TPN 229

ThePeacockNews

Andreas Milde Redaktør

OG SÅ VAR FOTBALL GØY IGJEN!

I alle fall når dette skrives, noen timer før kampen mot Sheffield Wednesday på selveste kvinnedagen – 8. mars. Leeds har ikke tapt en eneste seriekamp i 2024, og laget har den beste ‘streaken’ med kamper siden lenge før jeg ble født. Da er det lett å ha det gøy med Leeds United.

Det er alltid gøy å jobbe med magasinet vårt, The Peacock News, også, men det flyter liksom alltid litt bedre når resultatene ruller vår vei. Jeg syns vi har fått inn veldig mange gode bidrag denne gangen, så det er bare å glede dere til å bla videre. Vi ønsker alltid at medlemmene våre bidrar for så vidt, så om du har lyst til å skrive noe, om hva som helst knyttet til Leeds, send meg en mail da vel.

Jeg og Dennis har tatt for oss to av lagets bærebjelker så langt i år, og har laget spillerprofiler på unge Archie Gray og finnen Glen Kamara. Det har vært gøy å se hvordan begge disse to har spilt på seg selvtillit gjennom sesongen, og de enorme stegene de har tatt for de helhvite. De er uten tvil viktige brikker i klubbens videre satsing. I tillegg til dette skriver også Jan Erik Sørnes om taktikk, og ser på hvordan Leeds spiller i både forsvar og angrep. Svend har vært aktiv i denne utgaven og har både intervjuet gatelegenden Burley Banksy, og flyplassjefen på Leeds Bradford Airport, som forteller at han jobber hardt med å få til en direktelinje mellom Leeds og Norge. Det hadde vært noe det!

Jeg har vært i Leeds siden sist, og den turen kan dere lese mer om, samtidig som vi får fyldig rapport fra fellesturen LUSCOS arrangerte i februar. Pubrunden denne gangen går til Kirkgate, et lite steinkast fra Leeds sentrum, mens Gustav mimrer tilbake til Tony Dorigos dager i Foppalkortet-spalten.

Som dere skjønner er det masse godt stoff også denne gangen, noe jeg føler jeg skriver i hver eneste leder-spalte ... men så mener jeg det også hver gang, da.

La oss håpe fotballen fortsetter å glede like mye som den har gjort så langt i år, da er vi garantert i like godt humør neste gang vi snakkes/skrives.

Leeds United Supporters Club of Scandinavia

Postadresse: Postboks 122, 1483 Hagan

Org nr. 982 75 5697

STIFTET

August 1980

MEDLEM AV

Supporterunionen for Britisk Fotball

ÆRESMEDLEMMER

Eric Carlile (RIP), Arild Bekken, Eddie Gray, Peter Lorimer (RIP), Thorbjørn Lerfald og Ray Tørnkvist

LEDER

Anders Palm +47 992 87 316 // anders@leedsunited.no

STYRET

Kjell Bjørn Vinje - kjelvi@leedsunited.no

Jomar Gjernes - jomar@leedsunited.no

Terje Dahl - terje@leedsunited.no

Svend Anders Karlsen-Moum - svend@leedsunited.no

Stian Gundersen - stian@leedsunited.no

VARAMEDLEMMER

Håkon Landro og Pål Stiklestad haakon@leedsunited.no | paal@leedsunited.no

REDAKTØR

Andreas Milde +47 938 70 001 // andreas@leedsunited.no

THE PEACOCK NEWS

Medlemsblad for LUSCOS. Utkommer fem ganger årlig. Bidragsyternes syn og meninger er ikke nødvendigvis de samme som LUSCOS eller Leeds United sine.

MEDLEMSTALL

8.349 (herav 8.349 betalende) pr. 07/03-2024

FOTO

Private bilder og Andrew Varley LAYOUT

Christine Rismoen // www.puffaris.no

TRYKK

BK Trykkpartner AS, Trondheim

OPPLAG 7.100

Formannens spalte

Glen Kamara – Finland og Leeds!

Blir det direkterute mellom Leeds og Norge?

Man of the moment: Ilia Gruev

Gjesteliste: Phil Hay

Pub til pub i Kirkgate

Foppalkortet: Tony Dorigo

Kortpasning

Reisebrev: Redaktøren på tur

Sunn galskap: Ekspertpanelet

Archie Gray

Stortalentet viderefører det stolte Gray-navnet på Elland Road.

LUSCOS Danmark

LUSCOS på Carls i Oslo

Resiebrev: Notater fra fellesturen

LUSCOS Glade fond

Leeds United Diary

Terminliste Leeds United

Spillerstatistikk

Status hos U21-laget Status hos damelaget

Taktikk: Leeds United i forsvar og angrep

Vi må være meget fornøyd med det Farke og hans team har fått til på så kort tid.

Burley Banksy

Den som har vært i Leeds de tre siste årene kan ikke ha unngått å se dem: De Leeds United-dekorerte strøm- og fiberboksene som står langs veiene til Elland Road.

Spennende tider!

Det nye året har startet forrykende for Leeds sin del med, i skrivende stund, 11 seriekamper uten tap og 10 seiere. Vi spilte også en meget god kamp mot Chelsea i FA Cupen etter å ha avansert til femte runde. Det eneste skåret i gleden er at de andre lagene som kjemper om de to direkte opprykksplassene også er i god form. Det var derfor veldig viktig at vi slo Leicester i det som vel kunne kalles en «6-poengs kamp».

Gledelig er det at Archie Gray fortsetter fremgangen og egentlig fikk sitt første mål for Leeds i kampen mot Leicester. Målet ble dessverre i ettertid omgjort til selvmål, men denne sesongen har han vist hvilket talent han er. Han opptrer positivt også utenfor banen og står igjen og signerer autografer samt stiller opp for supportere etter kamper. Jeg hadde gleden av å slå av et par ord med han etter kampen mot Huddersfield, hvor jeg møtte en meget sympatisk ung mann.

Mateo Joseph har tatt steg denne sesongen og viste i kampen mot Chelsea at han også kan score mål for A-laget. I tillegg har vår januar-signering Connor Roberts vist gode takter på backplass. Jeg tror det var viktig å få inn en solid spiller som kan være backup for skadeutsatte Byram. Det vil nok også hjelpe at Archie Gray vil kunne spille mer i sin foretrukne posisjon sentralt i banen.

Forsvaret har vært solid etter nyttår med få innslupne mål. Meslier har hatt mange gode kamper med flere gode redninger. På midtbanen har både Gruev og Kamara vært gode. Fremover på

banen har det også sett bedre ut i det siste. Bamford har scoret i flere kamper og Georginio fortsetter å tilrettelegge for de andre. Gnonto har vist bedre takter og Summerville er alltid et uromoment for våre motstandere.

Leo Hjelde forlot klubben i januar og vi ønsker han lykke til videre. Kristoffer (Kris) Klaesson satt på benken i kampene frem til Darlow kom tilbake fra skade. Jeg synes Kris burde spilt FAcupkampene mot Plymouth og Chelsea etter et godt innhopp da Meslier og Darlow var ute. Eirik Bakke, som var i Leeds på Stoke-kampen, mener vi må ha flere norske spillere i klubben. Jeg vil benytte anledningen til å takke Kris og Eirik for at de stiller opp for oss i Leeds. Vi får håpe på flere både norske og skandinaviske spillere kan finne veien til LUFC.

går til hele familien Gray - hvil i fred Stuart.

Som tidligere nevnt er det flott å se hvordan Leeds-supportere skaper gode lokale miljøer gjennom inkludering, felles glede, initiativ og en vilje til å hjelpe hverandre. Dette er også noe som går igjen i forbindelse med reiser til Leeds. Det er mange som bidrar – takk til dere alle!

LUSCOS sitt arrangement på Carls i begynnelsen av februar var et flott arrangement med overraskende godt oppmøte. Det var fint å se så mange tilreisende og vi takker for at Gunnar Halle stilte opp for å møte norske Leeds-supportere. Vi skal nok gjenta dette ved en senere anledning, men vårt faste sted i Oslo er Dr. Jekylls pub i Klingenberggata. LUSCOS arrangerer, i samarbeid med Morten Diesel Dahl, en musikkveld i Leeds i forbindelse med kampen mot Blackburn 13. april. Vi håper at alle de som er i Leeds denne helgen møter opp for musikk i god Leeds-ånd.

Livet er ikke bare fotball, og for familien Gray har det vært en tung periode etter at Eddie og Linda mistet sin sønn Stuart til kreft, bare 50 år gammel. Våre tanker

Terje «On Tour» Hansen ser sin Leedskamp nr. 700 mot Sheffield Wednesday den 8. mars. Vi i LUSCOS vil hedre Terje i denne sammenhengen. Det er ingen over, ingen ved siden og langt ned til nestemann. Terje er Norges største Leeds-fan. Hans dedikasjon til Leeds United, byen og supporterlivet er enestående. Vi er stolte av å ha Terje som en av pilarene i vårt Leedsfellesskap.

Ta vare på deg selv og dine – vi satser på at vi kan feire på mange fronter i hurramåneden mai!

Marching on together!

Anders Palm Leder LUSCOS anders@leedsunited.no

Tekst Dennis Hansen

Bremner, Lorimer, Charlton, Hunter, Clarke, Speed, Strachan, McAllister… Det er mange navn som raskt dukker opp når man snakker om Leeds United. Likevel er det ett navn og én familie som stikker seg ut av mengden med legender. Fra Eddie og Frank, til Andy og nå Archie. Som Berg på Aspmyra og Flo i Sogndal, er det sjelden det mangler en Gray i Leeds og ingen er nærmere å kunne kalles et Elland Road-dynasti, enn Grayene.

En gutt, men allerede voksen

Sin unge alder til tross, det har allerede begynt å bli noen år sida vi begynte å høre snakk om Archie Gray. En god spiller i akademiet, som spiller med gutter flere år eldre. Sønn av Andy, som spilte for klubben i to perioder, barnebarnet til Frank og ikke minst grandnevø av en av klubbens største helter, Eddie ‘The Last Waltz’ Gray. Likevel, det er mange som omtales som store talenter i ung alder og en gutt med akkurat det etternavnet vil høyst sannsynlig tiltrekke seg oppmerksomhet om det finnes mer enn et snev av talent der. Noe som utvilsomt er tilfelle. Så dukket han plutselig opp på benken i en Premier League-kamp i desember 2021.

Det var riktignok midt i pandemien og klubben slet enormt med skader og sykdom i en allerede syltynn stall. Likevel, mens ligarivalene klaget sin nød og utsatte kamper både med og uten falske corona-tester; en femten år gammel gutt som innbytter i en tellende kamp mot selveste Arsenal, vil heve noen øyebryn okke som. Gray brøt ikke Peter Lorimers rekord som yngste Leeds-spiller, men han fikk likevel en plass på benken totalt seks ganger den sesongen og like mange året etter. Debuten lot dog vente på seg.

Etter nedrykk og en mass exodus av lånesoldater som higet etter grønnere gress etter selv å ha spilt klubben ned en divisjon, ble veien til førstelaget enda litt kortere for purunge Archie. Leeds stilte i treningskampene med en ribbet stall og Gray fikk muligheten tilå bevise for Daniel Farke at han ville ha en rolle å spille i tyskerens nykomponerte opprykksjagere. Den sjansen tok han mot med begge føtter og sesongen ble startet i tospann med nykommeren Ethan Ampadu på midtbanen. På tross av en litt trå start resultatmessig for

Leeds, vanket mye skryt for 17-åringen selv. Den lange og litt spede tenåringen spiller fotball som om han var minst ti år eldre og selv med Leeds’ krav om å kjempe om opprykk på direkten tross alle problemene gjennom sommeren, takler gutten presset med en ro som kan minne om Eddie selv.

Selv da de mer rutinerte landslagsspillerne Glen Kamara og Ilia Gruev ble hentet til samme posisjon på banen, viste det seg umulig å sette Gray ut av laget. Han ble flyttet ned til høyreback og har gjort plassen til sin egen. Selv ikke Luke Ayling eller innlånte Djed Spence maktet å spille tenåringen ut av den uvante rollen han var tildelt. Kun to ganger har han ikke fått minutter denne sesongen og med ytterst få unntak har han vært i startelleveren. Det vitner om en ung gutt som allerede spiller med en modenhet det er få forunt, spesielt

når man tar alderen i betraktning. Han slo kanskje ikke Lorimers rekord som yngste debutant, men i løpet av vinteren har han blitt den Leeds-spilleren med flest starter før fylte 18 år. I skrivende stund er det enda tre uker til han blir myndig, så det er sannsynlig at den nye toppnoteringen vil være nærmere 40 kamper. Han har også en drøss med ungdomslandskamper for England, som kaptein for G15 og -16, samt nylig debut for U20. Inntil en eventuell seniorlandskamp har han også fortsatt muligheten til å spille for Skottland.

Signaturen Deres her, takk

Det var derfor ingen overraskelse at Leeds i januar var meget fornøyd med å få Archie til og signere en ny langtidsavtale med klubben, et snaut år etter at han skrev under på sin første profesjonelle kontrakt i mars 2023. Ikke

bare får gutten selv en fullt fortjent lønnsøkning, men dagene da Leeds United solgte unna arvesølvet for knapper og glansbilder og knapt nok det, virker å være over. Hovedpersonen selv var tilsynelatende meget fornøyd og uttalte følgende til Leedsunited.com: «Det føles fantastisk. Som Leeds-fan, er det enda en drøm som går i oppfyllelse. Det betyr mye for meg og familien, at klubben viser oss den tilliten og forhåpentligvis kan jeg betale tilbake på banen. Familien min har støttet meg hele veien, hjulpet meg og gitt meg råd. Nå håper jeg at jeg gjennom hardt arbeid kan hjelpe de og lillebrødrene

mine tilbake. Etter forsesongen håpet jeg å kunne spille noe, men jeg hadde ikke sett for meg å spille så mye. Det viser som sagt hvor stor tillit jeg blir vist og det betyr veldig mye for meg. Jeg prøver å være så rolig jeg kan på banen og nyte øyeblikket og gjøre mitt beste, hver gang jeg får ballen.

Jeg tror at spillet mitt har utviklet seg mye og erfaringen i Championship er uvurderlig; det er en fysisk tøff liga som har alt. Manageren har hjulpet meg mye, spesielt med posisjonering og slike ting som hvilken fot man skal sentre til og motta med, og generelt spill i

høyreback-posisjonen. Vi er i ferd med å skape noe spesielt denne sesongen og har jobbet hardt for å skaffe oss momentum og ønsker å beholde det ut sesongen. Selvsagt ønsker vi oss tilbake dit klubben hører hjemme, men vi tar det kamp for kamp så ser vi til slutt hvor langt det vil ta oss».

En måneds tid etter kontrakten ble underskrevet og offentliggjort, scoret Archie sitt første seniormål for Leeds i den vitale 3-1-seieren over Leicester. (senere omgjort til selvmål Red. Anm)

SPILLERPROFIL:

Selv om noen nok vil påstå at skuddet gikk via to Leicester-spillere og derfor var et selvmål, er det ingen andre enn statistikere som bryr seg om slikt.

Etter den tragiske bortgangen til Stuart Gray, Eddies sønn og nok en tidligere profesjonell fotballspiller i Grayfamilien, var det rørende å se et eneste stort glis hos Eddie der han applauderte Archie i det som skulle bli seiersmålet mot de blå revene i en atmosfære som kun Elland Road alene kan skape på balløya. Med det har Archies stjerne økt enda et hakk på Leeds-himmelen og skal noen av gribbene klare å lokke

den slepne gutten vekk fra Elland Road, er det liten tvil om at det blir en solid klubbrekord når det snakkes om salgspris. Interesse fra andre klubber og mulige kontraktklausuler til tross, vi supportere får håpe at Archie Gray gjør som sin grandonkel Eddie og i stedet blir en klubblegende på Elland Road.

Det er i alle fall ingen tvil om at han har talentet, arbeidsinnsatsen, hodet og rådgiverne til å nå toppen og som (nesten) alltid er det fortsatt en Gray i Leeds United. Dessuten har vi til gode å hilse på lillebror Harry, som det har begynt å gå gjetord om.

Glen Kamara – Finland og Leeds!

Etter noen kamper på benken i starten av sesongen har Glen Kamara nå så godt som gjort plassen på Leeds’ midtbane til sin egen. Den lett likandes finnen har virkelig omfavnet sitt nye liv i The Championship.

Tekst Andreas Milde

Det er kanskje ikke alle som kjente så godt til Glen Kamara før han signerte for Leeds i sommer, men det er ganske store odds for at mange av oss så han for aller første gang akkurat samtidig. Han er nemlig landslagsspiller for Finland, og spilte den skjebnesvangre EM-kampen mot Danmark, da Christian Eriksen fikk hjertestans og segnet om. En skjellsettende opplevelse for meg i alle fall, som jeg selv den dag i dag blir fysisk syk av å tenke tilbake på.

Uansett, dere merket dere kanskje ikke Kamara akkurat den dagen, men de siste månedene har det vært nær umulig å ikke få med seg eleganten som har flydd opp og ned på Leeds Uniteds midtbane i kamp etter kamp.

Glen Adjei Kamara ble født i Tampere, Finland 28. oktober, 1995. Foreldrene hans var flyktninger fra Sierra Leone, og frem til han var 12 år gammel vokste han opp i den finske byen Espoo. Espoo er kanskje ukjent for mange, men den ligger rett ved siden av Helsinki, helt sør i Finland, og er med sine 320.000 innbyggere byen med nest flest innbyggere i vårt naboland.

Familien setter kursen mot England

Allerede da Glen Kamara var 12 år gammel bestemte familien seg for å flytte til England, og Glen begynte å SPILLERPROFIL:

spille for Westway of Ladbroke Grove, en såkalt Sunday League-klubb. Han gikk videre til Southend United, før han som 16-17-åring ble tatt opp i akademiet til Arsenal.

Det ble ikke veldig mange opptredenene for Arsenal, selv om han spilte jevnlig for U21-laget deres. I 2014 var han en ubrukt innbytter i Champions League-kampen

mot Galatasaray, og i 2015 fikk han sin debut i ligacup-kampen mot Sheffield Wednesday, hvor de til slutt tapte 3-0. Han startet kampen, men ble byttet ut etter en times tid.

Smaken av førstelagsfotball

I januar 2016, 20 år gammel, ble han lånt tilbake til Southend i League One, der han hadde gått i gangene før han ble plukket opp av Arsenal. Frem til sommeren spilte han sju kamper i ligaen, hvor han startet alle bortsett fra én.

Da sommeren kom var han tilbake i Arsenal, men det var tydelig at veien til førstelaget der var lang. Så i august 2016 pakket han sakene sine igjen, og gikk på lån til Colchester United i League Two. Her spilte han seks kamper, og startet kun én. Kamara fylte 21 år denne høsten, og han skjønte nå at han måtte bevege seg videre, og finne en klubb hvor han ble satset på, og hvor han kunne spille jevnlig på et høyt nivå.

Hallo, Skottland

Sommeren etter, altså i 2017, hadde Kamara vært innom Arsenal, Southend og Colchester i løpet av de siste tolv månedene, og han var på utkikk etter stabilitet. Dette skulle han finne i nabolandet, Skottland, og 13. juli

signerte han en toårskontrakt med Dundee FC. Han debuterte kjapt i en kamp mot Raith Rovers i den skotske cupen, og ble kåret til banens beste. Fotballspilleren Glen Kamara hadde endelig landet.

Glen Kamara ble kjapt lagt merke til av andre beilere i Skottland, og i januar 2019 skrev han under på en fire og et halvt år lang kontrakt med den gamle storheten Glasgow Rangers. I februar 2019 scoret han så sitt aller første mål i profesjonell fotball, da han scoret det første målet i en 4-0-seier over sin tidligere klubb Dundee FC. Kamara ble raskt anerkjent for sin oppofrende spillestil, og elegante førsel på midtbanen i Rangers, og han ble fort en favoritt blant fansen på Ibrox Stadium.

Kontroverser

I en europacup-kamp mot Slavia Praha i mars 2021, var Kamara innblandet i en episode som kanskje flere av dere også husker med negativt fortegn. Kamara anklaget Praha-spilleren Ondrej Kudela for rasisme, mens Kudela på sin side bedyret sin uskyld, og anklaget i stedet Kamara for å ha fysisk angrepet han i spillertunellen etter kamp. Foran både UEFA-representanter og Kamaras trener, Steven Gerrard. Dette utløste en stor debatt i Skottland om rasisme i idretten og i det neste Old Firm (Glasgowderbyet mellom Celtic og Rangers) stod alle spillerne på banen side om side i støtte til Kamara. Det hele endte med at Kudela ble utestengt i 10 UEFA-kamper, mens Kamara ble utestengt i tre.

