I Gjesdal 3-22

Smaken

Gjesdal?

Biff, laks, lam og hjort

Dirdal

Dyrking og bakst

Å dyrke mat i egen hage

Lurt med hjemmekompostering

Hey Honey produserer

Kokk i barnehagen

Ferske, hjemmebakte

matkurs

Splitter nytt fjøs

LEDER

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

Hvor er vi?

Nok en sommer er forbi, og turistene har oppsøkt Gjesdal som de pleier og besøkt både turistmagnetene Kongeparken, Byrkjedalstunet og Outleten. Også nye Dirdalstraen, AMFI Ålgård og ikke minst den spektakulære gjesdalsnaturen har trukket til seg mange tilreisende.

Vi har ikke tilgang på tall, men mye tyder på at stadig flere får øynene opp for Gjesdals mange turmuligheter, og her er det særlig Dirdal som seiler opp. Ramnstoknuten vinner terreng, mye takket være god markedsføring både gjennom Facebooksiden Gjesdal i bilder og ikke minst gjennom årets Dirdalfestival og Ramnstoknuden opp. Her har Willy Steinskog og Bente og Tore Hommeland gjort et stort og viktig stykke arbeid som vi trolig bare har sett begynnelsen av.

I august dro ordfører Frode Fjeldsbø (Ap) sammen med Tom Kalsås, gruppeleder for Rogaland Aps fylkesgruppe, til Kristiansand for å legge press på Nye Veier og utbyggingen av E39. Selv om møtet ikke resulterte i noe nytt, uttrykte Kalsås i et intervju med Gjesdalbuen en klar strategi for arbeidet videre: «Erfaringer fra Stortinget er at folk fra andre deler av landet er flinke til å reise samlet til Oslo for å snakke om sine prosjekter. Vi må holde trykket oppe. Vi kjemper om de samme midlene - da må vi være på

ballen til gravemaskinen kommer i gang.» Dette blir spennende å følge videre.

Økte utgifter skaper uro hos mange, både privatpersoner og bedrifter. Høye strømregninger, stadig stigende matvarepriser, drivstoffutgifter vi aldri tidligere har sett maken til og økende renter gir grunn til å stoppe opp og ta en seriøs gjennomgang av både husholdnings- og bedriftsbudsjetter – og så vil høsten vise om industribedrifter i Rogaland får strømstøtte, noe blant annet Jæder, kjøttforedlingsbedriften i Gjesdal, i flere sammenhenger har påpekt som helt nødvendig.

Vi satser på en fin høst – og vil oppfordre dere alle til å benytte den flotte naturen vi er så heldige å ha rundt oss.

UTGIVER

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK

I Gjesdal

REDAKTØR

Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING

bethiselskap@gmail.com

DESIGN Ålgård Offset / Bethiselskap

PRODUKSJON

Bethiselskap/ Ålgård Offset

TRYKK Ålgård Offset

DISTRIBUSJON

Schibsted

OPPLAG 8.300. Går til alle husstander i Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håbaog Bogafjell

NESTE UTGAVE

Onsdag 23. november 2022.

Bethi Dirdal Jåtun Redaktør

Stadig flere får øynene opp for Gjesdals mange turmuligheter, og her er det særlig Dirdal som seiler opp.

skjer.

er verdens

tider!

HAR FÅTT ØYNENE

OPP FOR DIRDAL

Bente Løyning fra Stavanger har nylig oppdaget Dirdal som et flott turområde, og hun er ikke den eneste. Som en av ildsjelene i turgruppa Fjells Venner & Turkompani, tar hun jevnlig nye grupper med seg til Dirdal, der Ramnstoknuten er en favoritt.

Også Dokkolstøl får høye terningskast av toppturentusiasten fra Stavanger. Det samme gjør Frafjordhatten. Bente Løyning forteller begeistret om turene hun har gått i Dirdal i løpet av det siste halvannet året og skryter av hvor godt tilrettelagt alt er.

IMPONERT! – Merkede løyper, trappetrinn og tauverk. Jeg er imponert over alt arbeidet som er nedlagt. Dirdal ligger dessuten innenfor rimelighetens grenser når det gjelder reisetid. Det er rett og slett perfekt!

Fram til for inntil halvannet års tid siden, var Dirdal en «ikke-plass» for Bente Løyning. Gjesdal med Vådlandsnuten i Madland, kjente hun godt til, men Dirdal...

–Jeg oppdaget det først gjennom Facebook, på «Gjesdal i bilder». Jeg er FB-venn med Willy Steinskog, som jo står bak denne siden, og så lenge jeg er over snittet turinteressert, fanget Gjesdal

i bilder umiddelbart min interesse.

Slik ble hun kjent med Ramnstoknuten, som er blitt en klar turfavoritt.

FANTASTISK UTSIKT. – Jeg forelsket meg i utsikten, og så liker jeg veldig godt høydemeter. Dessuten setter jeg pris på at det er flere utsiktspunkter på vei opp, der vi kan ta bilder og nyte utsikten, som jo er spektakulær. Naturen er fin, og så er det så nydelig når sola speiler seg i fjorden, beskriver hun.

Frafjordhatten har hun gått fire ganger. I mai prøvde hun og turfølget seg på en ny variant.

–Vi gikk fra Frafjord til Nedre Espedal i Forsand, parkerte en bil i hver ende og byttet bilnøkler på toppen. En fin dagstur, sier hun.

TO I UKEN. Som regel går hun to turer i uka, og om hun får anledning, en tredje tur i helga. –Hvor mange er dere som går sammen?

–Det varierer veldig. Vi organiserer turene våre på Facebook. Noen ganger legger vi ut turen dagen før, andre ganger lengre tid i forveien. 17. mai for eksempel, la vi ut god tid i forvegen, noe som resulterte i et følge på tjue stykk i 17. mai-tog til Vådlandsnuten, smiler hun.

Selv begynte hun for alvor å gå turer for seks-sju år siden.

–Jeg har alltid trent, mye jogging, men hadde lyst til å gjøre noe som varte mer enn en time. Hun begynte å lete og fant fram til turgruppa «Austråttgjengen» og ble etter hvert en av dem som overtok turgruppa «Fjells Venner & Turkompani». Nå har hun vært turleder i snart seks år.

KJENT MED NYE. – Mine venner går ikke tur, så jeg har blitt kjent med mange nye folk som liker det samme som jeg. Dette er jo den beste hobbyen i hele verden.

I sommer stod selvsagt Ramnsto og Dirdal på programmet i tillegg til Svolvær og Dolomittene i Italia.

Hun har gått mye i Sandnes-området, men nå har også Gjesdal med Dirdal blitt en viktig del av turrepertoaret til Bente Løyning fra Stavanger.

–Jeg har fått skikkelig sansen og følger Gjesdal i bilder hele veien. Det er utrolig artig at det skjer så mye i Dirdal, fastslår turentusiasten.

FJELLS VENNER & TURKOMPANI

• Turgruppe i samarbeid med Stavanger Turistforening.

• For voksne og ungdom

• Turene legges ut fortløpende på Facebook på Fjells Venner & Turkompani

Rekordmange på BLINK22

Barnefamiliene flokket seg tett i tett foran NRK Superbussen i Ålgård sentrum torsdag 4. august, minst like mange fulgte utøverne langs BLINK Classics-løypa om ettermiddagen og om kvelden spilte Hellbillies foran et tettpakket publikum.

Det ble som BLINK-general på Ålgård, Knut Mjølhus, ønsket og håpet: Fullt hus fra morgen til kveld. Gjesdalbuen stilte opp under årets BLINK og sørget for et publikumssterkt arrangement. Selve løpet gikk på NRK1, der formidling av lokale forhold, miljø, steder og lokal dugnadsinnsats ble behørig kommentert. At BLINK er med på å heve status og sette Ålgård og Gjesdal sterkere på kartet, er det ingen tvil om.

Coop Gjesdal serverte gratis pølser og kanelsnurrer til alle som ville ha, og Gjesdal IL gjorde en enorm dugnadsinnsats både selve dagen og dagen i forveien. Takk! Vi gleder oss allerede til neste års arrangement!

1. NRK SUPER var et populært innslag under årets BLINK. To fulle forestillinger ble spilt i Ålgård sentrum.

2. LANGS LØYPA hadde flere kledt seg ut og funnet fram flagg og farger for å skape stemning.

3. HELLBILLIES, som spilte gratiskonsert torsdagskvelden, hadde først ikke fått med seg at de var på Ålgård, men fikk rettet opp det utover i konserten.

4. STORFORNØYD. BLINK-general i Gjesdal, Knut Mjølhus, var storfornøyd med opplegg og frammøte.

5. SMEKKFULLT under gratiskonserten med Hellbillies torsdag kveld.

6. BLINK CLASSICS hadde for første gang både start og målgang i Ålgård Sentrum, noe folk satte pris på.

7. FULLT. Aldri har et BLINK-arrangement i Ålgård sentrum trukket så mange frammøtte som i år.

8. GRATIS PØLSER fikk bein å gå på. Flere tusen pølser ble grillet og delt ut fra standen til Coop Gjesdal.

Et fantastisk første år for Dirdalstraen

Da Bente og Tore Hommeland startet Gardsutsalget i Dirdal for litt over ett år siden, var det de to som stort sett skiftet på å stå bak disken. I dag har de ti personer på lønningslista.

–D

et er veldig kjekt, sier Tore Hommeland som I Gjesdal treffer en morgen i juli. Det norske flagget på veggen bølger forsiktig i vinden, et skilt er satt opp ved innkjørselen til parkeringsplassen og døra til butikken står åpen.

–Vi er opptatt av å skape arbeidsplasser i dalen. Det har vært en av drivkreftene helt siden planleggingen, sier han.

ROLIG FORMIDDAG. Som regel er det ganske rolig fram til 1200, noe som gir god tid til å fylle på varer, koke kaffe og kanskje også rydde litt.

–I dag har jeg også fått rengjort varebilen, smiler Tore som glirer mot oss idet sola titter fram bak skyene et lite øyeblikk.

Det er stille på sjøen. En fisker har kastet ut snøret fra brygga utenfor Olefines Badstu, og et frakteskip ligger til kai ved Stein og Grus-anlegget.

OVER ALL FORVENTNING. –Ti tomler opp! Svaret kommer når vi spør gründeren om hvordan han vil oppsummere første driftsår.

–Det har gått over all forventning. Vi er enormt ydmyke når det gjelder responsen vi har fått og håper at vi klarer å holde interessen oppe og levere etter forventningene også i fortsettelsen, sier han og trekker pusten:

–Noe jeg forresten tror vi klarer.

DE LOKALE. Oppslutningen fra lokalbefolkningen har vært viktig, ikke

minst som moralske støttespillere, men også som kunder. Mange kommer innom for å handle, om så bare en is. Også under arrangementene våre, opplever vi at lokalbefolkningen alltid er godt representert, noe vi også jobber for. Vi ønsker å være en møteplass på Dirdal. Det er også derfor vi har såpass lange åpningstider om sommeren.

De holder åpent fra ti til åtte til og med torsdag, og fra ti til ti fredag og lørdag.

UTLENDINGENE. I løpet av sommeren er det ikke få tyskere og nederlendere som har vært innom.

–De kjøper seg gjerne en kopp kaffe og is. De norske turistene, enten de kommer fra egen region eller er på gjennomreise, er i større grad interessert i produktene våre. I går hadde vi for eksempel kunder som kom ens ærend fra Finnøy. Flere fra Stavanger tar også turen, og etter Gladmaten hadde vi mange av de som var på vei østover innom. Disse fikk også, som vi alltid pleier å tilby, gratis smaksprøver av ost, spekspølse, laks og havrekjeks, noe de satte spesielt stor pris på, smiler han.

FLERE VIL HA. Lokale restauranter har etterspurt kjøttleveranser fra Dirdalstraen, men foreløpig sier Bente og Tore nei.

–Vi må ha enda bedre kontroll på hva vi til enhver tid har og hva vi eventuelt kan levere. Det viktigste for oss nå er at vi har lokalt kjøtt i disken. Vi skal først og fremst selge lokalprodusert mat – produkter fra Dirdal som man

må til Dirdal for å få tak i. Det skal være eksklusivt, fastslår han.

