Lektorstudentene 2022

Lektorstudentene Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | 2022, 8. årgang

Utveksling på Island Et semester på utveksling har gitt nyttige erfaringer for lektorstudent Andreas Side 20–23

inn på

bli.lektor .no

✓ gratis medlemskap ✓ for deg som skal bli lektor ✓ studentarrangementer

✓ Lektorbladet ✓ gode bank- og forsikringstilbud ✓ styrket lektoridentitet

Først og fremst for lektorer

Lektorstudentene er en del av Norsk Lektorlag, en medlemsnær fagforening som er opptatt av faglig tyngde, og som ivaretar de faglige og økonomiske interessene til lektorer.

Gratis kurs og arrangementer

Som medlem får du tilbud om relevante arrangementer, for eksempel kurs om jobbsøking, lønn og rettigheter.

Studentlag der du studerer

Informasjon om studentlagene våre finner du på lektorstudentene.no Vil du bidra til et godt faglig og sosialt tilbud til lektorstudenter på ditt studiested?

Brenner du for faget ditt, kunnskap i skolen og høy studiekvalitet?

Kontakt Roger Johnsen rj@norsklektorlag.no for å engasjere deg.

Norsk Lektorlag er tilsluttet Akademikerne, hovedorganisasjonen for de høyest utdannede i Norge.

Foto: Eva Rose

Meld deg

# 1-22

Innhold

8–9 Høyere startlønn

Nyutdannedes grunnlønn øker, men de med over 16 år i skolen fortsetter å stagnere.

14–15 Bedre praksis nå!

Tidligere leder Sara Berge Økland etterlyser tydeligere krav til progresjon for å gi lektorstudenter bedre praksis.

4

Gratulerer med studievalget

6

Aktuelle nyheter

10

Bli kjent med lederne

12

Ett år som lektor

14

Stort engasjement for studentpolitikk

16

Å stille krav er å bry seg

18

Ungdom og psykisk helse

20

Lektorstudent på utveksling

25

Bokomtale: Notatet

26

Quiz

28

Medlemsfordeler

30

Spørsmål og svar

32

Dette mener Norsk Lektorlag

34

Organisasjon

18–19 Ungdom og psykisk helse

Psykolog Trygve Børve mener studenter må rustes bedre til å møte elevenes utfordringer.

20–24 Utveksling

Et semester på Island ble et spennende avbrekk fra hverdagen for lektor­ student Andreas Halvorsrud.

Følg oss på instagram: @lektorstudentene

4

aktuelt

ls # 1-22

Helle Christin Nyhuus Leder av Norsk Lektorlag

Gratulerer med et godt studievalg!

Du som er i gang med lektorstudiet eller praktiskpedagogisk utdanning – gratulerer med et godt og viktig studievalg!

JEG ER SÅ GLAD for at du har valgt å bli lektor! Å jobbe som lektor innebærer mye ansvar. Du skal i ditt fremtidige arbeid være med å forme fremtiden til mange unge mennesker, og du vil bli en viktig støttespiller for mange. Jeg håper du finner like mye glede i det arbeidet som jeg har funnet i mine år som lektor på en videregående skole. Det er fint å arbeide sammen med kolleger og med elever.

Både dere på lektorstudiet og dere i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) skal ut i skolen som lektorer, men dere har valgt ulike veier inn. Dere på et av landets omtrent 20 studie­steder som tilbyr PPU, har allerede en master i et fag dere tydelig er glad i, siden dere velger utdanning som gjør at dere skal undervise i og gjøre andre glad i det faget. Dere som er på et av landets 11 steder som tilbyr lektorprogrammer, skal i gang med fag å fordype dere i og bli mer glad i, om dere er på første år. Om du er i gang med lektorstudiet, er du allerede der.

Før dere skal ut i skolen som lektorer, skal dere gjennom egen utdanning. Utdanning er det vi ofte kaller et nøkkelgode, et gode som gir andre goder og muligheter videre i livet. Din faglighet er det du skal bringe videre til dine elever, slik at også de vil ha godt grunnlag for sin utdanning. God faglighet har både du og de fremtidige elevene dine behov for. Vi vet at utdanning er et godt verktøy for å motvirke sosial ulikhet.

Da jeg selv underviste i både sosiologi og sosialkunnskap på studiespesialiserende, var nettopp viktig­heten av utdanning et sentralt element i faget. Utdanning gjør at individet vil være i stand til å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv. Samtidig vil utdanning gjøre at individet også blir en bidragsyter og skattebetaler inn til fellesskapet.

For Norsk Lektorlag er det viktig at alle elevene i fellesskolen har kvalifiserte lærere og lektorer til å undervise dem. Vi ønsker at skolene synliggjør kvalifikasjonene til sine ansatte – gjerne på sine egne nettsider. Slik at du som utdannet lektor nettopp blir presentert som det, en kvalifisert lektor, med de fagene du har i din fagkrets.

I videregående opplæring arbeider nesten 20 prosent uten godkjent utdanning med undervisning. I dag gjør et unntak i opplæringsloven at skolene kan ansette ufaglærte til å undervise, uten at det blir kjent for hverken de elevene eller de foresatte det gjelder. Vi kan ikke ha, og skal ikke ha, en fellesskole som ikke setter krav til utdanning først.

Norsk Lektorlag kjemper for å få fjernet unntaket i opplæringsloven som tillater rektor å ansette ukvalifiserte. Lektorstudentene arbeider for å gjøre både lektorstudiet og PPU enda bedre. Elevene våre fortjener å ha godt kvalifiserte lektorer – noe som du er på vei til å bli.

Når det åpnes for å kunne ansette mennesker uten kvalifisert utdanning til å undervise, går det også utover vårt arbeid med å kreve bedre lønns- og arbeidsbetingelser for lektorene. I ste-

aktuelt

Foto: Thomas Eckhoff

ls # 1-22

det for å tiltrekke seg lektorene med et godt lønnsnivå kan heller ufaglærte ansettes, til en dårligere lønn. Da søker lektorene andre arbeidsgivere.

Det vil vi vekk fra! I årets tariffoppgjør lykkes vi med å løfte startlønnen til nyutdannede lektorer. Det er vi fornøyd med. Nå gjenstår det viktige arbeidet med å sikre lønnsutviklingen for lektorene som arbeider i skolen. Norsk Lektorlag har i år konflikt med KS, hovedsammenslutningen for arbeidsgiverne kommuner og fylkeskommuner, med det mål å få bedre betingelser for de lektorene som er i skolen i dag. Den konflikten vil tjene dere studenter på sikt, etter hvert som dere går fra å være nyutdannede lektorer til å bli erfarne lektorer. Det skal være en god lønn også når dere har jobbet i skolen i noen år.

Verden er i en kontinuerlig endring med ulike utfordringer. Vi ser nå at blant annet klimaendringer, krig og påfølgende store flyktningstrømmer gjør den mer usikker. I takt med økt digitalisering blir også kampen om sannheten og demokratiske verdier

utfordret. Godt utdannet arbeidskraft, med evne og vilje til å analysere hva som skjer, blir ikke mindre viktig fremover. Det blir heller ikke skolen, som er en svært viktig arena for sosialisering av samfunnets unge borgere. Når du er utdannet lektor, blir du en viktig fagperson.

Gjennom studietiden din er det mange måter å bidra til å ivareta og utvikle de demokratiske strukturene som omgir oss. Først og fremst gjennom å prioritere studiene og bli trygg på det som fagene dine er bidragsytere med. Alle fag har selvstendig verdi i det store hele, og det er sentralt å kunne faget sitt godt for å kunne bruke det til å gi tverrfaglige bidrag inn i helheten.

Samtidig er studietiden en fin tid på å ta del i annen studentaktivitet, hvor du også kan bli kjent med andre enn dem du studerer tettest med. Lektorstudentene, med sine styrer på de ulike studiestedene og deres medlemsaktiviteter, er en arena for å ta del i demokratiet gjennom organisasjonslivet.

PPU-studenten har kanskje denne erfaringen allerede fra masterstudiene og

har også anledning til å etablere sine lokale styrer. Med den teoretiske fagligheten i bunn vil egne erfaringer og eksempler med deltakelse i organisasjoner være noe du alltid vil få bruk for når demokratiforståelse skal utvikles hos elevene. Og elevene får faglig forståelse av sin egen aktivitet.

Jeg håper du velger Lektorstudentene som din organisasjon i studie­ tiden. Det er en fin start å bli medlem.

Så kan du delta på aktiviteter – eller ta initiativ og ansvar for opplegg i regi av organisasjonen. Og når du en gang er der i fremtiden, når du er ferdig utdannet lektor, håper jeg at du velger Norsk Lektorlag som din fagforening. I de årene du studerer, skal vi arbeide for at skolen skal få enda bedre rammer for å arbeide med fag sammen med det som skal bli elevene dine.

Jeg er helt trygg på at de kommer til å gi deg både gleder og utfordringer.

Jeg er ganske sikker på at du vil føle på når du er ferdig, at du har valgt en utdanning med mening og en utdanning som driver kunnskapssamfunnet fremover. Lykke til!

5

aktuelt

ls # 1-22

Pandemien og studentene Hva har fem semestre med korona og nedstenginger gjort med studentene? Konsekvensene vil trolig først vise seg i årene som kommer.

KORONAKOMMISJONEN mener studenter har vist en imponerende evne til å tilpasse seg de nye rammebetingelsene under pandemien. Universitetsog høgskolesektoren hadde svært begrenset erfaring med undervisning på digitale plattformer før mars 2020, men kom raskt i gang.

Historisk lav strykprosent Ut fra dataene kommisjonen har til­gang til, er det ikke mulig å si at studentene har tapt læringsutbytte. Eksamener er gjennomført digitalt, med historisk lave strykprosenter.

De lave strykprosentene settes imidlertid i sammenheng med en utstrakt bruk av hjemmeeksamen, som erfaringsmessig gir lite stryk. Konsekvensene av at studentene har hatt digital undervisning i perioder gjennom fem

Foto: iStock

6

semestre, vil sannsynligvis først vise seg på lengre sikt.

Koronakommisjonen er usikker på hvordan de skal forstå de optimistiske tilbakemeldingene. Produksjonen av studiepoeng er høy, men her kan eventuelle forsinkelser og frafall ha blitt kompensert i statistikken av de ekstra studieplassene som ble tilført i denne perioden. Studenter som var et stykke ut i studieløpet, inkludert doktorgradsstudenter, har fullført, men det gjenstår å se hvordan utfallene blir for studenter som ble pålagt smitteverntiltak før de hadde kommet skikkelig i gang.

Tøffere start på voksenlivet Studentene har i lange perioder opplevd svært redusert fysisk kontakt med medstudenter og lærere. Ofte har de

også manglet tilgang til et godt egnet sted å jobbe.

Flere av studentene har meldt om lavere livskvalitet og mindre tilfredshet med studiestedet i koronaperioden. Flere studenter har også opplevd symptomer på lettere psykiske lidelser enn det som var tilfellet før pandemien.

Det er uklart om dette er forbigående og knyttet til perioder med omfattende smitteverntiltak, eller om store grupper av studenter vil slite med plager som depresjon, søvnvansker og sviktende motivasjon også på lengre sikt.

Uavhengig av tidsperspektivet er det viktig å være klar over at mange studenter har lidd et velferdstap i en viktig periode av livet, og at mange i denne livsfasen har fått en tøffere start på voksenlivet enn det årskullene som kom litt før dem, har hatt.

2000 med lektorstudiet som førstevalg I ÅR HAR 8,2 PROSENT av alle søkere gjennom Samordna opptak valgt et lærerstudium som sitt førstevalg. Søkere til PPU er ikke med i disse tallene.

