: TONE RISE
I november fikk Norsk Radiografforbund besøk av stortingspresident Masud Gharahkhani. Som kjent er han utdannet radiograf,
Myhrvold fra OsloMet holdt et godt og opplysende foredrag. Er studenten skikket for yrket? Hva gjør vi i vanskelige situasjoner hvor skikkethet settes i tvil? Hun presenterte vurderingskriteriene og ga gode tips for hvordan praksisveileder kan forholde seg i slike situasjoner.
Lektor Gro Røkholt ved OsloMet greide å få med seg salen på dialog og fikk frem mange synspunkter på veiledning gjennom foredraget hun hadde om veiledningsstruktur og teknikker. I tillegg til å ha god kvalitet og tid til selve veiledningsprosessen, minnet hun om at det er viktig at vi ser den enkelte studenten som kommer. Det første møtet med studenten samt tidlig gjensidig forventningsavklaring er ofte avgjørende for en god veiledningsprosess videre.
Dagen ble avsluttet med en filmpremiere. Skuespillerne er stråleterapeuter fra seksjonen, som forteller og viser mangfoldet av mulighetene som finnes dersom man velger å bli stråleterapeut. Filmen skal være til inspirasjon og fremme yrket som stråleterapeut til våre fremtidige kolleger.
og han rakk å jobbe rundt fem år som det, fire på Rjukan og ett på Kongsvinger, før han gikk over til politikken. Han jobbet mest med konvensjonell røntgen, og på slutten hadde han fagansvar på CT.
Vi spurte Gharahkhani om hvordan hans bakgrunn som radiograf kommer til nytte for ham som politiker og stortingspresident.
– For eksempel er det mye snakk om KI nå, og som radiograf er jeg veldig teknologi-interessert. Og KI har jo vært en del av vår verden lenge. Men også det at jeg har jobbet med mennesker, kommer til nytte, sa han og la til:
– Og når folk spør meg hvorfor jeg ble politiker, trekker jeg frem bakgrunnen min som radiograf i den viktige industribyen Kongsberg. Der møttes for meg velferd og teknologi, og det bidro til at jeg ble politisk interessert.
Stortingspresidenten var invitert til NRF for å spille inn en episode i forbundets podkastserie «Eksponert».
I den forteller han mer om hvorfor han valgte å studere radiografi, og han deler historier og erfaringer fra sin tid som radiograf, og som tillitsvalgt for NRF.
Du finner podkasten på vanlige plattformer som Spotify, Itunes og Podme.
Hjerneforsker Ole Petter Hjelle i aksjon.
FOTO: HEDDA BLISTEN
Masud Gharahkhani (bak t.v.), sammen med forhandligssjef Carl Christian Grue Solberg (foran t.v.), forbundsleder Bent R. Mikalsen (bak t.h.) og fagsjef Håkon Hjemly i forkant av innspillingen.
Utvikling av europeisk standard for pasientforløp innen radiologiske tjenester
HÅKON HJEMLY
«Kvalitet i pasientforløp innen bildediagnostikk og bildeveiledet behandling» eller «Quality Along the Patient Pathway for Medical Imaging in Radiology Services» som er den originale tittelen, er navnet på en europeisk standard som er under utvikling. Her har NRF vært med fra starten av i 2023 med forbundsleder Bent R. Mikalsen og undertegnede. Begge er med i den nasjonale speilkomiteen SN/k 614 som følger arbeidet til en teknisk komité CEN TC 470 (CEN står for europeiske standardiseringsorganisasjonen), som Hjemly også er med i.
Arbeidet med standarden har tatt noe lengre tid enn forventet, men er nå kommet så langt at et utkast klargjøres i CENsekretariatet for bred høring senere i 2024. Når standarden publiseres en gang i løpet av 2025, vil den kunne være et nyttig verktøy for bred kvalitetssikring innen medisinsk bildediagnostikk, og den har blant annet med seg etterspurte anbefalinger for områdene MR-sikkerhet og for fjernbetjening av bildediagnostiske modaliteter.
Blant dem som deltar
i NRF.
KURS I MR AV HJERTET
7. - 9. MAI 2025
Kurset er for leger og radiografer, og går over 3 dager. Undervisningen foregår på både Rikshospitalet (RH) og Ullevål universitetssykehus (UL). Vi ønsker å presentere pasientundersøkelser live med direkte overføring av bilder til auditoriene. UL har Philips-maskiner og RH har Siemensmaskiner. Ved å demonstrere begge systemer, vil radiografgruppen kjenne igjen brukergrensesnittet de er vant til.
Kurset legger vekt på både den medisinske utredningen av hjertepasienter og den praktiske gjennomføringen av undersøkelsene. Vi ønsker at deltagerne er aktive i diskusjoner rundt indikasjoner og tolkning av undersøkelsene, parametervalg, valg av sekvenser, tips til forbedring av undersøkelser ved vanskelige case. Det vil benyttes interne og eksterne foredragsholdere.
En kurskomité bestående av radiologer, radiografer og en fysiker fra Oslo universitetssykehus (OUS) arrangerer kurset i 2025. Dette er det fjerde kurset som holdes i OUS innenfor dette fagområdet.
Påmelding kan gjøres på: uxviro@ous-hf.no Merk melding med: Påmelding til MR-kurs av hjertet
Kursprogrammet ligger på OUS internettside under: MENY – OM OSS – ARRANGEMENTER
Faktura kommer separat i posten etter avbestillingsfristen 11. april
Pris: 1600,- Inkluderer kursmateriell, lunsj, frukt og drikke
Vi tar forbehold om endringer i kursprogrammet.
i arbeidet med ny standard, er fra venstre: Håkon Hjemly, fagsjef i NRF, Janikke Ausland fra Standard Norge, Kristin Aase fra DSA og forbundsleder Bent R. Mikalsen
Helkropps-PET/CT ved UNN
PET-senteret i Tromsø får som de første i Norge en helkropps-PET/CT. Kortere skanntid og lavere stråledose er blant fordelene med den nye maskinen.
TEKST: TONE AGUILAR
–Detektorbredden til den nye maskinen er 106 centimeter, forteller leder for PETsenteret ved UNN, Rune Sundset, til Hold Pusten.
– Vi går derfor fra å kunne skanne 26 centimeter til 106 centimeter om gangen, hvilket betyr at det vil gå mye raskere å skanne pasienter, og vi kan redusere stråledosen betraktelig.
Den nye PET/CT-skanneren, Biograph Vision Quadra fra Siemens, vil være ferdig installert i første halvdel av 2025. Fra før finnes det kun tre maskiner av denne typen i Norden; to i Danmark og én i Finland.
«Det vi tror vi kan gjøre nå med en helkroppsskanner, er at vi kan legge pasienten på skannerbordet, injisere og ta et opptak i løpet av de ti første minuttene.»
Gir forskningsmuligheter
Sundset påpeker at de med den nye skanneren vil bruke mindre tid per pasient.
– I dag må en pasient ligge rundt 20 minutter i skanneren mens med den nye helkroppsskanneren kan det være tilstrekkelig med kanskje kun to til fem minutter, sier han og fortsetter:
– Dette er veldig gunstig for blant annet barn, hvor vi slipper å gi anestesi fordi man kan undersøke barnet når det er i en sovetilstand og bruke kun to-tre minutter på skanningen.
Og når det gjelder reduksjonen i stråling, sier han at stråleeksponeringen kan gå så langt ned at det er tilrådelig å bruke skanneren til befolkningsundersøkelser.
Maskinen åpner følgelig for forskningsmuligheter som de ikke har i dag.
– Vi kommer blant annet til å ha forskningsprosjekter som vil gå på å undersøke
Siv Kjellstad.
FOTO: NINA SLETTE
om vi kan skanne pasientene rett etter at de har blitt injisert med PET-radiofarmaka, trekker Sundset frem og utdyper: – I dag injiserer man pasientene med radiofarmaka, og så venter man i én time før man skanner. Det vi tror vi kan gjøre nå med en helkroppsskanner, er at vi kan legge pasienten på skannerbordet, injisere og ta et opptak i løpet av de ti første minuttene. Når vi gjør slike dynamiske opptak, kan vi beregne opptaksmønsteret i hele kroppen, såkalt kompartmentmodulering, og vi får informasjon om hvordan PET-traceren oppfører seg i kroppen over tid. Noe som kan gi nyttig informasjon om pasientens sykdomstilstand.
De vil derfor sammenligne tidlige skannopptak med skannopptak som gjøres i henhold til dagens praksis etter én time for å se om dette er mulig.
Nye prosedyrer
Rent teknisk sier lederen for PET-senteret at det vil bli omtrent det samme å bruke
den nye maskinen som den de allerede har.
– Vi har Siemens-skanner fra før, og den nye skanneren vil ha det samme brukergrensesnittet, presiserer han.
Dette reduserer behovet for opplæring av radiografene som skal bruke maskinen.
– Men vi har en arbeidsgruppe, hvor radiografer deltar, som jobber både med logistikken knyttet til arealtilpasning, med flyten av pasientforløpene og med å utforme protokoller som man må gjøre på nytt i den nye skanneren, sier han.
En av radiografene ved avdelingen som jobber med å legge til rette for den nye helkroppsskanneren, er Siv Tone Jensen Kjellstad, som er fagradiograf på PET/ CT.
– Vi er fornøyde med at maskinen kommer med samme brukergrensesnitt som den maskinen vi har, sier hun til Hold Pusten.
– Men det kommer til å bli mange nye prosedyrer, og vi kommer helt sikkert til å få en del nye undersøkelser, blant dem dynamiske undersøkelser som perfusjonsundersøkelser, vi kommer til å kjøre en del nye tracere og vi kommer til å gjøre undersøkelser med mye lavere doser.
Dynamiske undersøkelser, påpeker hun, kan blant annet vise hvordan traceren fordeler seg i kroppen over tid.
– Nå har vi faktisk mulighet til å legge pasienten på bordet, injisere en tracer og følge metabolismen gjennom hele kroppen, presiserer hun.
– Slik at vi kan se hvordan de ulike tracerne fordeler seg, som et metabolsk kart kan du si, i hele kroppen hvor du kan se hvordan det går igjennom blodet, hvordan det tas opp i hjertet, i muskler, i de vevene vi ser etter, og så videre.
Hun ser derfor for seg at dette kan endre protokollene slik de er i dag.
– For opptakstiden i dag er én time etter at PET-radiofarmaka er injisert, enten det
er for eksempel FDG eller PSMA, understreker hun.
– Men det kan være at vi i den nye skanneren ser at det for en gitt indikasjon er bedre å ta bilder for eksempel etter tre kvarter.
Hun tror følgelig at indikasjonene for PET-undersøkelser innen både onkologi, nevrologi, kardiologi og ikke minst pediatri vil endres.
«Vi vil få kjempegode bilder på kortere tid, hvilket er en fordel for pasienter som har vanskelig for å ligge i en PET-maskin.»
Kan gjøre PET aktuelt for flere pasientgrupper
Kjellstad peker videre på at den nye maskinen er mye mer sensitiv, og at den har en bedre bildeoppløsning.
– Så vi vil kunne oppdage mindre lesjoner og se ting tidligere og bedre, sier hun og legger til:
– Vi vil få kjempegode bilder på kortere tid, hvilket er en fordel for pasienter som har vanskelig for å ligge i en PET-maskin, som for eksempel barn, pasienter med klaustrofobi, demente, psykisk utviklingshemmede og pasienter med store smerter.
Hun mener derfor at den nye skanneren åpner muligheter for pasientgrupper
som i dag ikke egner seg så godt til PETskanning fordi de ikke klarer å ligge så lenge i ro.
– Og siden de nå trenger å ligge så kort tid i skanneren, kan vi slippe unna sederinger og redusere bruk av smertestillende, presiserer hun.
Den nye maskinens økte sensitivitet og utviklingen av nye tracere, mener hun med tiden vil bidra til at flere og flere krefttyper kan påvises med PET.
