Aktuelle nyheter

Pandemien og studentene

Hva har fem semestre med korona og nedstenginger gjort med studentene? Konsekvensene vil trolig først vise seg i årene som kommer.

KORONAKOMMISJONEN mener studenter har vist en imponerende evne til å tilpasse seg de nye rammebetingelsene under pandemien. Universitets- og høgskolesektoren hadde svært begrenset erfaring med undervisning på digitale plattformer før mars 2020, men kom raskt i gang.

Historisk lav strykprosent

Ut fra dataene kommisjonen har tilgang til, er det ikke mulig å si at studentene har tapt læringsutbytte. Eksamener er gjennomført digitalt, med historisk lave strykprosenter.

De lave strykprosentene settes imidlertid i sammenheng med en utstrakt bruk av hjemmeeksamen, som erfaringsmessig gir lite stryk. Konsekvensene av at studentene har hatt digital undervisning i perioder gjennom fem semestre, vil sannsynligvis først vise seg på lengre sikt.

Koronakommisjonen er usikker på hvordan de skal forstå de optimistiske tilbakemeldingene. Produksjonen av studiepoeng er høy, men her kan eventuelle forsinkelser og frafall ha blitt kompensert i statistikken av de ekstra studieplassene som ble tilført i denne perioden. Studenter som var et stykke ut i studieløpet, inkludert doktorgradsstudenter, har fullført, men det gjenstår å se hvordan utfallene blir for studenter som ble pålagt smitteverntiltak før de hadde kommet skikkelig i gang.

Tøffere start på voksenlivet

Studentene har i lange perioder opplevd svært redusert fysisk kontakt med medstudenter og lærere. Ofte har de også manglet tilgang til et godt egnet sted å jobbe.

Flere av studentene har meldt om lavere livskvalitet og mindre tilfredshet med studiestedet i koronaperioden. Flere studenter har også opplevd symptomer på lettere psykiske lidelser enn det som var tilfellet før pandemien. Det er uklart om dette er forbigående og knyttet til perioder med omfattende smitteverntiltak, eller om store grupper av studenter vil slite med plager som depresjon, søvnvansker og sviktende motivasjon også på lengre sikt. Uavhengig av tidsperspektivet er det viktig å være klar over at mange studenter har lidd et velferdstap i en viktig periode av livet, og at mange i denne livsfasen har fått en tøffere start på voksenlivet enn det årskullene som kom litt før dem, har hatt.

2000 med lektorstudiet som førstevalg

I ÅR HAR 8,2 PROSENT av alle søkere gjennom Samordna opptak valgt et lærerstudium som sitt førstevalg. Søkere til PPU er ikke med i disse tallene. 11 005 satte en av lærerutdanningene opp som sitt førstevalg nå til høsten. Av dette er 1 998 førstevalgssøkere til lektorutdanningene – en nedgang i førstevalgssøkere på 7,2 prosent.

Søkere til de 19 studiestedene som tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning, registreres lokalt og er ikke med i tallene fra Samordna opptak. Dette utgjør omtrent 2500 søkere.

Tre av fire lektorstudenter fullfører

Lektorutdanningene kjennetegnes av økt gjennomføring og høye karakterkrav. Én av fire lektorstudenter slutter i løpet av normert tid – oftest for å studere noe annet.

VÅREN 2020 startet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) en omfattende evaluering av de femårige lektorutdanningene for trinn 8–13. I en ny rapport analyseres fullføring, forsinkelser og frafall i utdanningen. Lektorutdanning for trinn 8–13 gis ved elleve høyskoler og universiteter, og det er nå nesten 5300 studenter på disse utdanningene. NOKUT-rapporten baserer seg på registerdata og data fra spørreundersøkelser blant tidligere og nåværende lektorstudenter.

Opptak og karakternivå

Opptaket av nye studenter har økt betraktelig, fra en beskjeden start på nesten 400 i 2003 til nesten 1400 i toppåret 2019, for deretter å synke litt. NTNU og UiO har klart størst opptak av nye lektorstudenter. Innføring av nye og strengere opptaksregler i 2016 påvirket opptaket i liten grad, på grunn av det høye karakternivået blant søkerne til lektorutdanningen.

De som starter på lektorutdanningene, har i gjennomsnitt 47 karakterpoeng fra videregående. Det har vært en svak økning siden 2008.

