TPN 230

ThePeacockNews

Andreas Milde Redaktør

DET GIKK BARE NESTEN ...

Sesongen i fjor endte med heartbreak da vi rykket ned fra Premier League, og sesongen i år ender med heartbreak da vi taper playoff-finalen på Wembley, og med det mister opprykket tilbake til Premier League. Allikevel ristet jeg det fort av meg, og vendte heller blikket mot neste sesong.

Alt i alt har sesongen vært bra, og i en normal sesong hadde dette vært mer enn nok til å ta en direkte opprykksplass. Men sånn gikk det ikke, Leeds kom på 3. plass med 90 poeng, og tapte da ‘verdens dyreste fotballkamp’.

Nok om det ... det VAR en stor skuffelse, men de har vi god erfaring med å takle.

Når sesongen blir så lang, tar det også litt tid før det siste magasinet kommer ut. Vi må nesten vente til vi vet hvordan sesongen går, før vi lager et magasin som skal oppsummere det endelige resultatet.

Jan Erik Sørnes har gjort en grundig gjennomgang av sesongen, og gir oss en god og fullverdig oppsummering av sesongen 2023/2024. Det er en ganske stor jobb, og det er gøy å lese seg gjennom de siste 10-11 månedene.

Denne utgavens spillerprofil er Joe Rodon. Forsvarsbautaen har tatt en naturlig lederrolle i midtforsvaret til Leeds, sammen med Ethan Ampadu. Nå er det store spørsmålet om vi klarer å signere en permanent avtale med han, etter at låneavtalen med Tottenham gikk ut etter sesongen.

Vår kjære Kjelvi har vært meget aktiv denne utgaven, og han har levert hele tre intervjuer. Sammen med formann Anders, snakket han i våres med Junior Firpo, i det som ble en veldig hyggelig seanse. En prat som også er publisert på våre Facebook-sider, forøvrig. I tillegg har han intervjuet den gamle storspilleren John Sheridan, og skrevet et lite sammendrag av oppholdet til legenden Stuart Dallas i Leeds, nå når han har lagt skoene på hylla.

I tillegg er opptil flere reisebrev fra våre medlemmers Leeds-turer, pub-til-pub-runde i Keighley, rapport fra LUSCOS Music Night i Leeds og et nydelig gjensyn med Berardi i Italia. Les om Påls møte med hardhausen lenger bak i magasinet.

Leeds United Supporters Club of Scandinavia

Postadresse: Postboks 122, 1483 Hagan

Org nr. 982 75 5697

STIFTET

August 1980

MEDLEM AV

Supporterunionen for Britisk Fotball

ÆRESMEDLEMMER

Eric Carlile (RIP), Arild Bekken, Eddie Gray, Peter Lorimer (RIP), Thorbjørn Lerfald og Ray Tørnkvist

LEDER

Anders Palm +47 992 87 316 // anders@leedsunited.no

STYRET

Kjell Bjørn Vinje - kjelvi@leedsunited.no

Jomar Gjernes - jomar@leedsunited.no

Terje Dahl - terje@leedsunited.no

Svend Anders Karlsen-Moum - svend@leedsunited.no

Stian Gundersen - stian@leedsunited.no

VARAMEDLEMMER

Håkon Landro og Pål Stiklestad haakon@leedsunited.no | paal@leedsunited.no

REDAKTØR

Andreas Milde +47 938 70 001 // andreas@leedsunited.no

THE PEACOCK NEWS

Medlemsblad for LUSCOS. Utkommer fem ganger årlig. Bidragsyternes syn og meninger er ikke nødvendigvis de samme som LUSCOS eller Leeds United sine.

MEDLEMSTALL

8.400 (herav 8.400 betalende) pr. 29/05-2024

FOTO

Private bilder og Andrew Varley LAYOUT

Christine Rismoen // www.puffaris.no

TRYKK

BK Trykkpartner AS, Trondheim

OPPLAG

7.100

Innhold

Redaktørens leder

Formannens spalte

LUSCOS intervjuer Junior Firpo

LUSCOS intervjuer John Sheridan

Man of the moment: Archie Gray

Pub til pub i Keighley

Foppalkortet: Chris Fairclough

Kortpasning

Vi ser på klubblogoer

Sesongen 2023/2024

Det gikk ikke helt som vi håpet, men det var allikevel mange høydepunkter i sesongen som gikk. Vi oppsummerer.

Reisebrev: Leeds - Liverpool Canal

Lasse Leeds - Fotballdommer med rekord

Reisebrev fra årets siste fellestur

LUSCOS Music Night

LUSCOS Glade fond

Terminliste Leeds United

Spillerstatistikk

Status hos U21-laget

hos damelaget

Spillerprofil: Joe Rodon Stuart Dallas takker av

Den innleide forsvarskjempen har tatt fans og klubb med storm.

Det var kanskje ventet at dette skulle skje, men det var allikevel vemodig å motta nyheten om at Leeds-legenden legger skoene på hylla.

Opprykket glapp!

Så ble det ikke opprykk til Premier League på Leeds United denne sesongen. Vi lå veldig bra an lenge, men sesongavslutningen var ikke god nok for direkte opprykk. Hva som skjedde på slutten av sesongen er ikke enkelt å forklare, men hele laget sviktet i form. Den andre play-off kampen mot Norwich var en opptur, men finalen på Wembley ble dessverre en svak forestilling. Supporterne derimot holdt hele sesongen og makan til stemning som på kampene mot Leicester og Norwich på Elland Road finnes ikke i England.

Ser vi tilbake på sesongen 2023/24 er det allikevel en del positivt å ta med seg. Daniel Farke kom inn i en klubb preget av nedrykket fra Premier League. Vi hadde spillere med utlånsklausuler med lite villighet til å spille videre for klubben samt andre spillere med feil holdninger. Vår nye hovedtrener måtte styre laget gjennom en turbulent periode, men fikk etter hvert skikk på sakene og resultatene begynte å komme. Perioden etter nyttår var strålende og mange av oss trodde på direkte opprykk da vi tok igjen Leicester og Ipswich. Det var veldig spesielt at ikke 90 poeng var nok til direkte opprykk, men sånn ble det denne sesongen.

Spillere som Summerville, Georginio, James, Joseph og Gray har tatt positive steg denne sesongen. Vi fikk inn solide spillere i Ampadu og Rodon, men manglet en kreativ midtbanespiller, spiss og slet til tider på venstre backplass. Flere spillere varierte en del i prestasjoner gjennom sesongen, men slik er det med yngre spillere. Dessverre fikk Bamford igjen en sesong preget av skader. Vi savnet hans press spill og selvfølgelig scoringer. Jeg synes også vi

manglet duellstyrke i luften, da spesielt på våre hjørnespark og når vi slo langt.

Det skal bli en travel sommer for klubben. Vi har mange spillere som enten skal selges eller lånes videre ut. Vi må forsterke laget på flere plasser og det skal arbeides videre med planene for utvidelse av stadion. Det skal på plass finansiering for å dekke gjeld med kortsiktig forfall. I skrivende stund er en ny investor og draktsponsor på plass i form av Redbull. Vår styreformann Paraag Marathe har gått ut i et brev til supporterne og forsikret at de skal gjøre det som er nødvendig for å kunne stille et slagkraftig lag neste sesong. Jeg forventer også at våre eiere vil utvikle og profesjonalisere klubben ytterligere.

LUSCOS skal fortsette sitt arbeid med å skape merverdi for medlemmene. Vi vet at det er etterspørsel etter billetter, og finalen på Wembley var et godt eksempel i så måte. Vi skulle gjerne hjulpet flere, men fikk heldigvis hjulpet noen gjennom våre sesongkort på hospitality. Disse plassene har vi også forlenget for neste sesong. Jeg vet også at mange av våre medlemmer hjalp til med billetter til de som hadde bestilt tur til London. Takk til alle dere som har bidratt for andre gjennom sesongen.

Det planlegges flere arrangementer gjennom sommeren. I det du leser dette er Supportercupen 8. juni avholdt. Agder Whites arrangerer sin årlige Arendalshelg 5-7. juli. Der blir det god stemning i forhåpentligvis fint sommervær.

driften av supporterklubben tar vi gjerne imot konstruktive forslag. Vårt årsmøte avholdes som de senere årene digitalt i august.

Terminlisten for neste sesong legges ut 26. juni og ny sesong starter helgen 10-11. august. Det blir mange rykter og spekulasjoner gjennom sommeren, men ta det som kommer med en klype salt før det er offisielt uttalt fra klubben.

Jeg vil benytte anledningen til å takke styret for godt samarbeid gjennom denne sesongen. Varme tanker går til vår alles Kjelvi som fikk et slag den 16. mai. Vi heier på hans opptrening og håper han snart er tilbake.

Avslutningsvis vil jeg ønske deg og dine en avslappende og god sommer. Nyt tiden og muligheten til å lade batteriene, så høres vi i august!

Marching on together!

Vårt magasin The Peacock News skal utvikles videre, men vi trenger bidrag fra våre medlemmer. Har du lyst til å bidra så ta kontakt! Er det andre innspill til

Anders Palm

Leder LUSCOS anders@leedsunited.no

Leeds United Sesongen 2023/24

Sesongoppkjøringen til sesongen 23/24 var preget av mye rot og kaos i korridorene på Elland Road. I desperasjon for å holde plassen i Premier League mistet ledelsen fullstendig styringen og kastet manager på manager ut dørene. Jesse Marsch startet sesongen som manager etter at laget reddet plassen i Premier League i siste kamp mot Brentford sesongen før. Da han fikk sparken 6. februar i fjor fikk Michael Skubala sjansen i en kort periode, før klubben hentet spanjolen Javi Gracia. Gracia satt til begynnelsen av mai da ledelsen fullstendig mistet gangsynet og hentet den gamle ringreven Sam Allardyce, som fikk fire kamper på å redde plassen. Ren og skjær galskap og et bevis på at ledelsen på Elland Road var presset og desperat.

Etter en sommer med ufattelig mye rykter og avis-skriverier, valgte klubben å ansette tyskeren Daniel Farke. Den tidligere Norwich-manageren har erfaring fra Championship, og imponerte de høye herrer i Leeds i sine intervju-runder. I ettertid har det kommet frem informasjon om at Graham Potter var førstevalget til de nye eierne 49èrs, men at den tidligere Brighton- og Chelsea-manageren ikke var villig til å ta turen ned i Championship.

En vanskelig start for Farke

Farke fikk en vanskelig start på sin Leeds-karriere da flere av de etablerte stjernene som hadde vært med på å spille klubben ned en divisjon, ikke ønsket å være med ned for å prøve å rykke opp igjen på første forsøk. Mange av disse spillerne hadde klausuler i kontraktene sine som gjorde at de kunne lånes ut til andre klubber ved et nedrykk. Jeg regner med at ingen av disse desertørene er velkommen tilbake om klubben klarer å rykke opp etter denne sesongen. Flere spennende spillere ble hentet inn, noen permanent og noen på lån.

Pre-season startet med kamp mot Manchester United på Ullevål, en kamp som de røde vant 2-0 etter scoringer av ungguttene Emeran og Hugill. Deretter møtte Leeds Monaco og tapte igjen 0-2. I de to siste treningskampene vant Leeds 2-0 over Nottingham etter scoringer av Bamford og Poveda og 1-0 over Hearts etter scoring av Luke Ayling.

Tekst Jan Erik Sørnes

Bamford

Archie Gray har en enorm fremtid foran seg

Selve sesongen kan man dele inn i fire perioder:

• Fra seriestart til desember

• Fra desember til nyttår

• Fra nyttår til landslagspausen

• Fra landslagspausen til sesongslutt

Starten fra august til desember var ikke så hakkende gale, med rekken 10-6-3. I denne perioden slo man både Ipswich og Leicester borte men i forhold til våre konkurrenter ble det for mange uavgjorte kamper mot svakere lag som man burde slått.

I desember kom en litt tyngre periode med 3-1-3 og avstanden til Leicester og Ipswich var på dette tidspunktet 17 og 9 poeng når vi rundet nyttår. Disse to lagene var utrolig stabile og la grunnlaget for direkte opprykk med denne gode starten på sesongen.

Fra nyttår og frem til landslagspausen i midten av mars vant Leeds 13 kamper på rad og forspranget til de to foran ble

nesten helt utlignet. Laget var bunnsolid defensivt etter at Ampadu ble flyttet ned som stopper, og offensivt fortsatte Leeds’ gode angrepsspillere å bøtte inn mål. Etter den nevnte landslagspausen i mars skjedde det noe med laget. På de siste åtte kampene vant Leeds to kamper, spilte to uavgjort og tapte fire kamper, der spesielt hjemmekampene mot Sunderland og Blackburn ødela mye for et direkte opprykk.

Dermed endte Leeds på 3 plass med 90 poeng.

I Play-off semifinalene mot Norwich fikk Leeds et godt utgangspunkt med uavgjort 0-0 i første kamp borte. En kamp med to forsiktige lag som ikke turte å ta de store sjansene offensivt og dermed ble det en kjedelig kamp med utrolig lite målsjanser. I hjemmekampen spilte Leeds en av sine bedre kamper og vant komfortabelt 4-0 etter tidvis glimrende angrepsspill. Dermed var det duket for finale på Wembley mot Southampton i slutten av mai.

Finalen skulle vise seg en bli en gedigen nedtur for de hvitkledde fra Elland Road. Southampton var meget godt organisert og lå lavt og kompakt, noe som gjorde at Leeds slet voldsomt med å skape sjanser. Dette har vi opplevd før denne sesongen. Daniel James kom inn som innbytter og skapte de to målsjansene Leeds fikk i denne kampen. Men det holdt ikke og Armstrongs scoring ble kampens eneste. Dermed blir det en ny sesong i Championship for Leeds.

Litt bittert etter å ha tatt 90 poeng og i perioder spilt meget god fotball, men laget klarte dessverre ikke å utnytte alle matchballene de fikk på slutten av sesongen.

Georginio Rutter i kjent stil

Willy Gnonto

Spillervurderinger:

Illan Meslier:

Har hatt en litt ujevn sesong, men i likhet med laget hadde han en veldig god periode etter nyttår frem til landslagspausen hvor han hadde 10 «clean sheets». Er blitt bedre i frispillingsfasen med distribusjonen sin. Sliter fortsatt en del med feltarbeidet.

Archie Gray:

Har stort sett okkupert høyrebacken og i noen kamper i sluttfasen fått prøve seg i favoritt-posisjonen på midtbanen. Slet innledningsvis mye med posisjoneringen og 1v1 spillet defensivt, men har utviklet seg på disse områdene etter hvert som han har fått mer erfaring.

Joe Rodon:

En meget viktig spiller for å binde sammen det bakre leddet. Er med sin duellkraft og fysikk viktig i egen boks, og har også brukbar fart som gjør at han løper opp utrolig mye bak forsvarsleddet. Brukbar i frispillingen, en av de som setter fart og utfordrer pressledd når han får muligheten.

Junior Firpo:

Spanjolen er en backtype som spiller på høy risiko. Er veldig variabel i posisjoneringen sin og sliter i perioder stort en-mot-en defensivt.

Motstanderne velger ofte å utfordre venstresiden til Leeds med å sette opp kantene en-mot-en, eller skape overtall på hans side. Samtidig skal det sies at Firpo har vært meget god offensivt i perioder og har mange assists fra sin gode venstrefot.

Ilia Gruev:

Også han - i likhet med Kamara - en hardtarbeidende kar sentralt på midten. Kom inn i laget da Ampadu ble flyttet ned som stopper rundt juletider. Har som sentral midtbanespiller litt lite kreativitet offensivt, og spiller også han på det trygge hele tiden.

Matteo Joseph:

En spennende spisstype som har scoret mye mål på U21-laget. Fikk sjansen mot Chelsea i FA-cupen og scoret to fine mål. Meget arbeidsom, og ekkel å spille mot for motstanderne. Muligens en spiller som vil få mer spilletid neste sesong. Godt likt av fansen.

Glen Kamara:

Har spilt mye sentralt i banen. Er en hardtarbeidende og lojal spiller som legger ned mange meter. Spiller i perioder altfor mye på tvers og bakover og utgjør lite trussel fremover i banen. Står fortsatt uten scoringer i Leedsdrakten.

Glen Kamara i bakgrunnen

Ilia Gruev, med en jublende

Wilfried Gnonto:

Den lille kompakte italieneren har vekslet litt med James om å spille på høyrekanten. God en-mot-en offensivt og er et aktivum når han er i form. Har notert seg for åtte mål og to assists i årets sesong. Kan være litt grinete når ting butter imot og han får litt røff behandling.

Georginio Rutter:

Spilleren med fransk pass startet sesongen i nierrollen, men ble etter hvert flyttet ett hakk bak i tierrollen. Spiller på små marginer og er effektiv når han lykkes, men har også i perioder en tendens til å ha mange balltap sentralt i banen. Har en god til å linke opp med Summerville, og har seks scoringer og hele 16 assists fra sin posisjon.

Sam Byram:

Den anvendelige backen har blitt brukt på begge sider i forsvarsleddet. En lojal spiller som er sterk i lufta, har god løpskraft og er flink å doble på sin side. Kan være litt variabel i perioder og har tidvis slitt en del med posisjoneringen.

Dan James:

Har startet mange kamper på høyrekanten og gjort sine saker meget bra. Hurtig kantspiller som også er sentral på dødball. Landet på 13 mål og sju assists i årets sesong. Ble dessverre skadet i sluttfasen av sesongen, og var innbytter i playoff-finalen. Kom inn og var meget god den tiden han spilte.

Jaidon Anthony:

Crysencio Summerville:

Er en av Championships aller beste spillere. Han er rå når han drar seg innover fra sin venstre kantposisjon, og curler avslutningene i langhjørnet. Det er blitt et av hans kjennemerker. Er Leeds sin toppscorer med 19 mål og ni assists. Vanskelig å plukke med sin hurtighet og kjappe bevegelser når han utfordrer en mot en.

Summerville var Championships beste spiller denne sesongen

Jamie Schakleton:

Har slitt med skader og klarer derfor ikke å spille seg til en fast plass i elleveren til Farke. Kan spille både sentralt og på backplass. Meget løpssterk og villig til å komme på løp fremover i banen, men litt veik fysisk og ikke like god defensivt.

Ble hentet inn da Sinisterra forsvant til Bournemouth, men har ikke fått mye spilletid. Er flink til å utfordre når han får sjansen, men har dessverre lite sluttprodukt.

Joe Gelhardt:

Stakkars Gelhardt har ikke fått mye spilletid. Den lovende spilleren har hatt en utlånsperiode i Sunderland uten å imponere veldig. Litt vanskelig å bli klok på hva som er beste posisjonen til unggutten. Gode ferdigheter, men er litt liten for å bekle en spissrolle, da må det være som en av to spisser.

Patrick Bamford:

Har stort sett vært foretrukket i nierrollen, med vekslende hell. Sliter med å komme tilbake til nivået han hadde før han ble skadet. Viser i perioder sin teft for scoringer, men tempoet og bevegelsen er ikke helt på topp. Dog flink i presspillet når Leeds ønsker å sette inn presset sitt.

Connor Roberts:

Ble hentet inn da Spence forsvant tilbake til Tottenham. En rutinert høyreback som var på årets lag da Burnley feide gjennom Championship. Har slitt med spilletid, og har bare fått noen få innhopp og knapt nok fått starte kamper. Virket litt rusten og har ikke vært i sin beste form.

Pascal Struijk:

Kaptein og sentral frem til han ble skadet i slutten av desember. En god ballspiller som leser spillet godt, og er flink i frispillingen bakfra. Litt tempoproblemer når han blir utfordret på fart, men kompenserer med god posisjonering. Vil ta tilbake stopperplassen når han er skadefri.

Liam Cooper:

Er helt tydelig på vei ut av klubben. Den tidligere kapteinen har ikke fått mye spilletid, selv etter Struijks skade. En lojal og flott person som har gjort sitt aller beste i sin tid i Leeds. God duellspiller, men sliter med tempo og er i perioder veldig urolig med ball.

Ethan Ampadu:

Startet sesongen på sentral midtbane, men ble flyttet ned som stopper da Struijk ble skadet. Har sammen med Rodon dannet et meget godt stopperpar, selv om det buttet litt imot i sluttfasen. Har en meget god pasningsfot og har levert mange lekre oppspill fra bakre firer.

Joel Piroe:

Startet sesongen i tierrollen bak Rutter, men de byttet etter hvert plass og han fikk muligheten i nierrollen. Har scoret 13 mål og tre assists i årets sesong. Slet litt med formen utover og mistet plassen til Bamford da han ble skadefri.

Joel Piroe scorer mot Norwich i playoff-semien

Finale-invasjon i London med 500 skandinaver på plass

For en ramme det var på og rundt Wembley da Leeds møtte Southampton til opprykksfinale 26. mai!

Da Leeds slo ut Norwich i semifinalen i playoff, var det ikke få som kastet seg rundt og bestilte flybillett til Englands hovedstad. Allerede før det var klart hvor mange som fikk sikre seg kampbillett hadde et stort antall reisedokumentene i boks.

Vi anslår at rundt 500 skandinaver, primært nordmenn, tok turen til London siste helg i mai. Av disse vil over 300 ha hatt billett til kampen, mens ytterligere et solid antall måtte se kampen fra puber rundt London –eller andre steder i byen.

Det var en iherdig kamp for billett for mange. Man måtte være Member i Leeds United for å kunne kjøpe billett, og vært registrert kjøper på minst fem kamper sist sesong. Derfor var det også begrenset hvor mange LUSCOS kunne bistå i jakten på kampbillett. I tillegg til vanlig billettsalg valgte en del å kjøpe hospitality-billetter fra Wembley direkte – de fleste av disse priset til 600 pund eller mer per billett –drøyt 8000 kroner.

LUSCOS fikk dog kjøpe 12 billetter direkte av klubben. Disse kunne våre medlemmer som også var Leeds United Members søke om å få kjøpe. På kort tid kom godt over 200 søknader inn, og det ble gjennomført formell trekning gjennom digitalt system fire dager før finalen skulle gå av stabelen. De 12 som ble trukket ut og fikk kjøpe billett til kostpris, er listet nedenfor.

Vi har også samlet noen øyeblikk fra rammen rundt kampen med noen av de nordiske reisende – som sammen bidro til en super atmosfære og oppladning til kampen. Samholdet mellom LUSCOSmedlemmene oppleves som unikt, svært positivt og stadig voksende. Det bidrar hver og en av dere til. La oss utvikle det enda mer i kommende jakt på opprykk i 2024/25-sesongen!

