Hold Pusten 05 24 by Hold Pusten

Lungekreftscreening: – Mer og

mer taler for

MR-ventelister: Smarte grep gir store kutt

Min arbeidsplass: Barnerøntgen ved HUS

Hold Pusten

FAGTIDSSKRIFT

50 år med Hold Pusten

Do less Care more

Husk!!!

Det trenger ikke å være komplisert eller tidkrevende å tilpasse protokoller for hver enkelt pasient. Bare spør oss hvordan!

Estimert tidsbesparelse per pasient sammenlignet med Stellant: 40-63 %.*

Daglig oppsettprosess på mindre enn 2 minutter.*

Pasientbytte på 20 sekunder – med en enkel håndbevegelse.*

Fire aktive luftdetektorer og automatisk fjerning av luft.

Fysisk og digital mobilitet med berøringsskjerm, wifi og batterier.

Automatisk dokumentasjonssystem: samler inn, lagrer og overfører data til andre IT-systemer.

Lær mer om Centargo! Sjekk ut vår nye oppdaterte nettside som viser våre ulike injektorløsninger og opplæringsmuligheter.

Marius Ackenhausen National Key Account Manager

Mobile: +47 99 64 89 36 E-mail: marius.ackenhausen@bayer.com Gabrielle (Gabby) Mcnally

+47 40 28 56 64 E-mail: gabrielle.mcnally@bayer.com Kjetil Wiik Bjoernoey

Mobile: +47 48 40 56 08 E-mail: kjetil.wiik.bjoernoey@bayer.com

Innhold

AKTUELT OG FAG

4 MR-sikkerhetsseminar i København

12 To nye navn på Norsk Stråleterapimøte

14 Ny strålemaskin i Bergen

16 Arbeidsgruppe ser på mulighet for lungekreftscreening

18 Norsk PET-senter fremstiller kobber-67

20 Smarte grep gi kortere

MR-ventetid i Sverige

22 Aksial spondyloartritt: MR gir tidlige svar

«Vi må få vekk alt tullet, og bruke ikoner som er oppdatert.»

MR-sikkerhetsekspert Frank G. Shellock var i København, les saken på side 4.

24 Småstoff:

• Ski med beslutningsstøtte på skjelettrøntgen

• Fagdag i stråleterapi ved OUS

• Kvinnehelsestrategien

• Webinar om radiografrollen

26 På tomannshånd: Anita Reitan

40 Europeisk samarbeid om sikkerhet i bildediagnostikk

FASTE SPALTER

25 Kryssord

28 Min arbeidsplass

34 Etikk på agendaen

«Det mest utfordrende var at vi benyttet sink-70 i fremstillingen.»

PET-senteret i Tromsø er et av få steder i verden som utvinner kobber-67, les mer på side 18.

38 Carls kommentar

43 Kryssordløsning

46 Hold Pusten fra arkivet

47 Quiz: Ti på tampen

FORBUNDSAKTUELT

10 Forbundslederen

32 Forbundsaktuelt:

• NRF på Radiologisk Høstmøte

• Møte i Spesialistrådet

34 Disse får stipend

35 Det akademiske kvarter

36 Kommentar: Thomas Gulbrandsen

44 NRFs kursannonser

«Det er en modningsprosess å forstå strålevern.»

Møt førstelektor i radiografi Anita Reitan på side 26.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410

Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Abonnement: nrf@radiograf.no

650 kr. pr. år (Norge)

780 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@usn.no

Forsidefoto: Caroline Brundle Bugge/IStock

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design

Trykk: Merkur Grafisk AS

MR-sikkerhet på agendaen

I september fant et todagers seminar om MR-sikkerhet sted i København. Et tema det er stor interesse for.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Seminaret ble til som resultat at av et samarbeid mellom den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRT og danskenes radiograforganisasjon, Radiografrådet. Også den europeiske radiograforganisasjonen EFRS og Norsk Radiografforbund var med som samarbeidspartnere.

Det store trekkplasteret på programmet var radiolog og doktor Frank G. Shellock

fra universitetet i Sør-California. Han er for en kjempe å regne på feltet MR-sikkerhet.

Shellock snakket blant annet om de tre viktigste typene av uønskede MR-hendelser.

Første punkt ut var ferromagnetiske objekter. Shellock viste blant annet bilder av moppestativ, rullestoler og til og med en syehusseng klistret til MR-maskiner.

– Fra 1983 til 2001 var det ville tilstander med tanke på MR-sikkerhet. Så kom oksygenkolbeulykken vi alle kjenner til i 2001, og det ble virkelig søkelys på dette, sa Shellock.

– Men i 2019 og 2022 var det igjen oksygenkolbetilfeller, minnet han forsamlingen på.

Han har mange historier fra sitt hjemland USA, ikke så få omhandler

Frank G. Shellock øste av sin kunnskap til et svært lydhørt publikum.

våpen. For eksempel mannen som var inne til en hjernescanning med en en kniv på innerlomma:

– Den havnet i øyet hans, kunne Shellock fortelle.

– Oppdater varselskiltene!

Shellock er også opptatt av varselskiltene som brukes på MR-avdelinger, og viste et bilde av en dør med fullt av de vanlige skiltene.

– Mange av disse symbolene er utdatert, for eksempel små ikoner med ring rundt hofteimplantat, sa han og fortsatte:

– De er jo trygge nå. Vi må få vekk alt tullet, og bruke ikoner som er oppdatert. For eksempel oksygenkolbe, og advarsel om at man er i ferd med

107 deltagere fra 15 land hadde funnet veien til København.

Slik bør varselskiltene se ut, og det bør være skilter på gulv i tillegg til på dører, sier Frank G. Shellock.

Ikke slik, slik! Shellock understreker hvor viktig det er at ørepropper sitter riktig så det ikke blir luftlommer mellom proppen og huden inni øret.

«Alle hendelser med ferromagnetiske objekter kan forebygges hvis man tar de riktige forholdsregler.»

å entre et område der strenge regler gjelder.

Han viste også hvordan varselskiltene bør se ut, og understreket at det også bør være varselskilt på gulvet så man ikke kan unngå og se dem når man entrer MR-rommet.

– Alle hendelser med ferromagnetiske objekter kan forebygges hvis man tar de riktige forholdsregler, sa Shellock.

Riktig bruk av hørselvern

Neste punkt på listen dreide seg om forebygging av hørselskader, og Shellock viste blant annet et bilde som illustrerte feil og riktig bruk av ørepropper.

– Du skal alltid sørge for at ørepropper sitter riktig, noe de ofte ikke gjør, sa MR-sikkerhetseksperten.

«Husk at magneten alltid er på, og sørg for jevnlig faglig oppdatering.»

Forebyggelse av brannskader

Siste punkt på Shellocks liste dreide seg om brannskader.

– Pass alltid på å polstre mellom hud

og coil. Og der det er hud mot hud, dette er det særlig viktig å være obs på når man har overvektige pasienter, sa Shellock.

Han kom også inn på objekter som ofte blir med inn i trommelen som kan gi brannskader, som babysvøper med metallklips.

Eller pulsmålere som ikke er MR-sikre, han viste noen fæle bilder av brannskadde fingre som følge av det. Tatoveringer nevnte han også, de kan inneholde jernoksid, særlig mørke partier. Disse kan du gjøre trygge ved å legge kalde kompresser over.

Også visse medisinske plastre kan inneholde metall, for eksempel enkelte røykeplaster, det bør man også være obs på, sa Shellock.

– Ha klare sikkerhetsprosedyrer, og

følg dem alltid. Ha alltid kontoroll på hvem som har adgang til MR-området, sørg for at alle ansatte som kan tenkes å komme nær MR-maskinen er opplært. Pasienten skal alltid ha sykehuskjortel, ikke egne klær. Husk at magneten alltid er på, og sørg for jevnlig faglig oppdatering, sa Shellock.

Hold Pusten fikk en kommentar fra MR-sikkerhetseksperten etter et av foredragene hans.

– Er det slik at mange radiografer ikke vet nok om dette med brannskader, for eksempel ved hud mot hud?

– Mange har i hvert fall kanskje ikke dette så langt frem i pannebrasken som de bør, så de er absolutt på sin plass å minne om dette, sa han.

tone.rise@holdpusten.no

– Igjen og igjen: Forsikre deg om at alt som går inn i maskinen, er MR-kompatibelt. Og pass alltid, alltid, alltid på å bruke riktig utstyr, sa Shellock.

På ulike oppdrag

Radiograf Tania fra Grønland og medisinsk fysiker Eveliina fra Finland deltar på seminaret med litt ulike mål for øye.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Tania Vodstrup er radiograf ved sykehuset i Nuuk på Grønland. Tidspunktet for MR-sikkerhetsseminaret passer særlig godt for henne, da de om kort tid får en 1.5 T MR i Nuuk. Til nå har de måttet nøye seg med 0.4 T.

Vodstrup forteller om en liten avdeling med fem radiografer, tre av dem faste. De har to CT-er, to røntgenapparater og én MR, som altså er en 0.4 T.

– Jeg jobber med konvensjonell røntgen, MR, CT og gjennomlysning, ramser hun opp for Hold Pusten.

– Egentlig alt unntatt mammografi, sier Vodstrup.

Hun forteller at de ikke har mammografiscreening på Grønland, men at mammografi tas på indikasjon, og at det kommer radiografer og radiologer fra København med jevne mellomrom som står for undersøkelse og beskrivelse.

Nuuk er det eneste stedet på Grønland som tilbyr CT- og MR-undersøkelser.

– Vi får derfor alle typer skader, og ser mye alvorlig, forteller Vodstrup.

Hun flyttet fra Danmark til Grønland som fersk radiograf, og har jobbet der i 14 og et halvt år. Vodstrup er også Radiografrådets tillitsvalgt i Nuuk.

– Snakker du eskimoisk?

– Litt, og man kommer langt med tegnspråk.

Flere småsteder, blant annet tre mindre sykehus og lokale helsesentre tilbyr konvensjonell røntgen. Men det er kun i Nuuk de har radiografer.

– Hvem tar bildene på de mindre stedene?

– Det kan være sykepleiere, portører, assistenter, rengjøringspersonell som har fått opplæring.

– Det kan neppe beskrives som ideelt?

– Nei, men slik er forholdene, sier Vodstrup.

– Hva synes du om seminaret?

– Det er riktig spennende.

– Hva er det viktigste du tar med deg fra foredraget til Shellock?

– Padding! Vi tenker mest at det skal være komfortabelt for pasienten når vi padder, men så er det jo så viktig også med tanke på brannskader, sier hun og legger til:

– Og dette med baby med svøpe, så lett det er at clips finner veien med inn, det må vi virkelig sørge for at ikke skjer, sier hun og legger til:

– Det er også fint med en påminnelse om hvor fort en i utgangspunktet ufarlig gjenstand kan endre seg til et prosjektil, sier Vodstrup og legger til:

– Alt han sa var nyttig, det var virkelig noe å ta med hjem, særlig nå som vi får en sterkere magnet.

De har kunnet være litt mer avslappet siden de til nå har hatt så lav Tesla-styrke.

– Det blir en helt ny tankegang nå som vi får en sterkere magnet i hus, sier hun.

– Med ny teslastyrke må vi tenke nytt med tanke på sikkerhet, sekvenser, og så videre, hele arbeidsflyten skal kikkes på helt på nytt, det blir som å begynne forfra.

Eveliina Lammentausta høster erfaringer som kan komme til nytte under utarbeidelsen av nasjonale retningslinjer for MR-sikkerhet i Finland.

Jobber med nasjonale retningslinjer

Eveliina Lammentausta er medisinsk fysiker fra Finland. Hun leder arbeidet med å få på plass nasjonale retningslinjer for MR-sikkerhet i hjemlandet.

tar

– Nå ser vi hva andre land gjør, som en del av vårt forarbeid for å få på plass egne retningslinjer, sier hun til Hold Pusten. Hun synes det er interessant å se hvordan man håndterer dette fra land til land.

– Sverige har sluppet sine nasjonale retningslinjer nå, og jeg vet det skjer ting i Danmark, men ellers har jeg inntrykk av at man ved hvert sykehus sitter på sin egen tue og lager retningslinjer, det gjør man også i Finland nå.

Lammentausta forteller at Finland har 150 medisinske fysikere og at to av dem deltar på seminaret, henne selv inkludert. Hun anslår at det er rundt åtte finske radiografer med.

– Det er jo naturlig nok Norden som er best representert her, og det er flott med nordisk perspektiv og samarbeid. Vi er jo veldig sammenlignbare land, sier hun.

– Hva synes du om programmet?

– Veldig bra, og særlig var Frank Shellock veldig bra.

– Han ga oss blant annet en viktig påminnelse med tanke på stenter og implantater, om at man ikke lenger trenger å være så engstelig som før med tanke på hvert enkelt implantat, da det har skjedd mye på det området, og det meste er trygt –det gjør det enklere.

– Jeg har jobbet med MR-sikkerhet i 18 år, og man lærer alltid noe nytt i settinger som dette, sier Lammentausta, som håper på flere slike seminarer og fremover.

Tania Vodstrup

mye viktig lærdom med seg hjem til Grønland.

– Viser hva vi kan få til på tvers av landegrenser

Claus Brix og Håkon Hjemly, som representerer hver sin søsterorganisasjon, er svært fornøyd med seminaret. De håper på mer samarbeid over landegrensene, men først blir det evaluering.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

–Det begynte med en drøm Håkon har hatt. Han spurte meg for et par år siden, og så har vi jobbet intensivt med det et års tid, forteller Claus Brix, som sikter til fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund.

Selv er Brix fagsjef i Radiografrådet. Han melder om større interesse for seminaret enn det de først hadde trodd. – Vi tenkte kanskje vi ville få rundt 45 deltagere, men det endte opp med 107 deltagere fra 15 land, sier han.

Hovedtyngden av deltagerne er fra Danmark, Norge, Sverige og Finland. Men blant annet Frankrike, Sveits, Storbritannia, Litauen og Bosnia er også representert.

I Norge lanserte Norsk Radiografforbund en rapport om MR-sikkerhet i 2022. Og ga i kjølvannet av det innspill til DSA, før de oppdaterte veileder 5, som som kjent omhandler medisinsk bruk av stråling og MR-apparatur, for et år siden. Velederen gir blant annet en anbefaling om at MR-apparatur betjenes av egne folk som har opplæring i MR-sikkerhet.

Her finner du NRFs rapport om MR-sikkerhet.

– Så her foregår det nettverking for MR-folk over landegrensene, fortsetter Brix.

– Ser du for deg at dette kan bli en tradisjon?

– Jeg tenker i hvert fall at vi kan få til flere møter i samarbeid med ISRRT – dette seminaret viser hva vi forbundene kan få til sammen på tvers av landegrensene.

– Folk virker fornøyde med gjennomføringen og programmet?

– Det er min erfaring også. Vi har hatt en dyktig programkomité som har laget et godt sammensatt program, med mange bra foredragsholdere, og flere navn med tyngde, sier Brix.

– At Håkon har et bein i ISRRT, og at vi i Radiografrådet samarbeider med EFRS, gjorde dette mulig. Og samarbeidshistorikken mellom Radiografrådet og Norsk Radiografforbund.

– Nordiske land ligger i front med tanke MR-sikkerhet. Vi prøver å samle Europa nå, fortsetter fagsjefen.

– Hvordan ligger dere i Danmark an med tanke på nasjonale retningslinjer for MR-sikkerhet?

– Radiografrådet har jobbet lenge med å få det på plass. I sommer hadde vi dem

ute på høring i sommer, og snart skal de publiseres, sier Brix.

Evaluering neste

Det var altså NRF-fagsjef Håkon Hjemly som fikk ideen til et slikt seminar. Han er også en av nestlederne i ISRRT.

– Jeg begynte å tenke på det da vi startet arbeidet med en MR-sikkerhetsrappport i forbundet vårt for fire år siden. Vi så behovet for mer søkelys på temaet.

– «Dette må vi løfte opp på nordisk nivå – og hvorfor ikke lenger, og dra inn ISRRT i samarbeid med EFRS?» var tanken. Slik ble de også involvert, sier Hjemly.

– Det har vært stor interesse?

– Ja, vi kunne ha doblet deltagerantallet hvis vi ville. Men det kunne fort blitt for stort. Vi ønsket blant annet at salen skulle være aktiv underveis i seminaret, og lyktes bra med det.

Han mener dette er et konsept som kan gjentas.

– Absolutt, kanskje andre steder, vi får se, men sikkert er det at det er stor interesse, og et stort behov der ute, sier Hjemly og legger til:

– Men nå skal vi først evaluere seminaret vi nettopp har hatt.

Travle, men fornøyde: Håkon Hjemly (t.v.) og Claus Brix har hatt hendene fulle, og er glad for å konstatere at MR-sikkerhetsseminaret er blitt en suksess.