11 005 satte en av lærerutdanningene opp som sitt førstevalg nå til høsten. Av dette er 1 998 førstevalgssøkere til lektorutdanningene – en nedgang i førstevalgssøkere på 7,2 prosent.

Søkere til de 19 studiestedene som tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning, registreres lokalt og er ikke med i tallene fra Samordna opptak. Dette utgjør omtrent 2500 søkere.

ls # 1-22

aktuelt

Tre av fire lektorstudenter fullfører Lektorutdanningene kjennetegnes av økt gjennomføring og høye karakterkrav. Én av fire lektorstudenter slutter i løpet av normert tid – oftest for å studere noe annet.

VÅREN 2020 startet NOKUT (Nasjonalt

organ for kvalitet i utdanningen) en omfattende evaluering av de femårige lektorutdanningene for trinn 8–13.

I en ny rapport analyseres fullføring, forsinkelser og frafall i utdanningen.

Lektorutdanning for trinn 8–13 gis ved elleve høyskoler og universiteter, og det er nå nesten 5300 studenter på disse utdanningene. NOKUT-rapporten baserer seg på registerdata og data fra spørreundersøkelser blant tidligere og nåværende lektorstudenter.

Opptak og karakternivå Opptaket av nye studenter har økt betraktelig, fra en beskjeden start på nesten 400 i 2003 til nesten 1400 i toppåret 2019, for deretter å synke litt.

NTNU og UiO har klart størst opptak av nye lektorstudenter. Innføring av nye og strengere opptaksregler i 2016 påvirket opptaket i liten grad, på grunn av det høye karakternivået blant søkerne til lektorutdanningen.

De som starter på lektorutdanningene, har i gjennomsnitt 47 karakter­ poeng fra videregående. Det har vært en svak økning siden 2008.

Frafallet synker, og fullføringen øker Lektorutdanningen har høyere frafallstall enn mange andre lange profesjonsutdanninger. Hovedtrenden for lektorutdanningen er at frafallet går ned over tid. Frafallet på normert tid lå på rundt 35 prosent for opptakskullene 2008–2010, men er noe over 25 prosent for opptakskullene 2014–2016.

Fullføring på normert tid pluss ett år er 47 prosent for siste opptakskull

(2014) vi har data om dette på. Hvis vi i tillegg inkluderer de som fullførte en annen lektorutdanning enn den de ble tatt opp ved, og øker tidshorisonten til sju år, er fullføringsgraden 55 prosent.

Før 3. studieår har 80 prosent av frafallet skjedd. Bare rundt 2 prosent av frafallet skjer i 5. og siste studieår.

Det tidlige frafallet, før 2. studieår, har sunket jevnt de siste årene. For opptakskullene 2008–2015 sluttet i gjennomsnitt 18 prosent av de fremmøtte før 2. studie­år, mens tilsvarende tall for opptakskullene 2016–2020 er 11 prosent.

tilla en god del «Jeg fant ut underveis at jeg ikke ville bli lærer» stor betydning.

Denne påstanden handler om det fremtidige yrket.

Det er mer sannsynlig at menn slutter enn kvinner, og jo lavere gjennomsnittskarakter man har fra videregående opplæring, desto mer sannsynlig er det at man faller fra. Andre forhold som ble undersøkt, hadde ingen sammenheng med sannsynligheten for å slutte. Det gjelder blant annet spørsmål om faglig og sosialt fellesskap med andre lektorstudenter.

Fortsetter i høyere utdanning Nesten 80 prosent av de som sluttet på lektorutdanningen, forlot utdanningen til fordel for annen høyere utdanning.

De aller fleste av de resterende begynte å jobbe. Av dem som begynte å studere noe annet, begynte noe over halvparten på en bachelor- eller mastergradsutdanning i realfag, samfunnsvitenskap eller humaniora. Disse har trolig i stor grad gått over til videre studier i disiplinfagene sine. Videre startet 21 prosent på andre profesjonsstudier, mens bare 11 prosent begynte på andre pedagogiske utdanninger (inkludert andre typer lærerutdanninger).

Hvorfor slutter de?

De mest betydningsfulle sluttårsakene er «Jeg foretrakk en annen utdanning» og «Jeg mistet motivasjonen/ interessen for studiet». Deretter følger to påstander om utdanningen: «Den praktiske organiseringen av studiet var for dårlig» og «Jeg følte svak tilhørighet til lektorutdanningen». I tillegg

Evaluerer PPU I april gjennomførte NOKUT en kartleggingsundersøkelse av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmenn- og yrkesfag. Utdanningen tilbys ved 19 høyskoler og universiteter, og det tas opp om lag 2500 studenter hvert år. Resultatene fra kartleggingen vil presenteres til høsten.

Evaluerer GLU NOKUT skal i gang med en omfattende evaluering av de femårige grunn­skolelærerutdanningene for trinn 1–7 og 5–10 i grunnskolen.

Evalueringen skal inngå i stortingsmeldingen om profesjonsutdanninger, og denne skal legges fram ved påsketider i 2024.

7

8

aktuelt

ls # 1-22

Nye ansiennitetsregler og høyere startlønn KS foreslår å øke begynnerlønnen til nyutdannede lektorer. Hvorfor streiker Norsk Lektorlag og andre lærerorganisasjoner da?

TRE LÆRERORGANISASJONER er i kon-

flikt med arbeidsgiver KS etter at lønnsforhandlingene brøt sammen i vår.

Dermed er ikke lønnsoppgjøret i havn når dette bladet trykkes, men siste tilbud fra arbeidsgiver forteller at de nyutdannede lektorene får bedre kår.

KS frir til de unge KS hevder de har prioritert nyutdannede ved å løfte startlønnen for lærere og lektorer. De vil fjerne de to laveste ansiennitetstrinnene, slik at startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet. For lektorstudentene betyr det en økning i garantert minste startlønn i overkant av 30 000 kroner dersom du har null års ansiennitet idet du begynner i arbeid. Har du to års ansiennitet, er økningen i overkant av 20 000 kroner, og har du fire års ansiennitet, er økningen 15 000–16 000 kroner.

KS vil dermed gi aller størst uttelling for studenter som aldri har hatt ekstrajobb ved siden av studiene. Startlønna ved null års ansiennitet foreslår de økt fra 532 800 kroner i fjor til 563 800 kroner i år. For lektor med tilleggsutdanning er det tilsvarende tallet 550 100 til 582 300 i årets forslag.

skole. Det betød at dersom du i løpet av studiene hadde fast jobb på en kafé i fire år mens medstudenten din jobbet på et offentlig sykehjem i fire år, ville sistnevnte vært garantert en startlønn på 15 000–16 000 mer enn deg i året.

Det er positivt at KS nå har samme regler som i Oslo kommune, nemlig at all arbeidserfaring skal telles som ansiennitet. Men effekten av dette er redusert ved at det ikke skilles mellom dem som ikke har hatt tilleggsjobb i det hele tatt, og dem som har jobbet i inntil fem år med fast deltidsjobb.

Stopper etter 16 år

All jobb teller

Overgangen fra en skrinn studenttilværelse til lønnsmottaker gjør at de fleste nyansatte lektorer er mer enn fornøyd med månedsinntekten. Det er imidlertid ikke startlønna som er det store problemet for lektorene, men at lønnsutviklingen stopper opp etter 16 års ansiennitet. Når du er oppe i 40-årene, er det bare så vidt lønnsutviklingen holder tritt med prisutviklingen – og dermed blir du stående på stedet hvil. De siste årene har lønnstilleggene ligget under prisutviklingen og dermed gitt reallønnsnedgang. Det er årsaken til at alle de tre lærerorganisasjonene varslet streik denne våren.

KS foreslår to viktige grep for nyansatte: Det ene er høyere startlønn og det andre er at alle faste ekstrajobber du har hatt, skal telle som ansiennitet idet du ansettes. Tidligere måtte det være en jobb i det offentlige, eller du måtte hatt en jobb som var relevant for ansettelsen, som undervisning på en privat-

KS er kritisk til at lærerne streiker, og mener det er rart at de som får de største lønnstilleggene i kommunen, klager mest.

Ja, lektorene er en av gruppene i kommunen med høyest lønn. Og ja,

Klager de med størst tillegg mest?

det er lektorene som i kroner får det største tillegget. Men det er prosenten som avgjør om vi sakker akterut sammenliknet med andre kommuneansatte. Selv om ansatte uten krav om utdanning får mindre penger, men en høyere prosentvekst enn lektorene, får lektorene en lavere årslønnsvekst enn gruppene med mindre utdanning.

Nesten alle kommuneansatte får lønn etter lønnstabellene i kapittel 4. Her finner du minstelønnssatsene til fagarbeidere, sykepleiere, stillinger som ikke krever utdanning, og alle de ulike lærergruppene. Det er her kampen om kronene skjer mellom dem som er organisert i LO, Unio, YS eller Akademikerne. LO vil typisk løfte de ansatte med lavest lønn, mens Akademikerne og Unio vil løfte utdanningsgruppene. LO vil ha en sammenpresset lønnsstruktur med små lønnsforskjeller, mens Akademikerne vil at det skal gi uttelling å ha tatt en utdanning – og mener at studielån og færre år med inntekt gjør at utdanningsgruppene må ha et høyere lønnsnivå.

Det er viktig å merke seg at de kommuneansatte med mastergrad som ikke jobber i skolen, forhandler på en annen måte. De befinner seg kapittel 5, det såkalte akademikerkapitlet, hvor all lønn forhandles lokalt. Her har de hatt en langt bedre lønnsutvikling enn i kamparenaen i kapittel 4. Norsk Lektorlag er den eneste lærerorganisasjonen som ønsker at også lærere med mastergrad skal få forhandle lønn på denne måten.

ls # 1-22

STREIK Tre lærerorganisasjoner varslet før sommerferien at de ikke godtar KS’ siste tilbud.

aktuelt

ALLE STARTER PÅ «NULL TIL FIRE ÅR» KS foreslår å fjerne de to laveste ansiennitetstrinnene, slik at startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet.

Det gir størst uttelling for de som aldri har hatt fast ekstrajobb under studiene.

STAGNERER FORTSATT ETTER 16 ÅR Det er ikke startlønna som er problemet for lektorene, men at lønnsutviklingen stopper opp etter 16 år. Når du er i 40-årene, er det bare så vidt lønna holder tritt med prisutviklingen.

ALLE JOBBER TELLER Alle faste stillinger, både i offentlig og privat sektor, skal gi ansiennitetsuttelling. Studenten med deltidsjobb på kafé får da samme uttelling som medstudenten som jobbet på et offentlig sykehjem.

KOLLEKTIVE LOKALE FORHANDLINGER Andre kommuneansatte med mastergrad forhandler hele sin lønn lokalt, og det har gitt langt bedre lønnsutvikling enn lektorene. Norsk Lektorlag ønsker det samme for våre medlemmer.

Foto: iStock/Roger Johnsen

9

10

aktuelt

ls # 1-22

Bli kjent med lederne Årets lederduo kommer fra Østlandet, men valgte å flytte til andre kanter av landet for å studere. Det angrer de ikke på.

AV | Roger Johnsen

PÅ LEKTORSTUDENTENES årsmøte 8. april ble Anne Marie Brunborg valgt som leder av Lektorstudentene etter å ha vært nestleder i et år. Andreas Halvorsrud ble valgt til nestleder.

De to studentene kommer opprinnelig fra Østlandet, men ønsket begge å komme seg litt unna hjemstedet da de skulle velge utdanning. Anne Marie hadde aldri tidligere vært nord for Trondheim da hun begynte på studiene i Tromsø, og er glad for at hun valgte Nord-Norge.

– For meg var det et bevisst valg å flytte bort. Jeg gikk inn på utdanning.no for å se hvor jeg kunne studere på lektorutdanning. UiT dukket opp, og jeg bestemte jeg meg for at jeg ville studere der. Jeg undersøkte studiestedet litt i forkant og fant ut at UiT hadde oversiktlige og gode studieplaner, med pedagogikk og praksis ganske tidlig i utdanningsløpet. Det appellerte til meg, sier Anne Marie.