Når de skal begynne å ta i bruk skanneren i første halvdel av 2025, forteller Sundset at den vil bli brukt på pasientene som de i dag undersøker med PET.
– I all hovedsak er det kreftpasienter, men også pasienter som skal utredes for Alzheimer, Parkinson, hjertesykdommer, inflammasjoner og infeksjoner er aktuelle, uttaler han.
Vet ikke helt hva de har begitt seg ut på
Da styret i UNN besluttet å motta den nye helkroppsskanneren, som er en gave fra finansmannen Trond Mohn, ble det anslått at man med denne kunne undersøke 200 flere PET-pasienter per måned. – I utgangspunktet vil vi kunne øke antallet pasienter per dag, sier Sundset.
– Men det forutsetter at vi har den riktige bemanningen, og spesielt trenger vi flere leger til å beskrive den økte bildemengden.
Kjellstad mener også det vil være behov for flere ansatte for å kunne utnytte maskinens potensial 100 prosent.
– Men vi vet ikke hvor mange forsterkninger vi får ennå, medgir hun og legger til:
– Den største utfordringen akkurat nå er egentlig at vi ikke vet nøyaktig hva vi har begitt oss ut på, og vi vet ikke helt hvor store endringer dette vil medføre.
De har kontakt med andre sykehus som har helkroppsskanneren de skal få. – Og det virker som om de bruker maskinen litt ulikt, sier Kjellstad.
– Vi vet at i Turku i Finland er det mye hjerteundersøkelser de gjør, mens i Århus i Danmark brukes den mye klinisk og også til forskning. Hos oss vil den nok bli brukt både til kliniske undersøkelser og til forskning.
Hun synes det er veldig spennende å være de første i Norge som skal få en slik skanner.
– Men det er en stor jobb for oss å finne ut hvordan vi kan utnytte maskinen best mulig, og for meg som fagradiograf, å optimalisere alle protokoller slik at undersøkelsene blir så gode som de kan bli, påpeker hun og legger til:
– Vi står sikkert foran mer enn hva jeg kan forestille meg, men jeg tenker at veien må bli til mens vi går. post@holdpusten.no
Siv Kjellstad (til høyre) høster erfaringer om bruk av helkropps-PET Quadra fra fysiker Virva Saunavaara ved Turku PET-senter.
FOTO: RUNE SUNDSET
Rune Sundset. FOTO: PER-CHRISTIAN JOHANSEN
Forbereder seg til MR med film
Ved Nordlandssykehuset har de laget en infofilm for barn
som skal til MR-undersøkelse. Dette gjør det lettere for barna å forberede seg til undersøkelsen.
TEKST: TONE AGUILAR
–MR-maskinen kan være stor og skummel, men når barna har sett informasjonsfilmen, er de litt mer forberedt, og de vet litt mer om hva de går til, sier MR-radiograf ved Nordlandssykehuset Kenneth Riise Frantzen.
Blant annet trekker han frem hvor viktig det er at barna vet at MR-maskiner lager mye bråk, men at det ikke er farlig.
– De klarer derfor å ligge mer i ro og slappe mer av, fortsetter han.
– Og det bidrar til at undersøkelsen tar mindre tid fordi vi trenger ikke bruke tid på å forklare og til å overtale dem til å legge seg i maskinen.
«Det bidrar til at undersøkelsen tar mindre tid fordi vi trenger ikke bruke tid på å forklare og til å overtale dem til å legge seg i maskinen.»
Barnevennlig sykehus
Frantzen sier at MR-radiografene før infofilmen ble laget etterlyste at de andre sykehusansatte ga mer informasjon om MR i forkant av undersøkelsene. Men den prinsipielle pådriveren for filmen var prosjektet «Et barnevennlig sykehus», et prosjekt Nordlandssykehuset, som det første foretaket i Helse Nord, startet opp med i 2018.
– I prosjektet jobber vi for det beste for barnet og for at sykehusbesøket skal bli en fin og hyggelig opplevelse for dem, sier enhetsleder ved sykehusets barneklinikk, Hege-Kristin Lindgaard Pettersen, til Hold Pusten.
Hun forteller at de for å oppnå dette formålet har tatt i bruk ny kunnskap for å hjelpe barna til å være forberedt og for å mestre prosedyrer, undersøkelser
og behandling de må gjennomgå på sykehuset.
– Barn og unge har rett på tilpasset informasjon og rett på å bli hørt, fortsetter hun og legger til:
– Mange barn kommer tidlig inn på sykehuset, og de skal kanskje ha et livslangt løp her. Så vi prøver å legge til rette for at de skal kunne komme igjen og igjen uten at de skal føle seg redde, men heller trygge, sett og ivaretatt.
Hun forklarer videre at sykehuset for å oppnå dette har fokusert på fire områder; som er å utvikle mer barnevennlige rutiner, å unngå bruk av unødvendig fastholding og tvang, å lage egen og tilrettelagt informasjon samt å ta i bruk sykehusmaskoten, Hippo, som skal gjøre det lettere for helsepersonell å forberede og forklare prosedyrer for barn.
Pettersen understreker at det er i denne konteksten infofilmen om MR ble laget.
«Filmen er et verktøy som gjør jobben vår lettere.»
Et nyttig verktøy
Barnesykepleier ved sykehuset Stine Hagen Langfjord var blant de som var med på å lage filmen.
– Filmen er et verktøy som gjør jobben vår lettere, sier hun til Hold Pusten.
– Den er veldig konkret, den viser vårt sykehus, vår MR-maskin, vårt personale og våre lokaler, og det er lettere å se filmen sammen i stedet for å forklare det samme.
I filmen skal ni år gamle Oliver til MR-undersøkelse. Han kommer til sykehuset sammen med pappaen sin. Etter å ha registrert seg blir han møtt på venterommet av MR-radiograf Frantzen og sykehusmaskot Hippo. En
stemme forklarer blant annet hva en MR-undersøkelse er, hva Oliver må gjøre før han skal inn i maskinen, hvordan det er hvis han skal få kontrastvæske, og hvor viktig det er at han ligger helt stille mens han er på benken. Lydene MR-maskinen lager, kan også høres.
Velvalgte ord
I planleggingen og selve gjennomføringen av infofilmen jobbet både radiografer og sykepleiere sammen med kommunikasjonsavdelingen og sykehusledere, deriblant overlege Kirsti Neset, som er leder for prosjektet for et barnevennlig sykehus. – Vi hadde møter der vi laget manus, og vi skrev ned alt vi skulle gjøre, og hva som skulle skje og sies i filmen, sier Frantzen, mens Langfjord forteller at de brukte lang tid på manuset.
– Vi brukte veldig mye tid fordi vi skulle bruke de rette ordene, og det skulle være tilpasset barn i akkurat den aldersgruppen vi hadde peilet oss inn på, hvilket er barn i 4-5-årsalderen og oppover, sier hun.
– Så det ble mye flisespikkeri knyttet til ordvalg.
For eksempel brukte de «snakkeknapp» i stedet for «alarmballong».
– Vi prøvde å formulere om slik at barna ikke blir skremt av ordene, og å bruke ord som er forståelig og som ikke er skumle, skyter Frantzen inn.
I tillegg til at ordene ble nøye valgt ut og overveid, forteller radiografen at det var litt utfordrende å gjennomføre selve filmingen.
– Spesielt med å få de rette vinklene og lignende, påpeker han.
– Fordi man kunne bare stå i døråpningen med kamerautstyret på grunn av magneten.
Følg qr-koden og se filmen.
«Vi har hatt tilfeller hvor filmen har gjort at barn har klart å gjennomføre MR-undersøkelsen uten narkose.»
Rett på benken
Når det gjelder effekten av informasjonsfilmen, har de ikke konkrete tall for hvor mange av pasientene som har sett den og følgelig hvordan den har påvirket pasientene.
– Det er for tidlig enda da filmen ble lagt ut på nettet i begynnelsen av 2024, sier Frantzen.
I tillegg til at filmen ligger på sykehusets nettsider, finnes det i innkallelsesbrevet til MR-undersøkelsen en qr-kode de kan scanne for lett å få tilgang til filmen.
– Enkelte barn sier selv at de har sett filmen før vi i det hele tatt har spurt dem når de kommer til undersøkelsen, fortsetter radiografen.
– Og flere av disse går rett inn, skifter og legger seg på benken uten at vi bruker tid på å overtale dem.
Barnesykepleier Langfjord understreker også at infofilmen har vært til stor hjelp for barna som har sett den, blant annet kan den være et nyttig hjelpemiddel for å forsøke å unngå å gi narkose.
– Vi prøver å unngå å legge barna i narkose så langt det lar seg gjøre, påpeker hun.
– Og vi har hatt tilfeller hvor filmen har gjort at barn har klart å gjennomføre MR-undersøkelsen uten narkose.
– Og da er filmen verdt hele greia, skyter Frantzen inn.
«Selv om filmen primært er laget for barn, blir det en opplysningsfilm som kan brukes for alle.»
Et kontinuerlig arbeid
Radiografen forteller videre at filmen spiller en viktig rolle i forhold til å forberede og roe ned både barna og for foreldrene deres.
– Fordi ofte er foreldrene like engstelige som barna, og barnet blir nervøst
Hege-Kristin Lindgaard Pettersen (f.v.), Kenneth Riise Frantzen og Stine Hagen Langfjord. FOTO: NORDLANDSSYKEHUSET
fordi foreldrene er nervøse, sier han.
Samtidig påpeker enhetsleder Pettersen at filmen også kan brukes av voksne som skal til MR-undersøkelse.
– Selv om filmen primært er laget for barn, blir det en opplysningsfilm som kan brukes for alle, sier hun.
Det kan være at de er redde for undersøkelsen, og at de i filmen får informasjon som forklarer hvordan prosedyren er og hvorfor den er som den er. Samt at de kan få informasjon i filmen som gjør at det er lettere for dem å finne fram på sykehuset.
Langfjord trekker riktignok frem at infofilmen for barn som skal til MR er en del av et større bilde.
– Man ser filmen, man kommer på
sykehuset, man får informasjon og en liten omvisning, sier hun.
Mens Pettersen på sin side legger vekt på at alle som jobber på sykehuset; både de som jobber med pasienter og ledere som arbeider på et overordnet nivå, de har alle et ansvar for fremtiden.
– Slik at man hele tiden har barna og ungdommene våre i tankene når man foretar prioriteringer, uttaler hun og konkluderer:
– Vi må stå på for å gjøre barns møte med sykehuset best mulig, det er vår lovmessige plikt. Og for at Nordlandssykehuset skal kalle seg et barnevennlig sykehus, så er det et kontinuerlig arbeid.
post@holdpusten.no
Visuelle guider gir trygghet
Radiologisk avdeling ved SUS har fått visuelle guider som trygger pasientene før de kommer til røntgenundersøkelse.
TEKST: TONE AGUILAR
De visuelle guidene består av bilder og enkel tekst som gir pasientene mulighet til å forberede seg til røntgentimen før de forlater hjemmet.
Dette gjelder særlig såkalt nevrodivergente* pasienter.
– Pasienter som kan ha et større behov for forutsigbarhet, samtidig som de kan
ha lettere for å ta inn informasjon i en kombinasjon av bilder og tekst, sier Gunhild Knutsen til Hold Pusten.
Hun er radiograf ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), og det er hun som står bak initiativet og gjennomføringen av prosjektet som bidro til at Avdeling for radiologi i mai i år
kunne tilby visuelle guider på sykehusets nettsider, Knutsen forklarer videre at innkallingsbrev og informasjon om forberedelse til røntgentimen forteller pasienten om tid, sted og om eventuelle forberedelser til selve undersøkelsen, men at dette ikke er nok for pasienter alle pasienter.
Prosjektgruppen bak de visuelle guidene: Ragnhild Kristine Kolstø Bringsvor (f.v.), Gunhild Knutsen og Valetin Kromer.
FOTO: FRIDA RIPLAND MOBERG
«Noen kan for eksempel ha behov for å vite hvordan venterommet ser ut, om det er mye støy i lokalene, eller om røntgenapparatet lager lyd.»