– Et allsidig seminar

Christine Eikefet satt i programkomiteen for Københavnseminaret. Hun er universitetslektor ved radiografutdanningen på Universitetet i Sørøst-Norge, og har tatt en master der hun skrev om MR-sikkerhet. Sammen med seg i komiteen hadde hun svenske Johan Kihlberg, radiograf og leder for MR-enheten ved Linkøping universitetssykehus og danske Anne Dorte Blankholm, forskningsradiograf ved Aarhus universitetssykehus. Fra arrangørsiden var Claus Brix og Håkon Hjemly med på planleggingen av programmet.

– Fortsatt søkelys på MR-sikkerhet

Forbundsleder Bent R. Mikalsen i Norsk Radiografforbund var på plass begge dagene i København.

– Hva synes du om seminaret?

– Det fungerte veldig bra. Vi har hatt MR-sikkerhet høyt på agendaen etter at vi lanserte rapporten vår fra 2022, og vi har hatt det som tema i vårt nordiske samarbeid i etterkant av den, sier Mikalsen.

– Og det at ISRRT i samarbeid med Radiografrådet og NRF sto bak, bidro til at vi fikk et internasjonalt blikk på det, legger han til.

– Du har selv jobbet med MR i mange år, var det noe nytt å hente for deg?

– Det ble et veldig fint og allsidig seminar, med søkelys på mange sider av MR-sikkerhet. Alt fra MR-fysikk til lokale retningslinjer og praktiske sikkerhetsaspekter, sier Christine Eikefet til Hold Pusten.

– Det er flott også at det var veldig radiografrettet, og at vi fikk med navn som jobber med MR-sikkerhet på heltid, som professor Martin Graves fra Storbritannia og amerikanske Frank Shellock, fortsetter Eikefet, som også trekker frem foredraget til nevroradiolog Isabella Björkman-Burtscher fra Sahlgrenska universitetssjukhuset i Sverige, som hadde et kost–nytte-foredrag der hun presenterte publikum for et case, og ba dem vurdere etter hvert som hun ga mer informasjon: «Vil du scanne, eller ikke?»

– Hun fikk virkelig med seg publikum, sier Eikefet.

– Deltagerne fikk også kjennskap til de mer formelle rammene rundt sikkerhetsarbeidet på MR i løpet av de to dagene.

Hun beskriver det som en glede å ha vært del av programkomiteen.

– Jeg traff mange kjente, og fikk i tillegg utvidet nettverket mitt.

– Vår jobb var å sy sammen et program som treffer mange radiografer, både de som har holdt på en stund, og de som er nye, som jo har hatt mye mer MR under grunnutdanningen, fortsetter Eikefet.

– Var det noe nytt å lære, selv for en gammel traver som deg?

– Jeg har ikke sett de store brannskadene her ennå, som det Shellock viste. Men også vi kan nok bli enda bedre til å padde.

– Hvor utbredt er det med brannskader i Norge?

– Jeg tror ikke det er så utbredt her, men vi vet jo ikke alt, alt meldes ikke inn. Vi har dessverre ikke noe register for skader ved MR.

– Tror du på flere seminarer av denne typen?

– Jeg håper på det. Det er en fin internasjonal møtearena der vi kan løfte blikket og se det store bildet.

– Det meste var kjent, men jeg har ikke sett så alvorlige brannskader som det Frank Shellock viste. Han hadde jo noen fryktelige eksempler. Ellers synes jeg han hadde noen fornuftige tips, for eksempel dette med tydelige varselskilt, med store symboler, som også plasseres på gulv, ikke bare på dører.

– Det var et bra arrangement, og flott at det kom over hundre deltagere, og veldig kjekt

å se så mange norske radiografer, de var vel en 12-15 stykker, fortsetter Mikalsen, som ser behovet for fortsatt søkelys på MR-sikkerhet her hjemme fremover.

– Vi ser for oss at vi kan få på plass et kurs på dette i NRF-regi som gir et deltagerne en sertifisering med tanke på MR-sikkerhet.

NRF-leder Bent R. Mikalsen på plass i København.

Kost–nytte

Isabella Björkman-Burtscher, nevroradiolog fra Sverige, presenterte et case og fikk med seg publikum i en kost–nytte-vurdering. «Vil du scanne eller ikke?» Hun uttrykte også oppgitthet over egen profesjon, da hun mener radiologene for ofte fraskriver seg ansvar når man står overfor en komplisert avgjørelse rundt hvorvidt man skal scanne eller ikke.

– I slike tilfeller er det veldig viktig med tverrfaglig samarbeid, understreket Björkman-Burtscher.

Universitetslektor Christine Eikfet var med og sy sammen programmet.

Statsbudsjettet og ventetidsløftebruddet

For statsbudsjettet 2025 var det lovet en satsing på sykehusene for å få ned ventetidene. Vi kan nå fastslå at den satsingen ser ut til å utebli. Det legges opp til et fortsatt stramt sykehusbudsjett, og forhandlingene i Stortinget om statsbudsjettet flytter vanligvis ikke på de store summene.

En stor del av veksten i sykehusbudsjettene på 3,4 milliarder kroner blir i realiteten spist opp av økte kostnader knyttet til demografi, nye oppgaver som for eksempel protonbehandling, samt den generelle lønns- og kostnadsveksten i samfunnet, inkludert store renteutgifter på lån for sykehusene. Det er verdt å merke seg at de fleste helseforetakene i dag går med underskudd (i den grad begrepet underskudd gir mening i et offentlig finansiert helsevesen).

Ventetidsløftet har hårete mål: i 2025 skal ventetidene ned på samme nivå som før pandemien.

«Dette er ikke en kraftfull satsing på spesialisthelsetjenesten som tar inn over seg at ventetidene har økt og at sektoren vil stå i et krysspress med økende utfordringer knyttet til demografi.»

Det kommer til å bli svært krevende å få til, selv om det gjøres en ekstrainnsats i sykehusene på alle nivåer. En ekstrainnsats og aktivitetsøkning på behandlingssiden vil merkes både innen bildediagnostikk, nukleærmedisin og stråleterapi. Vi vet at bildediagnostikk er en helt sentral del av utredning og kontroll av behandling for pasientene i spesialisthelsetjenesten. Vi vet også at en økt satsing på flere stråleterapisentre krever oppfølging i budsjettene. I tillegg åpner to nye sentre

for protonterapi neste år, i Bergen og i Oslo. Statsbudsjettet bekrefter nå at det ikke er satt av midler til driften av sentrene, driftsmidlene til disse er beregnet inn i den generelle økningen i statsbudsjettet. Helse Bergen har beregnet at driften av protonsenteret vil koste rundt 140 millioner kroner neste år, det er å tro at driften av senteret i Oslo vil koste adskillig mer. I klartekst betyr det at generelle driftsmidler må prioriteres inn mot drift av disse nye prosjektene; det kan måtte gå på bekostning av de andre oppgavene de to helseforetakene ellers har.

Spesialisthelsetjenestens kanskje største utfordring fremover vil være personellmangelen. Det ser ut for å bli en realitet også for de sykehusområder som rekrutterer våre medlemmer.

95 prosent av radiografer og stråleterapeuter arbeider heltid, det er en sterk heltidskultur, og det er derfor lite arbeidskraftreserve å hente. Grunnet et sterkt teknologisert felt er det lite bruk av eksterne

vikarer. Radiografer og stråleterapeuter er derfor i større grad enn sammenlignbare grupper i helsevesenet sine egne vikarer.

Helsepersonellkommisjonen påpeker også at flere opplever rekrutteringsutfordringer for radiografer og stråleterapeuter. Behovet for helsepersonell er ytterligere påpekt i Perspektivmeldingen, som regjeringen nylig slapp. NRF får jevnlig tilbakemelding fra flere virksomheter nå om klart færre og noen ganger mangel på søkere til utlyste stillinger. I statsbudsjettet følges dette opp med at universiteter og høgskoler får en nedgang i budsjettrammen på 1,3 prosent. Kuttene rammer ulikt mellom de ulike institusjonene. Det er å håpe at de foreslåtte kuttene i minst mulig grad rammer utdanningen av våre fremtidige radiografer. Det vil i motsatt fall rime svært dårlig med at den største utfordringen fremover vil bli mangel på kompetanse.

Dette er ikke en kraftfull satsing på spesialisthelsetjenesten som tar inn over seg at ventetidene har økt og at sektoren vil stå i et krysspress med økende utfordringer knyttet til demografi. Satsingen i budsjettet for spesialisthelsetjenesten i 2025 tilsvarer langt under en tidel av de samlede kostnadene ved et nytt regjeringskvartal. For eksempel. Om man da skal være så frimodig å sammenligne med annen pengebruk i Norge. I sum vil forslaget til statsbudsjett bety at behovet for omstilling og effektivisering i sykehusene fortsetter. Det betyr igjen at de ansatte, ledere og tillitsvalgte ute i virksomhetene vil få bruk for sine kreative evner når ventetidene skal tas kraftig ned i 2025. bent.r.mikalsen@radiograf.no

Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

tenkbyra.no

Godt innhold til kaffen

Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg

To nye utstillere

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Norsk Stråleterapimøte ble arrangert i oktober med 133 deltagere inkludert syv firmaer. Det faglige temaet for årets møte var seneffekter og protonterapi.

Blant utstillerne var det to helt nye navn, Mermaid Medical og Njord Medtech.

Det danske selskapet Mermaid Medical viste frem sitt produkt

Barrigel Rectal Spacing, en gel som legges mellom prostata og rektum, noe som gir én centimeter mer å gå på mellom prostata og rektum når man stråler.

Håkan Hansson på stand for Njord Medtech.

– Slik at man kan planlegge mye friere og holde de høye stråledosene unna rektum, sier Maria Isabell Gustavsen.

Hun er kundeansvarlig i selskapet, som også har produkter innen UL og intervensjon, men denne gelen er det de tilbyr på stråleterapifeltet.

Njord Medtech viste frem sitt produkt Atle 180, et system som Hold Pusten har omtalt flere ganger tidligere, som er utviklet for å lette forflytning av pasient mellom for eksempel seng og røntgenbord på sykehus. Bak oppfinnelsen står Barbro Cagner, som

Nyhet som reduserer stråledose til friskt vev

Siemens-eide Varian har etter eget sigende en stor nyhet å vise frem, Rapid Arc Dynamic – en maskinkomponent og software som muliggjør kollimatorrotasjon under stråling.

– Det vil si at kollimator roterer samtidig med blylamellen, og det muliggjør en reduksjon på inntil 50 prosent av strålingen som når friskt vev. Dette er spesielt gunstig i lunge- hjerteregionen, sier Nancy Elisabeth Glæserud.

Hun er salgsansvarlig for Varian i Norge. Glæserud forteller at nyheten ble lansert i høst på Astro i USA, og at den nå rulles nå ut på markedet.

Maria Isabell Gustavsen og Mermaid Medical har sin første opptreden på Norsk Stråleterapimøte.

etter mange år som radiograf i sykehus hadde fått nok av tunge løft knyttet til pasientforflytninger og ryggplager som følge av dette.

– Vi har sett interesse fra stråleterapiavdelinger, derfor har vi valgt å være her, sier salgsansvarlig Håkan Hansson.

Det lille svenske selskapet har nylig ekspandert i europeiske land, som Nederland, Østerrike og Storbritannia, og Hansson forteller at de nå har ting på gang flere steder i Norge.

– Så får vi se hva det avstedkommer at vi er her, sier han.

– Jeg håper alle pasienter, spesielt med bryst- og lungeproblematikk, får glede av dette, sier Nancy Elisabeth Glæserud i Varian om nyvinningen.

Lotta Tilk og Henrik Eriksson på standen til Elekta.

Linac som tilpasser seg dagens anatomi

Elekta er på plass som vanlig på Norsk Stråleterapimøte og har med seg en nyhet: en Linac som ved hjelp av KI-teknologi tilpasser seg dagsformen, det vil si en lineærakselerator som kan tilpasse behandlingen til dagens anatomi.

Vår MR-linac har kunnet gjøre det tidligere, men nå har vi en konvensjonell linac, Elekta Evo, med CBCT-bilder som kan gjøre dette, sier Lotta Tilk, foretakssjef i Elekta.

– Organer kan bevege på seg eller endre form fra en dag til en annen, særlig i pelvis-abdomen-området, sier Tilk og fortsetter:

– Dette gjelder for eksempel både lever, prostata, rektum, nyrer, pankreas, ramser hun opp.

– Også i hode- og nakkeregionen kan man oppleve endringer, for eksempel ved stor vektendring, fortsetter hun.

Der man før hadde en tegning og laget doseplan ut fra det, justeres med dette systemet doseplanen ut fra dagens kart.

Tilk forteller at maskinen allerede er på markedet i Nederland og Storbritannia, og at den er på vei inn i Norden.

– Den selges her nå, men er foreløpig ikke installert noe sted her ennå, sier Tilk. tone.rise@holdpusten.no

VILL NI KAPA RÖNTGENKÖERNA?

SAMTIDIGT

SOM NI KAPAR KOSTNADERNA?

SE HIT!

Soodia arbetar för att människor skall få snabbare vård. Detta görs genom kökortning som innebär att vi utnyttjar maskiner och lokaler under kvällar och helger – som annars står oanvända.

Det blir billigare, mer miljövänligt och säkerställer samma kvalité och uppföljningsmöjlighet som sjukhuset hade haft om undersökningen utfördes av intern personal.

Enligt en av Soodias kunder i Sverige kunde sjukhuset spara dryga 26 M SEK om Soodias tjänster hade använts under ett år.

Mellan 2019 – 2024 har Soodia hjälpt ﬂer än 200.000 patienter på 20 sjukhus i Sverige.

Vill ni veta mer om oss och vad vi kan göra för er avdelning?

Hör av er, så berättar vi mer! Kontaktuppgifter och mer info hittar du på www.soodia.se

Strålemaskin og CT i ett

Haukeland universitetssjukehus fikk tidligere i år en ny strålemaskin som tar CT-bilder med svært god kvalitet.

TEKST: TONE AGUILAR

–Den nye maskinen har en betydelig bedre bildekvalitet, tilnærmet diagnostisk kvalitet, sier seksjonsleder for stråleterapi ved Haukeland universitetssjukehus, Helga Gripsgård til Hold Pusten.

– Dette gjør at vi blant annet kan bruke informasjonen i bildene til å replanlegge doseplanen.

Maskinen er en Halcyon fra Varian.

– I tillegg fikk vi maskinen med en ny avbildingsmodul, HyperSight, som gjør kvaliteten på Cone Beam-CT-bildene (CBST-bildene) bedre, fortsetter hun.

– Og vi har også fått et system for overflateskanning som vi bruker til å stille inn pasienten for å sikre at de reproduserer leiet godt, og som vi kan bruke til pustestyrt stråling og til å overvåke bevegelse.

«Den nye maskinen har en betydelig bedre bildekvalitet, tilnærmet diagnostisk kvalitet.»

En arbeidshest

Blant kvalitetene til selve maskinen, trekker Gripsgård frem at den er veldig rask.

– Vi bruker kun seks sekunder på å ta et CBCT-bilde, i motsetning til for eksempel på TrueBeam-maskinene, hvor det tar nesten ett minutt, påpeker hun.

– Så det er en veldig effektiv maskin som man kan bruke som en arbeidshest og få ganske mange pasienter igjennom på kort tid.

Det raske bildeopptaket gjør også at bildene har færre artefakter på grunn av bevegelse, luft i tarmen og metall.

– Så for eksempel blant prostatapasienter med hofteprotese ser vi

at det er betydelig færre artefakter i bildene, fortsetter stråleterapiansvarlig.

Hun trekker også frem at maskinen ser ut som en CT-maskin, at den er nett, og at den gir et mindre voldsomt inntrykk.

– Vi erfarer at den gir en god pasientopplevelse, sier hun og legger til:

– Bordet får vi også lenger ned, slik at det er enklere for pasientene å komme seg opp på benken.

Videre sier hun at maskinen ikke har alle de bevegelige delene som en tradisjonell linac har, hvilket har vært en fordel når de har behandlet barn i anestesi.

– Da er det litt ekstra utstyr som står rundt, og tilbakemeldingen fra anestesipersonalet er at dette fungerer veldig fint på denne maskinen, fordi de slipper å måtte passe på de bevegelige delene som roterer rundt pasienten, poengterer hun.

– Så maskinen er praktisk og fin å bruke.

«Vi bruker kun seks sekunder på å ta et CBCT-bilde, i motsetning til for eksempel på TrueBeam-maskinene, hvor det tar nesten ett minutt.»