UTMERKELSER. Dirdalstraen Gardsutsalg er allerede nominert til Rogaland Fylkeskommunes Kulturpris, en pris som i fjor gikk til forfatter Tore Renberg, og i mars fikk de Ålgård Handelsforenings «Årets Handelspris» for sin satsing som ikke bare har satt Dirdal, men også Gjesdal på kartet, og i mai stod handelsstedet på hodet da det driftige paret sammen med Willy Steinskog arrangerte Dirdalfestival med «Ramnstoknuden opp», noe som nærmest skapte trafikkaos i dalen.

–Det har vært et begivenhetsrikt år? –Som sagt, over all forventning.

PRODUKTUTVIKLING. I tillegg til kjøttvarer fra egen gård, er de to også stolte av produktene de har utviklet etter oppskrifter fra Kristina Nødlands oppskriftsbok. Hun var butikkbestyrerfrue på handelslaget i Dirdal i 1915.

–I dag selger vi både «Kristinas havrekjeks» og «Kristinas gulrotmarmelade». Vi har også fått utviklet vår egen spekepølse med kjøtt fra egen gard, allergenfri, og den er allerede blitt svært populær, forteller Tore.

Produktutviklingen kommer de til å fortsette med. Det er viktig for driften, sier han. Sammen med kona ser han fram til et nytt driftsår med nye muligheter, utfordringer og nyvinninger – for de kommer – det er klart.

Høye strømpriser går på tilliten løs

av ti bedrifter

Stavanger-regionen

ikke lenger tillit

regjeringens handlekraft.

viser

undersøkelse

Saken gjelder strømstøtte, der støttetiltak for næringslivet først ble drøftet under strømpriskrisemøter på Stortinget i midten av august. De påfølgende tre dagene meldte 523 av næringsforeningens medlemsbedrifter i Stavanger-regionen inn sin grad av tillit til at regjeringen vil komme med en tilfredsstillende strømstøtteordning i høst. Åtte av ti har liten tillit til at så vil skje.

FLERE SLITER. – Svært dramatisk, er Harald Minges kommentar til undersøkelsen. Han er administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavanger og mener det vil være total krise om lokale bedrifter må vente på kompenserende strømpristiltak til neste år.

Ifølge undersøkelsen varsler nesten tre av fire bedrifter lavere driftsresultat i år. Hver femte bedrift venter en stor

1. DELER BEKYMRINGEN. Også Stangeland Mølle på Skurve uttrykker sin bekymring for de høye strømprisene.

2. BEKYMRET. Guro Espeland, daglig leder i Jæder, forteller at de normalt betaler 2,5 millioner kroner i strøm per år. Nå kan de risikere en regning på 19 millioner.

3. –SVÆRT DRAMATISK.

Det er Harald Minge i Næringsforeningen i Stavangers karakteristikk av det bedrifter i Stavangerregionen mener om regjeringens handlekraft i strømsaken.

opplever en liten eller middels reduksjon i driftsresultatet. 33,3 prosent sier at strømprisene er en større trussel enn pandemien. Enkeltbedrifter melder om en «svært alvorlig situasjon», om sterkt konkurransevridende strømpriser og om potensielt alvorlige konsekvenser på sikt.

LOKALE BEDRIFTER BEKYMRET. – Selv om vi er omringet av vannkraft-verk, er prisene aller høyest hos oss i Rogaland og Agder. Strømprisene hos oss ligger 50–60 prosent over Bergen og Oslo. Det er underkommunisert hvor drastisk mye mer vår strømprissone er rammet i forhold til Bergen og Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, sier Minge i et intervju med Stavanger Aftenblad.

– Slik som det er nå, spennes det bein under hele industrien i denne regionen, sier Espeland.

JÆDERS REGNESTYKKE. Til vanlig betaler fabrikken om lag 2,5 millioner kroner for strøm per år. Hvis strømprisen fortsetter som nå, vil kostnadene bli langt høyere.

– Basert på dagens pris vil vår strømregning havne på 19,1 millioner kroner, hevder Guro Espeland.

– Hvis vi hadde drevet virksomheten i Trondheim nå, ville den årlige strømprisen vært på 106.000 kroner, sier hun videre og understreker:

reduksjon og like mange melder at en vedvarende høy strømpris vil få konsekvenser for virksomhetens framtid.

70 prosent av de spurte bedriftene rapporterer at de enten er upåvirket eller

På Skurve industriområde utenfor Ålgård, er både Øyvind Aareskjold i Stangeland Mølle og Guro Espeland i Jæder bekymret. Strømmen som trengs for å drive kjøttforedling er opptil 140 ganger dyrere enn i Trondheim, oppgir Espeland i et intervju med Aftenbladet. Hun venter en strømregning på 19 millioner og kaller det som nå skjer for «galskap».

Rift om lagergarasjer

I løpet av kort tid vil både Skurve, Sviland, Bryne, Kvål, og Vagle få nye lagergarasjer. De aller fleste er solgt allerede.

Størrelsen er omtrent som en treroms leilighet, og prisene varierer fra én million til 1,4 millioner for 72 kvadratmeter, litt avhengig av tomteprisen.

Bare på Sviland i Sandnes er fire bygg med 80 garasjer utsolgt. Halvparten stod klare til innflytting rett før og etter jul. De neste 20 ble overlevert i midten av mars og de 20 siste i mai.

SKURVE SNART INNFLYTTINGSKLART. På Skurve er byggingen allerede i gang med planlagt innflytting i løpet av høsten. Da kan ti nye eiere glede seg over bedre boltreplass. Fire av garasjene er på 144 kvadratmeter og seks på 72 kvadratmeter. Like før påske var alle unntatt én solgt.

POPULÆRT. Prosjektet her startet med at Sveinar Skårland og Tore Høyland trengte lagerplass til egne bedrifter. Da de hadde dekket eget behov, gikk de i gang med å bygge for andre.

– Vi har fått med oss at det er stor rift om lagerseksjoner andre steder og bestemte oss for å gå i gang, sier Skårland i et intervju med Stavanger Aftenblad.

– Det vi trenger, er forutsigbarhet og like rammevilkår. Som matprodusent sender vi varer over hele landet. Sånn som det er nå, lønner det seg å sende varer til foredling i Trøndelag. Vi må vite hvordan vi skal planlegge for neste år, sier hun. Faren for å bli utkonkurrert av andre i bransjen, som betaler mindre for strømmen, er ifølge Espedland udiskutabel.

–Vi ligger langt bak startstreken når vi skal gi anbud. Vi frykter rett og slett for hva som vil skje.

LAGREGARASJE. Slik markedsfører Skurvebakkane AS sitt lagergarasjetilbud på Skurve. Ill: Skurvebakkane

TEMA: MATPRODUKSJON

Matproduksjon og selvforsyning har de siste årene blitt stadig mer aktuelle temaer. Vi har sett nærmere på dem begge, både direkte og indirekte, og blant annet besøkt en melkeprodusent på Lomeland. Vi har også vært i hagen til en hobbydyrker, sett på hvordan maten forberedes og tilberedes i en lokal café og på hvordan barn kan lære seg å lage mat.

Bare i fjor eksporterte Norge 3,1 millioner tonn sjømat til en verdi av over 120 milliarder kroner. Det tilsvarer 42 millioner måltider hver eneste dag – året rundt.

AKTUELT

Olav Reksen, professor og instituttleder ved NMBU Veterinærhøg skolen, påpeker at Norge alltid vil være avhengig av noe matimport.

Ifølge Margareth Øverland i Foods of Norway er oppdrettsnæringen nøkkelen til matforsyningen framover. Ill.foto: Mattilsynet

30 443426

Bedre produksjon

Hvordan er det med selvforsyningsgraden?

Målt i energi er Norge nesten selvforsynt med kjøtt, egg, melk, fløte, ost, smør og fisk. Selvforsyningsgraden i dette landet ligger på 46,5 prosent, men stoppet vi å eksportere matvarer, ville tallet ha vært 87 prosent.

F

isk utgjør magre 0,6 prosent av selvforsyningsgraden ifølge tall fra Helsedirektoratet.

– At fisken har liten innvirkning på selvforsyningsgraden, forteller oss at vi spiser veldig lite fisk i Norge. Nordmenn spiser stadig mindre fisk, sier Olav Reksen, professor og instituttleder ved NMBU Veterinærhøgskolen, i et intervju med Nationen tidligere i år.

Enorm fiskeeksport

Fisk er imidlertid en av Norges desidert største eksportartikler. Bare i fjor eksporterte Norge 3,1 millioner tonn sjømat til en verdi av over 120 milliarder kroner. Det tilsvarer 42 millioner måltider hver eneste dag – året rundt. Målt i mengde og eksportverdi står laksen for nesten 70 prosent av all fiskeeksport, viser tall fra Sjømat Norge. Polen er Norges største laksekunde, etterfulgt av Danmark og Kina.

Men hva har oppdrettsfisken å si for den norske selvforsyningen?

Er det fisken som skal sikre at regjeringen når målet om 50 prosent

selvforsyningsgrad i dette landet?

Ni av ti

Dersom Norge sluttet å eksportere matvarer, ville selvforsyningsgraden i Norge ha ligget på 87 prosent. Hadde vi stoppet eksporten av fisk, ville vi hatt nok mat til nesten ni av ti nordmenn. Det forutsetter riktignok at Norge fortsatt får importere store mengder fôr til fisk- og husdyrproduksjon, blant annet.

– Når fisken utgjør nær halvparten av dekningsgraden, viser det at vi i stor grad hadde måttet spise fisk dersom vi skulle overlevd på det vi selv produserer, påpeker Reksen.

50 prosent et mål Regjeringens mål er å øke selvforsyningsgraden basert på norske fôrressurser til 50 prosent. I 2020 var tilsvarende tall 40 prosent.

– Målet om 50 prosent selvforsyning skal oppnås ved at man gjør seg mindre avhengig av å importere fôr. Det største problemet i Norge er imidlertid å produsere nok protein, fortsetter Reksen.

– Når nesten alt fôr til oppdrettsfisk er importert, er det først og fremst fjordene, altså lokalitetene, som er vårt fortrinn, og ikke at laksen gjør oss mer selvforsynt, påpeker han videre.

Alltid noe import Han understreker at vi i Norge alltid vil være avhengige av å importere noe mat og noen av innsatsfaktorene i matproduksjonen.

– Er det sannsynlig at Norge hadde fått importere store mengder fôr uten at vi hadde eksportert fisken?

– Ja, vi får importere de innsatsfaktorene vi ønsker, så lenge vi betaler, er svaret.

Ifølge en annen professor ved NMBU, Margareth Øverland, som også er senterleder for Foods of Norway, må store deler av den nødvendige veksten i matproduksjon være havbasert så lenge verdens landbruksarealer er begrensede.

– Det er ikke nok energi i villfisken til å dekke det kommende behovet for mat. Derfor vil oppdrettsnæringen være nøkkelen til matforsyningen fremover, mener hun.

lag med barna

SMAKEN AV DIRDAL

Alt oksekjøtt som serveres på Byrkjedalstunet kommer fra egen besetning. Nær 180 dyr av rasen Hereford/Angus og Limousin avles opp for å gi gjestene kvalitetskjøtt med Dirdal-smak, noe de vet å verdsette.

I2021 spiste gjestene på Byrkjedalstunet til sammen 31.000 kjøttkaker, eller for å være helt eksakt, 30.851 stykk, tilsvarende 10.284 porsjoner, alle produsert for hånd på kjøkkenet på Byrkjedalstunet fra dyr som har gått på beite på tjelvene på Dirdal og i fjellsidene ved Nødland.

KJØTTKAKER PÅ TOPP. Til og med 7. juli i år hadde gjestene på Byrkjedalstunet spist totalt 17.615 kjøttkaker, eller 5.872 porsjoner kjøttkaker, noe som tyder på at dette året kan bli enda bedre enn fjoråret når det gjelder antall solgte kjøttkakemiddager.

–Kjøttkaker i brun saus er den desidert mest populære middagsretten hos oss, smiler Randi Øvstebø som eier og driver Byrkjedalstunet sammen med ektefellen Daniel Øvstebø. Hun poengterer at sausen blir laget fra bunnen av på samme måte som kjøttkakene er hjemmelaget.

FRED- OG TILLITSFULLE DYR.

I Gjesdal møter henne først ved Strikkeriet der en god del dyr beiter på tjelva like nedenfor. Idet hun går ut av bilen plukker hun med seg en pose med godsaker og lokker til seg dyrene med brød- og lapperester fra Byrkjedalstunet, samtidig som hun lager en liflig plystrelyd som hun slipper ut støtvis.