Også Andreas var innstilt på nye impulser, og valget falt på Bergen.

– Jeg bodde et år i Oslo etter videregående. Alle vennene mine fra videregående bodde der, og jeg tenkte etter hvert at jeg kanskje skulle kjenne på studietilværelsen i en litt mindre by.

Da var Bergen veldig attraktivt. Jeg kjente nesten ingen der, og det var godt å begynne litt på nytt, sier Andreas.

Som odelsgutt ser han likevel for seg at han reiser østover igjen på sikt.

Også Anne Marie ser for seg at nærhet

til familien kan trekke henne hjemover senere, men da med viktige erfaringer fra andre miljøer og elevgrupper i bagasjen.

Dagsaktuelt fag Kombinasjonen av faglig tyngde og pedagogikk i lektorutdanningen var det som appellerte til de to lederne.

I tillegg til å kunne være en person som betyr noe for elevene, setter de pris på å kunne fordype seg i fag som er både spennende og viktige. De peker på at norskfaget, som begge skal undervise i, er et bredt fag hvor man får bruke ulike deler av seg selv.

– Man kan bygge elevenes ferdig­ heter, som skriveferdigheter. Eksempelvis kan den skjønnlitterære analysen introdusere elevene for akademisk skriving og problemløsning, sier Anne Marie.

– For min del er norsk og historie en kombinasjon som går godt sammen, både timeplanmessig og at det er to forholdsvis tunge akademiske fag som favner bredt, men hvor du samtidig kan spesialisere deg, supplerer Andreas.

– Og samfunnsfag er et fag som lærer elevene mange ferdigheter de vil ha bruk for etter skolegangen, som kritisk tenkning og bevissthet om demokratiets verdi, som vi nå ser er truet i mange deler av verden. Det gjør at det er et veldig dagsaktuelt fag, sier Anne Marie.

Hvem: Anne Marie Brunborg (23) fra Bærum. Går femte året på lektorutdanning i norsk og samfunnsfag ved UiT. Hun er nyvalgt leder av Lektorstudentene, etter å ha vært nestleder forrige periode.

Andreas Halvorsrud (24) fra Blaker i Lillestrøm. Går fjerde året på lektorutdanning i nordisk og historie ved UiB. Han er nyvalgt nestleder av Lektorstudentene.

Praksis er best Noe av beste med lektorutdanningen er ifølge studentene praksisperiodene.

Samtidig er dette en krevende del av studiet.

– Du får kjenne på at du mestrer å være i klasserommet. Det er en glede å få utfolde seg på den måten, både faglig, emosjonelt og på andre måter, sier Anne Marie.

– Fellesskapet du får med andre studenter ved å ha praksis sammen, bygger sterke bånd, og man lærer mye av hverandre, legger Andreas til.

Noe av det de opplever som utford­ rende med studiet, er å bygge felles identitet og tilhørighet, fordi man er spredt på ulike fag og steder.

– Vi møter kanskje hele kullet vårt i tre semester i løpet av fem år. Her har vi noe å jobbe med for å bygge den felles lektortilhørigheten. Hver gang jeg har pedagogiske fag, ser jeg noen jeg aldri har snakket med før, sier Anne Marie.

Ønsket å bidra lokalt Begge to engasjerte seg i sitt lokale studentlag på studiestedet før de tok nasjonale verv i Lektorstudentene.

– Jeg ønsket å bidra til at studiet mitt skulle bli bedre, og at det sosiale miljøet kunne bli bedre på tvers av kullene. I tillegg kan vi fylle noen av de hullene som vi ikke får fylt på studiene, sier Anne Marie.

aktuelt

– Jeg deltok tidlig på et kurs om lønn i regi av Lektorstudentene, og det er noe som aldri blir snakket om under utdanningen. Men det er ganske viktig for deg når du skal inn i arbeidslivet, sier Andreas.

Studentene savner også mer kunnskap om utfordringer man møter i skolen, og som man i liten grad hører om på studiet.

– Det er lite samarbeid med for eksempel spesialpedagogikkstudenter. Vi blir nødt til å samarbeide med spesialpedagogene ute i skolen, men vi møter dem ikke i løpet av studiet. Psykologi, psykisk helse og seksualitet er også temaer som vi lærer for lite om på studiet, sier Anne Marie.

Gjennom egne lærerforeldre opplever Andreas at lærerrollen har blitt utvidet over flere år, og at man nærmest forventes å være både psykolog, sosionom og miljøterapeut, samtidig som

man skal være klasseleder. Hvordan balansere alt dette samtidig som fagene man underviser i, skal stå i fokus?

– Det er veldig lett å si, men man må vel prøve å finne en gyllen middelvei hvor lærerne har mer kompetanse og trygghet på det man møter, samtidig som man får mer støtte via andre ressurser. Jeg vet at en del skoler setter inn flere miljøterapeuter og sosionomer.

Om det har virkning, vet man vel ikke helt ennå, undrer Andreas.

Fra lokalt til nasjonalt Etter å ha bidratt lokalt i student­ lagene sine, ønsket begge å engasjere seg nasjonalt i organisasjonen. Det har vært spennende.

– Å delta i ulike utvalg og referansegrupper og kunne bidra med Lektorstudentenes stemme har vært veldig nyttig. Jeg har hatt engasjement for studiet mitt siden jeg begynte, og gjen-

nom Lektorstudentene får jeg jobbe med det, slik at det kanskje blir litt bedre for kommende generasjoner av studenter, sier Anne Marie.

Hun peker på at det også har gitt en personlig gevinst å engasjere seg i Lektorstudentene, som kommer godt med senere.

– Jeg har gjennom vervet fått snakke med erfarne lærere som har vært ute i yrket lenge. Personlig har jeg hatt mye utvikling av dette. Og du kan få et godt kontaktnettverk.

Andreas setter pris på å møte lektorstudenter fra andre universiteter og utveksle erfaringer.

– Dessuten har det vært en fin mulighet til å bli kjent med Lektorlaget som fagforening og komme inn i den siden av yrkeslivet, sier han.

11

12

aktuelt

ls # 1-22

Ett år som lektor

Det man lærer aller mest av er å faktisk stå i klasse­ rommet og undervise.

Vi har debriefet med to lektorer som akkurat har fullført sine første år i arbeid.

Hvem:

Lars Broby Foss

Alder: 27 år Bor i: Trondheim

Hvilken studiebakgrunn har du?

Lektorprogrammet på UiB, med fysikk som hovedfag og matematikk som sidefag. Jeg skrev master i fysikk­ didaktikk. Har også noen studiepoeng i økonomi fra NHH. Hvor har du jobbet ditt første år?

Jeg har vært et par forskjellige steder, og det er ikke så uvanlig som nyutdannet at man ikke går rett inn i fast jobb. Jeg jobbet litt for Akademiet privatistskole i Trondheim. Så fikk jeg en blanding av vikariat og fast stilling hos Lukas videregående skole, som er en privatskole i Trondheim. Der var jeg fra november og fram til sommerferien.

Nå har jeg fått ny jobb på Levanger, en time nord for Trondheim. Det er en 100 % fast stilling, så det var gullbilletten min.

Hva har vært mest utfordrende med overgangen til arbeidslivet?

Det som man kanskje ikke blir veldig godt forberedt på under studiene, er det relasjonelle med elevene. Det er jo ikke sånn at jeg ikke hadde relasjoner til elevene, men det å håndtere alle de ulike typene elever på riktig måte var utfordrende. I etterkant av utfordrende situasjoner kunne jeg nok ofte lure på om jeg håndterte det riktig. I tillegg har det vært utfordrende å sette seg inn i alle typer systemer og lovverk. Varslin-

ger, karakterer, hva elevene har rett på og ikke, som man ikke lærer så mye om på studiene. Gjør jeg ting riktig nå, har jeg «fulgt boka»?

Jeg har ikke hatt noen mentorordning, og det har kanskje litt med at jeg ble kastet inn midt i et semester. Men når jeg har lurt på noe, har jeg fått svar.

Hva har du fått bra til?

Da kommer jeg litt tilbake til dette med elevrelasjonene. Jeg synes jeg har fått det bra til etter hvert med prøving og feiling. Jeg har fått god kontakt med elevene og skjønner hva de er ute etter.

Så har jeg fått bra til å lage undervisningsopplegg som flesteparten av elevene er fornøyde med.

Har du et tips til lektorstudenter?

Hvis du har tid, så få deg en undervisningsrelatert jobb. Det trenger ikke være store jobben, gjerne bare noen vikartimer her og der. Det man lærer aller mest av, er å faktisk stå i klasserommet og undervise. Det er viktig med alt annet man lærer på universitetet, for man trenger den faglige dybden, men du får ikke nødvendigvis så mye av den erfaringsbaserte læringen.

ls # 1-22

aktuelt

Jeg skulle ønske at noen fortalte meg at man ikke nødvendigvis møter denne «smellen».

Hvem:

Marit Stangeland Hårr

Alder: 27 år Bor i: Stavanger Hvilken studiebakgrunn har du?

Lektorprogrammet på UiS med fordypning i nordisk og med samfunnskunnskap som breddefag. I tillegg har jeg tatt et årsstudium i ernæring, mat og kultur ved UiA. Hvor har du jobbet ditt første år?

Jeg jobber ved Bergeland videre­ gående skole i Stavanger og under­ viser i norsk og samfunnskunnskap.

I år har jeg undervist VG2-elever på studie­p rogrammene helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider.

På Berge­land jobber vi teambasert sammen med programfagslærerne.

Ettersom ernæring er en sentral del av programfagene, har jeg også fått benytte ernæringskompetansen min

i tverrfaglige samarbeid. Det har vært veldig kjekt! Neste år skal jeg også undervise på VG1 studiespesialiserende med helse­fag.

Hva har vært mest utfordrende med overgangen til arbeidslivet?

Alle de tingene som studiet ikke har forberedt meg på. Det er forventet at du skal kunne tilrettelegge undervisningen for elever med ulike typer diagnoser eller sykdommer (som du gjerne aldri har lært noe om på studiet), språkvansker eller angstlidelser. Dette kan være ganske krevende å sette seg inn i, samtidig som man prøver å holde tritt med alle de andre oppgavene. Som norsklærer skal man dessuten kjenne til mange ulike verktøy, for eksempel for elever med lese- eller skrivevansker.

Det har gått en del tid til å sette meg inn i disse.

Hva har du fått bra til?

Overgangen fra å være student til å bli lektor har vært mykere enn jeg forventet. Gjennom studietiden opplevde jeg at det var mye fokus på å forberede seg på det såkalte «praksissjokket». Det er selvfølgelig bra, for det er en reell problemstilling, men for min del har det kanskje også bidratt til at jeg gruet meg litt til å begynne i jobb. Jeg var rett og slett redd for å ikke strekke til. Jeg har fått god oppfølging og veiledning fra ledelsen på arbeidsplassen min, og ikke minst har jeg hatt en veldig god mentor som jeg har jobbet tett med. Jeg trives veldig godt med kollegaene mine og har fått mye spillerom til å gjennomføre ulike kreative prosjekter med klassene mine.

Det har vært givende å få jobbe med elever som gir mye av seg selv, og som engasjerer seg i læringen. Jeg elsker å jobbe med ungdommer – alle de rare, brutalt ærlige kommentarene, de sterke meningene og kreative ideene.

Har du et tips til lektorstudenter?

Jeg skulle ønske at noen fortalte meg at man ikke nødvendigvis møter denne «smellen» når man begynner i lærer­ yrket, og at det ikke er noe å grue seg til. Samtidig er det viktig å være klar over at det går an å takke nei til noen av de mange oppgavene man blir bedt om å gjennomføre, eller rett og slett si fra hvis det blir for mye på en gang.

