Lektorstudentene 2022

Lektorstudentene Tidsskrift for fag, kultur og utdanning  |  norsklektorlag.no  |  2022, 8. årgang påUtvekslingIsland Et semester på utveksling har gitt nyttige erfaringer for lektorstudent Andreas Side 20–23

Først og fremst for lektorer Lektorstudentene er en del av Norsk Lektorlag, en medlemsnær fagforening som er opptatt av faglig tyngde, og som ivaretar de faglige og økonomiske interessene til lektorer.

✓ gratis medlemskap ✓ for deg som skal bli lektor ✓ studentarrangementer

Norsk Lektorlag er tilsluttet Akademikerne, hovedorganisasjonen for de høyest utdannede i Norge.

bli.lektor.no RoseEvaFoto:

inn

✓

Som medlem får du tilbud om relevante arrangementer, for eksempel kurs om jobbsøking, lønn og rettigheter. Studentlag der du studerer Informasjon om studentlagene våre finner du på lektorstudentene.no Vil du bidra til et godt faglig og sosialt tilbud til lektorstudenter på ditt studiested? Brenner du for faget ditt, kunnskap i skolen og høy studiekvalitet? Kontakt Roger Johnsen rj@norsklektorlag.no for å engasjere deg. Lektorbladet ✓ gode bank- og forsikringstilbud ✓ styrket lektoridentitet deg på

Gratis kurs og arrangementer

Meld

Følg oss på instagram: @lektorstudentene

Innhold # 4 Gratulerer med studievalget 6 Aktuelle nyheter 10 Bli kjent med lederne 12 Ett år som lektor 14 Stort engasjement for studentpolitikk 16 Å stille krav er å bry seg 18 Ungdom og psykisk helse 20 Lektorstudent på utveksling 25 Bokomtale: Notatet 26 Quiz 28 Medlemsfordeler 30 Spørsmål og svar 32 Dette mener Norsk Lektorlag 34 Organisasjon 1-22 14–15 Bedre praksis nå! Tidligere leder Sara Berge Økland etterlyser tydeligere krav til progresjon for å gi lektorstudenter bedre praksis. 18–19 Ungdom og psykisk helse Psykolog Trygve Børve mener studen ter må rustes bedre til å møte elevenes utfordringer. 8–9 Høyere startlønn Nyutdannedes grunnlønn øker, men de med over 16 år i skolen fortsetter å stagnere. 20–24 Utveksling Et semester på Island ble et spennende avbrekk fra hverdagen for lektor student Andreas Halvorsrud.

I videregående opplæring arbeider nesten 20 prosent uten godkjent utdan ning med undervisning. I dag gjør et unntak i opplæringsloven at skolene kan ansette ufaglærte til å undervise, uten at det blir kjent for hverken de elev ene eller de foresatte det gjelder. Vi kan ikke ha, og skal ikke ha, en fellesskole som ikke setter krav til utdanning først. Norsk Lektorlag kjemper for å få fjernet unntaket i opplæringsloven som tillater rektor å ansette ukvalifiserte. Lektorstu dentene arbeider for å gjøre både lektor studiet og PPU enda bedre. Elevene våre fortjener å ha godt kvalifiserte lektorer – noe som du er på vei til å bli. Når det åpnes for å kunne ansette mennesker uten kvalifisert utdanning til å undervise, går det også utover vårt arbeid med å kreve bedre lønns- og arbeidsbetingelser for lektorene. I ste

For Norsk Lektorlag er det viktig at alle elevene i fellesskolen har kvalifi serte lærere og lektorer til å undervise dem. Vi ønsker at skolene synliggjør kvalifikasjonene til sine ansatte –gjerne på sine egne nettsider. Slik at du som utdannet lektor nettopp blir presentert som det, en kvalifisert lek tor, med de fagene du har i din fagkrets.

Gratulerer med et godt

Du som er i gang med lektorstudiet eller praktiskpedagogisk utdanning – gratulerer med et godt og viktig studievalg!

JEG ER SÅ GLAD for at du har valgt å bli lektor! Å jobbe som lektor innebærer mye ansvar. Du skal i ditt fremtidige arbeid være med å forme fremtiden til mange unge mennesker, og du vil bli en viktig støttespiller for mange. Jeg håper du fin ner like mye glede i det arbeidet som jeg har funnet i mine år som lektor på en videregående skole. Det er fint å arbeide sammen med kolleger og med elever. Både dere på lektorstudiet og dere i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) skal ut i skolen som lektorer, men dere har valgt ulike veier inn. Dere på et av landets omtrent 20 studiesteder som tilbyr PPU, har allerede en master i et fag dere tydelig er glad i, siden dere velger utdanning som gjør at dere skal undervise i og gjøre andre glad i det faget. Dere som er på et av landets 11 steder som tilbyr lektorprogram mer, skal i gang med fag å fordype dere i og bli mer glad i, om dere er på første år. Om du er i gang med lektorstudiet, er du allerede der.

4 aktuelt   ls # 1-22

studievalg!

Da jeg selv underviste i både sosiologi og sosialkunnskap på studiespesialiserende, var nettopp viktigheten av utdanning et sentralt element i faget. Utdanning gjør at individet vil være i stand til å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv. Samtidig vil utdanning gjøre at individet også blir en bidragsyter og skattebetaler inn til fellesskapet.

Helle C H ristin n y H uus Leder av Norsk Lektorlag

Før dere skal ut i skolen som lektorer, skal dere gjennom egen utdanning. Utdanning er det vi ofte kaller et nøkkelgode, et gode som gir andre goder og muligheter videre i livet. Din faglighet er det du skal bringe videre til dine elever, slik at også de vil ha godt grunnlag for sin utdanning. God faglighet har både du og de fremtidige elevene dine behov for. Vi vet at utdanning er et godt verktøy for å motvirke sosial ulikhet.

ls # 1-22    aktuelt 5

Jeg håper du velger Lektorstuden tene som din organisasjon i studie tiden. Det er en fin start å bli medlem. Så kan du delta på aktiviteter – eller ta initiativ og ansvar for opplegg i regi av organisasjonen. Og når du en gang er der i fremtiden, når du er ferdig utdan net lektor, håper jeg at du velger Norsk Lektorlag som din fagforening. I de årene du studerer, skal vi arbeide for at skolen skal få enda bedre rammer for å arbeide med fag sammen med det som skal bli elevene dine.

EckhoffThomasFoto:

det for å tiltrekke seg lektorene med et godt lønnsnivå kan heller ufaglærte ansettes, til en dårligere lønn. Da søker lektorene andre arbeidsgivere. Det vil vi vekk fra! I årets tariffopp gjør lykkes vi med å løfte startlønnen til nyutdannede lektorer. Det er vi fornøyd med. Nå gjenstår det viktige arbeidet med å sikre lønnsutviklin gen for lektorene som arbeider i sko len. Norsk Lektorlag har i år konflikt med KS, hovedsammenslutningen for arbeidsgiverne kommuner og fylkes kommuner, med det mål å få bedre betingelser for de lektorene som er i skolen i dag. Den konflikten vil tjene dere studenter på sikt, etter hvert som dere går fra å være nyutdannede lek torer til å bli erfarne lektorer. Det skal være en god lønn også når dere har jobbet i skolen i noen år. Verden er i en kontinuerlig endring med ulike utfordringer. Vi ser nå at blant annet klimaendringer, krig og påfølgende store flyktningstrømmer gjør den mer usikker. I takt med økt digitalisering blir også kampen om sannheten og demokratiske verdier utfordret. Godt utdannet arbeidskraft, med evne og vilje til å analysere hva som skjer, blir ikke mindre viktig frem over. Det blir heller ikke skolen, som er en svært viktig arena for sosialise ring av samfunnets unge borgere. Når du er utdannet lektor, blir du en viktig fagperson.Gjennom studietiden din er det mange måter å bidra til å ivareta og utvikle de demokratiske strukturene som omgir oss. Først og fremst gjen nom å prioritere studiene og bli trygg på det som fagene dine er bidragsytere med. Alle fag har selvstendig verdi i det store hele, og det er sentralt å kunne faget sitt godt for å kunne bruke det til å gi tverrfaglige bidrag inn i helheten. Samtidig er studietiden en fin tid på å ta del i annen studentaktivitet, hvor du også kan bli kjent med andre enn dem du studerer tettest med. Lektor studentene, med sine styrer på de ulike studiestedene og deres medlemsakti viteter, er en arena for å ta del i demo kratiet gjennom organisasjonslivet.

PPU-studenten har kanskje denne erfa ringen allerede fra masterstudiene og har også anledning til å etablere sine lokale styrer. Med den teoretiske fag ligheten i bunn vil egne erfaringer og eksempler med deltakelse i organisa sjoner være noe du alltid vil få bruk for når demokratiforståelse skal utvikles hos elevene. Og elevene får faglig for ståelse av sin egen aktivitet.

Jeg er helt trygg på at de kommer til å gi deg både gleder og utfordringer. Jeg er ganske sikker på at du vil føle på når du er ferdig, at du har valgt en utdanning med mening og en utdan ning som driver kunnskapssamfunnet fremover. Lykke til!

iStockFoto:

6 aktuelt   ls # 1-22

Hva har fem semestre med korona og nedstenginger gjort med studentene? Konsekvensene vil trolig først vise seg i årene som kommer. KORONAKOMMISJONEN mener studen ter har vist en imponerende evne til å tilpasse seg de nye rammebetingel sene under pandemien. Universitetsog høgskolesektoren hadde svært begrenset erfaring med undervisning på digitale plattformer før mars 2020, men kom raskt i gang. Historisk lav strykprosent Ut fra dataene kommisjonen har tilgang til, er det ikke mulig å si at studentene har tapt læringsutbytte. Eksamener er gjennomført digitalt, med historisk laveDestrykprosenter.lavestrykprosentene settes imid lertid i sammenheng med en utstrakt bruk av hjemmeeksamen, som erfa ringsmessig gir lite stryk. Konsekven sene av at studentene har hatt digital undervisning i perioder gjennom fem semestre, vil sannsynligvis først vise seg på lengre Koronakommisjonensikt. er usikker på hvordan de skal forstå de optimistiske tilbakemeldingene. Produksjonen av studiepoeng er høy, men her kan eventuelle forsinkelser og frafall ha blitt kompensert i statistikken av de ekstra studieplassene som ble tilført i denne perioden. Studenter som var et stykke ut i studieløpet, inkludert dok torgradsstudenter, har fullført, men det gjenstår å se hvordan utfallene blir for studenter som ble pålagt smitte verntiltak før de hadde kommet skik kelig i gang. Tøffere start på voksenlivet Studentene har i lange perioder opp levd svært redusert fysisk kontakt med medstudenter og lærere. Ofte har de 2000 med lektorstudiet som førstevalg

I ÅR HAR 8,2 PROSENT av alle søkere gjennom Samordna opp tak valgt et lærerstudium som sitt førstevalg. Søkere til PPU er ikke med i disse tallene. 11 005 satte en av lærerutdanningene opp som sitt første valg nå til høsten. Av dette er 1 998 førstevalgssøkere til lektor utdanningene – en nedgang i førstevalgssøkere på 7,2 prosent. Søkere til de 19 studiestedene som tilbyr praktisk-pedago gisk utdanning, registreres lokalt og er ikke med i tallene fra Samordna opptak. Dette utgjør omtrent 2500 søkere. også manglet tilgang til et godt egnet sted å Flerejobbe.avstudentene har meldt om lavere livskvalitet og mindre tilfreds het med studiestedet i koronaperio den. Flere studenter har også opplevd symptomer på lettere psykiske lidelser enn det som var tilfellet før pandemien. Det er uklart om dette er forbigående og knyttet til perioder med omfattende smitteverntiltak, eller om store grup per av studenter vil slite med plager som depresjon, søvnvansker og svik tende motivasjon også på lengre sikt. Uavhengig av tidsperspektivet er det viktig å være klar over at mange stu denter har lidd et velferdstap i en viktig periode av livet, og at mange i denne livsfasen har fått en tøffere start på vok senlivet enn det årskullene som kom litt før dem, har hatt.