Disse 12 fikk muligheten til å kjøpe billetter gjennom LUSCOS:

• Malin Ulland

• Rolf Erik Ådland

• Bernt Hansen

• Anders Hjelset

• Jostein Skulstad Jansen

• Kenneth Hansen

• Kristian Jevanord

• Sofie Vinde Norum

• Einar Hjelset

• Einar Gabrielsen

• Gudbrand Ruud

• Lars Ove Flaten

Joe Rodon

En moderne, klassisk midtstopper

Sammen med landsmannen Ethan Ampadu har Joe Rodon dannet et stopperpar som har vært blant ligaens aller mest solide.

Tekst Dennis Hansen

SPILLERPROFIL:

JOE RODON

Den spede begynnelse

Joseph Peter Rodon ble født 22. oktober 1997 og vokste opp i Swansea, Wales. Som ung gutt var han sesongkortholder på lagets hjemmekamper og ble en del av klubbens akademi som åtteåring. Det skulle gå ti år før han skrev sin første profesjonelle kontrakt i 2015. Allerede året etter fikk han sitte på benken for førstelaget, men det skulle bli med noen kamper som ubenyttet innbytter og et suksessfullt utlån til Cheltenham i League Two i andre halvdel av 2017/18-sesongen før det ble debut for svanene i den påfølgende sesongen, under daværende trener Graham Potter. Sesongen etter var han en betrodd spiller under Steve Cooper og leverte så godt at Tottenham Hotspur valgte å bla opp omtrent £11 millioner og tilby en femårskontrakt i oktober 2020. Kun ti dager senere kom debuten for de liljehvite, da Rodon erstattet Son i overtiden i en 0-1-borteseier mot Burnley. Hans første start kom i slutten av november borte mot byrival Chelsea, og med Rodons hjelp ble stjernegalleriet holdt til 0-0.

Den lovende starten til tross, det skulle bli begrenset med spilletid utover i sesongen. Totalt ble det åtte nittiminuttere, men det meste av sesongen måtte Rodon finne seg i å sitte på benken eller tribunen. Sesongen etter, 2021/22, ble det enda færre minutter. Det ble med kun én start og totalt tre ganger på banen i ligaen. Ikke overraskende ble dermed Rodon den påfølgende sesongen sendt på utlån til franske Rennes, sammen med klubbkompis og lånekalkun Djed Spence. Høsten startet godt og Rennes tapte kun to av de første ti kampene, før Rodon ble utvist mot Nantes. Etter suspensjonen ventet innbytterbenken og etter at han spilte seg inn i laget igjen for en kort periode, endte andre halvdel av sesongen igjen med benketilværelse før stopperen returnerte til England ved slutten av fjorårets sesong.

Antonio Conte var for lengst borte og ble erstattet med Ange Postecoglou. Australieren gjorde umiddelbart store rokeringer i forsvaret. Joe Rodon ble det likevel ikke funnet plass til, noe som passet godt for Leeds som ved starten av sesongen kun stod med skadeplagede Pascal Struijk, aldrende Liam Cooper og uerfarne Charlie Cresswell som

reelle stoppervalg. Klubbene diskuterte i utgangspunktet en permanent overgang for den hurtige forsvarsspilleren, men Daniel Levys høye krav gjorde at det hele endte med et sesonglangt lån uten opsjoner eller klausuler. Debuten kom to dager senere, da Rodon kom inn som innbytter for Jamie Shackleton på overtida i 1-0-tapet for Birmingham tilbake i august i fjor. Siden den gang har han kun ved to anledninger ikke vært på banen, hvor den ene skyldtes utvisningen mot Hull.

En trøblete jul blir til en solid vårsesong

Fram til tapet mot Preston i romjula var det i all hovedsak Struijk og Rodon som dannet stopperparet. Etter at den nederlandske visekapteinen måtte ut med en skade som etter hvert skulle vise

seg å holde han ute resten av sesongen, fikk Ethan Ampadu kapteinsbindet og ble flyttet tilbake fra midtbanen til midtforsvaret fra og med 0-3-seieren mot Cardiff i midten av januar. Det skulle vise seg som en umiddelbar suksess og på de tolv neste kampene var fasit 11 seire og én uavgjort. Selv om Leeds er et lag i toppen av ligaen og anses å være klart sterkest offensivt, gis stopperparet en stor del av æren for klatringen på tabellen, og både Rodon og Ampadu figurerer høyt på listene over årets spillere uavhengig om man legger algoritmer eller skjønn til grunn for vurderingen. Rodon har raskt blitt en fan-favoritt for sin oppofrende spillestil, supplert med fart og spilleforståelse. Trener Daniel Farke uttalte følgende om sin stopperkjempe i høst: «Det jeg liker er at han har en old school-holdning, samtidig han er en perfekt rollemodell

for en moderne forsvarsspiller. Ettersom han er rask og god med ballen, kan man forsvare med en høy linje med han i laget. Han har også et godt kroppsspråk og lederevner, noe som er noe vi har jobbet med siden starten av sesongen. Joe har vokst mer og mer inn i den rollen og nå leder han laget fra forsvarslinja. Jeg er veldig fornøyd med han og det var det samme for 30 år sida og vil være det samme de neste 20 også: Du må starte med å bygge laget med en forsvarer som kan forsvare skikkelig. Det er det han gjør.»

Jeg har spilt hver uke og det kan bare øke selvtilliten. Leedsfansen har vært helt utrolige mot meg. Atmosfæren uke inn og uke ut er fantastisk. Selv på bortekamper; jeg har aldri opplevd lignende.»

Ned på jorda igjen

vitne til et lite Leeds-mirakel er derimot en ny mulighet gjennom play off og når dette bladet kommer i posten er Leeds’ skjebne avgjort.

Det er altså en reell fare for at Joe Rodon har spilt sin siste Leedskamp når denne utgaven av TPN kommer ut. Med ett år igjen av kontrakten med Tottenham Hotspur og lang vei til førstelagsspill, er det derimot liten tvil om at Levy vil cashe inn på Rodon i sommer og muligheten for overgang er absolutt til stede. Så spørs det om hans gode spill i årets sesong har gjort at både ambisjoner og muligheter ligger i Premier League og at Leeds-fremtiden avhenger av om klubben klarer å rykke opp via Wembley. Den skjebnen har han selv stor innflytelse på, for det er ingen tvil om at stopperparet Rodon og Ampadu vil spille en svært viktig rolle i jakten på den siste opprykksplassen. SPILLERPROFIL:

Selv er den tatoverte waliseren fornøyd med sitt opphold på Elland Road og uttalte til Mirror i forbindelse med Wales’ kvalifiseringskamper mot Finland i mars: «De siste årene har vært tøffe og jeg har ikke spilt like mye som jeg ønsket. Her har jeg kommet raskt på plass og elsker hvert minutt av det.

Det skulle etter hvert gå tråere og dessverre møtte laget på svært dårlig form når opprykksplassene skulle deles ut. I skrivende stund er det siste resultatet et grusomt 0-4-nederlag mot QPR, et resultat som så godt som pulveriserte håpet om direkte opprykk. En kamp gjenstår av den ordinære sesongen, men ettersom Ipswich gjorde jobben i sine hengekamper og tar imot nedrykksklare Huddersfield hjemme i årets siste kamp er det kun et syltynt håp som sender Leeds direkte opp til Premier League igjen. Skulle vi ikke bli

«Coockstown Cafu» henger opp støvlene

I løpet av ni år har Stuart Dallas blitt en legende i Leeds United. Han er ikke fyren som stikker seg fram og krever mye plass, men en småbeskjeden allrounder med lidenskap, utholdenhet og tæl.

Tekst Kjell Bjørn Vinje

Men i Leeds United blir også trauste «klubbspillere» som «Stu» - som de fleste i og rundt klubben kaller hanstjerner og legender.

33-åringen var uheldige med karriereavslutningen. Stuart Dallas har ikke spilt ett eneste minutt fotball siden april 2022. I kamp med Jack Grealish i oppgjøret mot Manchester City pådro han seg en alvorlig kneskade og et lårbeinsbrudd, som holdt han ute for resten av sesongen 2021/22.

Dallas forsøkte seg på forsiktig opptrening i september 2023, men bare for å oppleve ny motgang som holdt han ute av banen i hele årets sesong.

Når kroppen ikke vil, hjelper det dessverre ikke med innsats, karakter

og personlighet i verdensklasse. «Stu» har gjennom karrieren maksimert sitt potensiale – og vil bli respektert som en spiller som ga alt på banen og alltid tilpasset seg lagets behov.

Fortsatt en Leeds-rolle?

10. april 2024 kom nyheten som alle ventet, men likevel fryktet og beklaget.

I et åpent brev til Leeds-fansen og i et videointervju på klubbens nettside kunngjorde Stuart at hans tid som fotballspiller er over. Vi har også sett video fra Leeds-garderoben når han forteller sine lagspillere nyheten. Da skjønner du hans posisjon i klubben.

Men forhåpentligvis er det ikke et endelig farvel til Dallas. Det blir

bekreftet fra Leeds United at klubben er i dialog med spilleren om en fremtidig rolle i klubben. Tanken er trolig å starte i Akademiet med yngre spillere, for så å «gå gradene» etter hvert som trenersertifikater tas.

Takker Leeds-fansen

Stuart Dallas har et sterkt og spesielt forhold til Leeds United-fansen.

I sitt brev til supporterne uttrykte «Stu» sin takknemlighet og reflekterte over sin karriere.

– Min siste takk må gå til dere, Leeds United-fansen. Deres lidenskap og kjærlighet til dette laget og byen er det som gjør Leeds så spesiell. Dere er virkelig den 12. mannen. Som den berømte hymnen heter: «vi har vært gjennom det alle sammen, og vi har hatt våre oppturer og nedturer». Jeg har vært så heldig å ha delt reisen med dere. Jeg vil ta vare på minnene for alltid.

Selv velger Stuart å trekke fram Marcelo Bielsa og landslagstrener Martin O’Neill som to som har hatt stor betydning for hans utvikling som fotballspiller og person.

Hans største opplevelser på banen var opprykket til Premiership sommeren 2020 og hans elleville seiersmål mot ligavinner Manchester City i april 2022, hvor han skåret begge målene på bortebane for et Leeds-lag som spilte hele 2. omgang med 10 mann.

Spill med Nord-Irland i EURO 2016 rager også høyt. I sitt første mesterskap sjokkerte fotball-lilleputten med å gå videre til utslagsrunden. Med Dallas som en av nøkkelspillerne. Det ble til sammen 62 landskamper og tre mål for Nord-Irland.

Ikke slik det skulle ende

– I løpet av de siste to årene har det medisinske teamet i Leeds United, sammen med de utrolige kirurgene i London, jobbet utrettelig for å hjelpe meg å komme meg etter skaden jeg pådro meg i kampen mot Manchester City i 2022, sa Stuart Dallas når han kunngjorde nyheten.

– Som en ung gutt som vokste opp i lille Cookstown, var alt jeg ønsket å spille profesjonell fotball. Jeg vil være evig takknemlig for at den drømmen gikk i oppfyllelse for meg. Det er kanskje ikke slik eventyr skal ende. Men jeg må nå forholde meg til det faktum at dette kapittelet i livet mitt nærmer seg slutten.

Mot alle odds

Dallas er fotballspilleren som ble fotballstjerne litt mot alle odds. Han var på ingen måte noen barnestjerne på banen og var ikke glitrende i en posisjon. Hans styrke var allsidigheten – han kunne spille spiss, midtbane eller forsvarer. Og kan kunne løse jobben på en helt grei måte. Lite tull, tøys og fiksfakserier, men hardtarbeidende, seriøs og til å stole på.

Han startet i lille Coagh United –naboen til fødebyen Cooctown - i NordIrland samtidig som han arbeidet som snekkerlærling. Etter en imponerende cupkamp mot toppserieklubben Crusaders ble han plukket opp av nettopp Crusaders. Dallas stilte opp på trening uka etter for Belfast-klubben, fikk kontrakt og £70 i uka. Han gjorde seg raskt bemerket med 24 mål på 64 kamper - og vant både årets spiller- og årets unge spiller-prisene i Nord-Irland i 2010/11.

Stuart Dallas (33)

248 kamper og 25 mål for Leeds United (2015-24).

Også spilt for: Coagh United (Nord-Irland), Crusaders (NordIrland), Brentford og Northampton (lån).

Totalt 390 seriekamper og 60 mål.

62 landskamper (3 mål) for NordIrland.

Men det var overgangen til Brentford i 2012 som virkelig satte fart på hans karriere. Manager Uwe Rösler hadde fått en anbefaling om en spennende amatørspiller som han kunne hentes gratis. Riktignok etter en litt trang start i London, som innebær et kort utlån til Northampton. Men sakte, men sikkert ble Dallas en nøkkelspiller på et ungt Brentford-lag – først i League One og så i Championship.

«Stu» spilte trolig sin beste fotball på Griffin Park i 2014/15-sesongen med åtte viktige mål på 44 kamper. Flere klubber hadde midtbanespilleren i søkelyset, blant dem en gammel storhet i VestYorkshire.

Sommeren 2015 aksepterte Brentford et tilbud på £1,3 million fra Leeds. «The Bees» ville gjerne ha med Stuart videre, men det var spilleren selv som «presset» frem salget ved å nekte å fornye

kontrakt som likevel gikk ut sommeren etter.

Nøkkelspiller fra første stund

Stuart Dallas inngikk en treårs-kontrakt med Leeds.

Med sin allsidighet, kunne Dallas spille flere roller på banen, noe som gjorde ham til en uvurderlig ressurs for Leeds fra første stund.

Gjennom årene har «Stu» vist en bemerkelsesverdig evne til å tilpasse seg forskjellige spillestiler og taktikker. Han har vært en nøkkelspiller i Leeds’ opprykk til Premier League og har bidratt med viktige mål og assist.

Stuarts innsats på banen har ikke bare vært avgjørende for lagets suksess, men har også gitt ham respekt blant fansen.

Men dessverre må alle eventyr komme til en slutt. Kneskaden tvang han til å henge opp støvlene. Fansen vil alltid huske hans utrettelige innsats, hans mål mot de største lagene, og hans evne til å løfte lagkameratene rundt seg.

Stuart Dallas vil bli husket som en spiller som alltid ga alt for drakten og som en ekte Leeds-legende.

LUSCOS TAR FARVEL MED STUART DALLAS

Junior elsker Leeds, og ønsker å bli

Junior Firpo elsker fotball-livet i Leeds United og ønsker seg flere gode år i den hvite trøya. Men fremtiden er foreløpig uavklart.

Tekst Kjell Bjørn Vinje og Anders Palm

Leeds-stjernen fant nylig tid til en eksklusiv prat – via Teams – med «The Peacock News», midt i serieinnspurten.

– Jeg trives godt her i Leeds. Har vært her nå i tre år og ser for meg å fortsette her, sier Junior – som nettopp har avsluttet en treningsøkt på Thorp Arch.

Lagkamerat Kristoffer Klaesson har hørt rykter om landsmenn på videosamtale og stikker hodet foran PC-en for å hilse på.

Både Firpo og TPN vet at hans fremtid på Elland Road er foreløpig uavklart selv om han har kontrakt til sommeren 2025. Leeds er stadig transfer-linket til ulike venstrebacker. Men det lar vi ligge i vår prat …

Unikt Leeds-miljø

Fra å være en av de spillerne som Leedsfansen ofte kritiserte, har Junior i 2024 fått en ny respekt av Leeds-fansen etter solid spill og viktige offensive bidrag.

Han har til og med fått sin egen sang, som gjaller ut fra tribunene på Elland Road titt og stadig.

“He went to Barca, he won a cup in Spain, He came to Leeds now and he’ll do the same again, He’s f*cking magic, And don’t you fuc*ing know! His name’s Junior, Junior Firpo, do do do do do....” (til Salt-N-Pepa’s “Push It”).

– Klart jeg liker sangen. Jeg kjenner meg stolt når folk roper navnet mitt og

synger sangen. Men når alt går godt –som nå, er alle med. Det blir spennende å se om folk er like positive når det kommer tøffere tider.

– Vi er en fin gjeng, ja – en unik gjeng. Leeds-stallen er en ung gruppe. Som 27-åring er jeg en av de eldste. Her heier alle på hverandre. Enten du er på eller ute av laget. Slik er det ikke mange steder i fotballen. Vi er en stor kompisgjeng.

Junior selv har hatt en trøblete sesong. Han var skadet det meste av sommeren og under oppkjøringen i fjor – og var langt unna som førstevalg på venstrebacken.

Det ble bare fire kamper de fem første månedene, med bare én fra start. Leo Hjelde fikk først prøve seg, så ble det Sam Byrams tur. Når Sam ble skadet, var lånespiller Djed Spence foretrukket.

Junior slet lenge i høst med å bli kampklar - og en muskelskade i desember gjorde ikke veien tilbake til førstelaget noe lettere.

Førstevalget

Men fra nyåret og fremover har Junior vært førstevalget på venstrebackplassen. Stort sett med bunnsolid spill. Og med mange viktige offensive bidrag, som en av de mest flest assists.

Junior ble hentet av Victor Orta til Marcello Bielsas Leeds-lag i juni 2021 som erstatter for Ezgjan Alioski, som ikke ønsket å fornye sin kontrakt med klubben. Bak seg hadde han da fire sesonger i La Liga – to med Real Betis og to med Barcelona, samt tre i Segunda Divisiòn med Betis B.

Lite spilletid i Barca i 2020/21-sesongen – 18 kamper i alle turneringer - gjorde at han søkte nye utfordringer.

Stor forskjell

– Det var en stor forskjell fra La Liga og Barcelona til Leeds og Premier League. Først og fremst treningsmengden og vektleggingen av det fysiske. Jeg er ikke i tvil – Premiership er den tøffeste ligaen i verden. Og som vingback er du spesielt utsatt. Du spiller stort sett mot temposterke og tekniske vinger. Det er mye søkelys på vingspill i denne ligaen. I tillegg til å ta det defensive ansvaret, skal du i tillegg være med offensivt. Du skal være over alt hele tiden. Det er ikke lett.

Å være i Leeds United under Marcelo Bielsa var en spesiell tid.

– Det er vanskelig å sette ord på

det. Men Bielsa var spesielt. Helt spesiell. Det miljøet han skapte i gruppa, rundt laget, ja - i hele klubben var unikt. Jeg er glad for at mye av entusiasmen og trøkket har holdt seg. Leeds United har mye å takke Bielsa for, forteller Junior.

– Han var krevende ovenfor oss spillere, spesielt knyttet til fitness og aggressivitet. Jeg lærte mye under Bielsa. Som jeg ofte sier til mine venner – jeg spiller gjerne for han igjen, når og hvor som helst.

Veletablert i Yorkshire

Været var også en overgang for Junior. Men nå føler han seg godt hjemme i Vest- Yorkshire.

– Jeg er blitt en voksen mann med kone og to barn. På fritiden er det familien som tar det meste av tiden. Av lagkamerater henger jeg mest sammen med Mateo (Joseph) siden han er spansk som oss. Ser også mye til “Pat” (Bamford), “Coops” (Cooper) og “Stu” (Dallas). Vi er alle jevnaldrende, har unger og gjør på mye av det samme utenfor fotballen.

Hèctor Junior Firpo

(27 år)

Adames

Født i Den dominikanske republikk. Oppvokst i Malaga i Spania. Dobbelt statsborgerskap.

Gift med Julia, to barn.

Tidligere klubber: Real Betis (2014-19) og Barcelona (2019-21).

Ungdomsfotball for Atletico Benamiel, Tiro Pichòn og Puerto Malagueño, alle lokale Malaga-klubber.

Hentet til Leeds 6. juni 2021 for £15 millioner pluss «add-ons».

4 kamper for Spania U21 (2018-19).

Debuterte for Den dominikanske republikk 23. mars i år mot Aruba (2-0). Så langt to landskamper.

Så overlater vi til ungdommen å gjøre byen, ler Junior.

Han følger seg veletablert i Leeds.

– Både min datter og sønn snakker perfekt engelsk. De er kanskje bedre i engelsk enn i spansk. Når vi er hjemme i Malaga, lengter de ofte «hjem» til Yorkshire, venner og livet sitt.

Voksen landslagsdebutant

Junior var født i Villa Mella, en bydel i norddelen av hovedstaden Santo Domingo, i Den dominikanske republikk av dominikanske foreldre. Hele familien flyttet til Benalmàdena like utenfor Malaga i jakten på et bedre liv. Derfor har vår mann dobbelt statsborgerskap.

I 2015 spilte han en omgang i en uoffisiell landskamp for Den dominikanske republikk mot Brasils OLlag (tap 0-6). Senere - i 2018-19 - ble det fire kamper for Spania U21.

Men nå er Junior igjen landslagspiller for Den dominikanske republikk. I mars landslagsdebuterte han som 27-åring i en treningskamp mot Aruba. Junior startet kampen, spilte godt og bidro til seier 2-0.

Noen dager etterpå ble det tap mot Peru i Lima.

– Folk fra det dominikanske fotballforbundet har vært over til Leeds et par-tre ganger denne sesongen. De har et sterkt ønske om å ha meg med. Og nå er tiden moden også for meg, sier Junior.

I dominikansk sammenheng er Junior Firpo intet mindre enn en fotball-storhet. Han er den første dominikaneren i La Liga og den første i Premier League. Slik blir verdsatt i det fotballgale landet, som innehar en beskjeden 150. plass av 209 land på FIFArankingen.

– Dette er en stor ære. Jeg trodde løpet var kjørt når det gjelder landslagsspill. Både jeg og hele min familie er dominikanere med hele vårt hjerte og hode selv etter mange år i Spania. Kan jeg bidra – både på og utenfor banen, gjør jeg det gjerne med glede og stolthet.

Beste fansen i England

Junior og resten av spillerne kjenner på den enorme oppslutning som er rundt laget og klubben.

– Vi har Englands beste fans. De støtter oss både i med- og motgang. Det er ikke noe annet vi ønsker enn å gi dem Premiership-spill på Elland Road til neste sesong.

Han trekker fram opplevelsen etter å ha blitt rundspilt og latterliggjort av Manchester City, som vant 7-0, før jul i 2021.

– På tross av dette sang Leeds-fansen gjennom hele kampen og ble stående igjen etter kampen. Det er mange plasser i England med solid støtte, men maken til Leeds-fansen finnes ikke. De er krevende, men fair. De er høyrøstet, positive og lidenskapelige. Det hjelper ikke å bli buet på, pipet ut eller kritisert.

5 raske med Junior

Golf eller Playstation? Playstation

Yorkshire Pudding or Not? NOT!

Favorittartist?

Myke Towers (Puertorikansk rapper)

Beste spiller spilt sammen med?

