Midjo spår om fair play utenfor banen

TPN GIR DEG KORTVERSJONEN AV HVA SOM LIGGER I UEFA SINE NYE ØKONOMISKE RETNINGSLINJER, OG HVA DETTE KAN BETY FOR LEEDS UNITED OG KLUBBENE I THE CHAMPIONSHIP.

Tekst av Trond Midjo Evensen

Penger og fotball har etter hvert blitt uløselig knyttet sammen, og at det nå introduseres økonomiske reguleringer av fotballklubbene, er sannsynligvis et nødvendig onde for å få kontroll med den finansielle karusellen som bare ser ut til å gå fortere. Mange har sikkert fått med seg hovedtrekkene i UEFAs Financial Fair Play (FFP), men det mange kanskje ikke har fått med seg er at disse reguleringene også vil gjelde for alle klubbene i The Football League i England – allerede fra neste sesong av.

Hva alle disse retningslinjene i praksis kommer til å bety er ikke nødvendigvis lett å skjønne, og svært mange praktiske detaljer er heller ikke på plass med tanke på hvordan fotballforbundene og klubbene skal forholde seg til disse reglene. Om en ønsker å gå ordentlig i dybden av det er alle detaljer beskrevet i dokument på nærmere 100 tettskrevne sider på UEFA sine nettsider.

TPN gir deg kortversjonen: Den grunnleggende intensjonen med reguleringene er at klubbene pålegges et sterkere økonomisk styringsansvar, som på sett og vis ikke er mer avansert en at klubbene må ha en viss balanse mellom inntekter og utgifter. Jo høyere inntekter du har, jo høyere utgifter kan du ha. Selvfølgelig, ikke sant? Det som gjør det intrikat er at bare noen inntekter går inn i dette regnskapet, mens andre utgifter holdes utenfor: Av inntekter teller man kun med fotballrelaterte inntekter, så som billettinntekter og sponsoravtaler. Tilskudd av penger fra rike eiere, som pøses rett ut på dyre spillerkjøp vil f.eks. ikke være tillatt. Dette betyr at det kun vil være fotballrelaterte inntekter som kan benyttes for å finansiere spillerkjøp og lønninger. I praksis vil dette bety at klubbene pålegges et lønnstak som må stå i forhold til klubbens fotballrelaterte inntekter. Utgifter til ungdomsakademier og egenutvikling av spillere holdes derimot utenfor dette regnskapet. Dermed legges det store incitamenter i å bygge opp en god ungdomssatsning i klubbene – når vi i tillegg også vet at unge spillere fra egen stall ikke teller med i de spillerkvotene på 25 som klubbene i Premier League må forholde seg til.

Så hva vil dette bety for Leeds og klubbene i The Championship? Leeds er på alle måter veldig godt posisjonert ift det som kommer her. Som en stor klubb med et stort inntektsgrunnlag vil Leeds være en vinner i dette spillet, i og med at FFP er en resept for å gjøre de store klubbene enda større. Jo mer publikum, jo

høyere billettpriser, jo mer inntekter, jo mer kan en bruke på spillerkjøp og lønninger. Bildet er allikevel litt mer komplisert enn som så, og en er nødt til å ha FFP i bakhodet for å forstå de nøkterne økonomiske disposisjonene klubben gjør. FFP stiller klubbens ledelse overfor mange dilemmaer: På sett og vis framstår det fornuftig å oppgradere East Stand, og investere i bygg og anlegg. Dette bidrar til å løfte inntektstaket i klubben, og legger til rette for at en også vil tåle et høyere tak for spillerkjøp og lønninger på sikt. På den annen side er klubben ikke tjent med at den sportslige satsningen neglisjeres så mye at den sportslige suksessen uteblir – og en ikke klarer å fylle de flotte stadionfasilitetene. En vanskelig balansegang. Å pådra seg en tung lønnsbyrde nå er uansett høyrisikosport, for selv om det pr i dag ikke er besluttet hvilke sanksjoner som vil bli lagt på de klubbene som ikke opererer innenfor de økonomiske rammene FFP setter, antydes det at både poengtrekk og transfer-embargo vil være vanlige straffereaksjoner.

Ifølge de årlige økonomiundersøkelsene som gjøres i fotballklubbene i England er The Championship den divisjonen hvor vi finner de største økonomiske synderne ift FFP. Her er det mange klubber som spiller et svært høyt økonomisk spill for å nå det forjettede land i Premier League, og jeg tror f. eks. klubber som Leicester og Ipswich –

som begge holder seg flytende ved hjelp av rike eiere som pøser inn penger - nesten er avhengige av å rykke opp til Premier League i løpet av de nærmeste to-tre årene. Etter sigende betaler Leicester Jermaine Beckford 40.000 pund i uka, og om det er representativt for lønnsnivået i klubben er jeg svært spent på hva som skjer i Leicester om klubben fortsatt er i The Championship når FPP-retningslinjene slår inn.

Retningslinjene gjelder for alle klubber i toppdivisjonene rundt omkring i Europa, og alle klubber fra lavere divisjoner som søker om lisens for å kunne delta i Europacupene. De 72 klubbene fra The Football League hadde i sin årlige generalforsamling i sommer Financial Fair Play opp til votering, og besluttet at retningslinjene også skal gjelde for The Championship, League 1 og League 2 fra sesongen 2012/13. Reguleringene skal fases inn gradvis, og klubbene i The Premier League er pålagt å rapportere ift disse retningslinjene fra og med 2013 – og da skal også regnskapene fra inneværende sesong inngå i denne rapporteringen. Hvordan dette regimet kommer til å bli håndhevd for klubbene i The Championship er det enda en del uklarheter knyttet til. Noen har allerede begynt å teste ut potensielle smutthull: Man City har for eksempel gått inn i en 10-årig sponsoravtale med Etihad Airways som er så hinsides blåst opp økonomisk, at UEFA har gått inn og gransket avtalen. Bakgrunnen er at Man Citys eier også har store eierinteresser i Etihad, og tilsynelatende har funnet en ’lovlig’ måte å pumpe ekstra penger inn i klubben på.

Det området jeg er mest spent på å se utviklingen innenfor, er ungdomssatsningen. Også her er Leeds godt posisjonert pr idag, men vi vil nok i økende grad oppleve mye større konkurranse både om de lokale talentene, og om de gode trenerressursene. Dette har vi jo allerede sett eksempler på ved at både Chelsea og Manchester City har vært aggressive og hentet spillere og trenere fra akademiet vårt, og slik kommer det nok dessverre til å fortsette. Her har jo også det engelske fotballforbundet – uavhengig av FPP – introdusert endringer som kan ha svært store konsekvenser for hvordan ungdomsakademiene utvikler seg. Ikke bare planlegger man å fjerne den såkalte 90-minuttersregelen (en klubb kan bare rekruttere barne-/ ungdomsspillere som bor innenfor 90 minutters kjøreavstand fra klubben), men man kommer også til å inndele ungdomsakademiene i fire kategorier – hvor det stilles svært høye krav (bl a krav om minst 17 fulltidsansatte) til å operere et akademi i kategori 1 og 2. Pr i dag er Leeds et godt stykke unna å ha et akademitilbud som faller innenfor disse to kategoriene, så for Leeds kan konsekvensene bli dramatiske. Det sagt er det som nevnt ennå mange av disse elementene som skal tilpasses og enes om før vi får se det praktisert i virkeligheten.