I sesongen 2021-2022 kom Rangers til en imponerende finale i Europa League, men måtte gi tapt mot det tyske storlaget Eintracht Frankfurt etter straffekonk. Glen Kamara var en meget viktig brikke i dette Rangers-laget, og scoret blant annet et viktig mål i kvartfinalen mot RB Leipzig.

31. august 2023 signerte Kamara med Leeds United, og etter noen kamper på benken i starten av sesongen har han nå gjort plassen på midten til så godt som sin egen. Vi gleder oss veldig til å følge med på fortsettelsen! SPILLERPROFIL:

Leeds United i angrep og forsvar

Tekst Jan Erik Sørnes

Leeds United har etter Marcelo Bielsas inntreden blitt en klubb som har tiltrukket seg mye oppmerksomhet. Bielsas knallharde treningsregime med kamplike økter hele uken, var noe nytt som de fleste fotballinteresserte fattet interesse for. Hans system og spilleprinsipper, som var uhyre krevende både forsvars- og angrepsmessig, har vært gjenstand for nysgjerrighet fra hele fotball England. Problemene til Bielsa i de andre klubbene han hadde vært i før Leeds, var at dette beinharde kjøret ofte førte til at lagene hans punkterte på slutten av sesongene.

Under Bielsa så opptrådte Leeds med en tilnærmet mannsmarkering over hele banen defensivt. Spillerne hadde ansvaret for sin motspiller innenfor sin sone når laget mistet ballen. Han var ekstrem på at de skulle ha et hurtig gjenvinningspress og prøve å vinne ballen hurtig tilbake så høyt i banen som mulig. Dette er voldsomt krevende og stiller enorme krav til spillernes fysikk. Du må ha toveisspillere som er gode både i forsvarsarbeidet 1v1, som er gode i omstillingsfasene og som også har ferdigheter angrepsmessig 1v1.

Hans angrepsfilosofi gikk ut på hurtig spill i lengderetningen når muligheten til det var tilstede, hurtige spill-vendinger sentralt satt ofte opp kantspillerne motsatt i gode posisjoner. Løpskraften var enorm og backene kom veldig ofte opp og skapte overtall på ballsiden.

Etter første sesongen tilbake i Premier League hvor Leeds var meget gode og spilte i perioder glimrende angrepsfotball, så analyserte de fleste lagene svakhetene i systemet til Bielsa og i sesong to i Premier League gikk

det mye tråere. Laget slapp inn enormt med mål og tapte altfor mange kamper med store siffer der spillerne etter hvert begynte å henge med hodet. Dette ble dessverre Marcelo Bielsas nådestøt i Leeds.

Men hva med Leeds under Daniel Farke?

Det begynte trått for tyskeren da mange av de etablerte spillerne, som hadde vært med på å spille Leeds ned i Championship, benyttet inngåtte klausuler i kontraktene sine til å tvinge frem utlånsavtaler på rekke og rad. Det betydde at Farke måtte bygge helt nytt med de spillerne som ønsket å bli værende, sammen med noen nye fjes utenfra. Farke tok med seg hele teamet som han hadde hatt med seg i Norwich

og dette er folk som kan Championship ut og inn, og de har sammen to opprykk med East Anglia-klubben. Inn kom Darlow, Rodon , Ampadu, Byram, Spence, Gruev, Kamara, Anthony, Piroe og Rutter.

Forsvarsmessig

Farke kjører et 1-4-2-3-1-system med sonespill. Laget er solid defensivt og har pr. dato kun sluppet inn 27 baklengs på 34 kamper i seriespillet. Laget har 15 «clean sheets» så langt i sesongen og har holdt nullen i 7 av 9 seriekamper etter nyttår. Mot etablert så starter spissen presset og der er Bamford veldig sentral. Han styrer presset mot én side og da setter de tre bak spissen inn presset og kanten på ballsiden kommer hurtig opp i motstanderen.

De to sentrale presser etter og prøver å hindre spill-vendinger og isolere motstanderen på ballsiden. For å få dette presset til å sitte så må man stå etter med forsvarsleddet, det innebærer at det er en fordel med fart bak og det har Rodon. Så må keeper være våken i forhold til å ha kontroll på bakrommet og kunne hjelpe med å lese spillet og fange eventuelle bakromspasninger som forsvaret ikke klarer å løpe opp.

Leeds har ikke den største luftstyrken bak, men er flinke å sikre hverandre og fange opp eventuelle andreballer. Backene blir litt overlatt til seg selv 1-mot-1 og må ta den fighten å prøve å ikke la seg overspille, selv om dette er en utfordring både for Gray og Firpo. Det skal sies at de stadig blir bedre på både posisjonering og duellstyrke.

Når Leeds mister ballen ønsker man i gjenvinningsspillet å vinne tilbake ballen så hurtig som mulig og så høyt i banen som mulig. Da jobber de knallhardt for hverandre som lag. Hvis de ikke klarer det, så faller de av og kjører knallharde returløp for å komme seg på rett side og i balanse. I denne fasen av spillet er de også blitt mye bedre utover i sesongen.

Når det gjelder dødball imot så trekker ofte laget ned hele laget, spesielt på cornere. Man spiller sone rundt 5 meterboksen og har få spillere i retursonen og ingen oppspillspunkt høyt i banen. Laget skyter fart ut av feltet når de klarer å klarere og er flinke til å utnytte ubalanse hos motstanderne.

Leeds er blitt veldig gode på å forsvare seg som lag, som en enhet, og er blitt vanskelig å bryte ned. Dette er en av grunnene til at laget stadig blir bedre defensivt og har holdt nullen så mye etter nyttår.

Angrepsmessig

Angrepsmessig så ønsker Leeds å spille seg ut bakfra mot etablert. Man bruker ofte Meslier til spill-vendinger i frispillingen. Man er flinke til å la ballen sirkulere i B4 før man setter fart fremover i banen, men noen ganger bruker man litt lang tid og har da lite balltempo i denne fasen. Man veksler mellom å ha backene bredt i banen med indreløperne innvendig eller når indreløperne kommer lavt og bredt så skyver man backene inn i banen

for å skape gode vinkler i frispillingen. Noen lag har prøvd seg med et høyt press med en smal treer som skal stresse Leeds i frispillingen, men Leeds har blitt bedre og bedre til å spille av dette presset og har løst denne utfordringen. Noen ganger bruker Leeds den lange pasningen bakfra for å løse opp, Ampadu er god til å slå disse langpasningene med god presisjon.

Midtbanespillerne posisjonerer seg for å være et bindeledd mot de 4 fremste og ser etter løsninger fremover i banen, utfordringen er at Leeds ikke har den store «playmakeren» sentralt. Det er gode spillere, men ingen av dem har Pablos evne til å slå de geniale pasningene som åpner de fleste forsvar. Etter en lang periode med Rutter som spiss og Piroe i 10`er rollen har Farke etter hvert som spillere ble tilgjengelig fra skader, og han begynte å bruke hele stallen sin, flyttet Rutter ned i 10`er rollen. Synes Piroe i denne rollen ofte kom litt for langt ned i banen og ikke fikk støttet kantspillerne og spissen på en skikkelig måte.

Leeds ønsker å sette opp de fire fremste rettvendt via hurtige spill-vendinger og balltempo. Rutter er flink til å rettvende seg og sette fart fremover og han har en spesiell link mot Summerville. Kantspillerne til Leeds er veldig sentral

i angrepsspillet, de er voldsomt hurtige og gode rettvendt. Utfordringen til Leeds mot etablert er når lag parkerer bussen og legger seg lavt i banen og satser på kontringer og dødballer. Der er forbedringspotensialet stort. Med den farten Leeds har i fremste ledd er overgangsspillet til laget meget viktig. Med et effektivt gjenvinningspress så vinner laget ofte ballen i gunstige posisjoner høyt i banen og når de da setter på storfarten i fremoverspillet mot lag i ubalanse, da ender det ofte i scoringer.

I forhold til offensive dødballer så har laget et stort forbedringspotensial. Det har blitt noen scoringer, men uttellingen kunne vært atskillig bedre. Ofte er servene for dårlig og blir enkelt headet unna av aggressive forsvarsspillere. Dødball er en potensiell målsjanse og derfor bør laget utnytte dette bedre.

Vi må være meget fornøyd med det Farke og hans team har fått til på så kort tid. Laget begynner virkelig å sette seg nå og både forsvarsmessig og angrepsmessig virker laget bare å bli bedre og bedre. Fortsetter utviklingen så kan det ende i direkte opprykk i løpet av mai måned. Hvis ikke er muligheten fortsatt til stede via play-off.

SNIPP, SNAPP, SNUTE

Hvem skal ut, hvem skal inn?

Leeds United står foran en rekke tøffe overgangsbeslutninger denne sommeren. Sju spillere er på utgående kontrakter, mens andre igjen er på utlån med usikker returbillett. Nå jobbes det heftig med spillerlogistikken for neste sesong.

Tekst Kjell Bjørn Vinje

Uansett hvilken divisjon Leeds United spiller i neste sesong, er det ingen tvil om at forberedelsene til sommerens overgangsvindu allerede er godt i gang. Det legges planer for begge scenarier: om Leeds spiller i Premier League eller forblir i Championship.

Hva som skjer på slutten av sesongen, vil avgjøre hvilken vei klubben tar.

På utgående

Jamie Shackleton (24), Liam Cooper (32), Sam Byram (30) og Stuart Dallas (32) er alle på utgående kontrakter i Leeds.

Skriften på veggen er tydelig for kaptein Coops og veteranen Dallas, selv om ikke noe er bekreftet. De vil ikke bli tilbudt nye kontrakter – og vil forlate Elland Road til sommeren. Det har versert et rykte om at Cooper er ønsket i en trener-rolle, men skotten har visstnok mest lyst til å spille ball noen år til.

Mye tyder på at både Shackleton og Byram vil bli tilbudt nye kontrakter (trolig på ett år) dersom Leeds blir i Championship. Ved opprykk er det noe mer uklart hva planene er. Begge er solide «squad»-spillere, men holder neppe et solid Premiership-nivå.

Leeds har også Cody Drameh (22) på utlån til Birmingham City og Ian Poveda (24) i Sheffield Wednesday.

Disse har også kontrakter som går ut til sommeren. Disse blir ikke fornyet uansett divisjon-spill neste sesong.

Kulthelten Luke Ayling (32) fikk beskjed allerede i jula om at hans kontrakt med Leeds ikke vil bli fornyet til sommeren. Han gikk da i januar på utlån til Middlesbrough, hvor han ventes å ha en ny avtale klar til signering fra sommeren av.

Allerede da han gikk til Eintracht Frankfurt på utlån var det klart at Robin Koch (27) sin overgang automatisk bli gjort om til en permanent overgang fra 1. juli i år.

Hva med leiesoldatene?

Leeds har tre innleide spillere, som alle skal i prinsippet tilbake til sine moderklubber etter 31. mai.

Connor Roberts er i Leeds på utlån fra Burnley

James har kontrakt til 2026, mens Firpo sin går ut neste sommer

Høyrebacken Connor Roberts (28) kom fra Burnley i januar-vinduet. Det er uklart om Leeds har en opsjon på kjøp, men spilleren selv ønsker å forbli i Leeds. Mye tyder på at det kan skje.

Flankespiller Jaidon Anthony (24) og stopper Joe Rodon (26) tilhører henholdsvis Bournemouth og Tottenham.

Manager Daniel Farke er hissig på å gjøre Rodons overgang permanent etter solid spill gjennom hele sesongen, men Leeds må da grave dypt i pengepungen. Hans verdi var vurdert til rundt £6 millioner sist sommer, men kan nå trolig ligge på om lag £15 millioner.

Anthony har ikke satt særlige spor etter seg – og er forventet å få en returbillett tilbake til kanalkysten.

Hva nå, Jack??

Når nedrykket var et faktum var det en rekke spillere som forlot Leeds United på utlån. Noen takket være klausuler i kontrakten som sikret det, andre fordi at Leeds ville lette trykket på lønnskostnadene i en ny divisjon og ny økonomisk virkelighet.

En av avgjørelsene som skal tas, er den langsiktige fremtiden til spillerne som klubben har lånt ut denne sesongen.

En av dem er Jack Harrison (27), som etter å ha forlenget kontrakten på Elland Road bare måneder etter at han var nær ved å forlate klubben, ble lånt ut til Everton i sommer for å bli i Premier League. Nå rapporteres det at midtbanespilleren ønsker å gjøre overgangen til Goodison Park permanent. Dermed må Leeds ta en avgjørelse, spesielt hvis de selv er tilbake i Premier League neste sesong.

Det er ikke sikkert at klubben ønsker å styrke det de oppfatter som en rival dersom Leeds skulle rykke opp denne sesongen, og med tanke på de økonomiske reglene i Premier League er det ikke sikkert at The Toffees kan betale en stor sum for å overtale Leeds til å gjøre noe annet.

Harrison har vært fast inventar for Everton denne sesongen. Skulle Leeds blokkere en sommerovergang, kan de risikere å stå med en misfornøyd spiller.

Kommer de hjem?

Jack er kanskje ikke den eneste spilleren i en lignende situasjon når sommerens overgangsvindu åpner. Forsvarsspilleren Max Wober (26) ble lånt ut til Borussia Mönchengladbach i sommer og har vært fast inventar for klubben i Bundesliga. Skulle de rykke opp, kan Leeds bestemme seg for å bruke østerrikeren igjen. Han har tre år igjen av kontrakten på Elland Road.

Den offensive midtbanespilleren Brenden Aaronson (23) spiller også regelmessig i Bundesliga etter at han kom til Union Berlin på midlertidig basis. Høyrebacken Rasmus Kristensen (26) er «leiesoldat» i AS Roma. Begge har kontrakt frem til 2027, noe som betyr at Leeds kan velge å enten selge dem i sommer eller innlemme dem i stallen.

Rutter og Summerville er under kontrakt til hhv. 2028 og 2026

Leeds-spillere og kontrakter

Ilan Meslier 30. juni 2026

Kristoffer Klaesson 30. juni 2025

Karl Darlow 30. juni 2026

Pascal Struijk 30. juni 2027

Joe Rodon* 31. mai 2024

Charlie Cresswell 30. juni 2027

Liam Cooper 30. juni 2024

Sam Byram 30. juni 2024

Junior Firpo 30. juni 2025

Connor Roberts* 31. mai 2024

Jamie Shackleton 30. juni 2024

Stuart Dallas 30. juni 2024

Ethan Ampadu 30. juni 2027

Ilia Gruev 30. juni 2027

Archie Gray 30. juni 2028

Glen Kamara 30. juni 2027

Wilfried Gnonto 20. juni 2027

Daniel James 30. juni 2026

Jaidon Anthony* 31. mai 2024

Crys Summerville 30. juni 2026

Georginio Rutter 30. juni 2028

Joël Piroe 30. juni 2027

Joe Gelhardt 30. juni 2027

Patrick Bamford 30. juni 2027

Mateo Joseph 30. juni 2028

Kilde Transfermarkt

* = På innlån

Marc Roca (27) og Diego Llorente (30) har begge kontrakt til 2026, og er for tiden utlånt til henholdsvis Real Betis og AS Roma. Begge er ønsket av sine klubber, som trolig allerede har forhandlet frem en pris. For Llorente skal visstnok Paris St. Germain også være interessert, noe som kan bidra til å presse salgssummen opp.

Sam Greenwood (22) og Darko Gyabi (20) er to andre spillerne på utlån og som fortsatt har kontrakt med klubben når de kommer tilbake. Greenwood er i Middlesbrough, mens Gyabo er i Plymouth Argyle. Begge har gjort sine saker godt på utlån – og er stortalenter som klubben vil ha med videre.

Ungguttene Darryl Ombang (18, Ossett), Jeremiah Chilokoa-Mullen (19, Inverness CT), Lewis Bate (21, MK Dons) og Charlie Allen (20, York) er også på utlån denne våren, men er langt unna en plass i førstelagsstallen til Leeds.

En ting er hvem av disse som vil «hjem» til Leeds og Elland Road. En helt annen ting er hvem av disse Daniel Farke vil ha med videre når han skal bygge dagens Leeds United om til et solid Premiershiplag med muligheter for Europa-spill.

Leeds-fansen vil trolig også ha sitt å si. Det er ikke mange av disse som forlot Leeds etter nedrykket som er like populære.

Rondon er en mann vi gjerne vil beholde, mens Gruev har også imponert etter sommerens permanente overgang

Flyplassjefen i Leeds til TPN:

— Vi jobber hardt for direkterute til Oslo

Da KLM-besetningen på flyet til Amsterdam tok sikkerhetsrutinen på norsk fordi det var så mange norske Leeds-supportere ombord, gikk det opp et lys for Tom Holdsworth. Nå tror utviklingsdirektøren ved flyplassen i Leeds at tiden kan nærme seg for direkterute mellom Oslo og Leeds.

TPN tok en prat med utviklingsdirektøren i slutten av februar. Han forteller engasjert om øyeblikket han innså at potensialet for rute mellom Norge og Leeds burde prioriteres for alvor.

— Som Leeds-supporter har jeg sett og opplevd norske Leeds-fans, og vi har jo visst om interessen fra Norge og Skandinavia. Men min største opplevelse av den interessen var da jeg skulle til Bergen i 2022, i april. Jeg fløy med KLM

og kapteinen visste at de fleste ombord var norske Leeds-fans som skulle tilbake. Så de gjorde sikkerhetsforklaringen på norsk!

Nok til å fylle fly med Leeds-fans

Siden det har Holdsworth jobbet for direkterute mellom Leeds og Norge. For selv om man kan fly KLM via Amsterdam fra Norge og Skandinavia, må de som vil fly direkte oftest sette Manchester

Airport — gjerne omtalt som Stockport International — som destinasjon når billettene kjøpes. Derfra er det bil eller tog i drøyt en time, halvannen, for å komme seg til riktig by og klubb. Flyplassen i Leeds ligger kun 15-20 minutter fra sentrum av Leeds.

— Vi tenker at det mer enn nok supportergrunnlag til å fylle fly når Leeds har hjemmekamp. Så må vi jobbe med de helgene Leeds ikke har hjemmekamp, eller det er spilleopphold og andre ting som gjør at fotballfansen ikke er der. Men også: Hvor mange i Yorkshire vil ta en helgetur til Norge, og hvordan selger vi inn det? Flyreisen motsatt vei må ha nok potensiale også. Hva med en midtukeflyvning for næringslivet?, eksemplifiserer Holdsworth overfor TPN.

Tapetserer flyplassen

Han fikk en overraskelse da de hentet ut data fra blant annet de store søkemotorene på internett, som viser hvor folk har søkt på fly til, fra Nord-England. Søketallene viser ikke overraskene Oslo som stor attraksjon, med Tromsø på en overraskende 2.plass.

— Kanskje det skylles Nordlyset eller cruisemulighetene?, antar Holdsworth. Og legger til at hans eget største

Tekst Svend Anders Karlsen-Moum

Tom Holdsworth i midten, neste skilt går til Norge

minne om Tromsø er den legendariske Europacupkampen mellom TIL og Chelsea for snart 30 år siden. Tromsøværingene vant 3-2 i et voldsomt snødriv.

De norske Leeds-reisende har klart å bemerke seg på flere måter for de ansatte og reisende på Leeds Bradford Airport.

— Det er ikke til å legge skjul på at Bergen Whites må ha et bra lager med klistremerker som de tapetserer flyplassen med etter hvert besøk de har hatt her borte, ler Tom fra kontorplass på flyplassen. Og legger kjapt til:

— Du tror kanskje at det kommer en skjennepreken fra meg nå, men oppfordringen er egentlig at dette må dere bare fortsette med! Det er ikke utenkelig at bildene av Leeds-merkene når helt til innsalgspresentasjonen til potensielle flyselskaper som vurderer nye ruter.

Møtt en rekke flyselskaper

Arbeidet med å selge inn flyplassen til flyselskapene går jevnlig, men fokuset på å få en rute til og fra Norge har økt det siste året. Noen samtaler har kommet lenger enn andre, men utviklingsdirektøren holder kortene tett til brystet frem til noe eventuelt er helt på plass.