– Noen kan for eksempel ha behov for å vite hvordan venterommet ser ut, om det er mye støy i lokalene, eller om røntgenapparatet lager lyd, presiserer hun og fortsetter:
– Mangelen på denne type informasjon gir pasienten en tilleggsbelastning i form av uro og bekymring, og det fratar dem muligheten til å forberede seg på sine egne premisser og å ta de forholdsregler de har behov for.
Hun understreker at det er en grunnleggende menneskerett å kunne forberede seg til et sykehusbesøk på en måte som er tilpasset pasientens behov.
– Derfor er det avgjørende å tilgjengeliggjøre slike visuelle guider for dem som trenger det, påpeker hun og legger til:
– Målet er at guidene skal bidra til at pasientene er tryggere når de kommer til røntgenundersøkelsen.
«Gjennom flere interessegrupper for nevrodivergens på blant annet Facebook la jeg merke til at det var mye frustrasjon og fortvilelse over manglende tilrettelegging og kunnskap om denne pasientgruppens behov.»
Manglende tilrettelegging
Ideen om å utvikle de visuelle guidene ble inspirert av erfaringene til personer med nevrodivergens i møte med helsevesenet.
– Gjennom flere interessegrupper for nevrodivergens på blant annet Facebook la jeg merke til at det var mye frustrasjon og fortvilelse over manglende tilrettelegging og kunnskap om denne pasientgruppens behov, forteller hun.
– Det gikk ut på at det ikke fantes tilrettelegging i form av muligheten til å kunne forberede seg i forkant av en røntgenundersøkelse, og som radiograf reagerte jeg på den manglende inkluderingen av denne store pasientgruppen.
Et søk rundt på nettsidene til sykehus
og avdelinger i Norge, viste at det var lite informasjon å finne som var organisert på en slik måte at det var nyttig for denne pasientgruppen.
– For å finne relevant informasjon må man lete godt på nettet, og det skal ikke være nødvendig, sier hun og fortsetter:
– Denne tilretteleggingen skal være synlig og lett tilgjengelig for dem som trenger den.
«Denne tilretteleggingen
skal være synlig og lett tilgjengelig for dem som trenger den.»
Kjenner behovene sine best Etter å ha undersøkt litt, så hun at for eksempel Australia og England hadde kommet mye lenger med å inkludere mennesker med nevrodivergens.
– De brukte visuelle guider, og jeg tenkte at dette var noe vi også kunne gjøre, legger hun til.
Hun tok derfor opp temaet med ledelsen på Avdeling for radiologi ved SUS.
– Ledelsen vår er ikke redd for å prøve nye ting, og de synes dette var en god idé, sier hun.
Knutsen meldte seg på Regional forbedringsutdanning som ble arrangert av Helse Vest, der hun fikk økt kunnskap om prosjektarbeid. Etter det dannet hun en prosjektgruppe sammen med kollegene Oskar Korsbrekke og Ragnhild Kristine Kolstø Bringsvor, og senere sluttet også Valentin Kromer seg til gruppen.
– I prosjektgruppen var nevrodivergens representert, noe som var en del av planen, fremhever hun.
– Vi nevrodivergente er godt kjent med viktigheten av forutsigbarhet, og vi opplever ofte at manglende tilrettelegging blir en utfordring, både i helsetjenester og i samfunnet generelt.
For å få et enda bredere erfaringsgrunnlag, rekrutterte prosjektgruppen også en brukergruppe med relevant kompetanseerfaring.
– Skal man lykkes med å tilrettelegge for en pasientgruppe, er det avgjørende at man lytter til dem, påpeker Knutsen.
– For det er de som kjenner sine behov best.
På flere språk
Etterpå lagde de utkast til tekst og bilder som ble gjennomgått av brukergruppen.
– Tekst og bilder ble redigert ut fra tilbakemeldingene, og til slutt satt vi igjen med et resultat vi er fornøyd med, sier hun.
Guidene viser pasientene bilder helt fra inngangen av bygget, gjennom korridorer, ventesoner og inn til lab mens tekstene gir informasjon om automatiske dører, lyder, hvordan de ulike røntgenapparatene kan være, hvilke yrkesgrupper de kan møte på og hvem som utfører hva på avdelingen. I tillegg til at guidene finnes på avdelingens nettside, får alle pasienter også link til guidene i innkallingsbrevet.
– Vi har hatt et godt samarbeid med kommunikasjonsavdelingen på sykehuset som har hjulpet oss med utformingen og med den tekniske biten, forteller hun og legger til at guidene også finnes på flere språk.
– Da vi startet, hadde vi ikke noe budsjett til oversetting, men flerspråklige kolleger stilte mer enn gjerne opp, sier hun og legger til:
– Når guidene er ferdigstilt og tilgjengelig på nett, er det viktig å sette av tid til vedlikehold og oppdateringer. Pasientflyt og bygningene kan endre seg, og da må guidene oppdateres i tråd med disse endringene for å beholde forutsigbarheten for pasientene.
«For eksempel kan en person med nevrodivergens føle seg tryggere når det gjelder støy i venteområdet eller lyder fra røntgenmaskinene, fordi den visuelle guiden har informert dem om dette på forhånd.»
Et inkluderende helsevesen
Selv om utgangspunktet for de visuelle guidene var pasienter med nevrodivergens, fremhever hun at guidene er nyttige for alle pasienter som trenger å orientere seg om røntgenavdelingen og omgivelsene på sykehuset før de kommer til timen sin. – Pårørende kan også oppleve guidene som en støtte, trekker hun frem. Hun mener imidlertid at en av de største fordelene med de visuelle guidene, er at de bidrar til et mer inkluderende helsevesen. – Vi skal også inkludere usynlige handikap, presiserer hun og understreker at en betydelig fordel for pasientene er at de
Her finner du de visuelle guidene.
visuelle guidene kan bidra til å redusere unødvendig angst og bekymring.
– For eksempel kan en person med nevrodivergens føle seg tryggere når det gjelder støy i venteområdet eller lyder fra røntgenmaskinene, fordi den visuelle guiden har informert dem om dette på forhånd, trekker hun frem.
På denne måten kan pasienten ta nødvendige forholdsregler for å skjerme seg mot inntrykk.
– Eller en pasient med angstlidelse kan føle ro og mestring ved å ha oversikt over omgivelsene i ventesonen og på lab, sier hun.
Videre presiserer hun at når den unødvendige tilleggsuroen reduseres, kan pasientene føle mer trygghet og motivasjon til å gjennomføre undersøkelsen. Hvilket igjen gjør at de får en bedre opplevelse av sykehusbesøket, og det kan være lettere for dem å følge opp eventuelle kontroller.
Radiografen understreker at det også er et klart pluss for radiografene dersom
ETIKK PÅ AGENDAEN
For å gjøre det lettere for andre avdelinger å inkludere denne pasientgruppen, har prosjektgruppen utarbeidet en «gjør det selv»-guide, slik at dørterskelen ikke oppleves som for høy. Denne viser trinn for trinn hvordan du kan lage en visuell guide som er tilpasset nettopp din avdeling. Send en e-post til gunhild.knutsen@ sus.no hvis du vil få tilsendt denne.
pasientene føler seg trygge når de møter på lab.
– Avhengig av typen undersøkelse kan vi ha begrenset tid med hver pasient, sier hun.
– Det er viktig å sikre pasientens behov for trygghet samtidig som vi skal ta gode diagnostiske bilder. Dersom pasienten allerede er overveldet av sanseinntrykk og uro, presiserer hun at det kan bli utfordrende å gjennomføre undersøkelsen på en god måte.
I verste fall sier hun at dette kan resultere i at pasienten blir så stresset at samarbeid blir vanskelig, noe som kan føre til at undersøkelsen må avbrytes og det oppstår forsinkelser i dagsprogrammet.
Gjør det selv-guide
Knutsen oppfordrer til slutt alle bildediagnostiske avdelinger til å lage visuelle guider.
– Alle røntgenavdelinger i Norge har denne pasientgruppen innom hver eneste
dag, hele året, sier hun.
– Hvis vi skal kunne gi dem en bedre omsorg, så er denne tilretteleggingen nødvendig. Og ved hjelp av visuelle guider øker vi kunnskapen om denne pasientgruppens behov, i tillegg til at vi hever kvaliteten på behandlingen og undersøkelsene avdelingen tilbyr. post@holdpusten.no
*Å være nevrodivergent betegner at man har en nevrologisk utvikling, en hjernefunksjon og en atferd som anses som annerledes enn de fleste i samfunnet for øvrig. Dette skiller seg fra nevrotypiske personer.
Eksempler på tilstander som ofte faller inn under begrepet nevrodiversitet er autisme, ADHD og Tourettes syndrom.
Kilde: snl.no
I hvert nummer av Hold Pusten belyser Rådet for radiografetikk i NRF en situasjon som radiografer kan oppleve. Scenariene er basert på innsendte saker og egne erfaringer og skal være mest mulig realistiske og gjenkjennelige for radiografer flest. Håpet er at dette vil føre til diskusjon om og refleksjon radiografrollen på arbeidsplassen.
Radiografen og berettigelse
Lise (67) har vært innlagt på medisinsk avdeling for behandling av pneumoni. Hun har hatt langvarige korsryggsmerter, og har fra tidligere kompresjonsfraktur L2/ L3. Hun er henvist til rtg. lumbalcolumna. Henvisningen er vurdert av henviser til å måtte tas innen fire timer, og avdelingen ønsker å få tatt denne så snart som mulig da Lise skal skrives ut. Hun kommer gående til røntgenundersøkelse av lumbalcolumna. Henvisningen opplyser ikke om nytilkommet skade. Ved utspørring av pasient vet ikke Lise hvorfor hun skal til røntgenundersøkelse. Hva bør radiografen gjøre?
KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID
Prøv lykken!
Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 17. januar 2025, skriv «Kryssord HP 6» i emnefeltet.
NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet.
På side 39 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.
Vinnerartikkelen
har tittelen: «Utøvelse og utvikling av radiografifaget i Norge: En kvalitativ studie», og sto på trykk i Hold Pusten nummer 6 2023. Husk at du finner tidligere utgaver av Hold Pusten på holdpusten.no.
Helen Egestad mottok prisen sammen med Richard Fjellaksel. Solveig Hofvind hadde ikke anledning til å stille. Fjellaksel er førsteamanuensis og underviser i farmakologi, patologi og nukleærmedisin på radiografutdanningen i Tromsø. Selv har han doktorgrad i nukleærmedisin. Han sier til Hold Pusten at det er inspirerende å få en slik pris, og røper at han for tiden er i gang med en vitenskapelig artikkel til, i tillegg til den han skriver sammen med Helen Egestad og Solveig Hofvind, som er en videreføring av artikkelen de når mottatt pris for.
De fikk prisen for beste faglige artikkel
Helen Egestad har hatt fem vitenskapelige artikler i Hold Pusten. For den nyeste har hun nå mottatt prisen for beste faglige artikkel i 2023.
TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS
Egestad er dosent emerita ved radiografutdanningen ved Norges arktiske universitet UiT. Hun har skrevet artikkelen sammen med Solveig Hofvind, som er professor 2 samme sted, og Richard Fjellaksel, førsteamanuensis, også han samme sted.
Siden 2010 har Egestad hatt fem vitenskapelige artikler på trykk i Hold Pusten. Hun har publisert totalt 18 vitenskapelige artikler, blant annet i tidsskriftene
Radiography og Journal of Clinical Radiography and Radiotherapy.
I 2010 vant hun også prisen for beste vitenskapelige artikkel, for en artikkel om tverrfaglig samarbeid ved radiografutdanningene i Norge, som hun skrev sammen med Ragnhild Nilsen.
– Lite forskningsaktivitet
I 2014 hadde hun en vitenskapelig artikkel på trykk som var en innledende
Delphi-analyse om stråleterapeuters identifikasjon av egne forskningsområder. Der hun blant annet skriver at det er ønskelig at stråleterapeuter engasjerer seg i praksisnær forskning.