Det tar ikke lang tid før de flotte dyrene beveger seg i vår retning, både mordyr og kalver. De kommer rolig mot oss, uten en lyd - virker både nysgjerrige og fornøyde på samme tid, og snart står det første dyret tett oppi Randi og spiser fra hånden hennes.

–De er vant med folk, smiler hun i vinden som kommer i kast. Sola sørger imidlertid for en følelse av sommer der den fra tid til annen gir fra seg varme stråler gjennom skylaget.

–Vi er opptatt av at dyra skal ha det godt og setter dyrevelferden høyt, legger hun til.

LOKAL KVALITETSMAT. Randi og Daniel Øvstebø har drevet Byrkjedalstunet i over 30 år nå og var allerede fra starten av opptatt av at så mye som mulig av det de serverte skulle komme fra egne dyr. Dyreflokken har da også vokst i antall med utviklingen av den etter hvert så populære møteplassen i krysset mellom veien til Maudal, Gloppedalsura og Hunnedalen, som tiltrekker seg både

1. SMAKEN AV DIRDAL. Nær 180 dyr av rasen Hereford/Angus og Limousin avles opp for å gi kvalitetskjøtt med Dirdal-smak.

2. BIFF. Byrkjedalstunets bifftallerken er det mange som setter pris på.

cruiseturister, søndagsmiddagsgjester, ferierende fra inn- og utland, folk på gjennomreise, bryllupsfolk og -gjester, jubilanter og andre feirende, kurs- og konferansedeltakere og enda flere.

–Spesielt om sommeren har vi veldig mange besøkende, og om søndagene, sier hun.

«TOTALT KORTREIST». Vi sitter på et bord ganske langt inne i lokalet på Byrkjedalstunet. Hun er ikke så mye der selv lengre, forteller hun. Etter korona har det blitt til at hun jobber en god del hjemmefra.

–Jeg tror ikke folk er klar over at det ikke bare er biffen vi serverer som kommer fra egne dyr, men alt – både den populære Hereford-gryta, karbonadene, hamburgerne, entrecoten, biffene, steikene og kjøttkakene. Fra jord til bordtotalt kortreist, smiler hun.

–Har vi lukka selskap som har bestilt Randalstølen på Byrkjedalstunet, tilbereder kokken biffen på vedfyrt ovn. Det kan ikke beskrives, men må oppleves, fortsetter hun idet en ung, mannlig servitør kommer med en mugge isvann til bordet, hilser og setter den ifra seg.

Randi Øvstebø forteller at Dirdal Gård, som ektemannen Daniel driver, jevnlig leverer dyr til slakteriet. Det meste går til egen matproduksjon på Byrkjedalstunet, men noe selges også i disken hos Dirdalstraen Gardsutsalg, som Bente og Tore Hommeland driver.

«DU ER GAL!» Da hun og mannen bestemte seg for å bygge opp det de kalte Byrkjedalstunet, manglet det ikke på skeptikere. «Du er gal. Det kommer aldri til å gå.», var en ikke uvanlig kommentar. Men Randi og Daniel hadde tro på prosjektet, der kvalitet var en viktig bærebjelke.

–Man må aldri fire på kvaliteten. Begynner den å forvitre, går det fort galne veien, sier hun idet middagen serveres. Biff-tallerken til journalisten og stekt aure til Randi.

–Auren er i likhet med kjøttkakene en bestselger og står også på menyen hver eneste dag, smiler hun.

HELE ÅRET. Byrkjedalstunet holder åpent hver eneste dag bortsett fra tre dager i juleferien. Januar, februar og mars er dårlige måneder med begrenset

åpningstid, men ellers, er det som regel full fart på Byrkjedalstunet.

Biffen på tallerkenen er mør, svært mør og svært god.

–Vi har ikke vett til å gi oss, sier hun mellom middagsmunnfullene.

–Når det gjelder dyra og gården, tenker vi at den kan forpaktes bort. Mulighetene for å utvikle den videre ligger også godt til rette. Mange driver for eksempel med ost i dag – det hadde ikke vært dumt, sier hun og tar en slurk av isvannet i stettglasset.

EGET VANN. –Smaker det ikke godt? Det er fra vår egen vannkilde, du kjenner det på smaken, ikke sant? Vi kunne faktisk solgt dette vannet... Hun ler.

–Det slutter aldri å spinne rundt oppi her. Det er bare sånn det er.

Og det er kanskje nettopp derfor også Byrkjedalstunet er som det er.

Mens dyra som gir mat til gjestene på Byrkjedalstunet akkurat nå gresser tilforlatelig på beiteområdene på Dirdal, går det i et atskillig høyere tempo inne på kjøkkenet på Byrkjedalstunet:

–Fra jord til bord, avslutter Randi.

FINE DYR. Randi Øvstebø, som driver Byrkjedalstunet sammen med ektemannen, lokker til seg kyrne som beiter ved «Strikkeriet» på Dirdal.

Bakehuset til Gjesdal?

Nylig inngikk Bakehuset en opsjonsavtale med Gjesdal kommune om en tomt på cirka 15 mål like ved ASKO på Skurve. Avtalen går over 18 måneder, der Bakehuset kan kjøpe ut tomta i løpet av perioden.

– Vi har inngått en avtale fordi vi går inn i en prosess hvor vi skal vurdere fremtidig beliggenhet i Rogaland. Dette er et aktuelt område. Gjesdal er en næringsvennlig kommune, sier Øyvind Halvorsen, administrerende direktør i Bakehuset til Gjesdalbuen.

OVER 60 ANSATTE. Bakehuset, som i dag har bakeri på Håland på Bryne har i dag over 60 ansatte i bakeriet. Med vikarer og deltidsstillinger er tallet enda høyere. Blir det aktuelt å bygge nytt bakeri på Skurve, vil de ansatte flyttes over.

– Vi kan nok ikke drive på begge steder, så det blir enten eller, sier Halvorsen som påpeker at de i enkelte deler av produksjonen har behov for mer plass.

Utbyggingsmulighetene på Håland på Bryne er begrensede, noe som gjør at de altså har vendt seg mot Skurve og Gjesdal.

VIL VOKSE. Bakehuset holder for tiden på å ruste opp lokalene på Håland, samtidig som de sikrer seg opsjonsavtaler på tomter andre steder i Rogaland.

– Vi ønsker å vokse, og vi ønsker å rigge oss for mer volum enn vi har i dag, sier Halvorsen til Gjesdalbuen.

For dem representerer Skurve et aktuelt sted med svært god beliggenhet i forhold til E39, noe som er viktig.

FRAM I TID. Bakehuset leverer primært varer til storkjøkken, dagligvarebutikker og institusjoner. Og om Bakehuset skulle velge Gjesdal, vil det fortsatt gå noen år til bygget er innflyttingsklart.

–Fra beslutningen til ferdig bakeri går det noen år. Det er en kjempelang prosess og store investeringer, avslutter Halvorsen.

Formel Lam Haust til lam som ikke er slaktemodne

Formel Lam Haust benyttes for effektiv oppfôring etter beitesesongen.

• Praktiske tester viser en tilvekst på 10-12 kg på en måned med fri tilgang

• Innholdet er tilpasset lam som er fullt utviklet drøvtyggere

NB! Lamma må vaksineres og behandles mot mark før en starter en gradvis opp fôring med Formel Lam Haust.

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for faglige råd.

TIL SKURVE? De ansatte i Bakehuset, som i dag holder til på Bryne, kan om noen år bake

Skurve. Ill.foto: Bakehuset

Biff, laks, lam og hjort fra Dirdal

De tilbyr mat fra egen gard og grunn: Kjøttvarer av alle varianter, lam, laks og hjort. Akkurat nå har Dirdalstraen Gardsutsalg mange hundre kilo laks som skal røkes og tilberedes for salg i egen butikk.

–A

lt er fisket denne sesongen. Mange lokale fiskere velger å selge til oss. Vi betaler godt, sier Tore Hommeland og peker mot kjøleskapet i butikken der laksen glinser rødt gjennom glassdøra.

–Vi leverer den til filetering, røyking og pakking i Stavanger.

I starten prøvde de seg med varmrøkt og gravet laks, men nå er det kun røkelaks som gjelder.

SPESIELT GOD. –Det er det markedet vil ha. Så vi konsentrerer oss om røkelaksen der vi har vår egen lille

vri, hemmelig selvsagt, som gjør at Dirdalslaksen blir enda mer spesiell. Fra før av er den kjent for å være en særdeles god matfisk, oppgir han.

–Hva koster fisken?

–Den er kostbar: 990 kroner kiloet, noe som gir en pris på mellom 300 og 600 kroner pakken.

–Og dette kjøper folk?

–Vi deler ut smaksprøver. Når folk har smakt, nøler de ikke. Da vi tidligere i sommer la ut på Facebook at vi hadde årets laks i hyllene, var det mange som tok turen ene og alene av den grunn.

De har en god del å selge, men han regner med de på et eller annet

tidspunkt må holde igjen.

–For vi skal ha laks til jul!

ØKOLOGISK DRIFT. Bente og Tore Hommeland driver økologisk og tilbyr kjøttvarer fra egne dyr, såkalte STN, Sidet trønder- og nordlandsfe, som er en tradisjonell, bevaringsverdig norsk storferase.

De har også bygd nytt fjøs for bedre å ivareta dyrevelferden som det stilles spesielt høye krav til når man driver økologisk.

–Kyrne avles for å ta vare på det rasetypiske. De fôres kun på gras, får ikke noe kraftfôr, men tilføres

1. EGEN PRODUKSJON.

Dirdalstraen tilbyr kvalitesvarer fra egne dyr.

2. ØKOLOGISK. Ekteparet Hommeland driver økologisk og tilbyr kjøttvarer fra egne dyr, såkalte STN, Sidet trønderog nordlandsfe.

3. LAKS FRA DIRDAL. Meget eksklusiv, men likevel populær er laksen fra Dirdal som Tore Hommeland tilbyr i gardsutsalget.

ØKOLOGISK HUSDYRHOLD

I økologisk husdyrhold er intensjonen at dyrene skal ete økologisk produsert fôr som i størst mulig grad kommer fra gården eller regionen. Det er også et mål at dyrene skal kunne utøve mest mulig naturlig atferd.

Forbrukeren forventer at økologisk mat har høy kvalitet, er fri for rester av syntetiske stoffer og at det er god dyrevelferd i husdyrholdet. Regler for økologisk husdyrhold gjør at fôrrasjonene gjerne blir annerledes enn i konvensjonelt husdyrhold. Økologiske melkekyr

får mindre kraftfôr og mer grovfôr enn konvensjonelle kyr.

I økologisk husdyrhold er målet å legge til rette for at dyr kan utøve adferd som er naturlig for arten, noe som for eksempel innebærer fri bevegelse, atferd relatert til fôropptak, sosial kontakt, kroppspleie, hvile og søvn. I husdyrrom gjelder større arealkrav per dyr i økologiske enn i konvensjonelle besetninger. Sau skal ha tett liggeunderlag. Alle dyr skal ha tilgang til utearealer også utenom beitesesongen. (Kilde: NIBIO)

mineraler og vitaminer fra slikkesteiner og bøtter. Målet er at dyra skal vokse så seint som mulig, noe som gir enda bedre kjøttkvalitet. Så folk kan glede seg til høsten, smiler han.

De har solgt ut så å si alt av kjøtt fra egne dyr, men selger fortsatt kjøtt produsert i Dirdal fra garden til Daniel Øvstebø.

I disken finner vi alt fra pølser og hamburgere til flatbiff, indre- og ytrefilet, T-bone og flere andre rene kjøttprodukter. Her finner vi også hjort, også den fra Dirdal, og et fåtall pakker med pinnekjøtt fra egne sauer.

EGEN TILSKJÆRER. – Hvor leverer dere dyra til slakt?

–Det er Nortura og Fatland som slakter for oss, og så blir skrottene kjørt til Stian Espedal som skjærer ned og pakker varene. Han driver egen virksomhet på Gamletun Gård i Vatnekrossen i Sandnes, der han leier hos Georg Grødem som blant annet presser hamburgerne våre. Det er også han som produserer pølsene vi selger i Gardsutsalget, forteller Tore.