On- versus offline

Foruten den nye Halcyon-maskinen fikk avdelingen i 2021 også en Ethosmaskin. Gripsgård sier at disse to investeringene er en del av en satsing på ny teknologi samt det å lettere kunne gjøre tilpasninger underveis i strålebehandlingen. Den viktigste forskjellen mellom de to maskinene er at Ethos har integrert kunstig intelligens som genererer en tilpasset doseplan mens pasienten ligger på behandlingsbenken.

– Ethos har det vi kaller for onlineadapsjon, mens den nye maskinen har vanlig offline adapsjon, sier lederen for stråleterapiseksjonen.

Det innebærer at en ny tilpasset doseplan nå lages mellom fraksjonene.

– Den nye maskinen kan bidra til å lage en raskere replanlegging, og vi

Haukelands nyvinning på strålemaskinområdet gir svært god bildekvalitet og er raskere enn tidligere maskiner.

FOTO: PRIVAT

Helga Gripsgård. FOTO: PRIVAT

har som mål at det nye behandlingsopplegget skal være klart allerede til neste dag, det vil si til neste gang pasienten skal stråles, påpeker Gripsgård.

Til dette er det nyttig med de gode CT-bildene som strålemaskinen gir, hvilket bidrar til en raskere arbeidsflyt fordi de ikke trenger å bruke tid på å ta flere CT-bilder.

– Ved noen pasientgrupper har vi, i likhet med flere stråleterapiavdelinger, tatt i bruk kunstig intelligens for automatisert inntegning av risikoorganer, presiserer hun.

– Så dette er også noe vi kan benytte for å akselerere replanleggingen av et behandlingsforløp når det er behov for det.

«Den nye maskinen kan bidra til å lage en raskere replanlegging, og vi har som mål at det nye behandlingsopplegget skal være klart allerede til neste dag, det vil si til neste gang pasienten skal stråles.»

God til lungepasienter

Den første pasientgruppen de brukte den nye strålemaskinen på, var prostatapasienter.

– Rett og slett fordi det var dem vi hadde på den gamle maskinen, medgir Gripsgård.

– Men vi har prøvd den ut på ulike pasientkasus for å se hvor det er et potensial med tanke på å utnytte funksjonaliteten maskinen har. Og vi konkluderer med at den spesielt er nyttig for pasienter der vi har behov for ekstra god bildekvalitet for å treffe godt med strålingen, presiserer hun.

Ellers ser hun for seg at enkelte pasienter velges ut til en offline-adapsjon som Halcyon-maskinen kan bidra til.

– Da gjelder det å velge ut de som det ofte blir noen forandringer i vevet hos i løpet av strålebehandlingen, fortsetter hun og nevner at maskinen blant annet er god til lungepasienter som får stråling i thorax-området eller til pasienter som har svulster i øvre abdomen-området.

Må doseplanlegge annerledes

Gripsgård sier videre at den nye strålemaskinen har blitt godt mottatt blant stråleterapeutene.

– Arbeidsflyten er lik som ved de tradisjonelle strålemaskinene, så det har ikke vært noen stor terskel for å ta den i bruk, forteller hun.

– Men en forskjell fra en vanlig linac, er at man ikke har mulighet til å ta planare røntgenbilder for å sikre at posisjonen til pasienten er rett.

Dette må gjøres med CBCT, som de uansett har gått mer over til å bruke til dette formålet de siste årene.

– Ellers erfarer vi at vi må doseplanlegge på en annen måte, fordi strålingen moduleres annerledes, fortsetter hun og understreker:

– Det er et tett samarbeid mellom stråleterapeuter, fysikere, leger og doseplanleggere for å finne ut hvordan vi kan bruke denne teknologien best mulig til de pasientene som har behov for det.

post@holdpusten.no

Trenger

dere en ny insufflator for CT-kolografi?

Med Calmed CT1800 får dere den nyeste teknologien.

•Arbeider under hele undersøkelsen uten avbrudd.

• Automatisk kontroll av gassflyt og trykk.

•Unikt ftalatfritt slangesett med 90 ml ballong.

Finnes også uten ledning, med batteridrift.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795 w ww.calmed.se

LUNGEKREFT:

Utvalg ser på screening

Helsedirektoratet har nå satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere et nasjonalt program for lungekreftscreening.

TEKST: TONE AGUILAR

–Vi skal se på hvordan lungekreftscreening kan implementeres i Norge, sier overlege og radiolog ved Akershus universitetssykehus Haseem Ashraf til Hold Pusten.

Han er ett av medlemmene i arbeidsgruppen som skal utarbeide en rapport som vil utgjøre grunnlaget i Helsedirektoratets fremleggelse av saken for Helse- og omsorgsdepartementet i 2025.

Dagens Medisin omtalte først saken om arbeidsgruppen og jobben deres, som vil bli lagt til grunn for et politisk vedtak om en eventuell innføring av et nasjonalt screeningprogram for lungekreft.

Nye europeiske anbefalinger

Ashraf påpeker at det de siste 10-15 årene vært mange studier som har vist at ved å screene personer som har risiko for lungekreft med lav-dose CT, kan man oppdage kreften i et tidlig stadium.

Dette er helt avgjørende fordi det som kjent som oftest er slik at når man får symptomer på lungekreft, så har kreften spredt seg, og det er i mange tilfeller for seint å kurere sykdommen.

– Oppdages den tidlig, kan man fange opp selv millimeterstore forandringer i lungene som man kan fjerne ved operasjon, og pasienten er i prinsippet kurert.

Den største europeiske studien som så på effektene av lungekreftscreening, NELSON-studien fra Nederland, ble publisert i 2020, og denne indikerte at lungekreftscreening bidro til 24 prosent redusert dødelighet. Hold Pusten har tidligere omtalt denne studien.

– Så effekten av lungekreftscreening er godt dokumentet, fortsetter radiologen.

– Men det nye er at europeiske retningslinjer anbefaler at man går i gang med dette, i hvert fall i form av pilotprosjekter. Fordi én ting er at det virker, men en annen

ting er hvordan det skal organiseres og hvordan man skal finne personene som skal screenes.

For et screeningprogram for lungekreft skal rettes mot personene som har høyest risiko for å utvikle sykdommen.

«Nå er vi i gang med siste runde med screening, og vi har funnet at 30 av de 1000 har lungekreft. Og nesten alle svulstene har vært i stadier hvor det ikke har spredt seg slik at de kan opereres.»

Norsk pilotstudie

Norge er allerede i gang med en treårig pilotstudie som ble startet opp i 2022. Denne gjennomføres ved Ahus og ledes av Ashraf.

– Vi inviterte 125 000 personer, hvorav nesten 14 000 meldte interesse, og blant disse kunne vi velge ut 1000 til å delta, forteller han og legger til:

– Nå er vi i gang med siste runde med screening, og vi har funnet at 30 av de 1000 har lungekreft. Og nesten alle svulstene har vært i stadier hvor det ikke har spredt seg slik at de kan opereres.

Pilotstudien skal gi mer kunnskap om hvordan lungekreftscreening kan etableres i Norge og hvor mange det er aktuelt for.

De som ble valgt ut til å være med i studien har røkt mye over mange år.

– Du skal i hvert fall ha røkt én sigarettpakke om dagen i 20 år for å kunne være med, sier Ashraf.

– Men det nye vi har gjort i denne pilotstudien, er at vi ikke bare har sett på røykevaner for å velge ut deltakerne.

Andre faktorer de tok med i vurderingen, var blant annet om de hadde andre

lungesykdommer og familiær disposisjon.

– Hvis noen i familien har lungekreft, så kan du være kandidat til å være med i screeningen selv om du ikke har røkt så mye, presiserer lederen for pilotstudien.

– Slik at vi tar hensyn til flere ting og bruker en risikokalkulator når vi velger ut hvem som er aktuelle å screene. Men kort sagt er det personer i alderen 55 til 80 år som har røykt ganske mye som en ønsker å velge ut til screening.

Kostnad avhengig av hvor mange som skal screenes I rapporten Ashraf og de andre i arbeidsgruppen nå skal utarbeide, sier han de vil presentere evidensen fra studier som har vist effekt.

– Vi skal også se på hvor mange røntgenleger, lungeleger og kirurger et screeningprogram vil kreve, sier han.

– Helsedirektoratet vil supplere saken med økonomiske vurderinger, det vil si en kost-effekt analyse som også tar for seg belastningen i helsevesenet generelt. Hvor mye et screeningprogram for

Haseem Ashraf FOTO: RABANA MAQSOOD

Til pilotstudien ble det primært valgt ut folk som har røkt minst en pakke sigaretter daglig i 20 år, men det ble også tatt med i vurderingen om man hadde andre lungesykdommer eller arvelig disposisjon. FOTO: PANKSVATOUNY/ISTOCK

lungekreft vil koste er helt avhengig av hvor mange som oppfyller kravene for deltakelse.

– Og det er man litt usikker på hvor mange er, da det i hovedsak er få befolkningsstudier som kan gi detaljert informasjon over hvem som røyker og hvor mye, presiserer radiologen.

– Så dette er noe vi må kartlegge videre, men ut fra estimater vi har gjort, er det rundt 50 000-100 000 personer i Norge som er aktuelle.

Han anslår videre at kostnaden av et screeningprogram kan ligge på rundt 2-300 millioner kroner i året.

– Ser man dette i forhold til hva det koster å behandle de krefttilfellene som ikke oppdages tidlig og som går videre til avansert kreftsykdom, så tror jeg dette er et relativt lite beløp å gi for å redusere den kreftsykdommen som flest dør av i Norge, sier han og legger til at han både tror og håper at tiden nå er inne for et nasjonalt screeningprogram i lungekreft.

– Mer og mer taler for Fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly sier også til Hold Pusten at han er positiv til en innføring av

lungekreftscreening blant risikogrupper i befolkningen.

– Jeg har fulgt med på debatter og forskningsresultater om lungekreftscreening i mange år, sier han og fortsetter:

– Argumentene har vært både for og imot innføring av en slik screening, og jeg ser at det i senere år har vært publisert mer og mer resultater som taler for. Teknologisk utvikling med lav-dose CT-teknikk har for eksempel kraftig redusert fryktet skadevirkning av ioniserende stråling. Samtidig har vi fått både raskere CT-maskiner, bedre verktøy for bildebehandling og beslutningsstøtte i tyding av bilder.

Når det gjelder utredningen arbeidsgruppen nå skal gjøre, mener Hjemly de bør legge vekt på hva et slikt screeningprogram vil kreve av nye stillinger innen bildediagnostikk og av investeringer i lokaler og CT-maskiner.

– De må også ta høyde for at man trolig vil finne mange flere krefttilfeller i første screeningrunde i forhold til hva som beregnes av normalt antall årlige funn, påpeker han.

– Dette så man i Mammografi-

programmet, og det krever at man har på plass nødvendige ressurser i spesialisthelsetjenesten, både innen diagnostikken og på behandlingssiden allerede fra start.

I tillegg mener fagsjefen det må tas høyde for at en slik ny screening vil legge ytterligere press på eksisterende pakkeforløp, stråleterapi og oppfølgende bildediagnostiske kontroller.

Bør se til Mammografiprogrammet

Hjemly uttaler videre at man i organiseringen av et nytt screeningprogram bør gjøre som i Mammografiprogrammet; å gradvis skalere opp ordningen til å bli landsomfattende.

– Jeg tror også man bør se på hvordan Mammografiprogrammet organiseres, og følge den modellen, fortsetter han og spesifiserer:

– Det bør være egne sentre i hvert regionale helseforetak med dedikert personell som utfører undersøkelsene. Dette for å lettere få til harmonisering av prosedyrer og sikring av god kvalitet, samt høy effektivitet. post@holdpusten.no

Sjeldent metall ser dagens lys i Tromsø

Ved PET-senteret i Tromsø har de, som ett av noen få steder i verden, klart å fremstille kobber-67. Dette kan med tiden bidra til mer eksakte doseringer og en mer spesifikk behandling for enkelte krefttyper og da spesielt ved metastaser.

TEKST: TONE AGUILAR FOTO: PRIVAT

–Itillegg til å lage de klassiske kortlivede PETisotopene, har vi ønsket å utnytte syklotronen til også å lage radiometaller, sier Ursula Søndergaard til Hold Pusten.

– Disse kan brukes til å utvikle veldig viktig isotoper som kan anvendes innen teranostikk, der en bruker en diagnostisk rettet isotop med en partner eller kompanjong som er aktuell for terapi.

Søndergaard er fysiker og forsker ved PET-senteret på UNN, og det var forskningsgruppen hun er en del av, som tidligere i år klarte å lage radiometallet, kobber-67, som er svært vanskelig å produsere.

Ifølge UNNs publikasjon Pingvinavisa er det kun et par steder i USA og Frankrike som hittil har klart å fremstille det radiokjemiske produktet.

– Når man kombinerer radionuklidterapi med PET-diagnostikk, får man en veldig presis behandling, fortsetter hun.

– Vi valgte derfor å forske på å lage kobber-67 fordi dette har en diagnostisk partner, kobber-64, som er en PET-isotop.

Brukte sjelden isotop

Søndergaard påpeker at selve prosessen frem til at de klarte å lage kobber-67, har vært lang.

Fysiker Ursula Søndergaard og Angel Moldes-Anaya, radiokjemiker og veileder i forskningsgruppen som har klart å fremstille kobber-67.

En del av metoden de brukte, ble utviklet ved Hevsey-laboratoriet ved Danmarks Tekniske Universitet.

– Det mest utfordrende var at vi benyttet sink-70 i fremstillingen, forteller hun.

– Dette er en ekstremt sjelden og

kostbar isotop som bare produseres to steder i verden – i Russland og i USA. I utgangspunktet sier hun det skulle være det samme kjemisk sett å bruke vanlig sink.

– Men det var ikke helt det, og det er noen mysterier der som det fortsatt ikke

Det mest utfordrende for forskerne i fremstillingen av kobber-67, var at de benyttet sink-70 underveis – en svært sjelden og kostbar isotop som bare produseres to steder i verden. Her er en sølvmynt med isotopen.

er noe svar på, medgir hun.

Hun forklarer videre at de la et tynt lag med sink-70 som de bestrålte med protoner i syklotronen.

– Når vi bestråler sink-70 med syklotronens proton-stråle, skjer det kjernereaksjoner hvor flere titalls milligram sink blir til mindre enn ett nanogram med kobber-67, fortsetter hun og utdyper:

– Det er egentlig en gammeldags metode fra tidlig kjerneforskning. Man lar sink stå i saltsyre en stund, og deretter får vi en blanding av sinkklorid og kobberklorid.

Ved hjelp av en kjemisk metode får de tak i kobber-67, som er mindre enn én promille av all sink de har.

– Det er mange ting som inngår i en isotop-produksjon, påpeker Søndergaard.

– Og det blir en helhet hvor alt skal fungere på en gang, og man må ha kunnskap til forskjellige instrumenter for å kunne lage den korrekte analysen.

Et bedre alternativ

Når det gjelder anvendelsen av kobber-67, sier forskeren dette spesielt

er aktuelt i forbindelse med teranostikk.

– Kobber-67 avgir betastråling, og det å drepe spesifikke kreftceller med beta-stråling er en kjent sak innen nukleærmedisin, sier hun og fortsetter:

– Samtidig eksisterer det et veldig spesifikt målsøkende molekyl som man kan merke med forskjellige radioaktive stoffer. Når du merker det med betastråling og det målsøkende molekylet går til et område med kreft, så får du en ganske kort rekkevidde på strålingen hvilket betyr at energien avsettes nært der den radioaktive isotopen har plassert seg, og du får en bestråling av bare de syke cellene.

Søndergaard presiserer videre at den beste metoden for å undersøke om man kan behandle en pasient med denne behandlingen, er ved å ta det samme molekylet, som man ellers ville merket med beta-stråling, og merke det med en PET-isotop.

«Kobber-67 avgir beta-stråling, og det å drepe spesifikke kreftceller med beta-stråling er en kjent sak innen nukleærmedisin.»

– Da får du et veldig presist bilde av hvor kreften befinner seg, sier hun og legger til:

– Dette gjøres allerede med blant annet PET-isotopen gallium-68, men kobber-67 og kobber-64 er et bedre alternativ.

Noe hun sier har mest å gjøre med kobber-64.

– For med kobber-64 får du enda bedre oppløsning i bildene, forklarer hun.

– I tillegg har den en lengre halveringstid som gjør at den egner seg for pre-treatment dosimetri.

Hun presiserer at denne typen planlegging av stråledose er vanlig ved ekstern stråleterapi.

– Men man gjør det ikke i nukleærmedisinen, sier hun.

– Det hadde riktignok vært bedre for pasientene å få en mer tilpasset og eksakt behandling.

En presis behandling som virkelig hjelper

Foreløpig blir kobber-67 brukt til preklinisk forskning med mus.