13

14

aktuelt

ls # 1-22

Stort engasjement for studentpolitisk program Lektorstudentene er godt i gang med å utvikle et eget studentpolitisk program.

NORSK LEKTORLAGS studenttillitsvalgte har alltid hatt et stort engasjement for utdanningen de selv går på.

Lektorutdanningene er programmer som er preget av stort frafall, og studentene ønsker å bidra med innspill til hvordan utdanningen kan bli enda bedre for fremtidens lektorer.

Lektorstudentene er derfor i gang med å utvikle et studentpolitisk program, hvor de formulerer politiske mål for særlig lektor- og PPU-utdanningene. Initiativet til å utvikle et slikt program kom våren 2021 fra den gang nyvalgt leder Sara Berge Økland.

Noen av deltakerne som diskuterte studentpolitikk på Lektorstudentenes årsmøte våren 2021. Bak f.v.: Marie Helene Hansen, Even Bremnes Stokke, Rowan John Hamper, Thea Sofie Rindsem, Anne Marie Brunborg. Foran f.v.: Natalie Woldengen og Simen Setekleiv.

ls # 1-22

aktuelt

– Jeg ønsker å bidra til å bygge opp Lektorstudentene som organisasjon og jobbe for at Lektorstudentene skal engasjere seg i utdannings- og forsk­ ningspolitikk og det som knytter seg til lønn og arbeidsforhold, uttalte Sara da hun ble intervjuet som nyvalgt leder.

Sara hadde en ambisjon om at Lektorstudentene i løpet av hennes periode som leder skulle jobbe mer politisk.

– Sammen med nestleder Anne Marie Brunborg har jeg et ønske om at vi skal få i gang et politisk utvalg, gjerne med studenter som ikke er studentlagslederne, som kan lage et eget program for Lektorstudentene, og at Lektorstudentene skal kunne bli en offentlig stemme som taler lektorstudenters sak, forklarte hun da.

Grundig debattert på årsmøtet Arbeidet med å utforme et student­ politisk program kom i gang høsten 2021. Programkomitéen ble ledet av daværende nestleder Anne Marie Brunborg, som nå leder Lektorstudentene. Komitéen utarbeidet et utkast til program i løpet av året og la det fram på Lektorstudentenes årsmøte i april 2022.

Programmets innhold handlet i stor grad om hvordan studentene ønsket at lektor- og PPU-utdanninger skal utvikles, slik at både innhold og struktur bidrar til at færrest mulig dropper ut av utdanningen, og at utdanningene gir best mulig utgangspunkt for fremtidens lektorstudenter som skal ut i skolen.

På årsmøtet i Lektorstudentene var det deltakere fra alle stedene hvor Lektorstudentene har aktive studentlag.

Innholdet i programmet ble grundig

Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus er glad for engasjementet til studentlederne Anne Marie Brunborg og Andreas Halvorsrud.

debattert, og det var stort engasjement blant årsmøtedeltakerne.

Engasjert sentralstyre Studentleddet er en integrert del av Lektorlagets organisasjon, og det neste steget for studentene var å presentere utkastet for Lektorlagets sentralstyre.

– Styret er svært fornøyd med at Lektorstudentene har tatt dette initiativet, og ser at det er lagt mye godt arbeide i det foreløpige utkastet, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

Fremover vil Lektorstudentene videreutvikle utkastet basert på innspill som kom fra sentralstyret. Diskusjonene vil foregå både i de lokale studentlagene og i det nasjonale studentstyret. Både leder og general­ sekretær i Lektorlaget engasjerer seg i å følge opp studentenes videre arbeid med programmet.

Målet er at studentene skal over­ levere det bearbeidede programmet til Lektorlagets sentralstyre før året er omme. Deretter skal det behandles og vedtas av sentralstyret.

15

16

mening

ls # 1-22

Sara Berge Økland

Tidligere leder av Lektorstudentene og nyutdannet lektor

Å stille krav er å bry seg Mantraet er mer praksis. Men Lektorstudenter trenger bedre praksis.

DET ER DEN DRAUMEN ME BER PÅ at elever har ambisjoner om å legge ned ekstra innsats i fagene. Jeg har til overs å møte lektorstudenter som mener at det stilles for høye krav til mestring av studiets praksisdel. Lektorstudentene vil at det skal stilles høye krav, både for vår egen del og fordi vi er opptatt av hvem som skal bli våre fremtidige kollegaer. Det er bedre at enkelte studenter faller fra studiet, enn at hele kull ikke får et reelt møte med yrket.

Pedagoger og fagdidaktikere ved lektorutdanningene bør prise seg lykkelige over studentmassens ønske om høyere læringstrykk.

Stusslige krav Kravene til lektorstudentene er stusslige. Lektorstudenter som gjennom­ fører langpraksis i fjerde studieår, blir møtt med de samme forventningene som ferske PPU-studenter uten erfaring fra klasserommet. Når lektorstudenter innleder langpraksis, legges det opp til observasjon, medansvar for undervisning og at studentene kan få ansvar for deler av undervisningen.

Selv etter å ha bestått min første langpraksis ble jeg på nytt møtt med «du trenger ikke undervise helt i starten» da jeg hadde min siste praksisperiode.

Det er ikke antatt at en student med

mer enn treårig lærerutdanning i ranselen kan eller tør å ta sjansen på å gjennomføre en undervisningsøkt uten å ha blitt kjent med klassen i forkant.

Mengdetrening sentralt De lave forventningene er en følgekonsekvens av manglende progresjon og læringstrykk i studiets kortpraksiser.

Opptil tre studenter skal først observere og deretter fordele undervisningstimer mellom seg. Etter to til tre uker i praksis er det ikke uvanlig at en student kun har undervist et par timer på egen hånd. I mitt første studieår fikk jeg ikke undervise alene. Dermed får ikke den enkelte student nødvendig mengdetrening. Mengdetrening er en sentral forutsetning for å bli trygg i lærrollen, utøve god klasseledelse eller håndtere utforutsette situasjoner. Når grunnleggende klasseledelse og trygghet er på plass, så kan vi ta fatt på mer komplekse utfordringer.

Jeg har nylig fullført integrert lektorutdanning ved Universitetet i Bergen.

Underveis i studietiden har jeg arbeidet som timevikar samt vært faglærer for en klasse i nesten et skoleår. Dette førte til at jeg ble ekstra oppmerksom på hvor store deler av yrket som knapt tematiseres i utdanningen. Naturligvis forventer jeg ikke at en universitetsut-

dannelse skal gjøre meg ferdig utlært, men praksis kan bli betraktelig forbedret ved hjelp av relativt enkle grep.

For hver praksisperiode ga universitetet meg en praksislogg med de samme oppgavene. Dette er en liste over obligatoriske arbeidskrav som skal gjennomføres i løpet av praksisperioden. Jeg skulle for eksempel følge en kontaktlærer, bli kjent med skolens støtteapparat og ta del i utviklingssamtale med elever. Utbyttet av praksis ville blitt betraktelig forbedret hvis kravene ble spesifisert og la opp til progresjon. I langpraksis bør studenter få lede utviklingssamtaler, møte i skolens ressursteam og lære hvordan vi skal skrive rapporter til PPT. Slik får lektorstudenter utføre oppgaver som vi møter som nyutdannede.

Elever med særskilte behov Oppfølgning av elever med særskilte behov er et av flere områder som lektorutdanningene ikke stiller tydelige krav om at studenten skal få erfaring med i praksis. Likevel tyder min egen erfaring på at det så absolutt er muligheter for å integrere dette i langpraksis.

Jeg var så heldig å ha en veileder med fordypning i spesialpedagogikk. Hun ga meg en unik mulighet til å få erfaring med å lage tilrettelagte opplegg for

ls # 1-22

enkeltelever. I tillegg fikk jeg være flue på veggen i et møte med PPT, og hun ga meg innsikt i hvordan jeg som faglærer eller kontaktlærer skal melde inn og følge opp saker om spesialundervisning. Ikke minst fikk jeg anledning til å bygge relasjoner til de nevnte elevene.

Jeg skal ikke bli spesialpedagog, men undervise i norsk. Undervisning av elever med dysleksi kommer til å bli en del av arbeidshverdagen til samtlige språklærere. Dette er så godt som et ekskludert emne fra lektorutdanningene. Vi blir primært informert om at vi skal melde utfordringen videre dersom eleven ikke får tilstrekkelig utbytte av ordinær undervisning. Uavhengig av et vedtak om spesialpedagogikk så er

Utbytte av praksis ville blitt betraktelig forbedret hvis kravene ble spesifisert og la opp til progresjon, skriver nyutdannet lektor Sara Berge Økland.

Foto: Marit Hommedal

det velkjent at faglærer får et betydelig ansvar. Det vil mest sannsynlig gå flere måneder fra jeg registrerer at en elev kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp, til ekstra ressurser blir tildelt.

Jeg må kunne ivareta denne eleven, og praksis kan forberede meg slik at jeg ikke famler i blinde.

Ingen stryker i praksis Ifølge karakterstatistikken er lektorstudenter særdeles dyktige i praksis.

Det er ytterst sjelden at studenter ikke består praksis. Derimot stryker studenter jevnlig i teoretiske fag. Ironien blir komplett når evalueringer peker på at uteksaminerte lektorer har høy fagkunnskap, men opplever et praksis-

mening

sjokk og diverse utfordringer med den praktiske utøvelsen av yrket.

Tydeligere prograsjonskrav vil også kunne gi et bedre grunnlag for å stryke studenter i praksisemner. Jeg har for mange ganger hørt fortellinger fra lærere med veilederbakgrunn om studenter som de mener aldri burde fått opptak til langpraksis. Noen ganger deler ikke universitetene oppfatningen om at studenten mangler vesentlig kompetanse. Lytt til lektorene i skolen og lektorstudenter flest: Studiets praksisdel er mangelfull, og det er for enkelt å bestå.

17

18

psykisk helse

ls # 1-22

Hvordan lære å håndtere livets ubehag?

Lektor- og lærerstudentene sviktes av grunnopplæringen når de ikke lærer å imøtekomme barn og unges vanskeligheter på en hensiktsmessig måte, mener psykolog Trygve Børve.

AV | Roger Johnsen

UNGDATA-UNDERSØKELSENE viser at de

fleste barn og unge mellom 10 og 19 år er fornøyde med livene sine. Likevel meldte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten i mars 2021 om en tydelig økning av psykiske plager blant barn og unge. Barn og unges psykiske helse er et tema som mange lektorstudenter ønsker å vite og lære mer om.

Psykolog Trygve Børve peker på at det er en større tilstrømning av unge som opplever vansker, til BUP, mens tallene for engstelse, depresjon og ADHD er ganske stabile.

– Tre av fire ungdommer forteller at de har det bra og tror de kommer til å få et godt liv, så norske barn og unge har det i overveiende grad bra. Det kan se ut til at det er litt mer vansker blant unge jenter. Det er i populasjonen totalt kanskje noe mer ubehag enn før, men man vet ikke sikkert om det er flere som er syke, eller om terskelen for å rapportere det er blitt litt lavere.

Det er mer åpenhet rundt psykisk helse nå enn tidligere, blant annet i sosiale medier hvor unge bruker mye av tiden sin.

– Hvordan påvirker dette ungdoms forhold til psykisk helse?

– Åpenheten og ærligheten som ligger i at vi snakker om egne vanskeligheter, er en ressurs og har i seg muligheter.

Samtidig kan disse mulighetene gi en form for fortegning av virkeligheten: Man kan komme i skade for å misforstå hva som er vanlige belastninger man møter i livet, og hvilke som er så store

at de kommer i veien for funksjonen vår. Åpenheten trenger også en form for kunnskap for å bli satt i perspektiv, så vi ikke bruker kliniske betegnelser på noe som ikke er det.