Han er optimist, har et langsiktig fokus – særlig i et marked i «etterfasen» av koronatiden og nå dyrtid og prisoverganger på tvers av samfunnet. Flyselskapene kvier seg for ruter de ikke garantert tjener penger på.

— Det er flere utfordringer på mange områder, også med produksjon av fly og dermed må flyselskapene redusere antall ruter. Vi må levere en vanntett plan for å opprette en ny rute, med minimal risiko for selskapet som satser på å sette opp fly. Vi har en flyplassavgift her i England, og kostnadsnivået på norske flyplasser er ganske høyt. Så «business casen» for ny rute må være bunnsolid når vi presenterer, forklarer Tom åpent og ærlig.

Ofte ser flyselskapene ett år frem i tid når de inngår nye avtaler, så det er en tålmodighetskrevende oppgave han og teamet jobber med.

Fly laget til og fra bortekampene

Det er ikke bare for norske fans teamet jobber, selvfølgelig. Også for klubben gjøres det en jobb. Denne jobben har det vært mange turer og tett kampprogram – som man har ønsket korte reiser til og fra på. Tidligere fløy klubben ofte fra Teeside, i Darlington.

— Vi bestemte oss for at det kan vi ikke være bekjente med. Leeds United må

selvfølgelig bruke flyplassen i Leeds, sier Tom kontant.

Kollega Chris Wilkinsson, kundesjef ved flyplassen, forklarer hvordan flyplassen faktisk har engasjert seg for å tilrettelegge for den sportslige satsingen for Leeds United. Det skjedde blant annet etter et arbeidsmøte med Daniel Farke og teamet. Sammen har de lagt planen for effektive reiser for lagets bortekamper:

— Vi har kontakt med klubben og hatt flere møter. Det går både på å tilrettelegge for laget når de må reise via oss, det å ha en supportershop på flyplassen og hvordan vi kommersielt kan finne sammen. Dette vil kunne bli enda bedre når oppgraderingen av flyplassen har kommet videre, sier Wilkinsson.

Oppgraderes for 1,4 milliarder

Flyplassen står nemlig midt i et oppgraderingsprosjekt for å betydelig løfte kvaliteten på flyplassen: Over 100 millioner pund er lagt inn for oppgradering frem de neste 2-3 årene. Prosjektet totalt sett strekker seg mot 2030.

— Dette vil øke både kapasiteten på antall passasjerer, men også modernisere og oppgradere fasiliteter og parkeringsområde, forklarer Holdsworth.

— Vi har hatt egen Leeds United-shop på flyplassen, og den vil jo også bli enda bedre med denne oppgraderingen. Det håper vi supporterne setter pris på!, smiler utviklingsdirektøren.

Så gjenstår det å se hva flyselskapene sier etter vårens pitch fra Tom og teamet. TPN følger utviklingen.

Leeds Shop på Bradford Airport

Leeds’ egen Banksy

Den som har vært i Leeds de tre siste årene kan ikke ha unngått å se dem: De Leeds United-dekorerte strøm- og fiberboksene som står langs veiene til Elland Road. TPN har møtt gatekunstneren som har gjort lidenskapen til levebrød: Burley Banksy.

Reportasje i Leeds Svend Anders Karlsen-Moum og Lee Brown (foto)

Eller, navnet er jo egentlig Andy McVeigh. 53-åringen har jobbet det meste av yrkeslivet som lærer, men i 2018 kom malekosten brått i bruk.

— Mest fordi det var mye fæl graffiti i området jeg bodde, og vi ville ha noe finere over det. Så skjedde flere tråkige ting i livet mitt, blant annet niesen min som ble dødssyk. Det var tunge måneder og jeg forsøkte å skape noen lyspunkter, fortelle Andy til TPN.

Skjøt fart under koronatiden

Selv om han ikke har noen form for kunstnerisk utdannelse — alt arbeidet er selvlært — vokste gradvis oppgavene med penselen. Som fotballsupporter var det lett å la fotballen få påvirke uttrykkene som skulle produseres. Her og der dukket Leeds United-budskap opp. Formatet fant han på gatenivå, nemlig bredbåndskabinettene som i England står synlig langs veiene.

— Jeg har jo alltid sett disse boksene, så jeg tenkte: Hvorfor ikke lage en «sti» av Leeds-motiver på veiene man går langs på vei til kamp? Så med tiden man fikk til overs under covid kunne jeg lage planene litt mer omfattende, forklarer Andy selv.

Fire år er gått siden vi måtte forholde oss til strenge begrensninger, og i England var det en periode kun tillatt å gå ut bare én dag i uken. De dagene skulle Andy bruke godt, tenkte han.

— Det var under koronaen at ting begynte å skje. Vi satt jo hjemme, og jeg fikk tid til å ta tak i ting og planlegge litt. Og ikke minst komme meg ut og forsøke å spre litt glede gjennom boksene som ble malt. En periode sa jo reglene at vi bare kunne gå ut én dag i uka.

Bielsa-hyllest det største

For Andy ble det et stadig viktigere prosjekt rent personlig. I årene før hadde han jobbet seg gjennom samlivsbrudd og vanskelige tider.

— Å komme seg ut og male boksene hjalp meg personlig, med tanke på mental helse. Jeg fikk noe annet, noe bra, å tenke på. Rett og slett god terapi, forteller han åpenhjertig.

At dette sammenfalt med klubbens sportslige opptur under Marcelo Bielsa, la neppe noen demper på gleden av å se stadig flere Leeds United-motiver langs veiene i Leeds.

Det skulle også bli et Bielsa-motiv som foreløpig står som det mest betydningsfulle verket fra Burley Banksy: — In Bielsa We Trust-motivet må nok være det som står mest ut, selv om det ikke er det beste rent kunstnerisk. Det

ble vist på SkySports og i mange medier, og fanget jo kanskje litt av stemningen under Bielsa-tiden, erkjenner Andy i dag.

Fra hobby til jobb

Initiativ, tid og ressurser var det normalt Andy som måtte stå for helt på egenhånd. Så kom det en oppmuntring som tente et lite lys i ellers så sjenerte Andy.

— En kamerat som jobber i klubbens supportershop ga meg egentlig klar beskjed: Du bør jo få dette ut til folk!, forteller han.

Og med litt hjelp ble det til: Andy fikk satt opp en online-butikk hvor man kunne kjøpe trykk på ulike flater — burleybanksy.com

— En venninne hjalp meg med å få opp nettside, etablert egen konto, regnskap og alt det der. Så jeg kunne fokusere på det kreative — det er jeg glad for!, ler han takknemlig i dag.

Fra sist høst (2023) til denne våren, har Andy hatt sin egen pop-up-butikk i Merrion Centre i sentrum av Leeds. Her har han utstilt og selger både egne verk og andre Leeds-klenodier. Når butikken

stenger er i skrivende stund ikke avgjort, og blir stående inntil videre.

— Å kunne leve av dette føles veldig godt. Jeg blir jo ikke millionær, men kanskje like bra som da jeg var lærer – bare med en mye mindre stresset hverdag.

Laget for klubben også

Burley Banksy er tydelig på at han forsøker å skille seg litt fra klubbens egen stil og design, og heller gå sine egne veier. Samtidig må han naturligvis bruke elementer supporterne kjenner seg igjen i, fra både nyere tider og tilbake i historien:

— Jeg gjør og produserer ting som klubben kanskje ikke kan tillate seg. Litt utenfor boksen, som får supporteren til å smile og le litt. Kjenne på følelsene, sier Andy.

Han har også gjort noen produksjoner for klubben som ble utsolgt, men han har ikke hørt mer fra dem siden.

— Det hadde vært gøy å gjøre mer også for dem!, sier han uten å nøle. Da er det klubben som står for alt av produksjon, salg og logistikk, mens han kan konsentrere seg om å være kunstner. Tiden vil vise om det blir noen repriser, eller om han må klare seg på egenhånd.

Inspirert av Banksy

Opprinnelsen til kunstnernavnet Burley Banksy sier seg kanskje selv. Banksy er kunstnernavnet til en av verdens mest kjente gate- og billedkunstnere, hvis identitet ikke er kjent. Så vi lar Andy selv forklare sitt eget navn:

— Banksy var den eneste gatekunstneren jeg hadde hørt om, han er jo veldig berømt. Jeg er fra Burleyområdet, så da ble det BB og Burley Banksy. Og nå roper folk det etter meg, særlig når jeg er ute og maler boksene, ler han igjen.

Den kunstneriske inspirasjonen tror han mest kommer fra musikken og plateskivene fra ungdomstiden – han ingen utdannelse innen kunst, ikke engang fra videregående skole. Og her står han i dag med kunstverk på rekke og rad — og stadige forespørsler om å gjøre private oppdrag på bygg, i kontorer eller på skoler.

Første kamp i 1980

Lidenskapen for Leeds United har fulgt ham siden ungdomstiden, og er naturligvis med ham den dag i dag.

— Jeg så min første kamp da jeg var ti år, i 1980. 50 pence kostet det å gå inn. Atmosfæren var veldig hard og ikke hyggelig, så jeg holdt meg egentlig unna noen år etter det. Så begynte jeg vel å følge laget mye fra 1986 og utover. Da kom også opprykket og seriemesterskapet, og alt siden. Og jeg

koser meg veldig med Championship denne sesongen, jeg synes det er veldig gøy å følge laget nå, innrømmer han — selv om det tabellmessig er et steg ned fra Premier League.

Hva så med Leeds-interessen fra nord, hvordan merker en gatekunstner med egen Leeds-shop det i hverdagen?

— You’re all fuckin’ crazy!

Andy ler igjen, og fortsetter: — Dere flyr over, bruker en formue på dette. Er dere millionærer alle sammen? Jeg fikk være med på julebordet til LUSCOS nå før jul, og møtte mange der. Snakk om dedikasjon! Sinnssykt, men på en god måte. Og så er det hyggelig at dere kommer innom og kjøper masse i butikken.

Andy ler igjen. Vi takker for praten med Burley Banksy, og gleder oss til å se flere kreative uttrykk i Leeds — og kanskje i LUSCOS-samarbeid i tiden fremover.

Scan QR-koden og se uavhengig videodokumentar om Burley Banksy.

Gruev is in the heart!

Little was known of Ilia Gruev following his arrival from Werder Bremen over the summer but the battling Bulgarian has won the hearts of Leeds United supporters in recent months.

From playing a minor role at the start of the campaign, Gruev has become a key figure in the heart of the midfield and is fully deserving of this latest Peacock News Man of the Moment.

Signing at the end of the summer transfer window, the defensive midfielder might have been seen as a squad player and one to add depth in the middle of the park.

To my shame, that’s probably how I saw Gruev and what his role appeared to be playing, especially after some small cameo roles off the bench in the early stages of the season.

However, as I mentioned with Crysensio Summerville in the last edition of The Peacock News, some players take time to realize their potential.

I’m so happy to be proved wrong about Gruev and delighted he’s become an important figure in the heart of our midfield.

A tidy passer of the ball with arguably the best engine in the squad, Gruev’s work sometimes goes under the radar. That’s understandable considering the stars we are blessed with in attack.

It’s Gruev’s tackling and combative nature that has won the hearts of Leeds fans, with his battling style reminiscent of the great David Batty.

Sliding challenges, timed to perfection, will always get the Elland Road crowd off

their feet and there have already been a handful of those tackles this season.

Manager Daniel Farke obviously has a great understanding and knowledge of the Bundesliga and he will have been fully aware of what Gruev was capable.

Leaving an established German topflight club like Werder Bremen to go to the Championship will have raised eyebrows in certain quarters but such is the lure of Leeds United, he made the move last summer.

Gruev in his early interviews was asked the question as to why he would make the switch and the passion in his answer and his desire to play for Leeds certainly sounded good.

Words are one thing, actions are another, and you can clearly see Gruev

Tekst Alex Jack

is enjoying his time with the Whites and has been giving everything for the jersey from the first to the last whistle.

A rock in midfield, with the ability to spray long passes left and right, as well as Batty he does remind me of Kalvin Phillips during his prime at Elland Road under Marcelo Bielsa.

However, Gruev is writing his own story at Leeds and what a story it has been in recent months.

At the time of writing it’s Sunday and I’ve nearly calmed down from the exhausting, nail-biting, thrilling, heartpalpitating 3-1 win over Leicester City.

I’ve not seen Elland Road rocking like that after the full-time whistle for some time and I was so jealous of those of you who got to enjoy it in person. It must have been some occasion.

I don’t think I got to sleep until the small hours of Saturday morning and even now I can’t believe how the game turned around.

Gruev was again a battling force in all of the chaos and it was a game that will live long in the memory.

There’s still a long way to go and undoubtedly there will be the “ups and downs” our anthem Marching On Together speaks about.

What I can say with certainty is that this is a Leeds side that I’m falling in love with.

After two years of struggles in the Premier League and then the mass exodus in the summer, it was one of many tough spells in my 37 years as a Leeds fan.

However, this team has brought that connection back with the fans, with their style of play, their fight and playing with a smile.

Long may it continue and to Gruev, congratulations on the season so far and of course on your Peacock News Man of the Moment.

MOT!

Treasure what you’ve got!

Elland Road is one of English football’s least self-conscious stadiums. Which is to say that it doesn’t seem to care how it looks to the outside world.

I used to joke with a couple of friends of mine, both of them Leeds United fans, about the odd things you found at the ground: railway sidings stacked above one of the West Stand’s turnstiles, a landline phone from the 1990s randomly floating around the press box, netting hanging below the gantry to stop anything falling and hitting the crowd below.

You went back in time when you went to Elland Road because the game and its commercial ideas were moving on. Even now, after a few years in the Premier League, it is not so different. Leeds are the club who the financial boom of 21stcentury football forgot. Leeds are the club where you still find wooden seats by the thousands. But they are also a club who still have their soul.

I’m not naive about what has to happen here in the years ahead. There is simply no commercial upside to Leeds having a ground where demand outstrips supply to such an extent - a capacity of 36,000 and a season ticket waiting list of 22,000 - or where corporate opportunities are so limited. A stadium which generates serious income is imperative in elite football and if you can’t beat them, join them. Leeds are simply waiting to pick the right moment to push the button and move the builders in.

But sitting through the win over Leicester City last month and trying to find the words to explain the madness of the last 10 minutes, there is part of you which sees how Elland Road in its current form will be missed. The thing about a dilapidated stadium is that the crowd don’t go there for the tunnel club, the hospitality, the aesthetics or the panoramic views. They go there for the football, and only for the football. You can never imagine swathes of tourists

at Elland Road, of the West Stand filling up with day-trippers and camera phones filling the air. If football is about engagement then Leeds have cracked it, at least with their hardcore fanbase. Leicester at home is how anyone who loves the sport for what it is would want a crowd to consume the sport.

I’ve reported on almost 1000 Leeds games and Leicester at home shot straight to the top of the list of best atmospheres I’ve experienced. It makes you think that we’re in a unique period of time now: that if promotion is coming then a new stadium is coming, and Elland Road’s days as the bear-pit it is now are numbered. That’s not to say the atmosphere would be worse but it is very hard to imagine it being better. Treasure what you’ve got, while you can.

Kirkstall, Leeds LS5

Tekst Thorbjørn Lerfald

Kirkstall Bridge Inn

Første stopp ble denne uavhengige puben ved elvebredden langs Leeds-Liverpool kanalen. Takk til Uber-sjåføren som fant fram, nærmest umulig å vite at dette er en pub når du står ute på fortauet! Ingenting, absolutt ingenting som skulle tilsi at du faktisk står utenfor en pub! Men når du endelig finner inngangen kommer du inn i en flott gammel pub. Været var fint og vi valgte å ta med ølglassene ut til benkene ute ved elven. Ikke lett å finne veien dit heller! Først ned en lang trapp til kjelleren, forbi bardisken der nede, ut døra og til venstre bak steingjerdet. At jeg datt av krakken skyldes ikke alkohol inntaket denne dagen, men en svært så lav og ustabil krakk!

Adresse: 12 Bridge Road

Åpningstider: Søndag – torsdag 12.00-23.30 Fredag og lørdag 12.00-24.00

Beer garden: Fin stor usjenert plass ved elven Aire like ved broen. Av en eller annen grunn så er krakkene svært lave …

Øl i kranene: Her tappes det god drikke fra Kirkstall Brewery –Black Band Porter, Three Swords, Dissolution IPA og Kirkstall Pale. Pluss visse andre som Veltins Pilsner, Erdinger, Mortimer og Brooklyn. Under mitt besøk her var prisen for en pint Veltins Pilsner £5,20 og en pint Three Swords £4,40

Denne bydelen i Leeds ligger litt vest for Headingley og bare 3,5 km fra Leeds sentrum. Rundt 22.000 mennesker har sin bostedsadresse her.

Det mest kjente landemerke er ruinene av Kirkstall Abbey. Klosteret ble grunnlagt i 1152 og det tok hele 75 år å bygge det helt ferdig. Det ble imidlertid avviklet under oppløsningen av klostrene under kong Henrik Vlll.

De har sin egen fotballklubb her, Kirkstall Crusaders FC som ble stiftet i 1972. De spiller i Leeds Combination Association Football League Div. 3 som er Sunday League eller Pub league som mange kaller den. Hjemmearenaen heter Kirkstall Recreation Ground.

Vi tok turen til Kirkstall med en Uber en formiddag i oktober 2023, et lite koselig sted med noen få fine puber som jeg presenterer her. Jeg fant bare fire puber, tror faktisk ikke det var flere her.

The New George

En herlig pub med en litt sliten fasade, men du verden for et koselig sted! Innehaveren ser kanskje sjelden andre folk her enn de lokale pubtraverne, så at det dukket opp to nordmenn satt han og stamkundene pris på. Terry viste oss rundt på puben og fortalte historiene bak hvert bilde og skjerf som hang på veggen. Han ønsket også et «lagbilde» med sine to nye gjester bak baren. Et bilde som senere ble postet av ham på pubens Facebook side! På onsdager fram til kl. 19 koster en pint med lager kun to pund.

Fram til 2015 het puben Bar 24, men med ny eier og etter oppussingen fikk puben utmerkelsen «Most improved pub in Leeds» av CAMRA i 2016.

En av stamgjestene sa at vi var heldige som kom i dag, fordi det var ganske få gjester og god plass. «Every time I pass through the traffic lights on the way down the hill, I’m staggered by the fact it’s just not busy but packed! Sometimes so much so that some of the clientele have to drink outside on the sidewalk!»

Adresse: 2-4 Commercial Road

Åpningstider: Hver dag 12.00 – 23.00

Beer garden: Her finner du en liten uteservering bak puben mot elven, men det var flere fugler her enn pubgjester!

Øl i kranene: Stancill Bitter Exit, Copper Dragon Golden Pippin, Sharps Sea Fury, Carling, Burrow’s Blonde, Coors og Yorkshire Pride. Under mitt besøk her var prisen for en pint Carling £3,70

West End House

Her har det vært pub siden bygningen sto ferdig i 1867, den gang under betegnelsen «Beer House». Dette er en familievennlig pub med svært så imøtekommende personale. Puben gjennomgikk en stor oppussing i 2014. Tammy Gibson, the Landlady, fortalte at hun tok over stedet i 2017 etter å ha jobbet som servitør her i 15 år under de gamle eierne. Puben er romslig med åpen peis og mange sitteplasser. Den hjemmelagde maten som serveres her er meget god og smakfull. Prøv deres «Sunday Roast» hvis du er innom på en søndag.

Adresse: 26 Abbey Road

Åpningstider: Søndag – torsdag 12.00-23.00 Fredag og lørdag 12.00-24.00

Beer garden: Hva skal jeg si? Denne var ikke mye innbydende. Liten, trang og ukoselig selv med rosa krakker og bord!

Øl i kranene: Moretti, Guinness, Betty Stogs Blue Moon, Coors, Timothy Taylor’s Landlord og Boltmaker, Pravha, Black Sheep Best Bitter og Old Specled Hen. Under mitt besøk her var prisen for en pint Coors £4,40

Vesper Gate

På veien hit fra West End House går du fordi Kirkstall Abbey. Ta deg tid til et fotostopp her, mange flotte motiver! Vesper Gate er en Blackrose pub med hyggelige ansatte. Pubens Landlord var ganske snakkesalig da vi var innom, han hadde meninger om mangt når det gjaldt Leeds United. Han var tidligere sesongkort-innehaver, men den «moderne fotballen» og dens billettpriser var noe han definitivt ikke likte. Puben er tydeligvis et populært sted for turister som har besøkt kloster ruinene og ønsker en forfriskning og god mat etter en lang dag.