Til jul slaktet de alt av egne dyr til pinnekjøtt.

–Det var vanvittig populært. Ja, du

ser hvor lite som er igjen...

Foreløpig kommer de ikke til å øke antall sauer, men slakter også i år litt over 70 lam som alle har gått på fjellbeite i Dirdal. Slikt blir det kvalitetskjøtt av.

MENY-PRISER. – Men det er ganske eksklusivt å handle hos dere?

–Det koster mer enn i vanlige dagligvarebutikker, ja. Men prisene hos oss kan sammenliknes med Menys, sier han.

Og folk handler.

–Vi får tilbakemeldinger fra folk som kommer igjen og igjen og bare må ha mer. Vi har slaktet langt flere dyr enn vi hadde trodd. Trolig har vi i løpet av dette året solgt kjøtt fra 30-40 dyr. Så vi er veldig godt fornøyde. Dette lover godt for fortsettelsen.

1. EGNE SAUER. Det var populært i fjor og blir nok minst like populært nå til jul – pinnekjøtt fra Dirdalsauer.

KJEKS. Fra kokeboken til tidligere handelsbestyrerinne Nødland, produserer gardsutsalget egen kjeks.

Dyrking og bakst på Smiefarmen

Offisiell åpning av Smiås «Smiefarmen» på Eikelandsmyrane utenfor Ålgård i retning Time, skjer i september. Her skal det etter hvert dyrkes mange spiselige vekster.

De er så smått i gang med dyrkingen allerede, men planene er store og i fremtiden blir det kanskje også drivhus på Smiefarmen. Nylig var representanter fra Smiå på besøk hos sopprodusenten «Topp Sopp» i Stavanger. Kanskje kan dyrking av sopp også bli en del av farmen på Eikelandsmyrane?

BAKST. Baking er en yndet aktivitet i farmhuset, der de har en stor bakerovn. Surdeig er populært, og både brød, rundstykker og pizzabunner har allerede skapt liflige dufter i lokalet.

Nøyaktig hva Smiefarmen skal bli, er det ingen som vet eksakt. Men dyrking, bærekraft og miljø er sentrale bærebjelker for driften der mange allerede har nedlagt en stor dugnadsinnsats og der trolig langt

flere i framtiden skal tilbringe mye tid i produksjon av både spiselige vekster og mat.

KOMMUNALT. Smiå er et kommunalt tilbud til alle som er ledige på dagtid. Gjennom Smiå-virksomheten får folk bruke ferdighetene sine eller tilegne seg ny ferdigheter for å kunne utgjøre en forskjell i lokalsamfunnet.

Ifølge daglig leder i Smiå, Hege Ø. Bjerg, er én av målsettingene å bidra til at mennesker kommer seg ut i arbeidslivet igjen eller kanskje i jobb for aller første gang.

EGNE PRODUKTER. Smiå startet som et prøveprosjekt i Gjesdal kommune våren 2016. Mye er skjedd siden den gang, og tilbudet har etablert seg. Utsalget i Stasjonsbygningen på Ålgård, der Smiå blant annet selger sin egenproduserte saft i ulike smaker, er allerede godt kjent blant både Ålgårds- og gjesdalbuer.

Det er salget av ulike Smiåprodukter som sammen med støtte fra SR-bank har bidratt til at Smiefarmen kunne la seg realisere.

Den gode følelsen av et kvalitetsbevisst valg.

Kvalitetsprodusent av vinduer og dører.

EGEN BAKST. Daglig leder i Smiå, Hege Ø. Bjerg, tester den nye bakerovnen på Smiefarmen. Foto: Smiå

Dyrker mat i egen hage

Tomat, agurk, grønn og rød chili, paprika og salater fyller drivhuset, mens forskjellige typer løk, rosenkål, sukkererter, flerårige urter, mais og gulrøtter står i pallekarmer flere steder i hagen og poteter og bær vokser i et hjørnebed nederst mot hekken rundt eiendommen på Gilja.

1. JOFRID. –Det er utrolig tilfredsstillende å dyrke sin egen mat. Det gir rett og slett lykkefølelse, sier Jofrid K. Gilje på Gilja.

2. DRIVHUS. Drivhuset er hun utrolig godt fornøyd med – både til dyrking og til hagestue.

3. ROSENKÅL har hun ikke dyrket tidligere. Det er derfor ekstra spennende.

4. LØK. Her er det ulike løker som dyrkes i pallekarmer nederst i hagen.

Neste år kommer hun trolig også til å så i poteter i skråningen ned mot naboen, på baksiden av hekken de har plantet for å ramme inn tomta. Det er tydelig at Jofrid K. Gilje, i Monabekkveien på Gilja, ikke bare har grønne fingre, men også estetisk sans. Krukker og pallekarmer med spiselige planter og planter til pryd, er gruppert på måter som gjør at de skaper små miljø i hagen med åsside og fjell som bakteppe. Huset ligger blant de

øverste i det karakteristiske byggefeltet i skråningen langs veien opp mot Giljastølen.

TILFREDSSTILLENDE. – De fleste salater er enkle å få fram og kan plantes i det aller meste. Jofrid viser oss små spirer av ruccola i en halvstor sinkbalje og flere små og store balkongkasser med grønn salat på et bord ved siden av drivhuset. Familien på fem har allerede spist seg gjennom første agurkinnhøsting.

–Selvforsynt er vi ikke, og jeg tror ikke vi noen gang blir det heller. Men det er utrolig tilfredsstillende å dyrke egen mat. Det gir rett og slett lykkefølelse, smiler hun.

Rådet er å dyrke vekster som man liker og bruker i matlagingen.

–Det fins mange både spennende og fine vekster, men om de ikke blir spist, gir det liten mening.

FORSKJELLIGE LØLPLANTER.

Poteter plantet hun for første gang i fjor. Det falt i så god jord at hun har sådd i også i år. En annen type og litt mer denne gangen. Løk har hun også godt av.

–Løk trenger vi alltid. Her har jeg

både rødløk, gul løk, salatløk, purreløk og sjalottløk, viser hun. Vi står mellom fire fine pallekasser på hvit singel, innrammet av et gjerde der eplehekken de plantet for et par år siden begynner å dekke både i høyden og bredden.

–Jeg liker å lage ulike soner i hagen, sier hun.

Ideene vokser fram etter hvert. Som regel planlegger hun ikke så mye, men det ene tar det andre, litt som det gjorde da hun først begynte å dyrke spiselige vekster.

–Jeg husker faktisk ikke når jeg begynte, men plutselig var jeg i gang med frø og små potter på kjøkkenbenken, og så har det bare fortsatt.

STARTER TIDLIG. For fem år siden kom drivhuset opp, noe som økte produksjonen ytterligere. Som regel sår hun i de første frøene i mars – tomat, agurk, chili, urter og salater. Men i år begynte hun allerede i januar.

–Jeg kjøpte meg plantelys, derfor kunne jeg starte allerede i begynnelsen av året, forteller hun fornøyd.

Det er viktig at frø og spirer får mest mulig lys. Fra mars av funker dagslyset. Hun har som regel alltid små potter stående i vinduskarmer og på golvet langs vinduene fra golv til tak.

Etter hvert som frøene spirer og begynner å vokse, planter hun dem om og til slutt ut, enten i krukker,

pallekarmer eller bed i hagen eller i drivhuset, alt etter hvilke vekster det er snakk om.

–Salatene er hardføre og trenger ikke å stå i drivhus, oppgir hun.

–Men tomatene, agurken og chiliene, funker best i hus.

KJØPER OGSÅ. Selv om hun stort sett starter med frøene, hender det at hun også kjøper ferdige planter, som rosenkålplantene i en av pallene nederst i hagen.

–Det er ikke fy-fy å handle planter, men det gir en helt egen følelse og en enorm glede å se frøene spire.

Til daglig underviser Jofrid K. Gilje ved Dirdal skole, der hun blant annet har mat og helse som fag.

–Den nye læreplanen har et økt fokus på bærekraftig matproduksjon og ivaretakelse av landbruket nå, og det synes jeg er utrolig spennende!

GOD MANN. Mye er skjedd i hagen siden hun og ektemannen, Tor Steinar, flyttet inn i Monabekkveien i 2007.

–Vi begynte med en plen, en stor stein og et tre, ler hun og lag blikket gli

over den innholdsrike hagen.

–Dette hadde aldri blitt noe av uten Tor Steinar. Han er en viktig del av det hele. Jeg er bortskjemt med ham, for han blir som regel med på det jeg kommer på. Ikke på sekundet, men i sitt tempo, og så finner vi ut hvordan vi skal gjøre det – sammen, forteller hun.

Det er kun i perioden oktobernovember til januar at Jofrid tar pause fra hagearbeidet. Da blir drivhuset vasket ned, stauder og knoller satt til overvintring, og resten får ligge i dvale. Når januar kommer, kjenner hun på kriblingen og begynner å bla i kataloger for å finne hvilke frø hun skal bestille og hva hun skal satse på. Hun skriver ofte hagedagbok for å ta med seg erfaringer fra fjorårets sesong og lager enkle skisser over hva som skal bli sådd hvor til kommende sesong.

HØNER OG DRIVHUS. – Og så har vi høner. Akkurat nå har vi fått nye, så vi må gi dem litt tid før de kommer skikkelig i gang med eggleggingen. Men som regel er vi selvforsynt med egg, smiler hun og presenterer oss for de hvite hønene som har god

boltreplass innenfor nettingen på baksiden av huset, ut mot landskapet og kyrne som beiter tilforlatelig i skråningen der, hvor akkurat nå gule sommerblomster fyller store deler av enga.

Vi går tilbake til drivhuset igjen, som store deler av året også fungerer ypperlig som hagestue. Når sola står på tidlig om våren, blir det fort tjue grader der inne, noe som gjør at Jofrid og mannen gjerne nyter ettermidagskaffeen i drivhuset.

–Jeg har fortsatt god plass til dyrking selv om vi både har bord, stoler, en benk og noen hyller her inne, sier hun.

DET ALLER BESTE. Den beste tiden på døgnet – og for så vidt også i året - er sommerkveldene, når hun kan gå rundt i hagen og se på plantene og alt som vokser fram, knipe av noen visne blader eller blomster, klippe en snegle eller to, spise en rødmoden tomat, vanne litt, og bare nyte det hele.

–Det gjør godt både i tanke og sinn – og så er det noe helt eget å spise det du selv har dyrket fram. Det anbefales!

1. STELLER. Jofrid tar seg alltid en runde og to i hagen hver eneste dag.

2. SALATER. Salater er noe av det enkleste, begynn gjerne med det, råder Jofrid.

3. HØNER. Bak huset har hun også høner så hun får egne egg.

Lurt med hjemmekompostering

For to år siden begynte Jofrid med bokashi. Det vil si at hun lager sin egen plantegjødsel ved å tømme matavfallet i bokashibøtter.

–Jeg har to lufttette bokser som jeg fyller med vanlig matavfall fra husholdningen. Mellom hvert lag legger jeg bokashistrø, forteller hun og legger til at hun ikke får brukt alt av matavfallet til bokashi, mye går fortsatt i matavfallsdunken.

–Men å drive med hjemmekompostering, er kjekt, og så er det så godt for jorda, sier hun.

PLANTESENTER OG NETT.

Bokashibøtter og -strø fås kjøpt både på plantesenter og nett. Det viktigste er at bøtta er lufttett slik at ikke matavfallet råtner, men fermenteres. Bokashistrøet, sammen med det lufttette miljøet, sørger for at matavfallet omdannes og kan benyttes både til utbedring av jorda og til gjødsel.

–Når bokashibøtta er full, skal den stå i to uker, og så skjer magien når du graver den fermenterte massen ned i eksisterende jord, forteller Jofrid. Da omdannes matavfallet til næringsrik jord innen kort tid, gjerne tre-fire uker, alt etter utetemperaturen. Under fermenteringen etableres en væske i bunn av bøtta. Denne bør jevnlig tappes ut, fylles på flasker og etter hvert blandes med vann. Hun bruker

den som gjødsel til planter i hage og drivhus.

– I mine bokser har jeg ikke alltid klart å hente ut så mye bokashivæske, men jeg fikk nylig et smart tips om å fylle på vann i den ferdig fermenterte bokashiblandingen, la vannet stå 8-10 minutter, for så å tappe det av på flaske. Denne blandingen tynnes ut med vann og gjødsles med i potter og pallekarmer. Rene gullet for plantene, smiler hun.