Her kommer lærerne inn, mener Børve.

– Lærere skal ikke bli behandlere, men de skal være kompetente kunnskapsbærere.

– Hvilke redskaper for å håndtere utfordringene innenfor normalen av det å være menneske er det lærerne trenger å kjenne til?

– Stikkordet er balanse. Å høre på smerten uten å forsterke den. Stille den i kontrast og trekke det videre til å spørre hva man kan gjøre med den.

Og det er ikke sikkert at ungdommene selv kan gjøre noe med det, og det er ikke sikkert lærerne kan – men hvem kan? Hvis vi blir sittende fast i beskrivelsen av smerten uten å vite hva vi skal gjøre med den, står vi i fare for å tegne et bilde som det er knyttet hjelpeløshet til. Det forsterker bare smerten.

– Hva opplever de unge som vanskelig?

– En av belastningene barn opplever, er at de blir kalt ting. Ord får så sterk injurierende kraft at barn og foreldre trenger å lære hva det betyr når noen kaller deg «idiot». Er det akseptabelt?

Nei. Men betyr det at du, etter grundige vurderinger fra den andre, er funnet å være idiot? Eller betyr det at den andre er sint – altså at det ikke forteller noe om deg? spør Børve retorisk.

I en krenkelseskultur får ord så sterk gjennomslagskraft at man har glemt litt at ord ikke er virkelighet, men et maleri som du selv kan velge om du vil se på eller ikke, påpeker han.

– Men vil ungdommer oppleve det slik at de kan velge om de vil forholde seg til krenkelser?

– For ungdommer er det viktig å lære at hvis en som ikke kjenner deg, viser at den ikke liker deg, så skal ikke dette ha like stor kraft som hvis en som kjenner deg kjempegodt, viser det samme, for det er et ukvalifisert utsagn.

Som ung og uerfaren lærer som ønsker å hjelpe elevene til å prestere, er det ofte vanskelig å vite når man skal tilpasse seg elevenes opplevelse av ubehag. Et typisk eksempel er elever som ikke vil presentere muntlig foran klassen. Ifølge Børve skal læreren da ikke si at eleven slipper.

– Poenget er å lytte til hvilke ubehag ungdommene opplever, og lage en trapp som har så små trinn at de tør å gå den. Hjelpe dem å bryte ut av «trygghetsatferd», for eksempel prøve å snakke i et forum der man er trygg nok, og gradvis ta nye steg. Dette tar tid og ressurser, men jo bedre lærerne kan det, desto kortere tid tar det.

Foreldrene er også en side av saken, påpeker han. De er mer involvert i barnas liv enn tidligere og ønsker kanskje i større grad enn tidligere aktivt å beskytte barna fra ubehag.

– Man må få foreldre til å reflektere rundt om deres beskyttelse kommer i veien for barnets behov for å trene på

ls # 1-22

å håndtere ubehag. Jeg ville ønsket å tematisere dette på det første foreldremøtet, hvor alle er til stede. For dette er ikke et individuelt behov, men et systembehov, sier han.

Børve trekker også frem en annen gruppe som får større problemer enn de trenger: barn og unge som blir så urolige i kropp, tanker og atferd at de kommer i veien for egen og andres læring.

– Hvordan skal jeg regulere barn inn i klasserommet, når de er i klasserommet og i overgangssituasjoner? Vi har enkle verktøy og modeller som kan hjelpe, som toleransevinduet. Det er ikke veldig komplisert, men et supernyttig verktøy som alle lærere bør være trent i fra grunnutdanningen.

– Hva handler toleransevinduet om?

– Når vi snakker sammen, så hører jeg på deg, ser på deg, prøver å oppfatte hva du mener. Hjernen er koblet på. Da er jeg i grønn sone. Men tenk om jeg

var syv år, det var tidlig om morgenen og jeg ikke hadde spist frokost. Hvis du spurte meg om noe da, ville svaret mitt vært «vet ikke». Hjernen kobler seg ikke på, og man er underaktivert. Da er vi i gul sone. I rød sone er jeg så irritert og aktivert at uansett hva du sier, forstår jeg det i verste mening. Heller ikke der fungerer jeg så godt kognitivt. Barn er dårligere til å regulere seg selv enn voksne, og det å være lærer betyr at du har tretti ungdommer som du skal ha i samme sone samtidig. Det er egentlig science fiction.

På spørsmål om toleransevinduet er blitt mindre, sier Børve at det er vanskelig å svare på, men at mange lærere forteller om mer uro i klassene enn før.

– Man kan tenke seg at barn har mer reguleringsvansker. Man kan også tenke at skolen som system har en struktur som gjør det vanskeligere for barna. Det kan også være at barn som før ble tatt ut av klassen for å få

psykisk helse

spesialtilbud, nå er i normalskolen. Jeg pleier å si at problemet er at dere lærere har blitt så steika gode at barna som før forsvant til «Plata», er på skolen ennå.

Det er jo en fantastisk fin ting, men prisen er at de krever oppmerksomhet, tid, kunnskap og ressurser. Vi er opptatt av enhetsskole, men reflekteres det i grunnutdanningen?

De fleste lærerne Børve treffer, er kjempegode på dette, men mange har brukt en del år på å bli gode, forteller han.

– Jeg ville ønsket at lærerne fikk bli gode fra starten. I mitt hode er det et svik mot unge lærere. Å møte barn med reguleringsvans­ ker krever både forståelse og ferdigheter hos lærerne.

– Hvis lærere og andre fagpersoner har forståelse som ikke strekker til, så blir de moralistiske. Da bruker vi objektiverende ord på barna. I stedet for å si «han strever med», blir det «han er».

Da er vi tilbake til spørsmålet om unge lærere har forståelsen og verktøyene de trenger for å håndtere repertoaret av elever. Man kan også spørre om hjelpe­ systemene er gode nok. Får lærere den hjelpen de trenger?

– Hvilke fortrinn har de unge og ferske lektorene?

– Én: De er en større del av den samme digitale kulturen og forstår det voldsomme informasjonstilfanget som barn og unge blir eksponert for, som er ufiltrert og delvis feil. To: Unge lektorer er på leting etter forståelser som kan videreutvikle dem. Tre: Unge lektorer har valgt yrket fordi de ønsker å være nyttige. Det er en verdibasert profesjon, og det er jo derfor lærere kan lønnes så dårlig. Man ønsker å gjøre en forskjell i livet til noen, og derfor leter man også etter effektive metoder.

Poenget er å lytte til hvilke ube­hag ungdommene opplever, og lage en trapp som har så små trinn at de tør å gå den, forteller psykolog Trygve Børve.

19

20

aktuelt

ls # 1-22

Lektorstudent på utveksling Jordskjelv under fotballkamp, multikulturelle kjøkkensamtaler og mektige landskap er noe av det lektorstudent Andreas Halvorsrud sitter igjen etter et utvekslingsopphold på Island.

AV | Roger Johnsen

ls # 1-22

IMENS EN GJENG studenter hadde samlet seg for å se på FA-cupfinalen på TV i Reykjavik, fikk Andreas Halvorsrud oppleve sitt første jordskjelv.

– Det kom en fyr inn døra idet det skjedde, og vi tenkte nok at det ristet fordi døra slo igjen. Men så ristet det en gang til, og da skjønte vi at det var et jordskjelv. Jeg tror det målte 4,8 på Richters skala, så det var jeg fornøyd med å få oppleve, forteller han.

Jordskjelv var et av de mer eksot­ iske naturfenomenene Andreas fikk oppleve i løpet av sitt utvekslings­ semester på Island. I tillegg ble han godt kjent med varme kilder, vulkaner og Game of Thrones-aktige landskap på sagaøya.

– Jeg fikk ikke oppleve vulkan­ utbrudd, men det er jo mange aktive og sovende vulkaner på øya. Landskapet kan være helt paddeflatt, og så ser du

plutselig det som ser ut som pyramider.

Og så vet man at de egentlig kan smelle når som helst, forteller han.

Andreas anbefaler at man er glad i natur og friluftsliv hvis man velger Island som destinasjon for utveksling. Samtidig var nok ikke det norske reise­følget like imponert av fjellene og fjordene som de andre utvekslings­ studentene som kom fra andre deler av verden.

– Det blir noe annet når man er vant til Geirangerfjorden, hvor solide fjell skyter rett opp fra havet. Det er mye forvitring på Island, så fjellene ser litt ut som grushauger. Men det er et veldig mektig og stilig landskap, mener han.

Lang prosess Andreas reiste sammen med tre andre utvekslingsstudenter fra lektorprogrammet i nordisk på UiB og forteller

aktuelt

at det ikke bare var en enkel prosess å sikre seg et semester på Island. Han peker på at studieløpet på lektorprogrammet er ganske rigid bygd opp, og at dette gjerne er en hemsko for å få til et utvekslingssemester. For hans del var det kun to av ti semestre som var aktuelle for å reise ut, så god planlegging ble viktig.

– Vi begynte for fullt å skrive søknader like etter sommerferien, for å være klare til nyttår. Og da hadde vi allerede forberedt oss en del i forkant ved å se på hvilke emner vi kunne studere. Vi visste at de måtte være forhåndsgodkjent av UiB. Etter sommeren begynte vi å prate med fag­ansvarlig for lektorprogrammet på UiB. Det tok et helt semester å komme i mål med alt.

Andreas mener det var en stor fordel at de var fire som planla å reise

21

22

aktuelt

ls # 1-22

eas på her holder Andr r på Island, og væ ye m : privat) er to t De nnen. (Alle fo ykjavik i bakgru Re . rt bo e ås bl å

Fra Sagamusee t

sammen, og at det var særlig én i gjengen som var primus motor i prosjektet.

Det hjalp mye når søknadsarbeidet skulle skje samtidig med fulltidsstudier, praksis, deltidsjobb og annet.

– Utvekslingsoppholdet føles langt unna når man er i september. Det hjalp at vi hadde én i gruppa som var veldig driftig. I tillegg kjente jeg til prosessen, for jeg skulle egentlig på utveksling til Venezia våren 2021. Men da var det røde tall over hele Europa, så det måtte jeg avlyse.

Andreas opplever at UiB er positive til utveksling, og at dette gjerne nevnes i festtalene på starten av studieåret.

Likevel kreves det veldig mye egeninnsats for å få det til. Det er papirarbeid og byråkrati, og han forteller at det kan være frustrerende hvis man sitter alene med det.

Fagutvalget i nordisk på UiB gikk igjennom emnene de planla å ta, bit for bit, for å se om disse godt nok tilsvarte emner studentene ville hatt om de ble igjen i Bergen. Ikke bare innholdet i emnet, men også vurderingsformen måtte være tilsvarende.

– Akkurat det var ikke vi så bevisste på, men det var tydeligvis viktig for UiB at det skulle være liknende vurderingsform. Jeg ser jo tanken. Hvis de

i Reykjavik.

iB ­ ergen skriver en semesteroppgave, mens vi har en tretimers skoleeksamen eller muntlig eksamen, så kan det bli veldig forskjellige måter å jobbe med fagene på, sier Andreas.

Han peker også på Erasmus-programmet, som er et utvekslingsprogram for studenter i EU/EØS-området, som en nyttig ressurs for utvekslingsstudenter, med stipend, språkkurs og nettverksmøter.

– Erasmus bistår på mange ulike måter. Vi fikk stipend fra dem, litt i februar og litt da vi var ferdige, som en gulrot for å fullføre. Tidvis føltes det litt som enda en gjeng som skulle ha

ls # 1-22

foss, Gudenes

Utflukt til Goða

aktuelt

foss.