Adresse: Abbey Road

Åpningstider: Mandag – fredag 12.00-23.00 Lørdag og søndag 09.00-23.00

Beer garden: Den er ifølge eieren en av de fineste i Leeds! Jeg fikk ikke sjekket den ut dessverre ...

Øl i kranene: Fosters, Staropramen, Doom Bar, Carling, John Smiths, Madri, Stella, Coors og Guinness. Under mitt besøk her var prisen for en pint Doom Bar £4,65

«En gud måtte jeg ha vært, om jeg skulle fortelle alt som hendte.»

Iliaden (XII, 176) av Homer

En fortelling om kjærligheten til kamp og i kamp. Til salgs for kr. 349,- i nettbokhandlene, i bokhandlene og på www.eirikhavdahl.com.

Sesongens fotballdrakter til voksen og barn, samt et utvalg treningstøy er nå på tilbud hos Torshov Sport. Leeds United-produkter kan kjøpes i Torshov Sports fysiske butikker - og selvfølgelig på nett. Medlemmer i supporterklubben får 10 % rabatt ved å benytte rabattkoden LUSCOS på Leeds-produkter til ordinær pris i nettbutikken.

Tony Dorigo – Leverte fra første dag

Ingenting er bedre enn forsterkninger som går rett inn på laget, og viser klasse med en gang. Det var nettopp en slik signering dagens mann – Tony Dorigo – var.

Han er på ingen måte en mann vi må grave frem fra glemselen, for mange Leeds- fans både ser og hører han ofte. Som klubbambassadør og sidekommentator på Leeds-kamper er han en populær mann, men det er som spiller han er kjent, og det er spilleren dette skal handle om. For så god var han, at fakta må frem i lyset 30 år etter at han glitret.

Vi kan jo ikke ha det sånn at han bare forbindes med det han gjør nå!

Kom til en klubb i blomstring

La oss kort spole tida tilbake til da Leeds United var på vei fremover, og en klubb i oppsving på tidlig 1990-tall. Opprykk til 1.divisjon 1989/90 ble fulgt opp med en imponerende første sesong 1990/91, som endte med 4 plass. Laget så bra ut, men det lugga litt på venstre backplass. Der hadde flere spillere bytta på å spille. Hver for seg gode spillere, men hverken Chris Kamara, Mark Whitlow, Glynn Snodin eller Peter Haddock var egentlig noen toppklassespillere. Absolutt akseptable, men ikke noe mer.

Noen ord om lagbygging: Kraftig forenklet er det i manges fotball-logikk slik at de svakeste spillerne kan spille back. En annen måte å se det på er å bygge ryggrad og sentrallinje først og ta resten etter hvert. Slik var det i hvert fall på løkka i gamle dager. Det var antagelig ikke sånn Howard Wilkinson så det, men venstre backplass var et problem og «alle» så at noe måtte gjøres.

Tekst Gustav Weiberg-Aurdal

Etablert spiller inn dørene

Jeg husker godt spekulasjonene om hvem vi jaktet. Da overgangen ble bekreftet var det for mange av oss et tegn på at klubben nå virkelig mente alvor.

Tony Dorigo var ingen jypling da han kom inn dørene på Elland Road sommeren 1991 for £1.3 mill. Han var etablert i Englands landslagstropp og hadde drøye 260 seriekamper for Aston Villa og Chelsea. Det tok ikke lang tid før fansen skjønte at dette var klasse. Vi så en ballsikker back med fart. Han hadde en kruttsterk venstrefot og var løpsvillig med et godt blikk for spillet. De eldre dro paralleller til Terry Cooper som hadde herja i samme posisjon drøye 20 år før. Det sier ikke lite.

Selv husker jeg godt at jeg synes det var utrolig gøy at vi endelig hadde fått tak i en spiller som jeg selv mente var den beste i sin posisjon i England. Han konkurrerte først og fremst med Stuart Pearce om backplassen for England. Han var med i mange tropper, men fikk ikke flere enn 15 kamper mellom 1989 og 1993.

Høydepunkt for landslaget var at han startet bronsekampen i VM i 1990 mot Italia der han serverte David Platt en lekker pasning som ga 1-1. Dessverre endre kampen med en 1-2.

Artig bakgrunn

Forresten var det tilfeldigheter at det i det hele tatt ble landskamper for England. For med italiensk far og mor fra Australia hadde han ikke engelsk pass. Unge Tony vokste faktisk opp i Australia, der han tidlig viste talent og interesse for fotball. Som ung tenåring skrev han brev til en haug engelske klubber og ba om prøvespill.

Aston Villa svarte først og der endte han. Debuten kom i 1984 og han ble årets spiller i sin første sesong på Villa Park.

Da talentet i 1986 ble tatt ut til kamper for Australia i VM kvalik var det bare en negativ Aston Villa manager som stoppet den karrieren. Villa-sjef Tony Barton synes det var altfor langt for unge Tony å reise over halve kloden for å spille kamper mot svake lag fra Oceania.

Etter hvert som karrieren skjøt fart, ble også England etter hvert interessert. Så fort formalitetene ble ordnet var han klar. Selv ser han humoren i dette:

“What I say to my English friends today is that ‘you lot were so bad you needed an Aussie to come and play for you! It was very different back then to what it is now – the players in the Premier League today fly all over the world to play for their countries. They just did not allow that to happen in my day”.

Den siste brikken

Så det var på ingen måte en risikoinvestering dette her. Vi så kjapt at dette var klasse. Endelig en stabil back! Vi husker hvordan han ofte kombinerte godt på venstre siden med Gary Speed hakket lenger frem på banen. På motsatt side dundra Sterland og Strachan på. Glory days!

Sjefen «Wilko» beskriver esset sitt slik i boka «Managing to succeed» (1992): “He based his game on brainpower rather than brawn. He was neat, tidy and greyhound quick. In many respects you didn`t know you got him around the place really”.

Et personlig høydepunkt for undertegnende var kampen 12.januar 1992 borte mot Sheffield Wednesday. På ingen måte noen lett kamp. Helen sesongen var, hadde vært og skulle bli et rotterace med å holde avstand til Man Utd, og ingen kamper var enkle. Et besøk til Hillsborough er aldri lett. Det blåhvite laget fra Stålbyen lå rett bak teten og hadde 14 kamper uten tap. I tillegg hadde vi Batty og Strachan ute …

For en fantastisk kamp det ble! Glemmer aldri. Burde vel hatt en egen sak om bare denne kampen, men Dorigo briljerte og scoret også et fantastisk mål. For meg var det da jeg skjønte at vi faktisk kunne komme til å vinne serien det året. Makan til dømmespill og for en sesong!

Ettermæle

Det ble noen sesonger til etter seriegullet 1991/92, men med begrenset sportslig suksess. Laget stagnerte selv om Tony selv leverte i noen relativt bleke sesonger for laget. Turen gikk i 1997 videre til Torino og serie B, før retur til først Derby og så Stoke.

Nå er det altså i Leeds han virker og bor. Glem ikke at vi her har å gjøre med en venstreback som ikke har mange foran seg på Leeds- lista over spillere «all- time – greats left backs», hvis det finnes noen sånn liste ...

Kortpasning

Leeds-tur for Zulu

Zulu Napa er et kjent fjes for de fleste i Oslo Whites. Sørafrikaneren jobber som bartender og quiz-master på Dr. Jekylls, som er fast tilholdssted for Leeds-folk i hovedstaden.

Nylig rundet Zulu 40 år. Gode krefter i Leeds-miljøet anført av LUSCOS-leder Anders Palm startet en kronerulling for å få vår favoritt-bartender til Leeds og på Leeds United-kamp.

Venner, kunder og tilhengere responderte, så nå setter Zulu kursen mot Elland Road og kampen mot Sunderland 9. april.

Landslagstrener fra Leeds

Gemma Grainger har tatt over som sjef for det norske kvinnelagslaget. 41- åringen er tidligere trener for Leeds Uniteds kvinnelag og har fortsatt Leeds by som sin hjemmebase.

Selv om jobben nå er i Norge skal Gemma fortsatt bli boende i Leeds. – Jeg reiser mer enn jeg er hjemme. Det

Heder for Thor-Rune

Vår mann Thor-Rune Haugen fikk en overraskelse da han – som vanlig –inntok sin frokost på Pastis Bistrobar på Aker Brygge. Thor-Rune, som bor i nabolaget, har gjort den franske restauranten til sitt stamsted.

Til ære for LUSCOS-medlemmet har restauranten for første og eneste gang reservert et bord for sin stamkunde. Thor-Runes faste bord er nå reservert for han hver dag mellom kl. 08-10.

Overraskelsen og «avdukingen» ble filmet i smug. Den morsomme og rørende posten på TikTok har gått viralt.

er faktisk raskere for meg å komme meg til Norge enn til Wales fra Leeds, sier hun selv.

Grainger kommer fra jobben som landslagssjef for Wales, der hun har vært siden 2021.

Men det var i Leeds United det startet. Foran 2010/11-sesongen ble hun manager for de hvitkledde, men måtte gå i januar 2011 etter en elendig sesong. Så ble det tilsvarende jobb i Middlesbrough i en sesong, før hun i 10 år var knyttet til det engelske fotballforbundet i ulike roller.

Graingers avtale med NFF strekker seg 31. desember 2026. Den blir automatisk fornyet til august 2027 om landslaget kvalifiserer seg til VM-sluttspillet sommeren 2027.

Satser på Bergen

Jet2 – som er Englands tredje største flyselskap og landets største turoperatør– tester nå ut Bergen. For å sjekke om det er marked for det, setter de opp fire nye flyruter mellom balløya og fiskeværet vestpå.

Foruten Birmingham og Newcastle blir det ruter mellom Bergen og Manchester (to ganger i uka fra 25. april) og Leeds Bradford (en gang i uka fra 2. mai). Det er uklart hvor lenge testprogrammet vil vare.

Samlet inn av Kjell Bjørn Vinje

Leeds-trøye til Simon

Simon Hass elsker fotball og heier på alle lag. 18-åringen fra Salhus har de siste årene samlet flere titalls fotballdrakter både fra norske og utenlandske klubber.

Simon er psykisk utviklingshemmet, men livet hans dreier seg stort sett bare om fotball.

Via flere omveier kom henvendelsen til LUSCOS om vi kunne bidra med en Leeds-drakt. Selv om Simon heier mest på Arsenal i England, stilte vi opp og sørget for at han også har en vakker drakt fra en skikkelig fotballklubb i samlingen.

Lykketroll

Hagegnomene til Kjetil Olsen er hans lykketroll som settes frem på kampdager. Denne dagen ble det en liten luftetur på verandaen i Øksfjord i Loppa i Finnmark for disse to.

Minner om «Music Night»

LUSCOS er medarrangør når det blir norsk/britisk festaften på The Fox & Newt i Leeds lørdag 13. april. Alle som er over for hjemmekampene mot Sunderland og Blackburn kan få dette med seg.

Morten «Diesel» Dahl (TNT, TinDrum og annet) er mannen bak «LUSCOS Music Night», med Casino Steel og Matt Dangerfield fra legendariske The Boys

på scenen sammen med Peter Wave, Billy McBarbie (fra Sugar Louis) og seg selv bak trommene. Gjesteartist er velkjente Paul Wilson, mens bandet King Effers (fka The Fuckwits) er support.

For de som er over kan det vært å merke seg at det på The Leeds Irish Center på søndag 14. er et «Leeds United Through The Eras»-arrangement med Eddie Gray, Mel Sterland, John Sheridan og Nigel Martyn som gjester.

Supportercupen

Supportercupen 2024 – som Supporterunionen for Britisk Fotball arrangerer hver år - spilles lørdag 8. juni på Hundsund på Snarøya i Bærum. Buss fra Oslo sentrum stopper like ved.

LUSCOS stiller med to lag, samt at de har en sosial samling for spillere og medlemmer på kvelden. Kryss av i kalenderen!

Uavhengig av det sportslige, så satser LUSCOS på – nok en gang – i det minste å vinne banketten.

God Leeds-påske

Bildet er tatt i forbindelse med fjorårets påskeferie på Skeikampen, og nå som påsken igjen er like om hjørnet fant Morten Alvestad fram dette minnet. Jeg ble hektet på laget vårt allerede i 1968, og som lagoppstillingen viser er det Super-Leeds som stikker dypest, iallfall foreløpig! Litt ro og stabilitet i rekkene framover, så kan det fort bli en ny æra.

Et ekte Leeds-barnebarn

Da bodyen ble for liten for mitt lille barnebarn, rammet min datter den inn og hang den på veggen. Da ble morfar stolt da!

Endelig komplett

Trond Midjo Evensen fra Langhus fikk nylig endelig komplettert dette ProSetsettet av Leeds-laget som vant tittelen i 1991/92.

Laget går under navnet «The Last Champions» siden Leeds var det siste laget som vant toppserien før Premier League ble etablert året etter.

- Kortet med Gary Speed er særlig vanskelig å oppdrive, forteller Trond.

Sommerens vakreste eventyr

For femte år på rad inviterer Terje Ulven og Agder Whites til sin faste Leeds-helg i Arendal. I år fra fredag 5. til søndag 7. juli.

I år som tidligere: besøk av Leedsprofiler, det blir live-musikk og masse Leeds-folk.

Fredag formiddag er det samling på Langemyr gård med fotball-turnering, musikk og enkel bevertning. Fredag kveld tilbringes på takterrassen på Thonhotellet. Aktiviteter lørdag formiddag. Samlingssted i pollen blir Madammen, med live musikk fra ØBS. Lørdag kveld samles vi igjen på takterrassen på Thon for en flott Tapas-buffe og Leedsunderholdning utover kvelden og natta.

Ikke alle navnene er klare, men disse er foreløpig bekreftet: Simon Lorimer (sønn til Peter), ex-spiller Ben Parker, Leeds-musiker Paul Wilson og vår egen Øyvind «ØBS» Skaare.

Påmelding, priser, program, overnattingstips og alt du trenger å vite finner du på Facebook, hvor arrangementet har en egen side.

TPN over alt

Per Arne Isaksen fra Larvik reiser ofte over for å se Leeds United. På hans mange reiser er det overraskende mange ganger han snubler over The Peacock News på sin vei … Denne gangen fant han dette utmerkede fotballmagasinet på kiosken på Torp lufthavn. Hva bladet selges for, sier historien ingen ting om.

Jomar Gjernes var innom Tannhelsehuset Horten, hvor han også fant siste utgave av TPN på venterommet.

Ishockey er populært

Selv om denne gjengen ser småskummel ut, så er ishockey en populær og publikumsvennlig sport i Leeds.

Våre lokale helter - Leeds Knightsspiller i NIHL, som er det nest høyeste nivået i Storbritannia. Knights spiller sine kamper i helgene i Planet Ice Leeds, som ligger bare en strakpuck eller to unna Elland Road. Siste hjemmekamp denne sesongen er fredag 29. mars. Kanskje treffer du Jacob, Håkon, Sven og Kai Roger der?

Bussen flyttet

Mange benytter seg av R2 Shuttlebussene til og fra Elland Road på kampdager. Bussene har nå flyttet på seg – og går fra utsiden av Café Nero i Sovereign Street/Swinegate. Veldig praktisk for alle de som har North Taproom som et fast vannhull…

Tripp Trapp Tresko

Etter 45 år som porselensselger i Figgjo er velkjente Marthon Tjessem i gang med en liten pensjonistjobb. Nå hjelper den joviale rogalendingen Avinor med å kjøre ut «missing luggage» fra Sola.

Nylig leverte han to kofferter til Eik Treskofabrikk i Hovsherad ved Moi.

- Det første jeg så i fabrikken var disse treskoene. Suveren norskprodusert kvalitet. Var som å være i en «godtebutikk». Jeg bare måtte handle, forteller Marthon.

Følg LUSCOS i SoMe

LUSCOS bruker mange kanaler for å nå ut til det skandinaviske Leedsfellesskapet. Dette medlemsbladet og nettsiden Leedsunited.no er velkjent for de fleste.

Det er trolig også Facebook.com/luscos, hvor nesten 10.000 liker siden og nesten 10.000 er registrert som følgere. Vi heier også på «Norske Leeds-fans», «På tur til Leeds» og en rekke lokale Whites-sider som også utgjør et viktig tilbud til våre medlemmer.

Liker du bilder, så er @LUSCOSMOT på Instagram tingen. Der følger over 1.100 stort og smått, nær og fjernt, nytt og nostalgi fra LUSCOS.

På Twitter finner du oss om @LUSCOS Der kan over 1.600 følgere lese om og diskutere LUSCOS, supporterliv og Leeds United.

På Snapchat er vi ferske og i oppstartsfasen, men sjekk ut oss ut og følg oss på LUSCOSLEEDS der.

Følg oss du også!

Sitatet

Leeds-strikk

At Tor-Olav Gaustad fra Nyborg er en lykkelig mann skjønner vi godt. Madammen Mona har nettopp strikket en selvkomponert Leeds-genser til sin fotball-gale mann.

God barneoppdragelse

Det er ikke første gang leserne hilser på Viktor Leeds Høgseth i disse spaltene. Det er rett og slett fordi at journalisten fra Utskarpen utenfor Mo i Rana har lykkes meget godt med barneoppdragelse.

Her er hans siste tilskudd på barnebarnfronten behørig riktig kledd på kampdag!

Klasse fra Luke

Mye godt kan sies om Luke Ayling, som i januar forlot Leeds for Middlesbrough. Supporterpuben «The Old Peacock», som ligger tett på Elland Road, skiftet like gjerne midlertidig navn til «The Luke Ale Inn» til ære for 32-åringen, som kom til Leeds i august 2016. Navneskiftet varer ut sesongen.

Luke selv var rask og sjarmerende på Instagram. Han tar neste runde når han kommer innom etter at sesongen er over.

Sitatet

Farsunds Elland Road

- Er vi ikke på Elland Road i Leeds, så samles Farsund Whites-gjengen her på sin egen Elland Road, forteller supporterlegenden Arne Tangvald Olsen. Han har brukt store deler av kjelleren hjemme i Farsund til en egen Leeds-bule.

Arnes kjeller er nesten som et Leedsmuseum med masse flott Leeds-historie dokumentert og utstilt.

- Jeg har samlet på Leeds-effekter og -bilder siden tidlig på 1970-tallet og holder på fremdeles. Har også litt om landslagene i fotball og håndball Om noen er i eller ved Farsund fremover er det bare å ta kontakt. Jeg inviterer gjerne til Leeds-kamp, omvisning og en god Leeds-prat, sier Arne.

I fyr og flamme

Om det var LUSCOS-coasteren fra siste TPN som gjorde utslaget vites ikke …

Men Georginio Rutter var i fyr og flamme etter å ha fått overlevert LUSCOS-coasteren med sitt egen ansikt på rett før kampstart i seriekampen mot Plymouth fra lagkamerat og TPN-leser Kristoffer Klaesson, som knipset dette bildet.

Den 21 år gamle franskmannen takket med storspill og mål.

Sjekk klokka, Jens Erik!

Sesongavslutningen i 2014 vil Jens Erik Mjølnerød fra Halden ikke glemme så lett. Det var på den tiden laget drev en ørkenvandring midt på tabellen i Championship, i beste fall. Denne sesongen var ikke noe unntak - og siste kamp var mot den gammel rival fra 70-årene, Derby County.

- Siden 2009 hadde vi vært på en årlig tur over med hele familien, gjerne litt senhøstes. Denne gangen var det en ekstra tur på tampen av sesongen kun for kona og meg. En langhelg i mai og sesongavslutning. Helgen ble brukt til shopping, mens lørdagen var forbeholdt kamp. Vi bodde på Bewleys (dagens Clayton) og ruslet bortover ved 12-tiden til The Commercial. Det var fast rutine å ta en tur innom Peter Lorimer før kamp. Et stort glass hvitt til kona og en stor en til meg. Så stussa jeg veldig, det var jo ikke noe folk der! Hadde hørt noen rykter om at Peter slet litt og tenkte at kanskje nordmennene hadde svikta Peter! Eller var vi altfor tidlig ute? Uansett, vi hadde jo kjempegod tid til kampen skulle begynne og det kom vel folk etter hvert ... Vi satte oss ned og nøt dråpene mens TV med sportssendinger surret og gikk.