Leo Messi. Enkelt!

Morsomste lagkamerat?

Charlie Cresswell

En annen variant av dette intervjuet er tidligere publisert på leedsunited.no.

Junior på Teams

«Skulle aldri ha forlatt Leeds» – var bitter i mange år

Selv om John Sheridan er irsk i hjertet og født i Manchester, insisterer «Shez» på at han er 100 prosent Leeds. – Her ble jeg en mann. Jeg har bodd i byen i 41 år og føler meg 100 prosent som en «Loiner». Jeg skulle aldri ha forlatt klubben.

Den gamle midtbane-eleganten er klubblegende i intet mindre enn tre ulike klubber. I Sheffield Wednesday, som kanskje den beste spilleren i klubbens beste periode. Samt i Oldham, som en trofast spiller og manager i seks ulike perioder.

Men også i Leeds United er 59-åringen en klubblegende. I løpet av sine sju år

på Elland Road - fra 1982 til 1989 - ble det 272 kamper og 53 mål i liga og cup for klubben. På et grått Leeds-lag som slet tungt i daværende 2. divisjon under Eddie Gray og Billy Bremner, var «Shez» et av svært få lyspunkt.

Han var den naturlige midtbanesjefen, som med en elegant pasningsfot, god spilleforståelse og en brennende

innsatsvilje ble en stor favoritt blant fansen.

The Peacock News treffer John Sheridan under et treff for Leeds-fans, hvor han sammen med Eddie Gray, Mel Sterland og Nigel Martyn mimrer om gamle dager. «Shez» setter av litt ekstra tid til oss.

Tekst Kjell Bjørn Vinje

- Alt på grunn av Eddie

Eddie Gray var mannen som hentet unge Sheridan «over the Pennines» til Leeds, etter å ha gått gradene i hjembyklubben Manchester City, men uten å ha spilt en eneste kamp for seniorlaget. Han ble - som 17-åring - sett på som et risikofylt utviklingsprosjekt.

– Eddie er viktig for meg. Ikke bare som fotballspiller, men også som menneske. Foruten foreldrene mine er han den som har betydd mest i livet mitt. Han har vært treneren og manager, men først og fremst min venn. Og i dag - over 40 år senere - er vi fortsatt «pals».

Eddie kommer bortom for å hilse på –og legger til:

– Jeg tror det var trener Peter Gunby som kom til meg for å fortelle at han slet med en unggutt som ikke fant seg til rette på reservelaget. Det ble litt for mye «drama». Vi ble enig om at unggutten kunne trene et par uker med A-laget, så ble han nok satt på plass av eldre spillere og fikk roet seg litt. Men siden har ikke «Shez» sett seg tilbake. Allerede i november den høsten debuterte han, like etter at han ble 18.

John Sheridan spilte 27 ganger i 1982/83-sesongen og scoret et par mål. Men hans beste sesong i Leeds var 1986/87-sesongen, da Leeds-laget kom til semifinalen i FA-cupen og havnet på fjerde plass i 2. divisjon. Sheridan scoret 15 mål fra midtbaneposisjonen, men måtte oppleve at de bittert tapte playoff-fighten om opprykk til Charlton.

– Jeg ble veldig godt tatt vare på i Leeds. Jeg kom til Leeds som 17-åring. Jeg hadde lav selvtillit etter å ha blitt vraket av City, som jeg alltid drømte å spille for. Var nok røff i kantene og litt tøff i kjeften etter å ha vokst opp i en «council flat» (kommunal bolig, vanligvis for vanskeligstilte) med irske foreldre, som slet med å tilpasse seg livet i England. Overgangen fra landsbygda i Sør-Irland til Stretford var stor for dem, mimrer «Shez».

– Årene i Leeds gjorde meg til en fotballspiller. Og formet meg som menneske.

Og her var Eddie den viktigste. Han har hatt en enorm påvirkning mitt liv. Jeg har selv hatt mye med spillere og personer å

John Joseph Sheridan (59)

272 kamper (53 mål) for Leeds United (1982-89).

Også spilt for: Manchester City, Nottingham, Sheffield W., Birmingham (lån), Bolton, Doncaster og Oldham.

Totalt 733 kamper og 103 liga og cup.

34 kamper (5 mål) for Irland (1988-95).

Manager for: Oldham (6 ganger, inkl. 2 som caretaker), Chesterfield (2 ganger), Plymouth, Newport, Notts Co., Fleetwood, Carlisle, Waterford (Irland), Wigan og Swindon.

LUSCOS INTERVJUER JOHN SHERIDAN

gjøre som manager. En viktig grunnregel for meg har vært: Hva ville Eddie ha gjort her?

Forlot Leeds bitter

– Jeg ville ha spilt i Leeds hele karrieren. Alle har jo selvsagt lyst å spille på høyest mulig nivå, men jeg ville gjøre det med Leeds United. Men jeg hadde ikke tålmodigheten. Etter at Eddie og Billy (Bremner) fikk sparken, kom «Wilko» (Howard Wilkinson). Vi røk dessverre raskt uklar, jeg vet ikke helt hvorfor. Det var flere klubber som kom etter meg. Til slutt følte jeg at Howard og klubben ville ha meg bort. De trengte pengene for å finansiere Wilkos nye Leeds-lag, forteller Sheridan.

Da Nottingham Forest i august 1989 kom med et bud på 650.000 pund valgte Leeds å takke ja. Brian Clough hentet Sheridan til Forest som en direkte erstatter for Neil Webb, som klubben solgte for store penger til Manchester United.

– Jeg forlot Leeds United som en skuffet mann. Ja, jeg var bitter. Det preget mitt forhold til klubben og folk her i mange år. Dette var ikke det jeg ønsket. Jeg hadde funnet meg godt til rette i klubben og byen. Følte jeg hadde et spesielt forhold til fansen, som heldigvis har holdt seg godt gjennom alle disse årene. Mange unge aner ikke hvem jeg er, men jeg er glad for at mange av de som fulgte Leeds United på 80-tallet husker meg med affeksjon og begeistring.

Men tiden i Forest ble svært kort - tre måneder og en ligacup-kamp.

– Det er sagt og skrevet mye om det, men la meg bare oppsummere at Clough, Forest og Sheridan var ingen god kombinasjon. Ikke i det hele tatt.

John Sheridan er kjent for å være en rappkjeftet og frittalende person, som ikke er redd for å si fra. Opp gjennom årene har det vært flere «skandaler» hvor han har vært involvert. Den mest omtalte er et slagsmål mellom flere Oldham-spillere og Sheridan i forbindelse med et hesteløp i mars 2009, hvor visstnok ingen var helt edru. Dagen etter måtte Sheridan gå fra managerjobben.

Sine beste år i Sheffield

Veien gikk raskt videre - i november - nordover langs M1. Denne gangen til Sheffield, hvor Ron Atkinson og Wednesday hadde bruk for Sheridan, som nå hadde etablert seg på det irske landslaget.

– Mange mener at jeg spilte min beste fotball i Wednesday. Det er mulig. Det var noen gode år. Jeg utviklet et godt forhold først til Atkinson, og senere til Garry Francis. Men ting endret seg for meg da David Pleat overtok klubben i 1995, forteller «Shez».

Det ble 33 mål på 243 kamper for Sheffield-klubben. Fortsatt synger Wednesday-fansen til Sheridans ære om hans «rocket»-mål i seieren 1-0 over Manchester United i ligacupfinalen i 1991.

Med «Shez» som lagets motor rykket laget opp i 1991, tok 3. plassen i 1992 og kom til begge cupfinalene i 1993 (ble slått 1-2 av Arsenal i begge). Det ble nesten igjen i 1994 da Wednesday kom til semifinalen i Ligacupen.

Etter at Pleat kom inn sommeren 1995 ble Sheridan mindre og mindre brukt. Det ble 17 kamper i 1995/96-sesongen og han spilte sine to siste kamper tidlig i 1996/97-sesongen. Etter utlån til Birmingham ble det spill for Bolton, Doncaster og Oldham.

Ikke ferdig med fotballen ennå

– Jeg la skoene på hylla etter 2003/04-sesongen som Oldhamspiller. Det året ble jeg 40 år. 23 år og over 700 kamper som spiller var nok. Jeg har gjennom hele karrieren vært skadeutsatt. Det er spesielt et kne som har plaget meg mye opp gjennom årene.

Da hadde John Sheridan allerede vært caretaker-manager for Oldham et par ganger. Som spiller ble det seks sesonger og 144 kamper i gamle 2. divisjon. Klubben klarte aldri å rykke opp til toppdivisjonen, og kjempet for det meste om å ikke rykke ned i 3. divisjon.

– Oldham er blitt mitt andre hjem. Det er litt elsk/hat fra begge parter i disse 26-årene. Men vi blir ikke helt ferdige med hverandre. Jeg har vært manager for klubben i fire perioder. Nå sist i 2022. Jeg kom inn i januar for å forsøke å redde plassen i League 2. Det gikk dessverre ikke og klubben er nå i National League. Jeg var villig til å bli med videre i et forsøk om å vinne et opprykk og en rask retur til the Football League, men klubbens eiere gjorde det vanskelig å bli enig om en fornuftig vei videre, sier Sheridan.

Selv sier «Shez» at han ikke er på jobbjakt, men han tror ikke at han er helt ferdig med fotballen ennå.

Drømmer om Irland

– Jeg sa vel etter Oldham-jobben sist at jeg nå var ferdig, men man vet aldri. Den ultimate drømmen hadde vært det irske landslaget, ler Sheridan – og viser til at trenerjobben der er ledig.

Med irske foreldre og aner på øya så langt tilbake som det går an å spore, var drømmen hele tiden å spille for Irland.

Som Leeds-spiller ble det først spill på U18 i 1982 og U19 i 1983, men seniordebuten for Irland kom ikke før mot Romania i 1988. Av Sheridans 34 landskamper kom fem av dem som Leeds-spiller.

– «Big Jack» (Charlton) var en brilliant mann. Eksentrisk, ja. Glemte folks navn og veldig distre. Men han var en mann som viste hva han ville. Hans

«man management» var eksepsjonelt. Jack fikk det maksimale ut av hver enkelt spiller. Hans kombinasjon av «pisk og kjærlighet», stram styring og å gi spillerne stort ansvar, var unik. Vi var strengt sagt et lag med en rekke middelmådigheter fra klubber over hele ligaspekteret. Men lagånden var sterk, vi gikk i krigen for hverandre. Dette kombinert med litt irsk galskap, da kan det gå langt.

Og langt gikk det også for det irske laget, som kvalifiserte seg til EM i 1988 og VM i 1990 og 1994.

Alle Sheridans landskamper var under den gamle Leeds-kjempen Jack Charlton.

Archie’s a silver lining after a Gray day at Wembley

It’s the day after the Championship playoff final and the dust is settling after what was another hugely disappointing day for Leeds United at Wembley.

After hopes were raised with that stunning 4-0 performance against Norwich City at a rocking Elland Road, unfortunately, the players could not repeat that display against Southampton.

As the club and supporters come to terms with another season in the Championship that now awaits, it’s time to reveal the final Peacock News Man of the Moment for the 2023/24 season.

A player who perhaps started the campaign as a boy has well and truly become a man over the last 10 months.

Local lad Archie James Francis Gray has become an important figure in the first-team and the 18-year-old is fully deserving of this latest Peacock News Man of the Moment.

Where to start with Gray. The latest star from the Gray football dynasty, the midfielder/right-back has been making a name for himself in his own right.

Previous managers have spoken of Gray’s talents and potential but

manager Daniel Farke really gave the youngster his opportunity this season.

With a composure in his play far beyond his years, Gray plays with a coolness that is hard to comprehend for a player in the fledgling stages of his hopefully long and successful career.

A player who comes across so well in interviews with a groundedness and yet a confidence about what he’s been doing on the field.

Gray shone in the play-off semi-finals, starting with the goalless draw at Carrow Road in a game that saw Leeds

Tekst Alex Jack

rediscover their defensive resilience after some tough weeks at the end of the regular season.

The teenager was handed a role in the number 10 position and kept the play ticking along for Leeds throughout the game.

Midfield is where Gray flourishes and where his long-term future lies but he has still impressed when playing at rightback.

He returned to that defensive line in the home leg against the Canaries at Elland Road and again he was a marvel to watch.

A storming run from deep in his own half, Gray got the jubilant Elland Road crowd on its feet, not for the first time.

It’s been a real pleasure to watch Gray blossom this season and it feels like it’s just the start of even greater things for this generational talent.

Of course, his efforts at Elland Road won’t have gone unnoticed and there will undoubtedly be interest in Gray’s services from the Premier League and other top divisions across Europe over the summer months.

Hopefully with his roots in Leeds and a lifelong supporter of the club, Gray will remain at Elland Road and continue his development with the Whites.

The play-off final defeat was tough to take but personally speaking it was not the same level of disappointment as I felt at Dr Jekyll’s Pub in Oslo watching the semi-final defeat to Derby County.

At the age of 37, I and those of you a similar age and older, know that supporting Leeds comes with its challenging times.

Already I’ve started to think ahead to next season and I’m looking forward to seeing which current players, and which new additions I’ll be considering for the coming Peacock News Man of the Moment awards.

To Archie Gray, congratulations on a tremendous breakthrough season and becoming the latest player to claim this accolade.

To my fellow Leeds fans here in Scandinavia, enjoy the break for a few weeks, take up a new hobby or learn a new language?

Nah sod that! We’ll all be glued to the latest Leeds news and counting down the days until the new season gets underway.

It’s the only way many of us know.

MOT! ALWAYS!

«Home

of Timothy Taylor»

Denne vårdagen i april var planen å besøke vakre Haworth. Ettersom det ikke går til tog dit, var den planlagte reiseruta tog til Keighley og buss videre til Haworth. Min gode venn David Brown skulle til Keighley denne dagen, så vi avtalte frokost og en øl på Wetherspoon før min sønn og jeg skulle reise videre til Haworth. Slik ble det ikke … Dave var øltørst og selskapssyk så vi droppet Haworth for denne gang og lot heller Dave stake kursen for en liten pubcrawl i Keighley, og vi angret ikke.

Hva skal man si om Keighley (uttales: Keethlee)? Dette er et lite sted 13 km nord-vest for Bradford sentrum med god togforbindelse til Leeds. Innbyggertallet har vært usedvanlig stabilt de siste 80 årene, kun en økning på 700 mennesker! Folket i Keighley ønsker jo å være kjent for noe, så da drar man fram historien fra 22.mai 1936. Luftskipet Hindenburg passerte over byen på en noe uvanlig rute fra Tyskland til USA og mistet en pakke som landet i High Street. To unge gutter plukket opp pakken og ble lokale kjendiser. Innholdet i pakken ble lenge holdt hemmelig, men det var ikke så mye spennende i den … En haug med nelliker, et lite sølv krusifiks, noen frimerker, et postkort og noen Hindenburg notater.

Bryggeriet Timothy Taylor ligger her i Keighley, og mange av stedets puber er eid av bryggeriet. Timothy Taylor begynte å brygge øl i Cook Lane i 1858. Så bygget han et større bryggeri på Knowle Spring i 1863, hvor det har holdt seg i Taylor familienavnet siden den gang. Dette er definitivt mitt favorittbryggeri, veldig mye god øl som de brygger! Kanskje en god nok grunn til å ta en dagstur hit? Har du med din bedre halvdel på tur som ikke drikker øl? Lokk vedkommende med hit og plasser din kjære i Airedale Shopping Centre i noen timer, mens du utforsker de lokale pubene.

Jeg vil her presentere noen av pubene som vi var innom denne dagen – ENJOY!

Keighley, West Yorkshire

Thorbjørn Lerfald

Dette ble første vannhull etter frokosten på den store Wetherspoon puben (The Livery Rooms). Volunteers (kalt The Volts) er en liten og trang veteranpub, hvor nikotinlukta fortsatt er tilstedeværende. Ettersom Dave er krigsveteran, fallskjermjeger under Falklandskrigen, ønsket han å treffe sin gamle venn og pubeier her. Puben er fullstendig dekorert med flagg, medaljer og historiske militærbilder. Klientellet her er den eldre garde i Keighley, og de har ofte krigsveteran-treff her. Men … dette er ikke den fineste puben jeg har besøkt, snarere kanskje tvert imot. Inngangspartiet var ikke akkurat innbydende, og vi hadde nok aldri gått inn her uten en krigsveteran som pubguide! Men av respekt så drakk jeg min pint og holdt mine inntrykk for meg selv. Tidligere var puben eid av bryggeriet Timothy Taylor, men i 2013 sa bryggeriet opp kontrakten (jeg skjønner hvorfor …). Pubeieren og kona, som er Arsenal-fans, skal pensjonere seg til sommeren. Da blir det nok kroken på døra, hvis ingen andre ønsker å drive puben videre. Alt inventar på veggene blir da donert til byens museum, så man forstår da at det er mye historie samlet her i The Volunteers.

Adresse: 52 Lawkholme Ln

Åpningstider: Hver dag fra 09.00 til 23.00 (stengetiden er visstnok ikke så nøye, er det folk på puben så blir ingen kastet ut klokka 23)

Beer garden: Det er en liten uteservering her, men den droppet jeg å undersøke nærmere ...

Øl i kranene: John Smiths, Carling, Stella, Guinness, Carlsberg. Jeg slukket tørsten med en pint Carling til prisen av £ 3.30

Tekst

The Volunteers

Kun et par minutter spasertur fra jernbanestasjonen finner du denne lille, men flotte Timothy Taylorpuben hvor bryggeri-minner pryder veggene. Panoramaet over baren av det gamle bryggeriet er en forstørret kopi av originalen som oppbevares på bryggeriet. Pubens kunder inviteres til å komme med forslag til skiftende gjesteøl på håndpumpe nummer syv. Den åttende håndpumpen er reservert til bryggeriets sesongøl. Boltmakers Arms har blitt kåret til «Keighley’s pub of

Taylor’s on the Green

Dette er en Timothy Taylor pub-som åpnet sine kraner 1.august 2022 etter en omfattende oppussing. På dette stedet har det vært pubdrift i over 400 år. Den første puben het Ye Olde Red Lion, men i 1780 ble det endringer og navnebytte til Lord Rodney. Joshua Tetley’s Brewery kjøpte puben på 1960-tallet. Da det ble gjort utbygninger på baksiden, avdekket bygningsarbeiderne menneskelige levninger, skjelett som stammet fra den nærliggende kirkegården. Det ble et veldig rabalder da en arbeider tok en av hodeskallene inn i puben og holdt den opp med en frakk rundt den og bestilte en pint! Politiet ble tilkalt og puben ble umiddelbart stengt til alle hodeskaller og beinrester var blitt fjernet fra byggeplassen. I dag fremstår puben som meget innbydende, lys og romslig der den ligger kun få meter fra Parish Church og kirkegården. Inne på puben finner man en «Brewery Shop» og selvsagt måtte jeg kjøpe meg en Timothy Taylor t-shirt!

the season» flere ganger! Hver onsdag er det live-musikk på scenen med «Local and up-and-coming bands». Pubeierne Dean og Andrea er meget hyggelig folk, men Andrea fikk hakeslipp når min sønn bestilte Carling på hennes Timothy Taylor pub! Men som hun sa: «We has to have that too for tourists who don’t know their own best!»

Adresse: 117 East Parade

Åpningstider: Mandag og tirsdag 16.00-20.00. Onsdag og torsdag 12.0022.00. Fredag og lørdag 12.00-23.00 Søndag 12.00-21.00

Adresse: Church St

Åpningstider: Søndag til torsdag 11.3021.00. Fredag og lørdag 11.30-23.00

Beer garden: Den fineste Beer Garden jeg har sett! Ryddig og pent med varmelamper på kjølige dager.

Øl i kranene: Timothy Taylors: Dark Mild, Knowle Spring, Landlord, Boltmaker, Golden Best, Landlord Dark. Pluss Carling, Birra Moretti og Guinness. Det ble en Landlord pint på meg og prisen var høyere enn andre steder i Keighley, £ 5.30

Beer garden: Du finner en liten, usjenert uteservering på baksiden av puben.

Øl i kranene: Timothy Taylors: Dark Mild, Knowle Spring, Landlord, Boltmaker, Golden Best, Landlord Dark. Pluss Guinness, ABK Hell, Carling og Aspall. Jeg koste meg med en pint Landlord til £ 4.30 og en pint Boltmaker til £ 4.50

Boltmakers Arms

Commercial Inn

Tvers over gata for Taylor’s on the Green finner man denne puben. Hva puben egentlig heter ble litt uklart for meg da jeg var der. Det store skiltet på veggen sier «Commercial Inn», men alle sier «Commercial Hotel». Til og med de ansatte der mener at det er det korrekte navnet. Uansett navn, så har det vært pub her siden 1725. Puben ble imidlertid nedlagt/stengt i 2019, da man ikke visste hva man skulle foreta seg med denne fredede bygningen. Noen politikere mente at det var nok puber i Keighley. Til slutt seiret fornuften og puben ble noe oppusset og er i dag et fint vannhull. Vil bare nevne at jenta bak tappekranene er den blideste pub-ansatte jeg noen gang har møtt, ho smilte og lo hele tiden –spesielt da jeg fortalte om mitt besøk på The Volunteers!

Adresse: 16 Church St

Åpningstider: Mandag til lørdag 12.0023.00. Søndag 12.00-22.00

Beer garden: En liten uteservering har de her, men den skilte seg ikke ut noe særlig fra hva man har sett tidligere.

Øl i kranene: John Smiths, Peroni, Fosters, Guinness og Carling. Jeg tok til takke med en pint Peroni her til £ 4.35

«En gud måtte jeg ha vært, om jeg skulle fortelle alt som hendte.»

Iliaden (XII, 176) av Homer

En fortelling om kjærligheten til kamp og i kamp. Til salgs for kr. 349,- i nettbokhandlene, i bokhandlene og på www.eirikhavdahl.com.

Chris Fairclough – Vår glemte forsvarsbauta!?

Igjen skal vi ta for oss en type spiller som aldri fikk de store overskrifter. Den av typen «få-velger-navnet-hans-påryggen-av-drakta». På engelsk sier man «unsung hero» om slike, men han leverte alltid varene på Elland Road.

Chris Fairclough var i sin tid en av de mest respekterte forsvarsspillerne i engelsk fotball, og er spesielt kjent for sine år i Leeds United. Hans karriere

Tekst Gustav Weiberg-Aurdal

strekker seg over to tiår, og inkluderer perioder i flere andre klubber.

Likevel vil jeg hevde at det er tiden i Leeds som står igjen som hans mest minneverdige.