Andreas stilte i hjemmestrikke t genser fra fa skulle ri på islan rmor da reisefø dshest. Knallfi lget nt vær og flott naturopplevelse .

informasjon, søknader og bevis på det ene og det andre, men stipendet deres hjalp veldig. Og språkkursene deres er gode tilbud. Vi var kanskje ikke så avhengige av dem, men de som reiser til for eksempel Sør-Europa, trenger det mer med tanke på språk, forklarer han.

På plass i Reykjavik Vel fremme i Reykjavik var Andreas klar for å starte på Universitetet på Island, Háskóli Íslands. Men det var ikke bare enkelt å navigere på et nytt universitet og nytt campus, selv om han likte godt at både undervisningsbygg, trenings-

rom, hybler og studentpub var sam­ lokalisert i et ganske kompakt område nært Reykjavik sentrum.

– Universiteter er jo ganske like på noen måter. De brukte det samme digitale systemet som UiB, Kanvas.

Det hjalp. Men du har mange spørsmål når du kommer, og vet ikke helt hvor du skal finne informasjonen. Man prøver å finne fram i byggene, men alle steder har rare islandske navn. Og hvis du prøver å google, så får du ikke nødvendigvis noen treff. Man må være frampå og spørre, men det er en fin måte å komme i kontakt med andre, forteller han.

De norske studentene studerte historie, svensk språksosiologi, dansk litteratur og et svensk oversettelsesfag.

Undervisningen foregikk på dansk, svensk og engelsk. Å melde seg opp i emner som gikk på islandsk, føltes litt for risikabelt.

– Vi er jo ikke så drevne i islandsk, så vi turte rett og slett ikke å satse på at vi kunne lære oss det godt nok. Erasmus kan gi deg et intenst fireukers språkkurs, men da må du også ta en eksamen. Dessuten er det én ting å lære seg islandsk, men noe helt annet å skrive akademisk på det språket, forklarer han.

23

24

aktuelt

ls # 1-22

Diplomati over kjøkkenbenken Andreas og de andre utvekslingsstudentene bodde på studenthybler på campus, der det var til sammen 6–7 ulike bofellesskap hvor 11 rom delte felles kjøkken. De norske studentene ble plassert i hvert sitt fellesskap og ble på den måten kjent med folk fra ulike deler av verden.

– Jeg bodde vel med folk fra åtte forskjellige land. Den miksen var kanskje det jeg likte best med utvekslingen.

Som kommende lektor likte Andreas den kulturelle opplæringen som kommer automatisk med en slik bosituasjon. Han forklarer at selv om man tenker at man har et forhold til andre land, så er det noen annet å møte folk derfra.

– Jeg har for eksempel aldri før møtt folk fra India, Mongolia eller Argentina, men nå stod vi og lagde frokost ved siden av hverandre. Vi diskuterte alt mulig rart som rører seg i verden.

Jeg tenker det blir gode kunnskaper å ha i klasserommet, sier han.

Samtidig er det ikke helt problemfritt når veldig forskjellige mennesker skal bo tett over lengre tid.

– Når du dytter 300 utvekslingsstudenter inn i ett bygg, så vil det være ulike holdninger til for eksempel festbråk, alkohol og stilletid. Vi var i tillegg veldig forskjellige aldersgrupper. Noen var 30 år og skrev doktorgrad, mens andre var 19 og kom rett fra gutterommet. Så det er klart at det ikke var konfliktfritt. Det var noen sånne WhatsApp-grupper hvor det av og til smalt litt. Da må man hegne om eget kjøkken og jobbe for diplomati og forsoning i egne rekker, forklarer Andreas.

Selv om man lærer mye om landet man besøker under et utvekslingsopphold, er det først og fremst vennskapene med andre utvekslingsstudenter som sitter igjen etter turen.

– Islendinger er jo ikke så ulike oss, og mange har tette bånd til Norge, så for meg var det mer eksotisk å snakke med noen fra for eksempel Argentina, og at vi utvekslingsstudentene kunne utforske Island sammen. Jeg lærte nok ikke så mye islandsk språk heller, ut over å bestille øl og sånne klassiske ting, sier han.

Anbefaler alle å reise ut Andreas synes det er viktig å få frem at det ikke bare er enkelt å reise på utveksling.

– Dette er ikke plankekjøring. Vi skal faktisk møtes i kveld for å følge opp ting som gjenstår etter reisen. Vi trenger noe ettergodkjenning, og vi har heller ikke fått tilbake depositum fra leilig­heten ennå, forteller han.

Til tross for innsatsen det kreves, er han ikke i tvil om å anbefale alle lektorstudenter å dra på utveksling.

– Det er verdt det, og jeg kjente nok ekstra på det etter koronapandemien.

For oss som går lektorprogram, er studiene intense, og det var godt etter to og et halvt år med pandemi i Bergen å lufte seg litt og se noe annet.

– Jeg har nok mer motivasjon for de to siste årene nå enn hvis jeg hadde vært i Bergen i vinter, avslutter Andreas.

Foto: i Stock

Én av fem skal på utveksling GJENNOM BOLOGNAPROSESSEN har

Norge forpliktet seg til at 20 prosent av studentene som fullfører en grad, skal ha hatt et studieopphold i utlandet. Av alle fagfelt er det lærerutdanningene som totalt sett har den laveste andelen studenter på utveksling. Av alle som fullførte en grad i 2017, hadde kun 6 prosent vært på et utvekslingsopphold av minst tre måneders varighet. Dette viser siste samletall (2019) fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning.

Universitetet i Bergen, hvor Andreas Halvorsrud studerer, er et av studieste-

dene med størst andel lektorstudenter på utveksling. Med unntak av 2020 (under pandemien) har mellom 22 og 38 prosent av lektorkandidatene reist på utveksling de åtte siste årene.

Universitetet i Oslo har lektorprogrammet med nest flest studenter i landet. I 2021 hadde nesten 32 prosent av dem som har fullført studiene, hatt utveksling som en del av graden. Utviklingen ved UiO har vært positiv, og målet om minst 20 prosent har vært innfridd de siste årene. Engelsk og fremmedspråk har de høyeste utreisetallene, mens realfag har svært lave utreisetall.

lb # 1-22

bokomtale

BOKOMTALE Forfatter: Simen Spurkland Notatet – Fra flau til profesjonell lærer Utgitt av Fagbokforlaget, 2020

UTGANGSPUNKTET FOR BOKEN er ganske enkelt. Sommeren 2001 har nyutdannede Simen Spurkland fullført sitt første år som lærer. Han skriver et notat som disposisjon for et tenkt foredrag til lærerstudenter. Foredraget skal omhandle alt han skulle ønske at noen hadde fortalt ham på lærerutdanningen, oppsummert i 23 punkter.

Nesten to tiår senere har Spurkland funnet fram det gamle notatet igjen og skrevet sine utdypende bemerkningen omkring hvert av de opprinnelige punktene i lys av 20 års erfaring som lærer. Resultatet er altså boken Notatet – Fra flau til profesjonell lærer.

Blant temaene som Spurkland kommer innom, er krasjen mellom forventninger til yrket og realitetene man møter, hvordan få til et godt skole–hjem-samarbeid, planlegge og samarbeide i en kaotisk arbeidshverdag, jobbe med relasjonen til elevene,

lage gode rutiner for å overholde alle frister, forholde seg til læreplanen, jobbe med vurdering og håndtere det å bli skikkelig sliten.

Boken er skrevet i et muntlig og engasjerende språk, som vil være et velkomment avbrekk fra mye pedagogisk pensumlitteratur. Det er en avvæpnende ærlighet i Spurklands anekdoter og betraktninger fra eget liv i skolen, særlig når det handler om å kjenne på usikkerhet, flauhet og det å mislykkes.

20 års erfaring som lærer har i noen tilfeller bekreftet de tankene han gjorde seg etter første år i yrket, men det kommer også fram refleksjoner og oppgjør med egen praksis som kom først etter mange år i skolen.

Formatet med et 20 år gammelt notat som utgangspunkt for å gjennomgå hva man har lært i løpet av de samme 20 årene, fungerer godt. Det er en effektiv måte å fortelle om veien til å

bli en trygg utøver i et trygt profesjonsfellesskap.

Etter å ha lest boken sitter man kanskje igjen med en følelse av at denne reisen fra flau til profesjonell lærer er en reise som ingen helt kan forsere. Spurkland skriver selv at «mye av denne boka handler jo nettopp om hvordan jeg har funnet ut hvordan jeg kan forholde meg til elementer som tidligere var kilde til bekymring.» Dette er i grunn praksissjokket oppsummert. Som student kan man forberede seg så godt man bare vil, men man lærer ikke å hanskes med alle oppgavene som kommer seilende som på et samlebånd i skolen, uten å ha erfart dem selv.

Boken vil likevel være til hjelp for å gjøre studenter og nye lærere litt bedre forberedt på å ta den profesjonelle rollen som man kastes ut i.

Roger Johnsen

25

quiz

lb # 1-22

26

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

16. Hvem er kunstneren bak skulpturen «The Mother», som nylig ble satt opp utenfor Munch-museet i Oslo?

7. Hva er den seksuelle lavalderen i Norge?

17. Hvilket materiale tilsvarer 15 års bryllupsdag?

8. Hva kalles dommen fra 1972 som bestemmer retten til abort i USA?

18. Hvem ledet TV-programmet «Korps United» i våres?

9. For hvor mange selvstendige stater er dronning Elizabeth statsoverhode?

19. Hva heter den norske brukt-appen der man primært handler i mote og klær?

10. Nevn to av de tyske hansabyene.

20. Hvem er dette? K

Foto: SF Studios / Oslo Pictures

6. Hvor mange grader celcius tilsvarer 48 grader fahrenheit?

Svar

15. Hva er «Íslendingabók»?

1.

14. Hvilket år var Watergate-skandalen?

2.

3.

5. Hva heter utdanningsinstitusjonen som blant annet har campus i Haugesund, Førde og Sogndal?

13. Hvilken norsk øy har et navn som viser til de tre fjellene den domineres av, var nesten fullstendig dekket av ismasser den siste istida og huser i dag en festival som er blitt kåret til Norges beste?

4.

4. Hva er det motsatte av det latinske begrepet «cis», som betyr «på denne siden av»?

12. Hva het den spanske artisten som framførte årets spanske bidrag i Eurovision Song Contest?

5.

3. Nevn en av forfatterne bak «Gutteboka» og «Jenteboka» (fra henholdsvis 2021 og 2019).

11. Hvem spiller tittelrollen i serien «Emily in Paris»?

6.

7.

8.

9.

2. Hvor stor andel av den norske befolkningen er medlem av Den norske kirke (per utgangen av 2021)?

Antigua og Barbuda) 10. Hamburg, Lübeck, Bremen og Rostock 11. Lily Collins 12. Chanel 13. Træna 14. 1974 15. En islandsk nettside som kan gi deg oversikten over hvem du er i slekt med, populært brukt i sammenheng med dating 16. Tracey Emin 17. Krystall 18. Sigrid Bonde Tusvik 19. Tise 20. Renate Reinsve

1. Hva heter lederen i Norsk Lektorlag?

Helle Christin Nyhuus 86 % Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Trans (på den andre siden av) Høgskolen på Vestlandet 8,9 oC 16 år Roe v. Wade 15 (Storbritannia, Tuvalu, Salomonøyene, St. Vincent og Grenadinene, St. Lucia, St. Kitts and Nevis, Papua Ny-Guinea, New Zealand, Jamaica, Grenada, Canada, Belize, Bahamas, Australia og

26

Studentforsikringene du trenger – i en pakke!

Som medlem av Norsk Lektorlag får du Storebrands beste priser og betingelser på forsikringer. I studentpakken får du de viktigste forsikringene som student: reiseforsikring, innboforsikring og ulykkesforsikring.

