Snart stråledoserapporterer hele landet

RAPPORTERING TIL NPR

Snart i boks over hele landet

Helse Sør-Øst skal i løpet av året i gang med å rapportere stråledoser og aktivitet til NPR. Med det vil hele landet være i gang med dosemonitorering og rapportering av data innen medisinsk strålebruk.

TEKST: TONE AGUILAR

Det vil si alle som leverer bildediagnostiske tjenester i offentlig regi, altså helseforetakene og private aktører som har avtale med det offentlige. – Dette vil bidra til å gi et bedre og mer korrekt sammenligningsgrunnlag for den faktiske strålebruken innen medisinsk diagnostikk og behandling i Norge, sier radiograf Brede Randen til Hold Pusten.

Han er strålevernansvarlig radiograf ved Sykehuset Innlandets bildediagnostiske avdelinger i Hamar og Elverum, og han sitter i en arbeidsgruppe i Helse Sør-Øst som skal bidra til at rapporteringsløsningen skal bli så funksjonell som mulig. – Jeg er opptatt av at radiografer skal bli representert i både utviklingen og bruken av denne løsningen, understeker Randen og utdyper: – Det er viktig å ha med seg radiografene, fordi det er vi som kjenner til hele flyten i de ulike bildediagnostiske modalitetene og eventuelt hvorfor en stråledose er høy for en undersøkelse.

Samtidig legger han vekt på at dosemonitoreringen åpner opp for å gå aktørene, radiografer deriblant, etter i sømmene. – Dette gjør at vi må gjøre vårt beste, og målet er også at en slik dosemonitorering skal øke kvaliteten på det vi gjør, understreker radiografen.

Siste frist

Rapporteringen er et krav som ble innlemmet i strålevernforskriften i 2017, og selve forskriftskravet trådte i kraft 1. januar 2020.

Kravet er at det må etableres systemer for dosemonitorering og at aktivitets- og dosedata skal rapporteres til Norsk pasientregister (NPR) som igjen leverer dataene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). – Helse Sør-Øst fikk innvilget midlertidig dispensasjon fra disse kravene i 2020, og denne dispensasjonen er nå forlenget ut 2021, sier fagdirektør ved DSA, Eva Friberg til Hold Pusten.

Stråledoserapportering skal sørge for at strålingen den enkelte pasient blir utsatt for, blir overvåket og varslet på en enklere og tryggere måte enn i dag, skriver Helse Sør-Øst på sine nettsider.

ILLUSTRASJONSFOTO: OUS

Hun presiserer at dispensasjonen omfatter kun rapportering av data for bildediagnostikk, bildeveiledet intervensjon og nukleærmedisin, da data fra stråleterapi rapporteres fortløpende til NPR også fra Helse Sør-Øst. – Det er primært Helse Sør-Øst som ikke er kommet i gang med rapportering av data fra radiologi ennå, fortsetter hun. – Hvilket har å gjøre med at de har vært i en vanskelig situasjon på grunn av at innføring av regionalt RIS/PACS-system fra Carestream ble avsluttet og nytt regionalt anbud måtte gjennomføres.

Det nye anbudet omfattet også et felles regionalt dosemonitoreringssystem. – DSA konkluderte med at det ville virke sterkt urimelig å pålegge helseforetakene i Helse Sør-Øst å implementere egne dosemonitoreringssystem i påvente av det regionale anbudet og innvilget derfor en midlertidig dispensasjon, avklarer hun og legger til:

– Men siden Helse Sør-Øst ikke har kunnet vise til konkrete planer for regional utrulling av nytt RIS/PACS-system i nær fremtid, er nå helseforetakene pålagt å etablere system for rapportering av aktivitetsdata fra de gamle eksisterende RIS-systemene.

Friberg presiserer videre at de har gitt Helse Sør-Øst et spesielt vilkår i dispensasjonen om en suksessiv implementering og utvikling av de nødvendige systemene. – Dette for å sikre at det jobbes fortløpende med en utrulling av nytt regionalt dosemonitoreringssystem og etablering av system for rapportering av aktivitetsdata fra eksisterende RIS-system, sier hun. – For vi vil unngå at alle helseforetakene i Helse Sør-Øst venter til utgangen av 2021 før de starter å rapportere.