Pandemienogstudentene

Lektorutdanningene kjennetegnes av økt gjennomføring og høye karakterkrav. Én av fire lektorstudenter slutter i løpet av normert tid – oftest for å studere noe annet.

Frafallet synker, og fullføringen øker Lektorutdanningen har høyere fra fallstall enn mange andre lange profe sjonsutdanninger. Hovedtrenden for lektorutdanningen er at frafallet går ned over tid. Frafallet på normert tid lå på rundt 35 prosent for opptakskullene 2008–2010, men er noe over 25 prosent for opptakskullene 2014–2016. Fullføring på normert tid pluss ett år er 47 prosent for siste opptakskull (2014) vi har data om dette på. Hvis vi i tillegg inkluderer de som fullførte en annen lektorutdanning enn den de ble tatt opp ved, og øker tidshorisonten til sju år, er fullføringsgraden 55 prosent. Før 3. studieår har 80 prosent av frafallet skjedd. Bare rundt 2 prosent av frafallet skjer i 5. og siste studieår. Det tidlige frafallet, før 2. studieår, har sunket jevnt de siste årene. For opp takskullene 2008–2015 sluttet i gjen nomsnitt 18 prosent av de fremmøtte før 2. studieår, mens tilsvarende tall for opptakskullene 2016–2020 er 11 prosent.

Hvorfor slutter de? De mest betydningsfulle sluttårsakene er «Jeg foretrakk en annen utdan ning» og «Jeg mistet motivasjonen/ interessen for studiet». Deretter følger to påstander om utdanningen: «Den praktiske organiseringen av studiet var for dårlig» og «Jeg følte svak tilhø righet til lektorutdanningen». I tillegg tilla en god del «Jeg fant ut underveis at jeg ikke ville bli lærer» stor betydning. Denne påstanden handler om det frem tidigeDetyrket.ermer sannsynlig at menn slut ter enn kvinner, og jo lavere gjennom snittskarakter man har fra videregående opplæring, desto mer sannsynlig er det at man faller fra. Andre forhold som ble undersøkt, hadde ingen sammenheng med sannsynligheten for å slutte. Det gjelder blant annet spørsmål om faglig og sosialt fellesskap med andre lektor studenter. Evaluerer PPU I april gjennomførte NOKUT en kartleggingsundersøkelse av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmenn- og yrkesfag. Utdan ningen tilbys ved 19 høyskoler og universiteter, og det tas opp om lag 2500 studenter hvert år. Resultatene fra kartleggingen vil presenteres til høsten. Evaluerer GLU NOKUT skal i gang med en omfat tende evaluering av de femårige grunnskolelærerutdanningene for trinn 1–7 og 5–10 i grunnskolen. Evalueringen skal inngå i stortings meldingen om profesjonsutdan ninger, og denne skal legges fram ved påsketider i 2024.

Fortsetter i høyere utdanning Nesten 80 prosent av de som sluttet på lektorutdanningen, forlot utdanningen til fordel for annen høyere utdanning. De aller fleste av de resterende begynte å jobbe. Av dem som begynte å studere noe annet, begynte noe over halvparten på en bachelor- eller mastergradsut danning i realfag, samfunnsvitenskap eller humaniora. Disse har trolig i stor grad gått over til videre studier i disi plinfagene sine. Videre startet 21 pro sent på andre profesjonsstudier, mens bare 11 prosent begynte på andre peda gogiske utdanninger (inkludert andre typer lærerutdanninger).

VÅREN 2020 startet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) en omfattende evaluering av de femårige lektorutdanningene for trinn 8–13. I en ny rapport analyseres fullføring, forsinkelser og frafall i utdanningen. Lektorutdanning for trinn 8–13 gis ved elleve høyskoler og universiteter, og det er nå nesten 5300 studenter på disse utdanningene. NOKUT-rappor ten baserer seg på registerdata og data fra spørreundersøkelser blant tidligere og nåværende lektorstudenter. Opptak og karakternivå Opptaket av nye studenter har økt betraktelig, fra en beskjeden start på nesten 400 i 2003 til nesten 1400 i toppåret 2019, for deretter å synke litt. NTNU og UiO har klart størst opptak av nye lektorstudenter. Innføring av nye og strengere opptaksregler i 2016 påvir ket opptaket i liten grad, på grunn av det høye karakternivået blant søkerne til enpoenggene,lektorutdanningen.Desomstarterpålektorutdanninharigjennomsnitt47karakterfravideregående.Detharværtsvakøkningsiden2008.

ls # 1-22    aktuelt 7

Tre av fire lektorstudenter fullfører

Nesten alle kommuneansatte får lønn etter lønnstabellene i kapittel 4. Her finner du minstelønnssatsene til fagarbeidere, sykepleiere, stillin ger som ikke krever utdanning, og alle de ulike lærergruppene. Det er her kampen om kronene skjer mel lom dem som er organisert i LO, Unio, YS eller Akademikerne. LO vil typisk løfte de ansatte med lavest lønn, mens Akademikerne og Unio vil løfte utdanningsgruppene. LO vil ha en sammenpresset lønnsstruktur med små lønnsforskjeller, mens Akademi kerne vil at det skal gi uttelling å ha tatt en utdanning – og mener at stu dielån og færre år med inntekt gjør at utdanningsgruppene må ha et høyere lønnsnivå.Deterviktig å merke seg at de kom muneansatte med mastergrad som ikke jobber i skolen, forhandler på en annen måte. De befinner seg kapittel 5, det såkalte akademikerkapitlet, hvor all lønn forhandles lokalt. Her har de hatt en langt bedre lønnsutvikling enn i kamparenaen i kapittel 4. Norsk Lektorlag er den eneste lærerorganisa sjonen som ønsker at også lærere med mastergrad skal få forhandle lønn på denne måten.

KS foreslår å øke begynnerlønnen til nyutdannede lektorer. Hvorfor streiker Norsk Lektorlag og andre lærerorganisasjoner da? TRE LÆRERORGANISASJONER er i kon flikt med arbeidsgiver KS etter at lønns forhandlingene brøt sammen i vår. Dermed er ikke lønnsoppgjøret i havn når dette bladet trykkes, men siste tilbud fra arbeidsgiver forteller at de nyutdannede lektorene får bedre kår. KS frir til de unge KS hevder de har prioritert nyutdan nede ved å løfte startlønnen for lærere og lektorer. De vil fjerne de to laveste ansiennitetstrinnene, slik at startløn nen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet. For lektorstudentene betyr det en økning i garantert minste start lønn i overkant av 30 000 kroner der som du har null års ansiennitet idet du begynner i arbeid. Har du to års ansien nitet, er økningen i overkant av 20 000 kroner, og har du fire års ansiennitet, er økningen 15 000–16 000 kroner. KS vil dermed gi aller størst uttel ling for studenter som aldri har hatt ekstrajobb ved siden av studiene. Start lønna ved null års ansiennitet foreslår de økt fra 532 800 kroner i fjor til 563 800 kroner i år. For lektor med tilleggs utdanning er det tilsvarende tallet 550 100 til 582 300 i årets forslag. All jobb teller KS foreslår to viktige grep for nyan satte: Det ene er høyere startlønn og det andre er at alle faste ekstrajobber du har hatt, skal telle som ansiennitet idet du ansettes. Tidligere måtte det være en jobb i det offentlige, eller du måtte hatt en jobb som var relevant for anset telsen, som undervisning på en privat skole. Det betød at dersom du i løpet av studiene hadde fast jobb på en kafé i fire år mens medstudenten din jobbet på et offentlig sykehjem i fire år, ville sistnevnte vært garantert en startlønn på 15 000–16 000 mer enn deg i året. Det er positivt at KS nå har samme regler som i Oslo kommune, nemlig at all arbeidserfaring skal telles som ansiennitet. Men effekten av dette er redusert ved at det ikke skilles mellom dem som ikke har hatt tilleggsjobb i det hele tatt, og dem som har jobbet i inntil fem år med fast deltidsjobb.

Stopper etter 16 år Overgangen fra en skrinn studenttil værelse til lønnsmottaker gjør at de fleste nyansatte lektorer er mer enn fornøyd med månedsinntekten. Det er imidlertid ikke startlønna som er det store problemet for lektorene, men at lønnsutviklingen stopper opp etter 16 års ansiennitet. Når du er oppe i 40-årene, er det bare så vidt lønnsut viklingen holder tritt med prisutvik lingen – og dermed blir du stående på stedet hvil. De siste årene har lønnstil leggene ligget under prisutviklingen og dermed gitt reallønnsnedgang. Det er årsaken til at alle de tre lærerorga nisasjonene varslet streik denne våren. Klager de med størst tillegg mest? KS er kritisk til at lærerne streiker, og mener det er rart at de som får de stør ste lønnstilleggene i kommunen, kla gerJa,mest.lektorene er en av gruppene i kommunen med høyest lønn. Og ja, det er lektorene som i kroner får det største tillegget. Men det er prosenten som avgjør om vi sakker akterut sam menliknet med andre kommunean satte. Selv om ansatte uten krav om utdanning får mindre penger, men en høyere prosentvekst enn lektorene, får lektorene en lavere årslønnsvekst enn gruppene med mindre utdanning.

Nye ansiennitetsregler

8 aktuelt   ls # 1-22

og høyere startlønn

STAGNERER FORTSATT ETTER 16 ÅR

ALLE JOBBER TELLER Alle faste stillinger, både i offentlig og privat sektor, skal gi ansiennitetsuttelling. Studenten med deltidsjobb på kafé får da samme uttelling som medstudenten som jobbet på et offentlig sykehjem.

Det er ikke startlønna som er problemet for lektorene, men at lønnsutviklingen stopper opp etter 16 år. Når du er i 40-årene, er det bare så vidt lønna holder tritt med prisutviklingen.

KOLLEKTIVE LOKALE FORHANDLINGER

ls # 1-22    aktuelt 9 Foto: iStock/Roger Johnsen

ALLE STARTER PÅ «NULL TIL FIRE ÅR» KS foreslår å fjerne de to laveste ansiennitetstrinnene, slik at startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet. Det gir størst uttelling for de som aldri har hatt fast ekstrajobb under studiene.

Andre kommuneansatte med mastergrad forhandler hele sin lønn lokalt, og det har gitt langt bedre lønnsutvikling enn lektorene. Norsk Lektorlag ønsker det samme for våre medlemmer.

STREIK Tre lærerorganisasjoner varslet før sommerferien at de ikke godtar KS’ siste tilbud.

AV | Roger Johnsen

– Jeg ønsket å bidra til at studiet mitt skulle bli bedre, og at det sosiale miljøet kunne bli bedre på tvers av kul lene. I tillegg kan vi fylle noen av de hullene som vi ikke får fylt på studiene, sier Anne Marie. Hvem: Anne Marie Brunborg (23) fra Bærum. Går femte året på lektor utdanning i norsk og samfunnsfag ved UiT. Hun er nyvalgt leder av Lektorstudentene, etter å ha vært nestleder forrige periode.

– Fellesskapet du får med andre stu denter ved å ha praksis sammen, byg ger sterke bånd, og man lærer mye av hverandre, legger Andreas til. Noe av det de opplever som utford rende med studiet, er å bygge felles identitet og tilhørighet, fordi man er spredt på ulike fag og steder.

Årets lederduo kommer fra Østlandet, men valgte å flytte til andre kanter av landet for å studere. Det angrer de ikke på.