– Har det skjedd mye i positiv retning siden da? – Ikke egentlig, dessverre, det er lite aktivitet, sier Egestad, som selv har videreutdanning i stråleterapi.
Og dette med at radiografer og stråleterapeuter tar del i forskning og
Dette skriver juryen i sin begrunnelse:
Artikkelen er velskrevet, ryddig strukturert og tar opp et veldig aktuelt tema, nemlig utviklingen av radiografifaget i nyere tid. Den har en veldig tydelig metodebeskrivelse og en oversiktlig fremstilling av resultatene. Artikkelen gir innsikt i radiografenes syn på egen rolle, utføringene i yrkesutøvelsen samt motivasjonsfaktorene og barrierene som påvirker fagutviklingsmulighetene. Funnene har stor nytteverdi ved å bevisstgjøre både radiografer og ledere om viktigheten av å ta et større ansvar for fagets utvikling.
Juryen har bestått av Håkon Hjemly, Elin Kjelle og Trude Camilla Frøseth.
fagutvikling er noe hun brenner for.
I 2021 hadde hun en vitenskapelig artikkel på trykk om de første radiografene i Norge – om yrkesvalg og utdanning.
– Dette er jo radiografiens historie, jeg begynte å bli eldre, og kunne se meg tilbake. Da intervjuet jeg radiografer og sykepleiere. Jeg opplevde jo starten selv, sier Egestad og fortsetter:
– Jeg har en del data på samarbeidet og forholdet mellom røntgensykepleiere og radiografer, det må jeg få ut en artikkel om.
Og hun husker hvordan det var skepsis blant radiologer og røntgensykepleiere med tanke på sykepleiekompetansen til radiografene.
– Og at det praktiske faget var krevende med bruk av apparatur, og krav til kunnskap om anatomi og projeksjoner.
I 2023 skrev hun hun en vitenskapelig artikkel om nyutdannede radiografers arbeidssituasjon på 70-tallet. Og om deres krevende arbeidsdag.
Lite rom for fagutvikling
I nummer 6 2023 sto artikkelen de nå har fått pris for, på trykk. Det er en kvalitativ studie om utøvelse og utvikling av radiografifaget i Norge.
De ønsket å undersøke hvordan radiografene opplever arbeidshverdagen og hvilke muligheter de har for å opprettholde og øke sin faglige kompetanse.
Ifølge artikkelen rapporterer radiografene om at arbeidsdagen er hektisk og inspirerende, de har mer å gjøre, og mer krevende oppgaver enn tidligere.
– De opplever økt arbeidstempo, og har
en annen type arbeidsutøvelse enn tidligere. Og de styres i stor grad av dagsprogrammet, slik at det blir mindre rom for å drive med fagutvikling, sier Egestad.
Samtidig sier flere at de gjerne vil på kurs, men det tilrettelegges ikke for det, og de peker på lederne.
Egestad forteller at hun og de to medforfatterne av vinnerartikkelen allerede er i gang med en ny vitenskapelig artikkel. De beskriver den som en fortsettelse av den de nå har fått pris for, men denne gangen ser de på nettopp lederperspektivet.
Søker innblikk og forståelse
Helen Egestad var selv altså en av de første radiografene i Norge. Hun var ferdig utdannet ved Ullevål i 1978. Hun jobbet så noen år som radiograf i Tromsø, så jobbet hun med stråleterapi på Radiumhospitalet i ett og et halvt år, før hun var tilbake i Tromsø og var med på oppstarten av stråleterapiavdelingen der i 1985. Hun tok så videreutdanning i stråleterapi og jobbet ved den nye avdelingen i fem år, før hun ble høgskolelærer ved det som da var høgskolen i Tromsø, og som nå altså er universitet.
«Særlig har jeg vært opptatt av utøvelsen av faget og hvordan radiografene forholder seg til eget fag og fagutvikling.»
Egestad fikk opprykk til førstelektor i 2009 og til dosent i 2013. Kort forklart tilsvarer førstelektor doktorgrad med tanke på produksjon av forskning, og dosent tilsvarer professor, men stillingene kan ha litt ulikt innhold, blant annet med mer undervisning for førstelektorer og dosenter. Dosent er ikke en mye brukt tittel i Norge.
– Jeg tror jeg er den eneste som har hatt tittelen dosent i radiografi i Norge.
Hun ble på universitetet til hun gikk av med pensjon i 2022. Selv om hun er pensjonist, jobber hun litt likevel. Blant annet underviser hun bachelorstudentene i radiografi på sin gamle arbeidsplass.
– Du har vært og er veldig produktiv, hva er det som driver deg?
– Det er veldig artig å holde på, lære noe nytt, få innblikk og forståelse. Jeg har blant annet jobbet mye med dybdeintervjuer, det å få frem noe nytt, er en drivkraft. Og særlig har jeg vært opptatt av utøvelsen av faget og hvordan radiografene forholder seg til eget fag og fagutvikling.
Hun synes generelt det forskes for lite av radiografer og stråleterapeuter.
– Hvorfor forskes det ikke mer, tror du?
– Det som finnes av forskning, blir bare små drypp. Vi har jo for eksempel
Radforum (som er en del av NRF og som jobber for å fremme radiografifaglig forskning, red.anm.), og det er fint, men ikke nok.
«Radiografer må i større grad lede forskningsprosjekter, ikke bare samle inn data for andre.»
– Vi må få mer forskning som handler om faget vårt, og radiografer må tar mer ansvar når det kommer nye oppgaver, se for eksempel når det gjelder strålevern, da er det gjerne fysikere og leger som er på banen, mer enn radiografene.
Hun har snakket se varm nå.
– Vi må jobbe mer sammen, og ta de ballene som kommer. Og radiografer må i større grad lede forskningsprosjekter, ikke bare samle inn data for andre.
Hun mener et problem her er at man på de radiologiske avdelingene er så opptatt av produksjon at fagutvikling nedprioriteres, og at det trengs en kulturendring.
– Både NRF og ledere i avdelingene må jobbe sammen for å påvirke til mer fagutvikling og til at vi får en større stolthet av faget vårt.
– Hva tenker du om at dere fikk denne prisen?
– Det er veldig gledelig, og overraskende, jeg hadde ikke tekt på det, sier hun og legger til:
– Det er viktig for innholdet i artikkelen, kanskje det kan bli kjent for flere, vårt ønske er at kanskje radiografer kan diskutere dette på arbeidsplassen. Det er et viktig tema. tone.rise@holdpusten.no
Fagsjef i NRF Håkon Hjemly, Helen Egestad, Richard Fjellaksel og forbundsleder i NRF Bent R. Mikalsen under prisoverrekkelsen.
– Er alt vi holder på
I august forsvarte Eivind
Richter Andersen sin doktoravhandling. i den har han tatt for seg radiologiske lavverdi-undersøkelser.
TEKST:
BJØRN LØNNUM ANDREASSEN
Andersen starter nå i jobb for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), og kan fortelle at veien dit har vært innholdsrik.
Han har jobbet som stråleterapeut ved Stavanger universitetsjukehus fram til doktorgraden hans var ferdig.
– Lavverdi-undersøkelser er undersøkelser som ikke er nødvendige å ta. Undersøkelser som ikke fører til behandling for pasienten. Slike undesøkelser er egentlig ikke nyttige for pasient og samfunn. Helt enkelt fortalt fører ikke undersøkelsene til noen endring i hva man har tenkt å gjøre i behandlingen, forklarer Andersen.
Et eksempel kan være MR-undersøkelse ved akutte ryggplager som vanligvis går over av seg selv.
– Mest sannsynlig konstaterer undersøkelsen med noe man visste fra før. Problemet er at det da går ressurser som andre med større behov kunne fått bedre nytte av. Kort sagt: Unødvendige undersøkelser kan genere flere unødvendinge undersøkelser og forsinkelser i behandling. Det er dette jeg har undersøkt i min avhandling, forklarer Andersen.
Sterke forventinger Årsaken til en stadig økning i unødvendige undersøkelser skriver seg fra forventninger i befolkningen.
– Det er veldig sterke forventinger i befolkningen. Pasienter og pårørende presser på for å få tatt undersøkelser. En annen driver kan være defensiv medisin. At det blir tatt bilder for å være helt sikker, sier han og tar med at slike bilder kan være viktige i noen få tilfeller.
For at man skal få bedre oversikt, tar Andersen til orde for å samle flere data fra
flere typer undersøkelser.
– En viktig ting er å samle data for bruk av radiologi. Vi har gode data på poliklinisk bruk der det rapporteres til Helfo. Men det har vært veldig lite data på pasienter som alt ligger inne på sykehus. Vi har innhentet data fra sykehusene for å få oversikt over hvor mye data som finnes. Dette for å få et helhetlig bilde av hvordan tjenesten brukes.
Folk med helseforsikring er også en pådriver blant unødvendige undersøkelser.
– Terskelen for å ikke undersøke disse later til å være høy, kommenterer Andersen.
Bør begrenses
Tidligere helseminister Ingvil Kjerkol har uttalt at overforbruket er stort og bør begrenses, noe også Andersen konstaterer.
– Vi tar ikke få bilder i Norge, noe også Riksrevisjonen pekte på for noen år siden. Man kan ta gode bilder, men det krever mer og mer resurser, fordi utstyret blir stadig mer avansert, framhever han.
Andersens doktorgrad er del av et større prosjekt i regi av NTNU Gjøvik, kalt IROS – optimalisering av radiologiske tjenester, som snart ferdigstilles.
– Derfor kan jeg ikke si helt fullstendig overordnet konklusjon i arbeidet
med graden. Men vi har kartlagt stoda for hvordan radiologi brukes, og at det er problemer med overforbruk. Dette handler om alt fra politiske føringer, ned til beslutningene det enkelte helsepersonellet tar. Presset i helsetjenesten blir ikke mindre. Ressursene vi har, må brukes på en mer fornuftig måte. Da må vi se oss selv i kortene og spørre: «Er alt vi holder på med, nødvendig, eller skal vi velge å gjøre andre, viktigere ting», forklarer han.
«Målet er ikke å spare penger, men å frigjøre ressurser til undersøkelser av høyere verdi, altså av viktigere betydning.»
Andersen viser til internasjonal litteratur. Den forteller at det på overordnet nivå er mellom 20 og 50 prosent av undersøkelsene som kan være av så lav verdi at de ikke må gjennomføres.
– Når vi landet rundt har fire millioner undersøkelser årlig, gir det stor uttelling. Når det er sagt: Målet er ikke å spare penger, men å frigjøre ressurser til undersøkelser av høyere verdi, altså av viktigere betydning, slår han fast.
Var nysgjerrig
Da Andersen ble ferdig utdannet radiograf, var han fortsatt nysgjerrig.
– Jeg lurte på hvorfor vi gjorde sånn eller sånn. Fikk jeg til svar at «vi alltid har gjort det sånn», var det absolutt det verste jeg visste. Det er ingen begrunnelse. Jeg har vært nysgjerrig og lett etter flere svar, sier han.
Han tok sin master ved Universitetet i Sørøst-Norge. Den er basert på en problemstilling fra klinikken han jobbet i. Temaet var kvinners opplevelse av skader i huden etter behandling av brystkreft.
– Det fantes råd, tips og triks i forbindelse med hudreaksjoner. Men vi hadde ikke fulgt pasienter for å vite hvordan de opplever dette, noe jeg så på i oppgaven. Den viser funn av problemstillinger i hverdagen som gjorde meg faglig nysgjerrig på å finne ut mer, forklarer han.
Eivind Richter Andersen i forbindelse med disputasen.
FOTO: ELISABETH NORRIDGE
med, nødvendig?
Innen stråleterapi må man også se seg selv i kortene av og til, mener Andersen.
– Man behandler pasienter veldig intensivt over tid. Da må man stoppe opp og reflektere: «Har pasienten bruk for alt dette»? Sånn sett har jeg vært opptatt av råd og behandling overfor pasienten
Midt i blinken
Andersen forteller at da han så stipendiatutlysningen fra NTNU Gjøvik, måtte han bare søke.
