Klubbdirektøren om sommeren og fremtiden

HARVEY SNAKKER UT OM SOMMEREN ETTER EN MISLYKKET OVERGANGSSOMMER MED SALG AV KLUBBENS BESTE SPILLER, OG EN SVAK SESONGSTART HAR LEEDS-FANSEN STILT STADIG STØRRE SPØRSMÅL OM HVA SOM FOREGÅR I KLUBBLEDELSEN. YORKSHIRE EVENING POST TOK OPP TRÅDEN OG KJØRTE ET UTVIDET INTERVJU MED LEEDS UNITEDS CEO SHAUN HARVEY OM KLUBBENS AMBISJONER OG SOMMERENS TRANSFERVINDUAKTIVITET OVER TRE DAGER I SLUTTEN AV SEPTEMBER.

Tekst av Dennis Hansen og Svend Anders KarlsenMoum, intervjuet gjort av Yorkshire Evening Post ved Phil Hay. Klubbens realistiske målsetting for sesongen er heftig diskuterert, men i etterkant av sommerferien hersket det i alle fall én enighet blant Leedsfansen; resultatet av transfervinduet var ikke på langt nær tilfredsstillende. Klubben hentet inn to nye keepere i Rachubka og Lonergan, samt den erfarne midtbanesliteren Michael Brown, men med over 70 baklengsmål friskt i minne, to viktige midtbanespillere ut døren og stjerneskuddet Max Gradel solgt til St.Etienne, var det ingen tvil om at Leeds stod igjen som en taper på overgangsmarkedet.

I YEP-intervjuet forteller Leeds’ klubbdirektør Shaun Harvey at styret er helt enig i fansens konklusjoner, noe som gjenspeiles i låneavtalene av Darren O’Dea, Andy Keogh og Danny Pugh, samt at han forklarer situasjonen rundt Max Gradel og ambisjonsnivået i klubben.

OVERGANGSFRUSTRASJON

-Det så stygt ut fra utsiden, forteller Harvey til YEP. -Det så nok ut som vi ble tatt på senga flere ganger, men det var ikke tilfellet. Vi har et budsjett som majoriteten av managerne i divisjonen ville vært fornøyd med, men flere spillere valgte heller å gå til Premier League-klubber. -I sommer var utfordringen å forbedre stallen som endte på syvende plass i Championship. Som en naturlig utvikling, ønsket vi da å satse på direkte opprykk, eventuelt play off, om det skulle feile. Det er fortsatt vårt mål. Det betød at vi måtte se etter bedre spillere og som en konsekvens har alle våre tidlige transfermål – foruten én – endt opp i Premier League, sa Harvey til avisen. Som TPN tidligere har skrevet, var spilleren som ikke endte i Premier League Lee Bowyer. Han valgte Ipswich på grunn av familien. -Vi hadde forhørt oss om seks, syv spillere, primært bosmanspillere og selvsagt emner vi trodde ville hjelpe oss å bli bedre. Gareth McAuley var et godt eksempel. Han valgte heller WBA enn oss og det skjedde gang på gang. Vi hadde en liste på spillere i hver posisjon vi ønsket å forsterke, men vi klarte ikke å få disse inn tidlig nok. Det hadde ikke med penger å gjøre, men var et resultat av muligheter og valg. På dette tidspunktet forhandlet vi mot klubber i den lavere delen av Premier League; vi tapte ikke mot andre Championship klubber, fremholder klubbdirektøren.

INVESTERINGER OG LØNNSNIVÅ

Fansen har anklaget den trege aktiviteten på markedet for å være basert på et altfor lav og restriktiv lønnsbudsjett (den best betalte spilleren pdd ligger på rundt 11.000 pund i uka). Harvey forklarer: -Det er ikke noe fastsatt lønnstak fra styrets side, men når du ser på hele budsjettet og vet du trenger 22 spillere, må du vurdere helhetskostnadene. -Manageren har en klar forståelse av hvilket lønnsnivå klubben har råd til å ligge på, slik er det i alle klubber. Vår siste signering, Danny Pugh, viser at vi er konkurransedyktige, ettersom vi har fått til en avtale hvor han kommer permanent fra januar, selv med to år igjen på kontrakten i Stoke.

INGEN SMITH

Harvey forteller også at Grayson var interessert i å hente kontroversielle Alan Smith tilbake til klubben, men at det aldri ble noen seriøs interesse grunnet lønnsutgiftene. Leeds Uniteds CEO forteller også at det er Grayson som peiler ut spillere han ønsker, så er det opp til Harvey å kontakte og forhandle avtaler med de aktuelle klubbene. Mange har insinuert at klubben i det hele kun er ute etter å signere spillere gratis, selv etter å ha mottatt overgangssummer for blant annet Max Gradel. -De aller fleste klubbene er interessert i å hente gratis spillere, sier Harvey. Derimot er det slik at en bosmanspiller som regel får mer i lønn, slik at utgiftene er skrudd litt den veien. Det er helt tydelig en trend i fotballen: lønningene heves, mens bruken av direkte overgangssummer til andre klubben er på vei ned, utenom i de soleklare tilfellene som Leicester. -Mange meget gode spillere er tilgjengelig på free transfer. Forssell og Väyrynen er to eksempler, landslagsspillere uten klubb. Av og til får jeg på følelsen at noen ønsker å se oss bruke en million på en sekk poteter, bare for å se oss bruke en million.