Sjekk pris og bestill forsikringer her:

storebrand.no/ lektorlaget

28

medlemsfordeler

ls # 1-22

Medlemsfordeler i Norsk Lektorlag Det er mange gode grunner til å være studentmedlem i Lektorlaget. Medlemskapet er gratis hele studietiden, og du får blant annet tilgang til mange gode medlemsfordeler som kan hjelpe deg å spare penger. Her er noen av dem.

U ST

DEN

TFORSIKR

ING

LA OSS VÆRE ÆRLIGE – forsikring er noe de fleste av oss ønsker

å tenke minst mulig på, og som student må man ofte forholde seg til dette for første gang. Hvilke forsikringer trenger man, og hvordan vet man at man har de riktige dekningene til riktig pris? Lektorlagets forsikringspartner Storebrand har satt sammen en forsikringspakke som er skreddersydd studenters behov. Du får reiseforsikring, innboforsikring og ulykkesforsikring i en samlet pakke til en rimelig pris. Kjøper du denne, slipper du å lure på om du er ivaretatt hvis kofferten skulle bli borte når du reiser hjem til jul, eller hvis naboen i etasjen over hybelen din skulle få en vannlekkasje i løpet av juleferien som ødelegger eiendelene dine.

MANGE UNGE fortsetter å være kunde i banken hvor de satte inn sine første sparepenger, uten å sjekke om de kan få bedre vilkår andre steder. Det er ikke alltid dette lønner seg. Har du for eksempel sjekket hvor du kan få best rente på BSU-kontoen?

Lektorlagets medlemsavtale hos Danske Bank viser seg over tid å være blant landets aller beste. Blir du som studentmedlem kunde hos Danske Bank, får du gode rentevilkår, i tillegg til gratis PC-Mac-forsikring. Kundeprogrammet består også av Danske Bank Assistanse, som ivaretar din digitale sikkerhet. Tjenesten hjelper deg når du trenger hjelp ved ID-tyveri, eller til å slette uønsket innhold på nettet. I tilknytning til kredittkortet ditt får du også Priority Pass, som gjør at du kan benytte deg av 1200 flyplasslounger over hele verden, inkludert OSL Lounge ved utenlandsreiser på Gardermoen.

KJ

P EM

EGO

D B A N K AV

TA L

E

medlemsfordeler

ls # 1-22

CH

IL

I

BI

OB IL

MO

ET

EB

OL N

NT HOS

E T S B E ST

LÅ

NEME

M

LA

N BO

V

KED

IG

men noen klarer å kjøpe seg bolig i løpet av studie­tiden, og andre ønsker å kjøpe ganske raskt etter at de har sikret sin første lektorjobb.

Med vår avtale i Danske Bank kan du være sikker på å få blant de aller beste rentevilkårene på boliglån. Dermed vet du at alt er klart til den dagen boligdrømmen skal realiseres. Og du slipper å forhandle med banken selv for å sikre at renta er god over tid. Det gjør foreningen din for deg!

A

FOR MANGE studenter føles boligdrømmen fjern,

R MA

SELV OM VI TRENGER mobilen i hverdagen, ønsker

ingen å bruke mer penger enn strengt nødvendig på abonnementet. Lektorlagets medlemmer får noen av markedets allerede billigste mobilabonnement enda billigere gjennom vår avtale med Chilimobil, enten du trenger 5 GB, 10 GB eller 25 GB data. Abonnementene inkluderer fri tale, SMS og MMS, Data Rollover, gratis BankID på mobil og full Telia-dekning. Det er heller ingen bindingstid!

BIL

RE TREN

ING

D

IT

M

ER

OM

VÅ R E M E D L

EM

SF OR

Last ned appen A+ Norsk Lektorlag fra App Store / Google Play, eller se norsklektorlag.no/ medlemsfordeler

DE

LER ?

arbeider med språk, muntlig eller skriftlig. Studenter får 50 % rabatt på digitale ordbøker fra Ordnett.no. Velg mellom 52 ordbøker på elleve ulike språk (gjelder årsabonnement).

E

DE FLESTE av våre medlemmer

UV

OR

VIL D

RDBØKER HOS

TT

RA

TT

O PÅ

NE

BA

HVIS DU ØNSKER å trene på senter, kan du benytte deg av vår avtale med 16 % rabatt på medlemskap hos Actic, som har 22 treningssentre over hele landet. Hos Actic finnes det styrke- og kondisjonstrening, gruppetreningstimer og mulighet for ekstra oppfølging fra utdannet instruktør.

De fleste av treningssentrene til Actic ligger i tilknytning til en svømmehall, og medlemskapet omfatter inngang til denne. Ønsker du heller å trene hjemme, kan du prøve Naardic Training, som tilbyr online, live og interaktiv trening med Norges beste og mest kjente trenere! Som medlem får du inntil 25 % rabatt på medlemskap hos Naardic.

LIGE

29

30

spørsmål og svar

ls # 1-22

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Forhandlingssjef: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg Student og gravid Jeg er gravid og er midtveis i utdanningen min. Hvilke rettigheter har jeg som student?

SVAR : Du har rett til å ta permisjon fra utdanningen din. Permisjonen kan du ta ut tre uker før fødselen. Dersom du tar permisjon tidligere enn dette, må du dokumentere årsaken. Ofte vil dette kunne være sykdom, og i så fall må dokumentasjon fra lege sendes sammen med søknad om permisjon.

Det er ikke et krav om at du må ta ut permisjon for å få foreldrestipend.

Du kan få foreldrestipend og være i utdanning samtidig, men du må oppfylle kravene til støtte fra Lånekassen i den perioden du søker foreldrestipend for. Hvis du avbryter utdanningen din, får du ikke foreldrestipend. Stipend­ perioden er på maksimum 49 uker.

Både mor og far kan motta foreldrestipend, men ikke samtidig. Hvis din ektefelle eller samboer i stedet mottar foreldrepenger fra NAV, kan det påvirke hvor mye foreldrestipend du får. Vi vil råde deg til å ta kontakt med både Lånekassen og NAV for å få råd og veiledning.

Vikarlønn under studiene Jeg er lektorstudent og har fått en midlertidig vikarstilling i skolen. Hva er riktig stillingskode og lønn?

SVAR : Som student og vikar i skolen blir du ofte plassert i stillingskoden 7960 Undervisningsstilling uten godkjent utdanning og får lønn som fagarbeider. Det vil være en årslønn på i

underkant av 400 000 uten tillegg for eventuell ansiennitet.

Studenter plasseres i denne stillingskoden fordi de som regel ikke har fullført faglig eller pedagogisk utdanning.

Det kan være aktuelt med en annen stillingskode dersom du har fullført annen utdanning tidligere. Du bør derfor sende inn alt av attester og dokumentasjon for utdanning for at arbeidsgiveren skal kunne vurdere stillingskoden din.

Regelen gjelder i utgangspunktet i KS-området, det vil si alle (fylkes-) kommuner unntatt Oslo. Selv om Oslo kommune ikke har verken tilsvarende regel eller klare retningslinjer for sine stillingskoder, følger de i stor grad tilsvarende praksis.

i Oslo kommune, som har en annen arbeidstidsavtale. Etter tariffavtalen for Oslo kommune (Dokument 25) skal imidlertid arbeidsgiver under fordeling av arbeidsoppgaver og fastsettelse av antall undervisningstimer ta hensyn til den enkelte lærers kompetanse, erfaring og alder.

Hvis du skal jobbe på en privatskole, er det heller ikke sikkert den har samme type ordning, selv om noen privatskoler forholder seg til deler av avtaleverket i KS-området. Da blir dette et spørsmål du må avklare med arbeidsgiveren din når du ansettes.

Ordningen med redusert undervisning er kommet i stand for at nyutdannete ikke skal få en for krevende arbeidshverdag.

Mindre undervisning første år?

Feriepenger

Stemmer det at man kan undervise litt færre timer det første året man jobber i skolen, og er dette en rettighet som gjelder alle steder jeg kan få meg jobb som lektor?

Jeg var ferdig utdannet som lektor våren 2021 og fikk fast stilling ved en ungdomsskole fra 1. august samme år.

Jeg jobbet lite ved siden av studiene vårsemesteret før jeg var ferdig med studiene, og har ikke fått opparbeidet meg noe stort feriepengegrunnlag. En kollega av meg mener at jeg kan ha rett på å få utbetalt lønn i stedet for feriepenger, stemmer dette?

SVAR : Det er riktig at du har rett til å få redusert undervisningen din med inntil 6 % hele det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning i det såkalte KS-området. Denne ordningen gjelder altså i alle kommuner og fylkeskommuner utenom Oslo kommune, og det er et tiltak som er forhandlet fram mellom arbeidsgiverog arbeidstakersiden som en del av lærernes spesielle arbeidstidsavtale.

Siden dette er en fremforhandlet avtale i KS-området, gjelder den ikke

SVAR : Ja, du kan ha rett på full lønn i juni istedet for feriepenger i ditt første yrkesår etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Forutsetningen er at samlet opptjente feriepenger er lavere enn 5 ukers lønn. Opptjente feriepenger både fra nåværende og tidligere arbeidsgivere telles med. Du må være

ls # 1-22

spørsmål og svar

Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth, sk@norsklektorlag.no Studentrådgiver: Roger Johnsen, rj@norsklektorlag.no

ansatt for minst ett år. Regelen gjelder både i Oslo kommune og KS-området.

KS har presisert at dette også vil gjelde i tilfeller hvor arbeidstakeren har flere kortere arbeidsforhold, så lenge arbeidsforholdene ligger umiddelbart etter hverandre i tid og i sum utgjør minimum et år.

Hvem får jobben?

Jeg er på leting etter min første jobb i skolen og vet at det er veldig mange som søker på de samme stillingene som meg. Hvordan velger arbeids­ givere ut hvem de skal ta inn til intervju, og hvem som får jobben til slutt?

SVAR : Ansettelser i skolen skal etter opplæringsloven være basert på kvalifikasjonsprinsippet, som innebærer at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes. Hvem som er best kvalifisert, vil være en samlet vurdering med utgangspunkt i kravene som er angitt i stillingsannonsen. Utdanning, arbeidserfaring og personlig egnethet vil være relevante momenter.

Ved innkallingen til intervjuer vil arbeidsgiver typisk velge de søkerne som har riktig utdanning ut fra utlysningsteksten. I tillegg vil relevant arbeidserfaring være en stor fordel i konkurranse med mange andre.

I selve intervjuet vil du ha mulighet til å komme med utfyllende informasjon om din utdanning og arbeidserfaring. I tillegg er intervjuet helt sentralt for å vise at du har de riktige personlige egenskapene, og slikt sett er egnet til stillingen.

Hvilke personlige egenskaper er viktige for å kunne gjøre en god jobb som lektor? Pedagogiske evner og evnen til å undervise er personlige egenskaper som ofte vektlegges ved ansettelse av lektorer. Andre sentrale egenskaper for en lektor vil være klasse­ledelse, formidlingsevne, engasjement og involvering i elevene, evne og vilje til å holde seg faglig oppdatert, samarbeidsevne og kommunikasjonsevner.

Plutselig oppsagt Jeg ble plutselig sagt opp fra deltidsjobben min. Den eneste forklaringen jeg fikk, var at arbeidsgiver ikke var fornøyd med måten jeg utførte jobben min på. Jeg har jobbet der i fem måneder og ikke fått noen klager. Hvilke rettigheter har jeg?

SVAR : En oppsigelse må ha et saklig grunnlag. Arbeidsgiver må kunne begrunne oppsigelsen enten med din tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet. Om arbeidsgiver har et saklig grunnlag eller ikke, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Hva slags opplæring og veiledning du har fått underveis, vil være viktig.