Siste frist for å komme i gang med rapportering er nå 31. desember 2021. – I tillegg til Helse Sør-Øst har noen private sykehus også fått innvilget midlertidig dispensasjon, sier hun og avklarer at den krevende situasjonen som helsevesenet er i som følge av koronapandemien har vært en avgjørende faktor for at enkelte virksomheter har måttet søke om dispensasjon.

Hun understreker at Helse Nord, Helse Midt og Helse Vest har implementert systemer for dosemonitorering og for rapportering av aktivitets- og dosedata til NPR. – Helsedirektoratet arbeider nå med validering av innrapporterte data, og DSA bistår med kvalitetssikring av disse, avklarer hun. – Dette arbeidet har blitt noe forsinket på grunn av covid, men planen er at DSA skal få tilgang på anonyme data for overvåking av medisinsk strålebruk innen utgangen av 2021.

Må avklare sikkerheten

Rapporteringen av stråledoser i Helse Sør-Øst inngår sammen med et nytt RIS/ PACS, en samhandlingsløsning og et multimediaarkiv i det regionale helseforetakets nye radiologianskaffelse.

Sectra ble på slutten av fjoråret valgt som leverandør for radiologiløsningen. Når det gjelder dosemonitoreringen, så skal Sectra nå levere Dosetrack som er den samme løsningen som de tre andre helseregionene har tatt i bruk. – Selve avtalen med leverandør signerte vi i januar 2021, slik at vi har akkurat startet på gjennomføringen av prosjektet, uttaler prosjektets leder, Ove Torpe til Hold Pusten.

Han er ansatt i Sykehuspartner. Nå som leverandør er valgt, sier han de ligger i rute med hensyn til kravet om å rapportere doser innen utgangen av året. – I forhold til mange andre løsninger som vi tar i bruk, som for eksempel RIS/ PACS, så er dette en enklere løsning å sette opp, sier Torpe. – Dessuten er løsningen allerede i bruk flere steder, blant annet i de andre helseregionene, og vi slipper å etablere driftsmiljø, fordi dette er en skytjeneste hvor de ulike helseregionenes data lagres i Sectras datasenter i Sverige.

Siden løsningen baserer seg på en skytjeneste hvor pasientdosene vil bli lagret, peker han på at en av utfordringene i fasen de befinner seg i nå, blir å avklare sikkerheten rundt dette. – Det blir pasientdata som skal lagres hos en ekstern leverandør, og vi må gjennom en sikkerhetsvurdering slik at vi får lov til

«Det er viktig å ha med seg radiografene, fordi det er vi som kjenner til hele flyten i de ulike bildediagnostiske modalitetene og eventuelt hvorfor en stråledose er høy for en undersøkelse.»

Brede Randen, radiograf og strålevernansvarlig ved Sykehuset Innlandet

Brede Randen.

FOTO:PRIVAT

å sette opp løsningen som vi har tenkt, sier han.

En annen utfordring han nevner, er aktivitetsrapporteringen som skal gå side om side med doserapporteringen. – Denne forteller mer om hvilke type undersøkelser som er gjort, og saken er at dataene som kreves her ikke kommer fra PACS, men fra RIS eller pasientjournal. – Og her er vi usikre på når foretakene vil kunne begynne å rapportere, sier Torpe.

Må integrere forskjellige RIS/PACS

Radiograf Randen sier også at aktivitetsrapporteringen blir et spenningsmoment i tiden fremover. – Dose- og aktivitetsrapporten avhenger av hverandre, og de vil bli koblet sammen hos Norsk pasientregister som så sender dem til DSA, forklarer han. – Men aktivitetsrapporteringen avhenger av RIS-ene, og det er ikke alle RIS-ene som brukes i Helse Sør-Øst som støtter den ennå. Han sier det derfor må gjøres noen oppgraderinger av disse først. – Og en av bekymringene er at vi ikke får testet den delen der på alle foretakene innen utgangen av året, medgir han.

Helse Sør-Øst har dessuten mange ulike RIS/PACS. – Slik at vi trenger en integrasjon inn mot forskjellige RIS/PACS-leverandører, presiserer Randen.