Tidlig karriere

Han heter egentlig Courtney Huw Fairclough, et fantastisk navn forresten,

og ble født 12. april 1964 i Nottingham, England. Hans fotballkarriere startet i ungdomssystemet til Nottingham Forest, en klubb med en sterk tradisjon for å utvikle talentfulle spillere. Under legendariske Brian Cloughs ledelse debuterte han for Forests førstelag i 1981, og tilbrakte deretter seks sesonger i klubben.

I denne perioden utviklet han seg til en solid og pålitelig midtstopper, kjent for sin styrke, stabilitet, luftstyrke og evne til å lese spillet. Selv om han var en viktig del av laget, følte han etter hvert for å søke nye utfordringer. Han hadde flere valg for det var åpenbart at han hadde et potensiale storklubbene ønsket seg. Et utrykk for det var at han allerede hadde fått «caps» for England U21.

I juni 1987 gikk han til Tottenham for en overgangssum fastsatt av et tribunal for £387,000, en ikke ubetydelig sum i de dager. Første sesong ble bra, den andre tråere på grunn av skade.

Derfor slapp Terry Venables han i mars 1989 på lån til Leeds. Overgangen ble gjort permanent påfølgende sommerm, for £500 000. Han ble en umiddelbar suksess. Et artig poeng er at han kom inn dørene samme dag som Gordon Strachan, mannen vi har omtalt i disse spaltene tidligere. Begge signeringene var et tydelig signal om at Leeds United nå mente alvor.

Tiden i Leeds var toppen

Fairclough viste fort klasse. «Class», det er enda bedre på engelsk, og er et begrep jeg liker godt for å beskrive noe med store positive fortegn. For han var «class». Elegant, atletisk, hurtig og effektiv. Sjeldent tull og tøys. Det er slik managere og fans trenger og har den

dypeste respekt for, men som altså ikke blir idolisert av massene.

Han var en sentral brikke på veien opp og bidro tungt i sesongene 1989/90, 1990/91 og 1991/92. Det var sesongene vi vant 2 div og rykka opp til 1 div, for så å konsolidere oss med en 4 plass, før vi, som kjent, vant 1 div som mestere. Denne gullrekka bør være grunnleggende kunnskap for oss lojale fans og del av grunnleggende pensum!

Det ble noen mål på veien også. Hvem husker ikke det i den smått sensasjonelle første kampen borte mot Everton i første sesongen oppe i toppetasjen da vi vant 3-2? Og hvor viktig var ikke headingen siste avgjørende hjemmekampen i 2-0 seieren mot Coventry sesongen etter rett før vi kunne løfte ligatrofeet?

En liten justering av poenget over om at Fairclough er undervurdert. Poenget består, men han vant faktisk prisen som årets spiller kåret av supporterne i 1989/90 (opprykksesongen), så hans prestasjoner gikk ikke helt ubemerket hen.

Sentralt i minneboka

Dette er ikke en historisk kronologi. Det er min frihet å løfte det jeg mener er viktig. Da går det ikke an å snakke om Fairclough uten å nevne Chris Wythe. For en duo! For et herlig eksempel på å utfylle og supplere hverandre! Jeg digga å se dem sammen.

Best beskriver han et selv vi et intervju med «Onefootball» noen år etter at han la skoa på hylla:

“I’ve always felt that I’ve played better with a bigger player alongside me. Chris was that main dominant aerial defender, and I would sweep up anything around him. It was good for both of us - we complimented each other well. It was down to Howard who brought us together».

Starten på slutten

Det er et evig spørsmål for oss fans hva det var som skjedde sesongen etter ligagullet. En ting er sikkert: Sesongen

1992/93 ble en nedtur. 17 plass i serien, tidlig ut av Champions League og ingen (!) borteseire for å nevne noe.

Vi rekker vel aldri å komme helt til bunns i årsakene, men et par faktorer berører Fairclough.

For det første ble tilbakespills reglen introdusert. For de som lurer, så var det altså før denne sesongen lov for utespillere å spille tilbake til keeper. Denne hadde da lov til å plukke opp ballen med henda. Slik kunne laget holde på, mens klokka gikk. Det var en effektiv måte å «drepe» kampene på og senke tempo.

Mange så derfor fordelene med den nye regelen som ble introdusert, og den ble jo selvsagt også et aldri å lite veiskille i fotballen.

For meg løfta det frem et sentralt element i fotballen, nemlig spillernes ferdigheter og talent. Tenk dere lag som leda 1-0 og ønsket at tida skulle gå. Tilbakespill var da et godt grep, og med litt kynisme, kaldt hode og grunnleggende pasningsfot så er mye gjort. Den nye tid krevde mye mer. Mange hevdet at dette påvirket Leedslaget i denne perioden og at de ikke klarte å tilpasse sitt spill den nye regelen godt nok.

Nå har verden gått videre. Satt på spissen: I dag i langt større grad er beste måten å sikre ledelse å holde ballen i

laget med alt det innebærer. Det setter større krav til individuelle ferdigheter og samhandling kollektivt. Spørsmålet er derfor om Leeds på denne tiden var rusta nok til å ta denne endringen på så kort tid. I dette bildet var jo Fairclough som midtstopper en viktig brikke. Ikke lett å konkludere, men det spilte nok inn.

Punkt to er et generelt inntrykk av at flere av Leeds-spillerne nådde sin «peak»-året før. Flere spillere var voksne karer rundt 30 år. Spørsmålet det er grunn til å stille var om menn som Chapman, Shutt, Wythe, Sterland, Lukic og vår mann Fairclough hadde det i seg til å ta nye steg.

Vi lar det ligge med det, men kan legge til at andre naturlige forhold som skader, at andre lag styrker seg og at egne

tilvekster kanskje ikke hadde god nok kvalitet også spilte inn.

Nyere tid

I juli 1995 gikk ferden videre til Bolton Wanderers for samme sum som han kom for. Da hadde han kofferten full av minner fra seks sesonger og uforglemmelige meritter, og i bytte gitt et bunnsolid bidrag til leeds Uniteds opptur.

På gamle Burnden Park fikk han flere gode år og mange kamper i Premier League. Etter hvert trappet han ned i mindre klubber. På sine siste år har han hatt ulike roller som trener i forskjellige klubber, blant annet en lengre periode hos moderklubben Nottingham Forest.

Nylig fylte han 60 år. I den anledning leste jeg en artikkel med bilde av jubilanten. Bildet var slående. Mannen var jo helt lik seg selv fra glansdagene! Så han holder seg godt «unge» Fairclough og ser ut til å ha funnet ungdomskilden. Det er faktisk ikke lett å se forskjell på «da» og «nå».

Kortpasning

Samlet inn av Kjell Bjørn Vinje

From Pudsey with love

Disse fire unge Leeds-supporterne fra Pudsey, i utkanten av Leeds, har truffet flere hyggelige norske supportere hjemme i Leeds. Da ingen av dem fikk bortebilletter til kampen mot Middlesborough i april, så spontanreiste de like gjerne til Oslo for å se kampen på Dr. Jekyll’s sammen med Oslo Whites.

Bestefar-gullene

- Gullene til bestefar, melder Roy Håvard Andersen fra Årnes. Her er Signe og Alfred Buskenes Nærø i draktene til mamma Linn klare for Leeds på TV!

Snikreklame

TV-serien Wisting, basert på Jørn Lier Horst sine bestselgende bøker om politietterforskeren fra Larvik med samme navn, gikk som påskekrim på TV2 og i ViaPlay.

Våkne seere har fått med seg at William Wisiting har flyttet til årets sesong. For de som følger ekstra godt med får med seg at på toppen av en flyttekasse ligger en Leeds-caps. Denne er med i flere scener.

Bakgrunnen er slik vi har forstått det, er at Leeds-supporter Bent Kristiansen leide ut sin privatbolig til filmselskapet. Men Bent hadde en betingelse. Wisting måtte fremstilles som Leeds-fan.

MOT på ringen

- 31. mars 2022 ble min kjære og jeg viet på ambassaden i Paris. Min utkårede, Kristin Broholm, er fra Kyrksæterøra og har en minnerik fotballkarriere bak seg i barndomsbygda, forteller Steinar Broholm Larsen fra Orkanger.

Erik Hoftun vokste opp i nabohuset, og hun framhever alltid i lystig lag at hun er fadderen til Pål Andre Helland.

På 80-tallet var Kristin en Arsenalfan, men da hadde hun puddelhår og Champagne Charlie herjet på Highbury. Charlie har passert 60 med god margin, Kristins puddelhår er for lengst forduftet. Interessen for Arsenal har bleknet, og flyttet seg til Klopps perfekte perlerad. Nå er det Salah & Co som er Kristins No. 1.

- Jeg har selvsagt fortalt at dette er dødssynd. Man kan skifte undertøy, partner og ektefelle, men aldri fotballag. For meg har det vært Leeds siden jeg så tippekampen 25. mars 1972, da Leeds slo Arsenal 3-0. Det blir aldri noe annet lag for meg.

Kristin og Steinar har imidlertid lovet å holde ut med hverandre, selv om hennes trofasthet har fått seg en alvorlig knekk rent fotballmessig.

- I hennes ring står det inngravert «You’ll never walk alone». I min står det selvsagt «Marching on together».

Sitatet

Da Slash sang Leeds

Vi har ikke lydfila, men derimot postkortet-beviset.

Ove Carstensen fra Solbergelva deler den elleville historien da gitarguden Slash fra Guns N’ Roses sang «Glory, Glory Leeds United» på Rainbow Club i Los Angeles tilbake i 1992.

Snart Leeds-tur for Lille-Nils

Nils Tore Sklett i Grong deler stolt bilde av barnebarnet Nils Haugen Sklett, som bor i Trondheim. Her avbildet i ny trøye og caps fra bestefar, som satser hardt på å forme Lille-Nils som en kommende Leeds-supporter.

- Det blir helt sikker Elland Road-tur for oss to om noen år, meder Nils Tore.

Gull-skjerf

Vi tror du kan tilby store penger, men Erik Thomassen på Hamar vil neppe selge.

Han har et originalt silkeskjerf med 1971 Fairs Cup på ene siden og 1972 FA Cup på den andre. Skjerfet har autografene til samtlige spillere på 1972-vinnerlaget.

Skriften er selv etter 52 år tydelig og godt lesbar.

Ekte skjerf

Et «ekte» supporterskjerf bør helst kjøpes utenfor Elland Road. Her svir Knut Håland fra Fiskarstranda, utenfor Ålesund, av en £10-er på halspryden.

Sammen med pappa Jostein (som har tatt bildet) er disse Håland-gutta mest kjent som to av Norges fremste diskgolfutøvere. Heldigvis går det bedre på den banen enn på Coventry-kampen de besøkte i Leeds.

Hotell som rocker

Trommeslager og Leeds-fan Morten

Diesel Dahl tok med seg rockekompisene sine til Leeds for å spille på «LUSCOS’ Music Night» i april. Den minnerike kvelden kan du lese om et annet sted i bladet, men hotelltipset fra Diesel kommer her:

- Jeg vil tipse om et rimelig og veldig spesielt hotel som ligger i Headlingley, som er bare 10 minutts kjøring utenfor Leeds sentrum. Dette er en opplevelse litt annerledes enn de sentrumshotellene som de fleste av oss bor på. Sjekk ut Hinsley Hall i Headingley neste gang. Du vil ikke angre!

Frem fra glemselen

Du vet du er gammel ihuga Leedsfans når denne gamle sløyd-oppgaven dukker opp, melder Knut Drognes fra Årnes.

Juvelen i samlingen

Hallgeir Hellan i Leknes har fulgt Leeds siden 1968 og Revie-perioden.

- Beundringen av alle de gode spillerne på den tiden, var stor. Etter hvert kom drømmen om å se Leeds spille “live”. Men jeg måtte vente til påsken 1992. Men etter det ble det jevnlige turer de neste 14 årene, forteller Hallgeir.

På disse reisene over til England ble det kjøpt diverse bøker, og spesielt spiller-biografier av Revies’ gutter var interessant lesing. Noen var vanskelige å få tak i, men Hallgeir har i senere tid fått tak i en del brukte via Amazon - som biografiene til Billy Bremner og Johnny Giles.

- Antallet bøker er fremdeles økende. Som stor fan av Peter Lorimer er jeg glad for den personlige hilsenen jeg fikk i hans egen bok. Det er juvelen i samlingen. I påsken 2000 bodde jeg i andre etasje på Commercial Inn. Det var jo alltid god stemning og mange norske fans å treffe der.

Ola skulket for Leeds

På Facebook snublet vi over denne fantastiske historien fra Ola Gjeilo i Lom.

Når Leeds spilte mot Strømsgodset på Ullevaal i 1973, skulket den unge Leedstilhengeren skolen og fikk moren med nyervervet førerkort å kjøre til Oslo og hjem igjen. Det ble om lag 70 mil i Folkevognen.

Foruten en Leeds-nål og en minnerik fotballkamp ble det også nedsatt oppførselskarakter for Ola som en følge av Oslo-turen for over 50 år siden.

Stor jubileumsfeiring

Denne gjengen fra Mo i Rana Whites reiste over på Blackburn-kampen i april og frekventerte Leeds Lounge: Terje Ditlefsen (fra venstre), Tore Bratt, Svein Erik Gullesen (førstereis), Brynjar Brattland, Børge fra Tysfjord, Robert Jakobsen og Jonny Ditlefsen (førstereis).

Anledningen var feiring av til sammen fire 60 årsdager og en 70 åring.

- Og vi kommer tilbake - tross tap - for vi er tilhengere av MOT, ALAW og Side before self-tenkinga. Aldri noe som er enkelt når det kommer til Leeds, melder gutta.

Terje leverer

På TV2 Play er «Alt for Årdal» en populær serie. Høyst seerverdig om Årdal F.K. sin kamp mot opprykk. En skikkelse som går igjen i mange av episodene er velkjente Terje Solheim, som er fast speaker på Jotun stadion i Øvre Årdal.

Vår mann står opp for sine favorittlag – Årdal, men også Leeds United. I alle scenene er Terje ulastelig antrukket i Leeds-tøy.

Tidlig krøkes

Kjell Natvik fra Kolsås ble bestefar sist sommer. Barnebarnet har allerede en liten Leeds-kolleksjon å velge fra.

- Her iført sin absolutte favoritt-body. Begeistringen er stor allerede. Den skal tidlig krøkes som god Leeds-fan skal bli, melder Kjell.

Drømmegaven fra bestefar

Brødrene Kasper og Oskar Krey Brettås på Langhus får den samme julegaven fra bestefar Vidar «Leeds» Eilertsen hvert år: Tur til Leeds sammen med bestefar og onkel Pål Eilertsen.

I år ble det Stoke-kampen i Leeds i mars, som lot seg kombinere med Manchester City mot FC København dagen etter. At Haaland scoret i tillegg der, var en bonus for de fotballgale ungguttene.

Bestefar hadde ordnet at gutta fikk besøke «Players Lounge» på Elland Road etter kampen, slik at de kunne henge litt sammen med Leeds-spillerne.

Hva julegaveønsket til neste år trenger vi ikke å lure på …

Kom med ditt bidrag!

Denne «Kortpasning»-spalten fyller seg ikke sjøl ... Dette er medlemmenes egne sider med stort og smått. Vi ønsker at du også bidrar. Vi er litt som NRKs Norge Rundt - Intet er for stort, ingenting er for lite!

Som du ser, det meste kommer på: bikkjer, flagg, genser, Leeds-øl, gamle effekter, bøker, autografer, pub, dikt og sløyd-oppgaver.

Send ditt bidrag til kjelvi@leedsunited. no, så kommer du nok på!

Med skjerfet på plass

Ove Carstensen fra Solbergelva var tidlig med i LUSCOS – eller LUSCON som den het på den tiden. Med medlemsnummer 834 har han vært med i mange år. Nylig snublet Ove over et bilde fra en svunnen tid. Her er vår mann i midten med Leedsskjerf, med bror Henning (til høyre) og barndomsvennen Jan Egil på skøyteisen på jordet hjemme.

Godt brukt Leeds-benk

- Her har jeg hatt både gledesstunder og noen tyngre. Det er ups og downs når du følger Leeds. Dette er min favorittplass når jeg skal tenke på Leeds og mimrer om Leeds-turer med verdens beste supportervenner, forteller Marthon Tjessem fra Figgjo.

Marthon fikk benken i 60 års-gave for snart åtte år siden. Den er godt brukt, men holder i mange år til.

Nestbest i England

Fotball-journalist og -kommentator Lars Tjernås har vært mye på kamp i England og ellers for den del. Nylig rangerte han fem fotballstadionene på balløya med best stemning.

Elland Road kom inn på Lars’ andreplass bak St. James’ Park til Newcastle.

- Men veldig få steder sitter du med følelsen at det meste bunner i at de som er der, elsker selve spillet høyere enn de aller fleste andre steder, skriver Lars.

På plassene etter Leeds kom: City Ground (Nottingham), Anfield (Liverpool) og Goodison (Everton).

Dannelsestur

LUFS - Leeds United Fedre og Sønner… Tre kompiser – Trond, Rolf Vegar og Rune – tar med seg hver sin sønn - Jens, Evert og Martin - på tur til Leeds. Noen av sønnene hadde vært der før og noen holder med Leeds United. Ikke alle.

Men, alle gutta er glade i øl, god mat, reiser og godt selskap. Og tilgang til pappas lommebok.

Det ble tre poeng til fotballen samt en fin tur til Harrogate. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Bitt ved første anledning

To brødre på Leeds-tur. Eldstemann George (til høyre) er førstereisgutt til Elland Road og bitt av Leeds-feberen og stemningen på stadion. LUSCOSmedlem og lillebror Trond Børsting ordner og fikser.

Oppkalt etter fotball-guden

Hils på «Billy The Toller», som selvsagt er LUSCOS-medlem. Selvsagt oppkalt etter legenden Billy Bremner. Her sammen med matfar Truls Børsting, som også er medlem.

Frem fra glemselen

Geir Sundland fra Oslo vokste opp som Leeds-supporter. Han samlet Shoot og Goal. Sto klare til å kjøpe så fort det kom i Narvesen. Høydepunktet var lagbildene på midtsidene, og selvsagt når det var Leeds.

– Jeg fikk ideen om at det måtte være mulig å sende disse lagbildene til klubbene og be om autografer. Som 11-12-åring var jeg ikke helt i hundre på engelsk (for så vidt ikke nå heller), men fikk hjelp av fattern til å forfatte et brev, legge ved lagbildene fra Shoot/Goal, sette managerens navn og adressen til klubben på konvolutten. Deretter ventet jeg i spenning på hva som skjedde.

Som bildene viser, var Geir heldig og fikk returnert to bilder fra Leeds med autografer på.

– Og så vidt jeg husker var det ene adressert til Don Revie, og det andre til Jimmy Armfield.

Sitatet

Følg LUSCOS i SoMe

LUSCOS bruker mange kanaler for å nå ut til det skandinaviske Leedsfellesskapet.

Dette medlemsbladet og nettsiden Leedsunited.no er velkjent for de fleste.

Det er trolig også Facebook.com/ luscos, hvor 10.000 liker siden og ytterligere 10.000 er registrert som følgere. Vi heier også på «Norske Leedsfans», «På tur til Leeds» og en rekke lokale Whites-sider som også utgjør et viktig tilbud til våre medlemmer.

Liker du bilder, så er @LUSCOSMOT på Instagram tingen. Der følger over 1.100 stort og smått, nær og fjernt, nytt og nostalgi fra LUSCOS.

På Twitter finner du oss om @LUSCOS Der kan over 1.600 følgere lese om og diskutere LUSCOS, supporterliv og Leeds United.

På Snapchat er vi ferske og i oppstartsfasen. Men sjekk ut oss ut og følg oss på LUSCOSLEEDS der.

Følg oss du også!

Uortodokse feiringer

Børge Ravndal i Ålgård oppfordrer sine medfans til å henge seg på hans «Kortpasning»-stafett i kommende TPN, hvor temaet skal være uortodokse feiringer når man går av skaftet i eufori.

- Her er min mest uortodokse i euforiens kjølvann, forteller Børge.

Datoen er 23. september 2020 i Leeds’ første Premiership-sesong etter comebacket. Patrick Bamford herjer med Villa borte, der Leeds vinner 3-0 og han scorer hat-trick.

På 0-1: Helt vanlig jubel og skriking, oppreist og med hendene i været.

På 0-2 tar det av: Jeg tar en løpetur rundt spisebordet hos kompisen min

På 0-3: Ny runde rundt spisebordet hvorpå kompis Håkon utbryter: - Eg blir og med.

- To godt voksne mannfolk løpende rundt et spisebord etter scoring. Det kaller jeg PASSION. Hvordan er din feiring når Leeds scorer. Del den med oss andre, send inn til TPN, oppfordrer Børge.

Nytt medlem

Hans Andre Dokka har meldt inn et nytt medlem i supporterklubben. Vi ønsker barnebarnet Albert Green Dokka velkommen til LUSCOS.

Folkepuben er en koselig brun pub som eies av to store Leeds supportere og sesongkortinnehavere på Elland Road. Her vises det meste av fotball på storskjerm både inne og ute. Egen terrasse på baksiden og mulighet for både shuffleboard og flipperspill i etasjen over.

Puben har selvsagt alle rettigheter og husets bestselger er pizzaen, Bielsa Spesial. På drikkemenyen finnes selvsagt Bielsa Beer Bucket, så Leeds er den hvite tråden i det hele.

På gjennomreise eller fastboende, kom innom for en forfriskning og litt fotballprat. Deler av overskuddet går selvfølgelig tilbake til Leeds.

Football Club Birds!

Tekst Thorbjørn Lerfald

Hvorfor har så mange fotballklubber en fugl sentralt i sitt klubbemblem, og mange har kallenavn etter fugler?

Dette er et spørsmål som har opptatt meg en stund, så her skal jeg prøve å gi en forklaring på nettopp dette «fenomenet».

Ja, hva har så egentlig fugler med fotball å gjøre? Noen har tidligere forklart at fugler i fotballklubbemblemer er et symbol på frihet og mobilitet. Fugler kan nå store høyder

Leeds United: Ugle

Leeds United begynte å bruke et klubbemblem først i 1934. Dette emblemet var identisk med emblemet til Leeds City FC. Det var basert på byen Leeds’ våpenskjold. Emblemet har tre ugler og det latinske mottoet «Pro Rege et Lege» som betyr «For Kongen og Loven». Fargene gult og blått stammer også fra dette våpenskjoldet. I 1960 fikk klubben sitt første emblem med teksten «Leeds United», uglene var fortsatt med og dette emblemet holdt seg til 1964 da det ble erstattet en av én ugle. Denne ensomme ugla var med helt til 1971, da Don Revie endelig fikk viljen sin og ugla ble fjernet for godt. Mister Revie var nemlig overtroisk og mente at ugler betydde uhell/ulykke!

og det kan kanskje være tanken bak klubbens valg av en fugl?