– Og her er det forskningsteknikere som avbilder smådyrene i MicroSPECT PET-CT-en vår, sier

Søndergaard og fortsetter:

– Det som er så spennende med radionuklid-behandling, er at man kan behandle metastatisk sykdom, hvilket for eksempel ikke er mulig med ekstern stråleterapi.

«Ideen er å bruke metoden til kreft med spredning.»

Hun forklarer at isotopen, fordi den har fått merket et mål, vil gå til kreften uansett hvor den er.

– Så ideen er å bruke metoden til kreft med spredning, presiserer hun.

– Det er også interessant at ved å bruke teranostiske par, så har man større mulighet for å unngå både overog underbehandling. Det vil si at vi har større sjanse til å behandle riktig.

Forskeren påpeker at de med denne metoden har et bedre diagnostisk verktøy med tanke på å være sikre på at de ikke gir for høy dose. Samtidig som de kan gi en dose som ligger opp mot grensen for hva de kan gi, for slik å få en presis behandling som virkelig hjelper.

Krefttypene som i dag er aktuelle for teranostisk behandling, er nevroendokrinkreft og prostatakreft. Forskningsgruppen i Tromsø jobber også mot teranostikk ved aggressiv hjernekreft.

Med tanke på når kompanjongene kobber-67 og kobber-64 er klare til klinisk bruk, er det en lang prosess. – Men det er motiverende å jobbe mot så vanskelige sykdommer som metastatisk kreft, understeker hun.

– For ingen ønsker å bli syk og få vite at dette kan du ikke gjøre noe med, sier Søndergaard. post@holdpusten.no

Ursula Søndergaard.

ILLUSTRASJONSFOTO: DIEGO CERVO

Smarte grep gir store kutt i MR-køen

–For to år siden hadde vi pasienter som kunne vente opp mot ett år på en MR-undersøkelse, mens i dag får vi alle inn innen tre måneder, forteller virksomhetssjef for Bild och funktion ved Skånes universitetssjukhus, Peter Hochbergs, til Hold Pusten.

Han sier de har klart det ved hjelp av et utbredt samarbeid og felles mål.

– Så det er ikke snakk mine og dine pasienter, men våre pasienter, understreker han.

Han forteller at de har innført prinsippet «fem rette»: rett sak, rett pasient, til rett tid, på rett sett og med rett kompetanse.

Helseforetakene som inngår i region Skåne, består av ni sykehus og private aktører, og fra desember 2022 til desember 2023 ble antallet pasienter som ventet på en MR-undersøkelse i regionen, redusert fra rundt 9500 til 5580.

Standardisering av undersøkelsene

Hochbergs forteller at de i tillegg til «fem rette» arbeider ut fra to prinsipper: at undersøkelsene skal utføres så nærme som mulig pasientens hjemsted, og at undersøkelsene skal utføres der hvor ventetiden er kortest.

– Uansett hvem som får henvisningen, sender vi disse til stedet som er

nærmest der hvor pasienten bor. Men skulle det vise seg at ventetiden på MR-undersøkelse der er lang, sender vi dem i stedet til et annet sted med kortere ventetid, sier han.

Dette forutsetter en standardisering av undersøkelsene.

– Slik at vi gjør alle MR-undersøkelsene på samme måte i hele regionen, understreker Hochbergs. Han forteller riktignok at standardiseringen av undersøkelsene ikke bidro til for mye ekstra jobb.

– Fordi vi ved Skånes universitätssjukhus er ledende nasjonalt i Sverige når det gjelder MR-undersøkelser, og vi har delt

«Uansett hvem som får henvisningen, sender vi disse til stedet som er nærmest der hvor pasienten bor. Men skulle det vise seg at ventetiden på MR-undersøkelse der er lang, sender vi dem i stedet til et annet sted med kortere ventetid.»

protokoller som vi har utarbeidet med hele landet, slik at andre kan ta etter hvis de vil, sier han.

– Men i regionen skal de ulike sykehusene gjøre det på samme måte.

Ser fremover

Da de i Skåne begynte arbeidet med å redusere ventelistene på MR for to år siden, gjorde de også en utredning hvor de så på MR-kapasiteten.

– Vi la en tiårsplan for hvordan vi kan ta høyde for den forventede økningen i bruken av MR, sier Hochbergs.

– Så vi forsøker å se fremover.

Vi begynte å jobbe med maskinoppgradering, og vi holder på med å installere noen ekstra MR-maskiner i regionen for å møte den demografiske økningen og det økte behovet for MR-undersøkelser.

Han peker på at noen oppdateringer på enkelte maskintyper gjør at undersøkelsene går raskere.

– Her har vi også arbeidet med å slanke protokollene våre for å bidra ytterligere til at tiden per pasient

reduseres, sier han og legger til:

– Vi tar bort unødvendige MR-sekvenser, og har på den måten bidratt til en viss kapasitetsøkning. Hochbergs sier radiografer har gjort en viktig jobb med å tynne ut protokollene.

– De har også kommet med ideer for hva vi kan gjøre for å ta unna køene.

– For eksempel spurte vi i starten hva vi kunne gjøre for å få inn én pasient mer om dagen per apparat. Dette skapte engasjement og var mer inspirerende enn å si at nå er det flere tusen som står i kø; hva kan vi gjøre?

Maskinene som jobber mer

«Hvis en pasient ikke dukker opp til en time, ringer vi en som står på listen over pasienter som har mulighet til å komme raskt.»

For å kutte ned på MR-køene har de dessuten passet på å utnytte maskinparken bedre.

– Hvis en pasient ikke dukker opp til en time, ringer vi en som står på listen over pasienter som har mulighet til å komme raskt, forklarer han.

– Slik at om en pasient uteblir, så er det ikke tom tid.

Han berømmer dessuten initiativene radiografer selv har tatt for å imøtekomme det når en maskin må byttes ut.

– De kommer med forslag om at de kan jobbe kvelder eller ta noen helger på andre MR-maskiner for å kompensere, sier han.

Radiograf og enhetsleder for nevroradiologi ved Skånes universitätssjukhus Johan Lindsjö sier til Hold Pusten at de også har utvidet tiden MR-maskinene er i drift.

– Før gikk maskinene fra halv åtte om morgenen til halv fem om ettermiddagen, mens de nå er i drift frem til klokka ni om kvelden på hverdager, forteller han og forklarer at de klarer å bemanne maskinene også på kvelden ved å flytte rundt på radiografene som allerede jobber på sykehuset.

– Vi reduserte antallet radiografer som jobber med vanlig konvensjonell

røntgen på akutten, og i stedet for å ha en kveldsvakt på akutten i uken, har de nå en kveldsvakt på MR.

Dette innebærer at de har fått noen flere radiografer med MR-kompetanse.

– Men det er maskinene som jobber mer, ikke radiografene, påpeker han.

– Så det er ikke slik at vi radiografer løper fortere for å korte ned ventetiden. Små forandringer

«Rekker vi én til to flere pasienter per dag, så blir det mange flere undersøkelser over tid. Og mange små forandringer gir store forskjeller.»

gir store forskjeller

Hovedårsaken til at pasientene venter mye mindre før de får en MR-undersøkelse, presiserer Lindsjö at skyldes et mye bedre samarbeid mellom sykehusene. Og at de endret protokollene for å få ned undersøkelsestiden.

– Vi ser over hva vi virkelig trenger å gjøre, og bruker blant annet KI-algoritme for å få ned undersøkelsestiden, sier han og legger til:

– Rekker vi én til to flere pasienter per dag, så blir det mange flere undersøkelser over tid. Og mange små forandringer gir store forskjeller.

Hochbergs på sin side påpeker at det prinsipielle målet deres er å bare gjøre det som er rett.

– Så vi jobber med berettigelse, og vi har blitt mye strengere når det gjelder de henvisningene vi tar imot, sier han og legger til:

– Hvis vi ikke forstår hvorfor vi skal gjøre en undersøkelse og vi ikke tror det hjelper pasienten, sender vi henvisningen tilbake og ber om en avklaring.

Samarbeidet i regionen inkluderer følgelig også de som henviser.

– Vi treffes og snakker med dem slik at de gjør de riktige tingene, forteller han.

– Så vi har ikke bare samarbeidet på papiret, men vi har også skapt arenaer hvor vi prater og hvor vi blir enige om hva målet er, understreker han.

post@holdpusten.no

Peter Hochbergs FOTO: PRIVAT

MR gir tidlige svar

MR er helt sentralt for å diagnostisere den revmatiske sykdommen axial spondyloartritt og kan påvise forandringer mange år før røntgen.

TEKST: TONE AGUILAR

–Dette skyldes at det er vanskelig å undersøke leddene involvert i sykdommen klinisk fordi de sitter dypt, og fordi konvensjonell røntgen kun viser sene forandringer, sier revmatolog Mikkel Østergaard til Hold Pusten.

Han er overlege ved Rigshospitalet i København og professor i revmatologi ved Københavns Universitetet. Han har i lengre tid tatt til orde for å utnytte MR så godt som mulig i diagnosen av sykdommen, og under den skandinaviske revmatologi-kongressen SCR i København i fjor høst ga han workshop for både radiologer og revmatologer der de øvde på å diagnostisere aksial spondyloartitt, spesielt ved hjelp av MR-bilder av iliosakralleddene, IS-leddene, som er sentrale for å diagnostisere sykdommen.

«Er det mistanke om axial spondyloartritt, skal man bruke MR.»

Kan også være andre ting Østergaard forteller at man ofte kan se strukturelle forandringer i IS-ledd så snart symptomene ved aksial spondyloartritt kommer.

– Røntgen derimot viser sene ødeleggelser, og det går i gjennomsnitt 8-9 år fra man har sitt første symptom til man kan se det på røntgen, påpeker han.

– Så er det mistanke om aksial spondyloartritt, skal man bruke MR. MR er i dag en del av standard-utredningen av den revmatiske sykdommen, og Østergaard presiserer at Norge er et av landene hvor det brukes mye. Han sier videre at utfordringen generelt er at, selv om interessen blant radiologer for å spesialisere seg innen dette feltet har økt, kan det godt bli enda større.

– Mange radiologer vet i dag hvilke

forandringer i MR-bilder som kan være aksial spondyloartritt, men ikke alle har lært så mye om hvilke andre forhold som kan gi lignende forandringer, fortsetter han og trekker frem at forandringene for eksempel kan skyldes overbelastning av ledd i forbindelse med graviditet eller idrett.

– Man må derfor se nøye etter hvor i leddet forandringene sitter, legger han til.

– Hvis forandringene er ekstremt i leddet, det vil si ovenfor, bakenfor eller nedentil, så er de mer uspesifikke og de ses mer i sammenheng med mekanisk betingede forandringer.

Sjansen er i disse situasjoner mindre for at det er aksial spondyloartritt.

– Og hvis det er få forandringer, skal man passe på at man ikke overdiagnostiserer, understreker han.

«Man er god på det man trener på, så de radiologene som jobber mye med MR av rygg, er gode til å diagnostisere spondyloartritt.»

Radiografisk versus nonradiografisk

Blant norske leger som har solid erfaring med spondyloartritt, er Gunnstein Bakland, som er revmatolog ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Han var blant annet med i arbeidsgruppen som laget de nasjonale retningslinjene for Bekhterev i 2007.

– Ved Bekhterevs sykdom så måtte du få påvist en radiografisk skade, det vil si at du måtte ha forandring i IS-leddet som var synlig på røntgen, sier han til Hold Pusten og forklarer videre:

– Men når man begynte å bruke MR, så oppdaget man at det var en del pasienter med innflammasjon som aldri fikk Bekhterev. Det ble derfor laget nye klassifikasjonskriterier hvor man skilte mellom radiografisk og non-radiografisk aksial spondyloartritt og hvor den radiografiske varianten er det samme som Bekhterev.

For å diagnostisere non-radiografisk aksial spondyloartritt, er MR helt sentralt.

Bakland påpeker, i likhet med Østergaard, at det kan være positive funn på MR som ikke nødvendigvis er spondyloartritt.

– Det viste seg at man kunne få med friske personer som hadde hatt en ekstra fysisk belastning, og mange degenerative forandringer ble feiltolket, sier han. Han trekker frem at kvaliteten på beskrivelsene av MR-bildene og kunnskapen til å skille spondyloartritt fra bildefunn som ligner, jevnt over har blitt bedre de siste årene, men at det er noe varierende.

– Man er god på det man trener på, så de radiologene som jobber mye med MR av rygg, er gode til å diagnostisere

Mikkel Østergaard (f.v.), Gunnstein Bakland og Erik Haavardsholm.

ALLE FOTO: PRIVAT

spondyloartritt, sier han.

– Mens vi har sett at radiologer som har annen spesialisering, har oversett forandringer som er typiske for sykdommen.

Sluttet å bestille røntgen

I likhet med sin danske kollega, påpeker også Bakland at alle som har inflammatoriske ryggsmerter bør henvises til MR.

– Vi ved UNN fikk tidlig beskjed fra røntgenavdelingen om å slutte å bestille røntgen av IS-ledd fordi vi uansett kom til å henvise til MR på et tidspunkt når vi ikke var sikre, og røntgenavdelingen hadde ikke kapasitet til å ta både røntgen og MR, forteller revmatologen.

Han trekker videre fram at røntgen av IS-ledd er en upålitelig metode hvor det er lett å bomme på beskrivelsen.

– Noen tviholder likevel på det å først ta røntgen og å gå videre til MR etterpå, sier han.

– Men har pasienten symptomer på inflammatoriske ryggsmerter, som ryggsmerte med morgenstivhet som blir bedre når man er i aktivitet, bør man henvise til MR. Og har pasienten i tillegg genetiske faktorer eller han selv eller nærmeste familie har psoriasis eller inflammatorisk tarmsykdom, så øker mistanken ytterligere om at de kan ha aksial spondyloartritt.

For lettest å kunne oppdage forandringer typisk for sykdommen vektlegger Bakland hvor viktig det er å ta brede nok MR-opptak slik at costovertebralleddene kommer med, da disse forandringene er veldig spesifikke for spondyloartritt.

Total columna og IS-ledd

En som har mye erfaring med å tolke MR-bilder relatert til spondyloartritt,

er radiolog Erik Haavardsholm, overlege ved Radiologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus. Ognår det gjelder radiografene, uttaler også han overfor Hold Pusten hvor viktig det er at de tar sekvenser med bredt nok dekningsområde.

Protokollene er tilpasset revmatologiske problemstillinger, men det hender det dukker opp bifunn, og da vil vi gjerne at radiografene legger på transversale snitt, sier han.

– Det kan for eksempel være at det er prolaps eller oppfyllinger inn mot spinalkanalen, og da er radiografene flinke til å supplere med transversale T 2-sekvenser gjennom det aktuelle området.

Haavardsholm forklarer videre at utredningen av aksial spondyloartritt som de gjør ved Diakonhjemmet sykehus ofte, er en MR total-columna og IS-ledd.

– Og i columna så bruker vi sagittale sekvenser, T 2 Dixon, T1 og coronal PD Dixon, utdyper han.

– I de sagittale sekvensene er vi opptatt av å kjøre dem brede nok, slik at de dekker costovertebral og costotransversalleddene som det gjerne kan være artrittforandringer i.

Av IS-leddet kjører de to sekvenser; vinklet coronal T 2 Dixon og T1-vibe.

«Røntgen kan være et fint supplement fordi vi får en bedre fremstilling av strukturelle forandringer som forbenede påleiringer langs columna.»

En totalvurdering

Haavardsholm understreker at fordelen med MR er at den er sensitiv og derfor fanger opp de tidlige forandringene.

Her kan du lese mer om Mikkel Østergaards workshop.

– Men siden du får frem en del funn som kan representere andre tilstander, kan det være vanskelig å tolke i noen tilfeller, medgir han.

– Dette tror jeg i mange tilfeller løser seg hvis man i de tilfellene man er i tvil, har et samarbeid med revmatolog, og da kan det til syvende og sist falle på hva klinikken taler for.

I tillegg sier han at de er opptatt av at henvisningene skal være gode, samt at de gjerne sammenligner med blodprøvesvar.

– Så vi gjør en totalvurdering og prøver å vekte det i den ene eller andre retningen, i hvert fall i de tilfellene vi er i tvil ut fra bildene, presiserer han.

Selv om MR er essensiell i diagnostikken av axial spondyloartritt, sier

Haavardsholm at det også gjøres noe røntgen.

– Røntgen kan være et fint supplement fordi vi får en bedre fremstilling av strukturelle forandringer som forbenede påleiringer langs columna, uttaler han.

– Men røntgen kan på ingen måte erstatte MR.

Og for å få best mulige undersøkelser, mener han det er viktig å dele protokoller og erfaringer.

– Vi her på Diakonhjemmet sykehus er i hvert fall veldig åpne for å bistå andre, og man kan få mange nyttige tips og informasjon av de som driver mye med denne typen undersøkelser, avslutter han. post@holdpusten.no

Fagdag i stråleterapi

I september ble det avholdt fagdag i stråleterapi for radiografstudenter ved Oslo universitetssykehus.