– Jeg følte utlysningen traff meg veldig. Jeg hadde søkt andre stipendiatstillinger, men de passet bedre for sykepleiere. For ikke alle vet hvilken kompetanse radiografer har. Derfor blir noen stillinger utlyst mot sykepleiere, og ikke radiografer. Men heldigvis, min ph.d. var veldig rettet mot radiografi, sier Andersen, som har hatt Elin Kjelle som hovedveileder.
Så forklarer han hvordan det gikk å bli pappa til to og ta ph.d. samtidig.
– Jeg har jobbet mest på hjemmekontor med doktorgraden. Jeg har også diskutert mye fag med og fått støtte hjemme fra radiografkona mi. Gjennom ph.dstudiet har vi som har vært del av prosjektet, også jobbet mye sammen digitalt, sier han og legger til:
– Det er fire til som har jobbet sammen om graden, og vi har møttes en del i Oslo for å spare tid på reising.
«Styrearbeidet var lærerikt og kjekt. Det anbefales.»
Anbefaler styreverv Andersen har tidligere sittet i NRFs forbundsstyre. Han framhever betydningen av å ha en velfungerende organisasjon der medlemmene møtes.
– Styrearbeidet var lærerikt og kjekt. Det anbefales. Jeg har truffet folk fra andre deler av landet som jobber med diagnostikk.
Han sier han tror man fort kan bli for navnlebeskuende:
– Og da blir verden veldig snever. Deltagelsen i NRF er derfor veldig sunt. Vi får utvekslet erfaringer mellom
forskjellige fagmiljøer. Sånt er veldig viktig og nyttig, poengterer han.
– Det er viktig å møte folk og få et nettverk der man kan spørre andre når man lurer på noe. I tillegg kan vi fint spre det vi holder på med selv, for så å trekke veksler og erfaringer fra andre, sier han.
Dette er også kjernen i samarbeidet i ny-jobben, i KVIST-grupppen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), får vi høre.
– KVIST står for kvalitetssikring innen stråleterapi. En av funksjonene til KVIST er også å være et bindeledd for innspill fra forskjellige sykehus, på hva som trengs å gjøres mer helhetlig.
«Jobben vil bestå i tett samarbeid med kliniske miljøer for å sikre kvalitet i det vi gjør. Vi har én fot i klinikkene og én fot i KVIST.»
Skal løse utfordringer
– Jobbmuligheten i DSA kom plutselig. Jeg bare måtte hoppe på. Denne jobben er noe jeg brenner for, om faglig utvikling. Jeg tror det blir veldig bra, og vi får blant annet brynt oss på digitale løsninger, sier han og fortsetter:
– Ny-jobben skal bidra til kvalitetssikring, noe jeg har vært opptatt av hele tiden. Nå får jeg rom til å bidra med noe på klinisk stråleterapi eller radiografi. For det er lett å havne i en tralt for å få gjennom alle pasientene hver dag. Denne stillingen vil være avgjørende ved at noen kan trekke seg tilbake for å se på helheten, i et nasjonalt perspektiv. Jobben vil bestå i tett samarbeid med kliniske miljøer for å sikre kvalitet i det vi gjør. Vi har én fot i klinikkene og én fot i KVIST, utdyper Andersen.
De er en gruppe på fire som jobber med stråleterapi.
– Vi må etablere oss som gruppe etter at vi startet i september. Vi vil ikke bli like effektive som om vi jobbet 100
prosent, men vil få en arbeidsflyt som funker etter at vi først har hatt møte med representanter fra alle sykehusene om hva de mener vi skal prioritere av oppgaver. Vi får mer oversikt over som trengs å gjøres. Vi må beslutte etter hvor skoen trykker, og løse problemstillinger på en god måte, forteller Andersen.
Hvordan sykehusene involveres framover, avhenger av oppgavene sykehusene kommer med.
– Vi vil involvere fagpersoner fra sykehus der KVIST er pådrivere med tanke på oppgavene. Største utfordring er forbruk av tid. Om fagpersonene har tid til å forlate sine sykehus for å delta i samarbeidet, forteller han.
– Referansegrupper skaper en forankring fra begynnelsen av. Det er veldig lurt når man skal ha med fagfolk fra sykehusene. Vi må være forberedt på at ting tar tid, men vi skal løse utfordringene.
– Du nevner digitale muligheter. Hvordan vil kunstig intelligens (KI) gjøre seg gjeldende i bransjen?
– Når det gjelder KI er det ekstremt viktig at vi er på. At vi sørger for at vi får implementert løsninger som er gode. Flere har trolig litt inntrykk av at KI skal revolusjonere alle problemene vi har i helsetjenestene. KI framsnakkes mye, og jeg tror det kan generere veldig mye bra. Samtidig tror jeg ikke KI nødvendigvis løser de største utfordringene. For vi vet ikke alt om hva KI kan generere eller frigjøre av ressurser, poengterer han.
Han mener bruken av KI kommer til å kunne slå begge veier hvis fagmiljøene ikke går forsiktig nok fram.
– For eksempel vil det trolig være gode verktøy som støtter beslutningene vi må ta. Vi må være veldig nøye med kvaliteten man putter inn. KI kan også føre til mindre godt strålevern hvis det må bli tatt flere bilder enn nå for å dra nytte av den nye teknologien. Vi skal overvåke hvordan KI blir tatt i bruk i årene som kommer, sier Andersen. post@holdpusten.no
Visestatsminister Dotta Masaka Ditero med prominent følge vises vei på rød løper inn til kongressbygget.
En mzungu i Tanzania
«Mzungu, mzungu, mzungu!» De ropte det mens de pekte på meg og gliste. Jeg fikk en anelse om hva det betydde der jeg løp min morgentur forbi flokker av barn på vei til skolen i Arusha, Tanzanias nest største by. Jeg var den eneste hvite personen å se i hele området, og jeg hadde ikke sett andre hvite siden jeg forlot Schiphol-flyplassen i Amsterdam et par dager før.
Mzungu betyr noe slikt som «hvit mann som vandrer i ring», og brukes om folk med hvit hud. Barna som ropte det, var glade og begeistrede, og min reaksjon var derfor bare positiv. Noen av ungene syntes også det var stas å løpe litt sammen med meg.
Dette var mitt første møte med Tanzania, hvor jeg var for å delta på den internasjonale radiograforganisajonen ISRRTs regionale konferanse i regi av Tanzania Association of Radiographers (TARA).
Jeg hadde fra tidligere hørt at de fleste tanzanianere er svært hyggelige og høflige, noe som jeg raskt fikk bekreftet. De er også veldig opptatt av titler og på å markere både små og store begivenheter. Som
nestleder i ISRRT med ansvar for Europa og Afrika ble jeg også gjort stor stas på og fikk æren av å holde både åpningstale, en lengre presentasjon samt å dele ut en rekke gaver og diplomer under konferansen.
«En lang liste med prominente gjester deltok, særlig under åpningsseremonien. Den varte i tre timer!»
En lang liste med prominente gjester deltok, særlig under åpningsseremonien. Den varte i tre timer! Her var alt tilpasset svært strenge sikkerhetsprotokoller og fastlagte prosedyrer for når man har statlige ledere på besøk. Til konferansen kom både landets visestatsminister, energiminister, Arushas ordfører og en rekke departements- og etatsledere.
Det var sjekk for bomber under alle bilder i nærheten, metalldetektor i dørene, gjennomlysning av alle vesker med mer. I tillegg var det flere titalls tungt bevæpnede spesialsoldater rundt om på området før og under åpningen. Dette kunne man som nordmann bli noe nervøs av.
Tekst og foto: Håkon Hjemly, fagsjef i NRF og nestleder i ISRRT
«Bortsett fra min fem minutter lange tale foregikk alt under den lange åpningen på swahili.»
De prominente gjestene kom i tre puljer med staselige biler, og i siste kom politibil med sirener, en bil med flere soldater samt landcruiseren til visestatsministeren. Bruk av kamera og mobiltelefoner var forbudt, så jeg fikk ikke tatt noe bilde av dette. Men jeg lurte meg til en video av når vi gikk på den cirka 300 meter lange røde løperen inn til kongressbygget. Langs denne var det flere grupper av dansere og musikere, samt en invitert flokk av journalister.
Det ble en humpete busstur, men likevel en fin safariopplevelse.
de fleste kom i en egen buss pyntet med konferansens og ISRRTs logo.
Før reisen til Tanzania var jeg blitt advart mot å tro for mye på avtaler, spesielt om at tidspunkter i beste fall kun er veiledende. Det viste seg å være relevante advarsler, for makan til antall endringer i program, utsettelser og venting har jeg ikke opplevd! Hele konferansen ble også kuttet med én dag, etter at både reise og hotell for min del var bestilt, da det viste seg at det ble for dyrt å leie konferansesalen alle dagene man først hadde tenkt.
Temaet for konferansen var «Pattern recognition and Ethics» og omfavnet alle modaliteter inkludert stråleterapi. Alt foregikk i samme sal, noe man skulle tro var lite hensiktsmessig med tanke på hvor spesialiserte radiografer og stråleterapeuter stort sett er. Men i mange afrikanske land er radiografutdanningen over fire-fem år (men fortsatt bachelor) og inkluderer alle røntgenmodaliteter samt ultralyd og stråleterapi. Det er også vanlig med ett år med turnustjeneste før man begynner å jobbe som selvstendig radiograf eller stråleterapeut.
Jeg spurte en radiograf fra Tanzania om hvorfor de ikke er flere radiografer, siden de kun er 400 og det er både behov og ledige jobber til langt flere. Han sa da at nyutdannede radiografer tjener kun rundt tilsvarende 400 amerikanske dollar i måneden, noe som er lavere enn hva sykepleiere og mange andre yrkesgrupper tjener. Det er også svært dyrt å ta utdanningen, faktisk betaler de nesten like mye hvert utdanningsår som det de får i årslønn som nyutdannede. Dette er det få som har råd til, og det begrenser hvor mange som utdannes.
Som eneste hvite person og den internasjonale representanten for ISRRT, fikk jeg hilse på alle de andre inviterte gjestene. Alle ville også bli tatt bilde av med meg, og mange lurte på hvordan det var i Norge og hva jeg syntes om landet deres. Visestatsministeren var svært hyggelig, og han snakket også varmt om den store støtten landet har fått fra Norge opp gjennom årene. Han holdt en tale under åpningen, som varte i over tredve min! Selv om den var på swahili, fikk jeg med meg at han nevnte radiografer sikkert 40 ganger, og at deltakerne så ut til å like det som ble sagt.
Bortsett fra min fem minutter lange tale foregikk alt under den lange åpningen på swahili. Resten av konferansen var derimot på engelsk, noe de fleste i denne regionen behersker veldig godt. Totalt var det et sted mellom 400 og 500 deltakere, noe som er imponerende tatt i betraktning at det kun er 400 radiografer i hele Tanzania (som har en befolkning på 16 millioner innbyggere).
Det høye deltagertallet skyldes at det også var en rekke med fra omkringliggende land. Fra Kenya var det for eksempel rundt femti deltakere, hvorav
For de som ønsker ta master- eller doktorgrad, så forsøker de fleste få gjort dette i Europa hvor kostnadene i form av studieavgifter er langt lavere. I de senere år har mange også kunnet bo i hjemlandet i store deler av slike studieløp og deltatt på obligatoriske undervisninger online.
Nivået på presentasjonene i konferansen vurderer jeg som svært høyt. Det er ikke noe formell advanced practice for radiografer i Tanzania, men de betjener det meste av ultralyd, og de gjør mye uformell diagnostikk også. Ikke bare
Håkon Hjemly, i midten, og Elizabeth Balogun fra Nigeria, hun er regional leder for Afrika i ISRRT. Til venstre: Tony Mamati, applikasjonsspesialist på ultralyd fra Kenya.
innen skjelett, men også på andre områder som lunge- og hodeavbildninger med CT og MR.
