Dette mener Norsk Lektorlag

LØNN

Lektorene taper i sentrale lønnsforhandlinger – vi vil forhandle lønn lokalt.

NORSK LEKTORLAG ØNSKER kollektive lokale forhandlinger. Vi vil bort fra sentrale oppgjør der de høyt utdannede i undervisningsstillinger gjennom mange år har tapt lønnsmessig.

Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn andre akademikergrupper som leger, arkitekter, sivilingeniører og rådgivere i kommunene. Alle disse har kollektive lokale forhandlinger.

Kollektiv lokal lønnsdannelse betyr at hele lønnsoppgjøret forhandles lokalt, og er ikke det samme som fordeling av små lokale potter.

les mer: norsklektorlag.no/lønn

Kollektive lokale forhandlinger kan for eksempel handle om: • generelle tillegg til alle for å opprettholde kjøpekraften • gruppetillegg til bestemte grupper man lokalt er blitt enige om, f.eks. nyansatte, kontaktlærere eller de som i dag stanger i 16-årsansiennitetstaket • individuelle tillegg basert på kriterier man på forhånd er blitt enige om

ARBEIDSTID

Arbeidsbyrde og oppgaver må stå i forhold til tidsfrister og arbeidstid.

SKOLENS KJERNEOPPGAVE ER å gi elevene undervisning i skolefagene. Norsk Lektorlag vil ha en tillitsbasert arbeidstidsavtale der lærere ikke pålegges økt kontroll av arbeidstiden gjennom mer kontortid eller formålsløst samarbeid. Norsk Lektorlag kjemper for en arbeidstidsordning som tar vare på lærerens autonomi og faglighet, og som er tydelig på at undervisning er det viktigste som skjer i skolen.

les mer: norsklektorlag.no/arbeidstid

Undervisningsbegrepet må defineres tydelig for å unngå timekutt og misbruk av lærernes arbeidstid. Lærere har samme årsverk som mange andre tariffestede yrker. Skal elevene få god oppfølging, må lærernes arbeidstid følge elevenes skoleår.

LEKTORUTDANNINGENE OG PPU

Vi vil ha høye krav til opptak av studier som utdanner lektorer. Vi må fortsette å heve kravene til kvaliteten ved lektorprogrammene og PPU. PPU-studiet er den viktigste veien tilenyrkeskarriere i skolen for andre akademikere og bør få langt større oppmerksomhet.

UTDANNINGENE MÅ VÆRE forskningsbaserte, og fagdidaktikk må vektlegges mer. Utdanningene må dessuten i langt større grad gi studentene øvelse i summativ vurdering, begrunnelse og fastsetting av standpunktkarakterer samt øvelse

les mer: norsklektorlag.no/lektorutdanning

i å utarbeide eksamensoppgaver og være eksaminator og sensor ved lokalt gitt eksamen.

Det bør stilles nasjonale krav til formell kompetanse hos praksisveiledere og hos veiledere for nyutdannede lektorer.

KOMPETANSEKRAV

Det må være en selvfølge at lærere må ha studert faget de skal undervise i. Norsk Lektorlag vil ha kompetansekrav for å undervise på alle trinn, i alle fag.

NÅ KREVES DET 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomsskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk. Norsk Lektorlag ønsker – som eneste lærerorganisasjon – at det skal innføres kompetansekrav for å undervise i alle skolens fag. Norsk Lektorlag mener det er galt å gi et varig unntak fra kompetansekrav i skolen for lærere i les mer: norsklektorlag.no/kompetanse

videregående skoler som er utdannet før 2014, til å undervise i fag de ikke har tilstrekkelig fordypning i. Norsk Lektorlag mener kravet om 60 relevante studiepoeng også bør gjelde for alle lærere på videregående skole, uansett når de fikk sin grunnutdanning.

EKSAMEN OG VURDERING

Norsk Lektorlag vil ha vurderingssystemer som gir en mest mulig objektiv, rettferdig og saklig behandling av elevene.

ELEVER OG SAMFUNN må ha tillit til at karakterene er pålitelige og rettferdige. De legger grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og yrkesliv. For å få bedre kvalitet på standpunktkarakterene må vi ha klare nasjonale vurderingskriterier og avsluttende eksamener med eksterne sensorer. Under eksamen bør alle elever ha tilgang til de samme hjel-

les mer: norsklektorlag.no/vurdering

pemidlene, og sensor må få vite hvilke hjelpemidler elevene har kunnet bruke. Gode, sentralt gitte eksamener og eksterne sensorer er en forutsetning for å sikre god faglig kvalitet, mest mulig lik behandling og objektiv vurdering av elevene. Alle fag er like viktige, og eksamen er en ekstra mulighet for eleven til å vise sin kompetanse.

LÆREPLANER

Vi vil ha konkrete kompetansemål og tydelige progresjonsbeskrivelser.

FAGFORNYELSEN VIDEREFØRER KUNNSKAPSLØFTET i norsk skole og har oppdatert alle læreplaner, som angir hva elevene skal lære. Høsten 2020 ble nye læreplaner tatt i bruk i grunnskolen og for de gjennomgående fagene i videregående opplæring. Fra skoleåret 2022/2023 tas de siste av de nye læreplaner i bruk på Vg3. Norsk Lektorlag har kjempet for tydelige kompetansemål i læreplanene for å sikre god

les mer: norsklektorlag.no/fagfornyelsen

vurdering og måloppnåelse. Verdiløftet og arbeidet med de tre tverrfaglige temaene skal skje i fagene og er tett knyttet til kompetansemålene. For å få til faglig progresjon og dybdelæring er det avgjørende at den som underviser, har kompetanse i faget. Det er også svært viktig at elevene får det antallet timer som er avsatt til faget.