Engasjerte stråleterapeuter fortalte stolt om det flotte yrket sitt. Studentene fikk et innblikk i avdelingen og fremtidige jobbmuligheter, både på eksisterende senter og de sentrene som fortsatt er i planleggingsfasen.

Det ble forelest om hvordan pasienten «går gjennom systemet» fra start til slutt, og mer spesifikt om palliativ og kurativ behandling og om hva dette innebærer.

De fikk lære om empati og hvordan møte kreftpasienter på en god måte. Hvilket vi alle kan ha godt av å bli påminnet iblant, men som er særlig fint for studentene som nå skal ut i praksis.

Protonbehandling, hvordan funker det egentlig? Og hvem skal få? Dette fikk vi svar på i et spennende foredrag om syklotronen «Ellen» og protonterapi.

FOTO: TONE RISE

Linus Naas-Svorkmo (14) var første pasient ut etter at Ski formelt tok i bruk beslutningsstøtten. Her er han sammen med fagradiograf på generell seksjon i Ski Eir Alvestad. Du møter begge på radiograf.no.

Ski med beslutningsstøtte på skjelettrøntgen

Ahus tar i bruk KI-basert beslutningsstøtte på skjelettrøntgen, og først ut i foretaket er Ski sykehus.

Implementeringen ble markert ved sykehuset den 8. oktober. Verktøyet vil gi radiografene økt ansvar og pasientene raskere svar. Følg qr-koden for mer.

Kvinnehelsestrategien

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre varslet kraftig økt satsning på kvinnehelse da han den 3. oktober la frem regjeringens kvinnehelsestrategi. Til tross for at vi vet at en utvidelse av Mammografiprogrammet vil redde liv, ble ikke en utvidelse av Mammografiprogrammet nevnt med ett ord. I Norge inviteres i dag kun aldersgruppen 50–69 år til mammografiscreening, mens både EU og WHO anbefaler at alle kvinner mellom 45 og 74 år tilbys regelmessige mammografiundersøkelser.

Camilla Skare, daglig leder i Brystkreftforeningen, og Bent R. Mikalsen, forbundsleder i Norsk Radiografforbund, skrev derfor et innlegg i Dagsavisen, følg qr-koden for å lese det. TONE RISE

En litt annerledes type stråleterapi, nemlig brachyterapi, fikk vi en innføring i av Jorunn Widmark.

Det faglige programmet ble avsluttet av studieansvarlig Eric Sundqvist, som fortalte om stråleterapiutdanningen og mastermuligheter ved OsloMet, før det ble omvisning inne på stråleterapien ved Ullevål, hvor det ble stilt mange gode spørsmål fra radiografstudentenes side.

TINE

B. ROSANOWSKY OG TONE L. KOLSTAD

Webinar om radiografrollen

Den 7. november arrangerer den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRT webinar i anledning radiografiens dag, som jo er den 8. november.

Med dette ønsker de å vise hva ISRRT gjør i ulike verdensdeler for å fremme radiografrollen.

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, FOTO: BRILT/ISTOCK

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 22. november 2024, skriv «Kryssord HP 5» i emnefeltet.

NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet.

På side 43 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

Førstelektor Reitan

Som universitetslektor hadde Anita Reitan et ønske om å skaffe seg mer kompetanse. Slik gikk det til at hun ble førstelektor.

TEKST: BJØRN LØNNUM ADREASSEN

Fra før hadde hun en mastergrad og jobbet som universitetslektor på utdanningen i radiografi ved Oslomet. Hun ville bli førstelektor, og det ble litt av en jobb ved siden av å undervise.

– Jeg har endret meg på de seks årene jeg brukte på å studere til førstelektor. Jeg fikk levere oppgaven

min da jeg var klar, forteller hun engasjert over et tilbakeblikk. Studiene brukte hun omtrent 25 prosent arbeidstid på.

– Resten av dagene gikk med til undervisning og oppfølging av studentene som jeg underviste disse årene.

Kravet til opprykk til førstelektor

er dokumentert pedagogisk utviklingsarbeid som i omfang tilsvarer en doktorgrad.

– Forskjellen er kanskje at det er mer utviklingsarbeid enn det en doktorgrad innebærer. Jeg har publisert fire vitenskapelige artikler og gjort mye utviklingsarbeid innen undervisning med tema strålevern, forklarer hun.

På veien til opprykk som førstelektor har Anita Reitan publisert fire vitenskapelige artikler.

FOTO: PRIVAT

«Jeg begynte å se hvordan man kan få til en større helhet i den fragmenterte undervisningen i strålevern.»

Digitalt læreverk

Utvikling av et digitalt læreverk har vært sentralt. For da hun startet i 2017, ble hun overrasket over hvor fragmentert undervisningen i strålevern var.

– Den foregår litt på hvert av årene i utdanningen innen radiografi.

Strålevern inngår i forskjellige emner i studieplanen. Jeg begynte å se hvordan man kan få til en større helhet i den fragmenterte undervisningen i strålevern. Jeg ville systematisere og sikre kvaliteten til undervisningen. Behovet for å unngå overlapp med undervisning i det samme flere ganger, var også til stede, forklarer hun.

– Nå er strålevernet mer samlet i det digitale læreverket. Det er bedre, siden strålevern er en modningsprosess der studentene bygger stein på stein, fra emne til emne.

«Det er en modningsprosess å forstå strålevern.»

Berettigelse

Et tema Reitan er opptatt av, er berettigelse.

– Temaet berettigelse finnes i flere emner gjennom studieårene for å bli radiograf. Det er en modningsprosess å forstå strålevern. En ting er den praktiske siden. Men også innen berettigelse, der nytteverdi hele tiden skal være større enn risikoen. Det er et sentralt poeng, understreker hun.

Nettopp det å få til en rimelig progresjon i strålevernet på studiet har hun jobbet mye for.

– Det digitale læreverket jeg og min veileder har laget, kan studentene jobbe med selv. Det består av små videoer der vi forklarer ting, pluss oppgaver. Da får den som underviser, bedre tid sammen med studentene til å jobbe med caser, og gå mer i dybden. Dette har det vært velig gøy å få til, meddeler hun. Fortsatt er det ingen egen eksamen i strålevern.

– Men min erfaring er at vi har kommet lenger enn før, sier Reitan.

«Det er historier om at gravide er blitt anbefalt å vurdere abort, fordi de har vært igjennom en undersøkelse med CT.»

Røntgen for gravide

Reitan har også lenge vært opptatt av gravide og røntgen. Mastergraden hennes handlet om det.

– Jeg har fortsatt med gravide og røntgen, og fått det inn i læreverket vi har laget. Min motivasjon er at det dels er lite kompetanse på akkurat dette ute i helsevesenet. Dermed har jeg lurt på hvordan gravide kan ivaretas uten å bli så bekymret. Hvis de må ta røntgen når de er gravide, er de ofte redde for mulige konsekvenser for fosteret.

En av hennes vitenskapelige artikler handler nettopp om

behovet for informasjon til gravide.

– Jeg har intervjuet friske gravide om hva de ville tenkt hvis de måtte ta røntgen. Når man blir gravid, tenker man vel litt annerledes. Å beskytte fosteret blir mye i fokus, og det er en sårbar situasjon for mange, sier Reitan.

For strålerisikoen er som kjent liten.

– Det skal veldig mye til for at fosteret påvirkes av en undersøkelse med røntgen. «Stråling og foster er ikke bra», tenker man. Det skal vi ha respekt for. Men når man først trenger røntgen, er risikoen svært liten.

– Dette lærer studentene alt de trenger om nå. Når undersøkelsen er berettiget, vet vi det er liten risiko.

– Hvordan ble du så interessert i røntgen og gravide?

– Det er historier om at gravide er blitt anbefalt å vurdere abort, fordi de har vært igjennom en undersøkelse med CT. Dette er et helt feil råd som aldri skal gis, poengterer hun sterkt.

Kommunikasjon om risiko er å gi informasjon uten å skape frykt, blir vi forklart.

– Hvordan skal vi gjøre det? spør hun.

– Vi trenger mer undervisning, var svaret fra intervjurunden. Derfor har vi nå mer risikokommunikasjon i undervisningen på Oslomet.

Et tredje tema Reitan har jobbet med, er hvilken rolle radiografer har i vurderingen av berettigelse.

– Hvem diskuterer og konfererer de med. I hvilken grad ser radiografene det som sin plikt til å konferere med andre, og hva legges til grunn?

Profesjonsidentitet er et annet konsept Reitan trekker frem.

– Hva betyr det å være radiograf. Hvilke verdier står vi for? Vi må vise studentene dette, sier hun.

For å bli førstelektor har jeg nok jobbet litt mer enn 100 prosent innimellom, sier Reitan med et smil. post@holdpusten.no

Anita Reitan har samlet og digitalisert mye av læreverket i strålevern. FOTO: PRIVAT

Barnerøntgen ved HUS

TEKST: HEGE BLOM

Barnerøntgen på Haukeland universitetssjukehus er organisatorisk sett ein del av den store gjengen kalla Seksjon for barn/unge og CT/generell. Vi har i alle år holdt til i eigne lokale og i stor grad med eigne, faste tilsette. Difor tenker vi ofte på oss sjølv som ein eigen del, og blir som oftast omtalt som «barnerøntgen».

Vi er fem barneradiologar, to merkantile og sju radiografar på jobb kvar dag for å gi barn og ungdom eit best mogeleg radiologitilbod.

Vi er å finne i det nye bygget kalla Glasblokkene, som er eit komplett sjukehus like nord for Sentralblokka. Første del av dette var ferdig i 2016 og rommer Klinikk for psykisk helsevern for barn og unge, Habiliteringstenesta og Energisenteret for barn og unge. Del 2 stod klart oktober i fjor. Då flytta vi inn saman med Barne- og ungdomsklinikken og Kvinneklinikken i

det som har blitt eit flott bygg for både pasientar, pårørande og oss som jobbar her.

Pasientar

Vi undersøker i hovudsak barn og ungdom frå 0–18år, men det hender vi avhjelper hovudavdelinga med både røntgen og MR av voksne når vi har ledig tid.

Det er spennande og utfordrande å tilpasse både teknikk og kommunikasjon til pasientar som kan vera alt frå 500 gram på dei minste premature, til store 18-åringar i vaksen størrelse. I tillegg er det ofte foreldre og søsken med til timen.

Pasientane vert henvist til oss internt, frå andre sjukehus i regionen, frå helsestasjonar og frå fastlegar.

Røntgen

Vi har ein konvensjonell røntgenlab der vi utfører det meste av vanlige thorax- og

skjelettundersøkingar. Det blir gjort mykje av utgreiing og kontrollar av skoliose og beinlengdemåling (HKA). Vi tar òg ein del totalskjelett ved dysplasi-utgreiing eller ved spørsmål om barnemishandling.

Gjennomlysningslaben vår er, i tillegg til at den gir gode gjennomlysningsundersøkingar, heldigvis òg god på vanlige røntgenundersøkingar. Denne blir difor brukt mykje til konvensjonell røntgen. Ellers gjer vi til dømes ulike svelgundersøkingar (øsofagus, ØVD), colon og miksjonscystografi (MUCG).

Vi har ein fast time i veka der vi utfører dynamisk svelgundersøking i samarbeid med logoped. Pasientane er gjerne barn med ulike former for svelgvanskar. Vi tester ut mat med ulike konsistensar blanda med kontrastmiddel som barnet svelger under gjennomlysning. Dette er veldig nyttig i habiliteringa vidare, då det gir behandlar

Om du vil sjå meir frå vår kvardag, må du gjerne følge oss på Instagram: @ barnerontgenhaukeland.

Her er noen av oss: Bente Johanne Backer (bak f.v.), Helene Mork-Knudsen, Øyvind Blom, Hege Kristin Hommedal Blom, Oda Vee og Siv Arlind Ramsdal. Under bordet: Carolina Pina Ayala (t.v.) og Martine Valnumsen Hansen.

og foreldre eit godt inntrykk av kva barnet trygt kan eller ikkje kan spise og drikke. Dei to mobile røntgenapparata våre bruker vi stort sett til thorax på stue. Nyfødtintensiven som ligg i etasjen under oss, er våre største kundar her, men vi tar gjerne røntgen på stue på dei andre sengepostane eller på oppvåkningsavsnittet.

«Det er spennande og utfordrande å tilpasse både teknikk og kommunikasjon til pasientar som kan vera alt frå 500 gram på dei minste premature, til store 18-åringar i vaksen størrelse.»

Ultralyd

Her i Glasblokkene har vi tre ultralydapparat. Med dei undersøker vi rundt 20 barn og ungdommar for dagen. Ultralydlabane er bemanna av ein barneradiolog og ein radiograf/merkantil som samarbeider om å få programmet til å skli så greitt som mulig. Ved innflytting til Glasblokkene kom vi i samme bygg som føde/barsel. Det har gitt oss moglegheit til å tilby nyfødte nødvendige undersøkingar før dei reiser heim. Det mest aktuelle er ultralydscreening av hoftene for å utelukke dysplasi. Kvar dag mellom klokka ti og elleve møter alle nyfødte som treng ein sjekk av hoftene, hjå oss på drop-in. Dette er eit koseleg innslag, men òg ganske uforutsigbart, då antalet pasientar

er veldig varierande. Enkelte dagar er det ingen, medan vi på det meste har hatt opp til 18 små innom i løpet av ein times tid.

MR er ein ny modalitet på vår seksjon. Den kom i drift i januar i år, og vi synest det er veldig kjekt å endeleg kunne tilby ein eigen MR for barn og ungdom. I arbeidet rundt oppstarten av denne maskina har vi lagt vekt på å tilpasse både pasientinformasjon, ventesoner og MR-kabin slik at det framstår barnevennlig.

Vi legg mykje vekt på å tilby ulike måter ein kan forberede seg heimefrå slik at det skal kunne passe alle aldrar og behov. I tillegg til at pasientane får tilsendt skriftleg informasjon om oppmøte og ev. forberedelse, kan dei òg gå inn på nettsidene våre og sjå bilder eller gjennomføre eit e-læringskurs for barn som skal til MR. Der kan ein sjå filmklipp og bli kjent med oss som jobber her, samt bli med skodespelaren med Ulrik, skodespelaren og sjå korleis det kan oppleves for barn å gjennomføre MR-undersøking.

I planlegginga av det nye sjukehusbygget var vi opptatt av å utnytte gode konsept og hente inspirasjon frå andre barnesjukehus. Og i samband med MR-anskaffelsen vart vi kjent med tanken om å la barn få komme og øve i ein mock-scanner i forkant av MR-timen. Vi tente på ideen og har, i samarbeid med GE, fått bygd om skallet av ein kassert MR-maskin slik at det fungerer perfekt til formålet. Skallet er montert på ein heimesnekra trekonstruksjon og har

montert høgtalar på innsida slik at ein kan spele av dei aktuelle MR-lydane.

Installasjonen av denne mock-scanneren har gjort at vi no har starta opp eit forskningsprosjekt der vi ønskjer å måle effekten av å la barn øve i forkant av MR-timen sin. Vi ser blant anna på om det kan føre til redusert bruk av narkose, betre tidsbruk og økt bildekvalitet. Etter MR-undersøkinga får nokre av pasientane eit spørreskjema der dei oppgir i kva grad dei har følt seg forberedt eller stressa i forkant av timen og kva dei synest om forberedelsesmaterialet som blei brukt.

Forskningsprosjektet har pågått i eit halvt års tid, og har foreløpig gitt veldig lovande resultat. I tillegg er det stor interesse for tilbodet både blant henvisarar og pasientar. Vi håper difor, med tida, å kunne tilby dette til alle som måtte ha behov eller ønske om det.

«Felles for oss som jobbar her, er at vi har eit stort engasjement for å gi både barn, ungdom og foreldre eit best mogeleg tilbod.»

Arbeidskvardag

Barnerøntgen er åpent kvardagar fra klokka 7.30–15.00 og dei fleste radiografane jobbar her fast. I tillegg er det ein del som jobbar delvis på hovedavdelinga i Sentralblokka. Vi er ein veldig kjekk gjeng og har passe fordeling av alder og

Lekerommet med leke-MR-modellen. Her er Lars Ersland (f.v.), Helene Mork-Knudsen, Martine Valnumsen Hansen, Hege Kristin Hommedal Blom.

Disse har vært

erfaring. Felles for oss som jobbar her, er at vi har eit stort engasjement for å gi både barn, ungdom og foreldre eit best mogeleg tilbod. Det medfører ofte at ein må vera fleksibel og strekke seg litt utanfor det som kanskje er dei forventa arbeidsoppgåvene. Radiografane her samarbeider tett med radiologar og barnelegar. Dette meiner vi er med på å bedre opplevinga for pasientane, og til å skape eit godt fagmiljø for oss som jobber her.