En foreleser var chest-reporting radiographer og hadde en veldig avansert presentasjon om thorax- anatomi og patologi over to timer. En annen var ultralydradiograf og viste ulikheter i kvalitet og prestasjon for ulike apparater og prober ved vanlige undersøkelser, og hva dette kunne bety klinisk for diverse tilstander.
«Safarien var på den ene siden fantastisk, hvor vi på nært hold fikk se det meste av ville dyr som man kunne regne med, inkludert løver. Men på den andre siden var det en lidelse å kjøre i så mange timer på svært humpete grusveier med en vanlig minibuss.»
Selv presenterte jeg om temaet radiografrollen med bruk av KI, og da med søkelys på muligheter, utfordringer, reguleringer og eksempler på hvordan dette allerede brukes i blant annet Norge.
Når tanzanianere arrangerer en konferanse, har de alltid også med et sosialt og/eller kulturelt innslag. Her var det en tur på safari. Ikke bare en svipptur, men oppmøte klokken 05.20 om morgenen og utflukt til klokken 20.00 på kvelden! Vi dro
til Tarangeri nasjonalpark, en to timers biltur unna. Det betydde at vi også fikk se veldig mye av det platået Arusha og fjell som Kilimanjaro ligger på, med endeløse savanner, hundrevis av masai-gjetere og tett i tett med diverse gatesalgsgrupperinger langs veien.
Safarien var på den ene siden fantastisk, hvor vi på nært hold fikk se det meste av ville dyr som man kunne regne med, inkludert løver. Men på den andre siden var det en lidelse å kjøre i så mange timer på svært humpete grusveier med en vanlig minibuss. Landcruiserne suste forbi oss og så ut til å takle underlaget mye bedre, og jeg kjente all ristingen i et døgn etterpå. Jeg var imponert over at bilene vi hadde, ikke brøt sammen og fryktet jo at vi når som helst skulle bli offer for sultne løver eller andre farlige dyr. Parken er for øvrig 26 tusen kvadratkilometer stor, og vi kjørte rundt i den i cirka åtte timer.
Alt var for øvrig ikke bare flott med oppholdet i Arusha i Tanzania. Jeg følte meg langt fra trygg i de svært travle gatene utenfor hotellet, særlig ikke på kveldene. Jeg var også svært skeptisk til rutinene for måltider under kongressen og på gallamiddagen, hvor alle spiser med fingrene fra de samme fatene. Her tenkte jeg magen ville reagere etter hvert, og at det fort kunne bli bruk for alle reisesykemedisinene jeg hadde med meg. All myggen på kveldene og mangel på gode myggnett på hotellrommet gjorde meg også noe nervøs med tanke på malaria, tross at jeg spiste antimalaria tabletter hver dag.
Det var også svært ustabilt med wifi både på hotellet og konferansesenteret, og mobildata for en europeer i Afrika er enormt dyrt. Det viste seg også vanskelig å finne minibank som virket, og de amerikanske dollarene jeg hadde med meg, ga lokale veldig dårlig kurs for. Det ble også så som så med shopping, jeg måtte nøye meg med suvenirbutikkene på konferansesentret og flyplassen. Her fant jeg dog både fargerike antrekk, håndlagede ting, og ikke minst masse god kaffe å ta med hjem.
Det viktigste jeg har tatt med meg er imidlertid alle nye inntrykk, bildene, gode minner, og alle de nye afrikanske vennene jeg har fått. En slik opplevelse ønsker jeg at jeg kan få flere ganger, selv om det sikkert er ekstra spesielt første gang.
Hakuna matata og asante – ta livet med ro og takk! hakon@radiograf.no
Et fargerikt kledd knippe deltagere.
På safarien fikk deltagerne se ville dyr på nært hold.
Kjenn din besøkelsestid
Visste du at du det kan være penger både å hente og spare for deg som NRF-medlem? Ikke la uvitenhet gjøre at du går glipp av gunstige tilbud!
TEKST: TONE RISE
–Vår nylige medlemsundersøkelse har avdekket at mange medlemmer ikke kjenner til mangfoldet av gunstige fordeler man har som medlem i Norsk Radiografforbund, sier Elisabeth Norridge til Hold Pusten. Hun er kommunikasjonsleder i forbundet.
– Som medlem i NRF – og derigjennom i paraplyorganisasjonen Unio – kan det være mye penger å spare, særlig når det gjelder bank- og forsikringstjenester.
I tillegg får du gode rabatter på blant annet leiebil og hotell. Og du kan søke stipend. Her ser vi nærmere på noen av fordelene.
Stipend
En gang i
Utdanningstipend
året utlyser NRF stipend til henholdsvis FoU-prosjekter og utdanningsprosjekter med søknadsfrist i mai. Skal du for eksempel ta en videreutdanning eller er involvert i et forskningsprosjekt, kan du være kvalifisert til å motta støtte. Utlysningene bekjentgjøres i Hold Pusten og på radiograf.no.
FoU-stipend
For å kunne søke må du ha vært yrkesaktivt medlem i minst ett år, og du må være ajour med medlemskontingenten.
Forsikringer
Obligatorisk grunnforsikring: Den obligatoriske forsikringen for yrkesaktive medlemmer består av livsforsikring, uføreforsikring og ulykkesforsikring. Prisen, som fr 1. januar vil være på kroner 210 per måned, betales via kontingenten. Du kan reservere deg mot denne forsikringen ved å kontakte forsikringskontoret på
post@radiografforsikring.no.
I tillegg til denne finner du ni frivillige medlemsforsikringer, for eksempel får du reise- og innboforsikring til svært gunstig pris.
Lesmerher
– Dette er blant markedets beste forsikringer på disse to områdene, sier Thor Eivind Halvorsen, sekretariatsleder i NRF.
På Trygs øvrige forsikringer får du inntil 27 prosent rabatt.
Hotell og leiebil
Som NRF-medlem får du 12-19 prosent rabatt på Thon-hoteller i Norge og Sverige. Og du får inntil 25 prosent på leiebil hos Hertz i hele verden.
Som medlem i et Unio-forbund får du dessuten 30 prosent rabatt på kortidsleie på personbil i Norge hos Avis.
Boliglån
Du får også svært gunstig rente på boliglån i Nordea.
Følg qr-koden for mer informasjon om dette.
Juridisk privatrettslig bistand
Lesmerher
Som NRF-medlem får du inntil 15 minutter gratis muntlig privatrettslig advokatkonsultasjon, og du får rimelig timepris for konsultasjon utover dette. Du kan også få vurdering av sak per mail for kroner 500.
Lesmerher
Juridisk bistand i ansettelsesforhold
Du kan også få juridisk bistand i saker om angår ansettelsesforhold, da må du kontakte
Norsk Radiografforbund på nrf@radiograf.no.
Fordeler for studenter
Som studentmedlem i NRF får du blant annet tilgang til gunstig innboforsikring med studentpris, og du får 20 prosent rabatt på den nettbaserte læringsplattformen Medeasy.
Studentfordeler
Som medlem i Norsk Radiografforbund og Unio får du blant annet svært gode betingelser på boliglån i Nordea. FOTO: MARIIA VITKOVSKA/ISTOCK
Her finner du alle Unios medlemsfordeler.
Betanien sykehus i Bergen
TEKST: BENEDICTE HAARVIG STRØMSTAD OG IRENE VIK
Betanien diakonale stiftelse ble startet av Metodistkirken i Christiania i 1897. I 1904 reiste to diakonisser til Bergen for å starte oppbyggingen av Betanien Bergen. I 1914 ble Hospitalet Betanien på Kalfaret innviet, og i 1930 ble røntgenavdelingen opprettet.
De første radiografene ble ansatt i 1979. Før det var det hjelpepleiere og røntgensykepleiere som betjente røntgen, og de hadde fått sin opplæring på stedet.
Røntgen besto av tre laber. På gjennomlysingslaben ble det gjort ØVD, colon, HSG, bekkenvenografi, cysto-urethrografi, myelografi, arthrografi med mer. Skjelettlaben hadde overbordsrør og skallebord, og på den tredje laben ble det hovedsakelig utført intravenøse undersøkelser som urografi og urethrografi. Betanien hadde også konvensjonell strålebehandling der de behandlet cancer mammae og ga kastrasjonsdoser. De strålte også gonarthrose og coxarthrose med veldig god effekt. Mange pasienter kom årlig til slik behandling og det ble et savn da tilbudet opphørte.
I 1989 flyttet Betanien hospital til Fyllingsdalen, like utenfor Bergen sentrum. Der var det i starten kun en skjelettlab som ved behov ble betjent av en røntgensykepleier. Hun jobbet på sengepost, men tok i tillegg bilder av inneliggende pasienter.
Etter hvert kom etterspørselen etter røntgenundersøkelser fra legesentrene i Fyllingsdalen, og i 1991 ble tilbudet utvidet og en radiograf ble ansatt. I 1995 ble ytterligere en radiograf ansatt. De brukte røntgenkassetter som ble matet manuelt, og fremkallermaskinen ble jevnlig vasket uten noen form for verneutstyr. De utvant sølv fra filmene som ble solgt og Sølvfondet ble opprettet. Det ble ganske mange kroner av dette, som røntgenavdelingen fritt disponerte. Radiologer ble leid inn fra Haukeland universitetsjukehus (HUS), og de utførte også ultralydundersøkelser. Det var et tett samarbeid med kirurgisk poliklinikk på Betanien.
I 1998 ble røntgenavdelingen på Florida sykehus, som lå ved Store Lungegaardsvann i Bergen sentrum, avviklet, og de ansatte der ble overflyttet til en ny og utvidet røntgenavdeling i nytt bygg på Betanien. Der fikk vi installert følgende: En lab med overbordsrør med plannigrafering samt veggbucky, en lab med overbordsrør og veggbucky, en gjennomlysningslab og etter hvert en ultralydlab. Den første CT-maskinen kom i 1999, og MR kom i 2006. MR-maskinen ble oppgradert i 2015, og nå i oktober 2024 ble den erstattet med en Siemens SOLA 1,5 T. Videre har vi en CT fra Siemens, en gjennomlysningslab og et transportabelt røntgenapparat fra GE. CT og røntgenapparatene ble installert i 2020. I tillegg har vi et Samsung-ultralydapparat.
Vi utfører cirka 17 000 polikliniske undersøkelser per år, og tilbyr akuttundersøkelser hvis situasjonen tilsier det. Vi tar også regelmessig imot studenter fra radiografiutdanningen ved HVL. Våren 2024 hadde vi to studenter fra Hong Kong, et forholdsvis nytt utvekslingsprogram på høyskolen som trolig kommer til å fortsette da det var givende både for dem og oss.
ser vi bak f.v.: Jan Erik Børø, Grethe Austgulen og Benedicte H. Strømstad. Og foran f.v.: Linn Hagesæther, Linda Sørheim, Irene Vik og Bente Kartvedt
Her er f.v.: Vibeke Veland Hjelle, Linda Sørheim og Linn Hagesæther.
Antall ansatte er ni radiografer, syv radiologer, fem merkantile og en leder. Vi er eneste ikke-kommersielle radiologiske avdeling i Bergen som tilbyr radiologiske undersøkelser for førstelinjen (fastlegene), og vi avlaster HUS med blant annet MR-undersøkelser og kreftkontroller på CT. Fire av radiologene er spisset, innen henholdsvis nevro, gastro og msk. Det er kort vei mellom radiolog og radiograf, og vi er privilegert ved at vi radiografer kan konferere radiolog underveis. Radiologene velger selv hvilke
Her
undersøkelser og sekvenser de ønsker utover standardprotokollene.
Spesialitetene på Radiologisk avdeling Betanien sykehus er blant annet omfattende utredning av unge pasienter med hofteproblemer, primært som ledd i vurdering av leddbevarende kirurgi innen områdene FAI, dysplasi og maltorsjon. Diagnostikk tar sikte på analyse av relevante anatomiske forhold og hofteleddstatus med tanke på degenerasjon, og gir også betydelig differensialdiagnostisk relevant informasjon.