Jens Erik fortalte kona om Frode Estil og den brukne skia som hang på veggen. Og om lappen på døra til toalettet som stod på norsk - «ikke spytt snus i pissoarene». Den hadde hengt der i flere år.

- Når jeg sitter der, kjenner jeg meg lykkelig. I ro og mak med en kald pils og gleden av en nært forestående kamp. Resultatet betydde ikke noe. Det var kun gleden av et godt resultat som ville bety noe, pluss at broderen som holder med Derby skulle ikke få gleden av nok et Leeds-tap mot dem. Fotballresultater glir over skjermen - og i øyekroken oppfatter jeg teksten Leeds i en brøkdel av et sekund. Det går noen minutter til, så glir teksten over på nytt: Leeds U - Derby C 0-1. Hva i granskauen har skjedd nå? Hadde kampen begynt? Jeg rasker fram mailkvitteringen som jeg hadde fått fra billettkontoret da jeg kjøpte billetter via nettsidene. I mitt hode begynte jo kampen kl. 15. Sjokkert og vantro stirret jeg på kvitteringen jeg hadde printet ut hjemme, kampen begynte 12:15! Fy flate, så sløv jeg hadde

vært. Hadde ikke sjekka kampstart som var felles for alle kampene selvsagt, siste kampen. Det paradoksale var at jeg hadde jogget en tur bort til stadion tidlig på morgenen, men da var ikke billettluka åpnet ennå.

Jens Erik slukte ølen på fem sekunder. Piska kona ut. Hun rakk dog ikke sitt glass. Her gjaldt det å løpe. Har aldri brukt så kort tid fra puben til Peter og bort til stadion. Det handlet om å komme seg til Ticket Store fort som fy. Svett og forbanna på meg selv, ser vi at billettskranken var stengt. Vi måtte rundt på baksiden av stadion i en annen luke. Der traff vi vennligheten selv - og bakerst i bunken av uavhentede billetter lå våre. En kar forbarmet seg over oss og geleidet oss inn på stadion med korteste vei.

Andre omgang var i ferd med å starte –og Jens Erik og kona hadde plass rett bak mål på North stand på rad 2.

- Så går det noen få minutter og vi utligner til 1-1. Der og da ble turen redda fra fullstendig katastrofe og fiasko. Vi havnet på 15. plass, mens Derby tok 3. Ross McCormack var den store stjerna den gang, ellers var det tynt i rekken. Sesongene i den perioden er jo bare å glemme, men denne turen vil verken kona eller jeg glemme. Og i oktober var vi tilbake på plass igjen, den gang på plass i god – og riktig – tid.

Folkepuben er en koselig brun pub som eies av to store Leeds supportere og sesongkortinnehavere på Elland Road. Her vises det meste av fotball på storskjerm både inne og ute. Egen terrasse på baksiden og mulighet for både shuffleboard og flipperspill i etasjen over.

Puben har selvsagt alle rettigheter og husets bestselger er pizzaen, Bielsa Spesial. På drikkemenyen finnes selvsagt Bielsa Beer Bucket, så Leeds er den hvite tråden i det hele.

På gjennomreise eller fastboende, kom innom for en forfriskning og litt fotballprat. Deler av overskuddet går selvfølgelig tilbake til Leeds.

Tre intense dager i Leeds – som endte med cupkamp i stedet for seriespill

Vi bestilte i utgangspunktet tur til Leeds for å overvære Championship-kamp mot Norwich, men endte opp med cupkamp mot Plymoth Argyle i stedet. Det funket veldig bra det også.

Tekst Andreas Milde

Så var vi her igjen, tur til Leeds og vi holdt alle muligheter åpne. Jeg har alltid store planer om at jeg skal reise på masse fotball- og kompisturer når sesongen starter, men så treffer virkeligheten meg, og min lille familie minner meg på at det ikke nødvendigvis er så viktig å være til stede når Leeds slår Swansea 3-1 på en helt vanlig tirsdagskveld midt i desember. Ikke at de ikke unner meg turen, det kan de like, men logistikk i hverdagen er tross alt selve livet. Men ikke denne gangen, på denne turen klaffet det meste. Helt til snøen plutselig falt, og Flytoget ikke ville gå.

Oslo-sighseeing

før avreise

Det gikk allikevel til slutt. Selv om toget kjørte en omvei i Oslos gråeste bakgårder, og brukte en time i stedet for de vanlige 20 minuttene, var dette faktisk den eneste forsinkelsen vi opplevde på denne turen. Jeg traff min reisepartner, Anders, på Oslo S på morgenkvisten, før vi snirklet oss opp til Gardermoen, og trippet optimistiske inn på flyet til Manchester. Da vi landet kunne vi – ikke overraskende – registrere at alle togene vi hadde vurdert som aktuelle var kansellerte. Well, what else is new? England er et stort land, men de er også et av verdens største U-land. Logistikk og logikk, det har aldri vært deres sterkeste side. Vi rister på hodet, klør oss litt bak øret, og lurer på hva vi skal gjøre nå. Så dukker Bjørn opp (fra Oslo, innbiller jeg meg) noen rader bak oss på flyet, og spør om vi skal sitte på med taxien til ‘Ollan og gjengen’. Tja,

spørsmålet er meget godt: Skal vi det?

Det viste seg i køen til passkontrollen at det var plass til to forkomne karer fra Oslo og Trondheim på bilen, og vi blir kjørt sporenstreks til Leeds, med servering av både halvlitere med Carlings og en mystisk ‘perfectly mixed’ Gin & Tonic-blanding – som Anders kunne bekrefte at ikke var perfekt mikset – underveis. Han trodde derimot det var det eneste som var tilgjengelig i bilen og gikk rett på limpinnen. Uansett, en evig takk sendes til Ollan, Ottar, Bjørn og resten av gjengen i bilen. Dette gjorde starten på turen perfekt.

Sheffield bound

Når jeg tidligere skrev at alt på turen gikk knirkefritt, så er for så vidt det sant, men i ukene før rådet uvissheten litt mer enn vi hadde håpet. I utgangspunktet skulle vi se Leeds-Norwich på lørdagen, men vi hadde ikke fått med oss at denne helgen også var satt av til cuprunder, så da Leeds gikk videre fra tredje runde i FA-cupen, var det straks ikke sikkert at det var kamp i Leeds den helga i det hele tatt. Vi begynte å sjekke potensielle andre kamper man kunne dra på om det ble så ille at vi ikke fikk sett Leeds, men av en eller annen grunn fikk man hjemmekamp i cupen mot Plymouth Argyle, og da det ble kamp på oss til slutt allikevel.

Men vi hadde fått blod på tann, og ville at Futbology-appen skulle få kjørt seg litt ekstra, så vi begynte å sjekke cupkamper i nærheten på fredagen og søndagen i tillegg. Vi landet på Sheffield

Bochum Bell i Sheffield

Fikk noen blikk da vi måtte ha selfies med ... eh, bjella

Wednesday – Coventry på fredagen, hvor vi både fikk muligheten til å besøke ærverdige Hillsborough Stadium, og vi kunne bruke noen timer i Sheffield by.

Etter å ha sjekket inn på hvert vårt hotell – jeg på Malmaison og Anders på Discovery Inn – bestemte vi oss for å ta en lunsj/middag på den nydelige indiske street food-restauranten Bundobust i Mill Hill i Leeds sentrum før vi skulle ta toget til Sheffield. Dette skulle vise seg og bli fatalt. Eller, ikke fatalt da, men det skulle sette sitt preg på resten av dagen. Jeg er sjelden kjent for å kunne styre meg når det kommer til god mat, og når mannen bak disken anbefalte to-tre småretter per person, kjøpte jeg selvfølgelig fire. Anders som var litt i stuss, nølte ikke og gjorde det samme. En øl skulle vi ha også. «Bestill aldri mat på tom mage», sa noen en gang, men det var ikke oss. Vi forspiste oss så klart, og satt hele togturen til Sheffield og akket oss høylytt. Ingen hadde lyst til å dra på fotballkamp, ingen ville sitte på det toget, og ingen ville besøke noen puber i Sheffield sentrum. Men vi kom oss etter hvert – det ble dog overraskende sent før vi var oss selv igjen ...

Første stopp i Sheffield ble ved en meget smal severdighet. Anders, som også er stor fan av den tyske fotballklubben VfL Bochum, hadde funnet ut at Sheffield og Bochum var vennskapsbyer. Og i lys av dette har befolkningen i Bochum skjenket byen Sheffield en gave, i form av liten bjelle i jern – The Bochum Bell –som står litt skjult inne i noen busker på et torg i Sheffield sentrum. Vi fikk noen blikk da vi skulle ta bilder og selfies foran bjella, men vi vet i alle fall å verdsette vennskapet mellom folket i Sheffield og Bochum.

Det nærmet seg kamp, og en Uber ble bestilt – Hillsborough ligger litt utenfor sentrum. I det Anders trykker ‘bestill’ i appen, stopper det en bil foran oss. Jeg rekker å tenke at det var litt vel kjapt, men optimisten Anders har allerede åpnet bakdøra og er på vei inn i bilen. «Did you order an Uber», sier sjåføren. «Yes, we did», sier Anders, hvorpå sjåføren svarer «Well, this is not it». Så dukker kompisen hans opp bak oss, hopper inn, og de kjører flirende bort. Jaja, latterliggjort første dagen. Sånn er det å være turister.

The Hillsborough Experience

Det var litt stas å ankomme Hillsborough Stadium, det er tross alt et historisk sus som ligger over denne legendariske fotballbanen. Vi har selvfølgelig Hillsborough-tragedien, som er tydelig markert med en minnesmonument utenfor stadion, men den var også en av banene som ble brukt under EM ’96. Det er også tydelig at det ikke er gjort store utbedringer på stadion siden 1996, for den er gammel og slitt. Akkurat slik man vil ha en engelsk fotballbane.

Kampen var ikke mye å skryte av, den endte 1-1, og bortelaget Coventry hadde det meste av spillet. Vi noterte oss at det 18 år gamle stortalentet Bailey Cadamarteri (sønn av tidligere Leedsspiller Danny Cadamarteri) startet på Sheffield Wednesday, men han ble byttet ut i andre omgang uten å ha gjort stort. Barry Bannan var også på banen for Wednesday, som kaptein til og med, mens på Coventry kjente vi igjen Kasey Palmer, som tydeligvis var den store stjernen, og dansken Victor Torp, nyinnkjøpt fra Sarpsborg 08, som også scoret et strålende mål. Etter kampen var det rett hjem med toget, og videre til hvert vårt hotellrom.

Kampdag

Det var Leeds vi var kommet for å se, og nå var den ordentlige kampdagen endelig kommet. Vi børstet av oss støvet fra Sheffield som fortsatt lå over oss, og vandret mot det som har blitt mitt frokost-stamsted, Wapentake. Et koselig sted, som ligger i Kirkgate, ned mot Hernandez-muralen. Etter maten ble det

Historisk sus over denne banen

Meget enkel burger i Beeston

Sjekket ut serveringen på Hillsborough

Blitt fint i Leeds

Begge reisende på fotooppdrag foran Matteo . Praktisk parkering av rød bil, forresten

litt obligatorisk shopping i klubbsjappa inne på Trinity, hvor vi begge kjøpte skjorter og drakter til våre barn, før vi trakk opp til Belgrave Music Hall for en øl for å starte dagen. Så trakk vi ned mot North Bar, for å fylle på litt, hvor jeg traff på et fjes jeg dro kjensel på.

Ubrukte konsertbilletter som betaler seg

For ca. to år siden var jeg innom North Bar og nøt et par glass øl, samtidig som jeg og min reisepartner på den turen var godt imponert over spillelisten som stod på i lokalet. Da et av mine aller største favorittband, Pavement, kom over anlegget, kom jeg på at jeg hadde kjøpt billetter til deres konsert i Leeds som skulle skje noen uker senere.

Disse billettene ble kjøpt seks måneder tidligere igjen, til meg og min svoger, men ettersom tiden gikk skjønte vi at det ikke kom til å passe allikevel. Sånt skjer, billettene får bare gå tapt. Men, da jeg da satt der og hørte låta «Shady Lane» spille over anlegget, gikk jeg bort til bartenderen og spurte om det var han som hadde laget spillelisten, noe det var, og så fulgte jeg opp med om han likte Pavement, noe han bekreftet ettertrykkelig. Han ergret seg over at han ikke hadde fått kjøpt billetter til den utsolgte konserten som skulle skje om noen uker, og da var det egentlig bare for meg å smashe inn. Jeg sa – så kult og rolig som jeg klarte – at jeg hadde to billetter til akkurat den konserten, at jeg ikke kunne gå på den, og at han kunne få de om han ville. Han ble himmelfallen så klart, trodde kanskje ikke helt på meg, men jeg ba om mailadressen hans, mailet han billettene og tok han i hånda. Han var så takknemlig at det nesten var litt mye, og da vi skulle til å gå løp han etter meg med en fin flaske øl, som han ville jeg skulle ha. Veldig fint å kunne gjøre en slik gest, som ikke kostet meg mer enn to billetter til 200 NOK per pers, kjøpt for et halvt år siden.

UANSETT, da vi satte oss på North Bar nå syns jeg det var noe kjent med fyren i baren, og da vi satt og snakket om hvor bra musikken var som ble spilt over anlegget, slo det meg – det er samme fyren. Jeg gikk bort og introduserte meg, og spurte om han fikk gått på konserten. Da lo han godt, og sa han trodde det var meg som kom, men hadde ikke turt å spørre. Men ja, han hadde vært på konsert, og hadde elsket det. Da vi skulle til å gå mot kampen, kom han bort og ga meg en øl til, som jeg puttet i posen. Fortsatt like glad og takknemlig, to år etter. Og nå har jeg vel strengt tatt snart tjent inn de to konsertbillettene.

Elland Road via Beeston

Vi kastet oss inn i en Uber etter å ha vært innom hotellet med Leeds-stashet til ungene – og denne ølen jeg nå hadde i posen – og satte kursen mot Beeston. Vi skulle se på Matteo-muralen der oppe, og spasere trappene ned mot Elland Road. Uberen ble så klart stuck in traffic ganske tidlig, og vi hoppet av tidligere enn planlagt og spaserte opp til Whistlestop Pub. På parkeringen utenfor er San Siro-målet til Matteo foreviget,

Sweeper-keeper Meslier

Bremner pyntes før kamp

På vei ned trappene fra Beeston til ER

Vi var tett på spillerne

og vi unnet oss noen blider og selfies, før vi kjøpte en burger fra en eldre dame i en campingvogn utenfor puben, og stod i en evig kø inne i puben for å kjøpe oss øl. Siden været var fint, fikk vi også årets første utepils – i januar.

Vi tok de mye omtalte trappene ned, tok bilder av Elland Road med byen i bakgrunnen, fant våre plasser på North Stand og gjorde oss klare til cupkampen mot Plymouth Argyle. I første omgang hadde Leeds omtrent ballen i 99% av omgangen, og siden de spilte mot målet foran South Stand, så vi knapt noe til spillerne hele omgangen. Det stod allikevel kun 1-0 til pause, etter et fantastisk mål av Jaydon Anthony, som feiret med å hylle sin nylig avdøde mor.

Det var ikke like mye Leeds-trøkk i andre omgang, og da de slapp inn et meget unødvendig utligningsmål mot slutten av kampen, følte man seg bare litt matt. Både fordi Leeds hadde denne kampen i sin hule hånd, og fordi man nå måtte ut i omkamp. Jaja, cup er cup og ballen er rund og alt det der.

Vi spaserte allikevel tilbake til byen i relativt godt humør. Stakk innom Northern Monk-bryggeriet på veien, som også har blitt en slags tradisjon, før vi avsluttet med meksikansk aften på Neon Cactus. Det er en liten og mørk restaurant i Call Lane, som absolutt leverte varene. Selv om klokken ikke var for meget, bestemte vi oss allikevel for å ta kvelden tidlig. Vi skulle bare ta en tur innom Duncan’s Pub på veien tilbake. Dette er en av Leeds’ brune buler, og selv om jeg sjelden er innom, er det vel

greit å si at den er som en institusjon å regne. I taxien fra flyplassen hadde Ottar snakket om en ny eier og nye ‘regler’ som hadde kommet på nettopp Duncan’s, men disse var glemt for lengst da vi trakk inn. Et glissent lokale møtte oss, men det betyr også kortere toalettkøer og flere sitteplasser. Jeg kan like slikt. Mens Anders kjøpte øl i baren, tok jeg opp telefonen for å sjekke noen fotballresultater, og da smalt det fra sjefen i baren: «Ey, you, put that phone away!». Det demret sakte for meg, det er mobilforbud her inne ja. Det var egentlig behagelig det, selv om vi sneik den opp innimellom, mens sjefen var rundt og ryddet glass. Etter hvert kastet vi inn håndkleet, og beveget oss tilbake til hotellrommet. Vi hadde tross alt én dag igjen å utnytte.

Siste dag med gjengen

Vi startet siste dagen i Leeds med en generisk frokost på baksiden av Trinity et sted, og forlot stedet stappmette og fornøyde. Etter dette skiltes mine og Anders’ veier, da han skulle ut og løpe seg en tur, mens jeg skulle spasere fritt rundt i byen. Det endte med at han løp ut til Kirkstall Abbey og så på ruinene, mens jeg gikk raskt til puben Whitelock’s, og kjøpte meg flytende brunsj mens jeg ventet på Anders. På Whitelock’s traff jeg også Terje Dahl og hans reisefølge, så det stemmer faktisk at smarte folk tenker likt ... eller hva nå enn det ordtaket var.

Da vi møttes igjen, bestilte vi en Uber og satte kursen mot Headingley. Vi besøkte hjemmebanen til Leeds Rhinos, vi stakk innom platesjappa til tidligere PL-dommer Jon Moss, The Vinyl Whistle, før vi satte oss på en pub og så fotball. Jeg mener det var Liverpool eller noe, altså ikke veldig interessant. Maten der var ikke fra øverste hylle, så det er lov å si at den kulinariske opplevelsen denne dagen ikke var stort å skryte av da vi passerte lunsj.

Vi tok en kjapp tur innom Bielsa-muralen i Headingley, tok en pust i bakken på Hyde Park Book Club, før vi satte kursen mot byen igjen, og en liten pust i bakken på hotellet. Viktig med pust i bakken, si ...

Middagen ble fortært på Fazenda, en populær biff-restaurant nede ved kanalen, og selv om vi aldri ble helt klok på blandingen av buffet og rødt/ grønt lys på bordet, så smakte maten veldig godt. Men vær obs på det grønne og røde kortet de legger på bordet ved starten av måltidet, vi glemte å snu det etter første servering, og etter 15 sekunder hadde vi tre kilo kjøtt på tallerkenen. Det holdt med én servering på oss den kvelden, for å si det sånn.

Vi takket av byen stinne av grillet kjøtt, og kunne fornøyde dra tilbake til Norge tidlig dagen etter. Leeds leverer alltid, og denne turen var intet unntak.

Kjedelig plassert reklameplakat

Plateshopping i Headingley

Fotball-folk mener:

Leeds United har kurs mot opprykk

Leeds United flyr høyt for tiden. Laget går fra seier til seier – og

Daniel Farkes gutter setter nye rekorder nesten hver eneste uke.

Også vårt ekspertpanel av ellers så sindige fotballfolk har tatt av:

Leeds har strak kurs mot opprykk.

Tekst Kjell Bjørn Vinje

Viggo Strømme

(Oslo)

Gode trenere får spillerne til å skinne. Nå ser flere ut som diamanter. Farke har gjort en svært god jobb, på kort tid. Rollene er tydelige, og det går fort fremover. Unggutta er trygge, og Elland Road har blitt et fort igjen.

Summerville, Rutter og Gray har vært meget sterke. Det har vært mye å glede seg over, som det siste gnistrende kvarteret mot Leicester.

