ARVE FUGLUM ARVE FUGLUM (46) er fotballkommentator på Canal+. Jobbet tidligere i NRK, med sport og fotball, såvel som cricketnyheter i “Herreavdelingen” på NRK Radio. Nå bosatt på Hamar. Ivrig Leeds-supporter.
LITT LEEDSFILOSOFERING Følelsen av klubbtilhørighet er, hvis du setter deg ned og tillater en viss filosofering rundt temaet, i bunn og grunn merkelige greier. I enkelte sammenhenger, vel og merke. For at jeg, som vokste opp en kjapp sykkeltur i nedoverbakke fra Marienlyst Stadion, endte opp som trofast Strømsgodset-patriot er jo ikke så merkelig. At en som er født, oppvokst og tråkker sine barnefotballsko i for eksempel Brumunddal, Målselv, Årdal eller Steinkjer har sine lokale lag med seg livet ut er heller ikke spesielt underlig. Ei heller at de samme føler en viss forkjærlighet til de større lagene i sin region, og følger grundig med på for eksempel Hamkam, TIL, Sogndal og Rosenborg. Men, at en guttunge fra Drammen ender opp med Leeds United som favorittlag en gang på begynnelsen av 70-tallet, og den dag i dag snart 40 år senere fortsatt har de samme følelsene er verdt å dvele litt ved. Og det gjelder jo ikke bare meg. Det gjelder alle dere også. For selv om noen av dere (av naturlige årsaker) ikke har holdt med Leeds like lenge, kommer dere til å runde både 30-, 40- og antakelig 50-årsjubileum som Leeds-fans.
72
THE PEACOCK NEWS OKTOBER 2011
La meg så ta en kjapp liten oppsummering av min egen historikk, for å sette det i et litt paradoksalt perspektiv. Jeg var 9 år gammel da Leeds ble laget mitt, av årsaker jeg ikke lenger husker. Men sannsynligvis var jeg betatt av flere ting: De hvite draktene, med nummerlapper på strømpene (har andre lag hatt det noen gang?). Høsten 1973 var laget best, ledet ligaen (medgangssupporter? OK). Peter Lorimer skjøt hardest i verden (mytene beskrev gjennomhullede målnett , ødelagte stenger og brukne motstanderbein). Jeg ante ikke hvor Leeds var. Sant å si ante jeg ikke en gang at Leeds var en BY! Jeg visste vel at London var en by, men ingen fotballag het London, så hvorfor skulle Leeds være en by? Temaet ble vel knapt berørt. Heltene var store, og langt unna. Å reise til England for å se Leeds spille var like fjernt som å bli med en Apollo-rakett til månen. En og annen gang kom Leeds på Tippekampen om lørdagene, og plakater med Allan Clarke, Peter Lorimer, Norman Hunter og David Harvey fra magasinene Shoot og Goal ble hengt opp på veggen. Alt dette kan forklares. Men kan det forklares at denne fascinasjonen