Helse Bergen står for nasjonal behandlingstjeneste (NBT) for uavklarte smerter i ansikt og kjever. Bildediagnostikken, som primært er MR kjeveledd gjøres på Betanien, og det betyr at det kommer pasienter fra hele landet for å ta MR av kjeveledd hos oss.
Vi har et veldig godt arbeidsmiljø med stabil arbeidskraft, og de som slutter, slutter sjelden før de går av med pensjon. post@holdpusten.no
Vibeke Veland Hjelle, Benedicte Strømstad, Therese von der Fehr og Linn Hagesæther.
Disse har vært
St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS SørHelgeland, Stord sjukehus, Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus, UNN/Longyearbyen, Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, Harstad sykehus, stråleterapeutane som arbeider med brakyterapi på Radiumhospitalet, og radiografene på barnerøntgen ved Haukeland universitetssjukehus.
Her er f.v.: Linda Sørheim,
Oversiktsbilde over Betanien sykehus.
FOTO: STIFTELSEN BETANIEN
Ta regi!
Året 2024 nærmer seg slutten, et sjeldent innholdsrikt år for oss i Norsk Radiografforbund.
På organisasjonsnivå har vi rullet ut et større politikk- og kommunikasjonsprosjekt, gjennomført et landsmøte og valgt et nytt forbundsstyre. I tarifflandskapet har vi gjennomført et hovedoppgjør med alt det medfører.
Jeg kunne fortsatt.
Som forhandlingssjef er det særlig spørsmål knyttet til våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår som opptar meg. Mye av tiden går med til å sørge for at norske radiografer og stråleterapeuter får det de har krav på, at våre tillitsvalgte er i stand til å utøve sine verv på en god måte, og at Norsk Radiografforbund blir hørt i relevante tariff-fora. Dersom jeg lykkes, skal også våre medlemmer og omverdenen for øvrig få innblikk i dette arbeidet, slik at vår posisjon i relevante lokale, regionale og nasjonale fora styrkes.
Naturlig nok er jeg spesielt opptatt av at våre lokale forhandlingsutvalg har et best mulig utgangspunkt når de hver vår setter seg ved forhandlingsbordet for å gjennomføre de årlige tariffoppgjørene.
«Poenget er kort sagt å ta kontroll over måten vi fremstår på. Gjennom det er tanken å øke egen innflytelse og gjennomslagskraft.»
Jeg har etter hvert både overvært og deltatt i mange lokale forhandlinger. En erfaring jeg har gjort meg, er at det ikke alltid er slik at motparten har detaljert kunnskap om tjenestene vi representerer. Det fører i mange tilfeller til langdryge diskusjoner, og vanskeliggjør en felles forståelse for hva som er viktigst.
Som et resultat av denne erkjennelsen har jeg de siste årene minnet om, på inn- og utpust, at det er viktig å pleie relasjonene til motparten gjennom hele året. Bruker man tiden mellom oppgjørene godt, er det å betrakte som en
investering i tariffsamtalene når man setter seg til bords. Dersom motparten er klar over hvilke utfordringer vi søker å løse, hvilke interesser vi søker ivaretatt, og hvilke prioriteter vi ser for oss, er det langt lettere å oppnå gode forhandlingsresultater når oppgjørets time først kommer.
Denne bevisste holdningen til hvordan vi fremstår, og hvordan vi påvirker andres oppfatning av oss, omtaler jeg som strategisk kommunikasjon. Vi styrer og påvirker måten vi oppfattes på, gjennom det vi sier og gjør, med en målsetting om å benytte posisjonen vi har oppnådd til å få gjennomslag for noe. Det høres kanskje teoretisk ut, men det er i praksis veldig konkret.
Dersom vi gjennom måten vi taler og er på, klarer å etablere en oppfatning av oss som av omverdenen oppfattes som forutsigbar, stringent og troverdig, øker det sannsynligheten vår for gjennomslag. Dessuten gir det oss en hånd på rattet, det gir oss muligheten til å ta regi og påvirke måten vi oppfattes på, og gjennom det hva vi får gjennomslag for.
De samme prinsippene og meka-
nismene gjør seg gjeldende på mange nivåer.
Hvordan alle vi som jobber i NRF, er medlemmer og tillitsvalgte i NRF, eller på annet vis deler oppfatning med NRF, uttaler og ter oss, påvirker omverdenens oppfatning av oss. Dersom vi ikke uttaler oss, eller på annet vis gjør andre oppmerksom på hvem vi er, hva vi gjør og hva vi mener, har vi ingen garanti for at andre relevante aktører vet hvem vi er. Enda mindre hva vi mener.
Derfor er det et sentralt poeng å ha et bevisst forhold til hvordan omverdenen oppfatter oss, og hvordan vi sørger vi for å bli hørt.
Tilsvarende kan vi jobbe med måten relevante myndigheter, politikere og andre samfunnsaktører oppfatter oss på. At vi er til stede i offentligheten – både fysisk og digitalt – og hva vi formidler her, er en del av dette. Hvordan vi forholder oss til andre aktører i alt fra enkle møter til høringsinnspill, er en annen. Dersom vi evner å fremføre troverdige problembeskrivelser i kombinasjon med gode løsninger på en noenlunde stringent måte, vil vi oppfattes som gjenkjennelige, og med det styrkes vår posisjon til å fremme våre perspektiver.
Poenget er kort sagt å ta kontroll over måten vi fremstår på. Gjennom det er tanken å øke egen innflytelse og gjennomslagskraft.
Min oppfordring til dere, gode venner, er å bidra til å bevisstgjøre omverdenen på våre yrker, interesser og profesjon. Sørg for at pasienten vet at du er radiograf eller stråleterapeut. Sørg for at arbeidsgivers forhandlingsutvalg vet hva dere driver med og hvilke utfordringer dere har på din avdeling. Sørg for at kona, kompisen og naboen på en enkel og kortfattet måte kan referere til hva du jobber med, og hva faget ditt går ut på.
På den måten blir vi alle gode ambassadører for en spisset, høykompetent og essensiell del av den norske spesialisthelsetjenesten med mer. carl.christian@radiograf.no
VED CARL CHRISTIAN GRUE SOLBERG, FORHANDLINGSSJEF I NRF. FOTO: SVERRE JARILD
De nordiske representantene som var på plass i Athen: Erika Lindkvist (f.v.) og Bodil Anderson fra Sverige, Håkon Hjemly fra Norge, Tiina Noussianen og Maija Leskenmaa fra Finland, Katrin Sigurdadottir fra Island og Claus Brix fra Danmark.
Europeisk årsmøte i Athen
HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND
I2023 arrangerte den europeiske radiograforganisasjonen (EFRS) en egen fagdag i forbindelse med sitt årsmøte. Dagen inneholdt presentasjoner av og diskusjon omkring organisasjonens mange faglige prosjekter og om pågående og fremtidige endringer i radiografrollen. Dette viste seg å være en så stor suksess at man ønsket å videreføre det. En egen fagdag gjorde også at selve årsmøtet ble mer effektivt, da mange av de faglige framlegg og diskusjoner var unnagjort.
I år ble fagdagen og årsmøtet arrangert i Athen i midten av november med mange deltagere. Alle nordiske og baltiske land var for første gang på mange år representert, og det var flere nye ansikter å se denne gangen.
Hovedtemaet i fjor var framlegg av EFRS Radiographer Research, Education and Practice (RERP) White Paper, en forskningsrapport om utviklingen av radiografrollen de neste ti årene. Denne, i tillegg til data fra nye spørreundersøkelser om utvikling og status i EFRS’ medlemsland, var også bekgrunn for årets møte. Her ble det presentert utkast til oppdatert europeisk kvalifikasjonsrammeverk for grunnutdanning i radiografi (EQF6), samt utkast til en oppdatert definisjon på vår profesjon. Begge deler skapte stort engasjement med gode diskusjoner og mange innspill til videre arbeid. Det er ventet at ferdige anbefalinger og definisjon blir vedtatt ved neste årsmøte i 2025.
Når det gjelder EFRS, virker det å være full fart i de fleste retninger, med stadig økende aktivitet og flere involverte personer. Det ble også opprettet en ny komité for forskning, som
blant annet skal ha representanter fra de eksisterende komiteene Medical Imaging, Radiation Therapy og Nuclear Medicine. Angående forskning så ble det også bestemt at EFRS skal gå sammen med den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRT om å gjennomføre et større prosjekt som undersøker og belyser status og utfordringer med mangel på bemanning innen radiografi og stråleterapi.
For noen år siden endret EFRS på hvordan styret velges, og på rotasjon av lederposisjoner. Ved fjorårets valg ble Patrizia Cornacchione fra Italia valgt som nestleder, og hun rykket dermed opp som ny leder i år. Hun er stråleterapeut med ph.d. og vil være leder de neste to årene.
Neste årsmøte og fagdag vil bli arrangert i midten av November 2025 i Italia. post@holdpusten.no
Optimalisering –første skritt på veien
TEKST: WENCHE ELVSVEEN MEISINGSET, RADIOGRAF OG SENTRAL STRÅLEVERNKOORDINATOR I VESTRE VIKEN OG STYREMEDLEM I RADFORUM
Tidligere i det akademiske kvarter har vi skrevet om forskning og kvalitetssikring. Vi radiografer er kanskje ikke gode nok til å publisere eget arbeid eller være med på forfatterlista. Men hvordan kan vi sammen klare å komme fremover og tørre å ta mer plass? For hvis vi ikke deler den kunnskapen og erfaringen vi har skaffet oss, vil heller ikke andre kunne bygge videre på det vi har funnet ut. I en travel hverdag er kanskje ikke dette lett, men da er det viktig å begynne i det små.
«Hvis vi alle faktisk optimaliserer prosedyrene jevnlig, skal vi også ha tilegnet oss mye kunnskap og erfaring. Dette er kanskje ikke gjort så systematisk og ordentlig at det kan kalles forskning eller kvalitetssikring. Men hva om vi likevel deler det arbeidet vi har gjort, i Hold Pusten? Kanskje er det noen andre som kan dra nytte av det, og fortsetter videre på arbeidet.»
Strålevernforskriften er ganske klar: virksomheten skal sørge for optimalisert medisinsk strålebruk. Dette innebærer at undersøkelser og behandlinger gjøres med tilpasset dedikert apparatur, med hensiktsmessig prosedyre og at dosen er tilpasset undersøkelsens eller behandlingens formål. Altså lavest mulig stråledose som sikrer tilstrekkelig bildekvalitet (ALARA).
Optimaliseringen skal vurderes opp mot nasjonale referanseverdier eller faglige anbefalinger der dette finnes. Arbeidet
skal være integrert i virksomhetens arbeid og gjennomføres kontinuerlig. Det betyr egentlig at alle virksomheter skal på en systematisk måte optimalisere sine prosedyrer jevnlig.
«Jeg vet at det er foretak som er gode på å holde stråledosen til de ansatte lave, som på intervensjon. Hvorfor ikke dele det som gjøres? Kanskje kan dette bidra til at andre foretak kan gjøre det samme og redusere dosen hos seg.»
Så hvis vi alle faktisk optimaliserer prosedyrene jevnlig, skal vi også ha tilegnet oss mye kunnskap og erfaring. Dette er kanskje ikke gjort så systematisk og ordentlig at det kan kalles forskning eller kvalitetssikring. Men hva om vi likevel deler det arbeidet vi har gjort, i Hold Pusten? Kanskje er det noen andre som kan dra nytte av det, og fortsetter videre på arbeidet.
Selv jobbet jeg med en masteroppgave, hvor målet var å optimalisere bruken av raster og virtuelt raster. Etter å ha sjekket hva forskningen sa fant jeg ut at det var behov for mer forskning på dette området. Spesielt bruk av virtuelt raster ved fastmonterte røntgenapparater. Jeg hadde selv sett hvordan virtuelt raster ble tatt i bruk kun ved anbefalinger fra leverandør, uten å optimalisere den til vårt bruk. Dette kan fort føre til at ny teknologi blir tatt i bruk uten at vi er sikre på om dette er optimalt. Eller kanskje vi ikke tar det i bruk, fordi vi holder oss til det vi alltid har gjort.