Helt naturlig at det har blitt litt «ups and downs». Nøkkelen, er som alltid,

Tor Thodesen

(Dakar/ Nøtterøy)

Jeg jobber for tiden i Senegal. Må dessverre melde at jeg ennå har til gode å se en Leeds-drakt, på tross av at «alle» går med drakter hele tida i dette fotballgale landet! Antar at det har å gjøre med at vi har hatt få helter akkurat herfra? Begynner å bli noen år siden ElHadji Diouf i Leeds-trøye! Vi kommer til kort mot alle de som har en gammel rød en, med «Mane» på ryggen …

Sesongen til Leeds United har så langt

å stabilisere prestasjonene og ha flest mulig «clean Sheet» de siste ti kampene. Leeds har færrest innslupne mål og er godt under vinnerformelen med 0,79 pr. kamp (etter Leicester kampen). Dette kan fint gå hele veien. Det, samt å unngå dumme suspensjoner og skader blir viktig.

Den lille nedturen kommer i løpet av mars, frykter jeg - men den må være kort. Med Englands beste supportere rundt seg og støtte fra LUSCOS, tror jeg på det beste.

gått over forventning for min del. Etter den fantastiske Leicester-kampen er det umulig å ikke drømme om opprykk, sågar direkte.

Som trener er det umulig å ikke se ting med de brillene: Ansettelsen av Daniel Farke er det beste de har gjort på det området på veldig lenge - utenom Bielsa, såklart. Farke står for en fotball som kler oss. Og han har bevist at kan denne ligaen, sågar å rykke opp fra den.

Jan Erik Sørnes (Ålesund)

Årets sesong ser ut til å bli et oppgjør mellom fire lag når det gjelder direkte opprykk, der Leicester for øyeblikket er i førersetet. Leeds, Southampton og Ipswich er rimelig jevne. Jeg tror det blir en kamp helt inn.

Man må da være fornøyd med årets Leeds-sesong så langt, spesielt etter den turbulente sommeren og innledningen på sesongen. I 2024 har det jo vært strålende. Meget gode defensivt og det scores mål i hver eneste kamp.

Sentrale spillere har vært Rodon, Ampadu, Kamara. Summerville, James og Gnonto. Unggutten Gray har også vært strålende i perioder, sin unge alder til tross.

Det ble ikke handlet inn annet enn en ny høyreback i januar-vinduet, så Farke må klare seg med den stallen han har resten av sesongen.

Farke og hans trenerteam har virkelig fått sving på sakene. Det hersker en ro og positivitet i gruppen for tiden. Spillerne har, spesielt etter nyttår, spilt på seg tonnevis med selvtillit som kan være gull verdt i avslutningen av sesongen.

Jeg tror mulighetene til direkte opprykk er store. Nøkkelen er defensiv trygghet og effektivitet i angrepsspillet.

Laget er godt organisert, har god moral og en voldsom arbeidsinnsats. Offensivt må vi håpe at laget fortsetter å score mye mål og sette press på alle våre motstandere fremover.

Jeg tror dette går vegen!

Eirik Schulze (Kristiansand)

Det er vanskelig å ikke være fornøyd med sesongen så langt. Imponerende omstilling fra kaoset i sommer til å mønstre et veldig solid Championshiplag. Her har Daniel Farke overgått mine forventninger. Jeg har i grunnen lite å sette fingeren på, annet enn effektiviteten i enkelte kamper. Ingen lag er egentlig bedre enn oss, men de kampene vi ikke klarer å drepe blir alltid skumle i denne divisjonen. Fornuftig januar-vindu med Roberts inn.

Høydepunktet må være Leicesterkampen i slutten av februar. Det så ut som Elland Road på sitt aller beste. Det var også et ordentlig statement, som jeg tror gjør at vi rykker opp til slutt. Dette basert på de kvalitetene jeg har sett i laget i år (slått blant annet Ipswich og Leicester to ganger), og evnen til å vinne jevne kamper. Vi har en «X-faktor» både bakover og fremover på banen. Vi har vært ganske heldige med tanke på skader i år. Det er viktig at Rodon, Ampadu, Summerville og Rutter holder seg friske, disse er nøkkelspillerne som kan få oss opp.

«The Leeds way» - altså evnen til å rote det til for oss selv - skal vel alltids ha et ord med i laget. Men jeg tror dette laget er godt nok til å klare Topp 2. Farkes erfaring gjør forhåpentligvis at vi ikke blir stresset ved et tap eller to.

Arne Flatin (Ulsteinvik)

Det ser unekteleg veldig lyst ut no med superform i 2024 og sterk opphenting mot ligaledar Leicester nyleg. Den flyten vi har akkurat i skrivande stund, den kan vel ikkje vare til evig tid?

Lang erfaring som Leeds-supporter har vel vist akkurat det, at det blir bråstopp på eit eller anna tidspunkt. Inntil vidare er det likevel berre å nyte seiersrekka og spelet vi viser både defensivt og offensivt.

Vi har ein stall med «X-faktor»-spelarar. Offensivt er det særleg Summerville og Rutter som har vore det. Også Gnonto, James, Bamford!! og Piroe har vist det i periodar. Defensivt er Meslier stort sett veldig bra. Rodon og Ampadu har vist klasse. Kamara er god på midten - og Gray viser at potensialet er enormt.

Daniel Farke har gjort denne jobben før. Greier vi å halde stimen oppe og riste av oss Ipswich (og Southampton) kan det bli direkte opprykk. Kjedeleg blir det garantert ikkje…

Eg trur og håper på opprykk. Spelarane som har vist klasse så langt i sesongen må fortsette med det. Fordelen med å ha mange strengar å spele på offensivt er at dersom ein ikkje har dagen er det alltid ein annan som kan stå fram og gjere «jobben».

Vi kryssar alt vi har av fingrar for at dette blir ein opptur etter ein tung sesong i Championship.

Tommy Knarvik (Straume)

Leeds United har vært stabile og gode så langt i sesongen. Det virker som om Farke har funne en godt balansert tropp med unge spillere og noen erfarne som holder ting sammen. Troppen virker

veldig konkurransedyktig også, har en del å velge mellom over hele linjen. Spesielt når en ser at både Cooper og Bamford ikke alltid er i lag oppstillingen.

Vi har en bra stopper-duo med Rodon og Empadu. Sterk gjeng fremover med Summerville, Gnonto, Piroe og Rutter. James, Bamford og Gelhardt er gode folk å ha hvis noen skulle bli skadet i den spennende perioden fremover.

I Championship så handler det mye om momentum og flyt. Virker som Leeds har det akkurat nå. I skrivende stund: Ubeseiret på 11 kamper i alle turneringer er et klart tegn på at Leeds er i støtet.

Daniel Farke har vært på dette før med Norwich, så han har erfaring og rutine som manager til å skaffe opprykket på første forsøk. Mener troppen skal være sterk nok til å klare opprykket uten

Arve Fuglum

(Hamar)

Etter de første ni ligakampene i 2024 er det jo helt umulig å ikke være fornøyd. Resultatmessig er det perfekt, og spillemessig er det også all grunn til å juble. Daniel Farke brukte høsten, ja helt fram til nyttår, på å få maskineriet til å gå problemfritt. Og de poengene som ble tapt da, de fleste borte, er det eneste som gjør at jeg fortsatt er nervøs for at dette skal ende med tredje/ fjerdeplass og play off. Leicester har virket umulig å ta igjen, og både Ipswich og Southampton har vist seg som svært kapable konkurrenter.

Når dette skrives, er det kun minutter siden Leicester-kampen var ferdig, og det er naturligvis en viss fare for at euforien etter seieren gjør meg mindre rasjonell og analytisk enn godt er, men: Jeg kan liksom ikke forstå annet enn at Leeds rykker opp. Ja, jeg lar meg noen ganger frustrere over Piroe og Gnonto som gjør dårlige valg og søler bort store muligheter. Fortsatt synes jeg Leeds ikke får så mye ut av sin kampdominans som laget burde, og fortsatt brennes sjanser som får meg til å fortvile. Men arbeidsmoralen, enkeltspilleres kapasitet og Farkes ro gjør at det likevel ender med tre poeng. I skrivende stund altså ni av ni mulige i ligaen i 2024.

En annen ting som forsterker troen på opprykk er troppen. Den er slagkraftig, og med Bamfords gjenoppstandelse gjør det heller ingenting at januar-vinduet ble lukket på Elland Road uten de helt store bevegelser. Spillere kan bli skadet, vi kan få suspensjoner, men det vil alltid være noen å sette inn som ikke svekker laget.

Nå har jeg nok vanskeligheter med å skille tro fra håp når det gjelder opprykk. Fortsatt er det ikke mer enn et lite feilskjær eller to som skal til før vi må

store forsterkninger i vinduet. Tatt i betraktning at alle de viktige holder seg skadefrie.

Når en ser på terminlisten nå fremover, så er det et ganske overkommelig program. Southampton virker også sterke med bare ett tap på de siste 27 kampene. Jeg tror de blir nok den største motstanderen for Leeds. Leicester tror jeg det ikke er så mye å gjøre med. Vilt scenario hvis alt skal bli avgjort på siste kamp mot Southampton på Elland Road 5. mai.

Nøkkelspillere er definitivt Gnonto i angrep og Ampadu og Rodon i forsvar. Viktig å ha et bunnsolid forsvar.

Jeg har troa - Leeds United i Premier League til 2024/25-sesongen.

ned til fjerdeplassen på tabellen igjen for å finne Leeds. Motargumentet er at heller ikke Ipswich eller Southampton kommer til å spille resten av sesongen uten poengtap. Og nå som Leicester er slått for andre gang - hvorfor skal det ikke være mulig å ta igjen dem også?

Så - hva må til for at det vi ønsker oss skal skje? Fortsette, fortsette, fortsette. I akkurat samme stil. Og der synes jeg Daniel Farke har fått spillerne med seg. Juble for seire, men aldri hvile på laurbærene. Nullstille og jobbe for hver eneste ball, hvert eneste poeng. Da går dette. Men jeg har ikke glemt den første Bielsa-sesongen, da alt så rosenrødt ut til noen uforklarlige tap helt på tampen av sesongen. Akkurat det husker Farke også, hans Norwich rykket ifra og opp, mens vi røk i play-off, selvsagt.

Men det skjer ikke nå. Det gjør ikke det, vel?

Eirik Bakke (Sogndal)

Eg er veldig fornøygd med korleis laget har utvikla seg. Farke har bygd èin veldig tydeleg identitet og eit sterkt kollektiv på veldig kort tid. Leeds United er eit ungt uredd lag, spelar på sin måte uansett kven dei møter.

Det er mange spelarar som har tatt store steg. For meg så står Archie Gray fram som èin diamant. Veldig spennende ung spelar som ser ut som han har spelt fotball på dette i nivået i mange år. Leeds må gjere alt for å kunne bygge laget rundt denne gutten.

Leeds kjem til å rykke opp direkte saman med Leicester. Vi har alt i eigne hender og utviklinga i laget piler oppover.

Stemninga og den 12. mann på Elland Road er èin annen viktig faktor som gjer at eg har trua på det det går vegen.

Det er ingen tvil - Leeds United høyrer heime i Premier League.

Tom Buer (Lillestrøm)

Sesongen hittil har vært utrolig bra. Etter en litt treg start har laget vist seg som uslåelig de siste kampene. Vi ser rett og slett mye bedre ut en motstandere vi møter.

Når man ser tilbake, så er noen av tapene våre helt utrolige og unødvendige. Men sånn er jo fotball.

Vil dra frem viktige nøkkelspillere som Ampadu, Rodon, Summerville og Rutter. Også Archie Gray, som stort sett er brukt i en uvant backposisjon. Han blir en stor spiller vi kan få glede av i mange år om vi rykker opp. Redd slike spillere forsvinner om vi ikke går opp.

Daniel Farke kan bli vår neste frelser, og er snart like populær som Bielsa. Grepet med å hente ned Ampadu i forsvar og gjøre laget enda med kompakt, er genialt.

Ser ut som Farke kan Championship og satt sammen laget vårt utrolig bra. Vi holder tett bakover og skaper utrolig mye fremover. Skal det være noe minus på Farke, så er det trege bytter.

I skrivende stund er det 13 kamper igjen (39 poeng), fire lag kjemper om to direkte opprykksplasser. Vi har sju hjemmekamper igjen, noe som gir oss en fordel.

Holder vi oss skadefrie på viktige spillere, rykker vi opp. Jeg tror vi allerede kan feire opprykket hjemme mot Blackburn 13. april - så husk å booke fly folkens!

Dag Vidar Kristoffersen (Drammen)

Nettopp nå er vi seks poeng etter Leicester. Vi kommer stadig nærmere, nærmere enn jeg trodde etter starten. Farke har kombinert et solid lag med bra fart framover og solid backllinje. Tankekors at de to som startet sentralt på midten spiller nå i bakre ledd.

Laget ser gode ut på overganger, men sliter med lag som ligger lavt. Selv om man har scoret i de fleste kampene, mangler man fortsett en solid spiss som leverer. Bamford er skjør. Andre alternativer er ok championship-nivå, ikke mer.

Venstreback-posisjonen er fortsatt for utsatt. Sentralt på midten er det solid, men mangler kanskje litt smartness. Summerville har levert og Rutter svinger fra toppnivå til kamper han mister ballen for mye. Morsomt å se Gray junior, tredje generasjon i Leeds. Archie blir en toppspiller. Håper han fortsatt blir og at klubben ikke igjen må selge gullet. Vi står foran en spennende avslutning.

Hvis vi husker tilbake til sommeren og tidlig høsten, så var det ikke mye som tydet på at vi skulle være på opprykksplass i februar. Farke har

imponert i sitt arbeid! Han satte tidlig standarden i sitt lederskap i Gnontosaken. En spiller som for øvrig virker å trives bedre og bedre i klubben! Han har på ganske kort tid klart å sette en 11-er som vinner mange kamper på rad, og som presterer stabilt. Og da får vi enkeltspillere som skinner.

I den flyten vi er nå (rett etter Leicesterkampen) er det lett å være raus med skryten, men den defensive tryggheten har gitt oss mange poeng. Å flytte Ampadu ned i forsvaret har gitt laget en ny dimensjon, både med og uten ball. Gruev har overbevist min skepsis! Sentrallinja er sterk, og med Gray har vi alle fått en ny yndling. Hvem av oss så han som back for noen måneder siden? Leeds-gutt i generasjoner. Kanskje lillebroren Harry blir venstrebacken vi trenger?

Thor-Rune Haugen (Oslo)

I skrivende stund har jeg nettopp sett Leeds slå ligaleder Leicester og ta sin niende strake ligaseier. Jeg må nok erkjenne at det er vanskelig å tøyle optimismen.

Med alle forbehold om hva som måtte ha skjedd fram til dette leses, blir jeg sittende med en stor mengde stolthet av den overveldende fighterviljen laget har vist siden nyttår. Det var lite action i januar-vinduet, men det var jeg egentlig forberedt på. Stallen er god nok til opprykk og da blir det viktigere å styrke stallen til sommeren hvis vi fikser det

opprykket jeg tror veldig på akkurat nå. Samtidig tenker realisten i meg at vi ikke må stirre oss blinde etter et eventuelt opprykk.

Nivå-forskjellen på de to øverste divisjonene begynner å bli større. Vi kan ende opp med at de tre som rykket opp i fjor kan rykke rett ned og vice versa. «Heiseklubbene» sin tidsalder kan fort bli regelen og ikke unntaket de kommende årene. Det er det nivået vi må heve oss over.

Vi visste at Farke er en racer på dette med opprykk, men har slitt med å levere i Premier League. Det er kanskje mitt største spenningsmoment hvis vi går opp. Men ja, Farke har imponert meg stort samtidig som flere spillere har opplevd delvis uventet, men desto mer gledelig fremgang. Jeg vil tro de to tingene henger sammen.

Uansett: Jeg tror vi rykker opp og at vi er bedre rustet enn i 2020. Ikke minst fordi vi har en manager med en plan B (pluss C og D, vil jeg tro). Det var på det punktet Bielsa-drømmen ble pæreformet - uansett hvor glad vi ble (og fortsatt er) i ham. Bielsa ble dessverre for en-dimensjonal, rent taktisk.

Statistikk forteller oss også et faktum at med Bamford på banen så tar vi mye poeng. Den gutten må holde seg frisk, for hverken han eller laget tåler den skadefrekvensen han har. Som igjen betyr at Bamford for ofte må spille seg i form. Vi scorer for lite med tanke på ballinnhav og i forhold til sjanser vi skaper.

I stort så ser man hva tillit betyr for fotballspillere, også i Leeds! De fleste av oss så ingen stor framtid for blant annet Meslier eller Bamford i vårt kjære Leeds etter nedrykket. Nå er vi vel enig i at de bør holde seg frisk?

PS! Har fått meget god eksperthjelp til betraktningene over av mine onkelgutter Magnus (12) og Johannes (10)!

Roger Finjord (Alta)

Brede Tokvam (Bergen)

Det er vanskelig å vera anna enn fornøyd med sesongens forløp gitt den tøffe starten med spillerflukt, sein ansettelse av manager og overganger satt på vent til langt ut i vinduet.

Det vil med all sannsynligheit bli satt poengrekord for Topp-2 laga i Championship i år. Poengsnittet hittil og underliggande data og tall indikera at poengfangsten til Leeds er omtrent som fortjent, mens både Leicester, Southampton og Ipswich har overprestert voldsomt og tatt over 10 poeng meir enn prestasjonane deira

egentlig fortjena. Over tid er «regression to the mean» nesten uunngåelig, noko som er godt nytt for Leeds. Slik eg ser det er vi det beste laget i divisjonen, og det bekrefta tallenes tale.

Eg trur vi rykker opp. Eg meiner vi har den sterkaste førsteelleveren, ein benk som gir taktisk fleksibilitet og muligheiten til å endre eit kampbilde. Klarer vi å halde Rodon, Meslier og Ampadu skadefrie så føler eg meg trygg på me fortsetter formkurven og at vi spela Premier League i 2023/24. Desse er våre viktigaste menn.

Lad os lige trække vejret engang!

Den ene kamp efter den anden. Uge efter uge. Championship-sejr over Leicester og FA Cup mod Chelsea på Stamford Bridge. Hvad er det vi oplever lige nu?

Tekst Jørn Simmenæs

En gang imellem er det godt i livet at stoppe op og mærke efter. Nok noget vi i den travle hverdag ikke er så gode til. Jeg blev lige ramt af lysten til at stoppe op og kigge udefra og ind på Leeds United. Droppe fan-kasketten, hvis overhovedet muligt…!

Min hurtige tanke er, at vi på ingen måde kunne tage det for givet, at vi pt.

ligger nr. 2 og på ingen måde kunne forvente den måde, vi spiller fodbold på. Vi har på ingen måde kunne forudsige, efter en kaotisk og turbulent sommer med spillerflugt, at vi med Daniel Farke så hurtigt har kunnet samle et konkurrencedygtigt hold, der har vundet de sidste 9 kampe i træk. Måske mest oplagt at vi lå i midten af CS!

Både fodboldkompetente eksperter og vi fans kunne med rette stille store spørgsmålstegn i sommers, da det hele efter nedrykningen eksploderede og lagde os i ruiner. Vi stod længe uden manager og uden spillere - i den grad alarmerende op mod en tidlig sæsonpremiere i august. Efter flere managers fra udlandet, valgte Leeds ledelsen at satse på en manager med stor CS-erfaring fra sin tid i Norwich.

Det er helt sikkert den bedste beslutning i mange år, efter dyrekøbte satsninger på Jesse Marsch, Javi Gracia og Big Sam. Farke´s store kendskab til Championship har gjort den store forskel – kun få managers fra udlandet kender hårdheden, de mange kampe og udfordringerne i CS.

Mit skriv behøver ikke at blive meget længere, jeg vil blot udtrykke min glæde over det vi oplever lige nu, med stor kærlighed til livet i Championship mod “ægte” engelske klubber. At blive i nu’et og nyde det, inden vi måske rykker op og skal måle os med saudi-klubber med utømmelige midler og igen blive en del af VAR!

Tusind tak til LUSCOS for at repræsentere Danske Fans af Leeds United og tak for jeres altid store indsats for os fans. We Love You Leeds.

Stor ståhei da Leeds innviet nytt Oslo-sted

Over 300 Leeds-supportere fylte utestedet Carls i Oslo når LUSCOS kalte inn til fest.

Tekst Kjell Bjørn Vinje

Det er ikke bare i Leeds den skandinaviske supporterklubben inviterer til fest. En fredag i februar overtok LUSCOS og Leeds-folk det nyåpnede stedet Carls ved Carl Berners plass i Oslo. Folk kom både fra nært og fjernt for å være med på festen.

Flere gjester

Og det ble litt av en fest. At Leeds vant 0-1 borte mot Bristol City på den største flatskjermen de fleste av oss har sett gjorde også sitt for stemningen.

