Vil ha radiologien inn i VBH-modellene

Få med deg vårt intervju med Ann Mari Gransjøen som sto på trykk i Hold Pusten nummer 1 2021. Husk at du finner tidligere utgaver på holdpusten.no.

Hvis man for eksempel prioriterer noen pasienter i MR-køen uten å øke kapasiteten, betyr det at noen andre må vente lenger. Radiologien er altså en delt ressurs, og radiologer i flere land mener dette må gjenspeiles i VBH-modeller. FOTO: ISTOCK

VERDIBASERTE TJENESTER

– På tide å få radiologien inn i modellene

Radiologien overses i modeller for verdibaserte tjenester. Det bør det bli en slutt på, mener lederen i Radiologforeningen.

TEKST: TONE AGUILAR

Rett før jul gikk radiologer fra flere land ut i en artikkel på nettstedet Insights to Imaging og advarte mot at radiologien ikke anerkjennes i modeller for verdibaserte helsetjenester, såkalte VBHmodeller, skriver Dagens Medisin.

VBH handler om å utnytte de tilgjengelige ressursene på en måte som gir best mulig individuelle helseresultater, blant annet gjennom såkalt beste praksis.

Slike modeller har ifølge Dagens Medisin i økende grad fått betydning for ressurstildeling fastsetting av refusjon innen medisinske tjenester, og artikkelforfatternes bekymring er at når radiologien overses i modellene, kan det få negative konsekvenser med tanke på ressurstildeling fremover.

Støtte fra norske radiologer

Norsk radiologisk forening er helt på linje med artikkelforfatterne. – Radiologi er, på lik linje med intensivkapasitet og tilgang på operasjonsstuer, en ressurs mange spesialiteter deler på, men man kan få inntrykk av at dette er et perspektiv som i mange tilfeller er fraværende når retningslinjer utarbeides og pasientforløp planlegges, sier foreningens leder Helga M. Brøgger til Hold Pusten. – For å sikre fornuftig, rettferdig og effektiv bruk av ressursene i helsetjenesten er det viktig at radiologi inkluderes i VBH-modeller, understreker Brøgger og legger til: – Radiologi er en sentral del av svært mange pasientforløp, og gode radiologiske undersøkelser og beskrivelser er viktig for å sikre at pasienten får korrekt behandling og oppfølging.

Man kan prioritere feil

Brøgger trekker videre frem at en av farene ved ikke å se på radiologi som en delt ressurs, er at man kan prioritere feil. – Hvis man prioriterer noen pasienter frem i køen uten å øke kapasiteten, vil det medføre at andre pasientgrupper må vente lenger, sier hun og legger til: – Dersom man ikke har god oversikt over konsekvensene av valgene man tar for de enkelte pasientgruppene, kan man forverre prognoser eller øke lengden for et sykdomsforløp for noen pasienter.

Radiologforeningens leder påpeker også hvor viktig det er at de involverte aktører spør seg hvorvidt ulike bildediagnostiske undersøkelser er klok bruk av ressurser og om de er berettigede. – Jeg tror at det store flertallet av

HELGA BRØGGER.

ARKIVFOTO: TONE RISE

radiologiske undersøkelser er berettigede og gir god verdi for pasienter og klinikere, sier hun.

Men hun er mer usikker på om bruken av radiologi er hensiktsmessig blant private aktører som tilbyr ulike former for helsekontroller utenom de offentlige screeningtilbudene. – Faren er absolutt til stede for at man tar en undersøkelse for sikkerhets skyld, og fordi enkelte mener at en privat helseforsikring gir dem rett til en undersøkelse, sier hun.

Hun vil imidlertid ikke trekke frem noen spesifikke undersøkelser som det burde gjøres færre av. – Dette er det opp til det enkelte fagmiljø å beslutte, slår hun fast.

Ikke alltid berettiget

Radiograf og postdoc ved forskningssenteret Share ved Universitetet i Stavanger og forsker ved senter for Omsorgsforskning på NTNU Gjøvik, Ann Mari Gransjøen, sier til Hold Pusten at mens hun arbeidet som radiograf, opplevde hun at ikke alle henvisninger til bildediagnostiske undersøkelser var like gode, og at ikke alle undersøkelser var berettigede. Dette motiverte henne til å forske på temaet, og i doktorgraden sin evaluerte hun innføring av retningslinjer for bildediagnostikk ved muskel- og skjelettsykdommer. Hun så blant annet på om retningslinjene hadde noen effekt på bruken av bildediagnostikk.