– Jeg bodde et år i Oslo etter videre gående. Alle vennene mine fra videre gående bodde der, og jeg tenkte etter hvert at jeg kanskje skulle kjenne på studietilværelsen i en litt mindre by. Da var Bergen veldig attraktivt. Jeg kjente nesten ingen der, og det var godt å begynne litt på nytt, sier Andreas. Som odelsgutt ser han likevel for seg at han reiser østover igjen på sikt. Også Anne Marie ser for seg at nærhet til familien kan trekke henne hjemover senere, men da med viktige erfaringer fra andre miljøer og elevgrupper i baga sjen. Dagsaktuelt fag Kombinasjonen av faglig tyngde og pedagogikk i lektorutdanningen var det som appellerte til de to lederne. I tillegg til å kunne være en person som betyr noe for elevene, setter de pris på å kunne fordype seg i fag som er både spennende og viktige. De peker på at norskfaget, som begge skal undervise i, er et bredt fag hvor man får bruke ulike deler av seg selv.

Andreas Halvorsrud (24) fra Blaker i Lillestrøm. Går fjerde året på lektorutdanning i nordisk og historie ved UiB. Han er nyvalgt nestleder av Lektorstudentene.

Også Andreas var innstilt på nye impulser, og valget falt på Bergen.

– Vi møter kanskje hele kullet vårt i tre semester i løpet av fem år. Her har vi noe å jobbe med for å bygge den fel les lektortilhørigheten. Hver gang jeg har pedagogiske fag, ser jeg noen jeg aldri har snakket med før, sier Anne Marie. Ønsket å bidra lokalt Begge to engasjerte seg i sitt lokale studentlag på studiestedet før de tok nasjonale verv i Lektorstudentene.

– For meg var det et bevisst valg å flytte bort. Jeg gikk inn på utdanning.no for å se hvor jeg kunne studere på lek torutdanning. UiT dukket opp, og jeg bestemte jeg meg for at jeg ville stu dere der. Jeg undersøkte studiestedet litt i forkant og fant ut at UiT hadde oversiktlige og gode studieplaner, med pedagogikk og praksis ganske tidlig i utdanningsløpet. Det appellerte til meg, sier Anne Marie.

årsmøte 8. april ble Anne Marie Brunborg valgt som leder av Lektorstudentene etter å ha vært nestleder i et år. Andreas Halv orsrud ble valgt til nestleder. De to studentene kommer opprin nelig fra Østlandet, men ønsket begge å komme seg litt unna hjemstedet da de skulle velge utdanning. Anne Marie hadde aldri tidligere vært nord for Trondheim da hun begynte på stu diene i Tromsø, og er glad for at hun valgte Nord-Norge.

Bli kjent med lederne

– Man kan bygge elevenes ferdig heter, som skriveferdigheter. Eksem pelvis kan den skjønnlitterære analysen introdusere elevene for aka demisk skriving og problemløsning, sier Anne Marie.

– For min del er norsk og historie en kombinasjon som går godt sammen, både timeplanmessig og at det er to forholdsvis tunge akademiske fag som favner bredt, men hvor du sam tidig kan spesialisere deg, supplerer Andreas.–Ogsamfunnsfag er et fag som lærer elevene mange ferdigheter de vil ha bruk for etter skolegangen, som kri tisk tenkning og bevissthet om demo kratiets verdi, som vi nå ser er truet i mange deler av verden. Det gjør at det er et veldig dagsaktuelt fag, sier Anne Marie.

10 aktuelt   ls # 1-22

PÅ LEKTORSTUDENTENES

Praksis er best Noe av beste med lektorutdanningen er ifølge studentene praksisperiodene. Samtidig er dette en krevende del av studiet.–Dufår kjenne på at du mestrer å være i klasserommet. Det er en glede å få utfolde seg på den måten, både fag lig, emosjonelt og på andre måter, sier Anne Marie.

– Det er veldig lett å si, men man må vel prøve å finne en gyllen middelvei hvor lærerne har mer kompetanse og trygghet på det man møter, samtidig som man får mer støtte via andre res surser. Jeg vet at en del skoler setter inn flere miljøterapeuter og sosionomer. Om det har virkning, vet man vel ikke helt ennå, undrer Andreas.

– Jeg deltok tidlig på et kurs om lønn i regi av Lektorstudentene, og det er noe som aldri blir snakket om under utdanningen. Men det er ganske vik tig for deg når du skal inn i arbeidslivet, sierStudenteneAndreas. savner også mer kunn skap om utfordringer man møter i sko len, og som man i liten grad hører om på–studiet.Deter lite samarbeid med for eksempel spesialpedagogikkstuden ter. Vi blir nødt til å samarbeide med spesialpedagogene ute i skolen, men vi møter dem ikke i løpet av studiet. Psy kologi, psykisk helse og seksualitet er også temaer som vi lærer for lite om på studiet, sier Anne Marie. Gjennom egne lærerforeldre opp lever Andreas at lærerrollen har blitt utvidet over flere år, og at man nærmest forventes å være både psykolog, sosio nom og miljøterapeut, samtidig som man skal være klasseleder. Hvordan balansere alt dette samtidig som fagene man underviser i, skal stå i fokus?

– Å delta i ulike utvalg og referanse grupper og kunne bidra med Lektor studentenes stemme har vært veldig nyttig. Jeg har hatt engasjement for studiet mitt siden jeg begynte, og gjen nom Lektorstudentene får jeg jobbe med det, slik at det kanskje blir litt bedre for kommende generasjoner av studenter, sier Anne Marie. Hun peker på at det også har gitt en personlig gevinst å engasjere seg i Lektorstudentene, som kommer godt med senere.

– Jeg har gjennom vervet fått snakke med erfarne lærere som har vært ute i yrket lenge. Personlig har jeg hatt mye utvikling av dette. Og du kan få et godt kontaktnettverk.Andreassetter pris på å møte lek torstudenter fra andre universiteter og utveksle erfaringer.

11aktuelt

Fra lokalt til nasjonalt Etter å ha bidratt lokalt i student lagene sine, ønsket begge å engasjere seg nasjonalt i organisasjonen. Det har vært spennende.

– Dessuten har det vært en fin mulig het til å bli kjent med Lektorlaget som fagforening og komme inn i den siden av yrkeslivet, sier han.

Har du et tips til lektorstudenter?

Hvor har du jobbet ditt første år?

Hva har vært mest utfordrende med overgangen til arbeidslivet? Det som man kanskje ikke blir veldig godt forberedt på under studiene, er det relasjonelle med elevene. Det er jo ikke sånn at jeg ikke hadde relasjoner til elevene, men det å håndtere alle de ulike typene elever på riktig måte var utfordrende. I etterkant av utfordrende situasjoner kunne jeg nok ofte lure på om jeg håndterte det riktig. I tillegg har det vært utfordrende å sette seg inn i alle typer systemer og lovverk. Varslin ger, karakterer, hva elevene har rett på og ikke, som man ikke lærer så mye om på studiene. Gjør jeg ting riktig nå, har jeg «fulgt boka»? Jeg har ikke hatt noen mentorord ning, og det har kanskje litt med at jeg ble kastet inn midt i et semester. Men når jeg har lurt på noe, har jeg fått svar. Hva har du fått bra til? Da kommer jeg litt tilbake til dette med elevrelasjonene. Jeg synes jeg har fått det bra til etter hvert med prøving og feiling. Jeg har fått god kontakt med elevene og skjønner hva de er ute etter. Så har jeg fått bra til å lage undervis ningsopplegg som flesteparten av elev ene er fornøyde med.

Lektorprogrammet på UiB, med fysikk som hovedfag og matematikk som sidefag. Jeg skrev master i fysikk didaktikk. Har også noen studiepoeng i økonomi fra NHH.

Vi har debriefet med to lektorer som akkurat har fullført sine første år i arbeid. Hvem: Lars Broby Foss Alder: 27 år Bor i: Trondheim Hvilken studiebakgrunn har du?

12 aktuelt   ls # 1-22 Ett år lektorsom

Nå har jeg fått ny jobb på Levanger, en time nord for Trondheim. Det er en 100 % fast stilling, så det var gullbil letten min.

Jeg har vært et par forskjellige steder, og det er ikke så uvanlig som nyut dannet at man ikke går rett inn i fast jobb. Jeg jobbet litt for Akademiet pri vatistskole i Trondheim. Så fikk jeg en blanding av vikariat og fast stilling hos Lukas videregående skole, som er en privatskole i Trondheim. Der var jeg fra november og fram til sommerferien.

Hvis du har tid, så få deg en under visningsrelatert jobb. Det trenger ikke være store jobben, gjerne bare noen vikartimer her og der. Det man lærer aller mest av, er å faktisk stå i klasse rommet og undervise. Det er viktig med alt annet man lærer på universite tet, for man trenger den faglige dybden, men du får ikke nødvendigvis så mye av den erfaringsbaserte læringen. Det man lærer aller mest av er å faktisk stå i klasse rommet og undervise.

Hvem: Marit Stangeland Hårr Alder: 27 år Bor i: Stavanger

i tverrfaglige samarbeid. Det har vært veldig kjekt! Neste år skal jeg også undervise på VG1 studiespesialise rende med helsefag. Hva har vært mest utfordrende med overgangen til arbeidslivet? Alle de tingene som studiet ikke har forberedt meg på. Det er forventet at du skal kunne tilrettelegge under visningen for elever med ulike typer diagnoser eller sykdommer (som du gjerne aldri har lært noe om på studiet), språkvansker eller angstlidelser. Dette kan være ganske krevende å sette seg inn i, samtidig som man prøver å holde tritt med alle de andre oppgavene. Som norsklærer skal man dessuten kjenne til mange ulike verktøy, for eksempel for elever med lese- eller skrivevansker. Det har gått en del tid til å sette meg inn i disse.

Hva har du fått bra til? Overgangen fra å være student til å bli lektor har vært mykere enn jeg forven tet. Gjennom studietiden opplevde jeg at det var mye fokus på å forberede seg på det såkalte «praksissjokket». Det er selvfølgelig bra, for det er en reell pro blemstilling, men for min del har det kanskje også bidratt til at jeg gruet meg litt til å begynne i jobb. Jeg var rett og slett redd for å ikke strekke til. Jeg har fått god oppfølging og veiledning fra ledelsen på arbeidsplassen min, og ikke minst har jeg hatt en veldig god mentor som jeg har jobbet tett med. Jeg trives veldig godt med kollegaene mine og har fått mye spillerom til å gjennom føre ulike kreative prosjekter med klas seneDetmine.harvært givende å få jobbe med elever som gir mye av seg selv, og som engasjerer seg i læringen. Jeg elsker å jobbe med ungdommer – alle de rare, brutalt ærlige kommentarene, de sterke meningene og kreative ideene. Har du et tips til lektorstudenter? Jeg skulle ønske at noen fortalte meg at man ikke nødvendigvis møter denne «smellen» når man begynner i lærer yrket, og at det ikke er noe å grue seg til. Samtidig er det viktig å være klar over at det går an å takke nei til noen av de mange oppgavene man blir bedt om å gjennomføre, eller rett og slett si fra hvis det blir for mye på en gang. Jeg skulle ønske at noen fortalte meg at man ikke nødvendigvis møter denne «smellen».

ls # 1-22    aktuelt 13

Hvilken studiebakgrunn har du? Lektorprogrammet på UiS med fordyp ning i nordisk og med samfunnskunn skap som breddefag. I tillegg har jeg tatt et årsstudium i ernæring, mat og kultur ved UiA. Hvor har du jobbet ditt første år? Jeg jobber ved Bergeland videre gående skole i Stavanger og under viser i norsk og samfunnskunnskap. I år har jeg undervist VG2-elever på studie programmene helsefagarbei der og barne- og ungdomsarbeider. På Berge land j obber vi teambasert sammen med programfagslærerne. Ettersom ernæring er en sentral del av programfagene, har jeg også fått benytte ernæringskompetansen min

Stort engasjement for studentpolitisk program

14 aktuelt   ls # 1-22

Lektorstudentene er godt i gang med å utvikle et eget studentpolitisk program. NORSK LEKTORLAGS studenttillits valgte har alltid hatt et stort engasje ment for utdanningen de selv går på. Lektorutdanningene er programmer som er preget av stort frafall, og stu dentene ønsker å bidra med innspill til hvordan utdanningen kan bli enda bedre for fremtidens lektorer.