LUSCOS hadde et variert pre match-program med intervjuer med ex-spiller Gunnar Halle, tv-fjes og forfatter Olav Viksmo Sletten, supporter-legenden og æresmedlem Ray Tørnvist og fotballekspert Jan Erik Sørnes.

Gunnar kunne forresten hilse til Leeds-folket på Carls fra Kristoffer Klaesson, som han hadde en lengre telefonsamtale med tidligere på dagen.

Vår egen Øyvind «ØBS» B. Skaare stod for musikken.

Vidar «Leeds» Eilertsen gikk til topps på LUSCOS-quizen foran Jomar/Kirsti Gjernes og Kristian Kleiven på de neste plassene.

Populært var også utdelingen av restopplaget av «War of the roses»-trøyene fra Manchester United-kampen sist sommer.

Det startet med Leeds

Oslo Whites og LUSCOS faste Oslo-sted er fortsatt Dr. Jekyll’s i sentrum. Men denne fredagskvelden ble Leedsfolk spesielt invitert av Thorkild Gundersen, som er gründeren bak Carls.

«Thork» kunne fortelle at Leeds United er den egentlige årsaken til at han sammen med venner og forbindelser etablerte Carls.

Anders og Gunnar

- Jeg skulle til byen å se Leeds mot Stoke i viktig opprykkskamp i juli 2020. Sammen med andre Leeds-fans havnet jeg i kjelleren på Scotsman, da Dr. Jekyll’s og alt annet var stengt. Der satt vi. 50 Leeds-fans fordelt på sju-åtte sofagrupper med sju-åtte skjermer, spredt utover. Det ble en fantastisk kveld. Våre helter banket inn fem mål og jubelen stod i taket. Jeg hadde øyekontakt med Cato (Visdal Mikalsen), som dro i gang en sang på et annet bord. Vi feiret - men vi feiret litt hver for oss, rundt hver vår skjerm. På trikken hjem ble jeg sittende å tenke; Hvorfor finnes det ikke et stort utested, som tar fotballfans skikkelig på alvor? Som har EN diger skjerm, og et fett lydanlegg, hvor vi kan sitte tett sammen og dele opplevelsen, forteller Thorkild.

Dette ble faktisk starten på det som i dag er «Carls».

- Det startet der i kjelleren. Leeds var på vei til Premiership og jeg hadde en ide. Jeg tegnet et utkast til et sånt lokalepå frihånd. Og så gikk jeg på jakt etter investorer og lokale. Vi fant et fantastisk bygg. En gammel fabrikkhall på Carl Berner, med høyt under taket og masse plass. Skikkelig engelsk feeling. Bricks, beer & football.

Det tok tid å finansiere og rehabilitere fabrikken. Men Thorkild og resten av gjengen bak ga ikke opp gjennom Covid-år og andre utfordringer.

LUSCOS fellestur Leeds United – Leicester City

Tekst Kirsti Gjernes

Fredag 23. februar reiste en gruppe på 28 spente deltakere fra hele landet + reiselederne Jomar og meg selv, fra Gardermoen over Nordsjøen for å bivåne storkampen Leeds United –Leicester City.

Deltakerne bestod denne gangen av brødre på tur, storfamilier, vennepar, alenereisende, far m/sønn og far m/sønner. Yngstemann var 13 og eldstemann 58-modell, så god spredning i gruppa. Det var førstereisene, en del som hadde vært i Leeds på egenhånd og det var også gjengangere på fellestur. Så en herlig blanding.

Vi landet i pent vær og null snø og 8 grader, så alt lå til rette for at turen skulle bli bra. Bussen var på plass da vi landet, så alt gikk radig og vi kom oss unna den verste trafikken over The Pennies. Vi rakk med god margin både å sjekke inn på hotellet vårt, Clayton, og nyte en god tørstedrikk før vi tok beina fatt på veien opp til Elland Road.

Det kom frem ganske tidlig at vi hadde en 13 år gammel Tottenham-fan og en Leicester-supporter med på turen. Mr. Silverfox har flere LUSCOS-fellesturer i lomma og reiser rundt på mange fotballturer sammen med broren sin, en ihuga Leeds-supporter. Mr. Silverfox fikk seg en skikkelig opptur da vi oppdaget at Revebussen sto på utsiden av hotellet og han fikk anledning til å ta et bilde med en av sine helter. Så for hans del var turen allerede reddet.

Stemningen i Leeds-loungen var til å ta og føle på! Denne gangen kom Steve Hodge, Neil Aspin, Noel Whelan, Jon Newsome, John Hendrie og Mel Sterland innom loungen for å fortelle oss om sine tanker før kampen. Nervene lå på utsiden på flere av oss og når vi fikk

benket oss i høyden på East Stand var det godt å få kjenne på fellesskapet med god sang før kampen ble sparket i gang.

15 minutter etter at kampen hadde startet, ga vi bort en helt unødvendig corner med det resultat at vi ble vitne til at ballen lå i maskene bak Meslier. Hva skjedde?? Skulle dette bli kampen som bryter den fantastiske seiersrekka vi har vært vitne til de siste 8 kampene? Hadde vi ikke lært? I kampen videre lå vi litt på hæla og gutta fikk ikke til veldig mye, Leicester sto lavt og det var vanskelig for oss å få til mye produktivt spill, selv om vi ved et par anledninger absolutt hadde sjanse til nettkjenning. Andre omgang startet som første sluttet og etter 15 minutter så lå ballen igjen bak Meslier, men vi sendte en takk til en eller annen for det ble dømt offside. Men dette satte en skikkelig støkk i oss …

I det 64. minuttet tok Farke en god avgjørelse og byttet ut Gnonto og Piroe med James og Bamford uten at det gjorde store utslag der og da. Firpo fikk slippe etter 73 minutter og Roberts kom på banen. Når det var 15 minutter igjen på klokka så var Hr. Reiseleder ganske enig med fruen om at dette ville bli vanskelig å snu og at et tap muligens var i emning. Vi hadde nesten ikke rukket noe annet enn å sutre litt, så BOOM, der lå ballen i mål! Hva skjedde?? Roberts putta i det 80. minuttet og jubelen ville ingen ende ta. Jeg sa til meg selv at uavgjort, ja det kunne jeg leve med etter denne kampen … Heldigvis så ville skjebnen det annerledes og vår egenproduserte Archie puttet sitt første mål i det 83. minuttet og etter dette var vi alle i lykkerus og mange klarte ikke helt å få med seg hva som egentlig skjedde 4 minutter på overtid da Bamford vakkert styrte frisparket fra James på ekte «hockey-vis» i mål, med det resultatet at kampen endte 3-1! Dessverre så har EFL i ettertid frarøvet Archie sitt første mål og nå står det oppført som selvmål, men jeg har ingen problemer med å tilegne denne scoringa til Archie <3

Hvordan er det mulig! Vi snur en kamp vi ikke er helt påskrudd i, vi ligger under til det gjenstår 10 minutter av kampen og så vinner vi 3-1! Det var helt vilt på Elland Road, ingen ville gå hjem og den gleden gutta våre og Farke viste etter kampen var helt magisk og rørende! Rekka med 9 seiere på rad var tangering

av en gammel rekord. Vi må helt tilbake til sesongen 1931-32 for å finne samme prestasjon!

På turen tilbake til hotellet og byen svevde vi på skyer og selv om Mr. Silverfox ikke fikk det resultatet han inni seg håpet på, så gratulerte han oss alle raust og var fornøyd med kampen tross resultat.

Lørdagens program var satt opp med felleslunsj på Bibis, hvor vi hadde invitert Tony Dorigo og Kris Klaesson. Farke hadde gitt gutta et par fridager, så Kris dro hjem til Oslo, men Tony kom.

Tony er veldig engasjert og han har mange historier å fortelle både om nytt rundt klubben og ifra tiden som Leedsspiller. Han svarte villig på spørsmål og de som ville ta bilde fikk det. Lunsjen strakk seg ut til 3,5-4 timer før vi brøt opp og Tonys tilbakemelding etterpå var at han hadde storkoset seg. Resten av lørdagen var til egen rådighet og alle hadde noen å henge med. Nye bekjentskaper ble stiftet og gjengen koset seg masse.

Søndagen var det omvisning på Elland Road som sto på programmet, og været var fortsatt bra, så vi tok bena fatt denne dagen også. Det er en deilig tur på ca. 30 minutter i rolig gange fra Clayton for de som lurer.

Etter omvisning var det tid for turens andre felleslunsj, denne gangen på The Griffin. Her kjørte vi en helt uhøytidelig quiz etter maten med premier til de tre beste lagene. Det var planlagt

fellesmiddag på Fazenda senere på kvelden med egentid mellom lunsj og middag. Ikke helt overraskende så satt vi fortsatt på Griffin når det nærmet seg middag. Det forteller oss bare at fellesturer skaper fellesskap og at deltakerne koser seg med nye bekjentskaper.

Mandagen var lagt opp til egentid og noen dro til York, noen vandret gatelangs i Leeds, noen shoppet og andre ble bedre bevandret i Leeds’ vannhull av forskjellige slag. Det var ikke noe opplagt program, men de som ønsket å spise sammen på TGI kunne møte opp der, og det gjorde ganske mange.

Tirsdag morgen var det avreise, bussen var på plass tidlig og tok oss trygt til Stockport, alt gikk som ønsket. Må også få fortelle om en morsom opplevelse vi hadde i køen før sikkerhetsbåndet. Vi står og blomstrer i køen, fortsatt ikke landet helt etter fredagens opplevelse og der kommer det en sikkerhetsoffiser bort og sier til oss at alle Leeds-supportere har VIP adgang i dag, og så ble vi sluppet inn på Fast-tracken foran hele køen. Flyet var før ruta si og landet lenge før tiden. Så ALT gikk på skinner fra vi møttes på Gardermoen til vi igjen var der, med 3 poeng og en ny Leeds-supporter med oss!

For Noah fra Stavanger har nå blitt en dedikert Leeds-supporter og jeg benyttet muligheten til å få et lite intervju med han:

Noah, du var Tottenhamsupporter før du kom til Leeds - hadde du vært det lenge? - Ja jeg hadde vært Tottenham fan helt siden Champions League-finalen mot Liverpool i 2019.

Og hvorfor skiftet du til Leeds? - Jeg skiftet til Leeds etter at jeg kom til byen og spesielt da jeg var på Elland Road og hørte atmosfæren, og jeg likte også byen og supporterne godt.

Har du allerede fått en favorittspiller på Leeds? - Ja jeg det har jeg og det er Ampadu.

Har du noen kamerater eller vet du om noen andre enn pappa som

er Leeds-supportere der dere bor i Stavanger? - Ikke foreløpig, men det tror jeg endrer seg.

Hva var det gøyeste på fellesturen? - Jeg synes det gøyeste på fellesturen var selve kampen.

Har du lyst til å dra til Leeds flere ganger? - Ja! Det har jeg! Jeg har lyst til å dra til Leeds flere ganger.

Og med dette så takker reiselederne alle for en flott tur og håper at vi ses igjen på tur til Leeds, i Leeds eller på et eller annet av de utrolig bra oppleggene LUSCOS eller andre ildsjeler arrangerer i Oslo og ellers rundt i Norge i de forskjellige Whites avdelingene. Jeg vil si at bare det å møtes på en pub og se en Leeds-kamp på TV sammen med andre “påfugler” er helt gull.

Ta vare på hverandre.

We are Leeds (family) and right now we are on the top of the world <3

MOT

*Bilder er lånt av de forskjellige deltakere.

LUSCOS Glade Fond

Det ble i 2016 opprettet en komite som består av tidligere Leeds legende Gunnar Halle, tidligere styreformann i LUSCOS Tor Dalen, tidligere styremedlem Egil Betten og nåværende styremedlem Terje Dahl.

Vi fire vil behandle alle innkomne søknader til LUSCOS Glade Fond, hver sesong framover. Hvis du/dere har søkt tidligere uten å vinne frem, er det fullt mulig å søke på nytt.

Hensikten er å kunne gi en eller flere Leedssupporter og LUSCOS-medlem f.eks en gratis tur til Leeds og hjemmekamp på Elland Road, kampbilletter til en eller flere LUSCOSmedlemmer som fortjener det, en Leeds-drakt med navn og nr. til en som ikke har det fra før og fortjener en oppmerksomhet, eller andre Leedsrelaterte ting dere ønsker å hedre noen med.

Søknaden kan for eksempel være følgende:

• Gi en oppmuntring i hverdagen til en som har opplevd noe motgang i livet.

• En ildsjel som stiller opp for LUSCOS på alle mulige måter og/eller bidrar i Leeds for våre medlemmer og som hadde fortjent en ekstra honnør for sin innsats for LUSCOS og Leeds United.

• En ung gutt eller jente som ønsker å oppleve sine helter på nært hold. Han/hun kan da på en måte bidra til at kanskje LUSCOS får litt ekstra rekruttering pga. sine opplevelser på en tur til Leeds.

• Eller rett og slett gi en gave til et LUSCOSmedlem som du syntes fortjener det.

Hvis du kjenner en som du mener fortjener en oppmerksomhet som dette, så send en søknad til LUSCOS Glade Fond. Det er ingen søknadsfrist.

Send søknaden til: terje@leedsunited.no

Ved spørsmål ta kontakt med Terje Dahl på tlf: 90530902

Hilsen komiteen for LUSCOS Glade Fond.

Tekst Styret

Vi gir mennesker en bedre arbeidsdag!

Toma er en ledende Facility-leverandør i Norge og Danmark. Vi er ca. 4000 dyktige medarbeidere innenfor tjenesteområdene kantine, personalrestaurant, renhold, eiendomsdrift, vakthold, forpleining og posttjenester.

Våre fokusområder er skreddersydde leveranser med høy kvalitet og gode brukeropplevelser. I Toma strekker vi oss langt for å gjøre våre kunder fornøyde.

Har du eller noen du kjenner behov for våre tjenester?

Ring 09090 eller besøk oss på www.toma.no

LEEDS UNITED DIARY

Leeds’ tidligere midtbanegigant, Kalvin Phillips, avslutter et mislykket opphold i Manchester City, og lånes ut til Londonklubben West Ham.

Leo Hjelde til Sunderland - det ble i dag klart at den norske midtstopperen fortsetter karrieren hos Championship-konkurrent Sunderland.

Leeds skal ha bedt om å låne Ben Godfrey (26) fra Everton, men må forvente konkurranse om backen.

På syv-årsdagen for å ha signert for Leeds sender Pontus Jansson en hilsen til Leedsfansen i sosiale medier: “Some years we had <3”

Leicester-spiller Harry Souttar ville, men klubben nektet å forsterke en oppryksrival. Derfor fikk Leeds avslag på sitt deadline day-forsøk på 25-åringen. Skotten med landskamper for Australia har floppet etter overgangen fra Stoke.

FA Cup-kampen mot Plymouth på Elland Road ender med et skuffende uavgjortresultat, etter at Leeds hadde ballen i mesteparten av kampen.

22 år gamle Jack Jenkins forlater klubben, og går til Halifax Town. Klubben spiller i National League, nivået under League Two.

Etter at Ayling, Spence og Hjelde har forlatt Leeds, har Blackburn fått et blankt avslag på å få låne Liam Cooper (32) for resten av sesongen.

Keepertalentet Rory Mahady er tatt ut til Skottland U19, som skal møte Tyrkia og Latvia. 17-åringen kom fra Celtic sist høst.

LUSCOS holder stor fest på Carls i Oslo, hvor de viser Bristol City - Leeds. Leeds vinner kampen 1-0 etter mål av Willy Gnonto. Stor stemning blant over 200 fans.

”Silly season” og overgangsryktene florerer. Leeds, Feyenoord og Brentford er interessert i Conor Roberts (28), Burnleys walisiske høyreback. Andre navn som nevnes som Leeds-aktuelle fra gode kilder er Neco Williams (Nottingham), Ben Johnson (West Ham), Harry Souttar (Leicester) og Daiki Hashioka (Sint-Truiden). Leeds’ fokus er på høyreback!

På “Deadline Day” bekreftes lånet av Conor Roberts fra Burnley ut sesongen. Roberts sier selv at han håper at Leedsoppholdet kan bli gjort permanent. Samtidig låner vi ut Ian Poveda til Sheffield Wednesday resten av sesongen (da går kontrakten hans ut), mens unge Sean McGurk selges til Swindon. Mens Leeds brukte £35 millioner i januar-vinduet i fjor, er årets utgift 0 kroner og en enslig spiller inn på lån!

Feyenoord-sjef Arne Slot avslører at de har forsøkt å hente Crysencio Summerville “hjem”, men en prislapp på minst £30 mill. gjorde det umulig.

feb.

Gus Poyet (i dag landslagstrener i Hellas) hevder at Leeds-fansen nok vil ha han tilbake etter et spesielt forhold mellom de. 56-åringen fra Uruguay var ass. manager under Dennis Wise i 2006/07.

Både Leeds, Cardiff og Blackburn ønsker å låne Liverpool-forsvarer Nat Phillips (26).

Ex-Leeds Jack Clarke skal visstnok være ønsket av Lazio, som har budt 16 mill. euro til Sunderland. Luton skal også ha sjekket Clarkes tilgjengelighet.

Gus Poyet - ex ass.manager i Leedssignaliserer at han er villig til å forlate jobben som gresk landslagstrener til fordel for Irland.

LUSCOS er med når Leeds-helter skal hedres. I dag er det kjent at LUST skal bruke en av veggene på The Holbeck for sin neste Leeds-mural. Kunsteren Nicolas Dixon skal male, mens LUSCOS er med på å finansiere. Foreløpig hemmelig hvem som skal på veggen!

feb.

Unggutten Charlie Cresswell får pris fra PFA for hans bidrag til Englands U21s europamestertittel sist sommer.

Leeds forhandler om ny kontrakt med Jamie Shackleton, som er kontraktløs til sommeren: Det sies at Farke er hissig på å ha med 24-åringen videre.

Jack Harrison er “really happy” i Everton, og antyder til evertontv at en retur til Leeds ikke er hans plan og ønske.

Leeds har fulgt Wolves-spissen Matheus Cunha helt siden Bielsas dager. Ryktene sier at Leeds vil prøve seg på nytt til sommeren.

Joe Rodon (7,4 rating), Junior Firpo (7,7) og Dan James (7,9) har fått plass på WhoScored sitt månedens lag for januar, sammen med bl.a. ex-spillere Jake Livermore (7,6) og Jack Clarke (7,8).

Matheus Cunha

Samlet inn av Andreas Milde, Anders Palm og Kjell Bjørn Vinje

Liverpool ønsker å hente Raphinha fra Barcelona i sommer og skal være villig til å betale rundt £60 mill. Tottenham skal også være interessert i 27-åringen.

Overgangsvinduet er stengt, men YEP mener å vite at Ben Brereton Diaz (på lån til Sheffield United fra Villareal) er en ønsket mann når jakten på forsterkninger starter. Men konkurransen er ventet å bli tøff om angriperen født i England og har landskamper for Chile.

Leeds vinner solid 4-1 i omkampen borte mot Plymouth - og er klar for 5. runde i FA-cupen. Gnonto, Summerville, Rutter og selvmål sørger for målsusen.

Leeds henter Jordan Miles som ny “Head of Recruitment”. Han kommer fra Aberdeen - og har hatt tilsvarende roller i West Ham, Derby og Ipswich.

8. feb.

Unge Lewis Pirie signerer sin første proffkontrakt med Leeds. 16-åringen kommer fra Aberdeen. Spissen har imponert stort både i klubb og på aldersbestemte skotske landslag.

Både Bamford og James nominert som månedens spiller i januar av PFA.

feb.

Everton vil starte forhandlinger om en permanent overgang for Jack Harrison.

Daniel Farke mottar prisen som Månedens manager i Championship, etter at Leeds gikk ubeseiret gjennom januar.

Yorkshire-nabo Rotherham blir enkel match for Leeds hjemme. 3-0 etter mål av Bramford og Summerville (2). 18 kamper uten tap på hjemmebane. Ikke skjedd siden Don Revies dager i 1973/74.

Ex-spiller Ian Lawson dør i en alder av 84 år. Lawson kom til Leeds i 1962 fra Burnley, var en sentral brikke i Don Revies “nye Leeds” som vant 2. divisjon i 1963/64. Det ble 11 mål i 24 kamper. Senere gikk turen til Crystal Palace, Port Vale og Barnsley.