Gjennom mitt arbeid med masteroppgaven samlet jeg inn data og analyserte dem etter forskningens regler. Målet var ikke bare å optimalisere bruken lokalt, men også bidra til å tette hullet i forskningen. Min masteroppgave ble levert, men aldri delt videre, da vi fant en feil
ved utregningen av hvor bra det virtuelle rasteret var. Dette var en feil jeg selv ikke kunne rette opp i, jeg måtte ha hjelp fra fysikere. Og kanskje er den utregningen i seg selv et forskningsprosjekt. Men selv om det ikke har blitt noe av artikkelen, kunne jeg kanskje ha delt noe av erfaringen jeg har fått om bruk av raster og virtuelt raster. Da kunne denne erfaringen gjøre at noen andre plukket opp der jeg slapp. Som strålevernkoordinator ser jeg at det også er andre områder hvor vi som radiografer kan dele mer av vår kunnskap. Vi er gode på å tenke ALARA. Jeg vet at det er foretak som er gode på å holde stråledosen til de ansatte lave, som på intervensjon. Hvorfor ikke dele det som gjøres? Kanskje kan dette bidra til at andre foretak kan gjøre det samme og redusere dosen hos seg.
Kanskje er det nettopp du som har gjort et prosjekt hos dere, enten gjennom opplæring eller endring av hvordan de ansatte står på lab, som har ført til redusert stråledose til de ansatte. Dette hadde jeg som
Dette er Radforum
Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.
Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoUarbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme!
Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no
strålevernkoordinator satt pris på å lese om, slik at jeg kanskje kunne tatt med meg denne erfaringen til ansatte ved mitt foretak. Vi strålevernkoordinatorene er gode til å dele vår kunnskap med hverandre på tvers av foretak. Og vår gruppe består av både radiografer og fysikere. At vi har ulik bakgrunn, gjør at vi lærer
«Kanskje er det nettopp du som har gjort et prosjekt hos dere, enten gjennom opplæring eller endring av hvordan de ansatte står på lab, som har ført til redusert stråledose til de ansatte. Dette hadde jeg som strålevernkoordinator satt pris på å lese om, slik at jeg kanskje kunne tatt med meg denne erfaringen til ansatte ved mitt foretak.»
mye av hverandre. Her må nok også vi bli bedre til å dele vår erfaring videre ved å skrive om små og store prosjekter i Hold Pusten.
Hvis du som leser dette innlegget, er en leder. Hvordan tilrettelegger og motiverer du dine ansatte til å jobbe systematisk med optimalisering? Hvordan kan du bidra til at flere kan dele sitt arbeid utenfor sykehuset/foretaket?
Er du radiograf på lab som har lyst til jobbe mer med optimalisering eller arbeide med forskning? Gi beskjed til lederen din. Og del arbeidet ditt med oss andre.
Her er det mye hvis, men poenget mitt er: Del arbeidet deres med andre. Sammen kan vi gjøre oss mer synlig og øke kvaliteten på det vi gir til pasientene. Om det kan hjelpe dere videre i arbeidet med å publisere stort og smått enten i Hold Pusten eller et annet sted, er Radforum der for å veilede dere. post@holdpusten.no
KRYSSORDLØSNING
Hvem stakk av med seieren sist?
Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 5 ble Susann Viggen, Melhus, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.
Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 25.
FOTO: TZANSE/ISTOCK
Foto: Adobe Stock
Bildebehandling og kunstig intelligens
12.–14. februar 2025 på hotell Opera i Oslo sentrum
Læringsmål:
Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått utviklet sin kunnskap om bildebehandling på diagnostiske modaliteter, med hovedvekt på konvensjonell røntgen og CT. Deltageren skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om grunnleggende prinsipper for digitale bilder, detektorteknologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, optimale valg av eksponeringsparametere, AEC, sensitivitet, spesifisitet og stråledoser.
Deltageren skal også ha fått ny og oppdatert kunnskap om å vurdere et godt bilde, tips + triks fra brukere , CT bildekvalitet, 3D rekonstruksjon og diskusjoner med case samt en innføring i bruken av kunstig Intelligens (KI).
Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, radiologer, kliniske fysikere og andre med interesse.
Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs
Etterutdanning: Fagkurs
Stråleterapi
seneffekter og pårørenderolle
13.–14. mars 2025
Thon Hotel Opera i Oslo sentrum
Etterutdanning: Fagkurs
Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om seneffekter og pårørenderollen i stråleterbehandling. Deltageren skal også ha fått belyst psykiske reaksjoner og psykiatriske lidelser hos kreftpasienter, med søkelys på symptomkartlegging og symptomlindring hos kreftpasienter. Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått ny kunnskap om seneffekter etter protonbehandling, samt fått innsikt i det å være pårørende under og etter strålebehandling.
Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse.
Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs
Foto: Sverre Jarild
Fagkurs
Etterutdanning:
Mammografisymposium
mammografi i dag og i fremtiden
27.–28. mars 2025
Thon Hotel Opera i Oslo
Læringsmål:
Etter endt symposium skal deltageren ha fatt styrket sin kunnskap om moderne utredning og diagnostikk av brystkreft. Deltageren skal også ha fått innsikt i status for uttesting og implementering av kunstig intelligens i persontilpasset screening for brystkreft. Etter endt symposium skal deltageren også ha fått ny og oppdatert kunnskap om grunnleggende prinsipper knyttet til vurdering av bildekvaliteten.
Målgrupper:
Radiografer, radiologer, kliniske fysikere og andre med interesse for mammografi og mammografiscreening.
Symposiet er et supplement til mammografikurset, og de alternerer annethvert år.
www.radiograf.no/fagkurs
Etterutdanning: Fagkurs
Akademisk engelsk skrivekurs
gratis og kun for medlemmer
3.–4. april 2025 på Thon Hotel Opera i Oslo sentrum
Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren kritisk kunne vurdere akademiske tekster og ha blitt gjort kjent med akademiske skrivenormer på engelsk. Deltageren skal også ha fått styrket sin kunnskap om akademisk skriving på engelsk, samt fått en innføring i forberedelser til publisering av artikkel.
Skrivekurset har 20 plasser og er gratis og kun for medlemmer. Reise og opphold er ikke inkludert. Ved oversteget antall plukker RadForum ut hvem som får delta.
Målgrupper: Radiografer og stråleterapeuter med påbegynt eller fullført mastergrad. Deltager må ha medlemskap i Norsk Radiografforbund (NRF).
Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs
Foto: Sverre Jarild
Hold Pusten fra arkivet
I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!
VED TONE RISE
tone.rise@holdpusten.no
HOLD PUSTEN TIDLIG PÅ 2000-TALLET
Norsk MR-Forum
AV KNUT NORDLID
Det har lenge vært ytret behov for et forum for radiografer som arbeider med MR. Vi har sittet på hver våre plasser og arbeidet med vårt, mens kontakten med andre «likesinnede» for det meste har vært sparsom. Riktig nok har de ulike produsentene hatt årlige samlinger for sine brukere. Dette er gode og populære fora, men her er det meste selvfølgelig rettet inn mot det enkelte firmas produkter. Det vi har savnet er utvidet kontakt uavhengig av hva slags utstyr som er valgt de ulike steder.
I vår ble det første spadetaket tatt, da en del MR-radiografer fra forskjellige steder i landet ble samlet etter initiativ fra Tore Garnborg i Schering. På det første møtet var det bl.a. diskusjoner rundt hva en slik gruppe burde gjøre, organisasjonsform, evt. Tilknytning til NRF. Alle var enige om at det er behov for et slikt forum i Norge i dag, og at vi måtte arbeide videre med dette. Uten de store konklusjoner, tok vi sommerferie, og tenkte videre over saken.
Det andre møtet i gruppen fant sted i september. Her deltok også Torunn Hammer fra NRF. Hun og forbundet var positivt innstilt angående fagforum for de forskjellige retninger innen radiografien. Dette tema skulle også opp på det forestående Landsmøte. I etterkant vet vi at det på dette møtet ble vedtatt at slike fagforum kan opprettes og underlegges NRF. Søknad om opprettelse av Forum for Norske 4 MR-radiografer er sendt til sentralstyret.
Målet for Norsk MR-Forum er å være en ressurs for radiografer som arbeider innen feltet MR. Vi vil være et rådgivende faglig organ, prøve å holde en oversikt over hva som skjer i inn- og utland innen faget, hjelpe til ved kurs og kongresser, evt. på sikt arrangere egne MR-seminarer, ha en oversikt over ressurspersoner og formidle kontakt til disse.
Det vil også bli arbeidet med spørsmålet om en eventuell videreutdannelse og sertifisering for MR-radiografer. Det er medlemmer i gruppa som har videreutdanning fra England, i tillegg kjenner vi til sertifiseringsordningen i USA.
En web-side underlagt NRF vil opprettes så fort som mulig. Her vil vi legge ut informasjon og linker, og det skal bli mulighet for diskusjoner og å stille spørsmål. Dette skal komme i stand når forbundets dataløsninger er klarlagt.
Vi vil også informere gjennom Hold Pusten, evt. gjennom en egen spalte, og arbeide for å få inn MR-relaterte artikler i tidsskriftet.
Inger Johanne Sivertsen fra Bodø ble valgt til leder for gruppa, mens Eldrid Winther Larsen fra Rikshospitalet ble sekretær.
Alle interesserte er velkommen til å kontakte oss for nærmere opplysninger.
Fra Hold Pusten nummer 1 2001
facebook.com/@norskradiografforbund
Norsk
Radiografforbund
Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no
Forbundsleder:
Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no
Sekretariatsleder:
Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no
Økonomiansvarlig:
Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no
Fagutviklingsleder:
Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no
Administrasjonskonsulent:
Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no
Fagsjef:
Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no
Kommunikasjonsleder:
Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no
Forhandlingssjef:
Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no
Redaktør:
Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no
Quiz: Ti på tampen
1 Hvor kommer osten manchego fra?
2 Hvis en greker sier kal’a krist’oujenna ønsker han deg …
3 Hvilken nordmann tok tre OL-gull under lekene på Lillehammer?
4 Bluesky er navnet på en ny plattform innen sosiale medier, som skal være et alternativ til hva?
5 RIS og PACS er to bokstavkombinasjoner alle radiografer har et forhold til. Kjapt: Hva står forkortelsene for?
6 I hvilken amerikansk by arrangeres den årlige radiologikongressen RSNA normalt i månedsskiftet november/desember.
7 Hva heter det kunstige språket som ble konstruert i forbindelse med filmen Star Trek III?
8 Hvilket bilmerke har en logo som består av fire ringer?
9 Hva heter verdens tre i norrøn mytologi?
10 I 2013 åpnet en butikk i Silkeborg i Danmark som fører en rekke vanlige varer, med mest vekt på produkter innen personlig pleie, til lave priser. Konseptet ekspanderte, og i 2017 åpnet kjedens første butikk i Norge. I dag har den over 800 filialer, og du finner dem i store deler av Norge, fra nord til sør. Navnet?
Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.
Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.
Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.
1 3. februar 12. februar
2 24. mars 2. april
3 9. juni 18. juni
4 8. september 17. september
5 20. oktober 29. oktober
6 8. desember 17. desember
Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse
Populær ost laget på sauemelk, men hvor er den fra?
Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO
Har du husket
å forsikre dine?
En barneforsikring gir både barnet og familien økonomisk trygghet hvis noe skulle skje. Forsikringen er et godt supplement til offentlige støtteordninger, og kan gjøre en stor forskjell hvis barnet ditt får varig nedsatt funksjonsevne eller blir ufør.
Du kan kjøpe forsikring fra barnet er 3 måneder, og forsikringen gjelder frem til 26 år. Som medlem får du en av markedets beste priser på barneforsikring. Vi håper du aldri får bruk for den.
Les mer og bestill her
NRFs forsikringkontor 23 11 35 89 post@radiografforsikring.no.
