4 minute read
Ett år som lektor
Vi har debriefet med to lektorer som akkurat har fullført sine første år i arbeid.
Hvem: Lars Broby Foss
Alder: 27 år Bor i: Trondheim
Hvilken studiebakgrunn har du? Lektorprogrammet på UiB, med fysikk som hovedfag og matematikk som sidefag. Jeg skrev master i fysikkdidaktikk. Har også noen studiepoeng i økonomi fra NHH.
Hvor har du jobbet ditt første år? Jeg har vært et par forskjellige steder, og det er ikke så uvanlig som nyutdannet at man ikke går rett inn i fast jobb. Jeg jobbet litt for Akademiet privatistskole i Trondheim. Så fikk jeg en blanding av vikariat og fast stilling hos Lukas videregående skole, som er en privatskole i Trondheim. Der var jeg fra november og fram til sommerferien. Nå har jeg fått ny jobb på Levanger, en time nord for Trondheim. Det er en 100 % fast stilling, så det var gullbilletten min.
Hva har vært mest utfordrende med overgangen til arbeidslivet? Det som man kanskje ikke blir veldig godt forberedt på under studiene, er det relasjonelle med elevene. Det er jo ikke sånn at jeg ikke hadde relasjoner til elevene, men det å håndtere alle de ulike typene elever på riktig måte var utfordrende. I etterkant av utfordrende situasjoner kunne jeg nok ofte lure på om jeg håndterte det riktig. I tillegg har det vært utfordrende å sette seg inn i alle typer systemer og lovverk. Varslinger, karakterer, hva elevene har rett på og ikke, som man ikke lærer så mye om på studiene. Gjør jeg ting riktig nå, har jeg «fulgt boka»?
Jeg har ikke hatt noen mentorordning, og det har kanskje litt med at jeg ble kastet inn midt i et semester. Men når jeg har lurt på noe, har jeg fått svar.
Hva har du fått bra til? Da kommer jeg litt tilbake til dette med elevrelasjonene. Jeg synes jeg har fått det bra til etter hvert med prøving og feiling. Jeg har fått god kontakt med elevene og skjønner hva de er ute etter. Så har jeg fått bra til å lage undervisningsopplegg som flesteparten av elevene er fornøyde med.
Har du et tips til lektorstudenter? Hvis du har tid, så få deg en undervisningsrelatert jobb. Det trenger ikke være store jobben, gjerne bare noen vikartimer her og der. Det man lærer aller mest av, er å faktisk stå i klasserommet og undervise. Det er viktig med alt annet man lærer på universitetet, for man trenger den faglige dybden, men du får ikke nødvendigvis så mye av den erfaringsbaserte læringen.
Hvem: Marit Stangeland Hårr
Alder: 27 år Bor i: Stavanger
Hvilken studiebakgrunn har du? Lektorprogrammet på UiS med fordypning i nordisk og med samfunnskunnskap som breddefag. I tillegg har jeg tatt et årsstudium i ernæring, mat og kultur ved UiA.
Hvor har du jobbet ditt første år? Jeg jobber ved Bergeland videregående skole i Stavanger og underviser i norsk og samfunnskunnskap. I år har jeg undervist VG2-elever på studieprogrammene helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider. På Bergeland jobber vi teambasert sammen med programfagslærerne. Ettersom ernæring er en sentral del av programfagene, har jeg også fått benytte ernæringskompetansen min i tverrfaglige samarbeid. Det har vært veldig kjekt! Neste år skal jeg også undervise på VG1 studiespesialiserende med helsefag.
Hva har vært mest utfordrende med overgangen til arbeidslivet? Alle de tingene som studiet ikke har forberedt meg på. Det er forventet at du skal kunne tilrettelegge undervisningen for elever med ulike typer diagnoser eller sykdommer (som du gjerne aldri har lært noe om på studiet), språkvansker eller angstlidelser. Dette kan være ganske krevende å sette seg inn i, samtidig som man prøver å holde tritt med alle de andre oppgavene. Som norsklærer skal man dessuten kjenne til mange ulike verktøy, for eksempel for elever med lese- eller skrivevansker. Det har gått en del tid til å sette meg inn i disse.
Hva har du fått bra til? Overgangen fra å være student til å bli lektor har vært mykere enn jeg forventet. Gjennom studietiden opplevde jeg at det var mye fokus på å forberede seg på det såkalte «praksissjokket». Det er selvfølgelig bra, for det er en reell problemstilling, men for min del har det kanskje også bidratt til at jeg gruet meg litt til å begynne i jobb. Jeg var rett og slett redd for å ikke strekke til. Jeg har fått god oppfølging og veiledning fra ledelsen på arbeidsplassen min, og ikke minst har jeg hatt en veldig god mentor som jeg har jobbet tett med. Jeg trives veldig godt med kollegaene mine og har fått mye spillerom til å gjennomføre ulike kreative prosjekter med klassene mine.
Det har vært givende å få jobbe med elever som gir mye av seg selv, og som engasjerer seg i læringen. Jeg elsker å jobbe med ungdommer – alle de rare, brutalt ærlige kommentarene, de sterke meningene og kreative ideene.
Har du et tips til lektorstudenter? Jeg skulle ønske at noen fortalte meg at man ikke nødvendigvis møter denne «smellen» når man begynner i læreryrket, og at det ikke er noe å grue seg til. Samtidig er det viktig å være klar over at det går an å takke nei til noen av de mange oppgavene man blir bedt om å gjennomføre, eller rett og slett si fra hvis det blir for mye på en gang.