Lektorstudentene er derfor i gang med å utvikle et studentpolitisk pro gram, hvor de formulerer politiske mål for særlig lektor- og PPU-utdan ningene. Initiativet til å utvikle et slikt program kom våren 2021 fra den gang nyvalgt leder Sara Berge Økland. Noen av deltakerne som diskuterte studentpolitikk på Lektorstudentenes årsmøte våren 2021. Bak f.v.: Marie Helene Hansen, Even Bremnes Stokke, Rowan John Hamper, Thea Sofie Rindsem, Anne Marie Brunborg. Foran f.v.: Natalie Woldengen og Simen Setekleiv.

ls # 1-22    aktuelt 15

Engasjert sentralstyre Studentleddet er en integrert del av Lektorlagets organisasjon, og det neste steget for studentene var å pre sentere utkastet for Lektorlagets sen tralstyre.–Styret er svært fornøyd med at Lektorstudentene har tatt dette ini tiativet, og ser at det er lagt mye godt arbeide i det foreløpige utkastet, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus. Fremover vil Lektorstudentene videreutvikle utkastet basert på inn spill som kom fra sentralstyret. Dis kusjonene vil foregå både i de lokale studentlagene og i det nasjonale studentstyret. Både leder og general sekretær i Lektorlaget engasjerer seg i å følge opp studentenes videre arbeid medMåletprogrammet.eratstudentene skal over levere det bearbeidede programmet til Lektorlagets sentralstyre før året er omme. Deretter skal det behandles og vedtas av sentralstyret.

Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus er glad for engasjementet til studentlederne Anne Marie Brunborg og Andreas Halvorsrud.

– Jeg ønsker å bidra til å bygge opp Lektorstudentene som organisasjon og jobbe for at Lektorstudentene skal engasjere seg i utdannings- og forsk ningspolitikk og det som knytter seg til lønn og arbeidsforhold, uttalte Sara da hun ble intervjuet som nyvalgt leder.Sara hadde en ambisjon om at Lek torstudentene i løpet av hennes peri ode som leder skulle jobbe mer politisk.

– Sammen med nestleder Anne Marie Brunborg har jeg et ønske om at vi skal få i gang et politisk utvalg, gjerne med studenter som ikke er stu dentlagslederne, som kan lage et eget program for Lektorstudentene, og at Lektorstudentene skal kunne bli en offentlig stemme som taler lektorstu denters sak, forklarte hun da.

Grundig debattert på årsmøtet Arbeidet med å utforme et student politisk program kom i gang høsten 2021. Programkomitéen ble ledet av daværende nestleder Anne Marie Brunborg, som nå leder Lektorstuden tene. Komitéen utarbeidet et utkast til program i løpet av året og la det fram på Lektorstudentenes årsmøte i april 2022. Programmets innhold handlet i stor grad om hvordan studentene ønsket at lektor- og PPU-utdanninger skal utvi kles, slik at både innhold og struktur bidrar til at færrest mulig dropper ut av utdanningen, og at utdanningene gir best mulig utgangspunkt for frem tidens lektorstudenter som skal ut i skolen.Påårsmøtet i Lektorstudentene var det deltakere fra alle stedene hvor Lek torstudentene har aktive studentlag. Innholdet i programmet ble grundig debattert, og det var stort engasje ment blant årsmøtedeltakerne.

Pedagoger og fagdidaktikere ved lek torutdanningene bør prise seg lykke lige over studentmassens ønske om høyere læringstrykk.

Å stille krav er å bry seg

Stusslige krav Kravene til lektorstudentene er stuss lige. Lektorstudenter som gjennom fører langpraksis i fjerde studieår, blir møtt med de samme forventningene som ferske PPU-studenter uten erfa ring fra klasserommet. Når lektorstu denter innleder langpraksis, legges det opp til observasjon, medansvar for undervisning og at studentene kan få ansvar for deler av undervisningen. Selv etter å ha bestått min første lang praksis ble jeg på nytt møtt med «du trenger ikke undervise helt i starten» da jeg hadde min siste praksisperiode. Det er ikke antatt at en student med mer enn treårig lærerutdanning i ran selen kan eller tør å ta sjansen på å gjen nomføre en undervisningsøkt uten å ha blitt kjent med klassen i forkant. Mengdetrening sentralt De lave forventningene er en følgekon sekvens av manglende progresjon og læringstrykk i studiets kortpraksiser. Opptil tre studenter skal først obser vere og deretter fordele undervisnings timer mellom seg. Etter to til tre uker i praksis er det ikke uvanlig at en stu dent kun har undervist et par timer på egen hånd. I mitt første studieår fikk jeg ikke undervise alene. Dermed får ikke den enkelte student nødvendig mengdetrening. Mengdetrening er en sentral forutsetning for å bli trygg i lærrollen, utøve god klasseledelse eller håndtere utforutsette situasjoner. Når grunnleggende klasseledelse og trygg het er på plass, så kan vi ta fatt på mer komplekse utfordringer. Jeg har nylig fullført integrert lektor utdanning ved Universitetet i Bergen. Underveis i studietiden har jeg arbei det som timevikar samt vært faglærer for en klasse i nesten et skoleår. Dette førte til at jeg ble ekstra oppmerksom på hvor store deler av yrket som knapt tematiseres i utdanningen. Naturligvis forventer jeg ikke at en universitetsut dannelse skal gjøre meg ferdig utlært, men praksis kan bli betraktelig forbe dret ved hjelp av relativt enkle grep. For hver praksisperiode ga uni versitetet meg en praksislogg med de samme oppgavene. Dette er en liste over obligatoriske arbeidskrav som skal gjennomføres i løpet av prak sisperioden. Jeg skulle for eksempel følge en kontaktlærer, bli kjent med skolens støtteapparat og ta del i utvi klingssamtale med elever. Utbyttet av praksis ville blitt betraktelig forbedret hvis kravene ble spesifisert og la opp til progresjon. I langpraksis bør studenter få lede utviklingssamtaler, møte i sko lens ressursteam og lære hvordan vi skal skrive rapporter til PPT. Slik får lektorstudenter utføre oppgaver som vi møter som nyutdannede. Elever med særskilte behov Oppfølgning av elever med særskilte behov er et av flere områder som lek torutdanningene ikke stiller tydelige krav om at studenten skal få erfaring med i praksis. Likevel tyder min egen erfaring på at det så absolutt er mulig heter for å integrere dette i langpraksis. Jeg var så heldig å ha en veileder med fordypning i spesialpedagogikk. Hun ga meg en unik mulighet til å få erfa ring med å lage tilrettelagte opplegg for

Mantraet er mer praksis. Men Lektorstudenter trenger bedre praksis. s ara Berge Økland Tidligere leder av Lektorstudentene og nyutdannet lektor

DET ER DEN DRAUMEN ME BER PÅ at elever har ambisjoner om å legge ned ekstra innsats i fagene. Jeg har til overs å møte lektorstudenter som mener at det stilles for høye krav til mestring av studiets praksisdel. Lektorstudentene vil at det skal stilles høye krav, både for vår egen del og fordi vi er opptatt av hvem som skal bli våre fremtidige kollegaer. Det er bedre at enkelte stu denter faller fra studiet, enn at hele kull ikke får et reelt møte med yrket.

16 mening   ls # 1-22

ls # 1-22    mening 17 enkeltelever. I tillegg fikk jeg være flue på veggen i et møte med PPT, og hun ga meg innsikt i hvordan jeg som fag lærer eller kontaktlærer skal melde inn og følge opp saker om spesialundervis ning. Ikke minst fikk jeg anledning til å bygge relasjoner til de nevnte elevene. Jeg skal ikke bli spesialpedagog, men undervise i norsk. Undervisning av elever med dysleksi kommer til å bli en del av arbeidshverdagen til samtlige språklærere. Dette er så godt som et ekskludert emne fra lektorutdannin gene. Vi blir primært informert om at vi skal melde utfordringen videre dersom eleven ikke får tilstrekkelig utbytte av ordinær undervisning. Uavhengig av et vedtak om spesialpedagogikk så er det velkjent at faglærer får et betydelig ansvar. Det vil mest sannsynlig gå flere måneder fra jeg registrerer at en elev kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp, til ekstra ressurser blir tildelt.

Ifølge karakterstatistikken er lektor studenter særdeles dyktige i praksis. Det er ytterst sjelden at studenter ikke består praksis. Derimot stryker stu denter jevnlig i teoretiske fag. Ironien blir komplett når evalueringer peker på at uteksaminerte lektorer har høy fagkunnskap, men opplever et praksis

sjokk og diverse utfordringer med den praktiske utøvelsen av yrket. Tydeligere prograsjonskrav vil også kunne gi et bedre grunnlag for å stryke studenter i praksisemner. Jeg har for mange ganger hørt fortellinger fra lærere med veilederbakgrunn om stu denter som de mener aldri burde fått opptak til langpraksis. Noen ganger deler ikke universitetene oppfatnin gen om at studenten mangler vesentlig kompetanse. Lytt til lektorene i skolen og lektorstudenter flest: Studiets prak sisdel er mangelfull, og det er for enkelt å bestå. Utbytte av praksis ville blitt betraktelig forbedret hvis kravene ble spesifisert og la opp til progresjon, skriver nyutdannet lektor Sara Berge Økland.

Foto: Marit Hommedal

Jeg må kunne ivareta denne eleven, og praksis kan forberede meg slik at jeg ikke famler i blinde.

Ingen stryker i praksis

I en krenkelseskultur får ord så sterk gjennomslagskraft at man har glemt litt at ord ikke er virkelighet, men et maleri som du selv kan velge om du vil se på eller ikke, påpeker han.

AV | Roger Johnsen

– Hvordan påvirker dette ungdoms for hold til psykisk helse?

– Åpenheten og ærligheten som ligger i at vi snakker om egne vanskeligheter, er en ressurs og har i seg muligheter. Samtidig kan disse mulighetene gi en form for fortegning av virkeligheten: Man kan komme i skade for å misforstå hva som er vanlige belastninger man møter i livet, og hvilke som er så store at de kommer i veien for funksjonen vår. Åpenheten trenger også en form for kunnskap for å bli satt i perspektiv, så vi ikke bruker kliniske betegnelser på noe som ikke er det. Her kommer lærerne inn, mener Børve.–Lærere skal ikke bli behandlere, men de skal være kompetente kunn skapsbærere.

– Hvilke redskaper for å håndtere utfor dringene innenfor normalen av det å være menneske er det lærerne trenger å kjenne til? – Stikkordet er balanse. Å høre på smerten uten å forsterke den. Stille den i kontrast og trekke det videre til å spørre hva man kan gjøre med den.

Og det er ikke sikkert at ungdom mene selv kan gjøre noe med det, og det er ikke sikkert lærerne kan – men hvem kan? Hvis vi blir sittende fast i beskrivelsen av smerten uten å vite hva vi skal gjøre med den, står vi i fare for å tegne et bilde som det er knyttet hjelpeløshet til. Det forsterker bare smerten.

18 psykisk H else   ls # 1-22

viser at de fleste barn og unge mellom 10 og 19 år er fornøyde med livene sine. Likevel meldte Statens undersøkelseskommi sjon for helse- og omsorgstjenesten i mars 2021 om en tydelig økning av psy kiske plager blant barn og unge. Barn og unges psykiske helse er et tema som mange lektorstudenter ønsker å vite og lære mer Psykologom.Trygve

– Hva opplever de unge som vanskelig?

Hvordan lære å håndtere livets ubehag?

