Lektorstudent på utveksling

Jordskjelv under fotballkamp, multikulturelle kjøkkensamtaler og mektige landskap er noe av det lektorstudent Andreas Halvorsrud sitter igjen etter et utvekslingsopphold på Island.

AV | Roger Johnsen

IMENS EN GJENG studenter hadde samlet seg for å se på FA-cupfinalen på TV i Reykjavik, fikk Andreas Halvorsrud oppleve sitt første jordskjelv. – Det kom en fyr inn døra idet det skjedde, og vi tenkte nok at det ristet fordi døra slo igjen. Men så ristet det en gang til, og da skjønte vi at det var et jordskjelv. Jeg tror det målte 4,8 på Richters skala, så det var jeg fornøyd med å få oppleve, forteller han.

Jordskjelv var et av de mer eksotiske naturfenomenene Andreas fikk oppleve i løpet av sitt utvekslingssemester på Island. I tillegg ble han godt kjent med varme kilder, vulkaner og Game of Thrones-aktige landskap på sagaøya. – Jeg fikk ikke oppleve vulkanutbrudd, men det er jo mange aktive og sovende vulkaner på øya. Landskapet kan være helt paddeflatt, og så ser du plutselig det som ser ut som pyramider. Og så vet man at de egentlig kan smelle når som helst, forteller han.

Andreas anbefaler at man er glad i natur og friluftsliv hvis man velger Island som destinasjon for utveksling. Samtidig var nok ikke det norske reisefølget like imponert av fjellene og fjordene som de andre utvekslingsstudentene som kom fra andre deler av verden. – Det blir noe annet når man er vant til Geirangerfjorden, hvor solide fjell skyter rett opp fra havet. Det er mye forvitring på Island, så fjellene ser litt ut som grushauger. Men det er et veldig mektig og stilig landskap, mener han.

Lang prosess

Andreas reiste sammen med tre andre utvekslingsstudenter fra lektorprogrammet i nordisk på UiB og forteller at det ikke bare var en enkel prosess å sikre seg et semester på Island. Han peker på at studieløpet på lektorprogrammet er ganske rigid bygd opp, og at dette gjerne er en hemsko for å få til et utvekslingssemester. For hans del var det kun to av ti semestre som var aktuelle for å reise ut, så god planlegging ble viktig. – Vi begynte for fullt å skrive søknader like etter sommerferien, for å være klare til nyttår. Og da hadde vi allerede forberedt oss en del i forkant ved å se på hvilke emner vi kunne studere. Vi visste at de måtte være forhåndsgodkjent av UiB. Etter sommeren begynte vi å prate med fagansvarlig for lektorprogrammet på UiB. Det tok et helt semester å komme i mål med alt.

Andreas mener det var en stor fordel at de var fire som planla å reise

Det er mye vær på Island, og her holder Andreas på å blåse bort. Reykjavik i bakgrunnen. (Alle foto: privat)

Fra Sagamuseet i Reykjavik.

sammen, og at det var særlig én i gjengen som var primus motor i prosjektet. Det hjalp mye når søknadsarbeidet skulle skje samtidig med fulltidsstudier, praksis, deltidsjobb og annet. – Utvekslingsoppholdet føles langt unna når man er i september. Det hjalp at vi hadde én i gruppa som var veldig driftig. I tillegg kjente jeg til prosessen, for jeg skulle egentlig på utveksling til Venezia våren 2021. Men da var det røde tall over hele Europa, så det måtte jeg avlyse.

Andreas opplever at UiB er positive til utveksling, og at dette gjerne nevnes i festtalene på starten av studieåret. Likevel kreves det veldig mye egeninnsats for å få det til. Det er papirarbeid og byråkrati, og han forteller at det kan være frustrerende hvis man sitter alene med det.

Fagutvalget i nordisk på UiB gikk igjennom emnene de planla å ta, bit for bit, for å se om disse godt nok tilsvarte emner studentene ville hatt om de ble igjen i Bergen. Ikke bare innholdet i emnet, men også vurderingsformen måtte være tilsvarende. – Akkurat det var ikke vi så bevisste på, men det var tydeligvis viktig for UiB at det skulle være liknende vurderingsform. Jeg ser jo tanken. Hvis de i Bergen skriver en semesteroppgave, mens vi har en tretimers skoleeksamen eller muntlig eksamen, så kan det bli veldig forskjellige måter å jobbe med fagene på, sier Andreas.

Han peker også på Erasmus-programmet, som er et utvekslingsprogram for studenter i EU/EØS-området, som en nyttig ressurs for utvekslingsstudenter, med stipend, språkkurs og nettverksmøter. – Erasmus bistår på mange ulike måter. Vi fikk stipend fra dem, litt i februar og litt da vi var ferdige, som en gulrot for å fullføre. Tidvis føltes det litt som enda en gjeng som skulle ha

Utflukt til Goðafoss, Gudenes foss.

Andreas stilte i hjemmestrikket genser fra farmor da reisefølget skulle ri på islandshest. Knallfint vær og flott naturopplevelse.

informasjon, søknader og bevis på det ene og det andre, men stipendet deres hjalp veldig. Og språkkursene deres er gode tilbud. Vi var kanskje ikke så avhengige av dem, men de som reiser til for eksempel Sør-Europa, trenger det mer med tanke på språk, forklarer han.

