TÅLMODIGHETENS PRØVE Tålmodighet er en dyd, heter det visstnok. Om det bare var så enkelt å være fotballsupporter at man hadde all verdens tid! I fotball er tålmodighet stort sett det samme som kjedelig. I alle fall i lengden, og særlig når det har gått tregt og tungt en stund i forkant. Sånn er det nå å være Leeds-supporter; Den ene skuffelsen følger den andre. Sånn var det i overgangsvinduet i sommer, og forsterket med noen svake resultatet i åpningskampene så jeg heller mørkt på sesongen da vi gikk inn i september. Var jeg klar til å takle en evigvarende lang sesong som middelhavsfarer? Som forventningsløs og pessimistisk surmuler, eller i beste fall likegyldig avstandssupporter? Selvfølgelig varer ikke en slik følelse lenge for en som er født og oppvokst som 1) optimist, og 2) Leedssupporter. Noen uker senere har vi vunnet fire av de fem siste kampene, vi har toppscoreren i ligaen og vi har endelig holdt nullen (i alle fall i én kamp). Vi har klatret på tabellen, og med seier i hengekampen er vi over der vi avsluttet sist sesong. Vi har møtt mange av de øverste lagene på tabellen, og enklere motstand ser ut til å stå foran oss. Kan vi få en skikkelig ”run” med seiere nå? Det er et slikt håp som gjør at vi holder ut. Og igjen kan det se ut til at divisjonen er så jevn at få, om noen stikker av i tet. Et par sterke måneder og vi kan ennå ligge helt der oppe når julenissen har spist nok julegrøt for i år. Likevel må Ken Bates finne seg i at misnøyen mot ham brer seg mer og mer, til tross for at klubben unektelig er i en av sine beste sportslige perioder under hans snart sju år lange styre. Misnøyen skaper han stort sett helt fint på egenhånd. En ting er en passiv transferstrategi med få eller ingen signeringer som gleder supporterne, noe annet er stadige uttalelser om ”morons” blant supporterne eller andre former for sjikanering av de som skulle finne på å ha en annen mening enn ham selv. Dyre billettpriser og
2
THE PEACOCK NEWS OKTOBER 2011
de innledningsvis skuffende resultatene fyrer oppunder. Holder lagets gode form seg, roer trolig ting seg. Bare en BBC-dokumentar som går på lufta mens dette bladet er i Postens systemer kan virkelig rokke ved tingenes tilstand i Leeds-ledelsen. Guardian-reporter David Conn har reist Europa rundt etter sannheten om eierskapet i Leeds United, og jeg er spent på hva de eventuelt har klart å avdekke. Dagens eierstruktur er neppe noe problem, men langt mer alvorlig vil uheldige funn av eierstrukturer og koblinger i kjølvannet av administrasjonsprosessen i 2007 være. I denne TPN-utgaven gjengir vi noen av klubbdirektør Shaun Harveys synspunkter på hvordan ståa i Leeds United utenfor banen er om dagen. Jeg har også fått inn synspunkter fra Peter Lorimer, som er optimist for lagets potensiale i år. Assistentmanager Glynn Snodin har vært på telefon fra landslagssamling med Nord-Irland, mens vår nye skribent Andreas Milde har intervjuet klubbfotograf Andrew Varley om livet i Leeds-kulissene. Som hovedstory har vi noe originalt funnet frem mannen som skapte og designet strømpenummerne Leeds ble kjent for på 70-tallet. Paul Trivillion gjorde mer enn det; han sørget for koreograferte oppvarmingsøkter for Don Revie, og han har tegnet mang en Leeds-helt med stort hell. En spennende skikkelse jeg tror få av oss var klar over før våre venner i The Squareball fant ham, og som vi får lov å presentere her. God lesning! Marching on together, Svend Anders Karlsen-Moum Fredrikstad, 4. oktober 2011 Følg redaktøren på Twitter: @svendanders og @svendleeds