– Etter at vi implementerte retningslinjene, så vi nedgang i noen undersøkelser, som MR av skulder og kne, forteller hun. – Vi så på generell bruk og antok at nedgangen var i uberettiget bruk, men det kan også være at noen berettigede bilder ikke ble gjort da vi ikke vet årsaken til at bildene ble tatt eller ikke tatt.

Generelt mener hun vanlige røntgenundersøkelser på muskel og skjelett blir brukt for mye. – Jeg sitter med dette inntrykket da de er raske å utføre, og at det derfor ikke sitter like langt inne å henvise til denne typen undersøkelser, sier hun. – Men samlet sett blir dette en stor post.

Hun sier videre det er geografiske variasjoner ved alle typer bildediagnostiske undersøkelser. – Dette tyder på en viss feilbruk, men om det er overforbruk, underforbruk eller begge deler, det er ikke lett å si da det noen steder kan være det brukes for mye bildediagnostikk og andre for lite.

Klare og enkle retningslinjer

For å få bukt med uberettiget og uriktig bruk av bildediagnostikk trekker Gransjøen frem ulike forhold. – Kampanjer som skaper bevissthet i befolkningen kan hjelpe slik at henvisende leger ikke føler like mye press fra pasientene til å henvise dem til bildediagnostikk, sier hun. – Deretter er det viktig med klare og enkle retningslinjer som når ut til målgruppen.

I doktorgradsarbeidet sitt fant hun at retningslinjer har en positiv effekt med hensyn til riktig bruk av bildediagnostikk når de er enkle å finne fram i, og at mangel på tid var en av grunnene til at leger ikke bruker dem.

Per i dag mener hun kampanjer som «Gjør kloke valg»-kampanjen når ut til flere enn det retningslinjene gjøre. – For at informasjonen skal treffe folk bedre, må de ligge der folk naturlig finner den, som på intranett eller ute i sosiale medier, fortsetter hun.

– Man må også tenke på hvordan man skal ordlegge seg, om informasjonen skal være digital eller på papir, eller om den skal legges fram i et fellesmøte med henvisende leger og radiologer, for eksempel.

Videre mener hun kommunikasjonen mellom henviser og radiolog bør gjøres enklere. – Jeg sitter med inntrykket av at de savner mer kommunikasjon med hverandre, uttaler Gransjøen. – Fastleger savner å få mer tilbakemeldinger på henvisningene sine, spesielt hvis de er på kanten til å være berettigede. Samtidig ønsker radiologer å kunne ta kontakt med henvisere hvis det er informasjon som mangler i henvisningen.

Flaskehals-utfordringen

Å redusere uberettiget bruk av bildediagnostikk kan være en faktor som kan bidra til å gjøre flaskehalsen som radiologen er i dag, mindre. – Ofte er flaskehalsen at radiologer har et stort volum av undersøkelser de skal gå igjennom, sier Gransjøen. – Og selv om konvensjonell røntgen kanskje ikke er den største flaskehalsen, så kunne beskrivende radiografer gå igjennom henvisningene til disse undersøkelsene som kanskje ikke blir gått gjennom av radiologer, og slik kanskje få silt ut undersøkelser som ikke er nødvendige.

Brøgger påpeker på sin side at en måte å møte flaskehalsutfordringen på er å utvikle gode verktøy som kan gi ledere og forvaltning en god oversikt over tilgjengelig kapasitet. – Slike styringsverktøy kan være en form for «dashboard» som viser tilgjengelige ressurser og som synliggjør konsekvensene for den samlede kapasiteten, dersom man ved innføring av ulike nasjonale retningslinjer eller pakkeforløp legger beslag på maskinparken, sier hun og legger til: – Det kan bidra til at panelene som utarbeider slike retningslinjer i noe større grad blir klar over at radiologi er en delt ressurs. n post@holdpusten.no

«Radiologi er, på lik linje med intensivkapasitet og tilgang på operasjonsstuer, en ressurs mange spesialiteter deler på, men man kan få inntrykk av at dette er et perspektiv som i mange tilfeller er fraværende når retningslinjer utarbeides og pasientforløp lanlegges.»