Dette gjelder blant annet for Sykehuset Innlandet, hvor han altså arbeider, og hvor de fortsatt benytter radiologisystemet fra Carestream.

For å kunne rapportere doser og aktiviteter på de ulike modalitetene, så må de forskjellige systemene kobles sammen, sykehusets system for pasientjournal, DIPS inkludert. – Det som kan bli krevende, er at løsningen skal bli like god for oss som har Carestream RIS/PACS, som for de som har Sectra, sier radiografen.

– Men Sectra er flinke til å skreddersy løsningene sine, også når det ikke er deres egne RIS/PACS-system, så det skal la seg løse.

Begynner over sommeren

Planen videre er at de skal begynne å rapportere stråledoser over sommeren. – I første omgang med ett eller to sykehus, understreker Randen.

Han legger til at de har kommet et godt stykke på vei. – Vi har egentlig startet allerede, for da prosjektet med anskaffelsen ble satt i gang, begynte vi med å overføre dosedata til de eksterne PACS-ene der hvor det var modaliteter som støttet det, forteller han. – Slik at vi har masse data vi kan få inn i dosemonitoreringssystemet når det er klart for å motta det. Torpe forteller at de i Helse Sør-Øst har rundt 500 apparater som skal med i monitoreringen. – Målsetningen er å få med de fleste av disse i innrapporteringen, men det er noen apparater som er eldre og som ikke støtter elektronisk dosemonitorering, sier han.

Disse har DSA laget unntak for, men etter hvert som apparatene skiftes ut, vil med tiden hele maskinparken være med.

Et verktøy for å gjøre jobben bedre

Torpe fremhever de mange fordelene ved å monitorere dosene som brukes. – Det er et pålegg fra DSA, men like viktig er det at våre egne fagressurser med en slik monitorering kan få et verktøy til å evaluere stråledosene som faktisk er i bruk, understreker prosjektlederen og legger til: – For Helse Sør-Øst selv har kompetanse og forutsetninger for å gjøre noe med stråledosene.

For fysikere, radiografer og strålevernkoordinatorer legger han vekt på at dette vil gjøre hverdagen deres enklere og gi dem muligheten til å gjøre en bedre jobb. – Fagradiografer som har ansvar for konfigurering av apparatene, for eksempel, vil kunne gjøre jobben sin på en helt anne måte fordi de vil kunne sammenligne apparater og protokoller, sier han.

Randen er også opptatt av at dosemonitoreringssystemet kan brukes til å overvåke protokoller og optimaliseringsarbeid. – Varsling av undersøkelser som overskrider forskjellige terskelverdier, er dårlig fulgt opp, sier han. – Hvis vi i dag har en undersøkelse hvor dosen er høyere enn forventet, er vi avhengig av at operatøren skjønner dette intuitivt. Dette vil nå bli mer automatisk, og man kan legge inn rutiner som varsler strålevernskontakt eller fysiker når slike hendelser skjer.

Ikke alltid vi trenger et glansbilde

Når det gjelder radiografene, så mener han de er bevisste på bruken av stråledoser. – Men jeg tror det er en god del som synes det er vanskelig, fortsetter han. – Det er mye å ta stilling til som radiograf når du tar bilder, og bildekvalitet og stråledose går litt hånd i hånd.

Og når det gjelder algoritmene for bildeoptimalisering mener han at man som regel er ganske prisgitt valg og råd fra leverandørene. – Veldig mange steder kjøper et nytt utstyr, men protokollene er mer eller mindre urørt til utstyret blir demontert igjen, og det er dette DSA prøver å komme til livs, utdyper han. – Vi må jobbe med å bli bedre på dosemengdene, men også på bildekvaliteten, sier han og legger til: – Det er ikke alltid vi trenger glansbilder for å svare på en spesifikk problemstilling. Radiografene må alltid vekte dosebesparende vurderinger opp mot krav til bildekriterier, pasientens kjønn, alder og gjeldende problemstilling. Derfor er også et nært og godt samarbeid mellom radiografer og radiologer veldig viktig. n post@holdpusten.no

Eva Friberg.

FOTO:DSA

Ove Torpe

FOTO:HSØ