FRODIGERE PLANTER. Det meste av bokashiavfallet fra denne våren har hun gravd ned i pallerkarmer for å utbedre jorda, og for å gjøre den klar til plantene som flytter inn når utetemperaturen tillater det og faren for nattefrost er over.

–Det gir frodigere planter. Vi må ikke glemme at jorda er levende

og utarmes etter år i kasser og bed. Istedenfor å kjøpe masse ny, dyr jord, lager du din egen med bokashi. En utarmet jord mates opp. Det er magisk!

Bokashibøttene skal helst stå romtemperert. Jofrid har dem i garasjen.

GJØDSLING. – Bruker du bare bokashi til gjødsling nå?

–Nei, jeg har også gjødselpulver i vann. Det er ikke alltid jeg har en flaske med bokashivæske stående. Til hekk og trær bruker vi pellets.

Hvor ofte gjødsler du i potter og paller?

–Jeg hiver gjerne oppi én gang i uka. Det funker bra.

Hey Honey produserer mye selv

Hun har kokt kaffe, stekt baguetter, fått på plass ferskt brød og bakverk og er i ferd med å smøre dagens rekeskiver samtidig som hun tar imot betaling fra den faste gjengen som inntar morgenkaffeen ved cafélangbordet innerst i lokalet.

Det er tidlig morgen på Hey Honey på AMFI Ålgård.

Julia Haaland har vært på jobb siden åtte, og selv om det meste ble klargjort kvelden før, er det alltid forskjellige ting som må gjøres før hun kan gå i gang med dagens matproduksjon. Hun vasker over benken og salatdisken og sjekker samtidig at salatblader, agurk og tomater står i kjøleskapet under, til påfyll senere på dagen.

REKESKIVE OG SUPPE. – Alt har sin faste plass, så vi vet hvor vi finner det. Logistikken er viktig, sier Marit Kommedal, innehaver av Hey Honey,

idet hun kommer inn døra.

Julia danderer friske salatblader over store brødskiver fra Stavanger Conditori produsert på en egen Hey Honey-oppskrift med honning som en av ingrediensene. Med blå hansker fordeler hun rutinert oppdelte egg oppå salatbladene, veier opp rekene og legger dem sirlig ved siden av eggene før hun topper det hele med en sitronog agurkskive. Med lokk på plasseres fatet med rekeskivene i glasskapet på disken.

Rekeskivene har stått på menyen siden starten i 2014. Det samme gjelder suppa som de lager på eget kjøkken, men ellers har mye av Hey Honey-

menyen utviklet seg med tiden og kundene.

KJØKKENET. Selve kjøkkenet er smalt og komprimert og inneholder kun det aller nødvendigste: To kokeplater, en steikeovn, et kjøleskap, et fryseskap, en liten arbeidsbenk, oppvaskmaskin og noen hyller. Plassen er maksimalt utnyttet og alle redskaper og ingredienser har sin faste plass.

–Pizzaen, som vi også lager selv, begynner å bli ganske populær, og i sommer begynte vi også med pai, forteller Julia.

Begrenset lagringsplass gjør at de ikke kan operere med for mange

3.

forskjellige ingredienser. Kunsten er å utforme en meny hvor de samme råvarene benyttes i ulike retter. Det må også tas høyde for at alle som jobber i cafeen, både voksne og ungdommer, skal kunne servere maten likt og etter samme standard.

TOLV LITER OLJE I UKEN. – Vi lager alle majoneser og salatdressinger selv, steker kyllingen og bruker kraften fra kyllingen til suppa. Dette er noe vi tre voksne har ansvar for og bytter på, og så har vi alle ting vi foretrekker å gjøre. Gunhild er for eksempel best på å lage karamellen til brownien, mens Zina er klart best på suppene, forteller Julia og

legger til at de også produserer gulrotog sjokoladekakene selv. –Julia er cafésjef! fastslår Marit med en pappeske i armene. En ny vareleveranse har nettopp kommet inn og må plasseres.

–Det er enormt viktig for meg å vite at ting i cafeen utføres slik vi har blitt enige om. Dette er teamarbeid, og alle må kjenne rutinene og følge opp i henhold til planen. Vi håndterer det meste og har også gode alternativer om vi en dag skulle være utsolgt for noe.

Julia er i gang med dagens første rasjon Club Sandwich, som også er blitt et populært menyvalg for mange Hey Honey-gjester. På samme måte

2. SALATDISKEN. Friske salater, garnityr og ingredienser til andre småretter – salatdisken er en viktig del av cafédriften.

3. SIDEN DAG ÉN. Rekeskiva har stått på menyen siden åpningsdagen i 2014.

som med rekeskivene, veier hun opp kyllingen. Hvitløksmajonesen fordeles i et jevnt lag over skivene. Hun forteller at det går med rundt 12 liter olivenolje til produksjon av majonesene hver eneste uke – sammen med en mengde egg.

Vi lager alle majoneser og salatdressinger selv, steker kyllingen og bruker kraften fra kyllingen til suppa.

Julia Haaland, Hey Honey

1. CAFÉSJEF. Julia Haaland trives veldig godt med arbeidet på Hey Honey på AMFI Ålgård.

IMPROVISASJON. I en café vet man aldr hvor mange gjester som kommer når dørene åpnes. Erfaringen tilsier at mandagen er en rolig dag og lørdagen som regel en veldig travel en, men det utelukker ikke at det en mandag kan komme en busslast med gjester som vil ha lunsj. Man må kunne snu seg rundt.

–Det er jo noe av utfordringen og noe man rett og slett må vokse med. Vi har alltid en plan for dagen, for hva som skal produseres og hva som kommer inn av varer, og så må vi sørge for at vi alltid har ekstra ingredienser liggende, slik at vi kan produsere opp mer om det skulle bli nødvendig, sier Julia som i løpet av de fire årene hun har jobbet i cafeen har opplevd en jevn økning i antall kunder.

–Med flere kunder kommer tilsvarende økt produksjon. Vi må hele tiden justere oss etter markedet, sier hun.

FERSKT OG FRISKT. Alt som serveres skal både være ferskt og friskt: – Derfor produserer vi ikke opp for mye på forhånd. Vi skal jo også passe på at vi

ikke har svinn. Mot helga går det for eksempel mye flere boller enn hva det gjør en mandag. Dette må gjenspeiles i bestillingen til bakeriet. Og så skal det jo være økonomi i det vi holder på med også - riktige mengder til riktig kvalitet og pris, påpeker Marit.

En kunde kommer inn for å hente to Club Sandwich og to kakestykker.

–Bestillingen kom i går. To ansatte i en butikk her på huset blir spandert lunsj på i dag, smiler Julia.

–Det er hyggelig!

TILGJENGELIGHET. Innimellom vareleveranser, vasking, kaffebestillinger og kunder har hun produsert opp seks rekeskiver og tolvfjorten Club Sandwich. Det neste er ti-tolv wraps.

–Fordelen med salatbaren er at vi har alt tilgjengelig her – i disken –noe som gjør arbeidet både lettere og mye mer effektivt enn tidligere, da vi produserte alt bak på kjøkkenet.

–Hvor mange ganger går oppvaskmaskinen i løpet av dagen?

–Bestikket vaskes tre ganger og

kopper og glass to, så den går så å si hele dagen.

Hun merker at det er ferietid, sier hun. Selv om mange av stamkundene fortsatt kommer, er det langt flere nye ansikter i cafeen.

EN DEL AV ÅLGÅRD. – Turistene har begynt å komme, både de norske og internasjonale, opplyser hun og vi lurer på om hun av og til må hente fram morsmålet, som er tysk.

–Jeg snakker helst engelsk, for da slipper jeg å svare på så mange spørsmål, smiler hun og legger til at caféjobben har betydd mye for henne ikke bare jobbmessig, men også rent personlig.

–Jeg er blitt en del av Ålgård nå, sier hun enkelt.

–Det har betydd mye.

1. STAMKUNDER. De tar gjerne morgenkaffen sammen rundt langbordet på Hey Honey.

2. MÅ INNOM. Hallgeir «Klink» Pedersen en av cafeens mange, faste kunder og starter gjerne dagen her.

Spyros Psonis

Kokk i barnehagen

«Kan du sende meg sausen?» Dagens varme måltid serveres i Øygardsvatnet barnehage på Ålgård, én av tre barnehager i Gjesdal som har egen kokk. Barna

får tre måltider om dagen, ett av dem varmt, og i dag står fiskegrateng på menyen.

–D

e kommer helt sikkert til å spise opp gratengen. Ungene her er veldig glad i fisk. Tilbehøret er jeg litt mer usikker på, smiler en av de ansatte som er innom kjøkkenet for å hente maten til sin avdeling.

Kokk May Lillian Osaland er i ferd med å legge opp dagens middag på åtte traller, alle merket med avdelingsnavn og antall barn og voksne som skal ha varmmat: Fiskegrateng med torsk, fullkornsmakaroni, hvit saus og kavringstrø på toppen, kokte poteter, revne gulrøtter og smeltet smør.

MÅLTIDSPLAN. Hun har vært med siden barnehagen ved Øygardsvatnet på Ålgård åpnet for fem år siden og utviklet en måltidsplan som hun opplever fungerer rimelig godt:

–Vi har som regel suppe på mandagen, bearbeidet fisk på tirsdagen, en kjøttrett på onsdagen, som for eksempel lapskaus eller pasta carbonara, og på torsdagen ren fisk. Fredager er det restemat eller baguetter, forteller hun.

Til frokost går det i havregrøt tre dager i uken, mens det de to andre dagene står brødmat på bordet. Ettermiddagsmåltidet består stort sett av frukt og grove knekkebrød, for de som vil ha det.

RENE SMAKER. Hun har alltid likt tradisjoner, sier hun. Kokkeyrket valgte hun blant annet på bakgrunn av det. Etter ti år som kokk i kantine, der hun jobbet sammen med tre andre, var tiden kommet til å prøve noe nytt.

–Er forskjellen stor mellom

kantinejobben og arbeidet som kokk her i barnehagen?

–Dette er noe helt annet. Her er utfordringene og behovene ganske annerledes. Barna foretrekker mer rene smaker og retter, mens voksne gjerne ønsker mer blandede ingredienser og gjerne også vil ha salater til varmmaten, sier hun.

Hun legger Helsedirektoratets næringsanbefaling til grunn når hun utarbeider ukemenyene – i tillegg til barnehagebarnas preferanser.

1. FISKEGRATENG. En av middagsfavorittene i Øygarden barnehage på Ålgård er fiskegrateng.

2. GRØNNSAKER. Revne gulrøtter hører med til fiskegratengen, mener May Lillian.

NORSK TRADISJONSMAT. – Det er viktig å finne ut hva ungene liker. Jeg trenger ikke å lage en flott karrigryte med masse grønnsaker når de ikke spiser den.

–Men skal dere ikke strekke litt i dem også, få dem til å prøve nye ting?

–Joda, men det er viktig å spille på lag. Putter jeg gressløk eller persille i sandefjordsmøret, blir de fleste skeptiske. Derfor kjører jeg heller uten. Men når jeg lager tomatsuppe for eksempel, passer jeg på å putte oppi moste grønnsaker, så de får mye godt i seg uten at de ser det, smiler hun.

May Lillian liker å lage norsk mat, noe som preger ukemenyene i Øygardsvatnet barnehage.

–Pizza og taco får de uansett hjemme, sier hun og forteller at en favoritt er kjøttkaker i brun saus med kålstuing.

–Men istedenfor kjøttkaker, får barna kjøttboller – det er bedre for små munner og mager.

VIKTIG Å PRØVE. Idet I Gjesdal kommer inn på kjøkkenet, er hun i ferd med å smuldre torskefiletene over fullkornsmakaronien i gratengformene som står linet opp på benken i midten av rommet. Smøret til hvitsausen har allerede begynt å smelte i den store gryta på komfyren idet May Lillian, iført lilla engangshansker, blander fisk og makaroni. Alt mens hun samtidig svarer på spørsmål og har stålkontroll på neste skritt. Mel og melk står plutselig på benken ved siden av komfyren. Hun slumper erfarent mel oppi smøret samtidig som hun visper i sausen.