En oppsigelse skal gis skriftlig. Du kan kreve at arbeidsgiver skal oppgi årsaken til oppsigelsen, og disse opplysningene kan du kreve å få skriftlig (arbeidsmiljøloven § 15-4). Det vil gjøre det lettere å vurdere om arbeidsgiver har et saklig grunnlag for å si deg opp.

I et tilfelle hvor du ikke har fått noen klager før en plutselig oppsigelse, tyder

det på at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet.

Forhandle høyere lønn Jeg har sett i lønnstabellen for å finne ut hva jeg skal tjene som lektor, og jeg har hørt at denne er blitt kalt en minstelønnstabell eller garantilønnstabell.

Betyr det at jeg kan få mer lønn enn det mine kvalifikasjoner og min ansiennitet tilsier? Hva er det som avgjør om jeg kan få mer lønn enn dette?

SVAR : Ja, du kan absolutt få mer lønn enn det garantilønnstabellen legger opp til. Mange nyutdannede er nok glade bare for å ha fått et jobbtilbud og tenker ikke så mye på lønnsnivå. Men vi mener at du absolutt bør forsøke å forhandle opp lønnen din. Dette må skje i forkant av at du skriver under på arbeidsavtale. Husk at på dette punktet har arbeidsgiver vært igjennom en lang ansettelsesprosess hvor de landet på at de ønsket nettopp deg foran en rekke andre kandidater. Du skal heller aldri være redd for at et jobbtilbud blir trukket fordi du ber om høyere lønn – tilbudet ligger der til du har takket ja eller nei.

Når du forhandler må du fokusere på hvorfor nettopp dine kompetanser og egenskaper gjør at du fortjener høyere lønn: Du har kanskje en spesielt relevant utdanning, eller du har hatt jobber eller verv som har gjort deg mer skikket for nettopp den jobben du nå har fått tilbud om.

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til post@norsklektorlag.no!

31

32

dette mener norsk lektorlag om …

ls # 1-22

LØNN Lektorene taper i sentrale lønnsforhandlinger – vi vil forhandle lønn lokalt.

NORSK LEKTORLAG ØNSKER kollektive lokale forhandlinger.

Vi vil bort fra sentrale oppgjør der de høyt utdannede i undervisningsstillinger gjennom mange år har tapt lønnsmessig.

Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn andre akademikergrupper som leger, arkitekter, sivilingeniører og rådgivere i kommunene. Alle disse har kollektive lokale forhandlinger.

Kollektiv lokal lønnsdannelse betyr at hele lønnsoppgjøret forhandles lokalt, og er ikke det samme som fordeling av små lokale potter.

Kollektive lokale forhandlinger kan for eksempel handle om: • generelle tillegg til alle for å opprettholde kjøpekraften • gruppetillegg til bestemte grupper man lokalt er blitt enige om, f.eks. nyansatte, kontaktlærere eller de som i dag stanger i 16-årsansiennitetstaket • individuelle tillegg basert på kriterier man på forhånd er blitt enige om

les mer: norsklektorlag.no/lønn

ARBEIDSTID Arbeidsbyrde og oppgaver må stå i forhold til tidsfrister og arbeidstid.

SKOLENS KJERNEOPPGAVE ER å gi elevene undervisning i sko-

lefagene. Norsk Lektorlag vil ha en tillitsbasert arbeidstidsavtale der lærere ikke pålegges økt kontroll av arbeidstiden gjennom mer kontortid eller formålsløst samarbeid. Norsk Lektorlag kjemper for en arbeidstidsordning som tar vare på lærerens autonomi og faglighet, og som er tydelig på at undervisning er det viktigste som skjer i skolen.

Undervisningsbegrepet må defineres tydelig for å unngå timekutt og misbruk av lærernes arbeidstid. Lærere har samme årsverk som mange andre tariffestede yrker. Skal elevene få god oppfølging, må lærernes arbeidstid følge elevenes skoleår.

les mer: norsklektorlag.no/arbeidstid

LEKTORUTDANNINGENE OG PPU Vi vil ha høye krav til opptak av studier som utdanner lektorer. Vi må fortsette å heve kravene til kvaliteten ved lektorprogrammene og PPU. PPU-studiet er den viktigste veien til en yrkeskarriere i skolen for andre akademikere og bør få langt større oppmerksomhet.

UTDANNINGENE MÅ VÆRE forskningsbaserte, og fagdidaktikk

må vektlegges mer. Utdanningene må dessuten i langt større grad gi studentene øvelse i summativ vurdering, begrunnelse og fastsetting av standpunktkarakterer samt øvelse

les mer: norsklektorlag.no/lektorutdanning

i å utarbeide eksamensoppgaver og være eksaminator og ­sensor ved lokalt gitt eksamen.

Det bør stilles nasjonale krav til formell kompetanse hos praksisveiledere og hos veiledere for nyutdannede lektorer.

ls # 1-22

dette mener norsk lektorlag om …

KOMPETANSEKRAV Det må være en selvfølge at lærere må ha studert faget de skal undervise i.

Norsk Lektorlag vil ha kompetansekrav for å undervise på alle trinn, i alle fag.

NÅ KREVES DET 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studie-

poeng på ungdomsskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk. Norsk Lektorlag ønsker – som eneste lærerorganisasjon – at det skal innføres kompetansekrav for å undervise i alle skolens fag. Norsk Lektorlag mener det er galt å gi et varig unntak fra kompetansekrav i skolen for lærere i

videregående skoler som er utdannet før 2014, til å undervise i fag de ikke har tilstrekkelig fordypning i. Norsk Lektorlag mener kravet om 60 relevante studiepoeng også bør gjelde for alle lærere på videregående skole, uansett når de fikk sin grunnutdanning.

les mer: norsklektorlag.no/kompetanse

EKSAMEN OG VURDERING Norsk Lektorlag vil ha vurderingssystemer som gir en mest mulig objektiv, rettferdig og saklig behandling av elevene.

ELEVER OG SAMFUNN må ha tillit til at karakterene er pålitelige

og rettferdige. De legger grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og yrkesliv. For å få bedre kvalitet på standpunktkarakterene må vi ha klare nasjonale vurderingskriterier og avsluttende eksamener med eksterne sensorer.

Under eksamen bør alle elever ha tilgang til de samme hjel-

pemidlene, og sensor må få vite hvilke hjelpemidler elevene har kunnet bruke. Gode, sentralt gitte eksamener og eksterne sensorer er en forutsetning for å sikre god faglig kvalitet, mest mulig lik behandling og objektiv vurdering av elevene. Alle fag er like viktige, og eksamen er en ekstra mulighet for eleven til å vise sin kompetanse.

les mer: norsklektorlag.no/vurdering

LÆREPLANER Vi vil ha konkrete kompetansemål og tydelige progresjonsbeskrivelser.

FAGFORNYELSEN VIDEREFØRER KUNNSKAPSLØFTET i norsk

skole og har oppdatert alle læreplaner, som angir hva elevene skal lære. Høsten 2020 ble nye læreplaner tatt i bruk i grunnskolen og for de gjennomgående fagene i videre­ gående opplæring. Fra skoleåret 2022/2023 tas de siste av de nye læreplaner i bruk på Vg3. Norsk Lektorlag har kjempet for tydelige kompetansemål i læreplanene for å sikre god

les mer: norsklektorlag.no/fagfornyelsen

vurdering og måloppnåelse. Verdiløftet og arbeidet med de tre tverrfaglige temaene skal skje i fagene og er tett knyttet til kompetansemålene. For å få til faglig progresjon og dybdelæring er det avgjørende at den som underviser, har kompetanse i faget. Det er også svært viktig at elevene får det antallet timer som er avsatt til faget.

33

34

organisasjon

ls # 1-22

Studentlag

Nasjonalt styre

Lektorstudentene har lokale studentlag ved flere av landets universiteter og høyskoler som tilbyr lektorutdanning og PPU, fra Tromsø i nord til Stavanger i sør. Studentlagene lager faglige og sosiale arrangementer for sine medlemmer for å samle lektorstudenter og bygge felles lektoridentitet på studiet.

Lektorstudentene har et nasjonalt styre som består av de til enhver tid valgte lederne av studentlagene på de ulike studiestedene. Lektorstudentenes årsmøte velger leder og nestleder av nasjonalt styre. Leder av Lektorstudentene er Anne Marie Brunborg.

Nestleder er Andreas Halvorsrud.

Universitetet i Tromsø (UiT) Leder: Anne Marie Brunborg annemariebrunborg@gmail.com /LektorstudenteneUiT @lektorstudenteneuit

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim Kontaktperson: Roger Johnsen rj@norsklektorlag.no Tlf. 41 67 52 24 /LektorstudenteneNTNU @lektorstudentenentnu

Universitetet i Oslo (UiO) Leder: Henriette Haugen Hoffmann henrietteh00@live.no /LektorstudenteneUiO @lektorstudenteneuio

MF vitenskapelig høyskole, Oslo Universitetet i Bergen (UiB) Leder: Andreas Halvorsrud andreas.halvorsrud@outlook.com /LektorstudenteneUiB @lektorstudentene__uib

Leder: Natalie Woldengen nataliewoldengen@gmail.com /LektorstudenteneMF @lektorstudentenemf

Universitetet i Stavanger (UiS)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås

Kontaktperson: Roger Johnsen rj@norsklektorlag.no Tlf. 41 67 52 24 /LektorstudenteneUiS @lektorstudenteneuis

Kontaktperson: Roger Johnsen rj@norsklektorlag.no Tlf. 41 67 52 24 /LektorstudenteneNMBU @lektorstudentenenmbu

Norsk Lektorlags sentralstyre 2022–2023 Politisk leder

1. nestleder

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 91 69 15 36 hcn@norsklektorlag.no

Lin Cathrin Brunborg Anthun Tlf.: 91 77 09 85 lcba@norsklektorlag.no

2. nestleder David Maximilian Graatrud Tlf.: 41 20 66 96 dmgraatrud@gmail.com

Lektorstudentene Studentutgave av Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaktør: Roger Johnsen, rj@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 1. juli 2022.

Neste utgivelse: Lektorbladet nr. 4/2022 sendes ut 3. september.

Fra venstre: Hilde Markussen (styremedlem), Leif Johannes Omland (2. vara), Steinar Timenes (1. vara), Liv Cathrine Krogh (3. vara), Katrine Dalbu Alterhaug (styremedlem), Ane Kristin Rogstad (styremedlem), Helle Christin Nyhuus (leder), Lin Cathrin Brunborg Anthun (1. nestleder), Morten Søyland Kristensen (styremedlem), Karoline Torkildsen (styremedlem), Gunnar Nyhammer (styremedlem). Ikke til stede: David Maximilian Graatrud (2. nestleder).

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 91 39 94 81 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 90 80 56 30 thomas.elnaes@gmail.com

Runar Nergaard Tlf.: 97 75 37 60 runar.nergaard@icloud.com

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 90 12 52 81 Willem.Erpecom@hfk.no

David Løvbræk Tlf.: 92 44 84 91 dlovbraek@gmail.com

Jon Olav Lindbekk Tlf.: 41 45 90 33 jon.olav.lindbekk@vtfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Anette Lunheim Tlf.: 45 23 18 99 anette.lunheim@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 91 84 91 98 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 93 45 02 05 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 45 49 17 50 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 47 63 42 79 ingbro@trondelagfylke.no

www.lektorstudentene.no @lektorstudentene

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no /norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Gratis

Norges beste bankavtale?

Som studentmedlem i Norsk Lektorlag har du tilgang til en av Norges beste bankavtaler i Danske Bank. Du kan være trygg på at du alltid har god rente på lån og sparing. I tillegg får du gratis PC-/Mac-forsikring, reise- og avbestillingsforsikring og VIP kundeservice – og en rekke andre fordeler.

Les mer og bestill på danskebank.no/lektorstudent

kundeprogrammed PC-/Mac-forsikring