På plass i Reykjavik

Vel fremme i Reykjavik var Andreas klar for å starte på Universitetet på Island, Háskóli Íslands. Men det var ikke bare enkelt å navigere på et nytt universitet og nytt campus, selv om han likte godt at både undervisningsbygg, treningsrom, hybler og studentpub var samlokalisert i et ganske kompakt område nært Reykjavik sentrum. – Universiteter er jo ganske like på noen måter. De brukte det samme digitale systemet som UiB, Kanvas. Det hjalp. Men du har mange spørsmål når du kommer, og vet ikke helt hvor du skal finne informasjonen. Man prøver å finne fram i byggene, men alle steder har rare islandske navn. Og hvis du prøver å google, så får du ikke nødvendigvis noen treff. Man må være frampå og spørre, men det er en fin måte å komme i kontakt med andre, forteller han.

De norske studentene studerte historie, svensk språksosiologi, dansk litteratur og et svensk oversettelsesfag. Undervisningen foregikk på dansk, svensk og engelsk. Å melde seg opp i emner som gikk på islandsk, føltes litt for risikabelt. – Vi er jo ikke så drevne i islandsk, så vi turte rett og slett ikke å satse på at vi kunne lære oss det godt nok. Erasmus kan gi deg et intenst fireukers språkkurs, men da må du også ta en eksamen. Dessuten er det én ting å lære seg islandsk, men noe helt annet å skrive akademisk på det språket, forklarer han.

Diplomati over kjøkkenbenken

Andreas og de andre utvekslingsstudentene bodde på studenthybler på campus, der det var til sammen 6–7 ulike bofellesskap hvor 11 rom delte felles kjøkken. De norske studentene ble plassert i hvert sitt fellesskap og ble på den måten kjent med folk fra ulike deler av verden. – Jeg bodde vel med folk fra åtte forskjellige land. Den miksen var kanskje det jeg likte best med utvekslingen.

Som kommende lektor likte Andreas den kulturelle opplæringen som kommer automatisk med en slik bosituasjon. Han forklarer at selv om man tenker at man har et forhold til andre land, så er det noen annet å møte folk derfra. – Jeg har for eksempel aldri før møtt folk fra India, Mongolia eller Argentina, men nå stod vi og lagde frokost ved siden av hverandre. Vi diskuterte alt mulig rart som rører seg i verden. Jeg tenker det blir gode kunnskaper å ha i klasserommet, sier han.

Samtidig er det ikke helt problemfritt når veldig forskjellige mennesker skal bo tett over lengre tid.

– Når du dytter 300 utvekslingsstudenter inn i ett bygg, så vil det være ulike holdninger til for eksempel festbråk, alkohol og stilletid. Vi var i tillegg veldig forskjellige aldersgrupper. Noen var 30 år og skrev doktorgrad, mens andre var 19 og kom rett fra gutterommet. Så det er klart at det ikke var konfliktfritt. Det var noen sånne WhatsApp-grupper hvor det av og til smalt litt. Da må man hegne om eget kjøkken og jobbe for diplomati og forsoning i egne rekker, forklarer Andreas.

Selv om man lærer mye om landet man besøker under et utvekslingsopphold, er det først og fremst vennskapene med andre utvekslingsstudenter som sitter igjen etter turen. – Islendinger er jo ikke så ulike oss, og mange har tette bånd til Norge, så for meg var det mer eksotisk å snakke med noen fra for eksempel Argentina, og at vi utvekslingsstudentene kunne utforske Island sammen. Jeg lærte nok ikke så mye islandsk språk heller, ut over å bestille øl og sånne klassiske ting, sier han. Anbefaler alle å reise ut

Andreas synes det er viktig å få frem at det ikke bare er enkelt å reise på utveksling. – Dette er ikke plankekjøring. Vi skal faktisk møtes i kveld for å følge opp ting som gjenstår etter reisen. Vi trenger noe ettergodkjenning, og vi har heller ikke fått tilbake depositum fra leiligheten ennå, forteller han.

Til tross for innsatsen det kreves, er han ikke i tvil om å anbefale alle lektorstudenter å dra på utveksling. – Det er verdt det, og jeg kjente nok ekstra på det etter koronapandemien. For oss som går lektorprogram, er studiene intense, og det var godt etter to og et halvt år med pandemi i Bergen å lufte seg litt og se noe annet. – Jeg har nok mer motivasjon for de to siste årene nå enn hvis jeg hadde vært i Bergen i vinter, avslutter Andreas.

Én av fem skal på utveksling

GJENNOM BOLOGNAPROSESSEN har Norge forpliktet seg til at 20 prosent av studentene som fullfører en grad, skal ha hatt et studieopphold i utlandet. Av alle fagfelt er det lærerutdanningene som totalt sett har den laveste andelen studenter på utveksling. Av alle som fullførte en grad i 2017, hadde kun 6 prosent vært på et utvekslingsopphold av minst tre måneders varighet. Dette viser siste samletall (2019) fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning.

Universitetet i Bergen, hvor Andreas Halvorsrud studerer, er et av studiestedene med størst andel lektorstudenter på utveksling. Med unntak av 2020 (under pandemien) har mellom 22 og 38 prosent av lektorkandidatene reist på utveksling de åtte siste årene.

Universitetet i Oslo har lektorprogrammet med nest flest studenter i landet. I 2021 hadde nesten 32 prosent av dem som har fullført studiene, hatt utveksling som en del av graden. Utviklingen ved UiO har vært positiv, og målet om minst 20 prosent har vært innfridd de siste årene. Engelsk og fremmedspråk har de høyeste utreisetallene, mens realfag har svært lave utreisetall.

Foto: i Stock