Vi har søkelys på å gi pasientane eit heilheitleg tilbod, og tilstreber at dei skal unngå å bli sendt fram og tilbake mellom oss og behandlar. Vi meiner og det er viktig å ha søkelys på meistring og medbestemmelse hjå barnet eller ungdommen, og med dette unngå unødvendig bruk av tvang som igjen kan gje dårlege opplevingar.

Til dei aller minste har vi små white noise-høgtalarar som kan spele av beroligande lydar. Dette fungerer fint for urolige nyfødte, ev. i kombinasjon med sukkervatn.

Til dei litt større kan vi tilby Ipad, leiker og spel for å korte ned ventetid eller ta vekk søkelyset frå ting som kan vere ubehagelig. Vi liker å vere kreative når vi skal

undersøke dei minste og kan finne på å ta bilde med barnet sittande på ein leikebil, eller på fanget til ein forelder. På MR og på gjennomlysning kan vi vise film, og MR-kabinen har ein veldig fin prosjektor som kan forvandle heile rommet om til eit akvarium, ein regnskog eller liknande.

Det er eit gammelt uttrykk som seier at barn er ikkje små voksne. På barnerøntgen er vi også opptatt av at ungdom heller ikkje er voksne. Samtidig er dei heller ikkje store barn. Vi tenker det er viktig å ha søkelys på at ungdom treng eigen tilpassing når dei kjem til sjukehuset. Dette gjer vi blant anna gjennom å la ungdommen ta litt styring sjølv. Det er viktig at dei får ta stilling til om foreldre treng å vera med inn i undersøkelsesrommet eller ikkje, og at dei til dømes får kle seg om i eige omkledningsrom.

Vi er stolte av å jobbe med denne viktige pasientgruppa, og ønskjer sterkt å verne om barn og unge som spesialitet framover. Vår erfaring er at både foreldre og barn set stor pris på å få komme til eigne, barneretta lokale og bli møtt av tilsette som har god erfaring i å kommunisere med barn. post@holdpusten.no

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS SørHelgeland, Stord sjukehus, Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus, UNN/Longyearbyen, Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, Harstad sykehus og og stråleterapeutane som arbeider med brakyterapi på Radiumhospitalet.

Radiograf Olivia Hjertø i aksjon.

FOTO: HELSE BERGEN

NRF bak KI-sesjon på Radiologisk Høstmøte

Møte i Spesialistrådet

I oktober møttes Spesialistrådet i NRF igjen. De ønsket velkommen Morten Egeberg Evensen og Anita Reitan som nye medlemmer, mens de takket av Aud Mette Myklebust og Eivind Richter Andersen. På agendaen for møtet sto blant annet behandling av nye spesialistsøknader og en oppsummering av ordningen så langt.

Rådet spilte også inn en podcast der de forteller om sitt arbeid og om spesialistgodkjenningsordningen.

Hør

Her kan du lese om spesialistgodkjenningsordning.

Også i år var Radiografforbundet invitert til å organisere en egen sesjon under Radiologisk Høstmøte, en årlig konferanse i regi av Norsk Radiologisk Forening.

NRF valgte å fokusere på KI, og da spesielt hva denne teknologien kan bety for radiografer.

Sesjonen ble ledet av fagsjef i NRF Håkon Hjemly.

De tre foreleserne i sesjonen hadde ulike perspektiver som utgangspunkt.

Implementeringsleder ved Klinikk for medisinsk diagnostikk i Vestre Viken, Line Tveiten, snakket om deres erfaring med implementering og bruk KI i bildediagnostikk. Gro Hilde Severinsen, seniorforsker ved Nasjonalt senter for e-helse i Tromsø, fortalte om sin forskning på hva brukerne av KI hadde av forventinger og hva de gjorde seg av erfaringer, og leder for Mammografiprogrammet

Solveig Hofvind presenterte resultater fra forskning på hvordan KI kan bli et effektivt hjelpemiddel innen Mammografiprogrammet.

Fra venstre: Bent R. Mikalsen (forbundsleder i NRF), Line Tveiten, Solveig Hofvind, Gro Hilde Severinsen og Håkon Hjemly.

Bak fra venstre: Bent R. Mikalsen, Eivind Richter Andersen, Øyvind Bjørklund Pettrersen,Morten Egeberg Evensen. Foran f.v.: Aud Mette Myklebust, Håkon Hjmely og Anita Reitan.

FOTO:

podcasten her.

Hold Pusten

Hold Pusten utgis av Norsk Radiografforbund (NRF) og er Norges eneste fagtidsskrift som dekker bildediagnostikkfeltet. Bladet har vitenskapelig status.

Tidsskriftet sendes til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund. Bladet har også mange frittstående abonnenter, og sendes til de fleste røntgenavdelinger og -institutter i landet. Radiografstudenter og -utdanninger over hele Norden er abonnenenter. Radiografer er den desidert største personellgruppen i radiologiske avdelinger, og er i de senere år blitt mer og mer sentrale med tanke på ledelse, kvalitetssikring, IT og innkjøp av modaliteter og forbruksmateriell. Du når disse målrettet ved å annonsere i Hold Pusten.

Når du annonserer i Hold Pusten treffer du 7000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.. Frister, priser og tidligere utgaver finner du på holdpusten.no

Hold Pustens opplag er på 3559, og tidsskriftet har 7000 lesere (tall fra Kantar).

Ansvarlig redaktør: Tone Rise

Mail: tone@holdpusten.no

Norsk Radiografforbund

Rådhusgata 4, 0151 Oslo

Nr Annonsefrist

Utgivelsesdato

1 Mandag 3. februar Onsdag 12. februar

2 Mandag 24. mars Onsdag 2. april

3 Mandag 9. juni Onsdag 18. juni

4 Mandag 8. september Onsdag 17. september

5 Mandag 20. oktober Onsdag 29. oktober

6 Mandag 8. desember Onsdag 17. desember

I hvert nummer av Hold Pusten belyser Rådet for radiografetikk i NRF en situasjon som radiografer kan oppleve. Scenariene er basert på innsendte saker og egne erfaringer og skal være mest mulig realistiske og gjenkjennelige for radiografer flest. Håpet er at dette vil føre til diskusjon om og refleksjon radiografrollen på arbeidsplassen.

ILLUSTRASJONSFOTO: DONTSTOP/ISTOCK

Barn på røntgen

Per og foreldrene hans kommer til akutt røntgenundersøkelse av thorax og øvre abdomen med spørsmål om fremmedlegeme med potensiell fare for liv og helse. Per er to år og blir båret inn på undersøkelsesrommet av foreldrene.

Per er urolig og sint etter tidligere undersøkelser av lege. Undersøkelsen regnes som viktig å gjennomføre og bildene vil være avgjørende for videre behandling. Det diskuteres blant radiografene hvilken fremgangsmåte som er best, og det vurderes til at undersøkelsen skal tas i ryggleie på benk.

Radiografen informerer foreldrene om undersøkelsen, og at dette innebærer at Per må ligge helt rolig. Idet foreldrene forsøker å legge Per på benken, blir gutten redd og samarbeider ikke. Radiografen informerer så foreldrene om at de må holde Per fysisk fast mot benken for at bildene skal ha diagnostisk kvalitet.

Per skriker og motsetter seg disse forsøkene, og foreldrene gir uttrykk for at de synes det er følelsesmessig vanskelig å holde ham fast for å ta bildene og ønsker ikke dette.

Hva tenker du radiografen bør gjøre?

Disse får FoU-stipend

Stipendene er et ledd i Norsk Radiografforbunds støtte til forsknings- og utviklingsarbeid.

Stipendordningen er ment å være et supplement til virksomhetenes eget ansvar for kompetanseutvikling for sine ansatte og er en støtte til de av våre medlemmer som er i et utdanningsløp samt utfører prosjekter tilknyttet våre fagområder.

Det var også i år søknader til spennende prosjekter der radiografer søker ny kunnskap og strekker grensene for områdene våre medlemmer forsker innen.

Blant årets søkere til forsknings- og utviklingsarbeid er det også i år radiografer i doktorgradsløp. Dette er gledelig og i tråd med utlysningstekst og satsing fra forbundets side.

Følgende medlemmer tildeles støtte i 2024: Cathrine Helgestad Kristiansen får kroner 25 000. Støtte til presentasjon av artikkel i pågående ph.d.-arbeid på metode- og kvalitetsutvikling innenfor CT og kontrast med dual-energy/spektral CT: «Low contrast medium dose in spectral detector CT pulmonary angiography –a randomised controlled trial comparing three clinical administration strategies».

Helene Mork-Knudsen får kroner 40 000. Støtte til prosjektet «MR-optimalisering via Simulering (MR OpSim) – pasientforberedelser hjemmefra».

Lydia Johnsen får kroner 35 000. Støtte til forskningsprosjekt innen ultralyddiagnostikk kalt «Undersøkelse av plakk i halspulsårene med nye ultralydmetoder».

Mette K. Henning får kroner 25 000. Støtte til presentasjon av poster i pågående ph.d.-arbeid om optimalisering av kontrastmiddelmengde ved CT thorax: «Improved chest CT diagnostic and contrast medium administration».

Solveig Hofvind får kroner 40 000. Støtte til kvalitetsforbedringsprosjektet «BERM – Bedre Radiografi i Mammografiprogrammet».

FOTO: FILADENDRON/ITSTOCK

Derfor trenger vi kvalitetssikringsprosjekter

Både stråleterapi- og radiografyrket er fagområder i stadig utvikling. Mye har skjedd siden jeg begynte min yrkeskarriere som stråleterapeut for over 20 år siden. Kontroll av strålefelt er et eksempel der det har vært store endringer. Riktig posisjonering og kontroll av strålefelt på pasienten er en viktig del av strålebehandlingsprosessen for å sikre at stråledosen blir avgitt til planlagt område ved hver behandling.

Den vanligste metoden for posisjonering er bruk av laserlys som stilles inn slik at de stemmer overens med tatoveringer og tegninger på pasientens hud, såkalte referansemarkeringer. Metoden var i bruk da jeg var fersk stråleterapeut, og benyttes fortsatt, men det finnes i dag mer avanserte metoder for å kontrollere at pasientposisjonen er riktig.

«Kvalitetssikringsprosjekter

har til hensikt å finne ut om en ny metode er bedre enn dagens praksis.»

Tidligere gikk man ut fra at når laserlyset og referansemarkeringene stemte overens, lå pasienten riktig og strålefeltene traff planlagt område. Pasientposisjonen ble ukentlig kontrollert ved hjelp av en røntgenkontroll som fremstilte stråleområdet med todimensjonale røntgenbilder. I dag har de fleste avdelinger rutine for å daglig ta tredimensjonale bilder som for eksempel med Cone Beam CT (CBCT). Tredimensjonale bilder gir en mye bedre fremstilling av pasientens anatomi i området som skal få strålebehandling, og vi får automatisk korrigert pasienten til riktig posisjon. Siden vi har bedre metoder for å kontrollere strålefeltet, bør vi også tenke om innstilling av pasient kan gjøres på en mer effektiv måte uten å tape noe på presisjonen i strålebehandlingene. For å se om en innstillingsmetode er bedre enn andre med tanke på nøyaktighet og reproduserbarhet, bør et

kvalitetssikringsprosjekt gjennomføres der metodene settes opp mot hverandre. Kvalitetssikringsprosjekter har til hensikt å finne ut om en ny metode er bedre enn dagens praksis. Kvalitetssikring går ut på å evaluere om helsehjelpen gir ønskede og forventede resultater, samt om kravene til kvalitet blir oppfylt. Samtykke fra pasienten trengs ikke på slike prosjekter siden pasienten ikke skal gjennomgå noe utenom standard behandling. Før et kvalitetssikringsprosjekt der persondata skal registreres kan settes i gang, må det meldes inn og godkjennes av personvernombudet (PVO), Personopplysningsloven §9-10.

Eksempelvis gjennomføres nå et kvalitetssikringsprosjekt av innstillingsmetoder ved Stråleterapiavdelingen på St. Olavs hospital. Halvparten av et utvalgt antall pasienter stilles inn og justeres fra referansemarkeringer på hud som skal sammenfalle med lasere (dagens praksis). Den andre halvparten av pasientgruppen stilles ikke inn ut ifra referansemarkeringer, men legger seg på behandlingsbordet i en mest mulig komfortabel stilling uten at justering eller vridning gjennomføres. I begge pasientgruppene kontrolleres pasientposisjon og strålefelt med CBCT. Hensikten er å sammenligne om det er noen forskjell i rotasjonsavvik på

CT-opptaket mellom de to metodene og om man eventuelt kan kutte referansemarkeringer på pasient uten at det går på bekostning av nøyaktigheten i behandlingen.

Uten tallmateriale fra et kvalitetssikringsprosjekt vet man ikke hvilken av metodene som er mest nøyaktig. Selv om den ene metoden tilsynelatende virker å være bedre på alle punkter, bør man gjennomføre kvalitetssikringsprosjekt for å ha et dokumentert grunnlag for å velge den mest nøyaktige og effektive metoden. Reproduserbarhet, effektivitet, til det beste for pasienten, men også en metode som er skånsom for oss som yrkesaktive er viktige elementer å hensynta her.

Videre vil det være viktig å dele erfaringer med andre avdelinger, slik at man kan ta lærdom av hverandre. Nasjonal videokonferanse som arrangeres digitalt for stråleterapisentrene i Norge, er en fin mulighet til å drøfte relevante temaer og dele erfaringer. Mange opplever de samme problemstillingene i løpet av arbeidshverdagen og vi må derfor utveksle erfaringer. Kvalitetssikringsprosjekter gir oss trygghet på at metodene vi benytter, er til det beste både for pasient, radiograf og stråleterapeut samt sikre god fagutvikling.

Dette er Radforum

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoUarbeid.

Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf. no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Ved Katy Grøtte Stene, styremedlem i Radforum, stråleterapeut ved St. Olavs hospital og medlem i KVISTgruppen, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Jobbe som radiograf inn i evigheten?

Norsk Radiografforbund er kanskje ikke det største forbundet, hverken i antall medlemmer eller innad i vår hovedorganisasjon Unio. Like fullt er vi radiografer veldig stolte av vår profesjon og vårt fag, og av at vi har et forbund som på samme tid er en klassisk fagforening og et profesjonsforbund. Dette forplikter.

Vi skal både kunne utvikle forbundet når det gjelder lønns- og arbeidsforhold, samtidig som vi skal bidra til utvikling av faget ved hjelp av kompetanseheving, ved å fremme større bruk av oppgavedeling og være på med tanke på innføring av ny teknologi (ikke utdypende liste).

Min oppfatning er at vi som mennesker oftest er veldig opptatt av det som skjer

akkurat for øyeblikket, og fremover i maks to-tre år. Det vi derimot ofte ikke tenker så mye på, er det som skal skje om 20, 30, 40 eller 50 år.

De siste to årene har det skjedd mye på pensjonsfronten, senest i desember 2023 med stortingsmeldingen «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil» (Meld. St. 6). Veldig forenklet betyr dette i praksis at den tidligere vanlige aldersgrensen for pensjon på 67 år skulle justeres til såkalt normert pensjonsalder. Hvert årskull født etter 1963 skulle få en egen normert pensjonsalder som er justert etter antatt levealder. Samtidig blir også alminnelig aldersgrense for statsansatte og andre medlemmer av Statens pensjonskasse økt fra 70

år til 72 år. Dette er et tydelig tegn fra politikerne om at man som følge av forventet økt levealder også bør jobbe lenger. Grunnen til at jeg tar dette opp her, er at vi radiografer og helseutdannede generelt har en arbeidshverdag med mange arbeidsoppgaver som over tid kan være både fysisk og mentalt belastende. Da kan man spørre seg om det er realistisk og rettferdig å forvente at vi i vårt yrke skal stå i arbeid til en mye høyere alder enn tidligere? Nå har det seg slik at vi er jo fortsatt en ung gruppe profesjonsmessig, forbundet fylte jo 50 år så sent som i fjor, så det er ikke kjempestore grupper av pensjonister blant oss ennå. Noen pensjonister har det blitt, og fra det jeg vet,

FOTO: KONGSBERG SYKEHUS

Thomas Gulbrandsen er radiograf og foretakstillitsvalgt ved Ahus, leder for nettverket av foretakstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte samme sted, og styremedlem i NRF.

FOTO: TONE

så har ikke det vært en stor utfordring der med tidlig pensjonsavgang. De fleste går ut av arbeidslivet ved normal tid.

Samtidig som pensjonsalder endres for at man skal kunne gjøre bruk av arbeidskapasiteten til befolkningen over en lengre periode, blir også utredningen «Tid for handling» lansert av Helsepersonellkommisjonen (i februar 2023). Dens innhold kan diskuteres mye og lenge, men hovedpunktet fra deres side som er viktig i denne sammenheng, er at antall ansatte i helse og omsorg ikke kan øke selv om det blir større behov for tjenestene fremover.