UNGDATA-UNDERSØKELSENE

– Tre av fire ungdommer forteller at de har det bra og tror de kommer til å få et godt liv, så norske barn og unge har det i overveiende grad bra. Det kan se ut til at det er litt mer vansker blant unge jenter. Det er i populasjonen totalt kanskje noe mer ubehag enn før, men man vet ikke sikkert om det er flere som er syke, eller om terskelen for å rappor tere det er blitt litt lavere. Det er mer åpenhet rundt psykisk helse nå enn tidligere, blant annet i sosiale medier hvor unge bruker mye av tiden sin.

– Men vil ungdommer oppleve det slik at de kan velge om de vil forholde seg til krenkelser? – For ungdommer er det viktig å lære at hvis en som ikke kjenner deg, viser at den ikke liker deg, så skal ikke dette ha like stor kraft som hvis en som kjenner deg kjempegodt, viser det samme, for det er et ukvalifisert utsagn. Som ung og uerfaren lærer som ønsker å hjelpe elevene til å prestere, er det ofte vanskelig å vite når man skal tilpasse seg elevenes opplevelse av ubehag. Et typisk eksempel er elever som ikke vil presentere muntlig foran klassen. Ifølge Børve skal læreren da ikke si at eleven slipper.

– Poenget er å lytte til hvilke ube hag ungdommene opplever, og lage en trapp som har så små trinn at de tør å gå den. Hjelpe dem å bryte ut av «trygghetsatferd», for eksempel prøve å snakke i et forum der man er trygg nok, og gradvis ta nye steg. Dette tar tid og ressurser, men jo bedre lærerne kan det, desto kortere tid tar det. Foreldrene er også en side av saken, påpeker han. De er mer involvert i barnas liv enn tidligere og ønsker kan skje i større grad enn tidligere aktivt å beskytte barna fra ubehag.

Børve peker på at det er en større tilstrømning av unge som opplever vansker, til BUP, mens tallene for engstelse, depresjon og ADHD er ganske stabile.

– En av belastningene barn opplever, er at de blir kalt ting. Ord får så sterk injurierende kraft at barn og foreldre trenger å lære hva det betyr når noen kaller deg «idiot». Er det akseptabelt? Nei. Men betyr det at du, etter grundige vurderinger fra den andre, er funnet å være idiot? Eller betyr det at den andre er sint – altså at det ikke forteller noe om deg? spør Børve retorisk.

– Man må få foreldre til å reflektere rundt om deres beskyttelse kommer i veien for barnets behov for å trene på Lektor- og lærerstudentene sviktes av grunnopplæringen når de ikke lærer å imøtekomme barn og unges vanskeligheter på en hensiktsmessig måte, mener psykolog Trygve Børve.

– Hva handler toleransevinduet om?

Da er vi tilbake til spørsmålet om unge lærere har forståelsen og verktøyene de trenger for å håndtere repertoaret av elever. Man kan også spørre om hjelpe systemene er gode nok. Får lærere den hjelpen de trenger?

– Når vi snakker sammen, så hører jeg på deg, ser på deg, prøver å oppfatte hva du mener. Hjernen er koblet på. Da er jeg i grønn sone. Men tenk om jeg var syv år, det var tidlig om morgenen og jeg ikke hadde spist frokost. Hvis du spurte meg om noe da, ville svaret mitt vært «vet ikke». Hjernen kobler seg ikke på, og man er underaktivert. Da er vi i gul sone. I rød sone er jeg så irritert og aktivert at uansett hva du sier, forstår jeg det i verste mening. Heller ikke der fungerer jeg så godt kognitivt. Barn er dårligere til å regulere seg selv enn voksne, og det å være lærer betyr at du har tretti ungdommer som du skal ha i samme sone samtidig. Det er egentlig science fiction. På spørsmål om toleransevinduet er blitt mindre, sier Børve at det er vanskelig å svare på, men at mange lærere forteller om mer uro i klassene enn før. – Man kan tenke seg at barn har mer reguleringsvansker. Man kan også tenke at skolen som system har en struktur som gjør det vanskeligere for barna. Det kan også være at barn som før ble tatt ut av klassen for å få spesialtilbud, nå er i normalskolen. Jeg pleier å si at problemet er at dere lærere har blitt så steika gode at barna som før forsvant til «Plata», er på skolen ennå. Det er jo en fantastisk fin ting, men prisen er at de krever oppmerksom het, tid, kunnskap og ressurser. Vi er opptatt av enhetsskole, men reflekteres det i Degrunnutdanningen?flestelærerneBørve treffer, er kjempegode på dette, men mange har brukt en del år på å bli gode, forteller han.– Jeg ville ønsket at lærerne fikk bli gode fra starten. I mitt hode er det et svik mot unge lærere. Å møte barn med reguleringsvans ker krever både forståelse og ferdighe ter hos lærerne. – Hvis lærere og andre fagpersoner har forståelse som ikke strekker til, så blir de moralistiske. Da bruker vi objek tiverende ord på barna. I stedet for å si «han strever med», blir det «han er».

ls # 1-22    psykisk H else 19

å håndtere ubehag. Jeg ville ønsket å tematisere dette på det første foreldre møtet, hvor alle er til stede. For dette er ikke et individuelt behov, men et systembehov, sier han. Børve trekker også frem en annen gruppe som får større problemer enn de trenger: barn og unge som blir så urolige i kropp, tanker og atferd at de kommer i veien for egen og andres læring.–Hvordan skal jeg regulere barn inn i klasserommet, når de er i klasserom met og i overgangssituasjoner? Vi har enkle verktøy og modeller som kan hjelpe, som toleransevinduet. Det er ikke veldig komplisert, men et super nyttig verktøy som alle lærere bør være trent i fra grunnutdanningen.

– Hvilke fortrinn har de unge og ferske lektorene?

– Én: De er en større del av den samme digitale kulturen og forstår det vold somme informasjonstilfanget som barn og unge blir eksponert for, som er ufiltrert og delvis feil. To: Unge lektorer er på leting etter forståelser som kan videreutvikle dem. Tre: Unge lektorer har valgt yrket fordi de ønsker å være nyttige. Det er en verdibasert profesjon, og det er jo derfor lærere kan lønnes så dårlig. Man ønsker å gjøre en forskjell i livet til noen, og derfor leter man også etter effektive metoder. Poenget er å lytte til hvilke ubehag ungdommene opplever, og lage en trapp som har så små trinn at de tør å gå den, forteller psykolog Trygve Børve.

20 aktuelt   ls # 1-22 Lektorstudentpåutveksling Jordskjelv under fotballkamp, multikulturelle kjøkkensamtaler og mektige landskap er noe av det lektorstudent Andreas Halvorsrud sitter igjen etter et utvekslingsopphold på Island. AV | Roger Johnsen

IMENS EN GJENG studenter hadde sam let seg for å se på FA-cupfinalen på TV i Reykjavik, fikk Andreas Halvorsrud oppleve sitt første jordskjelv.

ls # 1-22    aktuelt 21

– Det kom en fyr inn døra idet det skjedde, og vi tenkte nok at det ristet fordi døra slo igjen. Men så ristet det en gang til, og da skjønte vi at det var et jordskjelv. Jeg tror det målte 4,8 på Richters skala, så det var jeg fornøyd med å få oppleve, forteller han. Jordskjelv var et av de mer eksot iske naturfenomenene Andreas fikk oppleve i løpet av sitt utvekslings semester på Island. I tillegg ble han godt kjent med varme kilder, vulkaner og Game of Thrones-aktige landskap på–sagaøya.Jegfikk ikke oppleve vulkan utbrudd, men det er jo mange aktive og sovende vulkaner på øya. Landskapet kan være helt paddeflatt, og så ser du plutselig det som ser ut som pyramider. Og så vet man at de egentlig kan smelle når som helst, forteller han. Andreas anbefaler at man er glad i natur og friluftsliv hvis man velger Island som destinasjon for utveks ling. Samtidig var nok ikke det norske reise følg et like imponert av fjellene og fjordene som de andre utvekslings studentene som kom fra andre deler av verden.–Det blir noe annet når man er vant til Geirangerfjorden, hvor solide fjell skyter rett opp fra havet. Det er mye forvitring på Island, så fjellene ser litt ut som grushauger. Men det er et veldig mektig og stilig landskap, mener han.

Lang prosess Andreas reiste sammen med tre andre utvekslingsstudenter fra lektorpro grammet i nordisk på UiB og forteller at det ikke bare var en enkel prosess å sikre seg et semester på Island. Han peker på at studieløpet på lektorpro grammet er ganske rigid bygd opp, og at dette gjerne er en hemsko for å få til et utvekslingssemester. For hans del var det kun to av ti semestre som var aktuelle for å reise ut, så god planleg ging ble viktig. – Vi begynte for fullt å skrive søk nader like etter sommerferien, for å være klare til nyttår. Og da hadde vi allerede forberedt oss en del i forkant ved å se på hvilke emner vi kunne studere. Vi visste at de måtte være forhåndsgodkjent av UiB. Etter sommeren begynte vi å prate med fagansvarlig for lektorprogrammet på UiB. Det tok et helt semester å komme i mål med Andreasalt.mener det var en stor for del at de var fire som planla å reise

22 aktuelt   ls # 1-22 sammen, og at det var særlig én i gjen gen som var primus motor i prosjektet. Det hjalp mye når søknadsarbeidet skulle skje samtidig med fulltidsstu dier, praksis, deltidsjobb og annet.

Likevel kreves det veldig mye egeninn sats for å få det til. Det er papirarbeid og byråkrati, og han forteller at det kan være frustrerende hvis man sitter alene medFagutvalgetdet. i nordisk på UiB gikk igjennom emnene de planla å ta, bit for bit, for å se om disse godt nok tilsvarte emner studentene ville hatt om de ble igjen i Bergen. Ikke bare innholdet i emnet, men også vurderingsformen måtte være tilsvarende. – Akkurat det var ikke vi så bevisste på, men det var tydeligvis viktig for UiB at det skulle være liknende vurde ringsform. Jeg ser jo tanken. Hvis de i B ergen skriver en semesteroppgave, mens vi har en tretimers skoleeksamen eller muntlig eksamen, så kan det bli veldig forskjellige måter å jobbe med fagene på, sier Andreas. Han peker også på Erasmus-pro grammet, som er et utvekslingspro gram for studenter i EU/EØS-området, som en nyttig ressurs for utvekslings studenter, med stipend, språkkurs og nettverksmøter.–Erasmusbistår på mange ulike måter. Vi fikk stipend fra dem, litt i februar og litt da vi var ferdige, som en gulrot for å fullføre. Tidvis føltes det litt som enda en gjeng som skulle ha Det er mye vær på Island, og her holder Andreas på å blåse bort. Reykjavik i bakgrunnen. (Alle foto: privat)

Fra Sagamuseet i Reykjavik.

– Utvekslingsoppholdet føles langt unna når man er i september. Det hjalp at vi hadde én i gruppa som var veldig driftig. I tillegg kjente jeg til prosessen, for jeg skulle egentlig på utveksling til Venezia våren 2021. Men da var det røde tall over hele Europa, så det måtte jegAndreasavlyse. opplever at UiB er positive til utveksling, og at dette gjerne nev nes i festtalene på starten av studieåret.

Utflukt til Goðafoss, Gudenes foss. Andreas stilte i hjemmestrikket genser fra farmor da reisefølgetskulle ri på islandshest. Knallfint vær og flott naturopplevelse.

– Vi er jo ikke så drevne i islandsk, så vi turte rett og slett ikke å satse på at vi kunne lære oss det godt nok. Erasmus kan gi deg et intenst fireukers språk kurs, men da må du også ta en eksa men. Dessuten er det én ting å lære seg islandsk, men noe helt annet å skrive akademisk på det språket, forklarer han.