Frafallet synker, og fullføringen øker

Lektorutdanningen har høyere frafallstall enn mange andre lange profesjonsutdanninger. Hovedtrenden for lektorutdanningen er at frafallet går ned over tid. Frafallet på normert tid lå på rundt 35 prosent for opptakskullene 2008–2010, men er noe over 25 prosent for opptakskullene 2014–2016.

Fullføring på normert tid pluss ett år er 47 prosent for siste opptakskull (2014) vi har data om dette på. Hvis vi i tillegg inkluderer de som fullførte en annen lektorutdanning enn den de ble tatt opp ved, og øker tidshorisonten til sju år, er fullføringsgraden 55 prosent. Før 3. studieår har 80 prosent av frafallet skjedd. Bare rundt 2 prosent av frafallet skjer i 5. og siste studieår. Det tidlige frafallet, før 2. studieår, har sunket jevnt de siste årene. For opptakskullene 2008–2015 sluttet i gjennomsnitt 18 prosent av de fremmøtte før 2. studieår, mens tilsvarende tall for opptakskullene 2016–2020 er 11prosent.

Fortsetter i høyere utdanning

Nesten 80 prosent av de som sluttet på lektorutdanningen, forlot utdanningen til fordel for annen høyere utdanning. De aller fleste av de resterende begynte å jobbe. Av dem som begynte å studere noe annet, begynte noe over halvparten på en bachelor- eller mastergradsutdanning i realfag, samfunnsvitenskap eller humaniora. Disse har trolig i stor grad gått over til videre studier i disiplinfagene sine. Videre startet 21 prosent på andre profesjonsstudier, mens bare 11 prosent begynte på andre pedagogiske utdanninger (inkludert andre typer lærerutdanninger).

Hvorfor slutter de?

De mest betydningsfulle sluttårsakene er «Jeg foretrakk en annen utdanning» og «Jeg mistet motivasjonen/ interessen for studiet». Deretter følger to påstander om utdanningen: «Den praktiske organiseringen av studiet var for dårlig» og «Jeg følte svak tilhørighet til lektorutdanningen». I tillegg tilla en god del «Jeg fant ut underveis at jeg ikke ville bli lærer» stor betydning. Denne påstanden handler om det fremtidige yrket.

Det er mer sannsynlig at menn slutter enn kvinner, og jo lavere gjennomsnittskarakter man har fra videregående opplæring, desto mer sannsynlig er det at man faller fra. Andre forhold som ble undersøkt, hadde ingen sammenheng med sannsynligheten for å slutte. Det gjelder blant annet spørsmål om faglig og sosialt fellesskap med andre lektorstudenter.

Evaluerer PPU

I april gjennomførte NOKUT en kartleggingsundersøkelse av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmenn- og yrkesfag. Utdanningen tilbys ved 19 høyskoler og universiteter, og det tas opp om lag 2500 studenter hvert år. Resultatene fra kartleggingen vil presenteres til høsten.

Evaluerer GLU

NOKUT skal i gang med en omfattende evaluering av de femårige grunnskolelærerutdanningene for trinn 1–7 og 5–10 i grunnskolen. Evalueringen skal inngå i stortingsmeldingen om profesjonsutdanninger, og denne skal legges fram ved påsketider i 2024.

Nye ansiennitetsregler og høyere startlønn

KS foreslår å øke begynnerlønnen til nyutdannede lektorer. Hvorfor streiker Norsk Lektorlag og andre lærerorganisasjoner da?

TRE LÆRERORGANISASJONER er i konflikt med arbeidsgiver KS etter at lønnsforhandlingene brøt sammen i vår. Dermed er ikke lønnsoppgjøret i havn når dette bladet trykkes, men siste tilbud fra arbeidsgiver forteller at de nyutdannede lektorene får bedre kår.

KS frir til de unge

KS hevder de har prioritert nyutdannede ved å løfte startlønnen for lærere og lektorer. De vil fjerne de to laveste ansiennitetstrinnene, slik at startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet. For lektorstudentene betyr det en økning i garantert minste startlønn i overkant av 30 000 kroner dersom du har null års ansiennitet idet du begynner i arbeid. Har du to års ansiennitet, er økningen i overkant av 20 000 kroner, og har du fire års ansiennitet, er økningen 15 000–16 000 kroner.

KS vil dermed gi aller størst uttelling for studenter som aldri har hatt ekstrajobb ved siden av studiene. Startlønna ved null års ansiennitet foreslår de økt fra 532 800 kroner i fjor til 563 800 kroner i år. For lektor med tilleggsutdanning er det tilsvarende tallet 550 100 til 582 300 i årets forslag.