Fotballklubber over hele verden forbindes med fugler, men la meg fokusere på noen klubber på øyriket sydvest for Norge.

Det er fugler på klubbemblemer på hvert trinn i den engelske fotballstigen. Fra Premier League og ned i Non League er disse fuglene inngrodd i historien til mange klubber. I hovedsak har disse fuglene gjort sitt inntog i flere

Leeds United: Påfugl

Når det gjelder hvordan Leeds United ble kjent som The Peacocks er bakgrunnshistorien interessant og ganske forskjellig fra andre klubber. Elland Roads beliggenhet er nedenfor Beeston Hill, dette området var eid av Bentley’s Brewery. De eide også puben The Old Peacock rett utenfor stadion. Derfor begynte folk å kalle Elland Road for The Old Peacock Ground på slutten av 70-tallet og laget som spilte der for The Peacocks. LUSCOS’ medlemsblad heter jo The Peacock News og supporterklubben ble som kjent stiftet midt i Påfugl-tiden! Før 1981/82 endret klubben sitt emblem til denne påfuglen. Dette emblemet ble imidlertid erstattet

fotballklubber på en positiv måte, og det er hyggelig å se. Fotballspillet går raskere enn noen gang før, så det er kanskje litt symbolikk i dette allikevel.

Det første som slår meg er at jeg vel aldri har vært på et fotballstadion uten å se enten måker eller duer. Men la meg presentere noen klubber, og jeg starter med vår egen kjære klubb, selv om Leeds United ikke lenger har noen fugl i sitt klubbemblem …

av ett nytt i 1984 og kallenavnet, The Peacocks, som egentlig aldri ble så veldig populært forsvant samtidig.

Men så kom det en stor overraskelse da Leeds United presenterte sine drakter for 2023/24-sesongen. Hjemme-, borteog tredjedrakta har alle et design som er inspirert av «The Peacock»! Hvorfor er det vanskelig å forstå, ettersom denne påfuglen allerede har vært «død» i 40 år!

Newcastle: Skjære

Newcastle har vært kjent som The Magpies i mye av klubbens historie, dette på grunn av klubbens svarte og hvite trøyer. Selv om skjæra bare ble brukt som en del av klubbemblemet fra 1976 til 1988 blir klubben fortsatt referert til som The Magpies. Men fansen ønsker heller å bruke kallenavnet The Toon.

Notts County: Skjære

Verdens eldste fotballklubb, som ble stiftet i 1862, blir også kalt for The Magpies. Det er en uskreven regel i England at alle lag som spiller i svart- og hvitstripete drakter kalles Magpies. Som Newcastle har Notts County skjærer i klubbemblemet. Men her har de beholdt skjærene fram til i dag.

Norwich: Kanarifugl

Norwich sitt klubbemblem prydes av en gul kanarifugl. Denne fuglen har en historisk bakgrunn, da det var tradisjon å avle kanarifugler i Norwich-området i gamle dager. I 1907 tok klubbens formann affære og ønsket en endring av kallenavnet The Citizens. At han også var en ivrig oppdretter av kanarifugl gjorde jo at klubben ikke hadde noe valg, det måtte bli The Canaries. Klubbfargene gult og grønt stammer også fra denne burfuglen.

Swindon Town: Rødstrupe

Rødstrupe (Robin på engelsk) er Englands nasjonalfugl og flere klubber har den i sitt emblem, deriblant Swindon Town. Kallenavnet Robins tok klubben da de byttet til rød-brune trøyer foran sesongen 1902/03. Robin var ofte kjent som «Rødbryst» på den tiden, og det var slik navnet kom til.

Bristol City: Rødstrupe

Bristol City er den andre store klubben som har en rødstrupe i sitt emblem. Fuglen dukket opp i klubbemblemet i 1976 og de beholdt den fram til 1994. Så ble den borte en stund før den igjen kom tilbake i 2019. Robins var ikke deres offisielle kallenavn på en stund, men fansen ønsket å bruke det, selv om det var «opptatt».

Cheltenham Town: Rødstrupe

Nok en rødstrupe-klubb! De tok kallenavnet Robins på 1930-tallet, da de byttet til røde trøyer. At det skal forestille en Rødstrupe i klubbemblemet, må man bare ta deres ord for.

Aylesbury United: And

Klubben ble stiftet i 1897 og går under kallenavnet The Ducks. Denne spesielle fuglen er utbredt i området og Aylesbury Duck er faktisk en spesifikk art. Det største som har hendt i klubbens historie er da de tok seg til FA cupens 3.runde i 1995. England ble da kjent med «Andevandringen» som tok til da laget feiret en scoring!

Swansea: Svane

Fuglen som pryder Swansea sitt klubbemblem er en svane og årsakene til dette er åpenbare. Swans er en forkortelse for Swansea og det er slik klubben fikk sitt lite kreative kallenavn. Folk fra Swansea kalles «Swansea Jacks» og Jacks har nå blitt det mest populære kallenavnet på klubben.

Wycombe Wanderers: Svane

Wycombe har to forskjellige kallenavn, The Blues og The Chairboys. Med det i tankene, hvorfor har da klubben en svane midt i emblemet? Byens våpenskjold inneholder bl.a. en svane. Giffard som var Earl of Buckingham gav klubben en svaneskulptur i gave og etter det havnet fuglen på klubbemblemet.

Crystal Palace: Ørn

Crystal Palaces første kallenavn var The Glaziers. Nå blir de kalt The Eagles og det er kanskje litt rart at ingen andre klubber har valgt denne store og majestetiske fuglen. Det er ingen overraskelse at denne ørnen dominerer deres klubb emblem. Det som er interessant er hvor navnet kom i fra. Begrepet Eagles ble laget av tidligere Palace-manager Malcolm Allison i 1973. Det ble lånt fra det portugisiske laget Benfica som Allison beundret. Kallenavnet ble populært og har vært en viktig del av Palace historien siden den gang.

Brighton & Hove Albion: Måke

Ettersom Brighton er basert på sørkysten av England, så er det ganske passende å bruke kallenavnet Seagulls (en måke-art). Fra rundt 1940 har deres klubb emblem vært en Delfin. I en hjemmekamp mot rivalene Crystal Palace i 1976, i det som kalles M23-derbyet, begynte Palacesupporterne å håne hjemmelaget med sine egne sanger om The Eagles. Brighton-fansen hadde humor og sang tilbake om Seagulls, dermed var The Dolphins historie. Det nye måkeklubbemblemet var klart i 1977. Klubbens Commercial Manager hadde et strev med å bli kvitt alle klubbens Delfin-effekter den sommeren …

Cardiff City: Bluebird

Denne fuglen lever i Nord-Amerika og har ikke noe norsk navn. Historien bak kallenavnet er interessant. I løpet av klubbens første år ankom en teatergruppe til Cardiff og deres skuespill het «Bluebirds». Cardiff spilte i blå og hvite trøyer den gangen og supporterne koblet de to tingene sammen, dermed ble klubben kalt Bluebirds, et kallenavn de har hatt helt siden 1908.

Tottenham Hotspur: Hane

Tottenham Hotspur har en hane som en del av klubbmerket, selv om denne fuglen ikke bidrar til kallenavnet deres. Klubben er kjent som Spurs, og fordi kamphaner hadde sporer rundt tidspunktet for klubbens dannelse i 1882, ble hanen brukt som et emblem. Det er ikke et konsept som passer godt i moderne tid, men hanen har forblitt et fokuspunkt i klubbens emblem.

West Bromwich Albion: Trost

Før de ble viden kjent som The Baggies var WBA sitt kallenavn The Throstles. Throstles er den lokale dialekten for Thrush (trost). Trosten er fortsatt på klubbemblemet, selv om svært få forstår hvorfor. Men troste-jakt var tidligere meget viktig i Black Country-området i Midlands hvor WBA hører hjemme. Klubbens maskot har fått navnet Baggie Bird.

Sheffield Wednesday: Ugle

Wednesday sitt kallenavn er The Owls. Klubben flyttet til Owlerton-distriktet i 1899 og mange antar det var slik kallenavnet oppsto. Det sies at de ikke umiddelbart adopterte kallenavnet på det tidspunktet. Men i 1912 da spilleren George Robertson gav en ugle-maskot i presang til klubben var kallenavnet et faktum.

Walsall: Tårnseiler

Walsall har en spesiell fugl i sitt klubbemblem, nemlig en Tårnseiler (Swift) som er kjent for aldri å slå seg ned, ustanselig på vingene. Klubben ble stiftet i 1888 og det opprinnelige navnet var Walsall Town Swifts. Dagens kallenavn på klubben er The Saddlers, men fuglen ser de ikke ut til å bli kvitt!

Bromley FC: Ravn

Klubben ble stiftet i 1892 og har en rekke kallenavn, The Ravens er det mest kjente. Tre av disse kjente fuglene er plassert flyvende midt i klubbemblemet. Klubbens maskot kalles Ronin the Raven.

Liverpool: Liverbird

Den såkalte Liverbird er ingen ekte fugl, men en fantasifigur. The Liverbird dukket første gang opp i 1901, og den er veldig stor med utstrakte vinger. Denne mystiske figuren kan faktisk likne på en Skarv, men ikke si det til en Poolsupporter, because you will ruin his day!

Leeds, fotball og kanalsykling

Tekst Trond Gravem

I forbindelse med Coventrykampen rett før jul, var sønnen min og jeg en søndagstur til Hebden Bridge. Flott liten landsby liggende mellom fine åssider ved Rochdale-kanalen, 45 min med tog fra Leeds. Jeg fikk øynene opp for kanalene og stiene (towpaths) langs kanalene og hvordan disse ble brukt av syklister. Fikk da idéen om å sykle Liverpool – Leeds-kanalen, en idé som etterhvert ble til en plan.

I april mellom hjemmekampene mot Sunderland og Blackburn ble det en anledning til å sette planen ut i livet.

Sykkel ble leid hos Riverside sykkelutleie i Apperley Bridge (12 min med tog fra Leeds) på tirsdag. Tre av gutta som jobbet der var Leedstilhengere og Steven som jeg var i kontakt med skulle på kamp samme kveld.

Etter Sunderland-kampen på tirsdag, ble det tidlig tog til Liverpool. Retningen jeg skulle sykle ga seg selv. Jeg skulle avslutte turen med høydepunktet, nemlig å komme til Leeds.

Fant også en bekreftelse på en sykkelwebside der det stod ‘Most people cycle from Liverpool to Leeds. It’s said that the wind will be behind you if you go that way. Also the Leeds end is a lot nicer than the Liverpool end so you end at the nice bit if you go that way.’

Onsdagen ble brukt til å sykle fra Liverpool til Chorley via Wigan. Det hadde vært mye regn to-tre dager i forkant, med ‘Flood alert’ i Liverpoolområdet. Det ble en dag med fine opplevelser blandet med tung sykling i gjørme.

Startpunktet

Map Liverpool - Leeds canal

Leedsfan Steven ved Riverside sykkelutleie Kanalen gjennom Apperley Bridge

Gjørme etter endel regn

Torsdagen gikk turen videre innom Blackburn, Burnley, over kanalen høyeste punkt ved Foulridge (på nesten 150 moh) og videre nedover til Skipton. Kanalen har 91 sluser og flere tunneler for båtene som en sykler rundt. Området på toppen var utrolig flott kulturlandskap med flotte hekker, steinmurer og velholdte marker. Det minnet om The Shire og hobbitland.

Dagen endte i Skipton som også er en tilgjengelig Yorkshire-by i grei togavstand fra Leeds.

På fredagen startet turen fra Skipton og så ble det en stopp innom Salts Mill i Saltaire, nord for Bradford. Dette er også lett tilgjengelig 20 min med tog fra Leeds. Tidligere tekstilfabrikk som nå er kunstgalleri, shoppingsenter med restauranter. Stedet er på UNESCOs verdensarvliste. Nydelige parker og små vann som en kan hvile øynene på mens en tar en kald forfriskning på uteterrassen på the Boathouse Inn.

Kanalen ved Burscough

Mill House i Parbold

Fish and chips i Rishton

Salts Mill

Nydelig kulturlandskap på toppen av kanalen

Kanalidyll

Fotballbaner jeg syklet forbi/innom:

* Wigan Athelics hjemmebane - DW stadium

* Chorley FC (National League North) - Victory Park

* Blackburn FC - Ewood Park

* Burnley - Turf Moor

* Accrington Stanleys kule stadion, Wham Stadium, der Leeds vant i FA-cupen i januar i fjor

Denne turen ble med litt sightseeing på 235 km (selve kanalen er 214 km). Men det trengs bare en togtur til Apperley Bridge for å leie sykkel for en dag så en kan ta kortere turer opp til Salts Mill eller ned til Leeds langs kanalen. Her er det fine forhold for sykling, og anbefales på det varmeste.

På fredagen ble det en bedre middag med Ottar, Svein og Rune. Etter middagen var vi innom en bar der vi møtte legenden Gary Kelly som delte ut gode klemmer, og det var generelt veldig god stemning.

Kampene gikk så som så. Ups and downs

Flott utsikt fra Boathouse Inn i Saltaire Elland Road

Billy og Trond

LUSCOS byr på fantastiske premier i vårt loddsalg

Ved kjøp av lodd støtter du også arbeidet med tilgang og formidling av kampbilletter til våre medlemmer.

1. PREMIE: SE LEEDS UNITED SPILLE HJEMME PÅ ELLAND ROAD.

• Vinn reise, hotell og kampbilletter for TO personer til valgfri hjemmekamp på Elland Road. Nå har du muligheten til å se Leeds “live” sesongen 2024/25. Vinner du kan du ta med din bedre halvdel, en venn, eller et familiemedlem.

• Tak på premien er 20 000,- eksklusive kampbillettene* som sponses av Bergen Sportsreiser.

2. PREMIE: SE LEEDS UNITED SPILLE HJEMME PÅ ELLAND ROAD.

• Vinn reise, hotell og kampbillett* til valgfri hjemmekamp på Elland Road. Nå har du muligheten til å oppfylle gutte-/jentedrømmen og se Leeds United “live”.

• Tak på premien er 10 000,- eksklusive kampbilletten* som sponses av Bergen Sportsreiser.

3. PREMIE: SIGNERT DRAKT AV LEEDS UNITED SPILLERTROPP SESONGEN 2024/25.

4. PREMIE: SIGNERT DRAKT AV LUSCOS-SPONSET SPILLER.

5-10. PREMIE: VALGFRI LUSCOS/LEEDS UNITED EFFEKTER FOR INNTIL KR 1000,- PR. PREMIE.

Slik kjøper du lodd:

En egen epost med link til en «påmeldingsside» der du kan kjøpe dine lodd vil sendt ut til alle LUSCOSmedlemmer med registrert epost-adresse i vårt system. Dersom du ikke har mottat en slik epost, kan du gi oss beskjed ved å sende en epost til medlemsservice@leedsunited.no så ettersender vi linken til deg.

Frist: 1. august 2024

Trekning: Årsmøtet 2024

* Kampbilletter

• Hospitallity billett på Yeboah’s Crossbar

• Mulighet for oppgradering til Centenary Pavilion, hvis ledig kapasitet

• Kan benyttes på valgfri kamp mellom september og mars sesongen 2024/25

• Billettene må bestilles senest 6 uker før aktuell kampdato

• Forbehold om utsolgte billetter på bestillingstidspunkt

Lokale supporter-/ Facebook gruppers tips for sesongen 2023/2024

Tekst Jomar Gjernes

Sesongens tips ble hentet i perioden det var mye usikkerhet hvem som ville bli med videre fra sesongen 2022/23, og hvilke nye spiller som ville være med på å få vårt kjære Leeds United tilbake hvor vi hører hjemme. Bamford hadde vært mye skadet de siste sesongene og noen ny «putter» var ikke på plass da spørsmålene ble stilt. På grunn av denne usikkerheten ble det ikke spurt om hvem ble toppscorer men hvor mange mål vår fremste målgjører ville ende på. Her var Ullensaker Whites veldig skeptisk og så egentlig ingen som ville utmerke seg og tippet 7, mens Sørlandets Whites var optimistiske og tippet 23.

Uavhengig av spillerstall tippet 39 av 43 at det ble minimum playoff, 6 tippet direkte opprykk som vi hadde los på helt til landslagspausen i mars.

Vi tar for oss spørsmålene et for et og gir kudos til avdelingene som tippet rett/kom nærmest på hvert enkelt spørsmålene.

1. Hvilken plass havner Leeds United på ved sesong slutt? 3. Plass

Førde, Grenland og Haugesund Whites var de eneste som hadde riktig.

2. Hvor mange mål (Liga og Cup) «putter» Leeds Uniteds toppscorer? 21 (inkludert Playoff)

Her var det kun Gjøvik og Kirkenes Whites som hadde riktig antall.

3. Hvilken runde ender FA-cupen for vår del? 5. Runde

Eneste avdelinger med riktig svar her var Jæren og Kvinesdal Whites.

4. Vil Archie Gray ta nivået med storm og bli en av våre «outstanding players» denne sesongen? JA!

Fredrikstad, Kragerø og Ullensaker Whites hadde ikke tro på Archie ville få gjennombruddet sitt, mens Nordvest-landet med Leeds United Møre og Romsdal og Ulstein Whites Søre Sunnmøre var skeptiske. Kudos til de andre avdelingene som var av den formening at Archie ville leve opp til Gray navnet!

Serien er viktigst og finaleheatet besto derfor av Førde, Grenland og Haugesund Whites.

/ Facebook Gruppe

Alle tre var overbevist om at Archie ville få gjennombruddet, men var mer skeptisk på om vi fikk en «cup-run». Ingen tippet riktig på toppskårer men for å skille avdelingene utropes den som kom nærmest og det var Førde Whites. LUSCOS Gratulerer!

Avdeling

Plass ved sesongslutt

Antall mål toppskårer 2023/24

Bråstopp i FA-cupens runde nr.

Archie Gray en av sesongens profiler?

Lasse Leeds Larsen med en slags verdensrekord i dømming

Lasse Leeds Larsen er en ivrig Leeds-fan, og følger favorittlaget så ofte han kan. For 25 år siden satte han en – enn så lenge uoffisiell –verdensrekord i dømming, og det minnet står sterkt den dag i dag.

Tekst

Lasse Leeds Larsen, utflyttet askøyværing og tidligere fotballdommer

20. mars 1999 er en lørdag jeg aldri glemmer.

For 25 år siden skulle jeg dømme en kamp på Kleppestø mellom Djerv og et Askøy-lag klokken 11.

Jeg skulle tilbake klokken 15 for å dømme Follese-Lyngbø, men da jeg var ferdig med Djerv-kampen hadde ikke dommeren dukket opp til kampen mellom Florvåg og Osterøy.

Oppmann i Florvåg spurte om jeg kunne dømme denne kampen også, og jeg svarte ja selv om jeg skulle dømme kampen etter det igjen.

Jeg nærmet meg 42 år den gangen. Selv om jeg måtte løpe mye er det mest det mentale det går på for å holde konsentrasjonen oppe gjennom 6 timer med fotballdømming.

I hele mitt liv har jeg aldri hørt om noen som har gjennomført lignende. Så langt jeg har klart å undersøke kan dette være uoffisiell verdensrekord i dømming.

I min tid som dommer hilste jeg alltid på kaptein og spillere og sa hvordan jeg ville ha det. Jeg ga klar beskjed om at jeg ikke ville høre banning på banen, da var det rødt kort.

Jeg husker en guttekamp på Os hvor jeg ble applaudert med klapping av begge lagene etter at jeg hadde sagt hvordan jeg ville ha det på banen.

Jeg har dømt mange andre lag, men på grunn av at jeg presenterte meg og hilste på lagene, satte jeg meg i respekt og ble respektert.

Jeg har også dømt flere landslagsspillere i fotball, både herrer og damer. Blant annet i seriekamper og cupkamper med Mons Ivar Mjelde da han spilte for Hausvik, Claus Lundekvam for Austevoll og Håkon Opdal for Odda.

På damesiden har jeg dømt Gro Espeseth i 2. runde i NM mot Follese da hun spilte for Sandviken. De vant 5-1 og hun fikk gult kort av meg.

I Norway Cup har jeg dømt en spiller fra Cruz-Azul i Mexico som senere kom på landslaget. Jeg har dømt både kvartfinaler og semifinaler i A-sluttspillet i Norway Cup, og vært i finalen og fått gullmedalje.

Spesielt godt husker jeg semifinalen mellom Pequeninos fra Brasil og Bayelsa

United fra Nigeria. Etter kampen måtte jeg stå og trøste spillere fra Nigeria som hadde selveste høvdingen med seg.

I Norway Cup dømte jeg også et lag fra Russland, og rekorden der er fem gule og tre røde kort i en gutter 14-kamp. I serien i Hordaland er rekorden 10 gule og ett rødt kort i en seriekamp i Eikelandsfjorden.

Ellers har jeg dømt sønnen til Kniksen, Sondre Jensen, og kjendisene Morten Ramm og Terje Håkonsen blant andre.

Jeg måtte gi meg som fotballdommer i en alder av 58 år etter en givende dommerkarriere. Nå følger jeg med på at favorittlaget Leeds skal komme tilbake i det gode selskap.

Jeg har et ønske for fotballklubbene på Askøy, og det er at de samarbeider om å få et lag opp til Obos-ligaen på sikt. Jeg husker fortsatt hvordan Florvåg knuste Molde 5-0 på 1970-tallet, hvor Trygve Johannessen laget alle målene.

Et gledelig gjensyn med Supermann – Gaetano Berardi

Tekst Pål Stiklestad

5. mars tikket det inn en melding i min innboks på Instagram fra en lur bergenser. Jeg sitter på jobb tidlig fredag morgen med min kaffekopp nokså klar for helg. Det er alltid spennende hva som dukker opp når det det lyser opp «Joakim Hjelle har…» på min telefon, og denne gang var det heldigvis svært spennende. Det var et bilde av en av våre store helter som igjen hadde dratt fotballtrøya over hodet. Det tok hele 5 minutter før vi hadde bestemt oss for å reise på tur. Vi skulle se Berardi. Supermann, Gaetano Berardi.