Forenklet kan man jo da tenke at dette

«Vi radiografer og helseutdannede generelt har en arbeidshverdag med mange arbeidsoppgaver som over tid kan være både fysisk og mentalt belastende.»

vil øke trykket på oss radiografer, noe som også kan påvirke vår fysiske og mentalt belastende arbeidshverdag. Hvordan skal man da kunne oppfylle ønsket om at vi skal jobbe lenger?

I etterfølgelse av at utredningen «Tid for handling» ble lagt frem, har flere helseforetak tatt grep og sett på forskjellige muligheter som kan skape handlingsrom. Oppgavedeling, langvakter, nærhetsprinsipper, seniorpolitikk et cetera. Når det kommer til oppgavedeling, er vi som gruppe ved mange arbeidssteder godt

tatt med i slikt arbeid og det er positivt, derimot er det viktig at slike prosjekter er godt begrunnede og har en kjerne i et behov og ikke bare startes uten godt forarbeid.

Langvakter, det vil si vakter på 10-12

«Slik jeg ser det, er det viktig at vi er der for pasienten, men vi må passe oss så vi ikke blir «pasient» selv.»

timer, som en fast ordning for å kunne demme opp for rekrutteringsutfordringer har den siste tiden blitt diskutert ved flere helseforetak etter en bestilling fra regionsforetakene. At dette skal rett inn i utprøving før man ser på hensiktsmessighet og rett tiltak for symptomene, ser jeg på som utfordrende. Det er jo allment kjent at vakter lenger enn ti timer øker risikoen for at man gjør feil, noe som jo utgjør en risiko for pasientsikkerheten.

Seniorpolitikk er også godt fremme

«Hvis det viser seg at vi skal jobbe til vi er 70, 72 eller kanskje enda eldre, må både vi radiografer og forbundet jobbe for gode rammer slik at dette eventuelt kan være mulig.»

i lyset hos flere fagforbund, senest ved Ahus innad i Unio forut for årets lønnsforhandlinger. Samtidig skriver administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten, i en kronikk på nrk. no (publisert den 1.10.24), at man burde pensjonere seniortiltakene, slik som ekstra ferieuke for de over 60 år. Hun viser også til at flere virksomheter i både offentlig og privat sektor har tariffestet ekstra såkalte seniordager på toppen av ferieloven. Derfor mener hun at det er på høy tid å se på dette i tråd med levealdersjusteringen og pensjonsordningene tidligere nevnt her. Hvordan innretningen på slike tiltak skal være i fremtiden, vil muligens bli endret. Det er da vi som forbund skal være på ballen og komme med våre innspill/ forhandlinger. Jeg vet blant annet at det tidligere har vært diskusjoner rundt tekst i tariff rundt fritakelse fra nattevakter etter

fylte 50 år.

Et annet moment er at vi som gruppe er veldig fleksible og arbeidsomme, og tar gladelig på oss en ekstravakt her og der. Vi stiller opp! Slik jeg ser det, er det viktig at vi er der for pasienten, men vi må passe oss så vi ikke blir «pasient» selv. Sykefraværet på helseforetakene har årene etter pandemien vært generelt høyere enn før, og dette er ikke fruktbart over tid hverken for oss eller samfunnet som helhet. Som forbund tenker jeg her at vi skal være i god dialog rundt løsninger ved eventuelle akutte behov, samtidig som at vi bør etterstrebe å bevare arbeidsmiljølovens bestemmelser så langt det lar seg gjøre.

Hovedpoenget med at jeg ønsket å skrive litt om dette, er at vi må huske på oss selv også oppi de daglige gjøremålene. Hvis det viser seg at vi skal jobbe til vi er 70, 72 eller kanskje enda eldre, må både vi radiografer og forbundet jobbe for gode rammer slik at dette eventuelt kan være mulig. Vi ønsker i hvert fall ikke et arbeidsliv hvor vi skal jobbe slik de gjorde på starten av 1900-tallet. Utviklingen de siste hundre år for arbeidernes lønns- og arbeidsforhold har vært formidabel, og dette må vi fortsette å bevare og utvikle.

Hva tenker du er en passe tid for pensjon, med tanke på vår felles arbeidshverdag? post@holdpusten.no

Kilder

Meld St. 6 (2023-2024)

«Tid for handling»

Pensjoner seniortiltakene

Pølser og politikk

Isommer utspilte det seg noe så sjeldent som en tariffpolitisk kioskvelter i hovedstaden.

24. mai gikk Unio ut i streik sammen med Akademikerne fordi staten og regjeringen ville vrake hovedtariffavtalen med Unio og Akademikerne. Akademikernes streik ble stoppet av regjeringen den 2. juni, Unios 5. juni. Temperaturen var høy.

Konflikten dreide seg overordnet om fordelingen av lønnsmidler i forbindelse med de årlige inntektsoppgjørene.

Staten som arbeidsgiver insisterte på å gå tilbake til en ordning hvor alle hovedsammenslutningene i staten ble ivaretatt ved en felles hovedtariffavtale. Det ville i dette tilfelle si å vrake hovedtariffavtalen med Unio og Akademikerne.

«Unio og Akademikerne ønsker å videreføre status quo fordi dagens lønnsog forhandlingssystem gir den nødvendige fleksibiliteten til å ivareta lokale hensyn i mangfoldet av statlige virksomheter.»

Akademikerne fikk sin separate avtale i 2016. Unio tilsluttet seg den samme hovedtariffavtalen i 2022. Før 2016 var begge hovedsammenslutninger på samme avtale som LO og YS, en avtale Unio og Akademikerne var misfornøyde med fordi den ikke gagnet våre medlemmer. Den separate hovedtariffavtalen ble til gjennom grundige prosesser som et svar på de utfordringene Unio og Akademikerne opplevde ved den felles hovedtariffavtalen. Med en felles avtale ble lønnsmassen år for år fordelt på en måte som var ufordelaktig for ansatte med høyere utdanning, en situasjon staten som arbeidsgiver vil tilbake til.

Det ønsker åpenbart ikke Akademikerne og Unio.

Unio og Akademikerne ønsker å videreføre status quo fordi dagens lønns- og

forhandlingssystem gir den nødvendige fleksibiliteten til å ivareta lokale hensyn i mangfoldet av statlige virksomheter. I tillegg sørger den for en bedre lønnsutvikling for høyt utdannede arbeidstakere i staten, som igjen er essensielt for å sikre rekruttering til sentrale virksomheter i offentlig sektor.

Syvende november faller Rikslønnsnemdas kjennelse i saken, en sjeldent prinsipiell og viktig avgjørelse som vil definere rammene for arbeidslivets parter i årene som kommer.

«En av de viktigste grunnene til at oppgjøret ble fastlåst, var staten som arbeidsgivers inngang til årets hovedoppgjør.»

Politisert oppgjør

En av de viktigste grunnene til at oppgjøret ble fastlåst, var staten som arbeidsgivers inngang til årets hovedoppgjør.

Den sittende regjering, det rødgrønne flertallet på Stortinget og LO hadde forut for oppgjøret bidratt til å sende staten som arbeidsgiver inn i forhandlingene med et mandat som nødvendigvis måtte ende i konflikt. Det klare mandatet gikk i hovedsak ut på å skru tiden tilbake ved å sørge for en felles hovedtariffavtale. Det ledende regjeringspartiet Arbeiderpartiets binding til en av avtalepartene, LO, og den politiske innblandingen i lønnspolitiske spørsmål som ligger til partene, er etter Unios syn bemerkelsesverdig utidig, og har ført til en politisering av lønnsoppgjørene som bidrar til å svekke den norske modellen, fagforeningenes rolle og medlemmenes innvirkning på deres egen lønnsdannelse. Ved å detaljstyre statens arbeidsgiverpolitikk fra bakrommet har regjeringen svekket den frie forhandlingsrollen, og med det styrt partene til en behandling i Rikslønnsnemda.

For å låne den avdøde tyske

statslederen Otto von Bismarcks bemerkning: «Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn». Regjeringens og LOs opptreden i forbindelse med årets lønnsoppgjør i staten tjener som et sjeldent klart eksempel på et politisk maktspill godt egnet til å redusere søvnkvaliteten.

«LO og YS har i lengre tid arbeidet for å skru klokken tilbake til en tid med én hovedtariffavtale slik tilfellet var før 2016.»

Lokal lønnsdannelse

LO og YS har i lengre tid arbeidet for å skru klokken tilbake til en tid med én hovedtariffavtale slik tilfellet var før 2016. LO har utøvet et sterk politisk press og påtrykk for å sørge for en likelydende hovedtariffavtale i staten, og et lønnssystem med sterke sentrale føringer for lønnsdannelsen.

I motsetning til hovedtariffavtalen LO/YS bygger hovedtariffavtalen Unio/Akademikerne fullt ut på en lokal lønnsdannelse. Hele den sentralt fremforhandlede rammen fordeles i lokale forhandlinger som skjer kollektivt. Innretningen på oppgjøret, prioriteringer og fordelinger av generelle tillegg, individuelle tillegg med videre gjøres lokalt. Avtalen gir få sentrale føringer i det hele tatt, eksempelvis i form av sentralt vedtatte minstelønnskoder for hver enkelt stillingskode.

«En av suksessoppskriftene i Norge har vært at vi har hatt innflytelsesrike, sterke og selvstendige fagforeninger.»

Retten til å organisere seg i en fagforening hvor medlemmene definerer sin egen lønnspolitikk, fagforeningens rett til å forfølge sine medlemmers interesser og styrken i det norske samfunnets

anledning til å stole på ansvarlige og sterke fagforeninger oppleves å være i spill gjennom denne prosessen.

Derfor er spørsmålet av stor prinsipiell betydning, også for de av oss som i hovedsak organiserer medlemmer i andre sektorer.

Tvangstrøye

En av suksessoppskriftene i Norge har vært at vi har hatt innflytelsesrike, sterke og selvstendige fagforeninger.

Det har gjort at vi i Norge, i motsetning til en del andre land, har fått ansvarlige parter med vilje til å finne gode løsninger. Foreningene har fått mye ansvar og innflytelse, og dermed har de i vanskelige situasjoner og kriser vist vilje til å bidra til å finne løsninger selv om det smertet der og da. Partene har vist en vilje til å se vekk fra sine egne interesser til storsamfunnets beste når det har vært påkrevet, fordi man til vanlig gis anledning til å påvirke lønnspolitiske forhold hos egne medlemmer. En innflytelse staten som arbeidsgiver, etter politisk press, tilsynelatende er ute etter å redusere betydelig.

Det finnes mer enn 200 virksomheter med til sammen over 160 000 ansatte i staten.

Disse virksomhetene har ulike behov. De har behov for ulike former for kompetanse, utdanning og personlige egenskaper. Rigide systemer, ordninger og løsninger definert av andre enn medlemmene selv og de som representerer dem, er ikke egnet til å sikre det enkelte medlem de lønns- og arbeidsvilkår vedkommende ønsker og med rimelighet må sies å ha krav på. Statlig ansatte med høyere utdanning tjener i dag betydelig mindre enn sammenliknbare grupper i privat sektor, en utvikling det erfaringsmessig vil være vanskelig å gjøre noe med innenfor den struktur staten som arbeidsgiver forsøker å skyve Unio og Akademikerne inn i.

Oppgjørets time

Den syvende november skal Rikslønnsnemda ta stilling til spørsmålene skissert ovenfor. Unio og

Akademikerne holder hver sin prosedyre før staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet holder sin. LO ble heller ikke enige med staten under våren og sommerens forhandlinger da deres medlemmer gikk inn for en frivillig lønnsnemnd – i motsetning til Unio og Akademikernes tvungne lønnsnemd – og den behandles 15. november. Rikslønnsnemndas kjennelse kommer først etter at alle tre sakene er behandlet, antagelig i slutten av november eller begynnelsen av desember.

Det er usikkert hva utfallet blir.

Rikslønnsnemnda legger vanligvis riksmeklerens skisse til grunn for sin avgjørelse, men i dette tilfellet fremsatte staten et ultimatum under meklingen som ble forkastet av Unio og Akademikerne, og senere nedstemt av LO stats medlemmer. Følgelig er det enda mer uklart enn vanlig hvordan en løsning vil se ut.

Nemndas leder, Liv Synnøve Taraldsrud, har uttalt at dette er noe av det mest kompliserte hun har vært borti siden hun ble leder av nemnda, og det er det lett å ha forståelse for.

Samtidig har vi en tradisjon for å holde organisasjonsfriheten høyt, og en tanke om at medlemmene gjennom sterke og ansvarlige fagforeninger skal

få påvirke innretningen på egne lønnsoppgjør. Vi har typisk skilt ut hva som er partenes ansvar og hva som er politikernes ansvar, og dersom man setter dette oppgjøret inn i en slik kontekst, er i alle fall undertegnede overbevist om at den soleklart mest nærliggende løsningen er å opprettholde dagens hovedtariffavtale for Unio og Akademikerne. Den som lever, får se. carl.christian@radiograf.no

«Rikslønnsnemnda legger vanligvis riksmeklerens skisse til grunn for sin avgjørelse, men i dette tilfellet fremsatte staten et ultimatum under meklingen som ble forkastet av Unio og Akademikerne, og senere nedstemt av LO stats medlemmer. Følgelig er det enda mer uklart enn vanlig hvordan en løsning vil se ut.»

VED CARL CHRISTIAN GRUE SOLBERG, FORHANDLINGSSJEF I NRF.

FOTO: SVERRE JARILD

Sikkerhet i bildediagnostikk

VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF OG NESTLEDER I ISRRT

Det er viktig at bruken av ioniserende stråling i diagnostisering og behandling av sykdommer overvåkes nøye, og at tiltak iverksettes for å minimere både frekvensen og skaden forårsaket av utilsiktede eller uønskede eksponeringer for pasienter.

MARLIN står for Medical Applications of Radiology - Learning from Incidents

and Near Misses, og er et EU-finansiert prosjekt hvor flere europeiske organisasjoner inkludert den europeiske radiograforganisasjonen EFRS er med som partnere. Den 5. og 6. september var det en workshop i Brussel om arbeidet så langt, med spesielt søkelys på et utkast til europeiske retningslinjer for håndtering av uønskede hendelser forbundet med ioniserende stråling innen bildediagnostikk, nukleærmedisin og stråleterapi.

Et hovedtema er såkalte Incidents

Learning Systems (ILS-er) på ulike nivåer og områder, samt etablering av kultur for melding og med mål om læring og ikke straff.

NRF har gitt innspill til prosjektets spørreundersøkelser og til arbeidet med retningslinjer, og deltok med undertegnede i denne workshopen. Utarbeidelse av ILS-er er også av stor interesse for ISRRT, den internasjonale radiograforganisasjonen, som jeg representerte i tillegg til NRF.

Øvrige deltakere på workshopen inkluderte nasjonale kompetente myndigheter, nasjonale helsemyndigheter, europeiske og nasjonale profesjonelle organisasjoner, europeiske og internasjonale organer som Europakommisjonen (EC), lederne for de europeiske strålevernmyndighetene (HERCA) og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), europeiske og internasjonale eksperter på feltet, pasientrepresentanter, industri, Styringsgruppen for kvalitet og sikkerhet (SAMIRA) og Euratom artikkel 31 arbeidsgruppe for medisinske eksponeringer.

EFRS har vært involvert i MARLINprosjektet fra begynnelsen med Ana Geao, som er organisasjonens nukleærmedisinekspert og med i forskningsgruppen EIBIR (se nedenfor). Både Geao og EFRS-leder Andrew England presenterte sine erfaringer og synspunkter under møtedagene.

Det 24 måneder lange MARLINprosjektet vil støtte implementeringen av Rådsdirektiv 2013/59/Euratom (Grunnleggende sikkerhetsstandarder for beskyttelse mot farene ved ioniserende stråling, eller BSSD), spesielt artiklene 63c–e og 104.5, ved å gi en omfattende beskrivelse av dagens status for hendelsesrapportering.

Artikkel 63c–e: Disse artiklene omhandler krav til medisinsk eksponering, inkludert ansvar for medisinsk strålebruk, optimalisering av strålebruk og krav til utstyr og prosedyrer for å sikre pasientsikkerhet.

Artikkel 104.5: Denne artikkelen spesifiserer krav til opplæring og kompetanse for personer som arbeider med ioniserende stråling, for å sikre at de har nødvendig

De tre deltakerne fra Norge: Eivind Richter Andersen (DSA, f.v.), Håkon Hjemly (NRF og ISRRT) og Ida Wendelbo Ormberg (DSA).

Skjematisk skisse av en ILS syklus.

kunnskap og ferdigheter for å beskytte seg selv og andre.

