Møt klubbfotograf Andrew Varley

FAKTA: Navn: Andrew Varley

VI I TPN PLEIER Å SLÅ AV EN PRAT MED DE SOM JOBBER I KULISSENE I KLUBBEN, OG DENNE GANGEN HAR VI VÆRT SÅ HELDIGE Å FÅ SNAKKE MED KLUBBFOTOGRAFEN, ANDREW VARLEY. HAN HAR OPPLEVD BÅDE OPP- OG NEDTURER MED KLUBBEN VÅR HELT PÅ INNSIDEN, OG HER FORTELLER HAN OSS LITT OM SIN TID I LEEDS UNITED.

Tekst: Andreas Milde Foto: Andrew Varley Alder: 51 år Yrke: Sportsfotograf Sivil status: Gift og 2 barn Begynte å holde med Leeds: -Siden jeg ble født

Varley er en beskjeden mann som liker seg best bak kamera, men endelig har vi fått noen ord ut av 51-åringen. I tillegg til sitt engasjement for Leeds United og som frilansfotograf, har The Peacock News sikret seg et forpliktende samarbeid med Andrew som gir oss tilgang på både rykende ferske og historiske bilder gjennom flere tiår med Leeds United. Før vi skal la Andrew stå for mesteparten av pratingen legger vi inn et tips om Andrews egen nettbutikk der du kan bestille hans bilder: picturestogo.co.uk. Verdt et besøk!

Det går bra, takk skal du ha.

Jeg har vært Leeds United sin offisielle fotograf siden desember 1979, så jeg har faktisk vært her i fire tiår nå. Det begynner å bli en stund, hehe.

Den aller første kampen jeg jobbet som fotograf tror jeg var allerede i 1975. Det var en testimonial, jeg tror faktisk det var Norman Hunter sin. Jeg husker at Duncan McKenzie hoppet over en Mini Cooper (en bil der altså) før kampen.

Ja det var sprøtt. Spør meg ikke mer, men så spenstig var han.

(Da jeg snakket med min far om dette, så fortalte at han at Duncan McKenzie alltid gjorde sånne merkelig ting. Hans spesialitet var visst å kaste en golfball over hele banen på langs. Merkelig hobby.)

Det er nok bare en myte at faren min også jobbet for Leeds, han jobbet kun for The Daily Mirror. Han pleide å skyte i fargefilm, og tok vare på bilder som han ga til klubben. Han er mest kjent for å ha tatt bildet av Bobby Moore og Pele som bytter skjorter i Mexico 1970. Men uansett, denne jobben skaffet jeg meg selv.

Nei, jeg har faktisk ikke det. Jeg kjente ikke Don Revie i det hele tatt, han hadde allerede dratt da jeg begynte her. Jeg jobbet for et byrå i Leeds i 1976, og den første manageren jeg måtte forholde meg til var Jimmy Armfield. Han var alltid veldig hyggelig å jobbe med.

På den tiden måtte man for eksempel alltid be om tillatelse til å fotografere spillerne mens de varmet opp, men det var han ikke interessert i å høre på. Han bare ba oss sette i gang å knipse.

Jeg hadde hørt at Leeds strevde med å få tak i gode bilder fra kamper og andre tilstelninger, så når jeg ble freelance i 1978 tok jeg med en haug med fargebilder til Bob Baldwin. Han tok seg av alt det kommersielle i klubben på den tiden, og han ansatte meg på fast basis.

Dette bildet sier alt om 91/92-sesongen. Det var ’job done’ for manager Howard Wilkinson idet han rusler bort med ligatroeféet.

turer med laget vårt, hvordan opplevde du

Nei, jeg var vel en slags fast bidragsyter, men ettersom klubben vokste så vokste jeg med den. ket med champagne i garderoben etterpå.

I 1999 ble jeg tatt inn på Elland Road av Adam Pearson og han ga meg mitt eget kontor, og her sitter jeg fortsatt i dag. Jeg gjør ikke bare Leeds United da, jeg gjør også Leeds Rhinos og Leeds Carnegie Rugby Teams. Jeg pleide faktisk å være rugby-seriens offisielle fotograf, men det sluttet jeg med for fem år siden.

Hah, det er det alle tror, at jeg har de beste plassene, men det er bare pisspreik. Forsøk å sitte på bakken med beina i kors i nitti minutter og fortell meg at det ikke gjør vondt.

Men ser jo ingenting som skjer på banen, bare todimensjonale spillere som kommer løpende mot deg, haha.

Den sesongen var veldig spesiell, spesielt med alle kampene mellom oss og Manchester United. Jeg trodde aldri at vi skulle klare det, men etter jul så klarte vi jo alt vi prøvde på, så da begynte det å lysne selv hos meg. Jeg husker siste kampen når vi fikk trofeet på Elland Road, det var en helt sinnssyk dag, og det var fantastisk å bli dyn-

Hvordan er det å alltid ha de beste plassene

Og nedrykket, det hadde du jo opplevd før? Ja, det var ikke noe nytt. Jeg var jo med på det på åttitallet også, og denne gangen hadde jeg innstilt meg på at det kom til å bli en lang vei tilbake. Jeg hadde aldri trodd vi skulle falle ned til League One derimot, det sjokkerte meg.

Det var noen år, med flere katastrofale valg fra styret sin side når det gjaldt hvem som skulle være manager og lignende. Jeg var faktisk usikker på om klubben kom til å overleve. Men, vi er

her i dag da, still going strong!

Ja, det var en fæl periode det der, men jeg så ikke så mye til det. Det var mest planlagte kamper hester på Elland Road så var det jo umulig å ikke legge merke til.

Nei, jeg så som sagt veldig lite til det der.

Ja jeg vil si det. Familier satt bare på andre steder enn de utsatte områdene. Jeg tror at alle utenfor stadion. De gangene vi hadde politi med

disse bøkene er litt overdrevne når det kommer til vold inne på stadion. Det meste av fotballvolden skjedde som sagt på avtalte steder rundt omkring i byen, det gjør det garantert fortsatt også for så vidt.

Jeg har to favorittspillere, og de kan jeg umulig skille fra hverandre. Det er Allan Clarke og Mick Jones, det beste spissparet jeg noensinne har sett. Allan var en ordentlig måltyv, og kunne score fra hvor som helst, mens Mick var en skikkelig sliter som scoret noen fantastiske mål. Jeg er så privilegert at jeg ser dem, og sitter med dem på hver hjemmekamp, og jeg kjenner dem godt.

Det er et gammelt rock’n’roll-uttrykk som sier ”never meet your idols”.

Det er ikke et fotballuttrykk i alle fall, haha.

Jeg er sikker på at vi kommer tilbake til Premier League, og jeg håper at det skjer allerede denne sesongen. Leeds er altfor store til å holde til her nede.

Det er vanskelig å ha en favorittspiller for øyeblikket, og jeg tror ikke jeg vil velge en sputskiftninger. Jeg syns Becchio er en notorisk målscorer, og Johnny Howson er en spiller jeg i dag er kaptein på A-laget.

Jeg har tatt noen bilder av våre norske fans opp gjennom årene, og de lager alltid mye liv. Det har sikkert litt å gjøre med at ølen vår er så billig, haha. Men fra spøk til alvor, så trenger vi sånne Leeds United. Dere gjør en fantastisk jobb!

esiell, siden vi roterer så mye og det er så mange

Takk selv.

Dette er det bare noen uker siden jeg tok, men det er et perfekt ‘målfoto’ med Ross McCormack som feier inn skuddet bak keeper David James.”

TONY YEBOAH