Formann Roalsvig finner lykken

I disse dager dumper ditt personlige medlemskort i supporterklubben vår for inneværende sesong. Vi har ventet med å lage ferdig medlemskortet i påvente av at transfervinduet har satt seg og alle spillerne for sesongen er på plass, men nå har vi gleden av å sende deg et synlig bevis på at du er en av stadig flere i verdens største supporterklubb for Leeds United. Stallen er ikke styrket i så stor grad som mange hadde håpet på, men med en mix av gammel og nytt, og kommende stjerner som Snodgrass, Howson, Clayton, McCormack, Lees og White og rutinerte ringrever som Kisnorbo, Forsell, Becchio og Lonergan, for å nevne noen, så tror jeg på en playoff-plass, og da kan alt kan skje! At Danny Pugh som tidligere har spilt for oss og som kom gjennom ManUs ungdomsavdeling, også har kommet tilbake til oss er en stor “boost” og Danny gir scorte vinnermålet for oss nå i helgen. Medlemskortet er først og fremst et symbol på din tilhørighet, som trofast Leeds-supporter og som medlem i Leeds United Supporters Club of Scandinavia. I løpet av 1970- og 80-tallet ble mange supporterklubber for engelske klubber stiftet i Norge og Skandinavia for øvrig. Manchester City var først ut i 1974 mens supportere for større klubber som Manchester United, Liverpool, Arsenal og Leeds ble alle stiftet mellom 1977 og 1982. I 1985 ble Supporterunionen for britisk fotball (SBF) stiftet. Dette er en organisasjon som samler supporterklubber for britiske, i all hovedsak engelske, klubber. SBF har en slags service-funksjon overfor supporterklubbene og organiserer dessuten sosiale hendelser og møter. Den årlige Supportercupen i Oslo er et eksempel i så måte. Mellom 1989 og 2011 har organisasjonen økt medlemstallet til 103.957. På toget tilbake til London etter Leeds-kamp.

Adrian Oakley og Rune Roalsvig. Dette antallet er fordelt over 45 registrerte supporterklubber. Mens supportere for store og/eller glamorøse klubber som Manchester United eller Liverpool, er det verdt å merke seg at flere mindre lag også har relativt høye medlemstall. Foruten de registrerte supporterklubbene fins det flere som av ulike årsaker ikke er medlem av SBF. I senere tid har det spesielt vært en økning i supporterklubber for klubber i lavere divisjoner, lag som aldri har vært vist på norsk TV. Dette støtter antakelsen om at TV-dekning ikke er den eneste årsaken til engelsk fotballs popularitet i Norge.

LUSCOS har de siste årene hatt en god økning i medlemstallet, som ikke er annet enn imponerende tatt i betraktning av at vi befinner oss I Championship. Vi passerte over 4.000 medlemmer i våres (er nå på 4.300), og er Norges fjerde største supporterklubb. Vår målsetting er å passere Arsenal (6239) i antall medlemmer, og dernest sikte mot Liverpool og Manchester United. Men dette kan ta litt tid. :-)

Hjelp oss gjerne på veien om du kjenner Leeds-supportere der ute – meld de inn med en epost til leedsunited@kundetjeneste.no Har du noen i husstanden som også burde være med, koster et familiemedlemskap bare 30 kroner.

I et klima preget av konkurranse og rivalisering blir identitet i fotball ofte skapt i forhold og i kontrast til andre klubber. Det er ofte utenkelig for en supporter å følge mer enn et lag eller en nasjon. Det kan argumenteres for at dette stammeaktige aspektet ved fotball fremdeles dominerer som et paradigme i de fleste land der fotball spiller og har spilt en sentral rolle som generator for sosiale og kulturelle identiteter. I Norge er det som antydet likevel ofte slik at støtten til et lokalt norsk lag og et engelsk går parallelt, og gjerne på måter som ikke nødvendigvis gir den lokale norske klubben noen forrang foran den engelske. Det norske og det engelske fotballuniverset har generelt blitt klassifisert som tilhørende to ulike univers som gjennom en antatt sportslig nivåforskjell aldri ville kollidere. Da Brann møtte Liverpool i kvartfinalen av europacupen for cupvinnere i 1997, oppstod det en situasjon som skapte forvirring blant mange bergenske Brann- og Liverpool-supportere. Flere Brann-supportere stod fram i mediene og innrømmet at dette skapte et stort moralsk dilemma og genererte en vid debatt innad i Brann-miljøet.