Prosjektet MARLIN har flere viktige formål:

Forbedre rapportering: Øke rapportering og læring fra pasientrelaterte hendelser og nestenulykker innen stråleterapi, intervensjonskardiologi, nukleærmedisin og diagnostisk radiologi.

Sikkerhet og kvalitet: Bruke hendelseslæringssystemer (ILS) som en risikostyringsprosedyre for å opprettholde sikkerhet og kvalitet ved bruk av ioniserende stråling i medisin.

Retningslinjer: Utarbeide klare konsensusretningslinjer for implementering av ILS i medlemslandene.

For å oppnå de spesifikke målene vil prosjektet inkludere følgende elementer: En undersøkelse om implementeringen av de europeiske lovkravene om rapportering og læring fra pasientrelaterte hendelser og nestenulykker i stråleterapi, intervensjonskardiologi, diagnostisk og terapeutisk nukleærmedisin samt intervensjons- og diagnostisk radiologi. Generelle og praksisspesifikke retningslinjer for rapportering og læring fra pasientrelaterte hendelser

og nestenulykker i stråleterapi, intervensjonskardiologi, diagnostisk og terapeutisk nukleærmedisin samt intervensjons- og diagnostisk radiologi.

Konsultasjoner om utkast til retningslinjer med de relevante medlemsstatenes kompetente myndigheter og europeiske profesjonelle organisasjoner. Prosjektverksted-workshop.

DSA hadde to deltakere på workshopen i Brussel, Ida Wendelbo Ormberg, som er seniorrådgiver i avdeling for strålesikkerhet i seksjonen medisinsk strålebruk og Eivind Richter Andersen. Eivind, som nylig forvarte sin ph.d.avhandling ved NTNU Gjøvik, er nyansatt i DSA og tiltenkt en rolle i forvaltningen med KVIST-gruppen (Kvalitetsikring i Stråleterapi). Han hadde følgende inntrykk fra MARLINworkshopen og målsetningene med prosjektet:

MARLIN-prosjektet bidrar til å sette søkelyset på avvikshåndtering, som i seg selv er et essensielt bidrag - noe som følgelig vil være spesielt viktig i land hvor avvikshåndtering ikke er godt utviklet.

Han mener derfor det er bra at de legger så stor vekt på å skape en god kultur for

avviksmelding og -håndtering, og at dette fordrer en aktiv ledelse.

Det er imidlertid interessant å observere at det råder store forskjeller i synspunkt om hvem som bør sitte i avvikshåndeteringsgrupper (lokale grupper med folk på gulvet/bare ledere/ quality managers/outsiders etc.).

Prosjektet beskriver avvikshåndtering fra alle nivå (fra klinikk til myndighetshåndtering), noe som kan være nyttig. Jeg tror imidlertid det er viktig å legge merke til at den avsluttende kommentaren om at guidelinen er som en buffe hvor alle må bruke de delene som passer. Retningslinjen skal med andre ord ikke ses på som en “fasit”, men et verktøy som må tilpasses det enkelte land.

Han mener videre at det er påfallende at ikke MR er nevnt, og påpeker at selv om modaliteten ikke innebærer bruk av ioniserende stråling, er avvikshåndtering med tanke på sikkerhetsaspektet på MR essensielt.

Fra mitt ståsted er det også gledelig å se at både EFRS og Radiologforeningen fremhever at avvikshåndtering bør inkludere større del av bildetakingskjeden enn kun avvik i forbindelse med

bildeopptaket (eks. mangelfulle henvisninger etc.).

I prosjektet trekkes det også frem at profesjonsforeningene har en viktig rolle ift. å fronte avvikshåndtering og kulturbygging. Dette er en interessant betraktning. Radiografforbundet kan nok ta større del i dette arbeidet ved eksempelvis å oppfordre medlemmer til å melde, gi råd, publisere artikler i HP om viktighet av avvikshåndtering (etc.). Avvikshåndtering kan også eksplisitt bli nevnt i yrkesetiske retningslinjer.

Jeg tenker nok at et svært viktig lærepunkt er hvordan man bør jobbe systematisk for å sikre at læring har skjedd, hvordan dette kan måles, og hvordan dette kommuniseres ut.

Dersom arbeidstakere som melder, ser at det skjer en forandring på bakgrunn av meldingene, vil de nok ha større sannsynlighet for å melde igjen.

Som helt fersk på forvaltningssiden skal jeg være forsiktig med å svare ut ift. lærepunkter, men workshopen gir absolutt viktig læring som kan tas med inn i KVIST-arbeidet mtp. å fremme læring av avvikshåndtering i stråleterapi.

Jeg tenker imidlertid at diskusjonene vedr. hvor detaljstyrt lovverket skal være, er interessant; hvor både for detaljert og for fritt lovverk kan virke hemmende på god avvikshåndtering.

Ida Wendelbo Ormberg hadde følgende betraktninger om MARLIN-prosjeket og potensiell betydning for DSA og Norge:

Det er gledelig å se at Norge er ganske på linje med prinsippene i utkastet til retningslinjer. Men vi har nok et potensial for ytterligere forbedring når det kommer til taksonomi/koding av meldinger utenfor stråleterapi. NOKUP-kodene er svært detaljerte på stråleterapi, men dette skiller seg mye fra øvrig røntgenbruk som ofte er mer et støtte-verktøy sammen med mange andre verktøy i en klinisk sykehushverdag, ikke hovedaktiviteten.

Internt hos DSA har vi også mye interessant å ta med oss fra utkastet. Jeg synes spesielt kriteriene for varsling til myndigheter var interessante. Jeg tror det er fint å ta en gjennomgang av våre egne varslings-kriterier opp mot anbefalingene, for å se om det er rom for tydeligere og mer enhetlig veiledning på dette området også hos oss.

Samarbeid med profesjonsforeningene er også et potensielt område for videre utvikling. Kunnskapsutveksling og det å spre læringserfaringer til relevante helsetilbydere er mye av kjernen i ILS-er, og her kan vi sikkert dra veksler på hverandres kunnskap og tilflyt av informasjon.

Personlig stiller jeg meg bak det Eivind og Ida sier om MARLIN, og det er veldig positivt at de begge nevner godt samarbeid med profesjonsforeningene som viktig fremover. Jeg tenker også at profesjonsforbund som NRF og internasjonale organisasjoner som EFRS og ISRRT vil ha en svært viktig rolle i å få etablert og

brukt meldesystemer for uønskede hendelser. Dette ble også poengtert av Andrew England som leder for EFRS, i den delen av programmet hvor ulike organisasjoner presenterte sine synspunkter.

Det er svært ulikt hva som meldes eller ikke, mye basert på hvilken melde- og læringskultur man har og frykten for represalier. Så tenker jeg også det vil være lurt å se på om man kan få til et felles system for melding av hendelser ved alle typer undersøkelser og behandlinger i virksomhetene (for eksempel også for ikke-ioniserende modaliteter som MR), og at man har riktig taksonomi og begrepsbruk for differensierings- og evalueringsarbeidet.

Det er flere eksempler på at regelverk har blitt ulikt forstått og dermed ulikt praktisert på grunn av feilaktige oversettelser. Det er også fare for at slike meldesystemer kan bli brukt på feil måte ved at man for eksempel feiltolker det at ett sted har mange flere meldinger enn et annet. Fra Sverige ble det vist til at slik feiltolkning hadde ført til at der man var flinke til å melde alle hendelser, fikk man plutselig tilsynsmyndigheten på døren og massivt negativt mediefokus. Saken var tvert imot at denne virksomheten ikke gjorde mer feil enn andre (kanskje tvert om?), men hadde etablert en kultur for melding av alle relevante hendelser samt oppfølgende intern læring av dem.

Prosjekt MARLIN: Et initiativ for å forbedre rapportering og læring fra pasientrelaterte hendelser og nestenulykker innen radioterapi, intervensjonskardiologi, nukleærmedisin og diagnostisk radiologi.

Prosjektmål: Å forstå nåværende praksis og utfordringer ved bruk av hendelseslæringssystemer (ILS-er) og utarbeide retningslinjer for implementering i EU-medlemsland.

Prosjektledelse: Ledet av European Institute for Biomedical Imaging Research (EIBIR) med vitenskapelig koordinering av Dr. Carlos Prieto (ESTRO).

Varighet: Prosjektet startet 1. januar 2023 og varer til 31. desember 2024. hakon@radiograf.no

EFRS-leder Andrew England presenterte EFRS sine anbefalinger og inntrykk om ILS og MARLIN arbeidet.

Her kan du lese mer om MARLIN.

Hvem stakk av med seieren sist?

Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 4 ble Eirny Myrhol, Ålesund, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 25.

Dette bladet er blant 243 redaktørstyrte Fagpressen-medier

Leser du om fag eller fritid, er høy kvalitet viktig. Månedlig mottar 3,5 millioner* én eller flere fagmedier fra et medlem i Fagpressen, som i 125 år har fremmet og utviklet fagmedier. Se mer om Fagpressen og flere medier som brenner for det samme som deg: fagpressen.no/utvalg

*Korrigert for sommerperioden, da det ikke utgis fagmedier.

Læringsmål:

Etterutdanning: Fagkurs

Strålevern

Nye trender

13.–14. november 2024

Hotell Opera i Oslo sentrum

Deltageren skal etter endt fagkurs ha fått oppdatert kunnskap om optimaliseringsprosesser innen bildediagnostiske undersøkelser, angio- og intervensjonsbehandling og CT. Deltageren skal også ha fått en innføring i hvordan jobbe kunnskapsbasert, om hvordan hen kan starte opp et optimaliseringsprosjekt på avdelingen samt få oppdatert kunnskap om berettigelse innen strålebruk. Deltageren skal etter endt fagkurs ha fått ny og oppdatert kunnskap om grunnleggende praktisk og teoretisk strålevern, ha fått en innføring i dosebegreper og utregning av doser samt fått oppdatert kunnskap om nye metoder og ny forskning på strålevern innen medisinsk strålebruk.

Målgrupper:

Radiografer, strålevernkoordinatorer, strålevernkontakter, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs

Bildebehandling

og kunstig intelligens

12.–14. februar 2025 på hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål:

Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått utviklet sin kunnskap om bildebehandling på diagnostiske modaliteter, med hovedvekt på konvensjonell røntgen og CT Deltager-en skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om grunnleggen-de prinsipper for digitale bilder, detektorteknologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, optimale valg av eksponeringspa-rametere, AEC, sensitivitet, spesi isitet og stråledoser

Deltageren skal også ha fått ny og oppdatert kunnskap om å vurdere et godt bilde, tips + triks fra brukere , CT bildekvalitet, 3D rekonstruksjon og diskusjoner med case samt en innføring i bruken av kunstig Intelligens (KI).

Målgrupper:

Radiografer, stråleterapeuter, radiologer, kliniske fysikere og andre med interesse.

Mer informasjon og påmelding: radiograf .no/fagkurs

Foto: istock.com, Xavier Arnau

Foto: Sverre Jarild

Etterutdanning: Fagkurs

Stråleterapi

seneffekter og pårørenderolle

13.–14. mars 2025

Thon Hotel Opera i Oslo sentrum

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om seneffekter og pårørenderollen i stråleterbehandling. Deltageren skal også ha fått belyst psykiske reaksjoner og psykiatriske lidelser hos kreftpasienter, med søkelys på symptomkartlegging og symptomlindring hos kreftpasienter. Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått ny kunnskap om seneffekter etter protonbehandling, samt fått innsikt i det å være pårørende under og etter strålebehandling.

Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

5

Trondheim, Norway May 21-23

Nordic Congress

Radiology, Radiography & Medical Physics

Registernow!

Technological Advances in Medical Imaging & Intervention

Organisers: Norsk radiologisk forening

Bilde: Visit Trondheim

Hold Pusten fra arkivet

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

VED TONE RISE

tone.rise@holdpusten.no

HOLD PUSTEN PÅ 90-TALLET FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Kjære medlemmer

Norsk Radiografforbund vokser, og det er flott. Må jeg få gratulere alle våre medlemmer med at vi nå har en organisasjon som har rundet en stor milepæl med 1000 medlemmer. I skrivende stund har vi allerede kommet opp i 1016 medlemmer, vi har fått en medlemstilgang på ca. 35 medlemmer bare i oktober.

«Må jeg få gratulere alle våre medlemmer med at vi nå har en organisasjon som har rundet en stor milepæl med 1000 medlemmer.»

Vi vil også få gratulere hjelpepleierne med sin seier i Rikslønnsnemda. Det er flott at det nå settes inn ressurser for å bedre avlønningen i helsesektoren, det ser vi på som både viktig og riktig. Vi ser fram til neste forhandlingsrunde og satser virkelig på at det gis store ressurser også til de andre gruppene i helsesektoren. NRF har nå i samarbeid med Norsk Ergoterapeutforbund arrangert TV-kurs på trinn 1. I tillegg har flere radiografer vært på tilsvarende kurs arrangert av Norsk Bioingeniørforbund. Tilsammen har over 30 radiografer dette året fått bedret sine kunnskaper for å være tillitsvalgt. Opplæring er en kontinuerlig prosess, noe som må foregå hele tiden. Jeg er av den oppfatning at de som har ønsket kurstilbud på dette nivået har fått det dette året. Det er derfor viktig at vi får et høyere nivå for de som har en del kunnskaper sammen med en del erfaringer som tillitsvalgt. Dette er det svært viktig for oss å få til neste år, og gjerne i samarbeid med andre helseorganisasjoner. Vi vurderer neste års kursprogram og

Egenannonser og tips fra Hold Pusten nummer 1 2001.

håper at vi med det skal få til et fast oppsett med kurs på forskjellige nivåer.

I kurssammenheng har også NRF nå satset på å få til et oppdateringskurs i mars 1993. Kurset er planlagt å vare i 2 uker, med et variert program for de som har vært i arbeid en ,stund. Endelig kursprogram vil foreligge i desember og vil inneholde emner hvor det har vært en rivende utvikling de siste årene, samt noen nye og aktuelle emner. Kurset settes i gang, da det er mange som har signalisert et slikt behov, og ikke minst kom dette fram i mars på ”Fremtidig radiograffunksjon”. Vi håper mange melder sin interesse, slik at dette kan bli et fast tilbud. Når dette leses, er Landsmøtet vel over. Det er alltid spennende med LM, mange spennende saker skal opp. Årets LM er ikke noe unntak i så måte, med nytt måldokument, budsjett og vedtektsendringer. Slik det ser ut, er ikke dette et LM med de helt store endringene.

Og det kan være både riktig og viktig at vi har perioder da det er stabilt, da NRF har gjennomgått mange og store forandringer de siste årene.

Ved Marit Frogner

Fra Hold Pusten nummer 10 1992

Norsk

Radiografforbund

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no

Forbundsleder:

Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder:

Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig:

Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder:

Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Administrasjonskonsulent:

Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Fagsjef:

Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Kommunikasjonsleder:

Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef:

Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

Redaktør:

Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Guggenheimmuseet i Spania finner du i hvilken by?

Quiz: Ti på tampen

1 I hvilken spansk by ligger Guggenheimmuseet?

2 Hvor er Caracas hovedstad?

3 Hvilken spiller har flest landskamper for det norske damelandslaget i fotball?

4 Hvilken avdød norsk kjendis hadde Olav Bjørshol til far?

5 Den siste tiden har den amerikanske artisten og skuespilleren Miley Cyrus vært i hardt vær, hvorfor?

6 Amerikanske Tim Walz er visepresidentkandidaten til hvem?

7 I slutten av september fikk Rwanda et utbrudd av et virus med svært høy dødelighet. Hva heter viruset?

8 Hva kalles gjerne de første dagene for brudeparet etter bryllupet?

9 Hva er du redd for dersom du lider av gynefobi?

10 Hvilket år startet andre verdenskrig?

FOTO: SAIKO3P/ISTOCK Svar: 1) Bilbao 2) Venezuela? 3) Hege Riise 4) Ari Behn 5) Hun er saksøkt for plagiat –hennes hit «Flowers» skal ifølge selskapet bak søksmålet være for lik Bruno Mars’ «When I Was Your Man». 6) Kamala Harris 7) Marburgvirus 8) Hvetebrødsdager 9) Kvinner 10) 1939

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2024

Nr. Annonsefrist Utgivelsesdato

6 9. desember 18. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Medlemspris på reiseforsikring

Flytt reiseforsikringen din i dag!

• Ekstra fordelaktig medlemspris

• Gjelder i hele verden

• Gjelder på reiser inntil 90 dager

• Nyhet- online legehjelp inkludert på reisen

• Nyhet - uhellsdekning ved skade på reisegods

Les mer og bestill her Pris per år Én person kr 1 138 Familie kr 1 255

NRFs forsikringkontor 23 11 35 89 post@radiografforsikring.no.