I timene som fulgte begynte vi å sjekke om han faktisk spilte fotball igjen og hvor det eventuelt var. Etter litt undersøkelser på Instagram og Google hadde vi funnet ut at han nå spilte fotball for ATL Verniciatura i en knøttliten by et sted mellom Bergamo og Brescia i Nord-Italia. ATL Verniciatura viste seg å være en bedrift som produserte trerammer og

vinduskarmer. Vi får raskt kontakt med bedriften på Instagram, og forteller at vi kommer reisende for å se de spille. Etter litt kommunikasjon frem og tilbake bestemmer vi oss for å reise på kamp 11. april og på storkampen ATL Verniciatura - USO Castegnato.

Klok av skade skjønner jeg at det må dobbelsjekkes og trippelsjekkes at godeste Joakim faktiske hadde fikset det som måtte fikses i Bergen før jeg bestilte, og etter noen dager var flybillettene bestilt. Avreise til Bergamo 10.april var i boks. Noen dager senere dukker det opp en melding fra en løs kanon med adresse i Sandefjord. «Når reiser du og Hjelle til Italia?». Plutselig var det en Chelseamann og Italiapatriot, med en svakhet for Leeds, med i reisefølget.

I ukene frem mot avreise er det en del kommunikasjon mellom både meg, Joakim og ATL. Vi lover ut sanger om både treneren Gozzini og

hovedpersonen selv. Vi blir invitert med på middag med laget etter kampen der det også står «BERARDI is also coming». Gutta begynner å glede seg.

Klart for tur

10. april setter jeg meg på morgenflyet fra Trondheim til Bergen. I Bergen sentrum møter jeg en bergenser med total overtenning som tar meg med på badstue, bading og sprudlevann allerede klokken 10:00. Noen timer går før Erik fra Sandefjord dukker opp. Før den tid hadde vi vært på fotballpuben og hentet flagget til Bergen Whites. I bagen hadde jeg med et norsk flagg med Leedslogo jeg fikk låne av Trond Stormo.

Etter noen espresso martini, og enda noen til i sentrum av Bergen, gikk turen til Flesland. Endelig avreise til Bergamo. Dette kunne ikke gå galt. Det deles bilde på Instagram av at vi er på tur til Italia, og ingen ringere enn Berardi deler bildet. Litt senere

dukker det også opp en følger for både undertegnede og Joakim. Det kan fort forklare hvorfor tenningsnivået skjøt i taket, og igjen noen hendelser utover kvelden i Bergamo. En kveld fylt med veldig mye rart der det ikke var spesielt mye som gikk vår vei. Helt uforståelig som alltid. For å skjerme enkeltpersoner skal jeg ikke gå inn på detaljer om onsdagskvelden.

En sliten gjeng våknet til på kampdag. Vi kom oss ut av en leilighet i sentrum av Bergamo og gikk for å finne oss noe leskende. Med noen øl og litt pizza i magen var dagen i gang. Vi beveger oss i retning togstasjonen for avreise til dagens første pitstop. Vi fikk tid til å ta oss en øl ved togstasjonen selv om vi i utgangspunktet var sent ute da både shoppingen Erik skulle foreta seg gikk overraskende fort, og Joakim hørte vi skulle kjøre tog. Det er utrolig hvor rask Joakim kan være når en dag inneholder både Berardi, tog og eventyr.

Vi hoppet av toget i Palazzolo sull’Oglio av den eneste grunn at det gikk en elv gjennom den lille byen. Etter å ha besøkt både kirker, barer og broer fant vi oss en restaurant oppe i høyden over byen. Vi fikk i oss et bedre måltid. Vi sjarmerer naturlig nok servitøren i senk slik at hun fikset sjåfør som kunne kjøre oss til Pontoglio. 10-15 minutter senere stoppet bilen ved en sjuerbane på et lite anlegg. Vi takker for skyssen og betaler alt for mye for skyssen.

Ultras Leeds from Bergen

Vi begynner å henge opp flaggene på det lille tribuneanlegget rundt sjuerbanen. Plutselig hører vi at det er noen som hilser på oss. Berardi står bak oss og smiler. Dette var stort. Han setter seg ned sammen med oss på tribunen en liten stund før han tar oss med inn i bygget bak tribunen. Rundt et bord sitter vi og gliser mens Berardi er oppe i baren for å kjøpe øl til oss. For

Leedsgutter født på 90-tallet var dette enormt. Vår absolutte favoritt fra de siste ti årene kommer gående med øl til oss. Han blir der litt sammen med oss før han spaserer til garderoben. Da kommer storsjefen inn. Presidente Carmelo Abbate. For en mann! Han tar oss med ut på parkeringsplassen der vi får utdelt hver vår trøye med «Berardi» på ryggen.

Mens laget varmer opp, bidrar vi med sanger vi har laget som hovedsakelig går på bekostning av Gozzini. En manager som fikk kjørt seg hardt både under oppvarmingen og i 2x 25 minutter. Vi får oss gode venner på tribunen og får nokså mange spørsmål om hvorfor vi

har reist fra Norge for å se en sjuerkamp i Italia. Det svaret er enkelt. Kampen gjennom er det god stemning og vi synger stadig nye sanger om cupgull og managersparking mens kona til Berardi oversetter til de andre. Litt ut i andreomgangen banker Berardi ballen i mål via tverliggeren. Dette er hans andre for kvelden, og kanskje det fineste målet vi har sett siden Yeboah mot Liverpool. ATL vinner til slutt kampen 5-2 etter mål av Berardi, Bonvissuto og Di Rocco. Vi får fort tilnavnet «Ultras Leeds from Bergen».

Etter kampslutt feirer vi seieren sammen med laget ute på matta før vi hopper inn i bilen med Presidente. Noen minutter senere er vi på en restaurant ned i gata. Sammen med hele laget sitter vi der med rødvin og pizza. Det er en surrealistisk opplevelse å sitte på en restaurant i Italia og fylle på vinglasset til en av mine favorittspillere. Spesielt når dette foregår på samme tidspunkt mens en bergenser kjører fullt show på

motsatt side av bordet, og en kar fra Sandefjord reiser seg for å vise at han drikker vin som vann. Hovedpersonen selv forteller historier om spillere han spilte sammen med i Leeds og svarer på alle våre spørsmål. Vi hadde det fantastisk rundt bordet sammen med en gjestfri gjeng. Nok en gang sjarmerer vi en servitør i senk med både sang og forsøk på å snakke italiensk. Det går både timer og vinflasker før kvelden avsluttes. Presidente tar regningen og ønsker oss velkommen tilbake. Det er god stemning ute i gaten før manager Gozzini ender opp med æren av å kjøre oss til Bergamo. Vi hadde selvfølgelig ikke lagt noen plan for hvordan vi skulle komme oss noe sted. Vi visste jo knapt hvor vi var. Denne dagen var stor. Vi sendte deretter Joakim i retning Bergen da vi våknet på fredag, mens vi to andre tok turen videre for å se mer fotball.

Forza ATL e Berardi.

Arrivederci!

Reisebrev fra fellesturen

3–6. mai, 2024

Tekst Jomar Gjernes

25 deltakere møtte opp på Gardermoen fredag 3. mai, for å dra over til Leeds for å overvære sesongens siste kamp. Avslutningen på sesongen hadde ikke gått helt som vi håpet på, men en Leeds United-supporter gir aldri opp – it’s hope in a hanging snore, som en ikke ukjent fotballtrener en gang sa.

Uavhengig av utfallet, skulle ikke resultatene på banene legge en demper på turen/opplevelsen av å se Leeds United live. Det var en god spredning

på deltakerne, flere fellestur-veteraner og -debutanter på tur. Aldersmessig var det også stor spredning i gruppen, fra 5 år til flere over 60, inkludert en 60-årsjubilant. Som vanlig var turen lagt opp med flere fellessamlinger og omvisning på Elland Road. En av lunsjene innehold en Quiz, nært sagt som vanlig, og denne måtte gå til ekstraomganger for å skille 1. og 2. plass. De (den) som imponerte mest var gruppen Family Four som besto av mor, far og to barn (5 og 11 år) men måtte gi

tapt i 2. ekstraomgang der størrelsen på Elland Road ble utslagsgivende.

Luciano Becchio var også på besøk i Leeds denne helgen, og flere benyttet sjansen til å få signerte effekter, samt ta bilde med en av heltene som tok oss opp fra Leauge One.

Selv om det ble tap i siste kamp, så hadde alle kost seg, og flere ønsket å bli med på fellestur(er) neste sesong.

Forskrekket reiseledere

Quiz

Gardermoen

Clayton

Yngste deltakere

Ungdommen

Jubilanten

Omvisning

Hjemme bra – borte best!

Med Terje Ulven på bortetur til Coventry, da må ordtaket skrives om.

Tekst Per Arne Isaksen

Det å kunne reise til Leeds og se The Mighty Whites spille på Elland Road, er alltid en storslagen opplevelse. Det å kunne reise til et hvilket som helst sted for å se oss spille på fremmed gress er det absolutt ingenting som slår!

Så da jeg fikk ordnet to billetter til bortekampen mot Coventry, var jeg veldig kjapp med å booke fly – og overtale Ulven. Begge deler gjort på et par minutter. Min fjerde bortekamp for sesongen i boks.

Som alltid, dagene mot avreise krøp sakte. Da fredagen endelig kom var det blitt vinter igjen, og med den bekymringen for flyavgangene. Denne gangen gikk det greit, og med prognoser på 17-18 pluss i Midlands forlot vi Torp til estimert avgangstid.

Togene er alltid (aldri) til å stole på i England

I England var det selvsagt togstreik. Business as usual. Alternativet var en buss med avgang om to timer, og som skulle bruke 2,5 timer til Coventry. Det ble en Uber.

Knappe to timer senere sjekket vi inn på Britannia Hotel midt i bykjernen. Siden kampen ikke skulle spilles før dagen etter, hadde vi nå god tid til en walkabout i byen. Jeg hadde allerede gjort research – og Trumph Brewhouse var første mål. Navnet er selvsagt ingen tilfeldighet, den første Trumph motorsykkelen ble produsert i byen. Coventry har for øvrig alltid hatt omfattende motorproduksjon. Det medførte også at tyskerne hadde byen som et av sine første bombemål under andre verdenskrig. Jeg skal komme tilbake til mer om det senere.

Men altså, Trumph Brewhouse, Med det navnet hadde vi jo visse forventninger til stedet. Noen tradisjonell pub eller brewhouse var det ikke, heller mer som en cafe. Men for all del, hyggelig sted, med godt brygg og en særdeles trivelig innehaver. Som alltid, de hører jo at vi ikke er engelske, så på spørsmål om hva vi kom til Coventry for måtte vi selvsagt fortelle det. Da gjorde han også datteren og noen stamgjester oppmerksom på dette, slik at de også kunne riste lett på hodet av disse gærningene som reiste fra Norge for å følge Leeds United.

Etter å ha nytt glasset med – faktisk – veldig godt brygg, var det videre på oppdagelsesferden. Neste mål; The Flying Standard. Jada, det navnet kommer selvsagt også fra motorindustrien. Standard var en

bilprodusent som startet opp i Coventry på begynnelsen av 1900.

Som prognosene lovet; værgudene var absolutt på vår side, og mens vi da kunne sitte med vår ute-IPA, dukket også Laastad med sønn opp. Det ble et par pints på ulike puber før vi avsluttet kvelden med et par kilo indrefilet på Miller and Carter. Etter noen coctails og det blytunge kjøttet var det tid for sengen. Vi hadde jo en lang dag foran oss i morgen

Kampdag!

Som alltid, en sitrende forventning er det første som slår en når man våkner. I dag tar vi et nytt steg på veien mot opprykk. En lett frokost, kaffe og litt shopping (selvsagt ) senere er klokken blitt elleve. Pubene åpner, og vi starter ferden mot kamp.

Vi begynner på Wetherspoon, The Spon Gate. Etter hvert dukker folk opp, en etter en. Gutta fra Dublin, CockneyBrian og Freddie fra London, Tom fra Brighton, og Ben med døtre fra Leeds. Det blir en god gjeng som snart tar turen bort til The Old Windmill. Denne puben har slukket tørsten hos mange siden helt tilbake til det 15. århundre. Der har det ikke vært renovert noe særlig siden den gang, og takhøyden er fortsatt 170 cm i deler av puben.

Jeg nevnte tidligere tyskernes massive bombing av byen i 1940. Da var det høy motorproduksjon I Coventry, og byen ble selvsagt et prioritert mål. Veldig mye av trehusbebyggelsen brant ned. De få husene som sto igjen rundt omkring ble demontert, og satt opp i Spon Street – gaten hvor The Old Windmill ligger. Det hele gir deg følelsen av å bli satt noen hundre år tilbake i tid. Meget sjarmerende.

Et skudd på baugen for opprykksjagende Leeds

Et par timer før kamp er vi nok 50 Leeds-supportere der, og stemningen er høy. Når jeg skriver at borte er best er nettopp dette noe av den magiske stemningen det gir meg. Denne følelsen av samhørighet og lojalitet – våre egne. Det er vanskelig å beskrive, det må oppleves!

Så, etter noen gode øl er tiden for å nærme seg stadion der. Ricoh Arena. Noe mer sjelløst navn på en fotballstadion skal du lete en stund etter. Uansett, det er dit vi skal. Og nå kommer denne forventningen for alvor tilbake. Jeg gleder meg til kamp hver gang, men det er noe helt spesielt å være på en bortetribune. Som den enkle emosjonelle sjelen jeg er, kjenner jeg

allerede nå denne boblende følelsen. Inn porten, gjennom gangene, og opp på tribunen. Du kjenner styrke, og en total uovervinnelighet! I dag skal Coventry feies av banen!

Vel. Tross en fantastisk støyende og syngende bortetribune gikk det ikke helt slik. Et forsmedelig tap, og et stygt skudd på baugen på ei Leeds-skute

med klar bane mot opprykk. Nok om kampen, den er bare å glemme snarest mulig.

Og glemme, det har Ulven bestemt seg for å hjelpe ganske mange med. Vi har valgt å reise «hjem» til Leeds etter kampen, og blir med Mavericks i bussen tilbake. Stemningen er noe laber, men det varer ikke lenge. For når The Wolf tryller frem 2 liter assortert sprit og 40 shotsglass kommer varmen sigende. Legg til et par øl, så runger WGUAFC på det maksimale decibelnivå når vi ankommer Leeds.

Der er det selvsagt rett til tønnebordet på Taps, og noen kalde gode fra kranene. Endelig hjemme, og kampen er glemt. Takk, Ulven. Det åpnet nylig en burgersjappe rett rundt hjørnet for Taps, retning jernbanestasjonen. Noe mat må vi ha, og denne kan anbefales på det sterkeste!

Innsjekk på Marriott går kjapt, en Kirkstall & Whitelocks venter. Det å sette seg godt til rette i kjente omgivelser med litt godt drikke gir en ubeskrivelig deilig ro etter en fryktelig opplevelse på stadion. Nå er kampen i hvert fall glemt – on to the next!

Vi er slitne, men kreker oss likevel opp til Wax for en night cap. En? Denne ene blir fort til fire, og med den massive hørselspåkjenningen musikken gir, er det helt nydelig å ramle rett ut på hotellsenga.

Vi våkner med friskt mot søndag. Det er bare 5 dager til neste tur og kamp. Da kjennes alt så enkelt igjen. Det eneste som er vemodig er at vi må hjem i dag, men vissheten om at vi veldig snart skal se Leeds igjen gjør det lettere.

Det er jo snart neste kamp – og takk for det!

WAFLL

LUSCOS Music Night

Rått, høyt, heftig og svett

Tekst Kjell Bjørn Vinje

Det ble fullt trøkk når LUSCOS samlet tilreisende til en norsk-britisk kulturaften på en pub en lørdagskveld i Leeds.

130 feststemte personer var på plass i et trangt og varmt konsertlokale i andreetasjen på Leeds-puben «The Fox and Newt» fikk seg en solid opptur etter at et bleikt Leeds-lag hadde tapt mot Blackburn tidligere på dagen.

Tilbakemeldingene fra folk var overstrømmende: Rått. Heftig. Gøy. Fellesskap.

Som en del av arbeidet med å tilby og skape aktiviteter for sine medlemmer, kom «LUSCOS Music Night» i stand

etter initiativ fra Morten «Diesel» Dahl. Foruten å slå trommer i TNT, og være bakmann for mye av det som skjer i norsk musikk, er trønderen en fanatisk Leeds-fans. For han var den perfekte kombinasjonen: Fotball og musikk.

Festaften

Og Morten har gjennomføringsevne som det holder. Han trommet sammen en hardtslående rock ’n’ roll-meny som var en festaften verdt.

For en festaften det ble!

King Effers (tidligere kjent som Fuckwits) dro det hele i gang. Sheffieldbandet spiller punk med klare politiske budskap i sine tekster. Mange stusset på hvorfor de ble omtalt som oppvarmingsband, det som de fire leverte var på solid headliner-nivå. Stram punk som satt som ei kule!

Det er vanskelig å ha en LUSCOS-fest uten Paul Wilson til stede. Paul sang noen av sine mest kjente Leeds-sanger

før Matt Dangerfield & Damned United the Band spilte sin ene sang: «Leeds United – Coming out to play» (burde være velkjent ettersom CD-singelen kom sammen med TPN for et par år siden).

Leeds-fødte Matt og velkjente Casino Steel startet i 1976 bandet «The Boys», som sammen med Sex Pistol, Clash og The Damned var sentrale i Londons punk-scene på den tiden. Bandet hadde sin storhetstid fram til 1982 med fire album-slipp og turnering sammen med John Cale og The Ramones.

Peter og Petter

Etter noen The Boys-hits kom kveldens hovedattraksjon, som var Peter Wave Band.

Peter er mest kjent her hjemme som Petter Wavold. Med sammen med Jørn Venaas (gitar), Billy McBarbie (bass), Stefano Bertelli (keyboards) og Diesel Dahl (trommer) ble et fyldig sett med sanger tilpasset bandets britiske miniturne.

Evigunge Casino Steel hoppet opp på scenen som gjestevokalist på et par av sangene.

Men for mange – det var overraskende mange trøndere på plass - ble likevel høydepunktet trønderhymnen «Æ længte hjæm».

- På vegne av bandet og meg selv vil jeg gjerne takke LUSCOS og et herlig publikum for det som etter vår mening ble en fantastisk aften. Stemningen var til å ta og føle på og lokalet bokstavelig talt kokte av allsang og blide fjes, melder Morten Diesel Dahl.

Gjentakelse frister

Både for LUSCOS og Morten var kvelden en hyggelig opplevelse. Uten at det foreligger konkrete planer, er dette neppe siste gangen de to aktørene samarbeider om musikk og medlemsarrangement enten det er hjemme i Norge eller i Leeds.

– Vi er opptatt av å gi så mye som mulig tilbake til våre medlemmer, blant annet i form av aktiviteter og arrangementer. En slik musikk-kveld i Leeds viste seg å være populært. Vi takker Morten

for initiativet og arrangementet. King Effers, Peter Wave og The Boys leverte og har fått mange nye fans etter dette, sier LUSCOS-leder Anders Palm.

– Kanskje dette kan bli en tradisjon? En LUSCOS Music Night på tampen av hver

sesong. Vi stiller gjerne. Da i et litt bedre lokale litt nærmere sentrum, sier Diesel – som er på tilbyderen.

– Skulle noen norske Whites-avdelinger ha lyst til å dra i gang en Music night er det bare å ta kontakt!

LUSCOS Glade Fond

Det ble i 2016 opprettet en komite som består av tidligere Leeds legende Gunnar Halle, tidligere styreformann i LUSCOS Tor Dalen, tidligere styremedlem Egil Betten og nåværende styremedlem Terje Dahl.

Vi fire vil behandle alle innkomne søknader til LUSCOS Glade Fond, hver sesong framover. Hvis du/dere har søkt tidligere uten å vinne frem, er det fullt mulig å søke på nytt.

Hensikten er å kunne gi en eller flere Leedssupporter og LUSCOS-medlem f.eks en gratis tur til Leeds og hjemmekamp på Elland Road, kampbilletter til en eller flere LUSCOSmedlemmer som fortjener det, en Leeds-drakt med navn og nr. til en som ikke har det fra før og fortjener en oppmerksomhet, eller andre Leedsrelaterte ting dere ønsker å hedre noen med.

Søknaden kan for eksempel være følgende:

• Gi en oppmuntring i hverdagen til en som har opplevd noe motgang i livet.

• En ildsjel som stiller opp for LUSCOS på alle mulige måter og/eller bidrar i Leeds for våre medlemmer og som hadde fortjent en ekstra honnør for sin innsats for LUSCOS og Leeds United.

• En ung gutt eller jente som ønsker å oppleve sine helter på nært hold. Han/hun kan da på en måte bidra til at kanskje LUSCOS får litt ekstra rekruttering pga. sine opplevelser på en tur til Leeds.

• Eller rett og slett gi en gave til et LUSCOSmedlem som du syntes fortjener det.

Hvis du kjenner en som du mener fortjener en oppmerksomhet som dette, så send en søknad til LUSCOS Glade Fond. Det er ingen søknadsfrist.

Send søknaden til: terje@leedsunited.no

Ved spørsmål ta kontakt med Terje Dahl på tlf: 90530902

Hilsen komiteen for LUSCOS Glade Fond.

Tekst Styret

Innkalling til Årsmøte

LUSCOS 2024

Dato: 20/8-2024

Tid: kl 18:00

Sted: Digitalt

Styret i LUSCOS har besluttet å videreføre praksisen med å avholde årsmøtet digitalt, via Teams. Dette gir flere medlemmer muligheten til å delta.

Deltakere må melde seg på i forkant (innen 19/8 kl 23:59), og vil senere motta en link til selve møtet. Kun medlemmer har adgang til årsmøtet.

På årsmøte har fremmøtte medlemmer over 16 år en stemme. Dersom du ønsker å delta på årsmøtet, ber vi deg melde deg via vårt påmeldingsskjema som du finner ved å følge denne linken (som også vil bli sendt ut pr e-post):

Påmeldingsskjema: Dette vil bli sendt ut til de medlemmer vi har e-post adresser til. Hvis du ikke står på vår liste, send e-post til medlemsservice@leedsunited. no

Under årsmøtet må man være tilkoblet med en PC for å kunne delta i avstemminger.

Saker til behandling på årsmøtet:

Eventuelle saker til behandling inkludert vedtektsendringer må være styret i hende senest 4 uker før årsmøtet.

Forslag sendes aarsmote@leedsunited.no

Forslag på kandidater:

Medlemmer som ønsker å foreslå kandidater til styret, revisorer samt medlemmer til valgkomiteen må meddele dette til valgkomiteen senest 4 uker før årsmøte.

Forslag på kandidater sendes valgkomite@leedsunited.no Årsmøtepapirer vil bli lagt ut på vår hjemmeside/sosiale plattformer ca 14 dager før årsmøtet.