På bortekamp mot Ipswich. Rune Roalsvig, Thor Fjellvang og Clive Ward.

I dette nummeret er det viet litt plass til det evigvarende rivaleriet mellom Scum og Leeds. Mellom disse to klubbene hersker det overhodet ingen forvirring. Alle fotballinteresserte mennesker har et forhold til Manchester United: Enten så hater man dem, eller så elsker man dem.

Jeg var på Elland Road tirsdagskvelden i september. Intensiteten utenfor stadion en time før kampstart der flere tusen Leeds-supportere samlet seg rundt Billy-statuen og ventet på ManU-supportere var helt ekstrem. Manchester United er en legendarisk klubb, med legendarisk manager, legendarisk historie og spiller i tillegg vakker fotball. Så hvorfor er det så mange som finner dem uspiselige? Man Utd er medgangssupporternes lag. Det er laget til alle som er middels interesserte i fotball, under middels intelligente, og som bare har et favorittlag når de vinner. Lagets triumfer blir dermed behørig bejublet, mens manglende suksess blir møtt med taus likegyldighet, av en fanskare hvis majoritet gir beng det sekundet de møter reell motbør. Jeg sier som Pondus. For all del: Alle som heier på de røde er ikke idioter, men alle idioter heier på Man Utd. Ferguson virker som om han har en onkel som driver FA. De virker å operere med to sett fotballregler, ett for Man United og ett for alle andre lag. Det samme FA som oppnevner dommere til deres kamper som hverken har klokke eller briller med seg. Laget som ikke har fått en feilaktig straffe imot på 20 år klager også alltid mere enn andre over dommeravgjørelser. Enda verre er det at det ikke bare er forbundet som virker å være gjennominfiltrert av skapdjevler, det gjelder også i media. Viasat sender gladelig et allerede kvalifisert Man Utd i Champions League, fremfor kamper hvor man faktisk har noe å spille for, og det er alltid like “interessant” å høre reportere kommentere favorittlaget sitt. Til tross for denne massive støtten presterer de likevel å boikotte store deler av britisk media, og nekter navngitte journalister adgang på pressekonferanser. Men det verste, det aller mest frustrerende med Fergusons menn er at de er så forbanna gode. De kan plukke evneveike tomsekker fra nest øverste hylle og få dem til å fremstå som verdensklassespillere. De kan spille interesseløst i 85 minutter, men likevel vinne kampene sine tre minutter på overtid. Derfor er det så forferdelig trist at Man Utd er så uspiselige. De er gode nok til å klare seg uten dommerhjelp, de er store og rike nok til ikke å trenge halvdaffe medgangssupportere, og de er respekterte nok til at de ikke trenger å boikotte media. Likevel gjør de alt dette mens de med et syrlig glis innkasserer sølvtøy i kilovis.

Kapten Howson leder sine tropper ut på Elland Road, sekunder før avspark.

Heldigvis varer ikke dette evig. Ferguson blir ikke yngre og den stakkars personen som skal ta over for ham kommer til å møte et forventningspress av en annen verden. Derfor er det lov å håpe at en sesong, om ikke så altfor lenge, kommer hegemoniet til å ta slutt. Det kommer til å bli herlig! Men også litt tomt og trist.... Det er tross alt ikke hver dag man finner et verdig hatobjekt!

Vår kamp en tirsdags kveld hjemme mot Manchester United ble forøvrig en parentes. Med tre baklengs I bagen før pause, var det kun snakk om å begrense tapet.