Ex-spiller Ross McCormack (37) har signert en korttidskontrakt med Doncaster City, som spiller på 11. nivå.

Anført av Gnonto og Rutter vinner Leeds 2-0 borte mot Plymouth. Åtte strake seiere i en og samme sesong har ikke Leeds hatt siden 1931.

Ex-spiller Max Gradel er kaptein når Elfenbenkysten vinner Africa Cup etter å ha slått Nigeria i finalen.

Leeds-fansen stemmer fram Patrick Bamford som Socios Player of the Month for januar.

Andreplass på tabellen etter at Leeds vinner 4-1 over Swansea i Wales. Gnonto (2), Summerville og Piroe sørger for nettsusen.

Dan James vinner PFA Championship Fans’ Player of the Month for januar.

Paris St. Germain skal visstnok være interessert i Diego Llorente, som de to siste årene har vært på utlån til AS Roma. Det vil være en bedre deal for Leeds, som dermed kan droppe den avtalte lave prislappen for spanjolen.

Georginio Rutter er inne på EFLs “Team of the Week” etter mål og assist mot Plymouth.

Football Insider melder at Daniel Farke vil få en kraftig forbedret avtale som Leeds-manager om det blir opprykk til Premiership.

Roma ønsker å gjøre lånet av Diego Llorente til en permanent overgang. 30-åringen har blitt en nøkkelspiller, og det skal visstnok være fastsatt en pris på £4,3 millioner i låneavtalen. Leeds betalte £15 millioner til Real Sociedad for spanjolen tilbake i 2020.

Liverpool ønsker Archie Gray. Football Insider mener å vite at Leeds må selge 17-åringen dersom det ikke blir opprykk. Merseyside-klubben skal også være interessert i lillebror Harry Gray.

Unggutten Charlie Allen går til York City i National League på utlån. U21-vingen fra Nord-Irland har ennå ikke debutert for Leeds.

West Ham, Crystal Palace og Southampton er alle interessert i ex-spiller Jack Clarke. BBC skriver at Sunderland vil ha minst £20 millioner for 23-åringen.

Leeds’ unge gutter skal møte Liverpool hjemme 19. februar i kvartfinalen i FA Youth Cup. Leeds U18 har slått ut Norwich, Brighton og Sheffield U. på sin vei.

- Ingen tvil: Leeds rykker rett opp, melder ex-spiller og -manager Gary McAllister til YEP. Han regner med at laget er godt nok til å bite godt fra seg også i Premiership.

Lewis Pirie

Diego Llorente

- Jeg skal tilbake som en sterkere og bedre spiller, sier Lewis Bate som er på utlån til MK Dons. 21-åringen satser på å gjøre sine saker bra på utlån og komme tilbake til Leeds til sommeren for å kjempe om en plas i førstelagstroppen. Bate kostet £1,5 millioner da han sommeren 2021 ble hentet fra Chelsea.

Sevilla forsøkte seg i januar-vinduet å hente Wilfred Gnonto, skriver Estadio Deportivo. Men Sevilla-direktør Victor Orta, som i sin tid hentet italieneren til Leeds, fikk blankt avslag.

21. feb.

LUSCOS-medlem Kjetil Rekdal er ferdig som hovedtrener i den kypriotiske klubben Omonoia etter 42 dager i jobben.

22. feb.

Leeds henter Martin Diggle som ny Academy manager. Han kommer fra Liverpool, hvor han har vært head of coach development side sommeren 2019. Diggle har jobbet innen fotball i mer enn 15 år, og har i tillegg vært innom Bolton, Leeds Beckett University og The Football Association.

Ex-spiller Alex Bruce er ny trener i Salford. 39-åringen, har to sesonger som spiller og var en del av Sam Allardyce-team i Leeds. Han kommer fra managerjobben i nonleague Macclesfield. Sjef i Salford er Karl Robinson, tidligere ass. manager i Leeds under samme Allardyce.

Leeds har Kilmarnock-spissen Bobby Wales under oppsikt. På utlån til Alloa i SFL1 bøtter 18-åringen inn mål. Stoke og Ipswich er også interessert, ifølge Daily Record.

YEP mener at Kerem Akturkoglu kan være aktuell for Leeds til sommeren. 25-åringen vil forlate Galatasaray. Leeds prøvde seg på spissen i januar med et bud på £13 millioner.

Real Betis håper på billigsalg for Marc Roca, som denne sesongen er på utlån fra Leeds. Det er avtalt en pris på £12 millioner. Dersom ikke Leeds rykker opp satser spanjolene på en billigere pris.

Raphinha tilbake til Leeds? YEP mener at det er mulig. Brasilianeren skal vekk fra Barcelona, og klubber som Arsenal, Tottenham, West Ham, Liverpool og

Newcastle ønsker vingen. Siden Barca fortsatt skylder Leeds en del av den opprinnelige overgangssummen, mener YEP at Leeds ved opprykk kan ha en fordel i jakten.

Det svinger for ex-spiller Ryan Edmondson, som nå spiller i australske Central Coast Mariners. 22-åringen kom inn som innbytter i semifinalen i AFC Cup Zonal mot Phnom Penh Crown fra Kambodsja. I løpet av 22 minutter scoret han sitt første hat trick. Mariners trenes av Mark Jackson, tidligere U21- og førstelagstrener i Leeds.

Flere engelske aviser melder at Aston Villa vil prøve seg igjen på Crysencio Summerville til sommeren. I januar-vinduet fikk de avslag på 22-åringen, som visstnok også blir scoutet av Liverpool.

26. feb.

Opta Analyst sin supercomputer har regnet at Leeds’ sjanser til automatisk opprykk har økt fra 58,8 prosent til 71,6 etter seieren over Leicester.

Leeds vinner 3-1 over ligaleder Leicester. Stemningen på Elland Road ble elektrisk etter mål av Roberts, James og Gray. Nå snakker alle om direkte opprykk!

Leeds-fanzine The Square Ball har samlet inn £5.000 til Leeds Teaching Hospitals etter å ha solgt over 1.000 Leeds Classic Goals-kalendere.

Ex-manager Paul Heckingbottom nevnes av flere som en av kandidatene til å overta sjefsjobben i Sunderland, sammen med bl.a. Frank Lampard og Scott Parker.

Howard Wilkinson går av som styreleder i League Managers’ Association etter 33 år. 80-åringen var mannen bak etableringen i 1991.

Tre Leeds-spillere er på lista når WhoScored kårer de 20 beste spillerne i Championship så langt denne sesongen: Cry Summerville (nr. 1), Georginio Rutter (4) og Daniel James (13). Vi finner også exspillere Jack Clarke (2) og Leif Davis (20) på lista.

YEP melder at mye tyder på at Hull City blir foretrukket foran Leeds av Lutonvenstreback Ryan Giles, som er ønsket av flere klubber. Overgangen for ca. £5 millioner vil skje først til sommeren.

Både Newcastle og West Ham ønsker seg Leif Davis, som gjør stor suksess i Ipswich etter overgangen fra Leeds. 24-åringen er opprinnelig fra Newcastle-området og hadde sesongbillett på St. James’ som guttunge.

Med et mål i det 90. minutt vinner Chelsea knepent 3-2 i FA-cupens 5. runde. Unge Matteo Joseph (20) skåret begge målene for Leeds, som var helt på høyde med hjemmelaget gjennom hele kampen. Nå handler alt om serie og opprykk!

Leeds ønsker å hente tilbake Kalvin Phillips, for tiden på utlån til West Ham fra Manchester C., til sommeren dersom klubben rykker opp, melder britiske nettsteder.

Det er ventet at Leeds vil prøve å hente Paul Dummett (32) fra Newcastle. Stopperen vil ikke få fornyet kontrakt fra sommeren av.

Tyske medier melder at Mönchengladbach ønsker å kjøpe Max Wöber til sommeren. Østerrikeren er på et sesonglang lån.

Martin Diggle

2. mars

Bare 1-1 borte mot Huddersfield i en heller tam og tafat kamp. Ned igjen på 3. plass bak Leicester og Ipswich.

3. mars

Archie Gray og Willy Gnonto er blant seks nominerte til PFA Championship Fans’ Player of the Month for februar.

4. mars

At filmstjernen Russell Crowe er en lidenskapelig Leeds-fans er kjent. Men nytt er det at han er en av investorene som 49ers Enterprise har tatt med seg inn i Leeds. Andre er svømmelegenden Michael Phelps, basketprofilene Larry Nance jr., TJ McConnell og Russel Westbrook, samt golferne Jordan Spieth og Justin Thomas.

I et intervju med walisiske Sgorio antyder Joe Rodon kraftig at han ønsker en permanent overgang til Leeds.

5. mars

Leeds, Chelsea, Fulham, Brentford og West Ham sjekker alle ut Archie Brown, melder HITC. 21-åringen fra England spiller for Gent i Belgia.

Leeds er tilbake på vinnersporet. Stoke blir slått 1-0 etter et Dan James-mål i en ikke alt for velspilt kamp.

YEP melder at Brendan Aaronson, utlånt til Union Berlin, ikke har noen fremtid på Elland Road. Amerikaneren har fått beskjed om å finne seg en ny klubb på permanent basis.

6. mars

To ex-spillere skal i følge BBC være aktuelle for “nye” Manchester United. Dougie Freedman (Crystal Palace) er ønsket som Head of recruitment, mens Jason Wilcox (Southampton) er aktuell som Technical director.

8. mars

Leeds slår Sheffield Wednesday 2-0 på Hillsborough, etter mål av Patrick Bamford og Willy Gnonto.

Archie Gray

Patrick Bamford

TERMINLISTE OG RESULTATER

FEBRUAR 2024

02.02.24 Bristol City (B) 1-0 Mål: Willy Gnonto

06.02.24 Plymouth Argyle (B) 4-1 Mål: Willy Gnonto, Summerville, Rutter, Hardie (selvmål) FA Cup

10.02.24 Rotherham (H) 3-0 Mål: Patrick Bamford, Crysencio Summerville x2

13.02.24 Swansea (B) 4-0 Mål: Crysencio Summerville, Joel Piroe, Willy Gnonto x2

17.02.24 Plymouth Argyle (B) 2-0 Mål: Willy Gnonto, Georginio Rutter

23.02.24 Leicester (H) 3-1 Mål: Connor Roberts, Patrick Bamford, selvmål

28.02.24 Chelsea (B) 2-3 Mål: Mateo Joseph x2 FA Cup

MARS 2024

02.03.24 Huddersfield (B) 1-1 Mål: Patrick Bamford

05.03.24 Stoke City (H) 1-0 Mål: Dan James

08.03.24 Sheffield Wednesday (B) 2-0 Mål: Patrick Bamford, Willy Gnonto

17.03.24 Millwall (H)

29.03.24 Watford (B)

APRIL 2024

01.04.24 Hull City (H)

06.04.24 Coventry (B)

09.04.24 Sunderland (H)

13.04.24 Blackburn (H)

20.04.24 Middlesbrough (B)

27.04.24 Queens Park rangers (B)

MAI 2024

04.05.24 Southampton (H)

Spillerstatistikk 2023/2024

(oppdatert 6. mars 2024)

*Gule kort fra cup ikke tatt med. Utlånte/solgte spillere i grått.

TERMINLISTE OG RESULTATER

2024 har vært rake motsetningen for U21-gutta sammenlignet med a-laget

Tekst Andreas Milde

U21-laget til Leeds United er tilbake i Premier League 1, og det er deilig å kunne bruse litt mer fjøra blant de store lagene igjen. All den tid førstelaget ikke får den sjansen i år.

Der a-laget fortsatt har til gode å tape i serien, og per i dag står med 10 seire og én uavgjort etter kampen mot Stoke City 5. mars, er U21-laget fortsatt uten seier i serien i 2024. Fasiten per i dag (6. mars) sier 3 tap og én uavgjort i serien, en uavgjort og en seier i PL Cup, og ett gigatap i PL International Cup – 0-7 mot PSV Eindhoven.

Det ser jo ikke veldig pent ut for ungguttene, som nå ligger på tredje

siste plass, og enda et nedrykk – til Premier League 3(?) – ser plutselig veldig reelt ut, etter at de endelig karret seg opp i Premier League 1 for to år siden. Huff, det var ikke slik det skulle gå.

I tillegg til at det går i motbakke på banen, begynner det også å tømmes i rekkene i stallen, noe som legger enda tyngre bører på skuldrene til de aller yngste. Sonny Perkins, som var på utlån til Oxford United, ble rundt nyttår tilbakekalt fra sitt lån, og er per i dag tilbake i troppen. Noe som er sårt tiltrengt hos en slunken tropp.

Rundt nyttår gikk en lagets stjernespillere – 20 år gamle – Charlie

Allen på lån til York. Sikkert bra for utviklingen til et meget spennende talent, men selvfølgelig tungt for U21-laget. I tillegg ble det permanent overgang på Jack Jenkins til Halifax ved transfer deadline, samtidig som en av lagets virkelige bærebjelker, Sean McGurk, gikk til Swindon Town i League Two på free transfer.

Det er mye frafall på et lag som sliter i motgang, men vi får bare håpe at ting ser mye bedre ut neste gang vi skriver her. Vi har selvfølgelig urokkelig trua på unggutta, selv om det går litt trått nå.

Charlie Allen feirer scoring mot Arsenal, nå er han på lån i York City

TERMINLISTE OG RESULTATER

Katie Astle, Izzy Elliot 10/03/24 Hull City (H)

13/03/24 FC united of Manchester (B)

21/04/24

Leeds er fortsatt i toppen av tabellen, men muligheten for opprykk gir høye odds

Da var sesongen i gang igjen, og damelaget satser nok en gang på opprykk. La oss krysse fingrene for at vi holder hele veien inn denne sesongen. Laget spiller fortsatt i Women’s National League Division One North, noe som da skal tilsvare nivå 4 i England. Det er altså et stykke opp til Frida Maanum (Arsenal) og Guro Reiten (Chelsea), men det skal bygges sten på sten her.

Når dette skrives ligger Leeds United Women på femte plass i ligaen, åtte

poeng bak ledende Middlesbrough. Det er fortsatt muligheter her, men de tre topplagene har vært veldig solide de siste rundene, så det blir spennende å se om Leeds har noen mulighet her.

Det har blitt en storseier i cupen mot Huddersfield (7-0), og tre seire og en uavgjort i serien de siste månedene. Det er ganske grei uttelling må man kunne si. Jessica Rousseau fortsetter den gode scoringsformen, samtidig som Katie Astle har puttet noen viktige scoringer

de siste kampene. La oss håpe denne gode formen fortsetter, og så ser vi hvor vi er i mai!

Simon Wood fra akademiet til damene leder fortsatt laget.

Tekst Andreas Milde

Tilbakeblikket

Tekst Per Inge Sjøvold og Kjell Bjørn Vinje

TPN for 40 år siden

Nr. 11 – Mars 1984 (40 sider)

Nr. 12 – Juni 1984 (40 sider)

I mars-utgaven poserer klubb-stifterne Arild Bekken og Thorbjørn Lerfald med et Leeds United-skjerf på forsiden. De to er intervjuet av både Fredriksstad Blad og Demokratene om supporterklubben og deres arbeid og fremgang.

Medredaktørene Rune Steinsbu og Arild Fredriksen skriver sine betraktninger om «ståa» i Leeds. Fra med denne utgaven er kampreferatene blitt mer innholdsrike enn tidligere, i denne utgaven vies det åtte sider til dette.

Dette er den første TPN-utgaven rettet mot lesere i hele Skandinavia

TPN for 30 år siden

Nr. 55 – Mars 1994 (60 sider) Nr. 56 – Mai 1994 (60 sider)

etter at klubben har endret navn og fokusområde til Leeds United Supporters Club of Norway incl. Scandinavia (hold tunga beint i munnen - LUSCONIS).

Et lagbilde av en fyldig Leeds-tropp preger forsiden på juni-utgaven, som har en rød (…?) forside.

I denne utgaven er det en presentasjon av hjemmebanen Eland Road, samtidig som den fjerde og siste del av den store Super Leeds-presentasjonen er på trykk. I denne utgaven finner vi også for første gang noen annonser i bladet.

Kaptein Gary McAllister er intervjuet i mars-utgaven, som har David White på forsiden. David Wetherall og Noel Whelan innvier den nye spalten «Sportrettet». Klubbens keepere de siste 30 årene - fra 1964 og fram til 1994 - blir finstuderer og rangert. Litt overraskende er det Gary Sprake og Mervyn Day som kommer best ut av VGjournalist Truls C. Andersen sin analyse.

Frank Strandlis tid i Leeds er trolig over. Vi leser i TPN at han er på vei til Brann på lån. Michael Nyrood (30 år, fra Turku) og Tom Hansen (29, Rolvsøy) er medlemsportrettert.

Gary Kelly preger forsiden på mai-utgaven. Denne utgaven har tre interessante intervjuer: Kjetil Rekdal (fotballproff i Lierse) kan avsløre at han varmer opp til kamper med BBC og det siste om Leeds-kamper på øret. David White blir intervjuet, mens Arild Bekken har tatt en prat med Alan Roberts – som er General Manager i Leeds.

Medlemsportrettene er Petter Alexandersen (25 år, fra Fredrikstad) og Bosse Johansson (28, Sveg i Sverige).

TPN for 20 år siden

Nr. 120 – Mars 2004 (48 sider)

Nr. 121 – April 2004 (80 sider)

En litt tynn mars-utgave med 48 sider etter at 80 har vært standard.

Det utspiller seg et drama rundt Leeds United. Klubbens videre eksistens er truet. Klubben er i praksis konkurs. Etter at professor John McKenzie ble kastet som styreformann i desember, er det klubbens direktør Trevor Birch som er fungerende og prøver å finne nye eiere. Men det virker vanskelig så lenge plassen i Premier League trolig ryker. Leeds’ gjeld er på minst £80 millioner og klubben har en rekke spillere knyttet til lukrative langtidskontrakter.

Eddie Gray har nok en gang tatt plass i managerstolen etter at Peter Reid ble sendt på dør i november. Men sportslig går det dårlig. Det lukter nedrykk!

TPN-skribenten Svend Anders KarlsenMoum er på plass i Leeds som student – og vil glede leserne med mye godt lesestoff fremover. Erik Engebretsen fra Sellebakk er medlemsportrettet.

TPN for 10 år siden

Nr. 181 – Mai 2014 (100 sider)

John Charles er på fremsiden av aprilutgaven. Leeds-legenden og LUSCOSvennen døde etter en tids sykdom 21. februar i en alder av 72 år: - John er uten tvil den største spilleren Leeds noensinne har hatt, skriver redaktør Sverre Røbeck i en omfattende artikkel av «The Gentle Gigant» over 10 sider.

En lokal gruppering – med Gerard Krasner i spissen – har kjøpt Leeds United. Blir det nå stabilitet og ro rundt klubben?

- Et bilde sier mer enn 1000 ord, skriver formann Rune Roalsvig i sin lederspalte og gir oss 33 bilder med ulike vinkler fra årets sesong.

Vi kan lese at LUSCOS har ved utgangen av 2013/14-sesongen om lag 4.000 medlemmer.

Dette er Andreas Mildes andre utgave som ny TPN-redaktør. I denne utgaven er det en fyldig reportasje fra redaktørens dannelsesreise til Leeds.

Et fyldig TPN oppsummerer den nettopp avsluttede sesongen i The Championship. Ikke bare et blikk på Leeds Uniteds innsats, men også hele serien.

Manager Brian McDermott og ungdomstrener Richard Naylor blir intervjuet, samt at Leeds-bandet og stjerneskuddet Kaiser Chiefs presenteres.

Leeds er mer enn bare fotball. Ole Petter Brendstuen presenterer byens rugby-lag Leeds Rhinos, som de siste ti årene har gjort større suksess enn byens fotballag.

Guttungen Sam Byram preget forsiden, 10 år før sin retur tilbake til moderklubben Leeds.

I bladet kan vi også lese om lånespilleren Steven Caldwell (fra Newcastle), stortalentet Rob Constable (som det ikke ble noe av, to kamper for York) og floppen Jody Morris.

Vi tar også farvel med ikonet David Batty, som kansellerte sin kontrakt med moderklubben og la skoene på hylla denne våren. “Bats” ble skadet mot gamleklubben Newcastle 7. Januar, som også ble hans siste fotballkamp i karrieren (1987-2004).