Styret ønsker alle hjertelig velkommen.

Agenda

1) Velge ordstyrer.

2) Velge referent, og to personer til å undertegne protokollen.

3) Godkjenne innkalling samt saksliste.

4) Behandle og godkjenne styrets årsberetning.

5) Behandle og godkjenne regnskapet samt styrets honorar.

6) Behandling av saker fremmet av styret og innkomne forslag.

7) Vedtektsendringer, iht. § 10.

8) Vedta budsjett herunder å fastsette kontingenten.

9) Valg av styre/-varamedlemmer, internrevisor og valgkomite iht. § 11, Valgregler.

Vi gir mennesker en bedre arbeidsdag!

Toma er en ledende Facility-leverandør i Norge og Danmark. Vi er ca. 4000 dyktige medarbeidere innenfor tjenesteområdene kantine, personalrestaurant, renhold, eiendomsdrift, vakthold, forpleining og posttjenester.

Våre fokusområder er skreddersydde leveranser med høy kvalitet og gode brukeropplevelser. I Toma strekker vi oss langt for å gjøre våre kunder fornøyde.

Har du eller noen du kjenner behov for våre tjenester?

Ring 09090 eller besøk oss på www.toma.no

LEEDS UNITED DIARY

11. mars

Chelsea skal være hypp på Summerville (22), melder TeamTalk.

11. mars

Leeds har lenge fulgt Bright OsayiSamuel (26). Etter 3 år i Tyrkia ønsker Fenerbache-vingen seg tilbake til England. Også Palace, Bournemouth og Wolves er keen.

11. mars

11. mars

Junior Firpo (27) er innkalt til sin første landskamp for Den dominikansk republikk. Backen er dominikanskfødt, men flyttet til Spania som 6-åring.

12. mars

Leeds ønsker å selge danske Rasmus Kristensen (Football Insider). 26-åringen som har gjort sine saker bra på utlån i Roma, inngår ikke Farkes fremtidsplaner.

12. mars

Leeds ønsker Luca Netz, venstreback på Borussia Mönchengladbach, til sommeren. Farke kjenner 20-åringen fra før. I følge GMS har Man.U, Chelsea og Arsenal også kikket på unggutten.

12. mars

Junior Firpos tid i Leeds er over til sommeren, skriver Phil Hay. 27-åringen kontrakt går ut først sommer 2025, men Leeds vil selge.

14. mars

Marc Roca avslører at han kan kreve et nytt år på lån dersom Leeds ikke rykker opp. Men 27-åringen sier til El Desmarque at selv om er fornøyd i Real Betis håper han selvsagt at Leeds rykker opp.

15. mars

12. mars

Leeds-talentet Marley Wilson (18) er ryggskadet og ute av spill i flere måneder.

13. mars

Liverpool og Man. City ønsker Archie Gray (17), men ex-spiller Brian Deane er sikker på at han blir. - Archie har gode rådgivere rundt seg. Han bør bli og videreutvikle seg. Gresset er ikke alltid grønnere andre steder. Bare se på Kalvin Phillips...(YEP) Gray

Ex-spiller/-trener Robbie Keane er aktuell som ny landslagstrener for Irland, som han selv har 68 mål på 146 kamper for.

13. mars

The72 mener å vite at Rhys NorringtonDavies (Sheffield U), Greg Taylor (Celtic) og Maxim De Cuyper (Club Brügge) er tre venstrebacker som Leeds vurderer til sommeren.

14. mars

Boro-manager Michael Carrick går langt i å bekrefte at Leeds-lånet Luke Ayling får kontrakt i sommer.

Mateo Joseph er tatt ut på Spania U21 etter å ha representert England på U20nivå. Mateo er født i Spania med engelsk far og spansk mor.

15. mars

Leeds bekrefter at Pascal Struijk må operere lyskeskaden som har satt han ut av spill de siste tre månedene. Ikke mer spill for 24-åringen denne sesongen.

16. mars

Saudi-klubber har gjort ex-spiller Raphinha (27) til sommerens fremste transfer-mål, melder spanske Goal.

16. mars

Leeds finsikter spisskandidater til sommerens handlerunde. Ex-Chelsea Michy Batshuayi skal være aktuell. Fenerbache-spissens kontrakt går ut til sommeren.

Firpo

Samlet inn av Andreas Milde, Anders Palm og Kjell Bjørn Vinje

17. mars

Som lovet, Luke Ayling besøkte Old Peacock i forbindelse med Millwallkampen. Puben har midlertidig og ut sesongen skiftet navn til the Luke Ale Inn. Leeds-favoritten er på lån hos Middlesbrough ut sesongen da hans Leeds-kontrakt opphører. Han spanderte drikke for £5000.

17. mars

Leeds til toppen av tabellen etter 2-0 over Millwall. Gnonto og James sørget for nettsusen.

18. mars

Georginio Rutter benytter landskamppausen til en mindre brokk-operasjon.

19. mars

Huddersfield ønsker seg Jamie Shackleton, som neppe får ny kontrakt med Leeds.

19. mars

Leeds følger Brest-spissen Karamoko Dembele tett. 21-åringen har imponert på lån til Blackpool. Southampton, Leicester, Everton, Nottingham, Brentford og Fulham er også interessert.

19. mars

lia Gruev kom på 2. plass når Bulgaria kåret årets årets spiller 2023. 23-åringen ble bare slått av landslagskaptein Kiril Despodov (PAOK) - for andre år på rad.

19. mars

Sam Chambers sin første proff-kontrakt med Leeds. 17-åringen fra Skottland får kontrakt til sommeren 2026.

21. mars

I konkurranse med Celtic hentet Leeds Josh McDonald fra Hamiliton sist sommer. Nå har 17-åringen signert sin første proff-kontrakt med Leeds, som varer til juni 2026.

21. mars

Dan James rundet 50 landskamper med å score for Wales mot Finland (4-1) bare noen timer etter fødselen av hans andre barn. På banen var også lagkameratene Rodon, Roberts, Ampadu (som også rundet 50) og Kamara.

22. mars

Sky har plukket ut tv-kampene for resten av sesongen. Leeds er desidert mest vist på skjermen med 31 kamper.

22. mars

Når Goal setter opp sin NXGN-liste over verdens 50 største talenter, er selvsagt Archie Gray med.

22. mars

Archie Gray (18) markerte sin debut på England U21 med å score mot Aserbadjan (5-1) etter å ha kommet inn som innbytter i sluttminuttene. Leeds-spillerene Mateo Joseth (Spania U21) og Dani van den Heuvel (Nederland U21) gjør også sine debuter.

23. mars

Leeds følger Arsenal-spissen Eddie Nketiah, som i 2019 var i Leeds (17 kamper, 3 mål) på lån. Leicester, Palace og Brenford er andre beundrere av 24-åringen.

23. mars

Willy Gnonto og Georginio Rutter er trolig tapt for Leeds dersom klubben ikke rykker opp. Klubben skal også slite med å holde på Cry Summerville. Alle tre er brennhete spillere, melder Eurosportjournalist Dean Jones.

23. mars

Ex-spiller Jack Clarke vil i følge iNews ikke fornye kontrakten med Sunderland. West Ham og Lazio skal være interessert i 23-åringen. Clark og agent Ian Harte spiller et tøft spill!

24. mars

Transfer-rykter florerer: Real Madris skal være interessert i Ilan Meslier (spanske Sport). Leeds ønsker seg Celtic-midtbanespiller Matt O’Riley (23) ved opprykk (GMS). Rasmus Kristensen kommer tilbake til Leeds etter en utlånsesong hos AS Roma, som ikke vil kjøpe han for £10 millioner (Corriere dello Sport). TeamTalk melder at Newcastle kan komme å prøve seg på Tottenhamlånet Joe Rodon. Selveste AC MIlan skal ha Charlie Cresswell på blokka, som ifølge Daily Mirror ser på 21-åringen som et stort stopper-talent.

25. mars

Rykter: Charlie Taylor er i følge YEP ønsket tilbake til Leeds (som også prøvde seg sist sommer), 31-åringens kontrakt med Burnley går ut i juni. I følge TeamTalk har eier 49ers gitt grønt lys til at Leeds skal sikre seg leiespillerne Rodon og Roberts permanent. Roma skal slite økonomisk, og en av fem spillere som er identifisert som “overtallige” er Leeds-utlånet Kristensen.

Karamoko Dembele

30. mars

Aston Villa, Arsenal og Brighton er de siste klubbene som håper å sikre seg Summerville til sommeren, melder flere britiske medier.

30. mars

Leeds U21 røk 2-3 mot Chelsea i kvartfinalen i Premier League Cup.

30. mars

Leeds slet seg til 2-2 mot Watford. Unge Mateo Joseph utlignet sekunder etter innbytte fem minutter før full tid. Ipswich topper foran Leeds, mens Leicester og Southampton taper litt terreng.

31. mars

Transfer-rykter: Leeds vil ha Kalvin Phillips tilbake for £30m ved opprykk (Mirror/Sun). Leeds vil kaste seg rundt etter at det er kjent at Feyenoord vil hente West Ham-forsvarer Ben Johnson (People). Leeds er sikret 30 prosent dersom MK Dons selger ex-spiller Max Dean, som visstnok er i søkelyset for flere storklubber (Citizen). Real Betis dropper trolig en permanent overgang for lånespiller Marc Roca (Diario de Sevilla). Både Leeds, Aston Villa og Napoli er hypp på Sunderland-forsvarer Trai Hume (21). Ex-manager Paul Heckingbottom er favoritt til å bli ny Sunderland-manager (YP). Bradford City er interessert i å knytte til seg Morten Spencer (YP). Boro vil neppe forsøke å gjøre Sam Greenwoods låneopphold permanent (Teeside Gazette). Tottenham er siste klubb som er knyttet til et mulig Archie Gray-bud (Football Insider).

1. april

Noen magiske sluttminutter sørget for Leeds-seier 3-1 mot Hull. Byram, Summerville og James sørget for målene.

2. april

HITC melder at Bayern og Real Madrid er to nye klubber som har sendt speidere til England for å sjekke ut Archie Gray.

3. april

City selger Kalvin Phillips dersom noen gir £30 millioner (Mail).

3. april

Daniel Farke er - sammen med Kieran McKenna (Ipswich) og Liam Rosenior (Hull) nominert som Manager of the season av EFL. Crysencio Summerville er i tremanns-finalen som Årets spiller, mens Archie Gray er nominert som både Årets unge spiller og lærling. Annie Cochrane - 89-åringen jobber som catering-personale på Elland Road - er nominert som årets ansatt.

4. april

Leeds vil gi Mason Cotcher et kontraktstilbud etter et vellykket prøvespill. 17-åringen valgte å ikke fornye med Sunderland sist sommer

4. april

Leeds U18 er klar for finalen i FA Youth Cup etter å ha slått Millwall 4-3 foran 10.000 på Elland Road. I finalen venter Manchester City. Leeds vant turneringen i 1993 og 1997.

5. april

Atletico Madrid er en av flere klubber som følger Summerville tett (HITC).

6. april

Coventry bryter Leeds’ seiersrekke med en 2-1 seier hjemme: Et bleikt Leeds-lag jaget utligning etter en sen Joel Piroeutligning, men det ville seg ikke.

8. april

Det skotske fotballforbundet er i kontakt med Archie Gray for å sjekke om han er tilgjengelig for spill for det skotske landslaget. I dag spiller han for England U21, men er kvalifisert for å spille for Skottland.

8. april

Brenden Aaronson sier til GFN at han ikke ønsker å returnere til Leeds og håper på en permanent overgang til Union Berlin når låneavtalen går ut.

8. april

En eventuelt overgang til Leeds for Celtic-stjernen Matt O’Riley er helt avhengig av opprykk. Den målfarlige midtbanespilleren, som er priset til £25 millioner, går ikke til Championship-spill.

8. april

Stortalentet Charlie Crew blir trolig lånt ut neste sesong ved opprykk. Ved fortsatt Championship-spill vil 17-åringen trolig bli vurdert som en squad-spiller.

Brenden Aaronson

Crysencio Summerville

9. april

Fortsatt mange rykter: Liverpool, Newcastle og Milan er alle hypp på Summerville (FT). Leeds vil gi Archie Gray ny og forbedret kontrakt etter å registrere interesse fra storklubber. Kalvin Phillips skal visstnok foretrekke en retur til Leeds ved opprykk (Sky). Overgangsguru Fabrizio Romano mener å vite at Phillips spiller i Leeds eller Fulham neste sesong (X). Leeds er en av flere klubber som følger Sunderlandkeeper Anthony Patterson (23) tett (TiA)

9. april

På tross av dominans på banen ble det bare skuffende 0-0 mot Sunderland. Fortsatt heftig kamp om opprykkplassene.

10. april

Gordon Strachan kjøper seg opp i kriserammende Dundee, hvor han nå er fjerde største aksjeeier i moderklubben. Skotten har vært technical director siden juli 2019.

10. april

Stuart Dallas kunngjør at han legger opp etter årets sesong. 32-åringen har vært skadet de to siste årene. Med 266 kamper (28 mål) i Leeds-trøya er nordiren, som kom fra Brentford i august 2015, blitt en klubblegende i Leeds.

10. april

YEP mener å vite at nye kontrakter til Summerville og Gray, samt en avklaring om Kalvin Phillips, er de viktigste teamene for Leeds-toppene nå.

10. april

Leeds United melder om et underskudd på £33,7m i finansåret 2022-23 på tross av spillersalg på £73m. Tallene viser en rekordomsetning på £189,6m, men hadde et “operating loss” på £105m på tross av gode salgspriser for Kalvin Phillips og Raphinha.

10. april

England-ikonet og ex-Leeds Rachel Daly (32) avslutter landslagskarrieren etter åtte år og 84 kamper. Harrogate-fødte Daly spiller nå for Aston Villa.

11. april

Tyrkiske Aslam melder at Michy Batshuayi nøler med å signere ny kontrakt med Fenerbache. Den belgiske spissen avventer et fornyet tilbud fra Leeds, som har hatt 30-åringen i søkelyset lenge.

11. april

Bild melder at Leverkusen har meldt seg på kampen om Crysencio Summerville. Tidligere er Liverpool og Tottenham blitt nevnt som “frontrunnere” for 22-åringen.

11. april

Hvis Summerville går mener the72 at følgende spillere bør være aktuelle for Leeds som erstattere: Jonathan Rowe (Norwich), Ben Brereton Diaz (Villareal) og Roger Fernandez (Braga).

12. april

Leeds har trukket sin anke for CASdomstolen etter å ha blitt dømt til å betale £24.5m i kompensasjon til exspiller Jean-Kevin Augustin. Dommen er med det rettskraftig.

13.

april

Krisestemning når Leeds taper 0-1 hjemme mot Blackburn. Ryker oppryket?

18. april

Leeds har sin Årets-kåring. Ampadu er årets spiller 2023/34 i Leeds, mens Summerville blir spillerenes spiller. Bamford vant årets mål for Peterborough-vinnermålet. Gray ble årets unge spiller, mens trioen Ayling, Cooper og Dallas fikk en “Special Achievement Award” for sine bidrag for klubben. Catering-medarbeider Annie Cochrane (89) fikk den prestisjefulle “Bobby Collins Award”.

18. april

Archie Gray forteller Daily Record at drømmen er å spille for England - og ikke Skottland som pappa Andy, bestefar Frank og grandonkel Eddie.

22. april

Sheffield U. ønsker å hente Luke Ayling, som er på utlån til Middblesborough, til sommeren.

22. april

Flere medier melder at Leeds skal være villig til å vurdere bud på Wilfred Gnonto, som har flere klubber etter seg. Men prislappen er £30 millioner.

Rachel Daly

Luke Ayling

22. april

Leeds får konkurranse om Ben Johnsons signatur til sommeren. Nå skal Ipwich og Southampton ha West Ham-backen på ønskelista.

22. april

Leeds vinner 4-3 borte mot Middlesbrough etter en tung start og nervepirrende avslutning. Summerville (2), Bamford og Gnonto puttet.

24. april

Leeds ønsker å signere Leverkusenspiss Adam Hlozek til sommeren. Bild skriver at de er villige til å ofre Crysencio Summerville for å sikre seg tsjekkeren.

24. april

Ex-spiller Jack Clarke har mange beundrere. Correire dello Sport melder at Lazio vil høyne budet på £14m fra januar. Roma-klubben skal også ha Willy Gnonto og Morgan Whittaker (Plymouth) på blokka.

24. april

En rekke supportergrupperinger står bak når man har tatt et initiativ for å reise en statue av Billy Bremner i hjembyen Stirling. Leeds-kaptein Liam Cooper og legenden Eddie Gray er to av de som støtter kampanjen.

25. april

Ass. manager Christopher John får en kamp karantene og £2000 i bot for sin oppførsel mot Boro.

25. april

Celtic er favoritt for å sikre seg Cremonese-stopper Charles Pickel i konkurranse fra Preston og Leeds (FS). Ex-spiller Jordan Stevens (22) er blitt enig med Yeovil Town om å kansellere kontrakten.

26. april

Ex-manager Jesse Marsch er aktuell som ny Canada-trener. Leeds har sjekket ut Aberdeen-spissen Bojan Miovski (24). Både Man.U og Aston Villa vurderer å hente Weston McKinnie, som i fjor var på utlån til Leeds, fra Juventus.

26. april

Krise: QPR vinner lekende lett 4-0 over Leeds i kanskje årets viktigste kamp. Ryker muligheten til direkte opprykk? Leicester blir Championship-vinner.

27. april

Ipswich klarer bare 3-3 mot Hull. Fortsett spenning i kampen om andreplassen mellom Ipwich og Leeds.

27. april

Ex-spiller Stephen Warnock (64 kamper i 2013-15) får anerkjennelse for å dele informasjon om sin kamp mot depresjon.

28. april

Leeds har lenge hatt lyst på Liverpoolforsvarer Nat Phillips (27) - utlånt til Cardiff, og vil forsøke seg igjen til sommeren.

28. april

Også Birmingham vil forsøke seg på Luke Ayling til sommeren. Fra før er det klart at både Boro og Sheffield U. vil tilby 32-kontrakt.

28. april

Aftonbladet melder at Leeds ønsker å hente Rotherham-keeper Victor Johansson (25), som kan gå fra klubben for £1m etter nedrykket. Sheffield U. og Stoke skal også være interessert.

30. april

Gnonto er kåret til PFA Community Champion i Leeds for hans aktiviteter og bidrag til lokalsamfunnet utenfor banen.

1. mai

Leeds er ikke de eneste som er hypp på Ben Johnson. Nå skal Rangers ha henvendt seg til West Ham om 24-åringens tilgjengelighet. Det samme gjelder for danske Matt O’Riley i Celtic, som Leeds har fulgt lenge. Nå meldes det at Inter Milan og Atletico Madrid er imponert over 23-åringen.

1. mai

Hvis Marco Roca skal forbli i Real Betis etter utlånet må prisen senkes markant, skriver Diario de Sevilla - som tror klubben sender Roca tilbake som en del av et taktisk spill.

1. mai

YEP mener at disse åtte “free agents”spillerne kan være aktuelle for Leeds ved et opprykk: Ben Johnson (West Ham), Tosin Adarabioyo (Fulham), Ola Aina (Nottingham), James Milner (Brighton), Oliver McBurnie (Sheff. U), Kenny Tete (Fulham), Charlie Taylor (Burnley) og Bobby De Cordova-Reid (Fulham).

Viktor Johansson

1. mai

Leeds skal i følge spanske AS være interessert i PEC Zwolle-stopper Anselmo Garcia MacNulty (21), men forvente konkurranse fra Leicester og Club Brugge.

2. mai

Australia-suksess for ex-spiller og trener Mark Jackson (45). Central Coaster Mariners jager en trippel. Nylig vant de grunnspillet, leder sluttspillet og er i finalen i AFC Cup (tilsvarende Europa League). Ex-spiller Ryan Edmondson er lagets toppscorer, mens ex Academytrener Danny Schofield er assistent.

5. mai

Komiker Will Ferrell er den siste av en rekke kjendiser som kjøper seg inn i Leeds via 49ers Enterprises.

5. mai

Suksessen fortsetter for Mark Jackson i Australia. Nå er tittel nummer to sikret etter seier i AFC Cup (Asias variant av Europa League).

6. mai

YEP har laget liste over 17 spillere som kan være aktuelle for Leeds: Johnson (West Ham), Phillips (Man.C), Diaz (Villarreal), Akturkoglu (Galatasaray), Johansson (Rohterham), Phillips (Liverpool), Longstaff (Newcastle), Batshuayi (Fenerbahce), Osayi-Samuel (Fenerbache), Adams (Southampton),

Rodon (Tottenham), Samu (Vizela), MacNulty (Zwolle), Hlozek (Leverkusen), Pickel (Cremonese), Patterson (Sunderland) og Hume (Sunderland).

7. mai

Sju Leeds-spillere er blant de 20 mest verdifulle spillerne i Champtionship, i følge Transfermarkt. Ampadu (£11,98 mill), Gnonto (£13,69 mill), Gray (£13,69 mill), Summerville (£15,4 mill), Stuijk (£15,4 mill), Rutter (£15,4 mill) og Meslier (£15,4 mill). Høyest priset er Kiernan Dewsbury-Hall fra Leciester (£25,66).

9. mai

Ved opprykk er det ventet at Leeds vil prøve seg på Chelsea-spissen Armando Broja, som denne sesongen har vært utlånt til Fulham.

10. mai

Leeds U18 taper finalen i FA Youth Cup 0-4 mot Man.City, som trenes av Ben Wilkinson (sønn til Howard).

11. mai

Hvis Leeds rykker opp skal Swansea ha £2m i “add ons” etter salget av Joel Piroe, som har 13 mål på 46 Leeds-kamper siden overgangen i august.

12. mai

0-0 i den første play off-kampen mot Norwich. Frisk start, men slapp kamp der frykten for å tape var større enn lysten til å vinne.

13. mai

Leeds er blant klubbene som er hypp på Anthony Patterson, Sheff. U. skal ha bydd £8m for Sunderland-keeperen.

13. mai

Everton bekrefter at de ønsker en permanent overgang for innlånte Jack Harrison, som har en prislapp på ca £10m.

13. mai

Ex-manager Howard Wilkinson blir hedret med OBE (Order of the British Empire) for sitt virke innen fotball og vedledighet. “Wilko” trente Leeds fra 1988 til 92, en periode hvor Leeds vant 2. divisjon (89/90) og senere toppserien 1. divisjon (91/92).

14. mai

Leeds selger Brenden Aaronson for £12m. Midtbanespilleren har siste sesong vært på utlån til Union Berlin, kostet £24,7m for to år siden.