På banen går det opp og ned for vårt Leeds United. Som alltid, vil vi påstå. Etter en trøblete start så begynner det imidlertid å se lysere ut. Vi scorer mange mål, har toppscoreren i vår divisjon, men vi behøver å unngå floraen av gule og røde kort, og få tettet igjen bak. På de siste tre kampene har vi tatt 10 av 12 poeng. Det er automatiskopprykk-trend. En knepen 1-0 seier over Portsmouth på hjemmebane sist helg, og årets første clean sheet, med en nykomponert forsvarsfirer med Tom Lees og O`Dea I midtforsvaret, Connolly tilbake på høyre backen og god støtte freomover til Snodgrass som spilte sin beste kamp for året. Aidan White på venstrebacken er også iferd med å bli en mann.

Vi er i gang! Et høydepunkt så langt i sesongen var 4-1 hjemme mot Hull. Og kampene kommer tett som hagl nå fremover, så det blir uhyre spennende å følge klubben i våre hjerter. Vi tror laget har gode muligheter til å lykkes denne sesongen. Play-off kan fort bli en realitet når våren er her.

Lykke til videre i sesongen, nå med medlemskortet i lommeboken!

We all love Leeds! We are Leeds!

Rune Roalsvig Leder i Leeds United Supporters Club of Scandinavia – offisiell Regional Members Club

Av Dennis Hansen og Svend Anders Karlsen-Moum

TRIO KALT INN PÅ LANDSLAGET

I skrivende stund er Robert Snodgrass, Mika Väyrynen og Mikael Forssell kalt opp til EM-kvalifiseringskamper i starten av oktober. Også Darren O’Dea, Andy Keogh og Aidy White er kalt inn til samlinger for Irland.

KONTRAKSFORHANDLINGER UNDERVEIS Flere spillere i diskusjoner om forlenget kontrakt.

De siste par sesongene har flere viktige spillere, nærmere bestemt Jermaine Beckford, Neil Kilkenny og Bradley Johnson, forsvunnet gratis etter at klubb og spiller ikke ble enige om en ny avtale. Denne høsten er det blant annet kaptein Jonny Howson, Aidan White og Lloyd Sam m.fl. som er på utløpende kontrakt. Leeds’ CEO Shaun Harvey forteller til leedsunited.com at forhandlinger med flere spillere er underveis: “Vi er klare over kontraktssituasjonen til samtlige spillere og vi ønsker ikke å bli presset inn i et hjørne. Diskusjoner er i gang med spillere vi ønsker å ha med videre og forhandlingene er enten i gang eller vil være det snarlig.”

LEES MED NY LANGTIDSKONTRAKT

20-åringen skrev ny kontrakt med Leeds forrige jul, da på lån i Bury, men har nå fått en lenger og forbedret kontrakt på Elland Road. Lees nærmer seg i skrivende stund ti kamper for Leeds og scoret sitt første mål for klubben mot Hull i august. Han forteller til de offisielle sidene: Jeg er strålende fornøyd med situasjonen min og med den nye kontrakten. Det har vært tøft og jeg har lært mye, men jeg har virkelig likt å spille regelmessig og å være en del av laget. Det har vært et steg opp for meg rent sportslig og en god utfordring. Jeg har som mål å fortsette å utvikle meg, fortsette å lære og bli bedre.

STALLEN STYRKES MED NYE SPILLERE

I løpet av september måned kom tre nye spillere inn dørene på Elland Road. Disse var finnene Mikael Forssell og Mika Väyrynen, samt et gjensyn med en gammel kjenning i Danny Pugh. Pugh og Väyrynen forsterker en tynn midtbane (Pugh gir også White konkurranse på back), mens Forssell går inn i en skadeplaget angrepsrekke. Du kan lese mer om de nyervervede spillerne et annet sted i bladet.

ZAC THOMPSON UTE MED SKADE

Thompson, som kom fra Evertons gode talentakademi, spilte sin seniordebut for Leeds mot Middlesbrough i august og hadde frem til det vært i hver kamptropp, før en ankelskade på trening satte han ut av spill. Det var i starten frykt for at Zac hadde brukket ankelen, men heldigvis var det ikke tilfellet og Thompson er sannsynligvis tilbake i full trening i løpet av oktober.