Undervisningen foregikk på dansk, svensk og engelsk. Å melde seg opp i emner som gikk på islandsk, føltes litt for risikabelt.

ls # 1-22    aktuelt 23

informasjon, søknader og bevis på det ene og det andre, men stipendet deres hjalp veldig. Og språkkursene deres er gode tilbud. Vi var kanskje ikke så avhengige av dem, men de som reiser til for eksempel Sør-Europa, trenger det mer med tanke på språk, forklarer han. På plass i Reykjavik Vel fremme i Reykjavik var Andreas klar for å starte på Universitetet på Island, Háskóli Íslands. Men det var ikke bare enkelt å navigere på et nytt universitet og nytt campus, selv om han likte godt at både undervisningsbygg, trenings rom, hybler og studentpub var sam lokalisert i et ganske kompakt område nært Reykjavik sentrum.

– Universiteter er jo ganske like på noen måter. De brukte det samme digitale systemet som UiB, Kanvas. Det hjalp. Men du har mange spørs mål når du kommer, og vet ikke helt hvor du skal finne informasjonen. Man prøver å finne fram i byggene, men alle steder har rare islandske navn. Og hvis du prøver å google, så får du ikke nød vendigvis noen treff. Man må være frampå og spørre, men det er en fin måte å komme i kontakt med andre, forteller han.

De norske studentene studerte his torie, svensk språksosiologi, dansk lit teratur og et svensk oversettelsesfag.

– Det er verdt det, og jeg kjente nok ekstra på det etter koronapandemien. For oss som går lektorprogram, er stu diene intense, og det var godt etter to og et halvt år med pandemi i Bergen å lufte seg litt og se noe annet.

Diplomati over kjøkkenbenken Andreas og de andre utvekslingsstu dentene bodde på studenthybler på campus, der det var til sammen 6–7 ulike bofellesskap hvor 11 rom delte felles kjøkken. De norske studentene ble plassert i hvert sitt fellesskap og ble på den måten kjent med folk fra ulike deler av verden.

Jeg tenker det blir gode kunnskaper å ha i klasserommet, sier han. Samtidig er det ikke helt problem fritt når veldig forskjellige mennesker skal bo tett over lengre tid. – Når du dytter 300 utvekslingsstu denter inn i ett bygg, så vil det være ulike holdninger til for eksempel festbråk, alkohol og stilletid. Vi var i tillegg veldig forskjellige aldersgrup per. Noen var 30 år og skrev doktor grad, mens andre var 19 og kom rett fra gutterommet. Så det er klart at det ikke var konfliktfritt. Det var noen sånne WhatsApp-grupper hvor det av og til smalt litt. Da må man hegne om eget kjøkken og jobbe for diplomati og forsoning i egne rekker, forklarer Andreas.Selvom man lærer mye om landet man besøker under et utvekslingsopp hold, er det først og fremst vennska pene med andre utvekslingsstudenter som sitter igjen etter turen.

GJENNOM BOLOGNAPROSESSEN har Norge forpliktet seg til at 20 prosent av studentene som fullfører en grad, skal ha hatt et studieopphold i utlandet. Av alle fagfelt er det lærerutdanningene som totalt sett har den laveste andelen studenter på utveksling. Av alle som fullførte en grad i 2017, hadde kun 6 prosent vært på et utvekslingsopphold av minst tre måneders varighet. Dette viser siste samletall (2019) fra Direkto ratet for internasjonalisering og kvali tetsutvikling i høyere utdanning. Universitetet i Bergen, hvor Andreas Halvorsrud studerer, er et av studieste

Én av fem skal på utveksling

dene med størst andel lektorstudenter på utveksling. Med unntak av 2020 (under pandemien) har mellom 22 og 38 prosent av lektorkandidatene reist på utveksling de åtte siste årene. Universitetet i Oslo har lektorpro grammet med nest flest studenter i landet. I 2021 hadde nesten 32 prosent av dem som har fullført studiene, hatt utveksling som en del av graden. Utvik lingen ved UiO har vært positiv, og målet om minst 20 prosent har vært innfridd de siste årene. Engelsk og fremmedspråk har de høyeste utreisetallene, mens real fag har svært lave utreisetall.

Foto: i Stock

24 aktuelt   ls # 1-22

– Islendinger er jo ikke så ulike oss, og mange har tette bånd til Norge, så for meg var det mer eksotisk å snakke med noen fra for eksempel Argentina, og at vi utvekslingsstudentene kunne utforske Island sammen. Jeg lærte nok ikke så mye islandsk språk heller, ut over å bestille øl og sånne klassiske ting, sier han.

Til tross for innsatsen det kreves, er han ikke i tvil om å anbefale alle lektor studenter å dra på utveksling.

– Jeg har for eksempel aldri før møtt folk fra India, Mongolia eller Argen tina, men nå stod vi og lagde frokost ved siden av hverandre. Vi diskuterte alt mulig rart som rører seg i verden.

Anbefaler alle å reise ut Andreas synes det er viktig å få frem at det ikke bare er enkelt å reise på utveksling.–Detteer ikke plankekjøring. Vi skal faktisk møtes i kveld for å følge opp ting som gjenstår etter reisen. Vi trenger noe ettergodkjenning, og vi har heller ikke fått tilbake depositum fra leiligheten ennå, forteller han.

– Jeg bodde vel med folk fra åtte for skjellige land. Den miksen var kanskje det jeg likte best med utvekslingen. Som kommende lektor likte Andreas den kulturelle opplæringen som kommer automatisk med en slik bosituasjon. Han forklarer at selv om man tenker at man har et forhold til andre land, så er det noen annet å møte folk derfra.

– Jeg har nok mer motivasjon for de to siste årene nå enn hvis jeg hadde vært i Bergen i vinter, avslutter Andreas.

BOKOMTALE

Roger Johnsen

Forfatter: Simen Spurkland Notatet – Fra flau til profesjonell lærer Utgitt av Fagbokforlaget, 2020 UTGANGSPUNKTET FOR BOKEN er gan ske enkelt. Sommeren 2001 har nyut dannede Simen Spurkland fullført sitt første år som lærer. Han skriver et notat som disposisjon for et tenkt foredrag til lærerstudenter. Fore draget skal omhandle alt han skulle ønske at noen hadde fortalt ham på lærerutdanningen, oppsummert i 23 punkter.Nestento tiår senere har Spurkland funnet fram det gamle notatet igjen og skrevet sine utdypende bemerknin gen omkring hvert av de opprinnelige punktene i lys av 20 års erfaring som lærer. Resultatet er altså boken Notatet – Fra flau til profesjonell lærer. Blant temaene som Spurkland kommer innom, er krasjen mellom forventninger til yrket og realitetene man møter, hvordan få til et godt skole–hjem-samarbeid, planlegge og samarbeide i en kaotisk arbeidshver dag, jobbe med relasjonen til elevene, lage gode rutiner for å overholde alle frister, forholde seg til læreplanen, jobbe med vurdering og håndtere det å bli skikkelig sliten. Boken er skrevet i et muntlig og engasjerende språk, som vil være et velkomment avbrekk fra mye peda gogisk pensumlitteratur. Det er en avvæpnende ærlighet i Spurklands anekdoter og betraktninger fra eget liv i skolen, særlig når det handler om å kjenne på usikkerhet, flauhet og det å mislykkes.20årserfaring som lærer har i noen tilfeller bekreftet de tankene han gjorde seg etter første år i yrket, men det kom mer også fram refleksjoner og oppgjør med egen praksis som kom først etter mange år i Formatetskolen.med et 20 år gammelt notat som utgangspunkt for å gjen nomgå hva man har lært i løpet av de samme 20 årene, fungerer godt. Det er en effektiv måte å fortelle om veien til å bli en trygg utøver i et trygt profesjons fellesskap.Etteråha lest boken sitter man kan skje igjen med en følelse av at denne rei sen fra flau til profesjonell lærer er en reise som ingen helt kan forsere. Spurk land skriver selv at «mye av denne boka handler jo nettopp om hvordan jeg har funnet ut hvordan jeg kan forholde meg til elementer som tidligere var kilde til bekymring.» Dette er i grunn praksis sjokket oppsummert. Som student kan man forberede seg så godt man bare vil, men man lærer ikke å hanskes med alle oppgavene som kommer seilende som på et samlebånd i skolen, uten å ha erfart dem selv.

25lb # 1-22    B okomtale

Boken vil likevel være til hjelp for å gjøre studenter og nye lærere litt bedre forberedt på å ta den profesjonelle rol len som man kastes ut i.

10. Nevn to av de tyske hansabyene. 11. Hvem spiller tittelrollen i serien «Emily in Paris»? 12. Hva het den spanske artisten som framførte årets spanske bidrag i Eurovision Song Contest? 13. Hvilken norsk øy har et navn som viser til de tre fjellene den domineres av, var nesten fullstendig dekket av ismasser den siste istida og huser i dag en festival som er blitt kåret til Norges beste? 14. Hvilket år var Watergate-skandalen? 15. Hva er «Íslendingabók»? 16. Hvem er kunstneren bak skulpturen «The Mother», som nylig ble satt opp utenfor Munch-museet i Oslo? 17. Hvilket materiale tilsvarer 15 års bryllupsdag? 18. Hvem ledet TV-programmet «Korps United» i våres? 19. Hva heter den norske brukt-appen der man primært handler i mote og klær? 20. Hvem er dette? K

26 quiz    lb # 1-22 Svar 1.Helle ChristinNyhuus 2.86% 3.NinaBrochmann ogEllenStøkken Dahl 4.ransT(påden andresidenav) 5.olenHøgskpå Vestlandet 6.8,9oC 7.16år 8.Roev.Wade 9.15 Jamaica,PapuaSt.Salomonøyene,(Storbritannia,Tuvalu,St.VincentogGrenadinene,Lucia,St.KittsandNevis,Ny-Guinea,NewZealand,Grenada,Canada,Belize,Bahamas,Australiaog Antigua ogBarbuda) 10.Hamburg,Lübeck, Bremen ogRostock 11.LilyCollins 12.Chanel 13.Træna 14.1974 15.En somislandsknettsidekan gidegoversikten overhvemdu erislekt bruktmed,populærti sammenhengmed dating 16.raceyTEmin 17.Krystall 18.Sigrid BondeTusvik 19.Tise 20.RenateReinsve Lektorquiz QUIZMASTER  | Tonje Leborg 1. Hva heter lederen i Norsk Lektorlag? 2. Hvor stor andel av den norske befolkningen er medlem av Den norske kirke (per utgangen av 2021)? 3. Nevn en av forfatterne bak «Gutteboka» og «Jenteboka» (fra henholdsvis 2021 og 2019). 4. Hva er det motsatte av det latinske begrepet «cis», som betyr «på denne siden av»? 5. Hva heter utdanningsinstitusjonen som blant annet har campus i Haugesund, Førde og Sogndal?

7. Hva er den seksuelle lavalderen i Norge?

PicturesOslo/StudiosSFFoto:

6. Hvor mange grader celcius tilsvarer 48 grader fahrenheit?

8. Hva kalles dommen fra 1972 som bestemmer retten til abort i USA?

9. For hvor mange selvstendige stater er dronning Elizabeth statsover hode?

Som medlem av Norsk Lektorlag får du Storebrands beste priser og betingelser på forsikringer. I studentpakken får du de viktigste forsikringene som student: reiseforsikring, innboforsikring og ulykkesforsikring.

Sjekk pris og bestill forsikringer her: storebrand.no/lektorlaget

pakke!duStudentforsikringenetrenger–ien

Det er mange gode grunner til å være studentmedlem i Lektorlaget. Medlemskapet er gratis hele studietiden, og du får blant annet tilgang til mange gode medlemsfordeler som kan hjelpe deg å spare penger. Her er noen av dem.