–Ungene fra null til tre spiser omtrent alt. Men fra tre år og oppover virker det som om noe skjer, da begynner de å bli

mer oppmerksomme på hva de putter i seg. Her er det viktig at personalet gjør en god jobb og oppmuntrer dem til å prøve, sier hun.

For May Lillian starter arbeidsdagen 0630. Da starter hun med å gjøre klar frokosten, som i likhet med middagen settes på traller til hver avdeling.

–Deretter setter jeg gjerne på kaffe til personalet, og så snart frokosten er hentet, har jeg en halvtimes tid til å gå gjennom dagens gjøremål, bestille varer og slike ting. Etter det går det som regel i ett.

MATGLEDE. Var det opp til henne, skulle alle barnehager og skoler i dette landet tilbudt barna tre måltider til dagen.

–Det betyr så mye for ungene å få oppleve gleden av å spise god mat sammen med andre. De lærer seg også bordskikk, å sende mat til hverandre og samtale over bordet, noe som er viktig. Selv om vi er et velferdssamfunn, er det heller ikke alle hjem der barna får det de trenger av næring, sier hun.

Sausen til fiskegratengen er ferdig, og hun heller den over makaroni og fisk. Etter en liten stund blander hun ingrediensene sammen og strør kavringstrø over. Ti-femten minutter i ovnen nå, så er fiskegratengene til de åtte avdelingene i Øygardsvatnet barnehage

klare.

Klokka tikker mot halv elleve, og hun putter gulrøttene i kjøkkenmaskinen, tar de så over i skåler og setter dem på trallene. Poteter legges opp og smøret smeltes. Det piper i ovnen –fiskegratengene er ferdige, og snart går det i døra der en fra hver avdeling kommer for å hente og trille ut sin rasjon. Noen av dem har også med seg små hjelpere som venter tålmodig utenfor.

«Kan du sende sausen»?» Gutten med caps inne på «Snipene» mangler bare det smeltede smøret, så er han klar for middag, eller rettere sagt varm lunsj. Klokka er 1100 og sammen med fem andre pluss en voksen, sitter han rundt bordet ved vinduet, der en liten glassvase med hvitkløver pynter opp midt på bordet. Det ser riktig innbydende ut. Noen har allerede begynt å spise og roen har senket seg.

For kokken i Øygardsvatnet barnehage, er det også tid for å sette seg litt nedpå. Hun gleder seg også til dagens

MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN

Her er hva Helsedirektoratet anbefaler når det gjelder mat og måltider i barnehagene:

1. Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen, med medbrakt eller servert mat

2. Barna i barnehagen bør få god tid til å spise, minst 30 minutter

3. Mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og i tråd med Helsedirektoratets kostråd

4. Barnehagen bør servere grønnsaker og frukt eller bær hver dag

5. Barna bør få tilbud om letteller skummet melk og vann til måltidene i barnehagen, og vann bør alltid være tilgjengelig

6. Servering av kaker, kjeks, is, saft og liknende bør begrenses i barnehagen. Godteri, snacks og brus bør unngås

7. Spisemiljøet i barnehagen skal fremme helse, mat- og

måltidsglede, og personalet bør delta aktivt i måltidet

8. Måltidene i barnehagen skal være en pedagogisk arena der barna får medvirke i mat og måltidsaktiviteter

9. Det skal legges til rette for god håndhygiene i barnehagen, og håndvask bør gjennomføres før måltidene

10. Maten i barnehagen skal være lagret, tilberedt, servert og merket i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet

11. Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til mat og måltider

12. Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt (Kilde: Helsedirektoratet)

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

SPIS MER AV DETTE: Grønnsaker, frukt, bær, fisk og fiskeprodukter

SPIS MINDRE AV DETTE: Rødt kjøtt og kjøttprodukter, salt og matvarer med mye salt, sukker, brus, saft og godteri

VELG DISSE MATVARENE: Grove kornprodukter i stedet for fine, olje og myk margarin i stedet for smør, magre meieriprodukter i stedet for

fete, vann i stedet for saft og brus

SPIS VARIERT: Spiser du mange ulike matvarer, får du lettere i deg alle næringsstoffene kroppen din trenger.

VÆR FYSISK AKTIV: Holder du pulsen oppe i 30 minutter hver dag, får du mer overskudd og lavere risiko for en lang rekke sykdommer.

1. NORSK MAT. May Lillian liker å lage norsk mat, noe som preger ukemenyene i Øygardsvatnet barnehage.

2. KOKK SIDEN STARTEN. May Lillian har vært kokk i barnehagen siden den åpnet for fem år siden.

FRA BUNN AV. Den hvite sausen er viktig og skal smakes til før den helles over fisk og makaroni.

LOKALT MATSAMARBEID

Stangeland Mølle på Skurve er opptatt av lokalt samarbeid. De to nyeste prosjektene er yoghurt-topping til Q-meieriet i Klepp og havregryn til Line Gard i Time.

Det er nå rundt et halvt år siden produksjons- og innkjøpssjef i Stangeland Mølle, Marianne Aareskjold, tok kontakt med Q-sjef Kristine Aasheim for å se nærmere på et mulig samabeid. Nå er de i gang med sitt første prosjekt.

YOGHURTTOPPING. – Vi har etter oppfordringer og flere gjentatte forespørsler fra kundene våre gått i gang med å forberede en ny og mer spennende yoghurtserie. For øyeblikket har vi ikke yoghurter med topping. Det ønsker vi å gjøre noe med, og det er her Stangeland Mølle kommer inn i bildet, forteller Q-meierienes Kristine Aasheim til Sandnesposten.

Q-meieriene benytter seg av en idébank der forbrukerne legger inn forslag, ideer og ønsker om nye produkter eller forbedringer av allerede eksisterende produkter.

LOKALPRODUSERT VIKTIG.

– Forbrukerne er veldig bevisste på lokalproduserte varer. Det er derfor veldig stas at Q-meieriene har tro på oss og tør å satse sammen med oss, sier Marianne i Stangeland Mølle.

Den nye satsingen skal etter planen resultere i et helt nytt produkt, kanskje til og med flere.

Stangeland Mølle samarbeider også med mindre aktører lokalt og har blant annet sørget for at Jon og Heidi Line på

gardsutsalget Line Gard i Time tidligere i år kunne lansere sine egne jærske havregryn.

JÆRSKE HAVREGRYN. – På Jæren har havren vanligvis gått i dyra. Men vi ønsker at jærbuen skal få lokalprodusert havre på bordet, sier Heidi Line.

«Line gard - Jærske havregryn» står det på pakken. Havregrynene kommer fra ei kjelve på andre siden av veien for gården.

– Uten gardsbutikken hadde vi nok ikke gjort dette, men siden vi har butikk og allerede selger jærske egg, er det kult at vi nå også kan tilby jærske havregryn, sier Heidi Line i en kommentar til Jærbladet.

1. EGNE HAVREGRYN. Heidi Line selger havregryn produsert fra eget korn hos Stangeland Mølle, i gardsbutikken sin på Line.

2. YOGHURTSAMARBEID. Stangeland Mølle samarbeider med Q-meieriene i Klepp om topping til yoghurt.

Ferske, hjemmebakte surdeigsrundstykker

Så å si hver torsdag tilbyr Kafé Nilsen i første etasje på Veveriet på Ålgård, ferske, hjemmelagde surdeigsrundstykker. Så populære er de blitt at flere sikrer seg og legger inn bestilling på forhånd.

«Kafé Nilsen»? undrer du. Fins det en kafé på Veveriet på Ålgård? Ja, og den holder stort sett åpent alle hverdager mellom ni-ti og halv tre, oppgir Mathias Vinjevoll Chermette, som er leder for kafétilbudet.

VARIERT. I luka i veggen med de glansfulle grønne flisene i første etasje, til høyre for skranken, tilbys enkle lunsjretter, som påsmurte baguetter. Og bakedagen torsdag, starter klokken halv åtte med åpning en gang mellom ni og ti.

Kafé Nilsen drives av kommunens avdeling for kvalifisering og integrering. Noen dager er kafeen selvbetjent, med betaling via VIPPS, men ofte er det også folk i luka. Kafeen kan også leies av lag og foreninger i Gjesdal.

Høsten er

DAGENS LUNSJ. – Vi tilbyr dagens lunsj her hver dag, og når vi er skikkelig oppe og går skal vi ha litt forskjellig påsmurt i disken. Vi tilbyr også ulikt hjemmebakt utenom surdeigsrundstykkene så som havrekjeks og knekkebrød, forteller Mathias.

–Begynner dere å få en god del faste kunder?

–Ja, når vi baker surdeigsrundstykker, går vi som regel alltid tomme. Flere bestiller også i

forkant. Vi har stort sett alltid en liste her før hver bakedag, forteller han.

KANTINE. I sommer har det vært rolig, men nå, når voksenopplæringen starter, blir det mer folksomt i kafeen, tror Mathias.

–Og så er det en god del av de ansatte i kommunen som bruker oss som et lunsjalternativ, legger han til.

Vi for vår del kjøpte rundstykker og anbefaler dem på det varmeste!

HJEMMEBAKST. Her, på kjøkkenet på Veveriet, bakes det ofte surdeigsrundstykker for salg om torsdagene. T.v. Mathias Vinjevoll Chermette. Foto: Gjesdal kommune

Inspirerende matkurs på Bjelland

«Glad av mat Kurs» står det på en plakat langs veien i retning Brekko. Vi svinger av og følger en smal grusvei oppover åssiden til Bjelland Gard, der akkurat nå skolebarn fra Ålgård er godt i gang med dagens meny.

De sitter langs veggen til det røde uthuset, i det grønne gresset og rundt langbordet under tak visa-vis låveåpningen, der vi også skimter et arbeidsbord med kjøkkenbenk og flere langbord innenfor.

GRILLSPYD OG TOMATSUPPE. Men i dag er været så bra at det meste skjer ute. Latteren gjaller over gårdsrommet der de ti deltakerne, to av dem assistenter i Gjesdal kommunes sommertilbud «Digg

Sommer», akkurat nå nyter tomatsuppen med linser som de har laget på primusen på bordet med kokeplater, panner, gryter og et par blå-og -hvit-mønstrete tallerkener med garnityr av sitron og appelsin.

–Jeg har ikke smakt linser før. Det er litt rart og annerledes, men smaker i grunnen godt, smiler Digg sommerassistent Laurense. Hun oppgir at de i tillegg til salt også hadde spisskummen og sitron oppi tomatsuppa som hun

gjerne spiser igjen.

Tidligere i dag har gruppa lagd grillspyd, ett med kjøttboller av karbonadedeig, egg og rosmarin, og ett med paprika, løk og lime eller sitron. Liam (11), som snart skal begynne i sjette klasse på Solås skole, har også grillet asparges. Med litt olivenolje og et dryss salt, smaker de himmelsk. Servert på en sommerlig blå og hvit tallerken med et nennsomt garnityrdryss på toppen, ser de også svært innbydende ut.

VIL INSPIRERE. –Vi lager maten og spiser etter hvert, smiler Gunhild Lovise Bjelland, som har gitt ut flere kokebøker under merkenavnet «Glad av Mat». Foreløpig driver hun matkursene på hobbybasis, men hun er i gang med å formulere en søknad til kommunen for å formalisere tilbudet.

–Jeg har lyst til å drive gården med fokus på å inspirere folk til å bruke alle de gode råvarene vi har rundt oss gjennom sunne, gode matretter som er enkle å lage, smiler hun og løfter forsiktig på lokket til gulrøttene som kokes i eplesider på primusen på utebordet. Dampen stiger til værs og hun gir beskjed til ungene om at de må gjøre seg klare til gulrotsuppa.

GULROTSUPPA. Like innenfor døra til låven står et bord med flere kasser, en for brukt bestikk, en for glass og kopper og en for tallerkener og skåler. Hun ber dem sette fra seg på vei inn, men etter innspill fra Agnete (10) om at de jo kan bruke tomatsuppeskåla videre, gir hun ny beskjed. Barna følger lydig opp. Liam, som selv er forundret over at han er eneste gutt i gruppa, får oppgaven med å traktere stavmikseren, noe han gjør med den største selvfølgelighet. Jentene flokker seg rundt ham. Noen tilfører sitronsaft, andre salt og så følger de nøye med på hvordan gryta omgjøres fra gulrotbiter til purré. De aller fleste tar imot og smaker.

–Skulle vi hatt i litt mer salt? Det

nikkes ettertenksomt rundt bordet, og en av jentene drysser litt salt oppi gryta foran Liam.