SATSER UNGT

Likevel, med et samlet overskudd på rundt 10 millioner pund siden administrasjonen, er det

klart at Leeds kunne ha brukt flere penger på overgangsmarkedet. Harvey sier derimot at Pughs ankomst komplementerer stallen i form av posisjonsdekning og at unggutter som Adam Clayton, Aidy White og Tom Lees alltid har vært forespeilet en plass i stallen, siden klubben har som et mål å satse ungt. -I en fotballklubb handler alt om lørdag ettermiddag. Det er hvor profilen ligger. Alle har som mål å rykke opp til Premier League, så vi spytter så mye penger inn i det sportslige som mulig, men vi ønsker fortsatt å beholde en langsiktig strategi, fremfor å være et ensesongslag. Ikke alle utgifter er like klare. Vi har brukt mye på å oppgradere kontrollrommet på Elland Road, ved å flytte bortefansen til West Stand, oppgraderte CCTV-fasiliteter og ved å bygge paviljongen som brukes av fansen på kampdager. Men for hvert år, har spillerlønningene ligget på et konkurransedyktig nivå. Kunsten er å få mest mulig ut av budsjettet på alle måter. FARVEL TIL MAX GRADEL

Etter tapet mot Ipswich i slutten av august, fortalte fanyndling Max Gradel at han ønsket å forlate Elland Road og Leeds United. Det var et hardt slag for fansen, som ikke bare hadde håpet den lille, hardtarbeidende målgjøreren ville skrive en ny kontrakt i løpet av sesongen, men det gav heller ikke tid til å finne en erstatter.

Harvey forklarer at så fort det ble klart at spilleren, som var på en utløpende kontrakt, ønsket å forlate klubben allerede i sommer, foretrakk klubben å selge han til et lag utenfor Championship (et 2,5 mill pund bud fra West Ham ble avslått tidligere på sommeren). Flere bud kom tidlig inn fra klubber på kontinentet og Max endte til slutt opp i St.Etienne “hjemme” i Frankrike. Ettersom spiller og agent gjorde det klar at en fornyelse av kontrakten var svært usannsynlig, ble Leeds nødt til å selge for å ikke havne i

samme situasjon som med Jermaine Beckford året før, hvor klubben ble malt opp i et hjørne og valgene stod mellom å cashe inn eller å beholde spilleren i kamp om opprykk. Naturlig nok raste diskusjonene om Leeds kunne gjort ting forskjellig, ettersom omtrent det samme skjedde i kontraktssituasjonen med nevnte Beckford, og nå i sommer for Bradley Johnson og Neil Kilkenny. -Problemet for Championshipklubber er at du signerer spillere på er på vei opp på en gjennomsnittlig lønn for divisjonen. Så fort de begynner å gjøre det bedre enn snittet, og dette var tilfellet med Max, ønsker de seg Premier League-lønninger. Det er ikke noe “neste steg” lønnsmessig i Championship. Hvis en spiller gjør det bra og ber om mer i lønningsposen, er det et stort økonomisk skritt for klubben. Faren for å miste spilleren gratis var, sier Harvey i intervjuet, i tillegg til at Grayson faktisk ønsket en ny keeper, også grunnen til at keeper Kasper Schmeichel ble erstattet med Andy Longergan fra Preston i sommer: -Kasper så på seg selv som en Premier Leaguespiller og gjorde det klart at dersom det skulle bli aktuelt med fornyelse av kontrakten, ville klubben måtte møte et krav av den standarden. Hvis vi hadde beholdt han og lat than gå gratis neste sommer, hadde vi utvilsomt hørt frasen “klubbledelsen vet ikke hva de driver med” igjen. TPN er kjent med gjennom andre kilder at forslaget om å etablere Schmeichel som klubbens klart best betalte spiller ikke var godt nok for dansken. SPORTSLIGE AMBISJONER

Da Ken Bates tok over roret i den skakkjørte Leedsskuta, lå klubben på 14.plass i Championship. Over seks år etterpå, holder klubben i skrivende stund noen få plasser høyere i samme divisjon. Tingenes tilstand er likevel ikke akkurat den samme etter nedrykk til tredje nivå for første gang i historien, administrasjon og to ganger poengtrekk. Økonomien er etter sigende sunn (Bates tror neste periode gir en profitt på rundt 3 millioner pund) og klubben ser fremover uten å se seg over skulderen etter de samme gamle spøkelsene, som truet Leeds United etter den hodeløse satsningen under Peter Ridsdales regime. -Vi har to klare mål. Ett er å få klubben til å spille på det øverste nivået så fort som praktisk mulig. Det andre er å backe klubben sportslige suksess med en sunn, profitabel drift uten å være avhengige av eksterne investorer. Jeg påstår at det er ganske nøyaktig hva fansen ønsker; en klubb med suksess og godt økonomisk fundament. Den eneste forskjellen mellom styre og fans, er måten vi ønsker å nå målene på, forteller Harvey, og fortsetter: -Et realistisk budsjett er vår måte og jeg har ingen tvil om at strategien fungerer. Jeg sier ikke at det kan fungere, men at det vil gjøre det. Vi kommer kanskje ikke til Premier League over natten, men når vi gjør det - og det vil vi - så kommer vi dit som en sunn og slagkraftig klubb.