MPEGOD B ANKAVTA

UDENTF O RSIKRIN 28 medlemsfordeler   ls # 1-22 iMedlemsfordelerNorskLektorlag

LA OSS VÆRE ÆRLIGE – forsikring er noe de fleste av oss ønsker å tenke minst mulig på, og som student må man ofte for holde seg til dette for første gang. Hvilke forsikringer trenger man, og hvordan vet man at man har de riktige dekningene til riktig pris? Lektorlagets forsikringspart ner Storebrand har satt sammen en forsikringspakke som er skreddersydd studenters behov. Du får reise forsikring, innboforsikring og ulykkesforsikring i en samlet pakke til en rimelig pris. Kjøper du denne, slip per du å lure på om du er ivaretatt hvis kofferten skulle bli borte når du reiser hjem til jul, eller hvis naboen i etasjen over hybelen din skulle få en vannlekkasje i løpet av juleferien som ødelegger eiendelene dine. MANGE UNGE fortsetter å være kunde i banken hvor de satte inn sine første sparepenger, uten å sjekke om de kan få bedre vilkår andre steder. Det er ikke alltid dette lønner seg. Har du for eksempel sjek ket hvor du kan få best rente på BSU-kontoen? Lektorlagets medlemsavtale hos Danske Bank viser seg over tid å være blant landets aller beste. Blir du som studentmedlem kunde hos Danske Bank, får du gode rentevilkår, i tillegg til gratis PC-Mac-forsikring. Kundeprogram met består også av Danske Bank Assistanse, som ivaretar din digitale sikkerhet. Tjenesten hjelper deg når du trenger hjelp ved ID-tyveri, eller til å slette uønsket innhold på nettet. I tilknyt ning til kredittkortet ditt får du også Priority Pass, som gjør at du kan benytte deg av 1200 flyplassloun ger over hele verden, inkludert OSL Lounge ved uten landsreiser på Gardermoen.

SELV OM VI TRENGER mobilen i hverdagen, ønsker ingen å bruke mer penger enn strengt nødvendig på abonnementet. Lektorlagets medlemmer får noen av markedets allerede billigste mobila bonnement enda billigere gjennom vår avtale med Chilimobil, enten du trenger 5 GB, 10 GB eller 25 GB data. Abonnementene inkluderer fri tale, SMS og MMS, Data Rollover, gratis BankID på mobil og full Telia-dekning. Det er heller ingen bindingstid! DE FLESTE av våre medlemmer arbeider med språk, muntlig eller skriftlig. Studenter får 50 % rabatt på digitale ord bøker fra Ordnett.no. Velg mellom 52 ordbøker på elleve ulike språk (gjelder årsabon nement).

HO

Last ned appen A+ Norsk Lektorlag fra App Store / Google Play, eller se norsklektorlag.no/medlemsfordeler

ARKEDE T S BESTE ÅN ONNEME N

ILLIGER E TRENIN ORDB Ø

VÅ R E

ls # 1-22    medlemsfordeler 29

VILDUVITEMEROM MEDLEMSFORDELER?

FOR MANGE studenter føles boligdrømmen fjern, men noen klarer å kjøpe seg bolig i løpet av studietiden, o g andre ønsker å kjøpe ganske raskt etter at de har sikret sin første lektorjobb. Med vår avtale i Danske Bank kan du være sik ker på å få blant de aller beste rentevilkårene på boliglån. Dermed vet du at alt er klart til den dagen boligdrømmen skal realiseres. Og du slipper å forhandle med banken selv for å sikre at renta er god over tid. Det gjør forenin gen din for deg! HVIS DU ØNSKER å trene på senter, kan du benytte deg av vår avtale med 16 % rabatt på medlemskap hos Actic, som har 22 treningssentre over hele landet. Hos Actic finnes det styrke- og kondisjonstrening, gruppetreningstimer og mulighet for ekstra oppfølging fra utdannet instruktør. De fleste av treningssentrene til Actic ligger i tilknytning til en svømmehall, og medlemskapet omfatter inngang til denne. Ønsker du heller å trene hjemme, kan du prøve Naardic Training, som tilbyr online, live og interaktiv tre ning med Norges beste og mest kjente trenere! Som med lem får du inntil 25 % rabatt på medlemskap hos Naardic. T HOSC K ER

Sekretariatets rådgivere svarer deg Student og gravid Jeg er gravid og er midtveis i utdannin gen min. Hvilke rettigheter har jeg som student? SVAR : Du har rett til å ta permisjon fra utdanningen din. Permisjonen kan du ta ut tre uker før fødselen. Dersom du tar permisjon tidligere enn dette, må du dokumentere årsaken. Ofte vil dette kunne være sykdom, og i så fall må dokumentasjon fra lege sendes sammen med søknad om permisjon. Det er ikke et krav om at du må ta ut permisjon for å få foreldrestipend.

Forhandlingssjef: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no

SVAR : Ja, du kan ha rett på full lønn i juni istedet for feriepenger i ditt første yrkesår etter fullført faglig og pedago gisk utdanning. Forutsetningen er at samlet opptjente feriepenger er lavere enn 5 ukers lønn. Opptjente feriepen ger både fra nåværende og tidligere arbeidsgivere telles med. Du må være underkant av 400 000 uten tillegg for eventuellStudenteransiennitet.plasseres i denne stillings koden fordi de som regel ikke har full ført faglig eller pedagogisk utdanning. Det kan være aktuelt med en annen stillingskode dersom du har fullført annen utdanning tidligere. Du bør derfor sende inn alt av attester og dokumentasjon for utdanning for at arbeidsgiveren skal kunne vurdere stillingskoden din. Regelen gjelder i utgangspunktet i KS-området, det vil si alle (fylkes-) kommuner unntatt Oslo. Selv om Oslo kommune ikke har verken tilsvarende regel eller klare retningslinjer for sine stillingskoder, følger de i stor grad til svarende praksis. Mindre undervisning første år? Stemmer det at man kan undervise litt færre timer det første året man jobber i skolen, og er dette en rettighet som gjelder alle steder jeg kan få meg jobb som lektor?

Vikarlønn under studiene

Du kan få foreldrestipend og være i utdanning samtidig, men du må opp fylle kravene til støtte fra Lånekassen i den perioden du søker foreldrestipend for. Hvis du avbryter utdanningen din, får du ikke foreldrestipend. Stipend perioden er på maksimum 49 uker. Både mor og far kan motta foreldre stipend, men ikke samtidig. Hvis din ektefelle eller samboer i stedet mottar foreldrepenger fra NAV, kan det påvirke hvor mye foreldrestipend du får. Vi vil råde deg til å ta kontakt med både Låne kassen og NAV for å få råd og veiledning.

30 sp Ø rsmål og svar    ls # 1-22

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Jeg er lektorstudent og har fått en mid lertidig vikarstilling i skolen. Hva er riktig stillingskode og lønn? SVAR : Som student og vikar i skolen blir du ofte plassert i stillingskoden 7960 Undervisningsstilling uten god kjent utdanning og får lønn som fag arbeider. Det vil være en årslønn på i i Oslo kommune, som har en annen arbeidstidsavtale. Etter tariffavtalen for Oslo kommune (Dokument 25) skal imidlertid arbeidsgiver under for deling av arbeidsoppgaver og fastset telse av antall undervisningstimer ta hensyn til den enkelte lærers kompe tanse, erfaring og alder. Hvis du skal jobbe på en privat skole, er det heller ikke sikkert den har samme type ordning, selv om noen pri vatskoler forholder seg til deler av avta leverket i KS-området. Da blir dette et spørsmål du må avklare med arbeids giveren din når du ansettes.

Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no

Ordningen med redusert undervis ning er kommet i stand for at nyut dannete ikke skal få en for krevende arbeidshverdag. Feriepenger Jeg var ferdig utdannet som lektor våren 2021 og fikk fast stilling ved en ungdomsskole fra 1. august samme år. Jeg jobbet lite ved siden av studiene vårsemesteret før jeg var ferdig med studiene, og har ikke fått opparbeidet meg noe stort feriepengegrunnlag. En kollega av meg mener at jeg kan ha rett på å få utbetalt lønn i stedet for ferie penger, stemmer dette?

SVAR : Det er riktig at du har rett til å få redusert undervisningen din med inntil 6 % hele det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdan ning i det såkalte KS-området. Denne ordningen gjelder altså i alle kommu ner og fylkeskommuner utenom Oslo kommune, og det er et tiltak som er forhandlet fram mellom arbeidsgiverog arbeidstakersiden som en del av lærernes spesielle arbeidstidsavtale. Siden dette er en fremforhandlet avtale i KS-området, gjelder den ikke

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no

31ls # 1-22    sp Ø rsmål og svar

Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth, sk@norsklektorlag.no

Studentrådgiver: Roger Johnsen, rj@norsklektorlag.no

SVAR : Ansettelser i skolen skal etter opplæringsloven være basert på kva lifikasjonsprinsippet, som innebærer at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes. Hvem som er best kvalifi sert, vil være en samlet vurdering med utgangspunkt i kravene som er angitt i stillingsannonsen. Utdanning, arbeidserfaring og personlig egnethet vil være relevante momenter. Ved innkallingen til intervjuer vil arbeidsgiver typisk velge de søkerne som har riktig utdanning ut fra utlys ningsteksten. I tillegg vil relevant arbeidserfaring være en stor fordel i konkurranse med mange andre. I selve intervjuet vil du ha mulighet til å komme med utfyllende informa sjon om din utdanning og arbeidserfa ring. I tillegg er intervjuet helt sentralt for å vise at du har de riktige personlige egenskapene, og slikt sett er egnet til stillingen.

Betyr det at jeg kan få mer lønn enn det mine kvalifikasjoner og min ansienni tet tilsier? Hva er det som avgjør om jeg kan få mer lønn enn dette?

Lurer du på noe? Send inn ditt spørsmål post@norsklektorlag.no!til ansatt for minst ett år. Regelen gjelder både i Oslo kommune og KS-området. KS har presisert at dette også vil gjelde i tilfeller hvor arbeidstakeren har flere kortere arbeidsforhold, så lenge arbeidsforholdene ligger umid delbart etter hverandre i tid og i sum utgjør minimum et år. Hvem får jobben? Jeg er på leting etter min første jobb i skolen og vet at det er veldig mange som søker på de samme stillingene som meg. Hvordan velger arbeids givere ut hvem de skal ta inn til intervju, og hvem som får jobben til slutt?

SVAR : Ja, du kan absolutt få mer lønn enn det garantilønnstabellen legger opp til. Mange nyutdannede er nok glade bare for å ha fått et jobbtilbud og tenker ikke så mye på lønnsnivå. Men vi mener at du absolutt bør forsøke å forhandle opp lønnen din. Dette må skje i forkant av at du skriver under på arbeidsavtale. Husk at på dette punktet har arbeidsgiver vært igjennom en lang ansettelsesprosess hvor de landet på at de ønsket nettopp deg foran en rekke andre kandidater. Du skal heller aldri være redd for at et jobbtilbud blir truk ket fordi du ber om høyere lønn – tilbu det ligger der til du har takket ja eller nei. Når du forhandler må du fokusere på hvorfor nettopp dine kompetanser og egenskaper gjør at du fortjener høy ere lønn: Du har kanskje en spesielt relevant utdanning, eller du har hatt jobber eller verv som har gjort deg mer skikket for nettopp den jobben du nå har fått tilbud om.

Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no

Hvilke personlige egenskaper er vik tige for å kunne gjøre en god jobb som lektor? Pedagogiske evner og evnen til å undervise er personlige egenskaper som ofte vektlegges ved ansettelse av lektorer. Andre sentrale egenskaper for en lektor vil være klasseledelse, for midlingsevne, engasjement og involve ring i elevene, evne og vilje til å holde seg faglig oppdatert, samarbeidsevne og kommunikasjonsevner. Plutselig oppsagt Jeg ble plutselig sagt opp fra deltids jobben min. Den eneste forklaringen jeg fikk, var at arbeidsgiver ikke var fornøyd med måten jeg utførte jobben min på. Jeg har jobbet der i fem måne der og ikke fått noen klager. Hvilke ret tigheter har jeg? SVAR : En oppsigelse må ha et sak lig grunnlag. Arbeidsgiver må kunne begrunne oppsigelsen enten med din tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet. Om arbeidsgiver har et saklig grunnlag eller ikke, må vurde res konkret i hvert enkelt tilfelle. Hva slags opplæring og veiledning du har fått underveis, vil være viktig. En oppsigelse skal gis skriftlig. Du kan kreve at arbeidsgiver skal oppgi årsaken til oppsigelsen, og disse opp lysningene kan du kreve å få skriftlig (arbeidsmiljøloven § 15-4). Det vil gjøre det lettere å vurdere om arbeidsgiver har et saklig grunnlag for å si deg opp. I et tilfelle hvor du ikke har fått noen klager før en plutselig oppsigelse, tyder det på at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet.

Forhandle høyere lønn Jeg har sett i lønnstabellen for å finne ut hva jeg skal tjene som lektor, og jeg har hørt at denne er blitt kalt en min stelønnstabell eller garantilønnstabell.

Kollektive lokale forhandlinger kan for eksempel handle om: • generelle tillegg til alle for å opprettholde kjøpekraften • gruppetillegg til bestemte grupper man lokalt er blitt enige om, f.eks. nyansatte, kontaktlærere eller de som i dag stan ger i 16-årsansiennitetstaket • individuelle tillegg basert på kriterier man på forhånd er blitt enige om les mer:

les mer: norsklektorlag.no/arbeidstid

LEKTORUTDANNINGENE

OG PPU

Vi vil ha høye krav til opptak av studier som utdanner lektorer. Vi må fortsette å heve kravene til kvaliteten ved lektorprogrammene og PPU. PPU-studiet er den viktigste veien til en yrkeskarriere i skolen for andre akademikere og bør få langt større oppmerksomhet.

UTDANNINGENE MÅ VÆRE forskningsbaserte, og fagdidaktikk må vektlegges mer. Utdanningene må dessuten i langt større grad gi studentene øvelse i summativ vurdering, begrun nelse og fastsetting av standpunktkarakterer samt øvelse i å utarbeide eksamensoppgaver og være eksaminator og sensor ved lokalt gitt eksamen. Det bør stilles nasjonale krav til formell kompetanse hos praksisveiledere og hos veiledere for nyutdannede lektorer.

Undervisningsbegrepet må defineres tydelig for å unngå timekutt og misbruk av lærernes arbeidstid. Lærere har samme årsverk som mange andre tariffestede yrker. Skal elevene få god oppfølging, må lærernes arbeidstid følge elevenes skoleår.

NORSK LEKTORLAG ØNSKER kollektive lokale forhandlinger. Vi vil bort fra sentrale oppgjør der de høyt utdannede i under visningsstillinger gjennom mange år har tapt lønnsmessig. Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn andre akademikergrupper som leger, arkitekter, sivilinge niører og rådgivere i kommunene. Alle disse har kollektive lokaleKollektivforhandlinger.lokallønnsdannelse betyr at hele lønnsoppgjø ret forhandles lokalt, og er ikke det samme som fordeling av små lokale potter. LØNN Lektorene taper i sentrale lønnsforhandlinger – vi vil forhandle lønn lokalt.

les mer: norsklektorlag.no/lektorutdanning

32 dette mener norsk lektorlag om …   ls # 1-22

norsklektorlag.no/lønn

Arbeidsbyrde og oppgaver må stå i forhold til tidsfrister og arbeidstid. SKOLENS KJERNEOPPGAVE ER å gi elevene undervisning i sko lefagene. Norsk Lektorlag vil ha en tillitsbasert arbeidstids avtale der lærere ikke pålegges økt kontroll av arbeidstiden gjennom mer kontortid eller formålsløst samarbeid. Norsk Lektorlag kjemper for en arbeidstidsordning som tar vare på lærerens autonomi og faglighet, og som er tydelig på at undervisning er det viktigste som skjer i skolen.

ARBEIDSTID

LÆREPLANER Vi vil ha konkrete kompetansemål og tydelige progresjonsbeskrivelser.

ELEVER OG SAMFUNN må ha tillit til at karakterene er pålitelige og rettferdige. De legger grunnlaget for konkurranse om opp tak til videre utdanning og yrkesliv. For å få bedre kvalitet på standpunktkarakterene må vi ha klare nasjonale vurderings kriterier og avsluttende eksamener med eksterne sensorer. Under eksamen bør alle elever ha tilgang til de samme hjel

les mer: norsklektorlag.no/fagfornyelsen

Norsk Lektorlag vil ha vurderingssystemer som gir en mest mulig objektiv, rettferdig og saklig behandling av elevene. pemidlene, og sensor må få vite hvilke hjelpemidler elevene har kunnet bruke. Gode, sentralt gitte eksamener og eksterne sensorer er en forutsetning for å sikre god faglig kvalitet, mest mulig lik behandling og objektiv vurdering av elevene. Alle fag er like viktige, og eksamen er en ekstra mulighet for eleven til å vise sin kompetanse.

Det må være en selvfølge at lærere må ha studert faget de skal undervise i. Norsk Lektorlag vil ha kompetansekrav for å undervise på alle trinn, i alle fag. NÅ KREVES DET 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studie poeng på ungdomsskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk. Norsk Lektorlag ønsker – som eneste lærerorga nisasjon – at det skal innføres kompetansekrav for å under vise i alle skolens fag. Norsk Lektorlag mener det er galt å gi et varig unntak fra kompetansekrav i skolen for lærere i videregående skoler som er utdannet før 2014, til å undervise i fag de ikke har tilstrekkelig fordypning i. Norsk Lektorlag mener kravet om 60 relevante studiepoeng også bør gjelde for alle lærere på videregående skole, uansett når de fikk sin grunnutdanning.

les mer: norsklektorlag.no/vurdering

EKSAMEN OG VURDERING

les mer: norsklektorlag.no/kompetanse

vurdering og måloppnåelse. Verdiløftet og arbeidet med de tre tverrfaglige temaene skal skje i fagene og er tett knyttet til kompetansemålene. For å få til faglig progresjon og dybdelæring er det avgjørende at den som underviser, har kompetanse i faget. Det er også svært viktig at elevene får det antallet timer som er avsatt til faget.

ls # 1-22    dette mener norsk lektorlag om … 33

FAGFORNYELSEN VIDEREFØRER KUNNSKAPSLØFTET i norsk skole og har oppdatert alle læreplaner, som angir hva elev ene skal lære. Høsten 2020 ble nye læreplaner tatt i bruk i grunnskolen og for de gjennomgående fagene i videre gående opplæring. Fra skoleåret 2022/2023 tas de siste av de nye læreplaner i bruk på Vg3. Norsk Lektorlag har kjempet for tydelige kompetansemål i læreplanene for å sikre god

KOMPETANSEKRAV

Leder: Anne Marie annemariebrunborg@gmail.comBrunborg/LektorstudenteneUiT@lektorstudenteneuit

Studentlag Lektorstudentene har lokale student lag ved flere av landets universiteter og høyskoler som tilbyr lektorutdanning og PPU, fra Tromsø i nord til Stavanger i sør. Studentlagene lager faglige og sosiale arrangementer for sine med lemmer for å samle lektorstudenter og bygge felles lektoridentitet på studiet.

Universitetet i Oslo (UiO) Leder: Henriette Haugen Hoffmann henrietteh00@live.no/LektorstudenteneUiO@lektorstudenteneuio MF vitenskapelig høyskole, Oslo Leder: Natalie nataliewoldengen@gmail.comWoldengen/LektorstudenteneMF@lektorstudentenemf Norges miljø- og universitet (NMBU),biovitenskapeligeÅs

Kontaktperson: Roger Johnsen Tlf.rj@norsklektorlag.no41675224/LektorstudenteneNMBU@lektorstudentenenmbu

organisasjon    ls # 1-22

Kontaktperson: Roger Johnsen Tlf.rj@norsklektorlag.no41675224/LektorstudenteneNTNU@lektorstudentenentnu

Leder: Andreas andreas.halvorsrud@outlook.comHalvorsrud/LektorstudenteneUiB@lektorstudentene__uib

34

Universitetet i Stavanger (UiS) Kontaktperson: Roger Johnsen Tlf.rj@norsklektorlag.no41675224/LektorstudenteneUiS@lektorstudenteneuis

Nasjonalt styre Lektorstudentene har et nasjonalt styre som består av de til enhver tid valgte lederne av studentlagene på de ulike studiestedene. Lektorstudente nes årsmøte velger leder og nestleder av nasjonalt styre. Leder av Lektor studentene er Anne Marie Brunborg. Nestleder er Andreas Halvorsrud.

Universitetet i Bergen (UiB)

Universitetet i Tromsø (UiT)

Norges universitetteknisk-naturvitenskapelige(NTNU),Trondheim

Fra venstre: Hilde Markussen (styremedlem), Leif Johannes Omland (2. vara), Steinar Timenes (1. vara), Liv Cathrine Krogh (3. vara), Katrine Dalbu Alterhaug (styremedlem), Ane Kristin Rogstad (styremedlem), Helle Christin Nyhuus (leder), Lin Cathrin Brunborg Anthun (1. nestleder), Morten Søyland Kristensen (styremedlem), Karoline Torkildsen (styremedlem), Gunnar Nyhammer (styremedlem). Ikke til stede: David Maximilian Graatrud (2. nestleder).

Møre og Romsdal Anette Lunheim Tlf.: 45 23 18 anette.lunheim@mrfylke.no99 Nordland Ingvill Kalvik Tlf.: 45 49 17 ingvill.kalvik@nfk.no50

Fylkesledere i Norsk Lektorlag

Rogaland Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 91 84 91 helena.eracleous@gmail.com98 Trøndelag Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 47 63 42 ingbro@trondelagfylke.no79

Norsk Lektorlags sentralstyre 2022–2023

www.lektorstudentene.no@lektorstudentene

Politisk leder Helle Christin Nyhuus Tlf.: 91 69 15 hcn@norsklektorlag.no36 1. nestleder Lin Cathrin Brunborg Anthun Tlf.: 91 77 09 lcba@norsklektorlag.no85 2. nestleder David Maximilian Graatrud Tlf.: 41 20 66 dmgraatrud@gmail.com96

Vestfold og Telemark Jon Olav Lindbekk Tlf.: 41 45 90 jon.olav.lindbekk@vtfk.no33

Viken Morten Trudeng Tlf.: 93 45 02 morten.trudeng@gmail.com05

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaktør: Roger rj@norsklektorlag.noJohnsen, Årsabonnement: kr 350,–Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 1. juli 2022. Neste utgivelse: Lektorbladet nr. 4/2022 sendes ut 3. september. Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 post@norsklektorlag.nowww.norsklektorlag.no00/norsklektorlag@norsklektorlag

Troms og Finnmark Runar Nergaard Tlf.: 97 75 37 runar.nergaard@icloud.com60

Lektorstudentene Studentutgave av Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00

Vestland Willem von Erpecom Tlf.: 90 12 52 Willem.Erpecom@hfk.no81

Agder Kristel Jensen Tlf.: 91 39 94 kristel.jensen@kkg.vgs.no81

Innlandet Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 90 80 56 thomas.elnaes@gmail.com30 Oslo David Løvbræk Tlf.: 92 44 84 dlovbraek@gmail.com91

Som studentmedlem i Norsk Lektorlag har du tilgang til en av Norges beste bankavtaler i Danske Bank. Du kan være trygg på at du alltid har god rente på lån og sparing. I tillegg får du gratis PC /Mac-forsikring, reise- og avbestillingsforsikring og VIP kundeservice – og en rekke andre fordeler.

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326,

Les mer og bestill på da nskebank.no/lektorstudent

Norges beste bankavtale?

Grati s

kundeprogrammed PC-/Mac-forsikring