–Nå blir det bra.

–Du liker å lage mat?

Liam nikker.

–Jeg liker også veldig godt å bake og blir gjerne med når det bakes hjemme.

FLERE MATKURS. Gunhild Lovise arrangerte også matkurs for Digg Sommer i fjor, noe som ga mersmak og som hun gjerne også gjør igjen. Hun forteller at interessen for Glad av Matkursene generelt, som er åpne for alle, var spesielt høy før korona, der hun flere ganger opplevde fulltegnede kurs både høst, jul og sommer.

Gunhild Lovise er opptatt av å gjøre matlagingen så enkel som mulig, og ivrer for å benytte gode, lokale råvarer. Gulrøttene i dagens gulrotsuppe er fra en av nabogårdene, og eggene som nå piskes og røres i pannekakerøra, er fra en annen nabogård.

–Jeg får også storfekjøtt fra en gård på Vølstad. Det skjer mye spennende i området her nå, noe flere må få vite om, smiler hun.

GIR MENING. Smøret smeltes og blandes med bakepulver, piskede egg, litt salt og honning. Adine i Digg Sommer står ute klar for å steke. En tallerken med sjokoladeruter er plassert ved siden av panna på primusen. Så snart pannekaka er ferdig stekt, legges en sjokoladebit i midten, og pannekaka brettes rundt slik at sjokoladen smeltes der den ligger på brettet. Laurense tar seg av den andre pannekakerøra som består av piskede egg, appelsinjuice og havregryn. Kursdeltakerne følger konsentrert med og snuser inn den søtlige dampen fra stekepanna.

–Litt av poenget er at vi bruker mindre mel og melk i maten. Jeg liker

1. MATKURS. Laurense (t.v.), Adine og Liam er på matkurs hos Glad av Mat på Bjelland Gård i Gjesdal.

2. ALLE MED. Ivrige barnehender er med når Glad av Mat arrangerer matkurs på Bjelland Gard.

Kompromissløs kvalitet til svært gode priser!

fabrikkutsalget finner du landets største utvalg av Figgjo-porselen. Vi har også eksklusive glass, himmelsk mat fra Italia og unike produkter som kun fås kjøpt her. Du trenger egentlig bare å huske én ting: figgjofabrikkutsalg.no

best når vi kan få til matretter med rene, gode smaker, påpeker Gunhild Lovise, som opplever at det gir mening å inspirere og lære folk til å bruke lokale råvarer.

Fornøyd latter ligger over Bjelland Gard idet vi takker for oss og går mot bilen. Nå er det pannekakene som fortæres, de gode, annerledes pannekakene, som forhåpentligvis flere av kursdeltakerne kommer til å lage igjen hjemme.

MATKURS-MENY

Da ungene fra Ålgård var på matkurs hos Glad av Mat og Gunhild Lovise Bjelland på Bjelland Gård, var dette menyen:

• Grillspyd med kjøttboller av karbonadedeig og rosmarin

• Grillspyd med grønnsaker og frukt

• Tomatsuppe med linser, spisskummen og sitron

• Gulrotsuppe med sitron og salt

• Pannekake av smør og egg med sjokolade

• Pannekaker av egg og havregryn, sitronjuice og honning

Splitter nytt fjøs på Lomeland

– Det stod ferdig 7. juni. Eldstemann Mathias, som snart er 15, har god kontroll. På gården på Lomeland produserer de melk i det nye fjøset, der også ammekyrne får plass. I tillegg driver de med gris og sau, og ungene er en viktig del av det hele.

–D

e har stått på og gjort en kjempeinnsats, sier far Thore Håland stolt der han står ved inngangen til det nye fjøset sammen med kona Gro og sønnene Mathias (15) og Gabriel (12). Bare Thale (8) mangler. Hun er hos en venninne i dag.

Fortsatt er det noen småting som skal på plass, men det meste er på stell i det nye fjøset som ikke bare er mer moderne, men også ganske mye større enn det gamle, som nå bygges om til sauefjøs.

NY HVERDAG. 1680 nye kvadratmeter til melkekyr, stuter og ammekyr, melkerobot og en helt annen løsning basert på at dyra selv bestemmer når de vil melkes, når de skal spise og når og hvor de vil bevege seg, har gitt en ny hverdag ikke bare for dyra, men også for bøndene.

–Vi har fått en helt annen fleksibilitet, sier Thore.

–Og kan følge dyra på individnivå, skyter Gro inn.

I melkeroboten registreres en mengde

data på hver eneste ku, noe som gir bøndene nøyaktig historikk på hvert av dyra i flokken.

–Har en ku for eksempel ligget for lenge i ro, får vi beskjed om det og kan sjekke om noe er galt. Vi kan også følge verdiene i melka og sette inn tiltak dersom noen av verdiene ikke er tilfredsstillende nok, forklarer hun.

FLERE DYR. Mens de tidligere hadde rundt 70 storfe, vil antallet neste år trolig komme opp i 160 dyr.

–Hva med melkekvoten?

–Den er nå 200.000, men skal opp i 350.000 liter til neste år, svarer Thore.

Hver tredje dag ruller en av Tines melkebiler inn på tunet på Lomeland for

å tappe melk, totalt 1700 liter hver gang.

–Som regel er bilen her klokka halv ni, oppgir Gro.

–Tidligere kom den halv ti, men så lenge flere melkebruk her i området legges ned, blir runden stadig kortere og bilen kommer tidligere til oss, legger Thore til.

Melka fra Lomeland fraktes med melkebilen til Kviamarka i Hå kommune, til Tines anlegg der, og omdannes til ost og konsummelk, kanskje også noe yoghurt.

STOR INVESTERING. Det er store investeringer som skal til for å få på plass et løsdriftsfjøs med dimensjoner som det det nye fjøset til familien Håland på Lomeland.

Man regner som regel 10.000 kroner per kvadratmeter for et fjøs

1. FORNØYD. Gro Håland og sønnen Mathias (15) er veldig godt fornøyd med det nye løsdriftsfjøset.

2. DYRA OGSÅ. Hvordan ville dyra takle overgangen fra gammelt til nytt, lurte de på. Det har gått utrolig bra.

som dette, men hos oss ble beløpet noe mindre så lenge vi har gjort en ekstrem egeninnsats, sier Thore.

Med utgangspunkt i en kvadratmeterpris på 10.000, ville prislappen på det nye løsdriftsfjøset til Gro og Thore ha blitt 16,8 millioner kroner om de overlot alt arbeidet til andre. Med stor egeninnsats fikk de imidlertid prisen noe ned. I tillegg kommer også omstillingsmidlene de fikk, men det koster likevel.

–Det var enten dette eller å legge ned, sier Thore nøkternt.

–Vi hadde ikke lyst til å gjøre noe annet, og så lenge ungene er såpass engasjerte, fant vi ut at vi ville satse videre, og da må vi modernisere, utdyper Gro.

KAN GJØRE MER. Mens mange velger automatisk fôring i nye fjøs, benytter familien Håland en minilaster til jobben.

–Men vi har lagt til rette for at det skal være enkelt å legge om den dagen det eventuelt skulle bli aktuelt. Foreløpig må vi holde litt igjen, sier Thore.

Som tidligere minkbønder, vet de fortsatt ikke hvor mye de kommer til å bli kompensert som følge av Stortingets beslutning om å stanse all minkproduksjon i Norge. Dette er nå fire år siden.

–Kanskje får vi noen signaler i løpet av høsten, men trolig kommer det ikke noe før til neste år, tror Thore.

RO I FJØSET. De to sønnene synes den nye måten å drive melkeproduksjon på, er spennende.

–Vi driver langt mer moderne nå, og det er kjekt, fastslår Mathias.

Gro er på sin side veldig glad for at dyra har funnet seg så godt til rette i det nye fjøset. De var spente på hvordan dyra ville takle overgangen, men ting har gått over all forventning:

–Det er en god ro i fjøset. Dyra har funnet utav både liggebåser og robot, og det ser ut til at de har det veldig godt, sier hun.

De har også fått installert kamera slik at de når som helst kan gå inn på mobilen for å se hvordan dyra har det.

PÅ MOBILEN. – For eksempel i sommer, da vi var på ferie i Danmark og hadde en ku som skulle føde, var det

veldig OK å kunne gå inn og sjekke opp henne innimellom.

Nå ble det ingen fødsel mens de var i Danmark, for kua ventet til i dag med å føde. Ikke mange minuttene før I Gjesdal ankommer, var en ny kalv på plass på Lomeland, og idet vi går inn i fjøset, er den nyfødte på tynne, litt skjelvende bein inntil mora i fødebingen, noe av det første vi ser. Alt har gått bra.

GANSKE SÅ GODT. På et av betongelementene i kortenden har de fått «inngravert» en ku og en kalv med påskriften LOMELAND 2022 over.

–Er det ikke fint?

Mens Gro skal en runde til Felleskjøpet, går Thore for å se til grisene. Etter planen er det skolestart på torsdag, og snart er det tredjeslåtten som står for tur, sammen med sauesanking i heia.

Livet på gården er travelt, men godt, og med det nye løsdriftsfjøset er det bare blitt enda litt bedre.

Bør man skrive testament, og hva kan man bestemme selv?

Dersom man vil ha en annen løsning enn det arveloven tilsier, bør man skrive testament. Har man livsarvinger, det vil si barn og deres etterkommere, har disse rett på to tredjedeler av nettoformuen. Det finnes noen få unntak. Et viktig unntak er beløpsbegrensningen på 15G (15 ganger folketrygdens grunnbeløp). Dersom man

ønsker å begrense barnas arv til 15G, må det det skrives testament.

Dersom man har ektefelle og livsarvinger, har ektefellen rett på ektefellearv på en fjerdedel av nettoformuen og minst et beløp tilsvarende 4G. Dersom man både har ektefelle og livsarvinger, er den reelle testasjonsfriheten på 1/12 av det man etterlater seg, med mindre formuen er høy slik at muligheten for beløpsbegrensning kommer til anvendelse. Ektefellearven blir fordelt før livsarvingenes pliktdelsarv. Det vil si at dersom arvelater har både barn og ektefelle, og kun etterlater seg en formue på ca. kr 400.000, vil ektefellen få alt.

Dersom man har ektefelle, men ikke livsarvinger, har ektefellen rett på ektefellearv på halvparten av formuen og minst et beløpt tilsvarende 6G. Den andre halvdelen går til egne foreldre og deres livsarvinger, eventuelt besteforeldre og deres livsarvinger. Dersom man ønsker å begrense ektefellens arv, må det gjøres i testament. Det samme gjelder om man ønsker at ektefellen skal arve mer enn lovens løsning.

En samboer har i utgangspunktet ikke rett til arv etter arveloven. Unntak

gjelder ved felles barn. I disse tilfellene vil samboeren ha rett på arv på 4G. Samboerens arverett kan begrenses i testament. Dersom man ønsker at samboer skal motta arv i tilfeller hvor man ikke har felles barn, må man skrive testament til fordel for samboer.

Dersom man verken har livsarvinger eller ektefelle, vil formuen likedeles mellom egne foreldre. Dersom de er døde, vil den fordeles mellom arvelaters søsken, og dersom søsken er døde, vil den fordeles mellom arvelaters nevøer og nieser, eventuelt deres barn. Dersom arvelater verken har foreldre eller søsken med livsarvinger, vil arven gå til besteforeldre og deres livsarvinger. Fjernere slektninger enn arvelaters søskenbarn, har ikke arverett.

Dersom man ønsker at noen andre enn slektens skal motta arv, må man skrive testament. Personer uten ektefelle og barn, kan fritt testamentere alt de eier.

Vårt råd er at de som ønsker en annen løsning enn arvelovens, må skrive testament. Det er strenge krav til hvordan et testament skal gjøres for å være gyldig. Vi anbefaler at testamentet leveres til den lokale tingretten for oppbevaring.

Coq au vin

«Coq au vin» betyr hane i vin og er en gammel oppskrift fra landsbygdene i Frankrike. I denne oppskriften har vi brukt kyllinglår, som er lettere å få tak i.