All jobb teller

KS foreslår to viktige grep for nyansatte: Det ene er høyere startlønn og det andre er at alle faste ekstrajobber du har hatt, skal telle som ansiennitet idet du ansettes. Tidligere måtte det være en jobb i det offentlige, eller du måtte hatt en jobb som var relevant for ansettelsen, som undervisning på en privatskole. Det betød at dersom du i løpet av studiene hadde fast jobb på en kafé i fire år mens medstudenten din jobbet på et offentlig sykehjem i fire år, ville sistnevnte vært garantert en startlønn på 15 000–16 000 mer enn deg i året.

Det er positivt at KS nå har samme regler som i Oslo kommune, nemlig at all arbeidserfaring skal telles som ansiennitet. Men effekten av dette er redusert ved at det ikke skilles mellom dem som ikke har hatt tilleggsjobb i det hele tatt, og dem som har jobbet i inntil fem år med fast deltidsjobb.

Stopper etter 16 år

Overgangen fra en skrinn studenttilværelse til lønnsmottaker gjør at de fleste nyansatte lektorer er mer enn fornøyd med månedsinntekten. Det er imidlertid ikke startlønna som er det store problemet for lektorene, men at lønnsutviklingen stopper opp etter 16 års ansiennitet. Når du er oppe i 40-årene, er det bare så vidt lønnsutviklingen holder tritt med prisutviklingen – og dermed blir du stående på stedet hvil. De siste årene har lønnstilleggene ligget under prisutviklingen og dermed gitt reallønnsnedgang. Det er årsaken til at alle de tre lærerorganisasjonene varslet streik denne våren.

Klager de med størst tillegg mest?

KS er kritisk til at lærerne streiker, og mener det er rart at de som får de største lønnstilleggene i kommunen, klager mest.

Ja, lektorene er en av gruppene i kommunen med høyest lønn. Og ja, det er lektorene som i kroner får det største tillegget. Men det er prosenten som avgjør om vi sakker akterut sammenliknet med andre kommuneansatte. Selv om ansatte uten krav om utdanning får mindre penger, men en høyere prosentvekst enn lektorene, får lektorene en lavere årslønnsvekst enn gruppene med mindre utdanning.

Nesten alle kommuneansatte får lønn etter lønnstabellene i kapittel 4. Her finner du minstelønnssatsene til fagarbeidere, sykepleiere, stillinger som ikke krever utdanning, og alle de ulike lærergruppene. Det er her kampen om kronene skjer mellom dem som er organisert i LO, Unio, YS eller Akademikerne. LO vil typisk løfte de ansatte med lavest lønn, mens Akademikerne og Unio vil løfte utdanningsgruppene. LO vil ha en sammenpresset lønnsstruktur med små lønnsforskjeller, mens Akademikerne vil at det skal gi uttelling å ha tatt en utdanning – og mener at studielån og færre år med inntekt gjør at utdanningsgruppene må ha et høyere lønnsnivå.

Det er viktig å merke seg at de kommuneansatte med mastergrad som ikke jobber i skolen, forhandler på en annen måte. De befinner seg kapittel 5, det såkalte akademikerkapitlet, hvor all lønn forhandles lokalt. Her har de hatt en langt bedre lønnsutvikling enn i kamparenaen i kapittel 4. Norsk Lektorlag er den eneste lærerorganisasjonen som ønsker at også lærere med mastergrad skal få forhandle lønn på denne måten.

STREIK Tre lærerorganisasjoner varslet før sommerferien at de ikke godtar KS’ siste tilbud. ALLE STARTER PÅ «NULL TIL FIRE ÅR» KS foreslår å fjerne de to laveste ansiennitetstrinnene, slik at startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet. Det gir størst uttelling for de som aldri har hatt fast ekstrajobb under studiene.

STAGNERER FORTSATT ETTER 16 ÅR Det er ikke startlønna som er problemet for lektorene, men at lønnsutviklingen stopper opp etter 16 år. Når du er i 40-årene, er det bare så vidt lønna holder tritt med prisutviklingen.

ALLE JOBBER TELLER Alle faste stillinger, både i offentlig og privat sektor, skal gi ansiennitetsuttelling. Studenten med deltidsjobb på kafé får da samme uttelling som medstudenten som jobbet på et offentlig sykehjem.

KOLLEKTIVE LOKALE FORHANDLINGER Andre kommuneansatte med mastergrad forhandler hele sin lønn lokalt, og det har gitt langt bedre lønnsutvikling enn lektorene. Norsk Lektorlag ønsker det samme for våre medlemmer.