14. mai

Ikke Leeds-retur denne gangen heller for evigunge James Milner (38), som har forlenget sin kontrakt med Brighton med ett år.

14. mai

Jesse Marsch er ansatt som landslagstrener for Canada, 15 måneder etter sparken i Leeds. Landets tre MSLklubber er med på å betale lønna hans.

15. mai

Leeds United er nok en gang hovedsponsor for Leeds Pride, som går av stabelen 21. juli.

16. mai

Leeds slår Norwich 4-0 på Elland Road i den andre playoff-semifinalen, og går videre til finalen på Wembley 26. mai. Én kamp igjen til Premier League

26. mai

Leeds taper playoff-finalen på Wembley mot Southampton, og rykker med det ikke opp til Premier League

Jack Harrison

TERMINLISTE OG RESULTATER

Spillerstatistikk 2023/2024

(oppdatert 30.5.2024)

*Gule kort fra cup ikke tatt med. Utlånte/solgte spillere i grått.

TERMINLISTE OG RESULTATER

En lang og tung sesong for U21gjengen, men vi finner lyspunkter!

U21-laget til Leeds United var tilbake i Premier League 1 denne sesongen, og det har vært deilig å kunne bruse litt mer med fjøra blant de store lagene igjen. Ikke at den sjansen ble grepet med begge armer, men det er ikke ungguttenes skyld.

Der a-laget har kjempet i toppen av serien hele sesongen, har U21-laget måtte kjempe i den andre enden av tabellen. Fasiten ble 18. plass i Premier League 1. De kom ett poeng foran Everton U21, og to foran Derby U21 på siste plass. Det må også nevnes at de kun var to scorede mål bak Man City på 17. plass.

Det kan sikkert skyldes på mange ting at det gikk som det gikk denne sesongen,

men det er klart det merkes godt at spillere som Crysencio Summerville og Archie Gray har blitt flyttet opp til førstelaget, at Sam Greenwood har blitt solgt, og at viktige spillere som Charlie Allen, Darko Gyabi, Jack Jenkins og Sean McGurk har henholdsvis blitt lånt ut og solgt.

Tross at det har gått i motbakke hele sesongen, skal man ikke bare se på den mørke delen av statistikken heller. Når viktige brikker fra laget har forsvunnet, har det dukket opp nye talenter som får lov å vise seg frem!

19 år gamle Luca Thomas startet like godt sesongen med å score hat-trick i 4-2 seieren over Brighton U21, hvor norske Morten Spencer scoret det siste

målet. Et stjerneskudd i emning der, garantert! Jevnaldrende Keenan Carole, sønn av tidligere spiller Seb Carole, har også fått mye tillitt, og har glimtvis vist at det bor mye talent i den unge høyrevingen. I tillegg har 20 år gamle Joseph Snowdon på midtbanen, og den meget lovende midtstopperen, Diogo Monteiro på 19 år fra Portugal, virkelig fått vist seg frem.

Greit nok, sesongen under ett er ikke veldig imponerende. Men plassen ble berget på det øverste nivået, og vi har fått vist at det gror frem talenter over en lav fotballsko på Thorp Arch. Kan man klage da? Neeej.

Tekst Andreas Milde

TERMINLISTE OG RESULTATER

Midt på tabellen, middels fornøyd

Da var sesongen over, og damelagets satsing på opprykk må sies å ha feilet. Så klart den må det, all den tid man ikke rykket opp, men en 6. plass midt på tabellen er uansett ikke til å kimse av. La oss krysse fingrene for at vi holder hele veien inn neste sesong. Laget spilte altså i Women’s National League Division One North, noe som da skal tilsvarer nivå 4 i England. Det er et stykke opp til Frida Maanum (Arsenal) og Guro Reiten (Chelsea), men det skal – som vi har skrevet her hele sesongen – bygges sten på sten.

Det ble en sjette plass altså, én plass ned fra forrige gang vi var innom her, og det får vi se på som bare helt ok. I starten av sesongen lå man og herjet helt i toppen, men når man spiller på det nivået vi gjør her er man nødt til å forvente svingninger gjennom hele sesongen.

Det har derimot blitt vist gryende gode tendenser til tider, og navn som Jess Rousseau, lagets soleklare storscorer gjennom sesongen, og Ellie Dobson, viser at det finnes bøttevis med mål i denne troppen. Det er håp inn mot

neste sesong, så da får vi bare krysse fingre og tær for at vi får inn noen nye, spennende navn i sommer, og at man faktisk kan håpe på å hoppe opp et lite hakk i seriesystemet.

Simon Wood fra akademiet til damene ledet laget gjennom hele sesongen.

Tekst Andreas Milde

Tilbakeblikket

Tekst Per Inge Sjøvold og Kjell Bjørn Vinje

TPN for 40 år siden

Nr. 12 – Juni 1984 (40 sider)

Et lagbilde av en stor og fyldig Leeds-tropp med spillende manager Eddie Gray i midten preger forsiden.

Det mest oppsiktsvekkende med denne utgaven er den røde forside. Vi legger til grunn at det var et leit arbeidsuhell av en ellers stødig redaksjon. Det har da heller ikke skjedd igjen i bladets 44 år lange historie …

I bladet er det en presentasjon av hjemmebanen Eland Road, samtidig som den fjerde og siste del av den store «Super Leeds»-presentasjonen er på trykk.

I denne utgaven finner vi også for første gang noen annonser i bladet, som ga litt inntekter til en hardt prøvet supporterklubb.

TPN for 30 år siden

Nr. 56 – Mai 1994 (60 sider) Nr. 57 – September 1994 (60 sider)

En ung Gary Kelly preger forsiden på mai-utgaven. Bladet har tre interessante intervjuer: Kjetil Rekdal (fotballproff i Lierse) kan avsløre at han varmer opp til kamper med BBC radio og det siste om Leeds-kamper på øret. Storkjøpet David White blir intervjuet, mens Arild Bekken har tatt en prat med Alan Roberts – som er General Manager i Leeds.

Medlemsportrettene er Petter Alexandersen (25 år, fra Fredrikstad) og Bosse Johansson (28, Sveg i Sverige).

Bent Uvaag Johansen med base i Molde overtar som TPN-redaktør fra og med september-utgaven, mens Arild Bekken skriver formannsspalten. TPN vil i 1994/95-sesongen komme med seks utgaver.

Under overskriften «From Africa with Love» blir vi bedre kjent med spissen Philomen Massinga, som har kommet til klubben fra Sør-Afrika. Carlton Palmer er også et nytt fjes i Leeds-troppen, og den storreiste midtbanekrigeren blir også presentert. Evigunge Gordon Strachan er cover-gutt.

Medlemsportrettene er Jan Tore Bjørgum (34 år, fra Trondheim) og Håkan Lundgren (31, Umeå i Sverige).

TPN for 20 år siden

Nr. 121 – April 2004 (80 sider)

Nr. 122 – Juni 2004 (80 sider)

John Charles er på fremsiden av aprilutgaven. Leeds-legenden og LUSCOSvennen døde etter en tids sykdom 21. februar i en alder av 72 år: - John er uten tvil den største spilleren Leeds noensinne har hatt, skriver redaktør Sverre Røbeck i en omfattende artikkel av «The Gentle Gigant» over 10 sider.

En lokal gruppering – med Gerard Krasner i spissen – har kjøpt Leeds United. I bladet kan vi også lese om lånespilleren Steven Caldwell (fra Newcastle), stortalentet Rob Constable og leie-floppen Jody Morris.

Vi tar også farvel med ikonet David Batty, som kansellerte sin kontrakt med moderklubben og la skoene på hylla denne våren. “Bats” ble skadet mot gamleklubben Newcastle 7. Januar, som også ble hans siste fotballkamp i karrieren (1987-2004).

En liggende Gary Kelly med fortvilte øyner er forsiden på juni-utgaven. Det er dessverre et symbol på tilstanden på klubben for tiden. Leeds har rykket ned - og klubben opplever en storstilt spillerflukt. En omfattende «Leeds United Diary» dokumenterer de siste måneders elendighet. TPN går gjennom 2003/04-sesongen og mener at nedrykket var fortjent etter mange års vanstyre. «Årets prestasjon» gikk til Leeds-supporterne, som på tross av motgang på og utenfor banen, holdt trøkket lojalt oppe.

Kevin Blackwell er ny Leeds-manager – og overtar etter Eddie Gray som fikk skylden for nedrykket. Målvaktene Paul Robinson og Scott Carson er på vei ut av klubben, og vi blir bedre kjent med unggutten Wesley Coyles som mange håpet og trodde ville bli den kommende førstekeeperen.

Medlemsportrettet er artisten Ray Morten «Matti» Røssland.

TPN for 10 år siden

Nr. 181 – Mai 2014 (100 sider) Nr. 182 – September 2014 (108 sider)

- Et bilde sier mer enn 100 ord, skriver formann Rune Roalsvig i sin lederspalte i mai-utgaven og gir oss 33 bilder med ulike vinkler fra årets sesong.

Vi kan lese at LUSCOS ved utgangen av 2013/14-sesongen har om lag 4.000 medlemmer.

Dette er Andreas Mildes andre utgave som ny TPN-redaktør – og vi får en fyldig reportasje fra den nye redaktørens dannelsesreise til Leeds.

Et fyldig TPN oppsummerer den nettopp avsluttede sesongen i The Championship. Ikke bare et blikk på Leeds Uniteds innsats, men også hele serien.

Manager Brian McDermott og ungdomstrener Richard Naylor blir

intervjuet, samt at Leeds-bandet Kaiser Chiefs presenteres. Leeds er mer enn bare fotball. Ole Petter Brendstuen presenterer byens rugby-lag Leeds Rhinos, som de siste ti årene har gjort større suksess enn byens fotballag.

Guttungen Sam Byram preget forsiden, 10 år før sin retur tilbake til moderklubben Leeds.

Cellino setter sitt preg på Leeds United. September-utgaven (som kom i en litt

fornyet drakt) ble litt forsinket da Brian McDermott ble erstattet av ukjente Dave Hockaday som manager i dagene før trykking. Svingdøra på Elland Road spinner ellevilt. Spillere rykker inn og ut i en rasende fart. Dette er starten på en helt spesiell og vill høst og periode i Leeds’ historie.

På forsiden står likevel Billy Sharp stødig. I bladet ellers leser vi om treneren

Neil Redfearn og sykkelrittet «Tour de Yorkshire».

Peter Haddock og LUSCOS!

Tekst Per Inge Sjøvold

I min komplette samling av The Peacock News (TPN), så har jeg mye interessant stoff samlet i – per dags dato – 230 utgivelser. Navnet og spilleren Peter Haddock er nok ukjent for de fleste av oss godt over 8000 LUSCOS-medlemmer. Det er naturlig for den yngre generasjon å ikke huske Peter, men jeg vil anta at også mange fra min generasjon kan ha problemer med å erindre dette navnet.

Mitt formål med denne artikkelen er to-delt; I) Jeg vil gi dere en anledning til å bli bedre kjent med spilleren som ankom Leeds United i august 1986, samt II) også fortelle en side av LUSCOS arbeide som har en videre betydning.

Spilleren og karrieren

Vi skal huske på at den enorme «pengegaloppen» som er i internasjonal toppfotball i dag, er på et helt annet nivå enn hva spillerne opplevde for 30-40 år siden. Peter Murray Haddock hadde sin aktive karriere akkurat på denne tiden, og ble født 9. desember 1961. Han var en ekte «Geordie» som debuterte for Newcastle i september 1981, og endte opp med 57 kamper for The Magpies. Han rakk også en kort låneperiode i Burnley, før Leeds United-manager Billy Bremner kjøpte han sommeren 1986 for 45 000 pund. Det fortelles i ettertid at dette var manager Bremners beste kjøp!

Peter Haddock var en anvendelig spiller, og spilte både back, midtstopper og også på midtbanen. Seriedebuten fikk han rett etter ankomst Elland Road, i en kamp mot Blackburn i august 1986. Allerede tidlig i sin Leeds United-karriere ble han utsatt for skader, og i sin første sesong fikk han kun 10 kamper i andre divisjon. Dog kom han sterkt tilbake

PETER HADDOCK

under klubbens nye manager Howard Wilkinson, og for å sitere fra TPN nr. 52; «Mr. Wilkinson hadde utvilsomt planer som inkluderte Peter, for i jubelsesongen 89/90 ble han en viktig brikke. Sammen med Chris Fairclough tettet de to igjen i midtforsvaret på en utmerket måte. Det ble totalt 40 seriekamper denne jubelsesongen som jo endte med opprykk», står det å lese.

Dog skulle han ende opp med få opptredener i toppdivisjonen, for skademarerittet eskalerte igjen utover høsten 1990. I tillegg ankom en midtstopper ved navn Chris White Elland Road i juli 1990, og utfordret Mr. Haddock på midtstopperplass. I samme nr. av TPN står det flg.; «Han spilte seg i løpet av høsten inn på laget som venstreback, etter å ha startet sesongen som reserve. Så begynte dramatiske ting å skje. Først ble han nesten drept (ja, det står så!) etter en hårreisende takling av Sunderlands John Kay. Etter behandling, restitusjon og opptrening, kom han tilbake på laget. Men uhellet var igjen ute under semifinalen i Rumbelow Cup i februar 199l. Der landet han forkjært etter en hodeduell, og kneet fikk nok en gang en alvorlig smell». Til tross for at han trente seg opp igjen og fikk innhopp i noen reservekamper, så ble denne semifinalen hans siste opptreden på toppnivå.

Peter Haddock endte opp med 118 serie- og 27 cupkamper (kun ett mål!) for Leeds United, bare 30 år gammel. Dog kunne det ha blitt så mange flere, for spilleren som Howard Wilkinson beskrev på denne måten gjengitt fra TPN; «Peter var en stille og beskjeden mann, ja en mønsterspiller som var tilstede for klubben i ulike sammenhenger. Han stilte så ofte det lot seg gjøre også opp for fansen. Han gjorde seg tilgjengelig, og var en av få spillere som forsto hvem som betalte spillernes lønn». Når jeg så opplyser om at Peter Haddock i sesongen 1987/89 ble kåret til «Årets

PETER HADDOCK

spiller», så bekrefter dette at en skadefri Mr. Haddock nok hadde hatt en annen historie bak seg på Elland Road. Han pryder fortjent nok fremsiden av TPN, nr. 29 av sept. 1988, i og med denne utmerkelsen.

LUSCOS bidro sammen med andre

Peter Haddock opplevde støtte både fra Leeds United og andre aktører i miljøet, og for å sitere fra TPN nr. 51.; «også de ulike branchene vil tradisjonen tro stille opp for ham med utlodninger, racing nights og andre aktiviteter med mål om å samle inn penger slik at Peter kan starte en ny karriere på et annet område. Vi i LUSCOS har også lyst til å bidra, og kommer til å ha noen aktiviteter neste sesong for å samle inn penger. Er det noen av dere medlemmer som har gode idèer, så vennligst kontakt oss»

En god idè kom fra medlem nr. 1410, Roy Juvik, nemlig det å avholde en utlodning blant LUSCOS-medlemmene. I TPN nr. 52 ble så utlodningen annonsert, med flg. premier; I) Englands-tur til verdi kr. 2500,- , II) en signert Leeds Unitedtrøye III) en signert Leeds United-ball. Loddene kostet kr. 20,- og i TPN nr. 55 ble tiltaket oppsummert på denne måten; det ble solgt i alt 339 lodd som utgjorde et beløp på kr. 6780,-. Alle loddkjøperne ble listet opp i TPN, og vinnerne av de tre premiene ble; Sverre Bruheim (Englands-tur), nåværende styremedlem Kjell B. Vinje og mangeårig TPN-skribent Geir M. Fjellseth. Jeg var også blant lodd-kjøperne, og alle fikk vi et personlig brev fra LUSCOS som takk for støtten.

Dette positive tiltaket i regi av LUSCOS overfor Peter Haddock fikk også en artikkel og presentasjon på midtsiden i hjemmeprogrammet til kampen mot Liverpool denne sesongen. Det skal legges til at Leeds United etter mye om og men fikk arrangert en testimonialkamp for Peter, mot Bristol City spilt 21. mai 1994. Dette etter at opprinnelig møte mot Newcastle noe uforklarlig ble skrinlagt av «The Magpies».

Godt jobbet og all honnør til LUSCOS!

MEDLEMSSEKRETÆREN INFORMERER

Rune B. Reitan

Medlemssekretær

Telefon: (+47) 92410603

E-post: reitan@leedsunited.no

Medlemskapet i LUSCOS gjelder

fra 1. juni hvert år, og fornyes fortløpende.

LUSCOS kommuniserer med medlemmene gjennom dette medlemsbladet, via vår hjemmeside (www.leedsunited.no) og på Facebook (www.facebook.com/LUSCOS).

I tillegg sender vi sporadisk ut eposter med praktisk informasjon (bl.a. sender vi ut informasjon hver gang vi publiserer en ny episode av vår populære podcast). I dag har vi epostadresser til nesten 90% av våre medlemmer, men vi ønsker fortsatt å øke dette antallet.

Dersom du ikke har mottatt noen eposter fra oss i løpet av de siste månedene, send en kjapp melding til: medlemsservice@leedsunited.no

Av kapasitetsmessige årsaker ber vi om at mest mulig kommunikasjon skjer på epost.

Kontingenter

Hovedmedlemmer:

i Norden: kr 295,i Europa: kr 395,-

i Verden: kr 495,-

Familiemedlemmer: kr 30,-

Regler for familiemedlemskap:

• Medlemmene må være i familie eller ektefeller/samboere

• Medlemmene må bo på samme adresse

• Familien må også ha et ordinært medlemskap

(Hovedmedlemskap)

Familiemedlemmer mottar ikke medlemsbladet, men de får sitt eget medlemskort.

Innmeldinger

Dersom man ønsker å melde inn familiemedlemmer, eller kjenner noen som ønsker å melde seg inn som hovedmedlem, gjøres dette ved å bruke vårt elektroniske innmeldingsskjema. Link til innmeldingsskjemaet finnes på forsiden av vår hjemmeside, www.leedsunited.no.

Avtalegiro

Vi har opprettet mulighet for å benytte Avtalegiro for betaling for medlemskapet.Når du betaler i nettbank vil du få forslag om å opprette avtalegiro for senere betalinger til LUSCOS. Ved å benytte denne muligheten letter du vårt (og ditt) arbeid ved neste års fakturering.

De som mottar faktura på epost, vil finne en link til medlemssystemets nye tjeneste, Gnist, nederst i eposten. Gjennom Gnist kan man velge å betale medlemsavgiften med Vipps eller Bankkort. Dette kan være spesielt praktisk for våre utenlandske medlemmer.

Betalinger fra utlandet

Dersom man av en eller annen grunn ikke får brukt Gnist til å betale (se info ovenfor), kan man fortsatt betale til vår bankkonto:

Bank: Nordea Bank Abp, filial i Norge

IBAN nummer: NO64 6365 0560 711a

SWIFT: NDEANOKK

Postadresse: LUSCOS, Postboks 122, 1483 Hagan

Bankkonto: 6365 05 60711

MEDLEMSFORDELER

Tilgang til fellesturer

Det blir arrangert 1-3 fellesturer til Leeds i regi av LUSCOS hver sesong. Her vil LUSCOS lage ferdig opplegg hvor det bare er å ta med bagasje og pass, og møte opp på flyplassen (Gardermoen). Turen vil dekke alle kostnader som fly fra Oslo, transfer fra flyplass til Leeds, hotell og kampbillett, samt en felles middag og lunsj. Det vil bli arrangert lunch med omvisning på Elland Road - som regel med ex-spillere. Reiseleder fra LUSCOS er med hele turen.

Hospitalitybilletter

LUSCOS har 12 Hospitalityplasser i Leeds Lounge for alle hjemmekampene. Disse selger vi videre til våre medlemmer til kostpris.

Du kan lese mer om kjøp av hospitalitybilletter direkte hos klubben her: tickets.leedsunited.com/hospitality

Bergen Sportsreiser

Vi har avtale med Bergen Sportsreiser AS som selger pakkereiser til Leeds (hotell og hospitality-kampbilletter).

Les mer om dette under “Reisetips” et annet sted i dette magasinet, eller på: bergensportsreiser.no/tjenester/leeds

Reisebyråavtale med Egencia

LUSCOS har avtale med reisebyrået Egencia. Dette betyr at LUSCOS’ medlemmer kan bruke reisebyrået til samme betingelser som en bedrift. Husk at dette gjelder for alle reiser du ønsker å gjøre privat.

Bruk din e-postadresse som er meldt inn til LUSCOS som brukernavn på www.egencia.no.

Finner du ikke ditt navn så gi beskjed til: jomar@leedsunited.no.

Husk å legge inn all personlig informasjon som medlemskap i flyselskapenes bonusordninger etc.

Torshov Sport

Torshov Sport er offisiell leverandør for Leeds United. Dette betyr bl.a. at de vil selge drakter og andre Leeds-effekter i sine butikker rundt om i landet, samt i sin nettbutikk. LUSCOS-medlemmer får 10% rabatt både på drakter og øvrige Leeds-produkter, samt på andre fotball- og løpevarer til ordinær pris. Legg inn rabattkoden LUSCOS i nettbutikken, eller vis frem medlemskortet dersom du handler i en av butikkene deres.

Rabattavtaler i Leeds

Mariott Hotell

En kode som gir spesialpriser på overnatting på Marriott hotell. Rabattavtalen ligger inne i portalen til Egencia hvis du booker der. Rabattkode: LUA.

Adresse: 4 Trevelyan Square, Boar Ln, Leeds LS1 6ET Tlf. +44 113 236 6366

Clayton Hotell

Ved bestilling, send e-post merket LUSCOS til reservations.leeds@claytonhotels.com og du får beste pris på Clayton inkl. frokost. Spesialpriser for gruppebestillinger.

Adresse: 7 City Walk, Leeds LS11 9AT Tlf. +44 113 234 2340

Ibis Styles Hotel

Ved gruppebestilling, send e-post merket LUSCOS til H9687@accor.com og dere får beste pris inkl. frokost (kontinental).

Adresse: Merrion Centre, Wade Ln, Leeds LS2 8NJ Tlf. +44 113 831 4530

Leonardo (tidligere Jury’s Inn)

Her fås hhv. 15% og 20% rabatt på beste pris inkl. frokost for 1 eller 2-døgns overnatting. Promokoden for 1 døgn er Football1 og for 2 døgn Football2. Kodene brukes på leonardohotels.co.uk eller ved å ringe og oppgi kode når du booker.

Adresse: Brewery Place, Brewery Wharf, Leeds, LS10 1NE Tlf. +44 113 283 8800