Glad av mat

«Glad av mat» tilbyr koke bøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Bjelland (bildet) fra Bjelland i Gjesdal kommune der hun også holder matkursene sine. Hun sier:

«Vi formidler enkle oppskrifter som gir kraft og energi gjennom dagen og lager mat til både hverdags og fest. Det er viktig for oss å utforske hva som skjer med kropp og sinn når fokuset rettes mot alt det gode naturen har å by på. Helt enkelt. På våre matkurs trenger du ikke delta i matlagingen, - her er det bare å komme og nyte og bli inspirert!

Mer på www.gladavmat.no

DETTE TRENGER DU:

•

eller hakk mandler og dadler fint og tilsett resten av ingrediensene. Her er det praktisk å bruke en

i en kakeform

bakepapir eller i

SLIK GJØR DU:

Del champignonen i fire, og fres dem i en tørr panne til vannet slipper og fordamper. Legg dem så i en ildfast form med høye kanter.

Brun kyllinglårene raskt i pannen slik at de får farge på alle sidene og legg dem i formen med champignonen.

Skjær hvitløken i skiver og fres sammen med baconet og sjalottløken.

• Skru opp temperaturen, hell i vinen og kok den inn til omtrent halvparten. Hell så på kraften.

• Hell innholdet i pannen over kyllinglårene og dekk formen med lokk eller aluminiumsfolie. Sett i ovnen på 160 grader i omtrent 2 timer.

AHMDAHL MOBILE RECOVERY

NETTWORK

Organisasjonsnummer: 929 536 568

Forr.adr.: Ole Nielsens vei 5A, 4330 ÅLGÅRD

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Liban Ahmdahl (f. 1986)

ANDREAS ANGELL BYGG

Organisasjonsnummer: 929 341 090

Forr.adr.: Kongleveien 6, 4331 ÅLGÅRD

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Andreas Horpestad Angell (f. 2001)

ARNORSSON BYGGSERVICE

Organisasjonsnummer: 929 032 195

Forr.adr.: Nesjaberget 9, 4330 ÅLGÅRD

Postadresse: Skogveien 1A, 4330 ÅLGÅRD

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Thröstur Arnorsson (f. 1967)

ASGEIR AUESTAD TRANSPORT

Organisasjonsnummer: 928 851 699

Forr.adr.: Rettedalen 51B, 4330 ÅLGÅRD

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Asgeir Auestad (f. 1985)

AUTO-V AS

Organisasjonsnummer: 929 634 446

Forr.adr.: Smørblomstveien 20, 4331 ÅLGÅRD

Org.form: Aksjeselskap

Daglig leder/adm.direktør: Kjetel Varhaug (f. 1996)

Styrets leder: Kjetel Varhaug (f. 1996)

B HAALAND

Organisasjonsnummer: 929 006 038

Forr.adr.: Øyravegen 21, 4335 DIRDAL Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Bjarte Haaland (f. 1980)

CEVELES AS

Organisasjonsnummer: 929 168 909

Forr.adr.: c/o Anita Sola, Rundaberget 18, 4330 ÅLGÅRD

Org.form: Aksjeselskap

Styrets leder: Anita Sola (f. 1978)

COLIN GREENSIDE ELEMENT

FITNESS

Organisasjonsnummer: 929 027 175

Forr.adr.: Rettedalen 35, 4330 ÅLGÅRD Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Colin Greenside (f. 1974)

EDLE SIVERTSEN

Organisasjonsnummer: 929 471 768

Forr.adr.: Lindlandveien 17, 4335 DIRDAL Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Edle Elisabeth Sivertsen (f. 1967)

ESPELAND MEKANISKE

Organisasjonsnummer: 929 225 325

Forr.adr.: Mosaberget 14, 4331 ÅLGÅRD Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Arne Espeland (f. 1976)

FOSSE SOLUTION

Organisasjonsnummer: 929 062 361

Forr.adr.: Emmausveien 2, 4330 ÅLGÅRD

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Bård With Fosse (f. 1970)

FOTOGRAF INGVILD SVÆRI

Organisasjonsnummer: 929 333 535

Forr.adr.: Rettedalen 47B, 4330 ÅLGÅRD Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Ingvild Sværi (f. 1994)

FRAFJORDGARDEN HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 929 000 684

Forr.adr.: Frafjordgarden 85, 4335 DIRDAL Org.form: Aksjeselskap

Daglig leder/ adm.direktør: Rune Nessa (f. 1989)

Styrets leder: Rune Nessa (f. 1989), representant for A-aksjonærene

FRANK SIVERTSEN

Organisasjonsnummer: 829 401 452

Forr.adr.: Bygdaveien 8, 4333 OLTEDAL Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Frank Sivertsen (f. 1970)

GALLERI CIBB! CECILIE RAVNDAL

Organisasjonsnummer: 929 262 786 Forr.adr.: Raudvigveien 10, 4330 ÅLGÅRD Org.form: Enkeltpersonforetak Innehaver: Cecilie Ravndal (f. 1968)

GHEBREKRISTOS TAXI

Organisasjonsnummer: 929 008 782 Forr.adr.: Blåknappveien 5, 4331 ÅLGÅRD Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Merhawi Kesete Ghebrekristos (f. 1986)

GJØSE FLOW MARKETING

Organisasjonsnummer: 828 945 742 Forr.adr.: Rødhetteveien 6, 4330 ÅLGÅRD Org.form: Enkeltpersonforetak Innehaver: Ine Beate Olsen Gjøse (f. 1996)

GUNDERSENS

INGENIØRTJENESTER

Organisasjonsnummer: 929 525 914 Forr.adr.: c/o Trond Gundersen, Konvallveien 8, 4331 ÅLGÅRD Org.form: Enkeltpersonforetak Innehaver: Trond Gundersen (f. 1961)

HAIR BY ASTRID SVENDSEN

Organisasjonsnummer: 928 906 345 Forr.adr.: Vonheim 12A, 4330 ÅLGÅRD Org.form: Enkeltpersonforetak Innehaver: Astrid Blikra Svendsen (f. 1997)

HEY HONEY DESIGNHOUSE AS

Organisasjonsnummer: 929 439 864

Forr.adr.: Ole Nielsens vei 25, 4330 ÅLGÅRD

Org.form: Aksjeselskap Kontaktperson: Tone Herigstad (f. 1967) Styrets leder: Kenneth Hansen (f. 1951) Styremedlemmer: Marit Kommedal (f. 1966) og Tone Herigstad (f. 1967)

HK BYGG 30 AS

Organisasjonsnummer: 928 850 390

Forr.adr.: Kvednaveien 1, 4331 ÅLGÅRD

Org.form: Aksjeselskap

Daglig leder/ adm.direktør: Harry Kenneth Helland (f. 1962)

Styrets leder: Harry Kenneth Helland (f. 1962)

INNOTEK DRIFT AS

Organisasjonsnummer: 928 846 008

Forr.adr.: c/o Steffen Link, Djupedalsveien 26, 4331 ÅLGÅRD

Org.form: Aksjeselskap

Styrets leder: Steffen Link (f. 1977)

KJETIL GJESDAL

Organisasjonsnummer: 929 422 481

Forr.adr.: Bjelland, Gjesdalvegen 718, 4334 ÅLGÅRD Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Kjetil Gjesdal (f. 1994)

KNDSN HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 929 401 239

Forr.adr.: Klopphammaren 5, 4331 ÅLGÅRD

Org.form: Aksjeselskap

Daglig leder/ adm.direktør: Kjetil Knudsen (f. 1971)

Styrets leder: Kjetil Knudsen (f. 1971)

KONGEPARKEN DRIFT AS

Organisasjonsnummer: 929 083 989 Forr.adr.: Kongsgata 20, 4331 ÅLGÅRD Postadresse: Postboks 53, 4339 ÅLGÅRD Org.form: Aksjeselskap

Daglig leder/ adm.direktør: Håkon Lund (f. 1970)

Styrets leder: Håkon Lund (f. 1970)

KONGSGATA EIENDOM AS

Organisasjonsnummer: 929 006 178 Basisopplysninger

Forr.adr.: Kongsgata 9, 4331 ÅLGÅRD Org.form: Aksjeselskap Daglig leder/ adm.direktør: Ådne Espeland (f. 1977)

Styrets leder: Harald Strand (f. 1946) Styremedlemmer: Tor Reidar Aase (f. 1963), Ådne Espeland (f. 1977)

KONGSGATA EIENDOM DRIFT AS

Organisasjonsnummer: 929 186 060 Forr.adr.: Kongsgata 9, 4331 ÅLGÅRD Org.form: Aksjeselskap Daglig leder/ adm.direktør: Ådne Espeland (f. 1977)

Styrets leder: Harald Strand (f. 1946) Styremedlemmer: Tor Reidar Aase (f. 1963), Ådne Espeland (f. 1977)

KRAMBUGATA 7

Organisasjonsnummer: 929 392 973

Forr.adr.: Krambugata 7, 4330 ÅLGÅRD Org.form: Eierseksjonssameie

Styrets leder: Frode Ravndal (f. 1992)

Nestleder: Paul Christian Haugland-Bru (f. 1991)

Styremedlem: Øyvind Lyngheim (f. 1978)

KREATIVBETONG AS

Organisasjonsnummer: 929 582 675

Forr.adr. Skurvebakkane 1, 4331 ÅLGÅRD

Org.form: Aksjeselskap

Daglig leder/ adm.direktør: Sveinung Oseland (f. 1989)

Styrets leder: Sveinung Oseland (f. 1989)

Nestleder: Arve Eide Vaule (f. 1989)

Styremedlem: Kristian Salte (f. 1988)

KRISTIAN PEDERSEN

Organisasjonsnummer: 928 996 948

Forr.adr.: Bygdaveien 90, 4333 OLTEDAL

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Kristian Pedersen (f. 1984)

KRISTIAN SALTE INVEST AS

Organisasjonsnummer: 929 391 675

Forr.adr.: Sikvalandsvegen 1377, 4334 ÅLGÅRD

Org.form: Aksjeselskap

Styrets leder: Kristian Salte (f. 1988)

KRISTOFFERSEN DESIGN

Organisasjonsnummer: 929 336 135

Forr.adr.: Myrullveien 21, 4330 ÅLGÅRD

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Miriam Kristoffersen (f. 1991)

LASHES BY ROZANE

Organisasjonsnummer: 929 055 160

Forr.adr.: Ole Nielsens vei 5A, 4330 ÅLGÅRD

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Jekaterina Rozane (f. 1993)

LEDERN ERLEND RINGÅS PETTERSEN

Organisasjonsnummer: 929 219 104

Forr.adr.: Husafjellveien 10, 4331 ÅLGÅRD

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Erlend Ringås Pettersen (f. 1987)

Daglig leder/ adm.direktør: Erlend Ringås Pettersen (f. 1987)

LILITH CASTLE

Organisasjonsnummer: 828 845 152

Forr.adr.: Per Spelemanns vei 8, 4330 ÅLGÅRD

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Lilith Elizabeth Castle (f. 1993)

LOMCON AS

Organisasjonsnummer: 929 071 565

Forr.adr.: Limavegen 82, 4334 ÅLGÅRD

Org.form: Aksjeselskap

Daglig leder/ adm.direktør: Ingve Sandve Lomeland (f. 1983)

Styrets leder: Ingve Sandve Lomeland (f. 1983)

M HUS MARIUSZ SOLARZ

Organisasjonsnummer: 928 934 993

Forr.adr.: Mosaberget 11, 4331 ÅLGÅRD

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Mariusz Mateusz Solarz (f. 1996)

MCK HOLDING II AS

Organisasjonsnummer: 929 039 181

Forr.adr.: Bygdaveien 141, 4333 OLTEDAL

Org.form: Aksjeselskap

Styrets leder: Marit Mc Kenney (f. 1983)

MEALMATCHER AS

Organisasjonsnummer: 928 846 288

Forr.adr.: c/o Underdal Holding, Skokkabakken 2B, 4330 ÅLGÅRD

Org.form: Aksjeselskap

Styrets leder: John Olav Underdal (f. 2000)

Styremedlemmer: Sander Nevland Lie (f. 2000), Simen Skog (f. 2000), Mats Jørstad (f. 1999)

MUSAZGI ZERISENAY

Organisasjonsnummer: 829 355 582

Forr.adr.: Ole Nielsens vei 7, 4330 ÅLGÅRD

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Musazghi Mahari Zerisenay (f. 1985)

OLLESTAD MANUALER

Organisasjonsnummer: 929 387 368

Forr.adr.: Barnålveien 3, 4331 ÅLGÅRD

Org.form: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Tone Ollestad (f. 1991)